B.innst.S.nr.8 (1996-1997)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettetfor 1997 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

II. Generell næringsvirksomhet

KOMITEENS MERKNADER

Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Jan Elveheim, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at verdiskapningen i de ulike sektorer i næringslivet danner det økonomiske grunnlaget for aktivitet i andre deler av samfunnet. Derfor er det grunn til å understreke viktigheten av at næringslivets rammevilkår vurderes i lys av sentrale utfordringer som samfunnet vil møte de nærmeste tiårene. Disse utfordringene er blant annet knyttet til verdiskapingen, velferdssamfunnet og trygghet knyttet opp til bærekraftig utvikling. Økningen av andelen eldre i befolkningen, kombinert med en forventet nedgang i statens petroleumsinntekter, og hensynet til miljøet og fremtidige generasjoner stiller oss overfor store utfordringer i dag.

       Komiteen mener at disse forholdene hever kravet til verdiskapning, samtidig som også de internasjonale rammebetingelsene for norsk næringsliv er i sterk endring. Ny teknologi, nye etterspørselsmønstre og nedbygging av handelshindre gir økt konkurranse.

       Komiteen viser til at velferden i Norge er bygget opp gjennom lange perioder med full sysselsetting og relativt høy økonomisk vekst de siste 50 årene. Det har vært mulig å frigjøre ressurser til utbygging av det sosiale tjenesteapparatet og til å omfordele mer av verdiskapningen.

       Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten har fått en dominerende stilling i norsk økonomi og industrisysselsetting. Utvinning av olje og gass gir en merinntekt som er større enn det som er nødvendig for å betale for arbeids- og kapitalinnsatsen. En stor del av denne merinntekten tilfaller staten. På den måten har det vært mulig å finansiere økte offentlige utgifter i Norge uten en tilsvarende økning i tradisjonelle skatter og avgifter. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 32 mrd. kroner i 1996.

       Komiteen understreker at petroleumsvirksomheten også står for en betydelig andel av norsk eksport, om lag 30-35 %. Dette betyr at Norge på kort sikt kan klare seg med mindre eksport fra andre næringer, og redusert produksjon i importkonkurrerende næringer. På den annen side vil komiteen understreke at fra det tidspunktet petroleumsvirksomheten går over fra en høstingsfase til en nedbyggingsfase, må disse inntektene erstattes med andre inntekter. Dette kan bare skje ved at det øvrige næringslivet gjennom utvikling og nyskapning bygger opp kompetanse og konkurransedyktighet. Komiteen vil sterkt understreke at grunnlaget for dette næringslivet må legges i dag - mens vi fortsatt har handlefrihet.

       Komiteen understreker at norsk økonomi er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje og gass eller i kursen på amerikanske dollar, fordi dette slår sterkt ut i driftsbalansen med utlandet og i statens inntekter. I dag står petroleumsvirksomheten for om lag 15 % av samlet verdiskapning i Norge. Anslag for den fremtidige utviklingen viser at denne andelen kan bli redusert. Disse fremskrivingene er imidlertid svært usikre. Norge vil i de nærmeste årene hente store inntekter fra de investeringene som er gjort i petroleumsvirksomheten. Både for næringslivet og for samfunnet for øvrig er det viktig hvordan disse inntektene forvaltes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at utover i neste århundre vil Folketrygdens utgifter fortsette å øke utover veksten i bruttonasjonalproduktet, mens petroleumsvirksomheten gradvis trappes ned. Dette anskueliggjør betydningen av å ha finansielle reserver og økonomisk handlefrihet. For høyt innenlandsk bruk av økte oljeinntekter kan bidra til en pris- og kostnadsvekst som vil svekke konkurranseevnen til det øvrige næringslivet. Sterk vekst i den innenlandske etterspørselen som følge av bruk av økte oljeinntekter kan føre til at industrien og øvrig konkurranseutsatt virksomhet blir bygget ned. Dermed går fremtidig vekstpotensial i fastlandsøkonomien tapt. Flertallet vil understreke at dette perspektivet må legges til grunn for næringslivets rammevilkår og den generelle næringspolitikken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem her og i deler av de etterfølgende merknader ikke er med i komitéflertallet. Dette medlem viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis særmerknader i dette kapitlet.

Miljøets ramme for næringslivet

       Komiteen understreker at naturen setter grenser for menneskelig aktivitet. Miljøutfordringene er et krav til samfunnet og næringslivet om å utnytte ressursene mer effektivt. Økonomiske virkemidler i form av avgifter og påvirkning av holdninger er to sider av samme sak. Målet er å ha en næringsvirksomhet basert på en bærekraftig utvikling. Miljøarbeid i næringslivet må foregå som et samarbeid mellom myndigheter og bedriftene selv. Komiteen vil i den sammenheng også påpeke at det er positivt med slike konkrete frivillige avtaler som er inngått for å ivareta miljøhensyn, men at det òg kan være nødvendig med andre virkemidler.

       Komiteen viser til at i mange tilfeller vil en mer miljøvennlig produksjon både innebære reduserte kostnader for bedriftene og et vesentlig bidrag til et renere miljø og større velferd for samfunnet. Det økende kravet til å vurdere bedriftenes produkter under et samlet livssyklusperspektiv representerer nye muligheter for de bedrifter som forholder seg offensivt til slike problemstillinger. I andre tilfeller fører økte miljøkrav til økte kostnader og behov for omfattende omlegginger av produksjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at det i slike tilfeller er viktig at myndighetene legger opp til en langsiktig og forutsigbar politikk som ikke fører til urimelige konkurranseulemper i forhold til næringslivet i andre land.

Internasjonale utfordringer

       Komiteen viser til at Norge har en liten og åpen økonomi. Vi er nå inne i en periode der både internasjonaliseringen av økonomien og den teknologiske utviklingen fører til økt konkurranse på stadig flere områder. Nesten alle bransjer i norsk næringsliv er i dag utsatt for konkurranse.

       Komiteen har registrert at i 1994 var Norge, Sveits og Finland de eneste landene i OECD med en kapitalavkastning på under 10 % (OECD Economic Outlook no 57 june 1995: Rates of return on capital in the business sector.) Avkastningen var lavest i Norge. I hele perioden fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til i dag har kapitalavkastningen i næringsvirksomhet i Norge vært under halvparten av gjennomsnittet for OECD, og om lag halvparten av gjennomsnittet for OECD-Europa.

       Komiteen vil understreke at denne situasjonen ikke er tilstrekkelig klarlagt og at det er behov for en dypere analyse av hvilke virkninger dette vil ha for norsk næringsliv.

       Komiteen viser til at gjennom internasjonale avtaler som WTO og EØS har Norge påtatt seg forpliktelser som berører utformingen av den nasjonale næringspolitikken. Internasjonaliseringen av norsk økonomi endrer myndighetenes vilkår for å drive næringspolitikk. Dels skjer dette gjennom omfattende internasjonale avtaler innen handel og økonomi, men den økonomiske integrasjonen har også i seg selv betydning for myndighetenes politikkutforming. Den internasjonale utviklingen har påvirket næringspolitikken i mange land. Generelle trekk har vært stadig tettere handelspolitisk samarbeid, nedbygging av handelshindre og friere bevegelser av kapital.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at utfordringene knytter seg ikke minst til de store endringene som skjer i eksportmarkedene til norsk næringsliv:

       Flertallet understreker at økt konkurranse også omfatter markedene for innsatsfaktorer. Gjennom de siste årene har omfanget av kapitalbevegelser over landegrensene økt. Ett resultat av dette er at kravene til risikojustert kapitalavkastning utjevnes. Flertallet understreker at i en situasjon med økt kapitalmobilitet må bedriftene presentere prosjekter som konkurrerer i avkastning med bedrifter i utlandet, for å kunne tiltrekke seg ny kapital.

       Komiteen legger vekt på at konkurranseevne handler om mer enn bedriftenes lønnskostnader, produktivitet og sosiale utgifter. Forskning og utvikling, kvalitet, nettverk, nyskapingsevne, infrastruktur, kapitaltilgang og kompetanse er også viktige faktorer. Komiteen mener næringspolitikken må bidra til at bedriftene kan forbedre sin samlede konkurranseevne.

       Komiteen viser i denne sammenhengen til at aktivt og kompetent eierskap er en viktig faktor for ekspansjon og utvikling av bedriftene, der staten kan være en aktiv medspiller. I Norge har private investorers eierandel i børsnotert næringsliv vært fallende, og den ligger lavt i internasjonal sammenheng. Komiteen mener det er en viktig oppgave å stimulere fremveksten av langsiktige næringsutviklere som satser egne midler som risikokapital.

Forskning og utvikling

       Komiteen understreker at den store utfordringen i dagens Norge er å legge et solid grunnlag for fremtidig velferd. Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon må være grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet fremover.

       Komiteen viser til omtalen av forskning og utvikling i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon: « En viktig utfordring for den statlige næringsrettede FoU-innsatsen er å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet. FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne seg med ».

       Komiteen slutter seg til denne vurderingen, og registrerer at Regjeringen foreslår en reduksjon både i bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter og i bevilgningen til Norges Forskningsråd over Nærings- og energidepartementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener en slik reduksjon gir en dårlig signaleffekt på et svært viktig område, spesielt når målet er å øke næringslivets FoU-virksomhet.

