B.innst.S.nr.7 (1996-1997)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

VI. Merknader til de enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 199 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

       Kapitlet omfatter dei delene av den sivile beredskap som ligg under handelsministerens ansvarsområde. Ein vesentleg del av midlane på budsjettet går som tilskot til Skipsfartens beredskapssekretariat.

       Komiteen har elles ingen merknader.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Komiteen viser til hovudutfordringane og hovudmåla for Direktoratet for sivilt beredskap og seier seg nøgd med dei tiltaka som er planlagt og tenkt gjennomført i 1997. Av viktige hovudmål viser komiteen til innsats retta mot kommunane og betre evne til krisehandtering. Dette ser komiteen svært positivt på.

       I samband med handsaminga av Flommeldinga, jf. Innst.S.nr.256 (1995-1996), gav komiteen særleg uttrykk for at beredskapen i kommunane måtte styrkast med tanke på krisehandtering. Derfor er òg arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser viktig. Det same gjeld krisehandteringsplanar.

       Komiteen vurderer det òg som nødvendig å øva beredskapen spesielt på kommunenivå oftare enn i dag.

       Komiteen har merka seg og er nøgd med at Sivilforsvaret innan 1997 vil ha sluttført endringsprosessen som vart sett i gong på grunnlag av St.meld. nr. 24 (1992-1993) og St.meld. nr. 48 (1993-1994).

       Komiteen ser positivt på at kapasiteten på ein del av Sivilforsvaret sine regionale skular kan bli brukt til å gjennomføra beredskapsrelaterte kurs for offentleg forvaltning og næringslivet.

       Materiellstandarden må etter komiteen si meining vera god, kurant og tilstrekkeleg. Komiteen har merka seg at det vil bli etablert, opplært og utrusta ei sivilforsvarsavdeling for utanlandsinnsats i 1996. Det er uklårt om kostnaden til utstyr skal dekkast av rekvirenten, heller ikkje kva utstyr denne gruppa skal ha. Dette bør etter komiteen si meining avklarast.

       Komiteen har elles ingen andre merknader.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet gjer framlegg om at løyvingane til materiell vert auka med 2 mill. kroner, og gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil foreslå 2 mill. kroner til økt aktivitet for Direktoratet for sivilt beredskap samtidig med en økning av bevilgningene til materiell på 4 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at forslaget ikke innebærer noen endring for ordinær drift.

       Komiteens flertall, medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil foreslå å redusere post 73 med 3 mill. kroner. Etter disse medlemmers mening må Forsvarsdepartementet i den omorganiseringsprosessen Forsvaret er inne i, redusere sitt aktivitetsnivå på dette område.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettproposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil peke på at den reduksjon som over år har skjedd i Forsvarets organisasjon også må føre til reduksjoner i Forsvarsdepartementets struktur. Det foreslås derfor reduksjoner med 3 mill. kroner på post 01.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1710-4710 Forsvarets tele- og datatjeneste

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

       Komiteen er kjent med at veteranorganisasjon for Tysklandsbrigaden vil markere 50 år i 1997. Komiteen ber departementet om å bidra økonomisk til denne markeringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å imøtekomme henvendelsen fra Det frivillige skyttervesen om å øke tilskuddet med 2 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Miljøtruslene i våre nærområder er viktige elementer i et sikkerhetspolitisk helhetsbilde. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Norges Naturvernforbund, Bellona og andre aktuelle organisasjoner bør få tilskudd på 1 mill. kroner til utredning av miljøforsvar og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1715 Statens kantiner SF

       Komiteen viser til at Statens kantiner iflg. stortingsvedtak av 17. juni 1996 omdannes til statsforetak fra 1. januar 1997.

