| |
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (1994-1995). jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995), ble det besluttet å opprette en indre kystvakt som en utvidelse av Kystvakten. Operativ ledelse og programmering av kystoppsynsvirksomheten vil integreres i Kystvaktens øvrige virksomhet. Som en midlertidig ordning ble Den indre kystvakten i 1996 finansiert ved en øremerket rammeøkning på 35 mill. kroner over Forsvarsbudsjettet. Påfølgende årlige driftsutgifter ble i St.prp. nr. 1 (1995-1996) anslått til 26 mill. kroner.
Komiteen viser til de planer som har
vært lagt frem for Stortinget når det gjelder finansieringen av det indre
kystoppsyn så vel igjennom revidert nasjonalbudsjett våren 1995 som gjennom
fremdriftsplaner presentert i St.prp. nr. 1 (1995-1996). Komiteen slår fast
at de presenterte finansieringsplaner ikke har vært fulgt opp og derfor
fortsatt fullt ut belastes Forsvarsbudsjettet. Komiteen viser til
departementets svar på spørsmål knyttet til budsjettet for 1997 der det
fremgår følgende: « Den indre kystvakts aktivitetsstruktur vil være slik at en
enkelt bruker eller et enkelt oppdrag normalt ikke utløser særlige kostnader
utover det det koster å holde kystoppsynet i kontinuerlig patrulje. For at
det skal være mulig å komme frem til en fordeling av denne kostnaden som er
basert på en rimelig tilnærming til virkeligheten, er det nødvendig å
benytte en reelt opparbeidet erfaring om hvilke oppdrag tjenesten faktisk
utfører. « Et slikt erfaringsgrunnlag har vi ikke, og jeg anser det inntil
videre ikke hensiktsmessig å foreta en kostnadsfordeling. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen senest
innen fremleggelse av budsjettet for 1998 å legge frem forslag til fordeling
av kostnadene for det indre kystoppsyn mellom brukerdepartementene. »
Komiteen viser for øvrig til sine merknader under kap. 1790.
Komiteen har merket seg at et nytt økonomireglement for staten i forsvarssektoren er basert på behovet for en total gjennomgang og kvalitetssikring av systemer og rutiner for å sikre at intensjonene i det nye økonomireglementet blir gjennomført. Komiteen har videre merket seg at det nye reglementet forankrer Stortingets tidligere vedtak om mål- og resultatstyring i statsforvaltningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Telemark Bataljon
for tiden mangler ett kompani i sine oppsettinger. Flertallet viser til de
problem som har vært med å få avdelingen operativ og understreker
betydningen av at rekrutteringen til avdelingen foregår på en slik aktiv
måte at en kommer ut av situasjonen med mangler i oppsetningen for å nå de
mål som Stortinget har vedtatt. Flertallet er kjent med at det kan være
hensiktsmessig for avdelingens erfaringsnivå og alderssammensetting å inngå
kontrakter slik at avdelingene i tillegg til nyrekruttering kan bygge på
personell med erfaring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.136 (1992-1993) der Sosialistisk Venstreparti gikk imot opprettelsen av IRF-bataljonen. Dette medlem mener at IRF-bataljonen bør oppløses og at ressursene fra IRF overføres Norges FN-styrker.
Komiteen viser til sine merknader i
B.innst.S.nr.7
(1995-1996).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at anskaffelse av 6 fregatter til erstatning for OSLO-klassen er et svært viktig strukturmål.
Komiteen har merket seg at arbeidet med neste langtidsmelding så langt har
vist at prisen pr. fartøy vil bli vesentlig høyere enn antatt og at det
derfor kan bli nødvendig å oppjustere det tidligere kostnadsestimat for
prosjektet. Komiteen vil understreke at når endrede krav og reviderte
anslag peker i en retning, bør det legges vekt på å anskaffe en sikker
teknologi basert på prøvete skrogtyper og med fleksible modulære systemer
for å fange opp ny teknologi under prosjektets levetid for å kunne
implementere slikt etterhvert som dette blir tilgjengelig. Komiteen vil
peke på at dersom utviklingen skulle gå mot flere enn en type fartøy bør et
slikt fleksibelt konsept legges til grunn ikke minst av hensyn til
livstidskostnader for skipene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil nok en gang peke på det behovet
som eksisterer for å erstatte dagens gamle klasse så snart dette er praktisk
mulig. Dette flertallet vil på bakgrunn av den i budsjettproposisjonen
forventede kostnadsøkningen igjen peke på at en hel eller delvis
prosjektfinansiering vil kunne lette presset på anskaffelsestakten for øvrig
strukturmateriell. Dette flertallet ber derfor om at dette vurderes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at prosjektet nye eskortefartøyer vil bli svært kostbart dersom det blir gjennomført etter eksisterende retningslinjer. Det vil også legge beslag på en uforholdsmessig stor del av forsvarets totale investeringsramme. Dette medlem vil derfor be om at det utarbeides en analyse med flere alternativer til prosjektet og hvordan en kan tenke seg å finansiere anskaffelsene.