       Komiteen viser videre til proposisjonens omtale av Aakvaag-utvalgets innstilling som inneholder en rekke forslag til tiltak for økt innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv. « Aakvaag-rapporten gir viktige innspill til den videre utforming av Regjeringens næringspolitikk », heter det i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer imidlertid at dette så langt ikke har ført til oppfølging i form av konkrete tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet avventer høringsrunden med organisasjonene og departementets videre arbeid med Aakvaag-utvalgets innstilling.

       Komiteen viser til at det hvert år bevilges om lag 1 mrd. kroner til Norges Forskningsråd over Nærings- og energidepartementets budsjett. Denne bevilgningen utgjøre tyngdepunktet i de offentlige midlene som knytter seg til næringsutvikling.

       Komiteen peker på behovet for økt innflytelse for små og mellomstore bedrifter over disponeringen av disse midlene. Dette må innebære en styrking av småbedriftenes representasjon i programstyrer og råd m.v.

       Komiteen peker på behovet for fleksibilitet for prosjekter og programkategorier, slik at gode utviklingsprosjekter i bedriftene kan få midler fra NFR.

Informasjonsteknologi

       Komiteen understreker den store betydning informasjonsteknologien har hatt og vil ha for vårt samfunn og næringsliv. Informasjonsteknologien skaper nye næringsmuligheter, og har lagt grunnlaget for en helt ny næringssektor.

       Komiteen viser til at informasjonsteknologi (IT) er et samlebegrep for teknikker som brukes for å skape, lagre, bearbeide, overføre og presentere lyd, tekst og bilde. Tradisjonelt har databehandling vært betraktet som det viktigste elementet i teknologien, men i dag er et helt sentralt trekk den sammensmeltingen vi ser av tele-, data- og medieområdene. Komiteen viser til at utviklingen innenfor IT er en motor for omfattende samfunnsendringer som vi er midt oppe i. Komiteen viser i denne sammenhengen til at det sentrale politiske fokus på IT bør være en helhetlig politikk som er robust for en rask utvikling.

       Komiteen viser til at omsetningen i IT-industrien i Norge var på 27 mrd. kroner i 1995. Antall ansatte var 22.200, en vekst på om lag 15 % siden 1991. Telesektoren hadde i 1995 en omsetning på om lag 25 mrd. kroner i 1995, herunder Telenor med 20 mrd. kroner. Internasjonalt er telekommunikasjonsnæringen den raskest voksende næringen. OECD anslår at verdiskapningen fra telekommunikasjonssektoren vil stige fra ca 2 % til ca 7 % av de fleste europeiske lands BNP innen slutten av dette århundret. Markedet for elektroniske informasjonstjenester og multimedieprodukter vokser også raskt.

       Komiteen mener den utviklingen vi er inne i gir et mangfold av nye muligheter for enkeltmennesker og samfunn gjennom valgfrihet og desentralisering. Gjennom den nye teknologien vil avstandsulemper reduseres, noe som gir store muligheter for næringslivet i distriktene. Komiteen understreker at IT-bedrifter har samme behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser som alle andre bedrifter.

       Komiteen viser til at Norge som et lite land og med vår geografiske beliggenhet har en særlig interesse av å utnytte informasjonsteknologiens muligheter på best mulig måte, og til lavest mulig pris. Komiteen understreker at myndighetenes rolle må være å stimulere og gi spillerom for vekst og utvikling. Komiteen understreker at et positivt perspektiv på den nye teknologiens muligheter ikke tillates å gå på bekostning av hensynet til frihet og rettsvern for den enkelte.

Bedriftsstruktur som grunnlag for næringspolitikken

       Komiteen viser til at om lag 80 % av norske bedrifter har færre enn 4 ansatte, og 96 % har inntil 20 ansatte. Bedriftsstrukturen i Norge skiller seg ikke vesentlig fra bedriftsstrukturen i mange andre europeiske land. De siste årene har antall små bedrifter økt. Dette skyldes først og fremst store endringer i Norges næringsstruktur, der privat tjenesteyting har økt sterkt, mens industrisysselsettingen har gått tilbake.

       Komiteen viser videre til at det er få store foretak i Norge. Bare 0,5 % av norske bedrifter har mer enn 100 ansatte. Disse bedriftene sysselsetter imidlertid om lag en tredel av den totale arbeidsstyrken. De store norske bedriftene betyr mye for mulighetene til å bygge sterke og langsiktige eiermiljøer i norsk næringsliv, og har avgjørende betydning både for internasjonaliseringen og for den kompetansemessige utviklingen i næringslivet.

       Komiteen mener at næringspolitikken generelt må innrettes mot å skape gode utviklingsmuligheter for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. I denne sammenheng vil det være nødvendig å ivareta små bedrifters særlige behov innenfor ulike områder. Komiteen vil i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om næringspolitikken, ta stilling til de ulike sider av denne.

En politikk for småbedrifter

       Komiteen er fornøyd med at fokus i den siste tiden i større grad er rettet mot småbedriftenes spesielle behov. Småbedriftene er først og fremst karakterisert ved sitt mangfold innenfor ulike bransjer, og danner grunnlaget for den økonomiske verdiskapingen som sikrer bosetningsmønsteret i landet. Komiteen understreker at det er avgjørende for en god småbedriftspolitikk å fokusere på viktige felles rammebetingelser for dette mangfoldet av bedrifter, og hvordan endringer kan stimulere til god lønnsomhet og flere arbeidsplasser gjennom vekst og nyetableringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg flere viktige fora og grupper som har satt fokus på småbedriftenes situasjon i Norge. En småbedriftskommisjon ble nedsatt i oktober 1995, etter stortingsvedtak i forbindelse med næringspolitisk redegjørelse. Utvalget la frem sin rapport i april i år. De viktigste forslagene fra utvalget er følgende:

       Flertallet viser også til arbeidet nedlagt i forbindelse med Småtinget, som ble arrangert av NHO i april. Småtinget ble avholdt etter en lengre forberedelsesprosess i organisasjonen med utvelgelse av de mest aktuelle saker for debatt og samtale mellom stortingsrepresentantene og bedriftsledere og -eiere fra småbedrifter i Norge. Oppfordringen fra Småtinget var blant annet følgende:

       Flertallet mener det er behov for en bred gjennomgang av skatter, avgifter, lover og regler for å vurdere endringer. Flertallet forutsetter at en slik gjennomgang vil bli lagt fram for Stortinget i den bebudete stortingsmeldingen om næringspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Henriksen-utvalget nå er ute på høring blant organisasjonene. Disse medlemmer avventer høringsrunden og departementets videre arbeid. Disse medlemmer viser videre til den bebudete stortingsmelding om næringspolitikken.

Landbruksnæringen

       Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og etablering av nye landbruksrelaterte næringer er grunnleggende for landbrukspolitikken til bosetting i distriktene.

       Komiteen viser til at landbruket de siste årene har gjennomgått store omstillinger. Komiteen viser til den effektivitetsutviklingsutviklingen som har funnet sted innenfor landbruket, og viser til at målsetningene fra St.prp. nr. 8 (1992-1993) var et mer robust landbruk, bedre konkurranseevne i omsetnings- og foredlingsleddene, harmonisering av produksjonskapasiteten i forhold til markedet, redusert prisnivå for norske matvarer og reduksjon av kostnadsnivået i alle ledd i jordbruket. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.82 (1992-1993).

       Komiteen viser til at utviklingen i landbrukssektoren særlig er påvirket av den generelle økonomiske politikken, oppfølgingen av intensjonene i St.prp. nr. 8 (1992-1993), markedet og handelspolitikken som følge av GATT/WTO-avtalen og EØS-avtalen. Komiteen har merket seg at Regjeringen har utsatt gjennomføringen av endringer i tollvernet for blomster, fjørfekjøtt, frukt og grønt som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret for 1996. Regjeringen har begrunnet denne utsettelsen med forsinkelser i forhandlingene med EU om protokoll 3 og artikkel 19 i EØS-forhandlingene. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette i tollproposisjonen for 1998.

       Komiteen legger til grunn at Norge skal opprettholde en omfattende landbruksproduksjon, for dermed å trygge matvaresikkerheten. Et levende og bærekraftig landbruk er viktig for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre levekårene i ulike deler av landet. Komiteen legger vekt på at landbrukspolitikken må bidra til å sikre selvstendige arbeidsplasser i distriktene.

       Komiteen understreker den økende betydningen av økologisk landbruk.

       Komiteen understreker at det er viktig å ha en nasjonal matproduksjon. I denne sammenheng peker komiteen på at et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenhengen betydningen av god merking og informasjon generelt.

       Komiteen understreker at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. I 1995 representerte skogsprodukter Norges 3. største næring. I tillegg har skogen verdi i klimasammenheng ved at den binder CO₂ .

       Komiteen viser til at skogsektoren arbeider i et internasjonalt marked med raske endringer, og at dette krever god markedskunnskap og stor omstillingsevne. Utfordringene for skogsektoren er særlig knyttet til behovet for kostnadseffektiv og miljøtilpasset fremstilling av produkter med god og stabil kvalitet.

       Komiteen har merket seg at skogsektoren selv har evnet å sette miljøperspektivet i fokus i større og større grad, blant annet gjennom bransjeprosjektet « Levende Skog ».