       Komiteen har merket seg at Statens kantiner fra samme tidspunkt gis anledning til å konkurrere på det private marked. Det forutsettes samtidig at det inngås en kontrakt med Forsvaret for drift av kantiner og permisjonssteder i Forsvaret for inntil 5 år. Komiteen har også merket seg at det ved overgang til statsforetak vil bli avsatt midler i størrelsesorden 190 mill. kroner til omstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.247 (1995-1996). Flertallet har merket seg at Forsvarsdepartementet følger opp flertallets forutsetninger med hensyn til den nye styrings- og organisasjonsformen for Statens Kantiner. Flertallet legger til grunn at Forsvarsdepartementet i beregningen av åpningsbalansen ser kantinetilbudet som en vesentlig del av velferdstilbudet for soldatene og at driftsformen gir muligheter for nødvendig lokal fleksibilitet og nødvendige tilpasninger på det enkelte driftssted.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til budsjettproposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vurderer likevel egenkapitalen på 40 % som forholdsvis høy, og foreslår at denne reduseres til 30 %

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at en egenkapital på 40 % regnes som « normalen » ifølge proposisjonen. Mindretallet anser at denne betydelige tilførselen av omstillingsmidler vil gi en sterkt konkurransevridende effekt. I St.prp. nr. 61 (1995-1996) heter det under kap. 2, pkt. 2e at A/S-formen gir « klarhet og ryddighet i ansvarsforhold » og « egner seg godt som grunnlag for å regulere organisatorisk samarbeid på ulike områder, både mellom flere offentlige og mellom offentlige og private virksomheter ». Mindretallet ser klare fordeler ved omorganisering til A/S som så eventuelt senere kan selges ut. Disse medlemmer mener at hensynet til brukerne er det primære. Mindretallet vil peke på at det må stå brukerne fritt å kjøpe tjenester der de finner det mest hensiktsmessig. Mindretallet vil videre peke på at en konkurranse om salg av kantinetjenester vil kunne gi et bedre tilbud og lavere priser for brukerne. Mindretallet finner derfor at det av konkurransehensyn ikke vil være hensiktsmessig å gi det omorganiserte Statens kantiner enerett lenger enn ett år, og ikke 5 år slik departementet forslår.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en modell hvor Statens kantiner organiseres som aksjeselskap med staten som eier og med mulighet for senere salg av aksjer til private. »

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteen viser til de enkelte fraksjoners merknader.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil foreslå å redusere post 43 med 10 mill. kroner.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettproposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader under kap. 1795, og vil i tillegg bemerke at en er kjent med at departementet i årene 1994-96 i alt har tildelt ca 4,8 mill. kroner som driftstilskudd til den sivile delen av Norsk Luftfartssenter. Dette flertallet viser i denne sammenheng til flertallets merknader i Innst.S.nr.123 (1991-1992) der det heter: « Flertallet forutsetter videre at det etableres samarbeidsordninger som sikrer at ansvarsforholdene er klare og at Forsvaret ikke gjøres ansvarlig for annet enn den militære del av senteret. » På denne bakgrunn vil flertallet påpeke at departementets utbetalinger til drift av den sivile del av Luftfartssenteret ikke samsvarer med Stortingets intensjoner og premisser for vedtaket i Innst.S.nr.123 (1991-1992). Disse utgiftene må etter flertallets mening budsjetteres under de relevante departementers budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at Regjeringen ikke foreslår bevilgninger til sterkt forsvarsavhengige kommuner på budsjettet for 1997. Dette medlem mener at det fortsatt er behov for ekstra omstillingsmidler i forsvarsavhengige kommuner, og foreslår derfor:

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at flere NATO-land har redusert sin øvingsaktivitet i Nord-Norge i forhold til opprinnelige planer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at slike reduksjoner ikke går for langt og det ansvar som påhviler Regjeringen i denne sammenheng, herunder opprettholdelse av norsk evne til mottak og ledelse av allierte forsterkninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon og rammebetingelsene for Forsvaret. Dette medlem vil foreslå en reduksjon i overføringene til Forsvarets felles ledelse og kommandoapparat med 10 mill. kroner. Reduksjonen er dels en tilpassing til et lavere ambisjonsnivå og dels fordi dette medlem ikke støtter bevilgninger til NATO-øvelser i Norge. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, foreslår at post 01 økes med 10 mill. kroner og post 11 med 35 mill. kroner for å øke kapasiteten i arbeidet mot å gjennomføre vedtatt forsvarsstruktur.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

       Komiteen har merket seg at det i 1997 er budsjettert med midler til to nye institusjoner: Forsvarets Kompetansesenter for Internasjonal Virksomhet (FOKIV) og Forsvarssjefens internrevisjon.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at virksomheten i FOKIV tar tilbørlig hensyn til de erfaringer som er gjort i det tidligere Jugoslavia.

