B.innst.S.nr.8 (1996-1997)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettetfor 1997 vedkommende Utenriksdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

III. De enkelte departementer

       Komiteen har merket seg at en del poster utenom postene 30-40 er gitt stikkordet « kan overføres ». Komiteen har ingen merknader til at disse postene blir gjort overførbare.

       De budsjettkapitler som ikke er omtalt, har komiteen ingen merknader til.

UTENRIKSDEPARTEMENTET

Kap. 130 og 3130 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

       Det foreslås bevilget kr 184.213.000 på kap. 130 og kr 129.547.000 på kap. 3130.

       Komiteen vil fremheve betydningen av at Norge fortsatt skal ha en ledende internasjonal posisjon som maritim nasjon. Skipsfarten er et sentralt ledd i det norske maritime miljøet og gir Norge tyngde i internasjonalt samarbeid om skipsfartspolitiske spørsmål. Komiteen er enig i at dette gir Norge et eget ansvar i å være pådriver i slike spørsmål. Komiteen vil derfor fremheve betydningen av å ha en god sikkerhetskontroll av båter, mannskap og miljø. Komiteen er derfor fornøyd med at bevilgningen til dette formål er foreslått økt med 6 mill. kroner.

       Komiteen har videre merket seg at det er foretatt omfattende revisjoner av STCW-konvensjonen om normer for opplæring, sertifisering og vakthold for sjømenn og fiskere, og at det nå gjenstår internasjonal ratifisering av Protokollen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader og forslag i Innst.S.nr.18 (1996-1997) om Sjøfartsdirektoratets årsmelding og viser videre til brev fra statsråd Grete Knudsen av 5. november 1996.

       Dette medlem viser til den plass Sjøforklaringsinstituttet har i norsk rettspraksis. Dette medlem viser videre til det faktum at sjøforklaringa skiller seg klart fra anna rettslig praksis i Norge særlig hva angår bevisopptak og etterforskning. Dette medlem vil derfor be Regjeringa vurdere sjøforklaringa og sjøforklaringas plass i norsk rettsvesen.

       Dette medlem fremmer derfor slikt forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å gå gjennom Sjøforklaringsinstituttet og dets plass i norsk rettsvesen. »

       Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknad og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Dette medlem vil videreføre denne politikken. Dette medlem vil øke bevilgninga til skipskontrollen med kr 3.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr 414.000.000 på kap. 133.

       Dette er en videreføring av refusjonsordninga for å sikre sysselsetting av sjøfolk i NOR-flåten og ei oppfølging av flertallsvedtakene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1995-1996) om å utvide ordninga til også å gjelde NIS-skip.

       Komiteen har merket seg at Regjeringa ønsker å videreføre refusjonsordninga for sjøfolk i NOR-flåten på samme nivå som for inneværende år. Komiteen er tilfreds med dette og vil understreke at det ikke må skapes usikkerhet om denne ordninga. Komiteen viser til sine merknader og vedtak i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Komiteen viser til sine partiers respektive forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 28 (1995-1996).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.S.nr.241 (1995-1996) om de maritime næringer hvor flertallet argumenterte for og fremmet forslag som ble nedstemt i Stortinget om bl.a. fast refusjonssats 20 %. Dette flertallet viser også til at Det norske Maskinistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund, Fraktefratøyenes Rederiforening, Rederienes Landsforening, Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer og Norges Rederiforbund i en felles henvendelse til Næringskomiteen viser til den uheldige forskjellsbehandlingen av de to norske registrene som oppstår dersom de fungerer med ulike refusjonssatser. Dette flertallet viser også til at Norges Rederiforbund har fulgt opp Stortingets vedtak i forbindelse med skipsfartsmeldingen, St.meld. nr. 28 (1995-1996) Hvor fartøy flyte kan... De maritime næringer, med å bevilge ytterligere 100 mill. kroner som tilskudd til de rederier som tar inn ungdom i opplæringsstillinger.

       På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

       « Refusjonsordningen for sjøfolk i NOR og NIS under kapittel 133 post 70 og 71 gis fra 1. januar 1997 en fast refusjonssats på 20 %. »

       « Bevilgningen over kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post 71 Tilskudd NIS gjøres om til en overslagsbevilgning. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis holdninger til NIS i Stortinget siden NIS blei opprettet midt på 1980-tallet. NIS er etter dette medlems oppfatning ikke et kvalitetsregister. Etter dette medlems oppfatning skal norske rettigheter gjelde for alle sjøfolk som tar hyre på skip registrert i NIS. Dette medlem ser ingen grunn til at det skal bli bevilget betydelige beløp til ei refusjonsordning for NIS-skip. Verken NIS-loven i seg sjøl eller de endringer som er gjort etter 1987 av hensyn til NIS har ført til flere norske sjøfolk eller sjøfolk med norske rettigheter på NIS-skip.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Refusjon for sjøfolk i NOR gis fra 1. januar 1997 en fast refusjonssats på 20 %. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker at den positive trend man nå opplever i skipsfartsnæringen skal videreføres. Derfor er det viktig å videreføre og øke bevilgningene til refusjonsordningene for å sikre sysselsettingen av sjøfolk på NIS- og NOR-skip.

       Dette medlem har registrert at flere rederier i sterkere grad enn tidligere nå ønsker å satse på norske offiserer, noe som er ønskelig for å opprettholde det nødvendige antall norske offiserer i handelsflåten. Dette sammen med den positive utviklingen som pågår gjør det riktig å foreslå en utvidelse av refusjonsordningen for norske sjøfolk.

       Dette medlem vil hevde at det er ombord på skipene i NIS at det største sysselsettingspotensial for norske sjøfolk finnes. Fremskrittspartiet har merket seg at kriteriet « sikkerhetsbemanning » i dagens regler for skip i NIS er erstattet av en refusjonsbemanning for NIS.

       Dette medlem mener Regjeringens forslag om 75 mill. kroner til utdannings- og opplæringsstillinger bør økes og gis anvendelse for både skip i NIS og NOR.

Kap. 134 og 3134 Skipsregistrene

       Det foreslås bevilget kr 5.338.000 på kap. 134 og kr 8.782.000 på kap. 3134.

       Komiteen har merket seg Regjeringas arbeid for å administrere NOR- og NIS-registeret på en rasjonell og hensiktsmessig måte.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at gebyrenes størrelse skal være uendret.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i tråd med tidligere år foreslå en økning av gebyrene for registrering av skip i NIS. Dette medlem vil foreslå at gebyrene for registrering av skip i NIS-registeret økes med kr 6.000.000.

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Kap. 900 og 3900 Nærings- og energidepartementet

       Det foreslås bevilget kr 170.600.000 på kap. 900 og kr 2.020.000 på kap. 3900.

       Komiteen har tatt til underretning at Nærings- og energidepartementet, etter at Regjeringen Jagland overtok, er skilt mellom energi og næringslivssaker.Komiteen har merka seg at departementet vil arbeide aktivt i 1997 med å legge fram fleire stortingsmeldingar som Regjeringa vil presentere for Stortinget i 1997, m.a. om statleg eigarskap, om næringspolitikk og med gjennomgang av verksemda til SND.

       Komiteen vil streke under at denne delinga tykkjest vere riktig, og viktig, ut frå følgjande:

       Komiteen har elles merka seg at fleire utval som regjeringa Harlem Brundtland nedsette i 1995 for å utgreie ulike sider ved næringspolitikken, har avgitt sin innstilling. Næringsdepartementet har arbeidt vidare med disse innstillingane og dette vil danne grunnlaget for fleire stortingsmeldingar om næringspolitikk.

       Vidare har fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, mellom anna merka seg at departementet særleg har arbeidt med å få tilpassa EØS-avtala til norske offentlege støtteordningar og i tillegg arbeidt med samordning av virkemiddelbruken, regelbruken og lovforenkling for næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig at en i forbindelse med behandlingen av næringspolitikken får utredet grunnlaget for verdiskapningen i samfunnet og hvordan sammenhengen er fra primærproduksjon til tjenesteytende virksomhet. Slik målingene for verdiskaping i dag framkommer, gjennom BNP pr. capita, gir ikke dette et fullstendig bilde av sammenhengen i verdiskapningen eller hvor den skjer, da BNP er en måling av forbruket totalt i samfunnet og for den enkelte region. Dermed fremstår områder med størst forbruk pr. innbygger, med størst verdiskapning, mens distriktene kommer dårligst ut. Dette på tross av at eksporttall viser at det en kan kalle distriktsfylker har størst eksport pr. innbygger og dermed virksomhet som er utsatt for fri konkurranse på det internasjonale marked.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen om at det så snart som mulig gjennomføres en utredning om verdiskapning i Norge, om mulig i forbindelse med den bebudede næringsmeldingen. Både sentrale og regionale forskningsmiljøer gis oppdrag i en slik utredning. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at arbeidet med effektivisering av departementet videreføres og mener dette gir rom for besparelser.

       Dette medlem viser til merknaden ovenfor og fremmer følgende forslag:

Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 105.400.000 på kap. 901 og kr 104.850.000 på kap. 3901.

       Komiteen mener departementets forslag om å nedjustere avgiftssatsene for patenter og varemerker kan bidra til at bedrifter og idéskapere gis en stimulans til økt patentering.

       Komiteen viser til Patentstyrets strategiplan, som skal synliggjøre etatens tjenester for å kunne øke næringslivets og andre brukeres kunnskaper om industrielle rettigheter. Komiteen vil understreke betydningen av informasjon om industrielt rettsvern både fordi antall søknader inngitt av norske søkere i forhold til befolkningen og i forhold til det totale antall søknader ligger under gjennomsnittet i sammenlignbare land. Dette er nødvendig fordi det finnes en klar sammenheng mellom et lands industrielle utvikling og patentaktiviteten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg en positiv utvikling på antall søknader om patent, varemerke- og mønsterbeskyttelse.

       Flertallet har merket seg at varemerkeprosjektet og økte stillingshjemler antas å gi rom for en betydelig økt avvikling av varemerkesøknader. Flertallet deler styrets vurdering av at dette vil øke effektiviseringsgevinsten av søknader som vil komme i 1996/97.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det nå budsjetteres med balanse mellom inntekter og utgifter i størrelsesorden 105 mill. kroner for Patentstyret. Det vises til de respektive partiers merknader og forslag i flere år knyttet til Næringskomiteens budsjettinnstilling at Patentstyret ikke lenger kan benyttes som ren inntektskilde for statskassen, og at avgiftssatsene fra patenter og varemerker reduseres for bedrifter og oppfinnere som benytter Patentstyrets tjenester.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Patentstyret utvides med 9 stillingshjemler, forutsatt at alle disse dekkes inn av økte inntekter ved raskere behandlingstid og flere ferdigbehandlede søknader. Disse medlemmer mener målet om 6 mnd. behandlingstid ikke er tilstrekkelig ambisiøst, særlig tatt i betraktning at man i 1995 hadde 4,9 mnd. behandlingstid. Målet bør være å kunne gi svar i løpet av 3 mnd. behandling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad sammen med Arbeiderpartiet i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) hvor disse partiene var bekymret for at en ytterligere reduksjon av patentavgiftene i det vesentlige vil komme utenlandske storkonsern til gode.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å nedjustere avgiftssatsene for patenter og varemerker til nivået for selvfinansiering som en oppfølging av flertallsvedtak ved Stortingets budsjettbehandling for 1996.

       Dette medlem ønsker likevel ikke å støtte forslaget om økte utgifter og fremmer følgende forslag:

Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr 69.100.000 på kap. 902 og kr 42.300.000 på kap. 3902.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at målsettingen for Justervesenet er å bidra til et konkurransedyktig næringsliv ved at det skapes tillit til kvalitetssystemer og måleteknikk. Flertallet peker på at internasjonal aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, må sikres for å unngå tekniske handelshindringer. Flertallet har videre merket seg at behandlingstiden har blitt redusert og mener at effektivisering av akkrediteringsprosessen må fortsette. Flertallet understreker betydningen av at akkrediteringsordningen blir mer kjent såvel innen næringslivet som innen offentlige myndigheter. Flertallet mener at virksomheten ivaretar nasjonale interesser og støtter derfor bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at utgiftene til Justervesenet er budsjettert til 69 mill. kroner, mens inntektene kun utgjør 42 mill. kroner. Dette er ikke i overensstemmelse med en samlet komités merknader i Innst.S.nr.230 (1989-1990) om å gjøre virksomheten selvfinansierende etter en kort innkjøringsperiode. En av årsakene til dette er at investeringene til nybygg på Kjeller tas over driftsbudsjettet og ikke ved at nybygg og nyinvesteringer på statens hånd i en virksomhet finansieres ved avhendelse av bygg og investeringer på andre områder.

       Disse medlemmer vil gå imot forslaget om en bevilgning på 6 mill. kroner på post 45 store nyanskaffelser, og gå imot at 14 mill. kroner fra post 45 store nyanskaffelser knyttet til kostnader for det nye bygget belastes post 11 varer og tjenester, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at målet om selvfinansiering av Justervesenets arbeidsoppgaver ikke lenger opprettholdes.

       Dette medlem viser til Innst.S.nr.230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden og forventer at denne forutsetning følges opp.