Fiskerinæringen

       Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges største eksportnæringer med en eksportverdi på vel 20 mrd. kroner i 1995. Komiteen mener fiskerinæringen fortsatt har et stort potensial for økt verdiskapning. Lønnsomhet i næringen er avgjørende for at næringen skal kunne sikre bosetting og arbeidsplasser gjennom levedyktige, konkurransekraftige bedrifter og fartøy.

       Komiteen understreker at rammevilkårene for næringen må legge stor vekt på langsiktig forvaltning av ressursgrunnlaget som sikrer et høyt varig utbytte av ressursene, miljøet omkring, og næringsutøvernes behov for langsiktig planlegging.

       Komiteen understreker at det er viktig med en raskere fornyingstakt i fiskeflåten. En slik fornying er viktig både for å bedre sikkerheten til sjøs, et godt arbeidsmiljø ombord, videreutvikle norsk fangstteknologi og for å sikre stabiliteten i leveranser til fiskeindustrien.

       Komiteen viser til det store vekstpotensialet for norsk havbruksnæring, og at denne næringens utvikling også vil ha stor betydning for leverandører og avledet virksomhet.

       Komiteen understreker viktigheten av myndighetenes innsats for sikkerhet til sjøs, både når det gjelder farleder, sjøkartlegging og havner.

       Komiteen understreker videre at det er helt sentralt at infrastrukturen til sjøs og til lands sees i sammenheng, og tilpasses fremtidige transportmønstre.

       Komiteen viser til at forskning og utvikling innenfor fiskerinæringen skal bidra til å nå målet om en lønnsom og bærekraftig virksomhet, blant annet gjennom markedsforskning og produktutvikling. Komiteen understreker viktigheten av at forskningen organiseres slikt at bedriftenes egen aktive innsats står sentralt, og at deres vurderinger veier tungt i de disposisjoner som gjøres i styrer og råd. Komiteen viser for øvrig til sine merknader om forskning og utvikling.

       Komiteen viser til at sist Stortinget behandlet en sak om de mer overordnede politiske rammebetingelsene for fiskerinæringen var i forbindelse med St.meld. nr. 58 (1991-1992) Om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten, jf. Innst.S.nr.50 (1992-1993). Siden den gang er flere viktige elementer i den samlede fiskeripolitikken endret uten at det har vært underlagt en samlet og sammenhengende vurdering av Stortinget. Komiteen viser til endringer i råfiskloven, fiskerigrenseloven, innføring av enhetskvoter, betingelser for eksporten, endring av Statens Fiskarbanks rolle i finansieringen av fiskebåter, forslag om sammenslåing av den ytre etat m.m.

       På denne bakgrunn finner komiteen det formålstjenlig å få til behandling en stortingsmelding om norsk fiskerinæring og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding om norsk fiskerinæring som tar opp ressursforvaltning, struktur, omsetning, produksjon og eksport knyttet til fangst-, foredling- og eksportleddet, forskning og utvikling, forvaltning og lovgivning og andre relevante forhold som påvirker målsetningen om økt verdiskapning i norsk fiskerinæring. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at fiskeristatsråden har signalisert at det vil bli oversendt Stortinget en eller flere meldinger i nær framtid.

PARTIENES SÆRMERKNADER

Særmerknad fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den positive utviklingen vi har i norsk næringsliv. Internasjonaliseringen berører alle deler av vårt samfunnsliv. Våre fremtidige muligheter til å bedre vår egen livskvalitet, ta hånd om miljøet og skape trygghet med hensyn til inntekt og arbeid, er avhengig av at norsk næringsliv kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Nødvendigheten av å se sammenhenger og utvikle en helhetlig politikk, er en stor utfordring, dersom vi skal trygge grunnlaget for norske arbeidsplasser.

       Disse medlemmer mener at for å sikre velferd og sysselsetting, må vi ha en høy verdiskapning i norsk næringsliv. Dette krever en offensiv næringspolitikk som fremmer et vekstkraftig næringsliv med sterke og lønnsomme bedrifter over hele landet. Stadig flere bedrifter må i økende grad operere i et internasjonalt miljø. Varer, komponenter og tjenester produseres der det er billigst, og selges der prisen er høyest. Denne virkelighet stiller større krav til bedriftene med hensyn til omstillingsevne og fleksibilitet. I tillegg blir service, sosiale tjenester, utdanning, miljø, kulturrelaterte produkter, informasjonssystemer og medier en stadig større del av vårt livsgrunnlag. Alt dette må skje innenfor rammen av et økologisk bærekraftig samfunn.

       Disse medlemmer peker på at vi har lagt grunnlaget for vår industrialisering med bakgrunn i rike naturressurser og internasjonal utvikling, men først og fremst har, og vil, vi måtte legge grunnlaget i form av menneskelig kompetanse og skaperkraft. Norsk næringsliv må ha tilgang på et høyt utdanningsnivå og videreopplæring som styrker kompetansen. I tillegg trenger vi et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø der bedriftene også må bidra med sin andel.

       For det norske samfunnet er det avgjørende at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser som fremmer utvikling av sterke, trygge næringsmiljøer og lønnsomme investeringer i Norge. Vår innlandsøkonomi er i dag sterk, og dette er positivt for de bedrifter som vil lokalisere virksomhet i Norge. Den lave renten og den lave prisstigningen er særdeles positiv for næringslivet. Det er særlig de små og mellomstore bedrifter som har en positiv utvikling. Det er innenfor dette felt vi forventer den største økningen i sysselsetting og produksjon i åra som kommer.

       Disse medlemmer vil vise til at god og effektiv infrastruktur, som transport og telekommunikasjoner, er nødvendige, særlig på grunn av vår geografiske plassering i forhold til våre viktigste markeder, og for å sikre vår spredte bosetning. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge er en aktiv medspiller i regionalt og globalt forpliktende samarbeid, som EØS og WTO. Dette krever en helhetlig tilnærming i næringspolitikken, og samordning av de offentlige støtteordningene.

       Disse medlemmer understreker målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele Norge. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsettingen og bosettingen i distriktene. Dette nødvendiggjør bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle jordbruket. Den regionale profil skal opprettholdes. Det er viktig å styrke det typiske familiebruket og stimulere de yngre brukerne i denne næringen.

       Videre vil disse medlemmer fremheve skogens betydning. Skogen i seg selv har betydning for miljø, utmarksressurser, rekreasjon og helse. Den gir et viktig klimabidrag ved å binde CO₂ . Videre representerer den store økonomiske ressurser ved at den er Norges tredje største eksportnæring.

       Disse medlemmer viser videre til det behov det er for å satse på nye lønnsomme næringer i distriktene. Landbrukspolitikken må derfor ta høyde for støtte til etablering av nye arbeidsplasser i bygdene i hele landet. Det er særlig viktig å satse på kvinnearbeidsplasser og arbeidsplasser for ungdom. Innenfor det tradisjonelle jordbruket er det viktig å satse på å produsere mer av det vi har for lite av og mindre av det vi har mye av.

       Disse medlemmer vil videre fremheve betydningen av å ha en offensiv fiskeripolitikk basert på en bærekraftig forvaltning av ressursene. Fiskeriene er vår viktigste kystnæring. Fiskerinæringen har stor betydning for bosettingen langs kysten. Disse medlemmer understreker behovet for å videreføre tiltakene rettet mot den ekstraordinære situasjonen innen fiskeriene i Finnmark. Disse medlemmer vil peke på behovet for en fornyelse av fiskeflåten. For å oppnå en lønnsom konkurransedyktig fiskeindustri er det nødvendig å stimulere til omstrukturering og markedsorientering.

       Disse medlemmer ønsker å fremheve den rollen de maritime næringer har for verdiskapingen i Norge. De maritime næringer må sees på som en helhet hvor samspillet mellom dem er et av næringens største konkurransefortrinn. Utenriks sjøfart er sentralt i dette miljøet, og skal fortsatt drives i og fra Norge. Våre maritime næringer er konkurransedyktige på kvalitet, kompetanse, bruk av ny teknologi og miljø. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på disse konkurransefortrinn, samtidig som det må være et mål at flest mulig båter seiler under norsk flagg og med norsk mannskap. Vårt mål er å legge forholdene til rette slik at verdiskapingen og sysselsettingen kommer i Norge.

       Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og grunnlag for bosetting i store deler av landet. Næringen har en betydelig eksportverdi i det utenlandske turister legger igjen av valuta i Norge. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen i lokalsamfunnet.

Særmerknad fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene har gått inn for en næringspolitikk basert på en erkjennelse av at vi er best tjent med å stå utenfor den europeiske union. Erfaringene så langt etter at Norge sa nei til medlemskap i EU er langt på vei entydig positive: Renta ligger på et lavt nivå, prisveksten er lav, eksporten innenfor de fleste sektorer har økt og statsfinansene er meget solide. Disse medlemmer mener friheten som norsk uavhengighet i forhold til EU gir må brukes mer aktivt for å skape nye arbeidsplasser i næringsmiddel-, fiskeri- og landbruksnæringen, i tillegg til i en voksende tjenesteytende. Daglig noteres det store overskudd og rekordhøyt aksjeutbytte i norsk næringsliv. Arbeidsledigheten er fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå. Disse medlemmer vil derfor understreke at den politiske og økonomiske handlefrihet må nyttes fullt ut. Det ser ikke ut til at den sittende Regjering ønsker dette.