       Komiteen peker på den gunstige sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder i senere år og viktigheten av at denne blir konsolidert og videreført blant annet gjennom en fortsettelse av det forsvarsmessige samarbeidet med partnerlandene.

       Komiteen understreker i denne sammenheng betydningen av det forsvarsrelaterte miljøsamarbeidet i Nordvest-Russland, en videreføring av BALTBAT-samarbeidet i hensiktsmessige former og leveranser av utstyr og materiell til de tre baltiske land, både innenfor en bilateral ramme og/eller som ledd i videreføringen av BALTBAT-prosjektet. Komiteen vil også peke på viktigheten av at de baltiske land settes i stand til effektiv kontroll av egne grenser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at NATOs driftsbudsjett er meget anstrengt som følge av manglende inflasjonskompensasjon og at det i praksis er vanskelig å få gjennomslag for rasjonaliseringstiltak. Flertallet understreker nødvendigheten av at NATOs kjernefunksjoner opprettholdes på et tilstrekkelig nivå samtidig som alliansen settes i stand til å utnytte mulighetene i en ny tid.

       Komiteen viser til at Velferdstjenesten er gitt en beskjeden omtale i budsjettproposisjonen. Komiteen understreker viktigheten av at Forsvaret prioriterer midler til avsidesliggende tjenestesteder hvor det sivile tilbudet er begrenset. Komiteen viser for øvrig til Innstilling fra et utvalg for vurdering av velferd i Forsvaret ( NOU 1994:18 ). Komiteen mener at en større differensiering av velferdstilbudet til fordel for de mest avsidesliggende tjenestesteder kan bidra til å lette rekrutteringen av alle kategorier personell.

       Komiteen viser til at fra 1. januar 1994 har Forsvarets Studiesenter i Nord-Norge vært inne på Forsvarsbudsjettet med 4 stillinger og en basisbevilgning. Komiteen mener derfor at det nå er aktuelt med en vurdering av virksomhetens resultater og omfang. Komiteen ber på denne bakgrunn om at det legges fram en rapport der total virksomhet og økonomi evalueres.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av et lavere aktivitetsnivå. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at Hæren skal ta imot, utdanne, trene og øve totalt 14.000 innkalte mannskaper til førstegangstjeneste av 12 eller 6 måneders varighet.

       Komiteen har videre merket seg at personellbehovet skal oppfylles etter prioritet 1) Personell med 12 måneders utdanning til Hærens krigsstruktur og fredsoperative drift. 2) Personell med 6 måneders utdanning til Heimevernet. 3) Øvrig personell (overskudd).

       Komiteen viser til at det i proposisjonen opplyses at: « Utdannings- og treningsnivået under førstegangstjenesten holdes på et lavt, men forsvarlig nivå i 1997 for å frigjøre nødvendige ressurser til omstillingsarbeidet i Hæren. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å styrke Hærens krigsstruktur på Vestlandet med to lette veimobile bataljoner og at kostnadene ved dette ble stipulert til ca 200 mill. kroner over en 10-årsperiode. Til dekning av ekstra utgifter i denne forbindelse i 1997 foreslår disse medlemmer en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner fordelt på kap. 1731 Ny post 21 og kap. 1760 Ny 46.