       Dette medlem vil gå imot forslaget om økte utgifter før en overgang til selvfinansiering gjennomføres.

       Dette medlem vil videre gå imot forslagets post 45 Store nyanskaffelser og viser til den generelle fullmakt staten har til å gjennomføre slike investeringer ved å foreta aksjesalg.

       Dette medlem vil stemme imot bevilgningen på denne posten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 903 Standardiseringsarbeid

       Det foreslås bevilget kr 35.000.000 på kap. 903.

       Komiteen viser til at standardisering har stor betydning for norsk næringslivs konkurranseevne og at felles standarder fører til lavere kostnader. Komiteen har merket seg at standardisering er et viktig element i Regjeringens politikk for å sikre tilfredsstillende kvalitet på produktene. Ved bruk av anerkjente standarder kan næringslivet lettere dokumentere at produktene oppfyller markedets kvalitetskrav og myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet.

       Komiteen viser til at den frivillige innsatsen gjennom deltakelse i standardiseringsarbeidet ble anslått til 80 mill. kroner i 1995. Utover statstilskuddet kommer i tillegg en betydelig egenfinansiering gjennom salg og kontingenter.

       Komiteen har merket seg at målstrukturen er forenklet og består nå av to hovedmål: Påvirke internasjonalt standardiseringsarbeid i samsvar med nasjonalt prioriterte behov og interesser og å bidra til at bedriftene lettere kan tilpasse seg internasjonalt regelverk og nye markedsbetingelser knyttet til internasjonale standarder.

       Komiteen legger vekt på dette arbeidets betydning for norsk konkurranseevne og støtter derfor bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at Regjeringen ikke har videreført den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990).

       Dette medlem mener det videre arbeid innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten, både innen de enkelte organisasjonene og mellom organisasjonene.

       Dette medlem vil hevde at en omorganisering av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning. Erfaringer internasjonalt for eksempel fra Danmark, med en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, kan være mer hensiktsmessig og bør løpende vurderes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og energidepartementet. »

       Dette medlem vil peke på at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Dette medlem mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag og fremmer følgende forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen sette et tak for statlige tilskudd til standardiseringsorganisasjonene. »

Kap. 910 Statens veiledningskontor for oppfinnere

       Det foreslås bevilget kr 12.740.000 på kap. 910.

       Komiteen mener at oppfinnerne representerer en viktig nyskapingsressurs og er et bidrag til utviklingen av lønnsomme prosjekter og nye arbeidsplasser.

       Komiteen har registrert at SVO konsentrerer midlene om færre prosjekter som kan ha et særlig stort utviklingspotensial.

       Komiteen har merket seg at det er høstet positive erfaringer med tilskuddsordningen til oppfinnerstipend.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å halda løyvingar til utviklingsarbeid og stipend for oppfinnarar på eit høgt nivå. I ei tid med stort behov for nyskaping og omstilling i norsk næringsliv, trengst det aktiv støtte til utviklingsarbeidet. Dette kan hjelpa til med å finne nye område som kan gi fleire arbeidsplassar i Fastlands-Norge.

       Desse medlemene meiner det er svært viktig at det finst eit støtteapparat i tidlege fasar av utviklingsprosessen, frå ideen oppstår til produktet er klart. Det er i denne tida mange har problem med å skaffa nødvendige midlar. Med bakgrunn i dette fremjar desse medlemene fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Henriksens-utvalgets innstilling som foreslår at de norske miljøene knyttet til næringsrettet veiledning, rådgiving, teknologi og kompetanseformidling omdannes til to hovedorganisasjoner.

       Den ene, teknologi/kompetanse-organisasjonen omfatter TI, deler av VINN og Designrådet.

       Den andre, informasjons/veiledningsorganisasjonen omfatter BRT, deler av VINN og SVO.

       Disse medlemmer peker på behovet for å sikre at ikke ulike statlige institusjoner driver overlappende virksomhet, og at brukerne lettest mulig kan finne frem til relevant informasjon. Dette innebærer at samtlige overfor nevnte institusjoner må være forberedt på evt. omorganisering/samordning/sammenslåing og omdisponering av midler i tilknytning til oppfølgningen av Henriksen-utvalget.

       Disse medlemmer har inntil dette avklares ikke særskilte forslag knyttet til SVO.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 911 Bedriftsveiledning.

Kap. 911 Bedriftsveiledning

       Det foreslås bevilget kr 177.000.000 på kap. 911.

       Komiteen understreker at bedriftsveiledning er en samlebetegnelse på en rekke institusjoner som driver veiledning, rådgivning og kompetanseformidling. I denne samlebetegnelsen inngår vanligvis Teknologisk Institutt (inkl. Norges Industriattachéer), Veiledningsinstituttet i Nord-Norge, Statens Veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Bedriftenes Rådgivningstjeneste, Norsk Designråd, Euro-Info-kontorene og Samarbeidsrådet for bedriftsveiledning. Disse institusjonene har som hovedmål å bistå etablerere og små og mellomstore bedrifter ved veiledning og rådgivning, og ulike konsulenttjenester og opplæringstiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at med veilednings- og rådgivningsvirksomhet menes her enkel informasjonsvirksomhet, som for eksempel hjelp til orientering i virkemiddelapparatet eller opplysninger om EØS-avtalen. Med konsulenttjenester og opplæringstiltak menes mer omfattende kompetansehevende tiltak.

       Flertallet viser til at mens det på forsknings- og finansieringssiden er foretatt en sammenslåing av flere institusjoner til sentrale enheter, har det på veiledningssiden gått i retning av oppsplitting og flere nye organisasjoner og ordninger finansiert over statsbudsjettet. Tilfeller av overlappende virksomhet og drift av en rekke små enheter innenfor veiledning, er ineffektivt og gir dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti meiner det er av sentral verdi med ei god rettleiingsteneste for å utvikla eit variert og levedyktig næringsliv i alle deler av landet. Særleg småbedriftene ser på denne tenesta som nødvendig. Disse medlemmer legg vekt på at dei bedriftene som har behov for det, får ei regelmessig oppfølging av rettleiarane.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utredning omkring offentlig bedriftsveiledning som er en del av Henriksen-utvalgets rapport. I denne rapporten understrekes det at veiledningsinstitusjonene gjennom de senere år har fått reduserte offentlige bevilgninger, og er pålagt stadig høyere inntjeningskrav. For å oppnå egeninntjeningskravet har institusjonene ekspandert i markedet for fullfinansierte konsulentoppdrag. Myndighetene har ingen styring med hvilken strategi de enkelte enhetene velger for å nå målet om egeninntjening, jf. Henriksen-utvalgets rapport har økte krav til egeninntjening ført til at veiledningsinstitusjonene har fått en profil som kan være svært lik private selskaper, og tilbudet fra private konsulentfirma og det offentlige veiledningssystemet er som følge av dette på en del områder blitt sammenfallende.Disse medlemmer understreker at det offentliges rolle ikke skal være å konkurrere i det private konsulentmarkedet. Etter disse medlemmers oppfatning viser den utviklingen som er skissert over at den offentlige innsatsen har fått et for stort omfang, og at den derfor bør begrenses.

       Disse medlemmer mener på grunnlag av dette at bevilgningene til bedriftsveiledning kan reduseres, og at det er behov for en klargjøring av de ulike institusjonenes roller. Disse medlemmer viser til Høyres brede satsing på småbedrifter innenfor statsbudsjettet for 1997, og mener dette totalt sett gir en vesentlig bedre situasjon for småbedriftene. Disse medlemmer viser videre til at de forslag som Høyre tar opp i sitt alternative budsjett er i samsvar med småbedriftenes prioriteringer.

Post 70 Teknologisk institutt

       Komiteen har merka seg at 1995 vart eit konsolideringsår for TI. Det vart lagt stor vekt på utvikling av nye produkt og tenester med ein ressursauke på 35 % i høve til året før. Komiteen legg vekt på at hovudmålet for TI i 1997 er å styrka norsk industri ved å vera leiande når det gjeld teknologi- og kompetanseoverføring til SMB. Dette var tilfellet i 1995 då 65 % av innsatsen vart retta mot slike bedrifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknadene over, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at stiftelsens hovedmål for 1997 er å styrke norsk industri ved å være ledende når det gjelder teknologi- og kompetanseoverføring til SMB.

       Dette medlem mener egeninntjeningen er for lav i TI og vil understreke behovet for å drive et kontinuerlig arbeid for å øke egeninntjening i selskapet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 70.2 Norges Industriattachéer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Regjeringen ønsker å legge ned industriattachéordningen, blant annet med bakgrunn i at den benyttes lite av små og mellomstore bedrifter. Flertallet er ikke enig i et det er grunnlag for å nedlegge ordningen, og mener at det i stedet bør tas stilling til hvordan man kan gjøre ordningen mer kjent for småbedriftene, slik at de kan nyttigjøre seg av industriattachéene. Det vil etter flertallets oppfatning være et feil signal å vedta en nedlegging av denne ordningen før en har fått vurdert eventuelle alternative organisasjonsformer. Dette må avklares i 1997. Flertallet foreslår at ordningen beholdes, og at bevilgningen for 1997 opprettholdes i tråd med dette:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreslås at statstilskuddet til NIA avvikles. Formålet med NIA er å styrke norske bedrifters konkurranseevne og internasjonale orientering ved hjemhenting av teknologi fra utlandet og internasjonal nettverksbygging. Disse medlemmer er av den oppfatning at internasjonalisering av norske bedrifter gjennom hjemhenting av teknologiske løsninger i utlandet, spesielt i forbindelse med utvikling av norske produkter og norsk produksjon, er av avgjørende betydning for framtidig vekst i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å ha et mest mulig effektivt apparat for å fremme eksport og foreslår på denne bakgrunn at Norges Industriattachéer videreføres under forutsetning av at dette samordnes med det øvrige eksportfremmende virkemiddelapparatet.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at VINN i 1995 hadde ein auke på 8 % i omsetnad i høve til året før, med m.a. utførte oppdrag for 650 bedrifter og opplæringsaktivitetar for 3.620 deltakarar. Hovudmålet for 1997 er å hjelpa til med teknologisk kompetanse for å auka konkurranseevna i bedriftene.

       Fleirtalet ser det som viktig at VINN vil halda fram med samarbeidsutvikling med resten av rettleiingstenesta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader ved innledningen til kap. 911, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den betydning veiledningsapparatet vil ha i forhold til de store omstillinger næringslivet i Nord-Norge står overfor som følge av Regjeringas politikk. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningene til VINN med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning bidrar til å ødelegge dette markedet. En konkurransesituasjon mellom private rådgivningsfirmaer uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet.

       Dette medlem ønsker lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan økes bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 72 Bedriftenes rådgivingstjeneste

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, vil streka under at denne tenesta må ha ein høg kvalitet. Nærleik til dei bedriftene det gjeld er her viktig for å gi rett rådgiving basert på god kunnskap og innsikt. Fleirtalet meiner at støtte til rådgivingstenesta i fylka er viktig for å kunna auka sysselsettinga rundt om i landet og få etablert nye arbeidsplassar i SMB. Behovet for god rettleiing er spesielt stor på lokalt nivå.

       Fleirtalet har merka seg at 94 % av den statlege støtta går til etablerarar og til bedrifter med mindre enn 10 tilsette. Denne utviklinga er forsterka i høve til tidlegare år.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil med bakgrunn i dette auka løyvinga til Bedriftenes Rådgivningstjeneste med 5,5 mill. kroner og fremjar følgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at fylkeskommunen er tillagt ansvaret for næringsutviklingen i eget fylke. Det enkelte fylke må selv innenfor sine rammer prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver. Disse medlemmer fastholder sitt prinsipielle syn om en avvikling av denne ordningen, og viser i denne sammenheng også til sin innledende merknad under kap. 911. Disse medlemmer vil stemme imot bevilgningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil med bakgrunn i dette øke bevilgningene til Bedriftenes Rådgivningstjeneste med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå ved formidling av kunnskap og veiledning til bedriftene. Ved utstrakt bruk av generelle virkemidler som skattelettelser, lavere arbeidsgiveravgift osv. sikres en fornuftig bruk av ressurser uten statlige tilskuddsmidler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 73 Samarbeidsrådet for bedriftsveiledning

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, meiner opprettinga av eit samarbeidsråd for den offentlege rettleiingstenesta er ein styrke for dette arbeidet. Dette breitt samansette rådet vil kunna vera eit sentralt kontakt- og samarbeidsorgan.