       Disse medlemmer viser videre til at EØS-avtalen har svekket muligheten for å opprettholde norsk eierskap i næringslivet. Den utenlandske eierandelen på børsen har allerede steget bekymringsfullt mye i løpet av få år, og ligger nå på Europa-toppen. Utenlandske eiere har dessuten tatt ut et betydelig utbytte fra tidligere norskeide selskaper som f.eks. Freia. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er behov for å utvikle nye strategier for å sikre norsk eierskap i næringslivet.

Særmerknader fra Senterpartiet

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt økonomiske opplegg går inn for et lavere oljeutvinningstempo for bl.a. at aktivitet og inntekter fra oljevirksomheten kan strekkes ut i tid og således komme kommende generasjoner til gode. Dessuten vil et lavere uttak av oljeressursene skape mindre press i norsk økonomi og således gi rom for sterkere satsing på utvikling av fastlandsindustrien. Disse medlemmer vil understreke det store behovet det er for å utvikle nye arbeidsplasser for å møte den sterke økning av personer som skal ut i yrkeslivet. Veksten i nye arbeidsplasser må skapes i virksomheter utenom oljevirksomheten og krever en samlet innsats både i investeringer, utdanning og kompetanseoppbygging.

Næringspolitikk

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det må føres en næringspolitikk som bygger på den fordelen Norge har med rik tilgang til naturressurser. Målet om full sysselsetting, sikring av norsk eierskap og foredling av naturressursene må ligge i bunnen for strukturen på næringspolitikken. Senterpartiet mener at dette vil kunne bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene og langs kysten.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens næringspolitikk i for stor grad er ensidig underlagt markedskreftene uten vilje til nødvendig samfunnsmessig styring. Dette bryter med Senterpartiets syn.

       Senterpartiet mener at næringspolitikken må legges til rette for å sikre aktive eiere og norsk eierskap i næringslivet. Dette er vesentlig for at overskuddet i bedriftene skal bli brukt til å utvikle en konkurransedyktig produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Norsk eierskap vil dessuten gjøre det lettere for norske underleverandører å opprettholde leveranser til næringslivet i Norge, og innebærer mindre risiko for strategiske oppkjøp og utflagging.

       Disse medlemmer mener at det må arbeides målbevisst for å øke verdiskapningen av naturressursene der disse finnes, både gjennom bruk av kunnskaper om markedet og gjennom bruk av nye teknologier.

       Disse medlemmer vil spesielt understreke at fiskeriene vil få en enda mer sentral plass i norsk næringsliv i fremtiden, og at Kyst-Norges fremtid i stor grad er avhengig av at betingelsene blir lagt til rette for en struktur i næringen som er tilpasset bosettingen og der opprettholdelse av lokalt eierskap gis prioritet av myndighetene.

       Disse medlemmer vil fremme forslag til tiltak som særlig kommer småbedriftene til gode, da muligheten for vekst i verdiskapning og sysselsetting er størst i denne type bedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet og lovgivningen må tilpasses bedre de mindre bedriftene, og næringsforskningen må i sterkere grad også komme disse bedriftene til gode.

       Disse medlemmer vil frita lærlinger for arbeidsgiveravgift, og vil gå imot Regjeringens forslag til ny sykelønnsordning da dette vil ramme bedriftene generelt og småbedriftene spesielt.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjettet for 1996 legger opp til en uheldig utvikling i nærings- og strukturpolitikken der statens økonomiske styrke blir benyttet som gasspedal for å forsterke markedskreftenes konsentrasjon av bosetting og næringsliv.

Petroleumsvirksomheten

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der en peker på at oljeutvinningstempoet er uforsvarlig høyt. Senterpartiet mener at investeringene på sokkelen må reduseres til fordel for virksomheten i Fastlands-Norge. I statsbudsjettet for 1996 foreslår Senterpartiet en reduksjon i investeringer og prosjekter under vurdering i statens petroleumsvirksomhet med 5,5 mrd. kroner. Høyt oljeutvinningstempo fører til press på fastlandsøkonomien, samtidig som hensynet til kommende generasjoners mulighet for å utnytte denne ressursen ikke blir ivaretatt. Dessuten trekker en oppblåst oljeindustri til seg fagfolk og forskningsmiljøer i en slik grad at annen næringsvirksomhet blir nedprioritert. Avhengigheten av oljeøkonomien har blitt for stor, og annen konkurranseutsatt virksomhet har blitt svekket. De uheldige virkningene av denne politikken vil slå ut for fullt når inntektene fra petroleumssektoren begynner å avta. Senterpartiet mener på denne bakgrunn at industrien i Fastlands-Norge må gis tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne stå rustet til å utlikne inntektsbortfallet fra petroleumssektoren.

Fiske og fangst

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en fiskeripolitikk hvor fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeriene blir ivaretatt. En variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg den kombinasjon som gir størst verdiskapning og sysselsetting i fiskeriene. Det må være et mål for myndighetene å arbeide for at fiskeflåten fortsatt skal være fiskereid og at industrien på land har lokalt eierskap. Senterpartiet vil styrke mottaks- og foredlingssiden i fiskeindustrien, og i enkelte tilfeller vil det være behov for å gjenåpne kondemnerte anlegg. Dette kan bidra til å styrke kystflåtens konkurransefortrinn med korte avstander fra fangstfelt til mottak. Havner og farleder langs hele kysten må styrkes for å kunne ivareta dette fortrinnet. Fiskerinæringen må være basert på kunnskap, fornuftig styring, lokalt eierskap og utnyttelse av de fortrinn Kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. Ny forskning bekrefter at dette vil være en strategi som sikrer en langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir god lønnsomhet i fiskerinæringen.

       Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av en økologisk riktig beskatning av ressursene i havet. Beskatning av hval og sel - som utgjør toppen av næringskjeden - framstår som en viktig del av en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at arbeidet med å skape internasjonal forståelse for fangst av hval og sel holdes på et høyt nivå. Kontrollen med at fiske og fangst foregår innenfor vedtatte reguleringsbestemmelser, må holdes på et høgt nivå. Kystvakten og kontrollverket må derfor sikres tilfredsstillende ressurser slik at de kan gjennomføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Kyststatene må fortsatt sikres suverenitet til å fastsette totalkvote for de regulerte bestandene og kvotene for de åpne havområdene. Grunnlaget for fastsetting av kvotene må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.

       Disse medlemmer er svært bekymret for det ukontrollerte fisket i Smutthullet og må dessverre konstatere at FN-avtalen om forvaltning av vandrende bestander ikke er et tilstrekkelig godt verktøy for å få en snarlig slutt på dette fisket. Senterpartiet vil på denne bakgrunn vurdere et tettere samarbeid med Russland som kan munne ut i et norsk-russisk fremstøt om en utvidelse av norsk og russisk økonomisk sone til 250 nautiske mil.

       Disse medlemmer vil komme tilbake med forslag om kostnadsreduserende tiltak for linefisket og føringstilskudd under behandlingen av Regjeringens forslag til fiskeriavtale for 1997.

Fiskeoppdrett

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser videre til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten var et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. Myndighetenes liberalisering av næringen har ført til en tiltagende sentralisering med det resultat til at aktørene har blitt færre og større. Næringen har mistet mye av sin distriktsprofil og det lokale eierskapet har blitt redusert. Samarbeidet i næringen må intensiveres, forskningen må innrettes mot et større samarbeid mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, og det må innføres begrensninger på antall konsesjoner pr. anlegg samtidig som det blir strengere kontroll med fisketettheten i mærene.

       Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling i oppdrettsnæringen og vil fremme de nødvendige tiltak som kan sikre oppdrettsnæringen som en lokaleid distriktsnæring med små og mellomstore enheter.

SND - Næringsutvikling

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet konstaterer at Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond ikke har blitt det hjelpemiddelet for næringsutvikling i distriktene som det er behov for. Tall fra Kommunaldepartementet viser at SND i 1995 bidro til å etablere 2.300 arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad på 500.000 kroner pr. arbeidsplass. Senterpartiet vil påpeke at forgjengeren, Distriktenes Utbyggingsfond, i årene 1986-91 bidro til å skape 70.000 arbeidsplasser til en gjennomsnittlig kostnad på 100.000 kroner pr. plass.

       Senterpartiet ønsker å videreutvikle og styrke den delen av SND som bidrar til næringsutvikling i distriktene, og vil derfor øke bevilgningene til SND over Kommunaldepartementets budsjett. Imidlertid kan ikke Senterpartiet se at det er nødvendig for SND å drive vanlig bankvirksomhet gjennom grunnfinansieringsordningen da dette ifølge Senterpartiets syn bør kunne ivaretas av sparebankene og det private bankvesenet. Senterpartiet vil derfor redusere disse rammene. Egenkapitaldivisjonens virksomhet må innrettes mot å ivareta etablering av ny virksomhet, støtte av gründere, og sikring av lokalt eierskap.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn omfordele 200 mill. kroner fra egenkapitaldivisjonen til opprettelse av et såkornkapitalfond som skal bidra til å etablere nye virksomheter som kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser.