       Kap. 1731 Ny post 21 Lette veimobile bataljoner, kan overføres, bevilges med 10.000.000 kroner.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettproposisjonen og vil stemme mot en øremerking av midler til bestemte avdelinger innen Hæren. Dette mindretall viser til at Stortinget har vedtatt opprettelsen av disse to bataljonene og finner det naturlig at gjennomføringen av Stortingets tidligere vedtak gjøres innenfor de ordinære kapitler og poster.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Telemark Bataljon ble erklært operativ 21. mai 1996 og innmeldt til NATO som tilgjengelig for IRF/Artikkel V-oppdrag fra og med samme dato, men at bataljonens stridsevne fortsatt er begrenset på grunn av fortsatt mangel på personell.

       Dette flertallet understreker nødvendigheten av at Telemark bataljon snarest bringes i samsvar med oppsettingsplanen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.136 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot opprettelsen av IRF-bataljonen. Dette medlem mener at IRF-bataljonen bør oppløses og at ressursene fra IRF overføres Norges FN-styrker.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at det blir lagt opp til en øket øvingsaktivitet i 1997. Disse medlemmer vil foreslå en økning på driftsbudsjettet post 01 og post 11 med hhv. 20 mill. kroner og 5 mill. kroner. Etter disse medlemmers mening er dette nødvendig både for å lette arbeidspresset på de ansatte i omstillingsprosessen og å styrke øvingsaktiviteten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på nødvendigheten av å ha et forsvar som er både utstyrt og øvet. For å styrke øvingsaktiviteten og å lette presset på driftssiden og gjennomføringen av omorganiseringen til ny struktur foreslår disse medlemmer en økning på post 01 og 11 med henholdsvis 150 mill. kroner og 82 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om de økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 varer og tjenester reduseres med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, foreslår at bevilgningene til Hæren øker for å gjennomføre omorganisering til ny struktur, øke kapasiteten innen personaladministrasjon samt øke kapasiteten til trening og øving. Post 01 foreslås øket med 210 mill. kroner og post 11 med 110 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Sjøforsvarets driftsbudsjett øker reelt med 188,5 mill. kroner, en økning på 7,6 %.

       Komiteen har merket seg og er enig i at post 11 reelt økes med 204,8 mill. kroner, slik at en tilfredsstillende balanse mellom drift og investeringer ivaretas. Komiteen viser til at Stortinget tidligere har gått inn for øvingsnivået for 1993 som retningsgivende. Komiteen er derfor tilfreds med at det i budsjettforslaget legges opp til et høyere øvingsnivå for Sjøforsvaret i 1997 enn det definerte 1993-nivået.

       Komiteen forutsetter at årsverksreduksjonene som er omtalt i budsjettet tilpasses den nye organisasjonens arbeidsoppgaver eller oppdrag.

       Komiteen er imidlertid bekymret for rekrutteringen til teknisk utdanning.

       Komiteen tar til etterretning at de vedtatte tiltakene for å få en fredsstruktur som er mer i samsvar med krigsstrukturen ikke er tilstrekkelig for å nå målene i langtidsmeldingen. Komiteen viser i den sammenheng til at det er iverksatt en ny vurdering av blant annet Sjøforsvarets regionale organisasjon og framtidige styrkeproduksjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår med samme begrunnelse som under kap. 1731 Hæren å øke post 01 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om de økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 varer og tjenester reduseres med 100 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har spesielt merket seg at dagens treningsnivå i Sjøforsvaret vurderes som minimum kvalitativt nivå.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at det er foreslått å fase ut to ubåter i Kobbenklassen for å spare driftskostnader. Disse medlemmer finner en slik utvikling uheldig. Disse medlemmer viser til at disse u-båtene inngår i den vedtatte struktur til år 2002. Disse medlemmer vil komme tilbake til saken ved behandlingen av neste langtidsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår, med samme begrunnelse som under kap. 1731 Hæren, å øke post 01 og 11 med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, foreslår en økning av post 01 med 50 mill. kroner og en økning av post 11 med 25 mill. kroner for å øke treningsnivået.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Luftforsvaret sitt budsjett er reelt redusert med 40,2 mill. kroner som tilsvarer ein reduksjon på 1,2 %.