       Fleirtalet ser positivt på at samarbeidsrådet skal hjelpa til med å få eit samordna og effektivt apparat for å utnytta ressursane betre og gi kundane eit godt tilbod.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Samarbeidsrådet for bedriftsveiledning (SBV) arbeider med å videreutvikle et nettverk mellom rådgivningsorgan og styrke kontakten og samarbeidet til eksterne miljøer. SBV arbeider for at den samlede veiledningstjenesten skal framstå som et samordnet og effektivt apparat for bedriftsfaglig rådgivning slik at ressursene blir bedre utnyttet og at kundene får et kvalitativt godt tilbud. Disse medlemmer har merket seg at SBV skal fordele midlene til tiltak og samarbeidsprosjekter som fører til kompetanseheving og styrking av samarbeidet mellom de operative veiledningsmiljøene. Disse medlemmer legger vekt på den rolle SBV har for SMB.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de generelle merknader under kap. 911, og mener opprettelsen av et samarbeidsråd for offentlig bedriftsveiledning er et uttrykk for at systemet ikke er organisert på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer går derfor mot bevilgningen, og vil stemme imot den.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at så lenge offentlig finansierte veiledningstjenester eksisterer, bør de kunne samarbeide uten at det er nødvendig å ha et eget samarbeidsråd for dette. Dette medlem går på denne bakgrunn mot bevilgningen på post 73 og vil stemme imot den.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Post 74 Norsk Designråd

       Komiteen viser til at Designrådet fremmer bruk av design i produktutvikling og markedskommunikasjon for å bedre konkurranseevnen og lønnsomheten i norsk næringsliv. Komiteen har merket seg at virksomheten vil fokusere på designformidling, rådgivning, analyse og opplæring i bedrifter og organisasjoner. Komiteen mener det er viktig å øke egeninntjeningen.

       Bruk av industridesign er etter komiteens mening viktig og særlig SMB bør stimuleres til økt bruk av design som et konkurransefremmende tiltak. Komiteen ber departementet vurdere om den offentlige designinnsatsen bør styrkes overfor SMB innen IT-industrien.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at Norsk Designråd kun oppnådde en egeninntjening på 19 % i 1995. Egeninntjeningen i 1994 var 23 %. Disse medlemmer henviser til komitéflertallets merknad i B.innst.S.nr.8 (1993-1994) der det ble sagt at Designrådet i en startfase kunne motta støtte for å få en mer målrettet bruk av industridesign i produktutviklingen. Disse medlemmer mener Designrådet ikke lenger befinner seg i en startfase, og at egeninntjeningen må økes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en offentlig oppgave å subsidiere designrådets virksomhet rettet mot bedriftene.

       Dette medlem mener nødvendige tjenester innen design kan kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre.

       Dette medlem vil derfor gå imot bevilgningen til Norsk Designråd og stemme imot den.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 75 EUs SMB-program

       Komiteen viser til at hovedvirksomheten i EUs SMB-program består av informasjon til bedrifter, forenkling av lover og regler og stimulering av partnerskap mellom bedrifter for å gjøre dem mer internasjonalt orienterte innenfor en europeisk dimensjon. Etter komiteens mening er det behov for møteplasser for norske små og mellomstore bedrifter hvor de kan knytte forretningsforbindelser i andre land. Komiteen har merket seg at det vil bli fremmet en proposisjon for Stortinget under forutsetning av at EØS-komiteen vedtar videre deltakelse i SMB-programmet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti prioriterer økte bevilgninger til VINN og Bedriftenes Rådgivningstjeneste og vil derfor fremme følgende forslag:

Post 76 Euro Info

       Etter komiteens mening er EU og EØS-området norsk næringslivs viktigste internasjonale utfordring. Komiteen legger vekt på å styrke norske bedrifters markedsandeler både hjemme og ute. Komiteen mener at fordi EØS-avtalen er en politisk vedtatt handelsavtale, er det også en offentlig oppgave å bidra til at norsk næringsliv, og særlig SMB, kan ha mer nytte av de mulighetene avtalen åpner for.

       Komiteen viser til at hovedoppgaven til Euro Info er å formidle informasjon om utviklingen av EUs indre marked og EØS og at små og mellomstore bedrifter er den viktigste målgruppen. Komiteen har merket seg at behovet for generell EU/EØS-informasjon er redusert, mens det er økende behov for konkret informasjon og rådgivning. Etter komiteens mening trenger SMB bistand for å tilpasse seg og utnytte de mulighetene EØS-avtalen gir. Komiteen vil understreke at det skal gis et likeverdig tilbud over hele landet og overfor alle næringssektorer.

       Komiteen ber Regjeringen evaluere hvorvidt Euro Infos virksomhet på dagens nivå er tilstrekkelig i forhold til de utfordringer norsk næringsliv, og særlig SMB, står overfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at målsettingen om selvfinansiering ikke er oppnådd, og at Euro Info opererer i et marked hvor det finnes flere private firmaer og organisasjoner med kunnskaper som kan selges som tjenester i et informasjonsmarked.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at tilnærmingen til EU krever en omfattende tilpasning på mange områder fra næringslivets side.

       Dette medlem vil likevel hevde at det ikke er en offentlig oppgave å tilby næringslivet tjenester innen EU-informasjon. Private firmaer og organisasjoner kan med fordel selge tjenester i et informasjonsmarked.

       Dette medlem vil derfor gå imot bevilgningen til Euro Info og stemme imot den.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr 169.000.000 på kap. 923.

       Komiteen viser til den betydning forskning og utvikling har for økt verdiskapning og for konkurranseevnen. Teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Komiteen viser til at OFU og IFU-kontrakter blir framhevet som et godt egnet virkemiddel for næringslivet. Komiteen understreker at det er viktig med et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene. Komiteen mener en av de største utfordringene innenfor næringsrettet FoU er å utløse og styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, slik at vi får økt utvikling og nyskapning. Derfor bør den offentlige innsatsen i stor grad være rettet inn mot å utløse en større privat innsats. Komiteen mener at næringslivet har et selvstendig ansvar for å engasjere seg sterkere i forskning og produktutvikling. Komiteen viser til at erfaringene med forsknings- og utviklingskontrakter er gode, og at ordningene bør utvikles videre og bevilgningene opprettholdes på et høyt nivå.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det totale omfanget av løpende IFU/OFU-kontrakter utgjør i dag 1,2 mrd. kroner, hvorav SND har bidratt med en tredjedel. Disse medlemmer viser også til at det nå kan gis betingede tilskudd til OFU- og IFU-ordningene og at tilbakebetalte midler kan nyttes til nye prosjekter, og er enige i dette. Disse medlemmer vil peke på at bevilgningene for 1997 er redusert med 16 mill. kroner, fra 183 mill kroner til 169 mill. kroner. Disse medlemmer mener at OFU-kontrakten hører med til den typen tiltak som gir umiddelbar effekt i næringslivet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet syner til at løyvingane til OFU- og IFU-kontrakter er sterkt reduserte i budsjettframlegget. Dette skjer samstundes med ei auka forståing av kor viktig det er at norsk næringsliv hevdar seg i konkurransen om offentlege innkjøp. Dette kan m.a. skje ved bruk av OFU-kontrakter.

       Desse medlemene syner til evalueringa av IFU som vart føreteken i perioden 1994-96 av NTNU. Der er konklusjonen svært positiv, både for oppnådde resultat og framtidig potensial. Dessutan utløyser IFU-ordninga mykje privat investeringskapital.

       Med bakgrunn i dette fremjar desse medlemene fylgjande forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer ønsker at mer av utviklingen og forskningen skal skje ute i bedriftene selv, da det er de som har markedskontakten og lettest kan se hvordan FoU kan omgjøres til konkrete lønnsomme forretningsområder.

       Disse medlemmer viser til omtalen av forskning og utvikling i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon:

       Disse medlemmer er fullt ut enig i dette, og registrerer derfor med forundring at Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til Norges Forskningsråd over Nærings- og energidepartementet med over 8 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik reduksjon gir en dårlig signaleffekt på et svært viktig område, spesielt når målet er å øke næringslivets FoU-virksomhet.

       Disse medlemmer viser videre til proposisjonens omtale av Aakvaag-utvalgets innstilling som inneholder en rekke forslag til tiltak for økt innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv. « Aakvaag-rapporten gir viktige innspill til den videre utforming av Regjeringens næringspolitikk (...) », heter det i proposisjonen. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at dette så langt ikke har ført til oppfølging i form av konkrete tiltak.

       Disse medlemmer er særlig opptatt av at små og mellomstore bedrifter for alvor kommer med i slike programmer og prosjekter slik at det ikke bare er store industrikonsern som deltar. For å få dette til er det nødvendig å legge inn sterkere virkemidler fra det offentlige som bl.a. overavskrivning for bedriftenes FoU-innsats, jf. et av forslagene i Aakvaag-utvalgets innstilling.

       Disse medlemmer viser til de respektive partiers forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om å bevilge midler til en overprisavskrivningsordning til bedriftene, slik at bedrifter som investerer i FoU får en særlig skattefordel av dette.

       Disse medlemmer viser videre til de respektive partiers forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om et såkornkapitalfond på 200 mill. kroner med offentlige midler, som utløses når 200 mill. kroner private forskningsmidler fremskaffes til nye prosjekter. Dette vil kunne utløse 400 mill. kroner til gründerprosjekter, og er i tråd med forslag fra så vel Norsk Investerforum, som Småbedriftsutvalget og Henriksenutvalget.

       Disse medlemmer peker i tillegg på at OFU og IFU-ordningene har blitt positivt mottatt i næringslivet, og at det ikke er ønskelig å bygge ned disse ordningene nå. Disse medlemmer vil derfor i tillegg til overprisavskrivningsordningen og gründerfondet på 400 mill. kroner øke bevilgningene til IFO/OFU ut over Regjeringens forslag slik at bevilgningene opprettholdes på fjorårets nivå.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil på nytt vise til det faktum at norsk innsats i FoU-sammenheng er på et lavt nivå i forhold til de landene det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringa foreslår i år en betydelig reduksjon i bevilgningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og vil fremme forslag om å øke bevilgningen til post 70 med 65 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er å styrke næringslivets konkurranseevne gjennom økte leveranser til offentlig sektor.

       Dette medlem etterlyser en større innsats til forskning og utvikling fra bedriftene selv og mener det offentlige engasjement bør reduseres.

       Dette medlem foreslår at bevilgningen til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter på post 70.1 reduseres med 15 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 940 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr 103.350.000 på kap. 940.

       Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av våre største vekstnæringer og med en betydelig inntjening i valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Ifølge budsjettproposisjonen er produksjonen for 1993 beregnet til 87,3 mrd. kroner og sysselsettingen til 119.000 normalårsverk. Turistkonsumet fordeler seg på 32 % utlendinger, norske ferie- og fritidsreier med 49 % og 19 % på forretnings- og tjenestereiser. Næringen har hatt en betydelig vekst i perioden 1988-93.

       Komiteen viser til at reiselivsnæringen i verdenssammenheng regnes for å være blant de aller fremste vekstnæringer. Med den økende vekst en forventer i verdensøkonomien i årene framover, vil reiselivsbransjen stå overfor et voksende marked og nye muligheter.

       Komiteen mener norsk reiselivsnæring fortsatt vil ha store muligheter til å vokse i dette markedet. Norsk natur og kulturlandskap har opplevelseskvaliteter som gir næringen et godt grunnlag for å tiltrekke seg reisende både i ferie- og forretningsmarkedet. I tillegg til dette kan næringen tilby de reisende et vel utviklet land, med spredt bosetning og god infrastruktur, som gjør det mulig å oppleve norsk natur.

       Næringen opererer imidlertid i et internasjonalt konkurransemarked som er sterkt sesongbetonet og med stor konkurranse gjennom markedsføring og reklame fra det enkelte land. Komiteen vil derfor understreke nødvendigheten av at en fra norsk side holder et høgt nivå på felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål.

       Komiteen vil også peke på at selv om næringen har hatt en betydelig vekst de senere årene, er inntjeningen i næringen som helhet og spesielt i mange bedrifter innen overnatting, ikke tilfredsstillende. Innsatsen må derfor etter komiteens sitt syn rettes inn mot å bedre lønnsomheten i næringen. Komiteen ser det som viktig i denne sammenheng å utvikle videre det samarbeid som er etablert i næringen og mellom næringen og myndighetene. Målet må være en mest mulig effektiv organisasjon som kan forestå internasjonal markedsføring og tilpassing av reiselivsproduktene til markedet.

       Komiteen viser til det arbeid som er utført for å markedsføre Vinter-Norge som reiselivsmål og arbeidet for å utvide sesongene. Komiteen mener dette arbeidet må videreføres med en betydelig innsats, da dette kan bidra til både å stabilisere sysselsettingen og bedre lønnsomheten for næringen og den enkelte bedrift.

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) hvor komiteen understreket at det måtte iverksettes tiltak som forhindrer slitasje og miljøforurensning i bred forstand. Komiteen forutsetter at miljøspørsmål og reguleringsbehov i forbindelse med bobil- og campingturismen fortsatt blir vurdert i dette arbeidet og ser det som viktig at arbeidet med bedre tilrettelegging for denne sektor av reiselivsnæringen må styrkes bl.a. gjennom bedre skilting og informasjon.

       Komiteen viser til at reiseliv er satsingsområde i mange land og at det således er stor konkurranse i det internasjonale markedet med utvikling av nye produkter reiselivet kan tilby sitt kundemarked. Komiteen er blant annet kjent med at det satses betydelige midler i investeringer og markedsføring av reiselivet i Nord-Finland og Nord-Sverige bl.a. med tilskudd fra EUs strukturfond. Denne satsingen kommer i nær og sterk konkurranse til reiselivet i Norge og da spesielt i den nordlige landsdelen. Komiteen er kjent med at det foreligger prosjekter under utvikling som bl.a. har som formål å styrke reiselivet i nord mot den økte konkurransen som skjer på Nordkalotten.