       Disse medlemmer er meget kritisk til egenkapitaldivisjonens virksomhet som bidrar til å sentralisere næringslivet og øke det statlige eierskapet. Den forretningsmessige profilen må nedtones noe på bekostning av mer samfunnsorienterte verdier. Investeringer som ikke ivaretar lokalt eierskap må unngås.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett der en vil vurdere å avvikle egenkapitaldivisjonen om ikke virkemåten blir endret i tråd med Senterpartiets syn.

Landbruk - matforsyning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den betydning jord- og skogbruket har for store deler av landet og mener at det må legges inn rammevilkår som sikrer en utvikling i disse næringene som er forsvarlig i forhold til kravet om miljøvennlig matproduksjon, bosetting i hele landet og utkomme til de næringsdrivende på linje med andre sammenlignbare yrker.

       Disse medlemmer vil vise til den sterke rasjonaliseringen som en har innenfor næringen. Dette skaper stor uro blant næringsutøverne. Disse medlemmer vil advare mot at salget av melkekvoter som stortingsflertallet legger opp til, ikke må bli en ny drivkraft for å øke bruksnedleggelsen.

       Dessuten vil disse medlemmer peke på viktigheten av å sikre den norske forbrukeren god matvarekvalitet. Internasjonale avtaler gjør at kontrollsystemet ved import må legges om. Disse ordningene må ikke føre til at vi får dårligere kontrollrutiner. Departementet må etter disse medlemmers syn komme frem til rasjonelle effektive kontrollopplegg i samarbeid med næringen.

       Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens varslede avgiftsøkninger på norskprodusert kjøtt samtidig som avgiften på importert kjøtt går ned.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har tatt Stortinget på alvor mht. å satse på ny skog. Disse medlemmer vil bl.a. vise til at stortingsflertallet både under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 og under behandling av klimameldingen ga Regjeringen klare signaler om at bevilgningene til skogkultur måtte økes. Både langsiktigheten i investeringene i skogen og skogens evne til å binde opp CO₂ tilsier en langt sterkere satsing på dette området.

       Disse medlemmer viser videre til at dette er i tråd med miljøorganisasjonenes prioriteringer.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i fagbudsjettene, og vil komme tilbake til jordbrukets rammer når Regjeringen legger frem sitt forslag til jordbruksavtale for 1997.

Skipsfart

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at skipsfarten er en stor og viktig næring for norsk økonomi og sysselsetting. Gjennom det samarbeid som gjennom tiden har utviklet seg mellom rederinæringen og industri- og servicenæringer, er det utviklet bedrifter med kompetanse på et høgt internasjonalt nivå innenfor et spekter av de varer og tjenester internasjonal skipsfart etterspør. Sysselsettingen i den maritime sektor har stor spredning over hele landet, både gjennom den direkte bemanning av flåten og det nett av bedrifter som har skipsfarten som del av sitt marked. Disse medlemmer vil understreke betydningen lokaliseringen av rederier i Norge har for opprettholdelsen og utvikling av hele den maritime sektor på et høgt internasjonalt konkurransenivå. Opprettholdelse av en bred kompetanse på driften av skip vil også i framtiden være et viktig grunnlag for å opprettholde en konkurransedyktig norsk skipsfartsnæring. Rekruttering av norske sjøfolk til den internasjonale delen av norsk skipsfart fremstår derfor i dag som den viktigste skipsfartspolitiske oppgaven. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å tilpasse refusjonsordningen slik at den bidrar til å fylle målsetningene om bred rekruttering av norske sjøfolk på norskeide skip.

Særmerknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett gjengitt i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Hovedpunktene i dette alternativet er følgende:

       Disse medlemmer viser til at Høyres økonomiske opplegg innebærer en strammere finanspolitikk enn Regjeringens opplegg. Den store oppgaven er å bringe den offentlige utgiftsveksten under kontroll slik at denne ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi med inflasjon og renteøkning som resultat. Høyre legger opp til en reell reduksjon i statens utgifter på om lag 1,5 % i forhold til vedtatt budsjett for 1996.

       Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen i sin retorikk legger stor vekt på at statsbudsjettet for 1997 er et stramt finanspolitisk opplegg, innebærer opplegget en reell utgiftsvekst på 0,75 % i forhold til det vedtatte budsjett for 1996.

       Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.

       Disse medlemmer mener den langsiktige verdiskapningen i Norge bygger på mangfoldet og idéskapningen i de private bedrifter. Nettopp bredden av tusenvis av små- og mellomstore bedrifter er grunnlaget for Fastlands-Norges verdiskapning.

       Disse medlemmer ønsker å øke handlefriheten for bedriftene ved å redusere byrden av skatter og avgifter, og ved forenkling og opprydding i lover og regler. Høyre mener de som sitter nærmest konsekvensen av beslutningene er de som best er i stand til å gjøre det som er best for den enkelte bedrift. Høyre mener de « A4-løsningene » staten i svært mange tilfeller legger opp til ikke er egnet til å fremme nyskapning i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at småbedriftene det siste året gjennom ulike fora har generert ideer, drøftet problemer og begrensende faktorer og konkludert i større grad enn småbedriftene noen gang tidligere har gjort:

       Disse medlemmer viser til det solide arbeid som er gjort på Småtinget, i Småbedriftsutvalget, Henriksen-utvalget og i Høyres Bedriftskanal, og har på bakgrunn av dette fremmet en rekke forslag innenfor de forskjellige budsjettområder. Høyre vil:

       Disse medlemmer viser til omtalen av forskning og utvikling i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon: «En viktig utfordring for den statlige næringsrettede FoU-innsatsen er å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet. FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne med. » Disse medlemmer er fullt ut enig i dette, og registrerer derfor med forundring at Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til Norges Forskningsråd over Nærings- og energidepartementet med over 8 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik reduksjon gir en dårlig signaleffekt på et svært viktig område, spesielt når målet er å øke næringslivets FoU-virksomhet.

       Disse medlemmer viser videre til proposisjonens omtale av Aakvaag-utvalgets innstilling som inneholder en rekke forslag til tiltak for økt innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv. « Aakvaag-rapporten gir viktige innspill til den videre utforming av Regjeringens næringspolitikk », heter det i proposisjonen. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at dette så langt ikke har ført til oppfølging i form av konkrete tiltak.

       Disse medlemmer er særlig opptatt av at små og mellomstore bedrifter for alvor kommer med i slike programmer og prosjekter slik at det ikke bare er store industrikonsern som deltar. For å få dette til er det nødvendig å legge inn sterkere virkemidler fra det offentlige som bl.a. overavskrivning for bedriftenes FoU-innsats, jf. et av forslagene i Aakvaag-utvalgets innstilling. Disse medlemmer henviser videre til Høyres forslag om å øke støtten til næringsrettet forskning med 10 mill. kroner i B.innst.S.nr.12 (1996-1997).

       Disse medlemmer viser til de nye, store muligheter samfunnet står foran gjennom bruk av informasjonsteknologi og fremveksten av IT-industrien. Høyre mener Regjeringens arbeid med informasjonsteknologi ikke har den nødvendige helhetlige form, og finner ikke at statsbudsjettet på dette området imøtekommer behovet for en justering av politikken. Disse medlemmer viser til at den utviklingen som er i gang, basert på ny teknologi, gir et mangfold av nye muligheter for enkeltmennesker og samfunn, særlig med vekt på valgfrihet, desentralisering og mangfold.

       Disse medlemmer vil påpeke at samfunnet i stigende grad vil etterspørre mangfold, ikke sentralplanlegging, for å fremme nyskaping og arbeidsplasser. Derfor mener disse medlemmer at det bør satses på en politikk for spredt, privat eierskap, og viser til at Høyre fremmer forslag om dette blant annet gjennom en endret skattepolitikk og forslag om salg av statlige aksjer.

       Disse medlemmer viser til at et av de viktigste virkemidlene for å oppnå vekst i IT-næringen er liberalisering av telesektoren, og viser til forslag fra Høyre om dette. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag om å delprivatisere Telenor i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til at IT-bedrifter har samme behov for stabile rammebetingelser som alle andre bedrifter, og at det derfor er uheldig når det blant annet har vist seg at det er uklarheter i regelverket for beregning av merverdiavgift knyttet til internettbransjen.

       Disse medlemmer viser til utviklingen av telekommunikasjoner i Norge, der teleforskning er en viktig forutsetning for å sikre næringslivets konkurranseevne og sikre kompetanse innen data og tele. Høyre foreslo i denne sammenheng i B.innst.S.nr.14 å øke bevilgningen til teleforskning gjennom forskningsprogrammet Telecom 2005 over samferdselsdepartementets budsjett med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en raskere fornying av fiskeflåten enn det Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers vurdering er det i tillegg i dag en urimelig forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske fiskebåtredere når det gjelder støtte til bygging av fiskefartøy i Norge. Redere med base i utlandet får ordinære verftssubsidier når de bestiller en fiskebåt ved norske verft. Norske fiskere som ønsker å investere i nytt fartøy blir vesentlig dårligere behandlet av norske myndigheter.

       Disse medlemmer mener systemet for finansiering av fiskebåter må endres slik at norske fiskebåtredere kun behøver den fiskerimessige godkjenning av utskifting av fartøyet. Når denne tillatelsen er gitt av myndighetene, må den som skal bygge et nytt fiskefartøy kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft.

       Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter må gjøres om til en overslagsbevilgning, og at bevilgningen over denne posten ikke lenger skal ha en begrensende effekt for fornyingstakten i den norske fiskeflåten. Etter disse medlemmers beregninger må bevilgningen over posten som en følge av dette vedtaket økes med 35 mill. kroner til 100 mill. kroner. Høyre fremmet i B.innst.S.nr.I (1996-1997) forslag i tråd med dette:

Særmerknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener næringspolitikken kan brukes langt mer offensivt enn i dag for å gjenreise målet om full sysselsetting i Norge. De økonomiske rammene for å bekjempe ledigheten er bedre i Norge enn i de fleste andre land - og bedre enn de har vært på lenge. Dette medlem mener disse rammebetingelsene gir Norge en historisk mulighet til å redusere arbeidsløsheten. Dersom vi ikke greier det nå -med høy økonomisk vekst - blir oppgavene enda vanskeligere i framtiden.

       Dette medlem mener den viktigste utfordringen i næringspolitikken er å omstille økonomien fra en oljeavhengig økonomi til en bærekraftig fastlandsøkonomi. Dette medlem savner en næringspolitisk strategi for å satse på norsk industrioppbygning basert på områder som bioenergi, vindkraft, bølgekraft, solenergi og energiøkonomisering. Dagens situasjon på det norske energimarkedet etter at Ap og Sp bidro til « frisleppet » understreker behovet for en slik nysatsing.

       Dette medlem er enig i at petroleumsvirksomheten har fått en for dominerende stilling i norsk økonomi. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har stemt mot konkrete utbyggingsprosjekt i Nordsjøen og Norskehavet. Etter dette medlems oppfatning vil det være samfunnsøkonomisk mest korrekt å spare ved å la større deler av vår olje- og gassformue ligge igjen til framtidige generasjoner. Den politiske utfordringa ligger i hvordan vi legger til rette for nødvendig omstilling i det tradisjonelle næringslivet.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ hvor Sosialistisk Venstreparti lanserer en investeringsplan for å ruste opp og omstille Norge i en miljømessig og sysselsettingsintensiv retning. Sosialistisk Venstreparti vil også innenfor forskning og utvikling bidra til en kraftig økning. Sosialistisk Venstreparti vil føre videre sin sterke satsing på FoU-kontrakter.

       Dette medlem viser til at rammebetingelsene for norsk næringsliv er konkurransedyktige i forhold til industrialiserte land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette medlem mener fordelsbeskatningen av kapital i forhold til arbeidskraft representerer en skranke i forhold til målet om full sysselsetting. Dette medlem mener skatte- og avgiftssystemet i forhold til næringslivet må legge større vekt på en ny situasjon med stabilt høy ledighet og økende miljøproblemer.

       Dette medlem vil understreke at kapitalavkastningskravet som et mål i seg selv på hvor vellykket et lands næringspolitikk er ikke er tilstrekkelig og heller ikke dekkende. Dette medlem er av den oppfatning at en ensidig fokusering på kapitalavkastningskravet kan gi et helt feil bilde. I et land med en sterk offentlig sektor og store offentlige investeringer som ikke kan og ikke har som mål å gi høy avkastning vil indeksen for kapitalavkastning ikke kunne bli noe godt mål for en vellykket næringspolitikk. Dersom kapitalavkastningen er lav samtidig som uttak av utbytte/overskudd er stort, kan lav avkastning svekke muligheten til investeringer og fornyelse. Slikt sett kan lav kapitalavkastning være problematisk - men det har etter dette medlems oppfatning sin årsak i et alt for høyt utbyttekrav og utbyttenivå i norsk næringsliv.

       Dette medlem er av den oppfatning at norske arbeidsplasser er best tjent med nasjonalt eierskap for å sikre seg mot nedlegging av levedyktige bedrifter, « stripping » eller andre former for nedbygging av virksomheten eller kompetansemiljøet. Oppkjøp av norske virksomheter fra utenlandske investorer kan ofte være motivert av rettigheter til et bestemt varemerke. Vi har sett flere eksempler på at produksjon av merkevarer flyttes til produksjonsanlegg utenfor Norge etter oppkjøp. Freia A/S i Oslo er et slikt eksempel. Dette medlem mener det er av avgjørende viktighet å beholde viktige produksjonsmiljø og sterke forsknings- og utviklingsmiljøer i Norge.

       Dette medlem viser til at Stortinget sluttet seg til et forslag fra Sosialistisk Venstreparti med følgende ordlyd:

       Dette medlem mener strategier for å sikre norsk eierskap må legge vekt på behovet for å sikre langsiktig motiverte plasseringer, dersom kapitaltilførselen skal gi arbeidsplasser og økt soliditet for bedriftene.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har presentert en rekke forslag for å dele arbeid - blant annet i et eget Dok.nr.8-forslag til Stortinget. I et hurtig skiftende teknologisk samfunn blir etter- og videreutdanning, som er et viktig virkemiddel i forhold til arbeidsdeling, produktivitet og omstilling, helt sentralt dersom kvaliteten på arbeidskraften skal opprettholdes, og omstillingsbehovet til næringslivet tilfredsstilles.

       Fiskerinæringa må etter dette medlems oppfatning utnytte det sterke vekstpotensialet næringa har. Fiskerinæringa har gjennomgått endringer som har omfattet betydelig liberalisering i alle ledd de siste åra. Dette medlem vil hevde at denne liberaliseringsprosessen har svekket næringa. Fiskerinæringa har endret karakter fra å være en sterk distriktspolitisk faktor til å svekke mulighetene for å opprettholde dagens bosettingsmønster. Etter dette medlems oppfatning må et sentralt mål for næringa være å bygge opp igjen de styringsmekanismer som er fjernet over tid. Debatten omkring konsesjon til Norway Seafoods for aksjekjøp i Melbu dokumenterte dette ytterligere. Regjeringa har i denne saken gjentatte ganger påstått at det ikke fantes alternativer. Etter at konsesjonen var gitt viste det seg at flere nordnorske interesser hadde meldt sin interesse til Regjeringa.

       Dette medlem viser til at forsknings- og utviklingsarbeidet generelt er avhengig av et nært samspill med aktører i næringslivet. Dette gjelder også i fiskerinæringa. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til det arbeidet som er gjennomført av Marintek på to konkrete områder. For det første gjelder det utviklinga av en katamaran som fiskefartøy. For det andre gjelder det gjennomgangen av sikkerheten ved en rekke fiskefartøy, såkalte paragrafbåter.

       Dette medlem vil understreke at Regjeringa må gjennomgå denne type utviklingsprosjekt slik at aktører i næringa kan oppfatte prosjektene som forpliktende tilsagn fra oppdragsgivere. Ansvarsforholdene hva angår gjennomføringa av de ulike prosjektene, må ikke innebære at den enkelte aktør som skal nyttiggjøre seg og bruke prosjektresultatet, blir sittende med et betydelig økonomisk ansvar dersom resultatet ikke svarer til forventningene. Dette medlem vil peke på at både næringsutøvere og næringa som sådan, vegrer seg for å delta i denne type utviklingsprosjekt. Dette vil etter dette medlems oppfatning kunne skade tilliten til det enkelte forskningsprosjekt hos næringsutøverne.

       Det er ei fiskerinæring bygd på en sterk og fleksibel kystflåte som kan legge grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i kombinasjon med ei bærekraftig ressursutnytting. Dette medlem vil hevde at Regjeringa og interesser i næringa gjennom en årrekke har forsøkt å skape en myte om de store enhetenes fortreffelighet på land og hav. SND's rapport om fiskeindustrien har forsterket disse mytene. Konsekvensene av færre store enheter på hav eller land vil være et kontinuerlig sterkt press på ressursene og fare for et fangstpress som vil bryte med prinsippet om ei bærekraftig næring. Satsinga på et fangstledd hvor de store enhetene skal være basis, hvor ombordproduksjon skal være praksis og fleksibilitet unntaket, vil føre til ei svært sårbar og usunn næring. Den påståtte lønnsomheten for ombordprodusentene er direkte feil. I en årrekke mottok mange av disse fartøyene betydelige overføringer fra det private bankvesen i form av store gjeldsettergivelser. Disse fartøyene mottar betydelige offentlige subsidier i form av byggestøtte og betaler en lavere avgift til fiskernes sosiale ordninger. Det kan stilles spørsmål ved om det er like konkurranseforhold mellom ombordprodusentene og landindustrien mht. kontroll av fangst, produksjonsmåte og de generelle arbeidsforhold ombord. Dette medlem vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å starte ei nedbygging av kapasiteten i fabrikktrålerflåten. »

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om ressursinspektører ombord på alle fabrikktrålerne, og ombord på konsesjonspliktige ringnotfartøy. »

       « Stortinget ber Regjeringa om å la kystfiskeflåten under 15 m fiske fritt med passive redskap i torskefiskeriene fra og med 1997. »

       Oppdrettsnæringa har blitt en sentral del i norsk fiskerinæring. I bosettings- og sysselsettingsspørsmålet utgjør oppdrett en betydelig faktor. Dette medlem vil i denne sammenheng hevde at også oppdrettsnæring som et distriktspolitisk instrument er svekket gjennom den liberalisering næringa har gått igjennom. De strukturendringer vi fikk etter konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag og de endringer i strukturen vi står overfor nå bekrefter at ei industrialisering og stordriftstenkning vil gjøre næringa mindre fleksibel og mindre bærekraftig.