       Komiteen har merka seg at repetisjonstreninga ikkje vil auka vesentleg, men har også merka at når talet på flytimar vert medrekna vil treningsaktiviteten bli oppretthelde på same nivå i 1997 som i 1996.

       Når det gjeld personellsituasjonen, er komiteen uroa over den flygaravgangen som skjer. Komiteen ser derfor på kortsiktige og langsiktige tiltak for å hindra avgang slik departementet gjer framlegg om, som viktige og positive verkemidlar.

       Komiteen meiner òg det er rett å skjerma det tekniske personellet mot avgang ved ymse tiltak i tillegg til auka opptak til Luftforsvaret sin tekniske befalsskole.

       På materiellsida har komiteen merka seg at alle dei fire prosjekta i kategori 1 er i rute.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil med bakgrunn i ein pressa arbeidssistuasjon for deler av personellet gjera framlegg om ein auke på 7 mill. kroner på post 01, og gjer fylgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til personellsituasjonen i Luftforsvaret og foreslår en bevilgning på post 01 med 30 mill. kroner og post 11 med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om de økonomiske rammebetingelser for Forsvaret. Dette medlem mener at virksomheten bør slankes som en følge av lavere aktivitetsnivå. Dette medlem vil foreslå at post 11 varer og tjenester reduseres med 215 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Heimevernets budsjett er reelt redusert med 10,4 mill. kroner som tilsvarer 1,8 % Komiteen har merket seg at Heimevernets fredsorganisasjon skal utvikles i samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 70 (1994-1995) og Innst.S.nr.152 (1995-1996) om Heimevernets framtidige organisasjon. Dette innebærer økt samarbeid innen landforsvaret. Heimevernets krigsorganisasjon skal tilpasses de operative behov innenfor en total mobiliseringsstyrke på 83.000 personer. Inntil 7.000 personer ut over mobiliseringsstyrken kan utgjøre frivillig personell og heimevernsungdom. Høyeste personellramme skal derfor fortsatt være inntil 90.000, slik som forutsatt under behandlingen av St.prp. nr. 70 (1994-1995) om Heimevernets framtidige organisasjon.

       Komiteen har også merket seg at Heimevernet i 1997 skal trene samtlige områder, men at enkelte lavere prioriterte avdelinger vil bli trent noe kortere tid enn andre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at antall tjenestedøgn bør økes og vil derfor foreslå en økning på driftsbudsjettet, post 01, med 20 mill. kroner, og post 11 med 10 mill. kroner.

       Flertallet ønsker også å styrke materiellkapitlet for Heimevernet slik at Heimevernet kan tilføres materiell av forsvarlig standard, kvalitet og mengde. Dette foreslås under kap. 1760.

       Flertallet fremmer forslag om en bevilgning til Heimevernet på 616.943.000 kroner.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Kapitlet er foreslått med totalt 8.187,224 mill. kroner mot 7.979,987 mill. kroner i forrige budsjett.

       Komiteen har merket seg at de foreslåtte materiellinvesteringene på 6.257,132 mill. kroner som andel av totalbudsjettet uten midler tilført i forbindelse med Forsvarets relokalisering Gardermoen er på 26,5 %. Det betyr at Forsvaret er i rute i forhold til utviklingsprofilen i Langtidsmeldingen hvor en samlet materiellinvestering på 30 mrd. 1992-kroner er målet for planperioden 1994-98. Komiteen har merket seg at dersom det skulle bli nødvendig å øke kostnadsrammene for kategori 1-prosjekter (utover pris- og valutajusteringer) vil dette bli forelagt Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Oversikten over Forsvarets bygge- og anleggsvirksomhet viser en omfattende aktivitet av ferdigstilte, nye og påbegynte prosjekter.