       Komiteen vil understreke at norsk natur er markedsført som en viktig del av den opplevelse reiselivet har å tilby de reisende. Uregulert bruk av naturen kan imidlertid føre til skader som det vil ta tid å rette opp og dessuten forringe dette viktige reiselivsproduktet. Komiteen vil i likhet med departementet understreke at en forsvarlig forvaltning av natur og kulturminner er viktige mål for å sikre ressursgrunnlaget for næringen på lang sikt og det å kunne tilby et reiselivsprodukt med høy kvalitet. Komiteen sier seg derfor tilfreds med at det er nedsatt en prosjektgruppe med blant annet deltakelse fra reiselivsnæringen og miljømyndighetene med oppdrag å konkretisere og vurdere de utfordringer som reiselivet står overfor i miljøsammenheng.

       Komiteen ser mange muligheter for å utvikle vårt reiseliv. Komiteen vil peke på at OL ga oss et nasjonalt løft. Vi viste der vår kulturelle egenart på en utmerket måte som vi burde fortsette å utnytte. Komiteen vil spesielt peke på lokale mattradisjoner og de resultat vårt kokkelandslag har fått i internasjonale konkurranser med norske råstoff. Komiteen vil gi til kjenne at dagens turister ønsker ekthet på produktet.

       Komiteen ser utfordringene vi står overfor, men ønsker likevel å presisere at vi har god plass i dette landet, og at vi vil ta miljøutfordringene på alvor.

       Komiteen ser at Norge som et høykostland ikke kan konkurrere på pris. Vi må derfor sette kvalitet som et overordnet mål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil også fremheve realisering av prosjektet « Hurtigrutemuseet » på Stokmarknes, som er under arbeid, som et viktig prosjekt for reiselivet i den nordlige landsdelen, samtidig som det for ettertiden blir et viktig monument over den samferdselsmessige revolusjon hurtigruten innebar for landsdelen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for midler til internasjonale kampanjer i markedsføringen av Norge som reiselivsmål, spesielt for markedsføring av Vinter-Norge og utvidelse av sesongene. Disse medlemmer vil foreslå at bevilgningen til NORTRA økes med 10 mill. kroner som økt innsats på markedsføring av Vinter-Norge og reiselivstilbud utenom de store sesongene.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Likevel vil det være vanskelig å organisere den generelle markedsføringen av Norge som turistland uten at staten trer støttende til.

       Dette medlem vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Fremskrittspartiet kan derfor akseptere statlige bevilgninger i turistmarkedsføringsøyemed.

       Dette medlem vil understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

       Dette medlem vil peke på at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antallet turister basert på avgifter på innkjøp disse foretar i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Dette medlem ønsker å forsterke den gunstige utvekslingen næringen opplever og fremmer følgende forslag:

Post 72 Tilskudd til stipendiatordninger

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener studenter i reiselivsbransjen må lønnes av den enkelte bedrift på lik linje med vikarer for øvrig.

       Dette medlem går imot å bevilge midler til formålet og fremmer følgende forslag:

Kap. 945 Omstillingstiltak m.v.

       Det foreslås bevilget kr 8.000.000 på kap. 945.

Post 70 Utviklingstiltak for dagligvarehandelen i utkantstrøk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at utkantbedriftene spiller en viktig rolle for bosetting i grisgrendte strøk. Flertallet viser til at fra og med 1995 er ordningen med støtte til dagligvarehandelen i utkantstrøk lagt om med økt satsing på offensive tiltak som framfor passiv driftsstøtte bidrar til kompetanseheving. Merkur-programmet skal utrede, gjennomføre og samordne tiltak slik at en kan få en utvikling som gir et kvalitativt godt tjenestetilbud i distriktene.

       Merkur-programmet forventes avsluttet ved utgangen av 1997 og flertallet ber Regjeringen informere Stortinget om sluttevalueringen på en hensiktsmessig måte.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener disse tiltakene vil virke positivt inn for dagligvarehandelen i utkantstrøk og demme opp for nedlegging. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at lokalbefolkningen faktisk slutter opp om eksisterende tilbud.

       Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den sterke sentraliseringstendens distrikts-Norge i dag er utsatt for. Nedlegging av en rekke offentlige servicetilbud, reduksjon i det kommunale tilbudet og ringvirkninger i det private næringslivet svekker grunnlaget for dagligvarehandel i utkantene på en fundamental måte. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningene til post 70 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til selektiv næringsstøtte og foreslår heller et bredt spekter av forslag for å lette situasjonen for små og mellomstore bedrifter, uavhengig av bransje og lokalisering. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og B.innst.S.nr.I (1996-1997) ang. tiltak for små og mellomstore bedrifter. Høyre fremmer forslag i tråd med dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er riktig å avvikle den type selektive bransjestøtte som denne ordningen representerer. Utkantbutikkenes problemer bør i stedet kunne løses ved hjelp av generelle næringspolitiske virkemidler og lokalt engasjement.

       Dette medlem vil peke på at situasjonen kan bedres ved bruk av generelle virkemidler bl.a. ved skatte- og avgiftslettelser og opphevelse av restriksjoner lagt på handelsnæringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil derfor fremme følgende forslag:

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger

       Komiteen viser til flertallsmerknader i Innst.S.nr.289 (1995-1996) hvor det blant annet ble fremhevet som særlig viktig å bedre infrastrukturen i området og at dette var en forutsetning for å bygge opp Kirkenes-området og Sør-Varanger som et brohode mot Nordvest-Russland. Komiteen viser til at i samme innstilling understreket flertallet nødvendigheten av å videreføre arbeidet med å klarlegge mulighetene for bygging av jernbane mellom Kirkenes og Nikkel. Komiteen ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget den videre framdrift for dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.289 (1995-1996) - St.meld. nr. 62 (1995-1996) om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger.

       Ved behandlinga av denne innstillinga blei det bevilget kr 180.000.000 i egenkapital- og utviklingstilskudd. Det blei i innstillinga understreket at Sør Varanger skulle være et nasjonalt brohode mot utviklinga i Nordvest Russland.

       Disse medlemmer vil understreke at både forvaltninga av de midler som blei bevilget i juni og det konkrete arbeidet i forbindelse med omstillinga i Sør Varanger og arbeidet overfor Nordvest Russland skal skje med utgangspunkt i Sør Varanger. Det vil etter dette medlems oppfatning være i strid med Stortingets prioritering dersom f.eks. forvaltninga av de bevilgede midler skjer med utgangspunkt i organer som allerede er etablert andre steder i landet. Sør-Varanger må få alle muligheter til å utnytte sitt fortrinn - som Norges eneste grensekommune mot Russland.

       Disse medlemmer vil videre vise til at en rekke prosjekt bl.a. i samferdsels- og miljøsammenheng er vurdert i omstillingsprosessen. I denne sammenheng vil dette medlem særlig dra fram det grundige arbeide i Sør-Varanger kommune i samarbeid med Finnmark fylkeskommune om en jernbane mellom Nikkel og Kirkenes. Dette arbeidet bør nå planlegges og prosjekteres slik at de konkrete planene kan vurderes i budsjettsammenheng.

       På denne bakgrunn vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om at det bevilges 20 mill. kroner til slik planlegging og prosjektering.

Ny Post Utviklingstiltak Oslo indre øst

       Komiteen viser til St.meld. nr. 14 (1994-1995) om levekår og boforhold i storbyene hvor en enstemmig kommunalkomité foreslår at staten over en 10-års periode i samarbeid med Oslo kommune forplikter seg til å medvirke til en positiv utvikling av levekårene i Oslo indre øst. Dette ble også fulgt opp i Innst.S.nr.174 (1995-1996) om handlingsprogram for Oslo indre øst. Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og kommunalkomiteens behandling av saken i B.innst.S.nr.5 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad og forslag i B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har fremmet forslag om en større plan for Oslo indre øst. Dette medlem forslår at det opprettes en ny post under kap. 945 hvor det bevilges 5 mill. kroner til et prosjekt for handelsstanden og lokale bedrifter i Oslo indre øst.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Indre Østland

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til at befolkningsutviklinga i distriktskommunane i innlandsområdet på Østlandet er dårleg. Dette gjeld særleg kommunar i fylka Buskerud, Hedmark, Oppland og Telemark. Kommunane i dei utsette regionane har eit einsidig næringsliv der landbruksbaserte og offentlege arbeidsplassar dominerer. Sterk omlegging i landbruket fører med seg nedgang i sysselsettinga. Rasjonalisering innafor landbrukssamvirke og den offentlege sektor som post, tele m.m., er også faktorar som gjer at det er svært vanskeleg å halde oppe sysselsettinga.

       Som døme: Distriktsregionane i Oppland fylke (Valdres, Midt- og Nord-Gudbrandsdalen) har hatt ein befolkningsnedgang på 2.400 personar frå 1980-1996, ein nedgang på ca 5 % Utviklinga syner at ein stor del av dei yngre arbeidsføre flytter ut. Dette vil få følgjer for framtida. Den negative utviklinga når det gjeld busetnad og sysselsetning ser ut til å auke.

       Det vil vera ynskjeleg å sjå nærare på kva for rammekrav som må vera på plass i desse « utkantregionane » for å snu utviklinga på stutt sikt og stabilisere folketalet på lengre sikt. Da må det skapast varige arbeidsplassar, og servicetilbodet i kommunane må haldast oppe.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa nemne opp eit utval som tek for seg dei spesielle utfordringane som innlandsområdet på Østlandet står overfor. »

Kap. 946 Støtte til skipsbygging

       Det foreslås bevilget kr 489.000.000 på kap. 946.

       Komiteen meiner det er viktig med ein konkurransedyktig skipsbyggingsindustri. Det er derfor viktig at denne industrien får konkurrere på like vilkår med skipsbyggingsindustrien i andre land.

       Komiteen syner til at Stortinget den 31. oktober 1995 vedtok å ratifisere OECD-avtalen, jf. Innst.S.nr.22 (1995-1996). Hovudelementa i denne avtalen var at all direkte og indirekte støtte til skipsbyggingsindustrien skulle ta slutt før 1. januar 1996. Frå norsk side ser ein denne avtalen som det einaste realistisk moglege for å få normalisert situasjonen i skipsbyggingsmarknaden. Norsk skipsbyggingsindustri vert sett på som konkurransedyktig med like vilkår som dei OECD-landa avtalen skulle gjelda for. Komiteen ser derfor svært positivt på OECD-avtalen.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at Regjeringa berre har gått inn for å vidareføra skipsbyggingsstøtta fram til 1. juli 1997 eller inntil OECD-avtalen trer i kraft om det skulle skje før den tid. Dette er i påvente av ei avklaring frå USA si side som var den einaste av avtalepartnarane som ikkje ratifiserte avtalen. Derfor har OECD-avtalen ennå ikkje trått i kraft.

       Fleirtalet reknar med at Regjeringa vil koma tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 1997 med ei vidareføring av støtteordningane dersom ikkje OECD-avtalen trer i kraft i løpet av dei fyrste månadene av 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag og forslag i dette budsjettet om et fond for kystfiskeflåten. Dette medlem vil ikke støtte at det brukes offentlige subsidier til bygging av norske eller utenlandske havgående fiskefartøy ved norske verft. Det vil være i sterk strid med både nasjonale og globale hensyn hva angår et bærekraftig ressursuttak i nasjonale og internasjonale fiskerisoner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har registrert at USA som den eneste av avtalepartene ennå ikke har ratifisert OECD-avtalen. Hvis avtalen trer i kraft på et senere tidspunkt vil det ikke lenger være mulig å hindre fri konkurranse mellom verdens skipsverft gjennom subsidiering fra de enkelte lands regjeringer.

       Dette medlem vil minne om at Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp. Støtten ved bygging av skip og fiskebåter som ved all annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 950 A/S Sydvaranger

       Komiteen viser til St.prp. nr. 62 (1995-1996) og Stortinget si handsaming i Innst.S.nr.289 (1995-1996) Om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger.

       Komiteen vil streke under at det er viktig at verdiane som ligg i selskapet A/S Sydvaranger vert forvalta slik at dei kan vere med å gjeve grunnlag for næringsutvikling og auka sysselsetjing i Sør-Varanger.

       Komiteen viser til at når malmdrifta tek slutt står ein ovafor omfattande oppryddings- og sikringsarbeid. Dette arbeid må utførast i samråd med lokale styresmakter.

       Det vises til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.289 (1995-1996).

Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr 64.000.000 på kap. 951.

       Komiteen viser til at kullvirksomheten må sees i sammenheng med norsk suverenitetspolitikk på Svalbard. Gruvedriften kan ikke vurderes bare ut fra en bedriftsøkonomisk tenkning, men som ett av flere virkemidler i en helhetlig Svalbard-politikk. Komiteen mener det er viktig å legge opp til en sterkere samordning mellom de statlige instansene som har forvaltningsoppgaver på Svalbard. Dette bør skje blant annet for å sikre den næringsvirksomheten som drives, mest mulig helhetlige og langsiktige rammebetingelser.