       Dette medlem viser til at Regjeringen peker på at omstilling av jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien er en viktig utfordring. Etter dette medlems oppfatning er jordbrukspolitikken alt for ensidig fokusert på å oppnå lavest mulig matvarepriser. Den politikken som utøves fører etter dette medlems syn til at sentrale kvaliteter ved norsk landbruk som høyt nivå på dyrehelsa, god matvarekvalitet, relativt små og miljøforsvarlige driftsenheter og opprettholdelsen av bosettingen i Distrikts-Norge svekkes - eller settes til side. Den koblingen som nå foretas mellom eksport av norsk fisk og importkontrollen av landbruksprodukter og levende dyr i forhandlinger med EU, viser etter dette medlems syn at et helt fundamentalt element i forhold til dyrehelse og næringsmiddelkontroll kan være på vei ut av norsk politikk.

       Dette medlem viser til Ot.prp.nr.5 (1996-1997) hvor det fremmes konkrete forslag for å endre rammebetingelsene for melkeproduksjonen og meieriene gjennom innføring av omsettelige melkekvoter. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis standpunkt mot slike omsettelige melkekvoter. Ei slik organisering av melkeproduksjonen i vårt land vil bety sentralisering av landbruket. Drivkrafta i norsk landbruk vil bli endra fra et sterkt politisk ønske om å opprettholde bosetting og næringsliv i Distrikts-Norge, til en situasjon hvor bønder kontinuerlig må sørge for å ha et kvotegrunnlag for lønnsom produksjon. Dette vil bety ei utvikling som fører til ulike priser på sentrale matvareprodukter i ulike deler av landet.

       Dette medlem vil understreke at norsk landbruk ennå delvis er preget av et bosettingsmål og av lavintensiv drift. Men utviklinga de siste årene siden St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, har pekt mot et landbruk hvor effektivitet, stordrift og industrialisering er blitt lagt større og større vekt på. Dette vil svekke norsk landbruks konkurransekraft i forhold til et marked hvor blant annet matkvalitet, produksjonsforhold, dyre- og planteetikk blir tillagt stor betydning.

       Dette medlem vil understreke at de statlige overføringene må ha som hovedmål å sikre et lavintensivt, distriktsbasert og sunt landbruk. Vi må raskest mulig få utredet og vurdert et overføringssystem som innebærer et øvre tak på de statlige overføringene til det enkelte bruk. Det kan etter dette medlems oppfatning være slik en unngår en ytterligere dreining mot et sterkt industrialisert landbruk. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere et øvre tak på de statlige overføringene gjennom landbruksavtalen for det enkelte bruk. »

Særmerknader fra Kristelig Folkeparti

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti syner til den gode utvikling det no er i norsk økonomi og at handelsoverskotet i august månad 1996 på 8,1 mrd. kroner er etterkrigsrekord. Overskotet skuldast i stor grad veksten i petroleumsutvinninga og høg oljepris, men også ein styrka fastlandsproduksjon har vore medverkande til dette. Denne medlemen ser det som særs positivt at næringslivet utanom petroleumssektoren har vore i jamn vekst i dei seinare åra, og ser det som ei støtte for å gjere Noreg mindre avhengig av oljeproduksjonen på sikt.

       Kristeleg Folkeparti sin næringspolitikk byggjer på følgjande hovudelement:

Gode og stabile rammevilkår

       Denne medlemen vil understreka at i ei verd der konkurransevilkåra i dei ulike marknadene, inklusiv heimemarknaden endrar seg heile tida, er det særleg viktig at den delen av rammevilkåra som styresmaktene har ansvar for er gode og stabile over lengre tid.

       Denne medlemen vil i den samanheng særleg leggja vekt på at EØS-avtalen har føresetnad for å verta ei stabil avtale for det økonomiske samkvemmet med våre viktige handelspartnarar i det noverande EØS-området, og i høve til nye land som vert teken med. Derfor meiner denne medlemen det er ei oppgåve for styresmaktene å sikre denne avtalen og gjere reglane betre kjent i Noreg og i andre EØS-land.

       Denne medlemen vil vidare leggje vekt på at skattene og avgiftene er rimelege både med omsyn til den økonomiske belastning dei gjev, og ved praktisering av regelverket. Ein del av skattevedtaka, mellom anna når det gjeld aksjeskattlegging og likningsoppgåve for reise- og diettgodtgjersle er svært arbeidskrevjande å etterleva og endå meir kompliserte å forstå.

       Denne medlemen meiner derfor det er grunn til å spørja om det meirarbeidet dette medfører, står i rimeleg høve til denne avgrensa inntekt det offentlege har av skattlegginga av reise- og diettgodtgjersle.

       Denne medlemen vil elles understreke at i ein politikk for full sysselsetting er det viktig å fremja nye investeringar og samtidig ikkje ha ein for høg skatt på arbeidskraft, og vil i den samanheng vise til finansinnstillinga er det går fram at Regjeringa si handsaming av « Grøn Skattekommisjon » vil ha mykje å seia for om ein vil lukkast med det.

Omstilling og levedyktige verksemder

       Denne medlemen syner til at det dei siste åra er skapt mange nye arbeidsplassar og at mange verksemder samstundes er nedlagde eller blitt sterkt reduserte. Ein del av desse arbeidsplassane kunne vorte vidareført om verksemdene hadde omstilt seg til dei endringar som skjer med produkta og i marknadene.

       Denne medlemen vil streke under at dei ulike næringssektorane har merka den auka internasjonale konkurransen ulikt og at presset har variert mykje over tid. Som døme på ein bransje som no er utsett for slike endringar i konkurransetilhøva heime og ute vil denne medlemen nemne fiskeforedlingsindustrien. Problema er knytta både til å sikre råstofftilgangen og å lage produkt som kan konkurrere i pris. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti i den distriktspolitiske debatten tysdag 22. oktober 1996 gjorde framlegg om og fekk vedteke at det treårige omstillingsprogrammet for fiskeforedlingsindustrien skulle utvidast til fem år.

       Denne medlemen er uroa over at oppdrettsnæringa kan kome til å verte sett under press om dumpinganklagene fører fram slik at EU sett i verk reaksjonar mot norske produsentar. Denne medlemen vil oppmode styresmaktene til å ta sterke initiativ i høve til EU-kommisjonen og om mogeleg får utbetra denne veikskapen i ein elles god EØS-avtale.

       Denne medlemen vil streke under at når det gjeld fiskeriverksemda er den langsiktige haustinga av ressursane saman med ein fornying av kyst- og havfiskeflåten grunnleggjande. Difor gjer Kristeleg Folkeparti framlegg om å auka kontraheringstilskotet. Denne medlemen legg og stor vekt på at ein får avklaring i det internasjonale havrettsregime slik at rovfiske slik ein t.d. har opplevd i « Smuttholet » og « Smutthavet » kan opphøre, og fangstinga vert i samsvar med det som er økologisk berekraftig.

       Denne medlemen viser til at Noreg har slutta seg til WTO-avtalen og at EØS-avtalen sett krav til at norske reglar ikkje skal vere diskriminerande i høve til nasjonalitet i EØS-området.

       Denne medlemen meiner at landbruket må tilpasse seg samfunnsutviklinga, men vil hevde at klimatiske tilhøve og omsynet til busetnad gjer det naudsynt å skjerme desse sektorane frå ein fri konkurranse. Denne medlemen er difor usamd i den landbrukspolitikk som Regjeringa og stortingsfleirtalet har lagt opp til dei siste åra.

Vekst i dei små verksemdene

       Denne medlemen ser det som positivt at dei mindre verksemdene sine rammevilkår har fått meir merksemd den siste tida. Gjennom betre informasjon frå næringslivet sine organisasjonar har kunnskapen om dei mindre verksemdene og deira situasjon auka monaleg.

       Dei største vanskane er mellom anna knytt til:

       Denne medlemen vil vise til at på fleire av desse felta er det fremja forslag og at det er venta framlegg til forbetringar frå Regjeringa. Denne medlemen vil og peike på at SND er i ferd med å fastsetje den nye regionale strukturen. Kristeleg Folkeparti har hatt ynskje om ei sterkare desentralisering og meir lokal tilknyting og har stilt spørsmål ved sider av eigenkapitaldivisjonen si verksemd og den låge risikoprofilen som SND har praktisert.

       Denne medlemen vil streke under den særlege føremon det er for dei mindre verksemdene at dei raskt kan « snu seg » etter skiftande marknadstilhøve, men det er naudsynt å ha tilgang på gode fagfolk og teknologi/forsking for å henge med i den skjerpa internasjonale konkurransen.

       Denne medlemen vil mellom anna syne til framlegg frå Hervik-utvalet om å gi lønstilskot til fagfolk i små verksemder, og at Kristelig Folkeparti i finansinstillinga i år gjorde framlegg om overavskriving for FoU-utgifter.