       Når det gjelder Kolsås-anlegget viser komiteen til St.prp. nr. 54 (1995-1996) og Innst.S.nr.265 (1995-1996) hvor saken ble utsatt for ny behandling. Komiteen slutter seg til departementets vurdering av nasjonal gjenbruk av Kolsås leir hvor det foreslås å flytte Hærens Forsyningskommando og Forsvarets Tele- og Datatjeneste til dette anlegget. Komiteen ser dette som en oppfølging av de målene som Stortinget har sluttet seg til i forhold til avvikling av leieforhold over til eide lokaler. Komiteen legger i denne sammenheng avgjørende vekt på departementets beregninger som konkluderer med at en slik samling er økonomisk gunstig. Komiteen har merket seg departementets forsikring om at dette ikke vil vanskeliggjøre en mulig fremtidig samordning av alle forsyningskommandoene eller innebærer fare for feilinvesteringer i et slikt perspektiv. Komiteen slutter seg til de foreslåtte bevilgningsforslag.

       Komiteen har merket seg at kap. 1740-4740 Allierte lagre i årets budsjettproposisjon er overført til de respektive forsvarsgreners kapitler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 1734 og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på post 11 til delvis dekning av forslag til økning på blant annet materiellinvesteringer til Heimevernet.

       I tillegg vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslå en økning på 30 mill. kroner på post 45 som skal øremerkes Heimevernet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om den sikkerhetspolitiske situasjon. Dette medlem har gått imot bevilgninger over NATOs fellesfinansierte program, og bevilgningene til fellesfinansierte bygge- og anleggsprogrammer bør avvikles Dette fordi prosjekter som øker USAs offensive slagkraft i våre nærområder er et galt signal til andre stater. Det nasjonalfinansierte program bør derfor innbefatte kostnadene til dette formålet. Dette medlem mener på denne bakgrunn at nyanskaffelser av materiell og nybygg under post 44 bør framgå av prioriteringene under postene 45 Store nyanskaffelser og 47 Nybygg og nyanlegg. Dette medlem viser også til at Norges investeringer på materiellsiden er blant de høyeste i NATO-alliansen, samtidig er de ansatte Forsvarets viktigste ressurs. Det er derfor viktig å prioritere midler til drift.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, foreslår en økning av post 45 med i alt 220 mill. kroner hvorav 10 mill. kroner øremerkes for materiellanskaffelser i Heimevernet i tillegg til den foreslåtte ramme. Post 47 nybygg og nyanlegg foreslås økt med 200 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1761-4761 Forsvarets relokalisering Gardermoen

       Komiteen har merket seg at i tillegg til årets forslag til bevilgning på 593,185 mill. kroner vil det bli benyttet ubenyttede midler fra tidligere år. Komiteen registrerer at en rekke bygg og anlegg ferdigstilles i 1997. Komiteen har også merket seg at arbeidet med nye fasiliteter til flysamlingen på Gardermoen startes opp, og at utgiftene foreslås dekket innenfor rammen av delprosjekt Gardermoen. Komiteen gir sin tilslutning til dette. Komiteen har ellers ingen merknader til framdrift og realisering av prosjekter i Forsvarets relokalisering Gardermoen.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen har merket seg at aktiviteten for Kystvakten samlet opprettholdes på samme nivå som i 1996, og at samlede midler til den totale drift øker reelt med 1,4 mill. kroner i forhold til 1996.

       Komiteen har merket seg at midlene avsatt til Den indre kystvakt er tilstrekkelig for drift i de planlagte 7 sonene ved bruk av innleide fartøyer og omdisponerte fartøyer tilhørende Forsvaret.

       Komiteen henviser til sine merknader i B.innst.S.nr.7 (1995-1996) vedrørende bemanning og myndighetsutøvelse og at disse forholdene ville bli gjort rede for i den bebudede lovproposisjonen om Kystvakten.

       Komiteen er enig i at Kystvaktens organisasjon opprettholdes som i dag.

       Komiteen er bekymret for flygersituasjonen ved 337-skvadronen og ber departementet følge nøye hvorvidt tiltakene for å få beholde erfarne helikopterflygere ved skvadronen gir den forventede effekt. Komiteen ser det også som viktig at det utarbeides en mer langsiktig strategi med tiltak for å sikre framtidig rekruttering.