       Komiteen viser til at opplegget for videre drift for SNSK godkjent gjennom Innst.S.nr.220 (1994-1995) innebærer at produksjonen i Gruve 3 vil bli stanset mot slutten av 1996. Regulær produksjonsdrift forutsettes i Svea fra 1997. Regulær drift i Svea skal kombineres med en noe redusert drift i Gruve 7 i Longyearbyen, slik at den samlede produksjonen ikke overstiger 300.000 tonn pr. år etter at den nødvendige omleggingen har funnet sted. Bemanningen i SNSK vil med et slikt driftsopplegg gradvis kunne reduseres til om lag 210 personer. Komiteen viser til at med det skisserte opplegget har Sveagruva reserver for 12-13 års drift, mens Gruve 7 kan drives frem mot år 2020. Komiteen viser til at tilskuddsbehovet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble anslått til 62 mill. kroner for 1997, 66 mill. kroner for 1998 og deretter om lag 63 mill. kroner pr. år.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil, med bakgrunn i at Regjeringen i fjorårets budsjettproposisjon fastslo tilskuddsbehovet til 62 mill. kroner for 1997, redusere budsjettforslaget med 2 mill. kroner, og forutsetter at tilskuddene for 1998 og senere følger det opplegget som ble lagt i 1996-budsjettet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.11 (1995-1996) hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte viktigheten av at man la til rette for alternativ virksomhet på Svalbard når kulldriften ble ytterligere redusert. Dette flertallet ba om at disse forholdene blei lagt fram for Stortinget som egen sak. Dette medlem vil komme tilbake til Sosialistisk Venstrepartis politiske løsninger for fortsatt norsk aktivitet og norsk suverenitet på øygruppen ved behandlinga av denne meldinga.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er betenkt over de store tilskuddene kulldriften har fått. Dette har vært en sterk økonomisk belastning for samfunnet.

       Dette medlem mener det nå må arbeides med forslag om alternative og rimeligere virksomheter f.eks. innen forskning, utdanning og reiseliv som kan fungere som bærebjelker i Svalbard-samfunnet.

       Dette medlem mener det er viktig å fange opp signaler om Russlands planer for Svalbard. Dersom de trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter dette medlems oppfatning bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet for å sikre norsk suverenitet på øygruppen.

       Dette medlem støtter det fremlagte bevilgningsforslag. Dette kan gjøres ved at selskapet får økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

       Dette medlem ønsker derfor å redusere post 70 med 64 mill. kroner samt opprette en ny post til kap. 951.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S

       Det foreslås bevilget kr 54.500.000 på kap. 951.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at plan- og bygningsloven og lov om offentlighet i forvaltningen ikke gjelder for Svalbard Samfunnsdrift A/S, som har ansvaret for kommunale tjenester, deriblant planlegging og infrastruktur med hensyn til blant annet boligbygging.

       Disse medlemmer viser til at dagens moderne Svalbard-samfunn har blitt bygd opp gjennom sterk statlig styring. Øysamfunnets spesielle situasjon hva angår norsk suverenitet tilsier fortsatt sterk statlig tilstedeværelse.

       Disse medlemmer vil derfor advare mot salg av boliger før meldingen om Svalbard er behandlet av Stortinget og dette spørsmål har fått en bredere vurdering.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise salg av boliger på Svalbard til private.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti ser positive sider ved at folk på Svalbard får kjøpe og dermed eige boligen sin. Dette kan vere med å stabilisere Svalbard-samfunnet.

       Desse medlemer vil be Regjeringa greie ut spørsmålet om sal og kjøp av bustader på Svalbard i samband med den varsla meldinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samtidig som Svalbard Samfunnsdrift har ansvar for de fleste samfunnsoppgavene i Longyearbyen så krever det betydelige investeringer i infrastruktur, hvorav boliger er en vesentlig del. Av årets bevilgningsforslag har departementet avsatt 15 mill. kroner til investeringer og fornyelse av driftsmidler. Disse medlemmer mener at utviklingen i Longyearbyen, der folk i større grad enn forventet bor større deler av livet, har vist at behovet for boliger har åpnet opp for et andrehåndsmarked. På denne bakgrunn vil disse medlemmene foreslå at selskapet gis fullmakt til å selge boliger og bygninger for 13 mill. kroner og benytte salgssummen til finansiering av de beskrevne investeringer. Den stramme budsjettsituasjonen tilsier også en reduksjon på 2 mill. kroner i øvrige driftsutgifter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Svalbard Samfunnsdrift gis adgang til å selge boliger og bygninger for inntil 15 mill. kroner og investere beløpet i fornyelse av driftsmidler. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Dette medlem vil redusere post 70 med 50 mill. kroner og post 71 med 4,5 mill. kroner.

       Dette medlem ønsker også å opprette en ny post under kap. 952.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr 34.000.000 på kap. 953.

       Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et hovedsenter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet på Svalbard og at annen næringsvirksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten.

       Komiteen har merket seg en betydelig interesse for leie av lokaler og utstyr til utvidelse og etablering av forskningsarbeid. Komiteen viser til intensjonene i den strategiske planen for Ny-Ålesund om at forskningsaktiviteter og tilrettelegging av infrastruktur skal gis prioritet. I den forbindelse er komiteen fornøyd med at flyplassen er utbedret i samsvar med godkjente planer. Komiteen viser til Innst.S.nr.283 (1995-1996) når det gjelder behovet for utbedring og utvidelse av flyplassen.

       Komiteen har registrert at EU har gitt Ny-Ålesund Large Scale Facility-status som muliggjør lokalisering av EU-finansierte forskningsprosjekter. Komiteen er enig med departementet i at KBKC skal arbeide for en forbedring av driftsresultatet gjennom effektivisering og økte leie- og salgsinntekter.

       Komiteen er enig med forslaget til bergmesteren på Svalbard om at det blir utarbeidet en plan for opprydding i restene fra gruvedriften, som ble avsluttet etter Kings Bay-ulykken i 1962. Komiteen har registrert at departementet har bedt selskapet vurdere saken i samråd med Sysselmannen på Svalbard, Miljøavdelingen, med sikte på å lage en plan og en kostnadsramme for eventuelle tiltak.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker behovet for å redusere statlige overføringer gjennom ytterligere effektivisering av virksomheten og økte salgs- og leieinntekter.

       Dette medlem ønsker å redusere post 70 med 34 mill. kroner og opprette en ny post 90.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2420 og 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

       Det foreslås bevilget kr 491.434.000 på kap. 2420 og kr 10.000.000 på kap. 5320.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, vil peike på at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er det mest omfattende offentlege organ for næringsfinansering i Noreg.

       SND er eit reiskap for myndigheitene for å styrke bedriftene si konkurranseevne og lønsemd nasjonalt som internasjonalt. I tillegg skal SND fungere som eit distriktspolitisk reiskap for å styrke sysselsettinga og næringslivet i næringssvake områder.

       Fleirtalet vil peike på at SND har som formål å:

       Fleirtalet har merka seg at styret i SND med bakgrunn i formålsparagrafen og utfordringane i norsk nærings- og arbeidsliv har lagt dette til grunn:

       Fleirtalet vil peike på at dette er i tråd med stortingsflertallets forutsetningar for SND. Flertallet viser for øvrig til sine respektive partiers merknader og forslag i Innst.O.nr.78 (1991-1992). I tillegg skal Fiskarbanken integrerast i SNDs virksomheit frå 1. januar 1997 i tråd med Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers fellesmerknad i finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (1996-1997)):

       Videre uttrykker de samme partiene i finansinnstillingen:

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i møte 21. juni 1996 ( Innst.S.nr.283 (1995-1996)) gjorde følgende vedtak:

       Disse medlemmer viser videre til at da slike konkrete forslag ikke ble fremmet av Regjeringen i statsbudsjettet, gjorde Stortinget 31. oktober 1996 i finansdebatten følgende vedtak:

       Disse medlemmer forventer at et slikt konkret forslag fremmes i salderingsproposisjonen, slik at såkornkapitalfondet kan realiseres tidlig i 1997.

       Disse medlemmer viser til at SND i dag har sin virksomhet knyttet til bl.a.

       Disse medlemmer understreker betydningen av økt vektlegging av nyskapnings-virksomheten, og redusert vekt på ordinær grunnfinansiering i form av alminnelige banklån i konkurranse med spare- og forretningsbankene.

       Disse medlemmer forutsetter imidlertid at en reduksjon av lånerammene til grunnfinansiering over SND, jf. Stortingets vedtak i B.innst.S.nr.I (1996-1997), ikke kommer i konflikt med avtaler mellom SND og næringslivet om allerede innvilgede lån som ennå ikke er utbetalt. Hensynet til næringslivets behov for forutsigbare rammebetingelser tilsier at Regjeringen i så fall kommer tilbake til Stortinget i salderingsproposisjonen med forslag om tilstrekkelige lånerammer for å ivareta dette behovet, og hvordan den vedtatte reduksjon av grunnfinansieringsordningen kan styres på en hensiktsmessig måte.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (1996-1997) Næringsdepartementets budsjett kap. 2420 om SND:

       Disse medlemmer viser videre til Statsbankutvalgets innstilling ( NOU 1995:11 ):

       Disse medlemmer deler utvalgets vurdering av faren for uheldig rolleblanding når rene statlige støtte- og tilskuddsordninger tilbys i samme pakkeløsning som grunnfinansiering i konkurranse med det private bankmarkedet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin hovedmerknad og prinsipale holdning om en avvikling av SND, men støtter det følgende subsidiært.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, peker på faren for rolleblanding når SNDs egenkapitaldivisjon går aktivt inn som tung eier av private bedrifter (f.eks. 30-40 % eierandel), samtidig som en annen del av SND tilbyr tilskudd/garantier, i kombinasjon med grunnfinansieringstilbud.

       Flertallet varsler behovet for en gjennomgang og opprydding i disse forhold i forbindelse med den bebudede gjennomgangen av SND våren 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil syne til at grunnfinansieringslåna er ein viktig del av SNDs verkemiddelsett og eit nyttig verkemiddel overfor alle næringar og prosjekter som omfattar realinvesteringar. Desse medlemene vil peike på at ordninga er eit utfyllande alternativ til det ordinære bankvesen, ikkje minst for dei små og mellomstore bedriftene ute i distrikta. Desse medlemene vil også peike på at det også kan være bransjar som er utsett for sykliske svingingar kor grunnfinansieringsordningar kan vere eit viktig supplement til dei ordinære finansieringsinstitusjonene.

       Desse medlemene vil peike på at i 1995 gjekk 40 % av tilsegnene til distrikta, der små og mellomstore bedrifter er sterkt representert mellom lånsøkjarane. Av tilsegnene i 1995 gjekk 44 % til bedrifter med mindre enn 20 tilsette, og 40,7 % av tilsegnene gjekk til bedrifter mellom 20 og 100 tilsette. Næringar som reiseliv, bergverksdrift og industri er dei næringane som har fått innvilga lån frå ordninga.

       Desse medlemene ser det på denne bakgrunn som viktig at grunnfinansieringsordningen vert vurdert som ein del av den totalvurderinga av SND som skal skje i næringsmeldinga med utgangspunkt i den eksterne evalueringa av SND som no skal gjennomførast. Desse medlemene syner til innstillinga i Revidert nasjonalbudsjett 21. juni 1966, der Stortinget ba om evaluering av virksomheita til SND. Denne evalueringa vil bli utført av SNF, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen og vil vere ferdig den 15. januar 1997.

       Desse medlemene vil peike på at å gripe til tiltak før evalueringa som Stortinget har bedt om er kjent, ikkje synes å vere ei hensiktsmessig sakshandsaming. Grunnfinanieringsordninga er viktig for deler av norsk næringsliv, ikkje minst for små og mellomstore bedrifter i distrikta. Desse medlemene meiner ein ikkje må endre rammevilkåra ved å endre grunnfinansieringsordninga i forkant av den nemnde evaluering.

       Desse medlemene meiner at fram til saka er vurdert og avklåra, bør det kunne vere ei hensiktsmessig løysing om SNDs grunnfinansieringsaktivitet vert frose fast på dagens nivå ved at SND inntil vidare ikkje kan ha netto utlånsvekst utover det som alt er lagt fast for 1996.

       Desse medlemene vil elles vise til følgjande fleirtalsvedtak i B.innst.S.nr.I (1996-1997) vedkomande såkornfondet:

       Desse medlemer vil vise til at Regjeringa vil kome attende i Salderingsproposisjonen vedkomande såkornfondet.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vidare òg peike på at mellom nye etablerarar har det synt seg at det er vanskelegare for kvinner enn menn å motta økonomisk støtte i ein etablerarsituasjon i det tradisjonelle bankmarkedet.

       Desse medlemene vil peike på at det er viktig å utnytte kvinnene sin kreativitet, skaparevne og kompetanse til sysselsetting og ikkje minst i ein distriktspolitisk profil.

       Desse medlemene vil difor be om at SND bør sjå på korleis det offentlege virkemiddelsystemet kan demme opp for den diskriminering som skjer frå den tradisjonelle banknæringa i form av tiltak for desse kvinnene.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner elles til at Regjeringa våren 1997 mellom anna vil leggje fram ei stortingsmelding om og evaluering av SNDs virksomheit.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes et hjemmemarkedsråd som bl.a. skal ha som formål å vinne tilbake markedsandeler i hjemmemarkedet og øke sysselsettingen i Norge. Forbrukerne må stimuleres til å velge norskproduserte varer fremfor utenlandsk produserte.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) angående statsbankene og nærings- og strukturpolitikken, i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) kap. 2420.

       Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen statsbankene, herunder næringsbankene, har i fordelingspolitikk, næringsutvikling og samfunnsutvikling. Disse medlemmer legger til grunn at statsbankene skal kunne tilby gunstigere lånevilkår enn det private finansieringsinstitusjoner kan gi. Dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne gi utsatte virksomheter og utsatte grupper en mulighet til å få finansielle vilkår på lik linje med andre og dermed bidra til å utlikne forskjeller mellom grupper og geografiske områder. Statsbankenes virksomhet må være styrt av retningslinjer som kan bidra til dette.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved en rekke anledninger har uttrykt sterk kritikk av deler av SNDs virksomhet. Egenkapitaldivisjonens virksomhet har etter disse medlemmers oppfatning bidratt til å sentralisere eierstrukturen i fiskeforedlingsindustrien, øke det statlige eierskapet og dermed skapt konkurransevridning som har rammet utsatte virksomheter. Disse medlemmer er svært bekymret for denne utviklingen og frykter at dette i neste omgang bl.a. kan true bosettingen langs kysten. Mer sentralisert stordriftsstruktur i næringslivet gjennom å forsterke markedskreftene med offentlige penger skal ikke være SNDs mål. SND må være villig til å ta større risiko enn i dag og avkastningskravet kan derfor ikke være for høyt.

       Disse medlemmer vil ha en endret struktur på egenkapitaldivisjonens virksomhet gjennom å senke maksimalgrensen for investeringer og unngå investeringer som undergraver lokalt eierskap. Disse medlemmer vil vurdere å gjøre strukturelle endringer i organiseringen av SND-systemet når Regjeringen kommer til Stortinget med evalueringen av SND som er varslet våren 1997.

       Disse medlemmer vil da komme tilbake til et eventuelt forslag om å avvikle egenkapitaldivisjonen med mindre virkemåten blir endret i tråd med det som er sagt over.

       Disse medlemmer viser til at egenkapitaldivisjonens fond på 2 mrd. kroner har vokst betydelig og vil omfordele 200 mill. kroner fra dette for å etablere et såkornkapitalfond.

       Disse medlemmer mener også at SND ikke bør opptre som andre banker gjennom grunnfinansieringsordningen. Lånevirksomhet på vanlig vilkår er etter disse medlemmers syn en oppgave for private finansinstitusjoner og sparebanker, ikke for SND. Disse medlemmer har merket seg at det er ulike vurderinger av behovet for grunnfinansiering gjennom SND. Senterpartiet vil i tråd med våre merknader og forslag i denne innstillingen komme tilbake til spørsmålet om SNDs finansieringsordninger ved behandlingen av salderingsproposisjonen. Disse medlemmer vil allikevel beholde en begrenset ramme som skal ivareta fiskeflåtens behov etter at stortingsflertallet har besluttet å innlemme Fiskarbanken i SND.

       Disse medlemmer vil understreke at SND skal bidra til å fremme næringsliv i distriktene og støtte småbedrifter i etableringsfasen. SND bør være ett av flere virkemidler for å kunne bygge opp en mer robust og variert næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Norsk næringsliv som ikke er involvert i petroleumsvirksomheten må ha tilstrekkelig styrke til å utlikne fremtidige fallende inntekter fra Nordsjøen.

       Disse medlemmer vil understreke at fylkeskommunenes rolle i SND-systemet må forsterkes på bekostning av det sentrale leddet for dermed å kunne styrke SNDs distriktsprofil. Disse medlemmer er klar over at Norge ligger på Europa-toppen når det gjelder utenlandsk eierskap i næringslivet. Med bakgrunn i dette kan ikke disse medlemmer se hensikten med å opprettholde « Invest in Norway ».

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at SND-støtte går til gode prosjekter uavhengig av lokalisering.

       Disse medlemmer understreker at det ordinære bankvesenet er den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil videre vise til sin satsing på småbedriftene i sitt alternative statsbudsjett. I dette alternativet står en lettelse av skatte- og avgiftsbyrder sentralt. Dette vil bedre betingelsene for småbedrifter i alle deler av landet.

       Disse medlemmer fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i finansinnstillinga, B.innst.S.nr.I (1996-1997), hva angår SNDs grunnfinansieringsordning og et « såkornkapitalfond ». Dette medlem vil komme tilbake til dette ved behandlinga av Salderingsproposisjonen for 1997, og når Regjeringa legger fram sin melding om SNDs virksomhet våren 1997. Dette medlem viser for øvrig til de generelle og øvrige merknader i denne innstillinga.

       Dette medlem er kritisk til den innretning og bruk SNDs grunnfinansieringsordning og Egenkapitaldivisjon har fått. Sosialistisk Venstreparti ser verdien av å ha en grunnfinansieringsordning og en Egenkapitaldivisjon, men er uenig i vesentlige deler av hvordan SND har gjort bruk av disse ordningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om opprettelse av Regionale utviklingsselskap (RUS) da SND blei opprettet. Dette medlem foreslår ei styrking i den desentrale delen av SND gjennom kap. 2425 SND og fylkeskommunene.

       Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag under dette kapittel i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Den statlige næringspolitikken og virkemiddelapparatet må ha som viktigste oppgave å støtte etableringer som ikke klarer å skaffe seg kapital i det private markedet. Dette innebærer muligheter for tap og krever at avkastningskravet ikke settes for høyt. Dette medlem vil derfor fremme forslag om at tapsprosenten på risikolån og garantier bør økes fra 25 til 30 %.

       Et SND som skal oppnå raskest mulig fortjeneste på sine investeringer er etter dette medlems oppfatning ikke i tråd med det som bør være SNDs formål og prinsipper. Dette medlem registrerer dessverre at en rekke av SNDs engasjement og SNDs opptreden i flere saker tyder på at Distriktsutbyggingsdelen ikke er noen sentral del av virksomheten.

       Dette medlem er sterkt uenig i hvordan SND har styrt sine virkemidler mot fiskerinæringa. SNDs bruk av virkemidlene i denne sektoren har hatt som mål å utvikle såkalt vertikalt integrerte « flaggskip » i næringa. Dette vil etter dette medlems oppfatning medføre ei næring som stadig blir sterkere avhengig av såkalt jevn råstofftilgang'. Dette vil i neste omgang kreve utbygging av en havgående trålerflåte som vil bryte med nasjonale prinsipp om ei bærekraftig fiskerinæring og være en trussel mot dagens bosettingsmønster. På denne måten vil en utvikle ei fiskerinæring som ikke er fleksibel nok til å utnytte svingninger i markedet og i råstofftilgangen. De prinsipper SND har lagt til grunn i si satsing i fiskerinæringa bekrefter at SND ikke må få hand om Statens Fiskarbank. Dette medlem vil ikke støtte ei integrering av Statens Fiskarbank og SND.

       Dette medlem vil også i dette budsjettet ta opp forslag om å kutte i administrasjonen i SND sentralt med 10 mill. kroner. Videre vil dette medlem stemme mot bevilgninger til « Invest in Norway ».

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan etter Fremskrittspartiets mening karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken.

       Dette medlem ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling.

       Dette medlem erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres.

       Dette medlem ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil på den bakgrunn gå mot bevilgningen på post 50 Utviklingstilskudd, post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen og post 52 Tapsfond på garantier innvilget i budsjetterminen.

       Dette medlem vil stemme mot bevilgningene på ovennevnte poster og fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Fondets portefølje legges til Nærings- og energidepartementet. »

Kap. 5656 Aksjer i andre selskaper

       Komiteen har merket seg at utbyttet for 1997 er økt til 757 mill. kroner, noe som bygger på forventet aksjeutbytte fra regnskapsåret 1996, fra Norsk Hydro, Kongsberggruppen, Olivin, Raufoss og Norsk Vekst A/S.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi Regjeringen fullmakt til å selge statlige eierandeler i Norsk Vekst A/S for å frigjøre 200 mill. kroner til opprettelsen av et såkornkapitalfond, jf. B.innst.S.nr.I (1996-1997), og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen selge aksjer i Norsk Vekst A/S med 200 mill. kroner for å frigjøre midler til opprettelsen av et såkornkapitalfond. »

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET

Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr 929.501.000 på kap. 2425.

       Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, syner til at dei distriktspolitiske verkemidla under dette kapitlet er tenkt nytta til å fremje utviklinga av konkurransedyktige og lønsame bedrifter i distrikta med særlege sysselvanskar, ved å stimulere til nyetablering og til vidare utvikling og omstilling av eksisterande bedrifter.

       Fleirtalet er samd i at det skal kunne brukast midlar til offentleg støtte for at samfunnsøkonomisk lønsame prosjekt, som elles ikkje ville bli realisert utan støtte, kan bli gjennomførte.

       Fleirtalet er samd i at offentlege midlar kan og skal nyttast for å redusere private aktørar sin risikoaversjon.

       Fleirtalet er samd i at det er naudsynt med lønsame bedrifter og varige arbeidsplassar for å kunne oppretthalde busetnaden og velferda i distrikta. I tillegg vil fleirtalet peike på at det i langt større grad også er naudsynt å utvikle bedrifter og arbeidsplassar som sikrar eit variert arbeidsplasstilbod til både kvinner og menn, og eit tilfredsstillande tjenestetilbod. Kva bedrifter som er naudsynt for å oppnå dette, varierer frå region til region. SND og fylkeskommunen må sjølve føreta dei naudsynte prioriteringane i forhold til situasjonen i den enkelte region sitt ressurs- og kompetansegrunnlag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader hva angår kap. 2425 post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån, og fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at nærings- og strukturpolitikken må legges til rette for stabil bosetting og næringsutvikling i hele landet slik at dette kan bidra til å utlikne forskjeller mellom grupper og geografiske områder. Etter disse medlemmers syn er det nødvendig å ha egne distriktspolitiske virkemidler. SND bør være en del av dette virkemiddelapparatet og må derfor få en langt bedre distriktspolitisk profil enn det som i dag er tilfelle.

       Disse medlemmer mener at det først og fremst er små og mellomstore bedrifter som har potensiale for å øke sysselsettingen i årene fremover og mener derfor at en må satse langt mer på slike virksomheter, også fra SNDs side.

       Disse medlemmer ønsker derfor å styrke SNDs distriktspolitiske profil, og vil derfor øke distriktsutviklingstilskuddet betydelig utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) angående statsbankene og nærings- og strukturpolitikken, i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) kap. 2425.

       Disse medlemmer er grunnleggende uenig i Regjeringens nærings- og strukturpolitiske kurs fordi denne etter disse medlemmers syn overlater mer makt til markedet, fremmer sentralisering og øker forskjeller mellom grupper og geografiske områder. Regjeringens politikk på dette området har vært medvirkende til at folketallet hadde en reell nedgang i 212 kommuner i 1995. 60 % av tilveksten kan tilskrives ti kommuner som til sammen har 30 % av Norges befolkning. Det er et paradoks at det samtidig er slik at mesteparten av verdiskapningen skjer i distriktene.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at rammen for distriktsrettede risikolån ikke på langt nær blir utnyttet, og vil derfor foreslå en økning i tapsfondet på slike lån til 35 % av den totale rammen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at SND-støtte går til gode prosjekter uavhengig av lokalisering.

       Disse medlemmer understreker at det ordinære bankvesenet er den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil videre vise til sin satsing på småbedriftene i sitt alternative statsbudsjett. I dette alternativet står en lettelse av skatte- og avgiftsbyrder sentralt. Dette vil bedre betingelsene for småbedrifter i alle deler av landet. Disse medlemmer fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sterk motstander av ei utvikling av et SND som går i retning av sentralisering av forvaltninga av midlene. Derimot ønsker Sosialistisk Venstreparti at virkemiddelapparatet i langt sterkere grad skal prioritere sine virkemidler og ordninger mot næringslivet i distriktene. Dette vil dette medlem oppnå gjennom forslag om ei kraftig økning i distriktsutviklingstilskuddene, økte bevilgninger til dekning av tap på lån og høyere rentestøtte. Dette medlem foreslår at tapsavsetninga settes til 30 % av rammen for risikolån. Bevilgningsrammen for 1997 foreslås satt til 173,6 mill. kroner for post 53. Den tilhørende låneramme blir da 579 mill. kroner. SND må få en langt sterkere forankring lokalt enn i dag. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Når dette medlem vil prioritere forslag om økte bevilgninger til distriktsutviklingstilskudd så er det utfra det faktum at rammene for fjorårets rammer er utnyttet fullt ut, mens både ordningen for lån og garantier ikke er brukt fullt ut. Det er viktig at potensielle etablerere får nødvendig støtte i oppstartingsfasen. Dersom virkemiddelapparatet ikke rår over tilstrekkelige midler overfor denne gruppen kan landet gå glipp av viktige arbeidsplasser, produksjon og kompetanse.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at SND er et politisk virkemiddel for ulønnsom distriktsutbygging.

       Dette medlem mener det er uheldig at politikere prioriterer næringsutvikling i enkelte deler av landet.