       Denne medlemen stør vidare at lærlingar vert fritekne for arbeidsgjevaravgift, og syner dessutan til at Kristeleg Folkeparti i finansinnstillinga i år gjekk inn for ein generell reduksjon på 0,5 % i alle soner. Denne medlemen meiner også at det kan vurderast om det er mogeleg å sjå bort frå arbeidsgjevaravgifta dei første åra etter at ei ny verksemd har starta opp, og gjer framlegg i samsvar med det.

       Denne medlemen gjer følgjande framlegg:

       « Regjeringa vert oppmoda om å vurdere arbeidsgjevaravgifta si innverknad på oppstarting av små verksemder (opp til 5 tilsette) og om arbeidsgjevaravgifta i startfasen for slike verksemder kan reduserast heilt eller delvis. »

Kompetanse og kostnadsmessig kontroll

       Denne medlemen vil syne til at medan det tidlegare ofte var konkurransen om prisen på produkta som var avgjerande, vil truleg tilgangen på kompetanse og ny teknologi verte enda viktigare i åra som kjem. Kristeleg Folkeparti legg difor stor vekt på at ein alt no investerer i framtida gjennom eit godt utdanningstilbod til dei unge.

       Denne medlemen vil framleis stø « solidaritetslina », men det er naudsynt at ein tek omsyn til låginntektsgruppene. Kristeleg Folkeparti har i budsjettframlegget sitt letta skattetrykket for låge inntekter, gjeve meir til barnefamiliane og andre utsette gruppe, og auka skatten for høge inntekter og luksusforbruk. Denne medlemen meiner dette er eit budsjett med betre sosial profil og difor legg det grunnlag for vidare moderate lønsoppgjer som kan gje auka sysselsetting.

Langsiktig eigarskap og nasjonal strategi

       Denne medlemen syner til at det over lang tid har vore auka liberalisering av kapitalflyt og investeringar over grensene. Ein del av « investeringane » kan vere av kortsiktig og særs spekulativ karakter. Det er ikkje mogeleg å stanse slik spekulasjon ved grensa og konsesjonsreglene kan ikkje alltid gje nok vern mot slik spekulasjon.

       Denne medlemen vil difor streke under at ein må bygge opp eit forsvarsverk gjennom at det på nasjonalt grunnlag vert stimulert til langsiktig eigarskap. Denne medlemen vil særleg peike på at det er viktig å få private investorar til å satse langsiktig. Denne medlemen meiner at fleire verkemiddel er naudsynte: forbetra AMS-ordningar, endra regler for skattlegging av aksjar og gode skatteregler for dei som legg att medel i eiga verksemd.

Bevare marknadsposisjoner og utvide til nye

       Kristeleg Folkeparti stør EØS-avtalen og denne medlemen meiner den er ein viktig faktor for den positive økonomiske utvikling i fastlandsøkonomien. Konkurransen vert skarp både heime og ute og det er naudsynt at ein har klåre reglar for handel mellom landa og at det er institusjonar som ser til at dei blir fylgde. Kristeleg Folkeparti ser på at EØS-avtalen som eit godt grunnlag for ei alleuropeisk økonomisk utvikling og ei utviding til austeuropeiske land.

       Denne medlemen meiner det er naudsynt med eit samvirke mellom offentlege styresmakter og private verksemder for å fremja økonomisk og demokratisk utvikling i det tidlegare Sovjet og Aust-Europa. Den utvida rammen for tapsgarantiene på SUS/Baltikum-ordninga ser denne medlemen som eit slikt viktig verkemiddel.

       Denne medlemen er oppteken av at det økonomiske samkvem med dei folkerike landa i Søraust-Asia ikkje undergrev menneskerettane. Denne medlemen meiner det er viktig at ein gjennom handelspolitiske drøftingar og kontaktar inkluderer menneskerettsspørsmål.

       Denne medlemen vil vidare peike på at mange av utviklingslanda Noreg har samband med er prega av stagnasjon. Det er naudsynt med ulike former for hjelp. Dei treng ny kapital og teknologi, men mest av alt er det naudsynt at den tyngjande gjeldsbøra vert letta slik at vokster kan ta til. Handelshindringane må òg lettast slik at den lokale produksjonen kan styrkast og avhengigheita av rein bistand kan reduserast over tid.

       Denne medlemen vil streke under at det er viktig at norsk næringsliv tek del på u-landet sine premissar, mellom anna ved å nytta idealt næringsliv så langt mogleg i gjennomføring av prosjekta. Ettersom kjøpekrafta i desse landa veks vil det sjølvklart òg gje høve for å utvikla eksport til desse landa.

Verdiskaping og berekraftig utvikling

       Denne medlemen syner til at kostnadene ved forureining og forbruk av ikkje-fornyande ressursar ikkje kjem fram i nasjonalrekneskapen i Noreg eller andre land. Kristeleg Folkeparti har i sitt alternative budsjett byrja ei omlegging til meir vekt på grøne skattar og mindre skatt på arbeidskraft (redusert arbeidsgjevaravgift).

       Denne medlemen vil streke under at ein i bruken av miljøavgifter må ta omsyn til internasjonale tilhøve slik at ein ikkje på ein uønskt måte riv grunnlaget bort for verdiskapning og norske arbeidsplassar. Denne medlemen vil peike på at det kan vere mykje å vinne for næringslivet ved å satse på miljøteknologi.

Særmerknader fra Fremskrittspartiet

Næringsdelen

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å gi gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Hovedmålet er å få til vekst i næringslivet for Fastlands-Norge slik at oljeavhengigheten kan reduseres og sysselsettingen økes. På bakgrunn av dette vil Fremskrittspartiet prioritere følgende forslag som et ledd i en progressiv næringspolitikk:

       Dette medlem mener realiseringen av ovennevnte punkter vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

       Dette medlem vil hevde at arbeidsledigheten fortsatt er det viktigste samfunnsproblemet og at det er behov for alternative virkemidler i næringspolitikken for å endre på dette. Oppgangen i norsk økonomi gir en unik mulighet til å foreta strengt nødvendige strukturpolitiske endringer som kan sikre varig vekst og velstand i landet. Arbeidsledigheten er først og fremst av strukturell art forårsaket av politikernes forskjellige inngrep. Derfor kan arbeidsledigheten reduseres ved at politikerne reverserer sine egne inngrep. De endringer som gjennomføres må sikre næringslivet rammebetingelser som fremmer verdiskapning, lønnsomhet og vekst.

       Dette medlem vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter og opprettholdelse av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegning av distriktspolitikken. Tradisjonell, norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Pengeoverføringer til mer eller mindre ulønnsomme næringer og bedrifter må avskaffes.

       Dette medlem mener at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

       Fremskrittspartiet finner det svært uheldig med statlige støtteordninger til statlig og privat industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjettet eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som i dag sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene rent generelt, for eksempel i form av lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsbeskatning. Det vil være den beste resepten for å stoppe heksejakten på næringsdrivende som vi har sett i mange år. Med lavere skatter, avgifter og offentlige reguleringer, vil langt flere bedrifter finne det attraktivt og fornuftig med investeringer innenfor landets grenser. Dermed får næringsdrivende mulighet til å frigjøre nødvendige ressurser til å kjøpe konsulent- og rådgivningstjenester etter behov i et marked hvor firmaer tilbyr sine tjenester i innbyrdes konkurranse med hverandre. Videre kan aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner fremskaffe risikokapital på et markeds-økonomisk grunnlag.

       Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag bygger på en realistisk vurdering av den økonomiske situasjonen og er ment som et radikalt alternativ som skal bidra til økonomisk vekst for Norge.

Fiskeridelen

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen har gode muligheter til å stå på egne ben. Hva som burde ha vært en lønnsom, effektiv og frittstående næring, har gjennom mange offentlige tiltak, reguleringer, overstyring og lovpålegg utviklet en subsidieavhengig næring. Fremskrittspartiet konstaterer at deregulering og liberalisering av fiskerinæringen går for langsomt. Råfiskloven av 14. desember 1951 gir diktatorisk makt til en enkel yrkesgruppe. Denne makt har vært brukt både til å diktere fiskeprisene og til å drive distrikts- og fiskeripolitikk.

       Dette medlem erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er allikevel for stor avstand fra en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Statens hovedoppgave bør være å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll.

       Dette medlem spør seg hvordan det er mulig å utnytte verdens biologisk rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge på en måte som ikke gir lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer i forvaltningen av hele næringen.

       Dette medlem vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestanden, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre næringsutøverne til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

       Dette medlem viser til Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:55 (1990-1991) om endringer av fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

Landbruksdelen

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet.

       Dette medlem vil hevde at det ikke er en offentlig oppgave å opprettholde en bestemt næring gjennom selektive ordninger. Målet for bruk av offentlige midler i jordbruket bør begrenses til å sikre en basisproduksjon som i tillegg til bilaterale importavtaler kan gi nødvendige matforsyninger i en krisesituasjon.

       Dette medlem vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av landbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

       Dette medlem minner om Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi.

       Dette medlem vil blant annet vise til Fremskrittspartiets forslag om effektiv drift og produktivitetsforbedringer og minner om partiets merknader i Innst.S.nr.91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjørfesektoren samt Innst.S.nr.93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier.

       Dette medlem viser for øvrig til tidligere merknader og merknader som vil fremkomme i Innst.S.nr.8 (1996-1997).