       Komiteen har merket seg at det nye isforsterkede fartøyet KV Svalbard først planlegges å være operativt innen utløpet av år 2000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at budsjettet til den ordinære Kystvakt er reelt redusert. Dersom aktiviteten til Kystvakten skal opprettholdes på samme nivå som i 1996 når det gjelder å hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon og i indre kystfarvann, mener disse medlemmer at driftsbudsjettet bør styrkes ytterligere. Disse medlemmer foreslår å styrke post 01 med 12 mill. kroner og post 11 med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å styrke Kystvaktens driftsbudsjett og fremmer følgende forslag:

Kap. 1791-4791 Redningstjenesten

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen har merket seg at departementet har endret benevnelsen på kap. 1792 og 4792 fra « FN-tjeneste » til « Norske styrker i utlandet ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettproposisjonens kapittelbetegnelse.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at den virksomhet som utøves av den norske FN-beredskapsstyrken fortsatt bør omtales som « FN-tjeneste ». Å rubrisere denne virksomheten under benevnelsen « Norske styrker i utlandet » kan etter dette mindretallets mening gi et feilaktig inntrykk av hva den norske FN-beredskapsstyrkens aktivitet utenfor landets grenser går ut på. Dette mindretallet viser i den forbindelse til at Norges innsats som del av NATOs IFOR-styrke i Bosnia-Hercegovina er gitt et eget kapittel, 1794. Mot denne bakgrunn ber dette mindretallet departementet gå tilbake til den tidligere betegnelsen, « FN-tjeneste ».

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993) hvor hovedretningslinjene for Norges deltagelse i FNs fredsoperasjoner ble trukket opp. Med utgangspunkt i disse retningslinjene har Norge forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke på inntil 2022 befal og mannskaper for deltagelse i FNs fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at Norges militære FN-engasjement er foreslått videreført i 1997 og gir sin tilslutning til den bruk av FN-beredskapsstyrken som er skissert i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Komiteen har merket seg at det for 1997 ikke er planlagt noen økning i Norges militære bidrag til etablerte FN-operasjoner og at den planlagte reduksjon i UNPREDEP (Makedonia) vil kunne innebære en reduksjon av det norske bidraget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at et eventuelt norsk FN-engasjement som går ut over den foreslåtte ramme for 1997, vil bli finansiert ved tilleggsbevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til finansiering av eventuelle operasjoner i FN og NATO-regi når de konkrete forslag blir forelagt Stortinget.

       Komiteen er enig i at det nå legges opp til et tettere og mer formalisert samarbeid med de andre nordiske land om deltagelse i FNs fredsoperasjoner.

       Komiteen ser det som positivt at Norges utestående krav overfor FN er redusert fra 488,5 mill. kroner pr. 15. august 1995 til ca 140 mill. kroner pr. 1 september 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere års budsjettmerknader knyttet til videre deltagelse i UNIFIL, Libanon. Også i forbindelse med behandlingen av dette budsjett vil disse medlemmene foreslå at styrken i Libanon trekkes hjem, begrunnet med at Norge i over 18 år har deltatt med styrker i denne misjonen. Post 01 reduseres derfor med 180 mill. kroner og post 11 reduseres med 46 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1793-4793 Voksenopplæringen

       Komiteen ser positivt på at løyvingane til vaksenopplæringa vert vidareført på omlag same nivå som i 1996. Komiteen har likevel merka seg at ein del fritidsretta kurs er nedprioritert i høve til kompetansegjevande kurs eller yrkesretta opplæring. I høve til den generelle situasjonen på arbeidsmarknaden er ressursbruken i hovudsak retta mot kompetansegjevande og yrkesrelaterte kurstilbod. Det er komiteen samd i.

       Komiteen har merka seg at Forsvarsministeren sin handlingsplan mot ledighet ved dimisjon er revidert våren 1996 og at fokus no er sett på fyrstegongstjeneste, informasjon til sivilsamfunnet og betre dokumentasjon av yrkesrelevant røynsle som den vernepliktige får i Forsvaret. Dette er etter komiteen si meining rett veg å gå. Vaksenopplæring i Forsvaret er etter komiteen si meining ei viktig satsing for å gje spesielt dei som avtjener fyrstegongstjeneste kompetansegjevande og yrkesretta sivil opplæring.

Kap. 1794 NATOs Bosnia-styrke

       Komiteen viser til at Stortinget behandlet norsk deltagelse i den internasjonale fredsstyrken i Bosnia (IFOR) på grunnlag av B.innst.S.nr.III 1996, Innst.S.nr.100 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996).

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer fortsatt norsk deltagelse i Bosnia etter utløpet av mandatperioden for NATOs operasjon, og at en vil komme tilbake til spørsmålet om norsk deltagelse når det foreligger en nærmere avklaring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at fortsatt norsk engasjement i Bosnia-Hercegovina må bli finansiert ved tilleggsbevilgning.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil komme tilbake til finansiering av eventuelle militære operasjoner i FN og NATO-regi når de konkrete forslag blir forelagt Stortinget.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen har merket seg en økning på ca 5 mill. kroner som følge av et merbehov under Forsvarets musikk, og at Luftforsvarsmuseet er overført fra post 11 til post 01. Komiteen har videre merket seg at ombyggingen til Norsk museum for fotografi ved Karljohansvern i Horten er blitt dyrere enn forutsatt, men at Regjeringen er kommet til at den beste løsning vil være å lokalisere museet til fjerde etasje i Magasin A som planlagt, samt at prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme av 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner foreslås dekket over Forsvarsdepartementets budsjett i 1997 og 1998, resten over Kulturdepartementets budsjett. Komiteen legger vekt på at det her er spørsmål om omstillingskostnader, og at alle driftskostnader skal dekkes over Kulturdepartementets budsjett.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, kan ikke se at det er naturlig at lokaler til et fotomuseum selv i Horten skal bekostes over Forsvarets budsjetter. Dette medlem er ikke uenig i at ledig bygningsmasse skal brukes til utstillingsformål, men vil hevde at leiekostnader for bruk av Forsvarets eiendom må belastes det departement et fotomuseum måtte høre hjemme under dersom et flertall mener at en slik etablering og drift er en statlig oppgave. Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere kap. 1795 med 5 mill. kroner under post 01 og 10 mill. kroner under post 11.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Utgifter til etablering av fotomuseum i Horten belastes ikke Forsvarsbudsjettet. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner om at komiteen i Innst.S.nr.50 (1994-1995) forutsatte at eventuelle framtidige bevilgninger til Luftfartsmuseets sivile del ble budsjettert under de relevante departementers budsjetter. Flertallet finner det uheldig at en slik avklaring ikke har funnet sted.

       Flertallet har fått opplyst at departementet tar sikte på å legge frem for Stortinget et prosjekt for bygging av nye fasiliteter for flysamlingen på Gardermoen i investeringsproposisjonen våren 1997, og har merket seg at utgiftene for 1997 er foreslått dekket innenfor rammen av kap. 1761.

       Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forutsetter at saken blir lagt frem for Stortinget på et tidspunkt som muliggjør behandling i vårsesjonen 1997.

       Komiteen er kjent med at det arbeides med å etablere et brigademuseum i Bardu kommune. Komiteen er positiv til et slikt prosjekt og ber departementet legge saken frem for Stortinget så snart dette er praktisk mulig.

Kap. 1798-4798 Forsvarets ressursorganisasjon

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 4799 Militære bøter

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen har merket seg at virksomheten er nettobudsjettert siden 1995, slik at de samlede driftsutgifter tilpasses påregnede driftsinntekter og tilskudd fra departementet i form av et nullbudsjett.

       Komiteen har videre merket seg at en reduksjon av grunntilskuddet (kap. 1719 post 52) er mer enn kompensert ved en økning av driftsinntektene under Oppdrag for Forsvarets overkommando (kap. 1760 post 11), og at dette reflekterer primært en dreining av Forsvarets Bygningstjenestes oppgaver fra Forsvarsdepartementet til Forsvarets overkommando.