       Dette medlem finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet.

       Dette medlem mener kapitalen skal finne veien dit den har størst verdi i markedet som aksjekapital eller ved hjelp av private finans- og kredittinstitusjoner.

       Dette medlem går mot bevilgningene på post 51 Distriktsutviklingstilskudd og post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån og vil stemme mot dem.

FISKERIDEPARTEMENTET

Kap. 1000 Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr 44.090.000 på kap. 1000.

       Komiteen viser til de mål og utfordringer som framkommer i St.prp. nr. 1 (1996-1997) og har dessuten merket seg de sentrale arbeidsoppgavene i 1995-96.

       For øvrig har komiteen merket seg departementets prioriteringer for 1997 og tar disse til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at fiskeribyråkratiet er stort og uoversiktlig og representerer en utviklingshindring for næringen. Fremskrittspartiet mener det bør iverksettes tiltak som bidrar til å redusere fiskeribyråkratiet.

       Dette medlem vil sette strengere krav til effektivisering av virksomhet og vil ved hjelp av strammere budsjetter tvinge frem en strengere prioritering.

       Dette medlem går inn for å redusere bevilgningene på post 01 med 3 mill. kroner og på post 11 med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1030 og 4030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 216.515.000 på kap. 1030 og kr 27.226.000 på kap. 4030.

       Komiteen ser på organiseringa av ytre fiskerietater som eit stort og viktig område for å sikre ei god utvikling av fiskerinæringa.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg omtale og framlegg til organisering slik det er omtale i budsjettframlegget.

       Fleirtalet meiner grunnlaget for å handsame denne saka slik ho er lagt fram i budsjettproposisjonen, og med den tid som er til disposisjon, ikkje gjer det mogleg å realitetshandsame saka i denne instillinga.

       Fleirtalet er, i samråd med fiskeriministeren, komen til at med det omfang denne saka har, vil det være best å behandle denne som egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålet om sammenslåing av Rettledningstjenesten og Kontrollverket til en etat innebærer betydelige endringer av Rettledningstjenestens funksjon og tjenesteyting overfor den enkelte fisker og næringen som helhet. Etter disse medlemmers syn reiser en slik omorganisering av disse to etatene viktige spørsmål av både prinsipiell og praktisk karakter når det gjelder utøvelsen av de to arbeidsoppgavene. Disse medlemmer har også merket seg at det fra næringen er sterke motforestillinger både mot sammenslåing av de to etatene og nedleggingen av fiskeristyrene og fiskerinemndene. Ifølge budsjettproposisjonen er motstanden i næringen bl.a. begrunnet med at dette vil føre til både svekking av rettledningsfunksjonene og ei uheldig sammenblanding av rettlednings- og kontrollrollen. Disse medlemmer mener denne saken er av stor betydning for næringen og reiser dessuten spørsmål av både praktisk og prinsipiell karakter for hvordan staten skal organisere og utøve sine service- og forvaltningsoppgaver overfor næringen i framtiden. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at interessegrupper som er berørt av en slik omlegging bør ha anledning til å fremlegge sitt syn for komiteen før Stortinget tar stilling til realitetene. Det vil derfor være lite tilfredsstillende å behandle saken i forbindelse med en hektisk budsjettbehandling, med den korte behandlingstiden det innebærer. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at saken bør legges fram for Stortinget som egen sak, slik at Stortinget får komme med sine synspunkter, før eventuelle forslag til lovendring og endelig forslag til organisering fremmes for Stortinget.

       Komiteen legg stor vekt på at Fiskeridirektoratet har høg fagleg kompetanse og kan medverke til ei ressursforvaltning som sikrar at dei marine ressursane vert halde på eit nivå som kan gje høgt og stabilt uttak. Komiteen viser til handsaming av melding om havbruk, der komiteen sine synspunkt er nedfeldt. Komiteen har merka seg at havbruksnæringa er eit sentralt og stort fagområde for Fiskeridirektoratet.

       Komiteen legg vekt på at Fiskeridirektoratets kontrollverk kan gjennomføre dei naudsynte analyseoppdraga som vil kunne møte krav til at Noregs renomme som høgkvalitetsvareleverandør vert godt ivareteke.

       Komiteen har merka seg at inspeksjonane ombord i norske fartøy har synt nedgang i talet på regelbrot.

       Komiteen ser positivt på det samarbeid om utveksling av kontrollørar med Russland når det gjeld det rutinemessige kontrollarbeidet.

       Komiteen har merka seg at fiskeristyresmaktene vil prioritere forvaltings- og kontrollsamarbeidet med EU i Nordsjøen.

       Komiteen meiner det er viktig at Noreg er aktivt med i arbeidet for å få gjennomslag for FN-avtalen om fiske på vandrande bestandar og iverksetting av Flaggstatavtalen. Komiteen legg vekt på at prioriteringane for arbeidet i Fiskeridirektoratet inneheld tiltak for å sikre eit biologisk rett fangstmønster.

       Komiteen har merka seg at forskrift om produksjonsregulerande tiltak ved oppdrett av laks og aure som mellom anna inneheld forkvotar og fisketettleik i anlegga vil føre til auka kontrollbehov innafor fiskeriforvaltinga.

       Komiteen meiner det vil vere viktig for kvalitetskontrollen at godkjent eigenkontrollsystem for alle verksemdene i fiskeindustrien vert gjennomført så snart som mogeleg. Komiteen har merka seg departementet sitt mål om at 90 % av alle verksemder skal oppnå dette i løpet av 1997.

       Komiteen meiner det er viktig at Fiskeridirektoratet gjennom ei arbeidsgruppe for kystsoneforvalting har peika på løysingar i høve til fiskerilovgjevinga og plan- og bygningslova.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for en redusert utgiftsvekst. Disse medlemmer går inn for å redusere post 01 med 11 mill. kroner, og post 11 med 9 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i denne innstillinga om inspektører på fabrikktrålerne og andre havgående fartøy og forutsetter at betydelige deler av foreslått økning går til å utvikle og organisere ei ordning med faste inspektører på disse fartøyene. Dette medlem har en rekke ganger påpekt behovet for økt kontroll, oppsyn og ei styrking av rettledingstjenesten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å starte ei nedbygging av kapasiteten i fabrikktrålerflåten. »

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om ressursinspektører ombord på alle fabrikktrålerne, og ombord på konsesjonspliktige ringnotfartøy. »

       « Stortinget ber Regjeringa om å la kystfiskeflåten under 15 m fiske fritt med passive redskap i torskefiskeriene fra og med 1997. »

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 26.254.000 på kap. 1050.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til den viktige rollen kompetansehevende og kvinneretta tiltak har hatt for å heve kompetansen i fiskerinæringen og bedret situasjonen for kvinnene i fiskeri- og kystsamfunnene. Kvinneutvalget og kompetansestyret har fungert som viktige støttespillere og supplement til resten av tiltaksapparatet. Flertallet har videre merket seg at det blir arbeidet for å bedre samordningen mellom disse to for å redusere administrasjonsutgiftene.

       Flertallet viser videre til at de ekstraordinære tiltakene for fiskeriene i Finmark som ble vedtatt i revidert budsjett for 1996, videreføres på samme nivå i 1997. Målet er å øke tallet på helårsdrevne fiskefartøy for derved å bedre mobiliteten og øke driftsstabiliteten i flåten. Midlene skal derfor benyttes til nybygging eller kjøp av større kystfartøyer. Dette vil gi sikrere leveranser fra kystflåten til industrien i Finmark.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet erkjenner den betydning driften av velferdsstasjonene har for fiskerne langs kysten, men aksepterer at den stramme budsjettsituasjonen medfører at sosiale tiltak ikke kan bli gitt støtte i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som uheldig at den avgåtte regjering ikke har sett verdien i det velferdsarbeidet som er etablert langs kysten for fiskere og sjømenn på tross av flertallet i Stortingets klare holdning gjennom flere år. Disse medlemmer vil understreke den betydning det har for fiskere og sjøfolks velferd at det er opprettet velferdsstasjoner som kan gi tilbud og skape et miljø de kan finne seg hjemme i. Disse medlemmer vil foreslå at bevilgningen på dette området opprettholdes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer, slik at ordninger under Fiskeridepartementets budsjett gjøres mest mulig generelle og uavhengige av landsdel, kjønn etc. Disse medlemmer understreker at distriktspolitikk, likestillingspolitikk m.v. bør gjennomføres uavhengig av enkeltnæringer. Disse medlemmer vi derfor stemme mot post 73 kvinneretta tiltak, og post 78 utviklingstiltak i fiskerinæringa i Finnmark, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader hva angår kvinnetiltak post 73, og fremmer slikt forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for en kontinuerlig og betydelig økonomisk innsats fra myndighetenes side for å skape en positiv utvikling i næringen. Disse medlemmer mener at forskning og studier som gir næringen bedre kunnskaper om markedene, og mulighetene til å skape nye markeder og produkter tilpasset markedene, må styrkes og bli en kontinuerlig del av arbeidet for å skape bedre lønnsomhet i næringen. Innsatsen for å bedre den personrettede kompetansen i næringen må ses i sammenheng med dette.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet fremmet forslag i Innst.S.nr.238 (1995-1996) om et markedsforskningsprogram der en analyse av fiskeindustrien, spesielt i Nord-Norge, sitt omstillingsbehov for å bedre utnytte markedene, inngår i arbeidet.

       Disse medlemmer sier seg derfor tilfreds med at Fiskeridepartementet har startet et nytt slikt program fra andre halvår 1996. Disse medlemmer tar til etterretning redegjørelsen fra Fiskeriministeren om at programmet går inn i Norges Forskningsråds arbeidsprogram med eget programstyre, der næringen er representert.

       Disse medlemmer vil også styrke bevilgningene på postene for kvinneretta kompetansehevende tiltak og informasjon ressursforvaltning.

       Disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet med at arbeidet med å skape internasjonal forståelse for fangst av vågehval, som en del av en bærekraftig ressursforvaltning, har gitt positive resultater. Dette skyldes ikke minst det nære samarbeid mellom myndigheter og næringens organisasjoner og den innsats næringen selv har lagt i dette arbeidet. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å holde dette arbeidet på et høyt nivå og foreslår at bevilgningen til dette formål økes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Dette medlem vil videreføre dette i forhold til Sosiale tiltak, Kvinneretta tiltak og Utviklingstiltak i fiskerinæringa i Finnmark.

       Dette medlem viser til den situasjon vi har hatt i fiskerinæringa over flere år mht. avsetningsproblem for fiskeflåten, markedsproblemer, store økonomiske problem for en rekke fiskeindustribedrifter og fornyingsproblemer i kystfiskeflåten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis holdning til de endringer i norsk fiskerilovgivning som har ført til en rekke av de strukturelle, avsetnings- og markedsproblemer vi har opplevd de siste årene. Dette medlem vil understreke betydninga av at det bygges opp faglige og politiske allianser som kan bygge opp igjen de styringsredskap som den sittende Regjering har bygget ned de siste årene. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en plan og et fond for fornyelse av kystfiskeflåten. Dette medlem vil fremme slikt forslag også i denne innstillinga.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2414 Statens Fiskarbank

       Det foreslås bevilget kr 65.000.000 på kap. 2414.

       Komiteen viser til at Regjeringen går inn for å integrere Statens Fiskarbank i SND og at det er meddelt at det vil bli fremmet egen proposisjon om dette. Komiteen viser i denne sammenheng til de respektive partiers merknader og forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker primært å opprettholde Statens Fiskarbank som statlig finansieringsbank med ansvar for fornying, vedlikehold og omsetting av fiskefartøy etter fiskeripolitiske retningslinjer fra Fiskeridepartementet. Banken har gjennom 75 år vært en viktig finansieringsinstitusjon for fiskeflåten. Gjennom sitt lange virke har banken bygget opp erfaring og kompetanse om fiskeflåten og en fiskereid flåte, samt statlig finansiering som virkemiddel i fiskeripolitisk sammenheng, som det er viktig å ta vare på og føre videre. Lånesøknadene har ved behandlingene i de kommunale fiskenemndene vært sikret en lokal behandling og prioritering som har vært betydningsfull for utviklingen av fiskeflåten og fiskerinæringen i den enkelte kommune.

       Ved integrering av Fiskarbanken i SND-systemet blir den statlige finansieringen av fiskefartøy overført til en institusjon som er underlagt Næringsministerens ansvarsområde og hvor også Kommunalministeren har budsjettansvar. Denne flerdepartementale innflytelse på SND skaper usikkerhet om Fiskeridepartementet ved denne integrasjonen fortsatt vil ha full fiskeripolitisk styring med finansiering og fornying av fiskeflåten.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at det fra Regjeringen er gitt uttrykk for at fiskeflåten ikke skal ha tilgang til investeringstilskuddsordningene til SND, men at dette fortsatt skal bevilges over Fiskeridepartement som kontantstøtte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går mot innlemmelse av Statens Fiskarbank i SND, men tar til etterretning at det er flertall i Stortinget for en slik integrasjon og vil fremme forslag om finansieringsordninger for fiskeflåten innenfor SND når saken om integrering av banken kommer til behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer viser for øvrig til det store behov det er for fornying av fiskeflåten. Dette gjelder i første rekke den mellomstore og store kystfiskeflåten og deler av havfiskeflåten. Manglende egenkapital og høye kostnader ved nybygg er hovedårsaken til den lave fornyingstakt. Disse medlemmer mener med bakgrunn i denne situasjonen at det må settes i verk flere tiltak for å skape grunnlag for en lønnsom fornying av fiskeflåten med lån, tilskudd, knyttet til utskifting samt skattemessig fondsordning som kan styrke egenkapitalsituasjonen.

       Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå innføring av en ordning med investeringstilskudd som gir fornying av fiskeflåten like gunstige tilskuddsordninger som landbasert næringsvirksomhet gjennom SND. Det innføres kondemneringsordning for fartøy som blir tatt ut av fiske ved utskifting av nybygg eller brukt fartøy. Tilskuddet skal som hovedregel kompensere for egenkapitalen i utskiftningsfartøyet.

       Disse medlemmer viser til at det ofte oppstår problemer med å bygge fiskefartøy der sikkerhet, arbeids- og bomiljø er ivaretatt på en tilfredsstillende måte, når fartøyet skal bygges innenfor de tonnasje- og lengdebegrensninger som er fastsatt. Dette gjelder spesielt for fartøy som skal fiske i isfarvann, der isklassen medfører en betydelig økt stålvekt som krever økt tonnasje for å oppnå tilfredsstillende fribord. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader om dette spørsmålet, senest i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Disse medlemmer vil understreke at kapasitetshensyn i første rekke må ivaretas gjennom reguleringer og at det må tillates bygget fartøyer som ivaretar de forhold som nevnt, på en tilfredsstillende måte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Senterpartiet i Innst.S.nr.56 (1995-1996) om innføring av ordning med investeringsfond i forbindelse med skattemessig avsetning til oppbygging av egenkapital for investering i fartøy. Den vanskelige egenkapitalsituasjonen i fiskeflåten gjør det nødvendig med spesielle tiltak for oppbygging av egenkapital og likviditet i forbindelse med fornying av fiskeflåten. Dette er spesielt nødvendig dersom en ønsker å opprettholde en fiskereid flåte.

       Disse medlemmer vil peke på at opphevingen av kontraktsavskrivningen og mulighetene til utsatt gevinstbeskatning har skapt problemer ved utskifting/fornying av fiskeflåten. De skattemessige forhold er knyttet til at det på grunn av strenge regler for innføring av nytt fartøy i merkeregisteret for fiskefartøy er knyttet store problemer med å tilpasse salg av et eldre fartøy til leveringsåret for nytt eller kjøp av brukt utskiftningsfartøy. Derfor bør det skattemessig åpnes adgang for utsettelse med gevinstbeskatning etter søknad, når en reder/eier ønsker å skifte ut et fartøy med nytt eller brukt.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med skattestimulert avsetning til investeringsfond for fiskerinæringen tilpasset behovet for oppbygging av egenkapital i bedriftene og til investeringer til fornying og modernisering i fiskerinæringen. »

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning som etter søknad gir ett års utsettelse med gevinstbeskatning ved salg av fiskefartøy i forbindelse med investering i nytt eller brukt utskiftningsfartøy. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med en raskere fornying av fiskeflåten enn det Regjeringen legger opp til. Etter disse medlemmers vurdering er det i tillegg i dag en urimelig forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske fiskebåtredere når det gjelder støtte til bygging av fiskefartøy i Norge. Redere med base i utlandet får ordinære verftssubsidier når de bestiller en fiskebåt ved norske verft. Norske fiskere som ønsker å investere i nytt fartøy møter vesentlig flere hindere i prosessen.

       Disse medlemmer mener systemet for finansiering av fiskebåter må endres slik at norske fiskebåtredere kun behøver den fiskerimessige godkjenning av utskifting av fartøyet. Når denne tillatelsen er gitt av myndighetene, må den som skal bygge et nytt fiskefartøy kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft.

       Disse medlemmer mener derfor at bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter må gjøres om til en overslagsbevilgning, og at bevilgningen over denne posten ikke lenger skal ha en begrensende effekt for fornyingstakten i den norske fiskeflåten. Etter disse medlemmers beregninger må bevilgningen over posten som en følge av dette vedtaket økes med 35 mill. kroner til 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til følgende forslag som ble fremmet av Høyre i B.innst.S.nr.I (1996-1997):

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen over kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd fiskebåtkontrakter, gjøres om til en overslagsbevilgning. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en plan og et fond for fornying av kystfiskeflåten på 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner tas av Statens Fiskarbanks rammer. Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil styre fondets midler kun til den del av kystflåten som er under gjeldende konsesjonsgrenser. Dvs. i hovedsak fartøy under 90 fot. Dette medlem ønsker heller ikke å utelukke noen del av kystflåten. Dette medlem viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader om fiskerinæringa i denne innstillinga.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for fornying av den norske kystfiskeflåten. Det opprettes et fond på kr 200.000.000 til å gjennomføre en slik fornying, hvorav kr 100.000.000 tas av den eksisterende låneramme i Statens Fiskarbank. Statens Fiskarbank administrerer ordninga. Fondet skal innenfor disse rammene bidra til finansiering etter de samme retningslinjer, nivå og støttesatser som den gjeldende fiskebåtfinansiering. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av statlige banker og næringsfond som kanaliserer risikokapital som i stor utstrekning er selektive, skattefinansierte støtte- og låneordninger.

       Dette medlem mener aktører i fiskerinæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med ordinær næringsvirksomhet.

Post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en naturlig oppgave for staten å subsidiere bygging av fiskebåter.

       Dette medlem vil for øvrig bemerke at en deregulert fiskerinæring i seg selv ville gitt incentiver for økt tilførsel av kunnskap og kapital til næringen, hvilket igjen ville overflødiggjort subsidier.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Kap. 1100 og 4100 Landbruksdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 98.861.000 på kap. 1100 og kr 263.000 på kap. 4100.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 58 (1995-1996) hvor det ble orientert om at departementet fra 1. mars 1996, hadde overført ansvaret for en del ordninger under jordbruksavtalen til Statens kornforretning. Departementets driftsbudsjett for 1997 er i forslaget redusert med helårsvirkning av denne overføringen, som utgjør 3,87 mill. kroner. Videre er Norges Landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. januar 1997. Landbruksdepartementets budsjett er redusert med 0,98 mill. kroner.

       Flertallet har merket seg at landbruksdepartementet foreslår ei bevilgning på ca 7,3 mill. kroner til post 45 Store innkjøp.

       Flertallet viser for øvrig til departementets satsing på å synliggjøre og bevisstgjøre kvinnenes roller i landbruket. Departementet vil prioritere arbeidet med å integrere et kvinneperspektiv i alle tiltak og politiske områder som departementet har ansvar for, men vil også arbeide for å øke tallet på kvinner i ledende stillinger, råd og utvalg. De budsjetterte midler vil bli brukt til å utarbeide en handlingsplan.

       Flertallet viser til det viktige arbeid som er delegert Rådet for dyreetikk.

       Flertallet er kjent med at de økonomiske rammer kan begrense Rådets mulighet til å ta opp aktuelle saker, og forutsetter at Landbruksdepartementet medvirker til at Rådet for dyreetikk kan ivareta sitt mandat på en måte som ivaretar relle behov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Det vil også være nødvendig å redusere bemanningen i Landbruksdepartementet som en følge av dette.

       Dette medlem vil gå mot bevilgningen på post 71 Særlige tiltak for kvinner i landbruket og stemme mot den.

       Dette medlem går videre inn for å redusere post 01 med 18 mill. kroner, post 11 med 7 mill. kroner, post 45 med 3 mill. kroner og post 46 med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1102 og 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

       Det foreslås bevilget kr 292.022.000 på kap. 1102 og kr 23.573.000 på kap. 4102.

       Komiteen støttar at det vert gjeve midlar til restaurering av freda og verneverdige hus. På sikt bør det liggje føre ei plan der det går fram kor myke midlar som trengst, likså at det vert utarbeidd retningslinjer for bruken av midlane til dette arbeidet.

       Komiteen syner i denne samanheng til arbeidet som vert gjort gjennom stiftelsen Norsk Kulturarv. Komiteen meiner dette er eit godt døme på korleis freda og verneverdige hus kan nyttast i næringssamanheng.

       Komiteen meiner det er viktig at Fylkesmannens landbruksavdeling profilerer landbruket som næring, slik at verdien som landbruket står for, vert betre kjent.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støttar departementet i at fylkesmennene må auke innsatsen når det gjeld oppfølging av kommunane slik at det vert stilt til disposisjon dei midlane som trengst for gjennomføring av landbrukspolitikken. Likså at Fylkesmannen nyttar sine fullmakter i medhald av jordlova og skoglova til å handheve kompetansekravet når det gjeld dei tilsette i den kommunale landbruksforvaltningen.

       Desse medlemene støtter vidareføringa av drifta ved fagsentra Tjøtta, Furuneset og Sæter. Målet må vera at desse fagsentra utviklar seg til regionale landbruksfaglege baser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet meiner det vil vera ein fordel med samlokalisering av landbruksavdelingane og reindriftsadministrasjonen i fylker der det ligg til rette for det.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at landbruksforvaltningen i Norge er meget omfattende. Etter at kommunene fra 1. januar 1994 har bygget opp sin egen landbruksforvaltning er Fylkesmannens landbruksavdeling opprettholdt på et høyt aktivitets- og bemanningsnivå. Disse medlemmer mener det er nødvendig å bygge ned det samlede landbruksbyråkratiet, og at det er fylkesmannsnivået som nå kan reduseres samtidig som egeninntjeningen øker, jf. kap. 4102. Dette er mulig dersom man foretar en bedre samordning og effektivitetsutvikling innenfor rådgivningssektoren, landbrukssektoren og landbruksetatene. Samtidig er det nødvendig strengt å kvalitetssikre nødvendigheten av de initiativ og planer næringen og byråkratiet på ulike nivå initierer og igangsetter. Disse medlemmer viser også til at den stramme budsjettsituasjonen tilsier strenge prioriteringer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener omorganiseringen av landbruksetatene muliggjør en kritisk gjennomgang av ressursbruken med store påfølgende besparelser, blant annet i form av omfattende effektivisering og rasjonalisering.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til våre merknader under kap. 1102 og understreker behovet for økt egeninntjening.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

Kap. 1103 og 4103 Reindriftsadministrasjonen

       Det foreslås bevilget kr 37.254.000 på kap. 1103 og kr 53.000 på kap. 4103.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd i at vi må få ei berekraftig reindrift, derfor er det viktig å få reintalet ned i dei områda der overbeitinga er størst.

       Fleirtalet er samd i at utslakting av dyr som ikkje held kvalitetsmål definert ved vektgrense kan være eit godt verkemiddel for å nå målet om ei berekraftig reindrift.

       Fleirtalet viser til behovet for å vidareføre omstillingsarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reindriftsnæringen skal likestilles med annen næringsvirksomhet, og at også innenfor reindriften må forvaltningsbyråkratiet holdes så lavt som mulig. I tillegg må regelverket for omstillingsprogrammet legges til grunn for bevilgningsbehovet. På denne bakgrunn og under hensyn til behovet for en stram budsjettsituasjon foreslår disse medlemmer samlet reduksjoner på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den usikkerhet som eksisterer omkring hvilket reintall som er det riktige i reinbeitedistriktene i Finnmark. Omstillingsprosessen er etter dette medlems oppfatning inne i en uønsket utvikling hva angår reintall, fordelingseffekt blant utøverne og ringvirkninger totalt i fylket. Dette medlem viser videre til den store uro blant reindriftsutøvere og i reindriftskommunene i Finnmark hva angår omstillingsprosessen. Dette medlem er av den oppfatning at Regjeringa umiddelbart må gripe inn for å sikre at det reelle reintallet blir fastslått, og at ei utvikling mot færre og større reindriftsenheter blir stoppet. Dette medlem vil i den sammenheng vise til de forslag om et øvre tak på antall dyr pr. reindriftsenhet som har blitt fremmet i ulike sammenhenger. Regjeringa har et ansvar for å sikre at mest mulig av reinkjøttet produsert i Finnmark blir fordela ved de eksisterende permanente slaktebedrifter i fjellet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener reindriftsnæringen skal likestilles med annen næringsvirksomhet. Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper.

       Dette medlem viser til tidligere merknader på dette kapitlet og fremmer følgende forslag:

Kap. 1104 Tilskudd til organisasjoner m.m.

       Det foreslås bevilget kr 14.856.000 på kap. 1104.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.8 (1995-1996) hvor komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, klart gir uttrykk for at den detaljerte fordeling av midlene under kap. 1104 skal foretas av departementet. Flertallet står fortsatt fast ved dette og vil gi uttrykk for at det ikke kan være Stortingets oppgave å foreta detaljfordeling til organisasjonene.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at organisasjonar som arbeider for fagleg styrking i landbruket får årleg stønad frå det offentlege.

       Desse medlemer gjer følgjande framlegg:

       Desse medlemene vil minne om det verdfulle arbeidet organisasjonen Hest og Helse gjer. I den samanheng voner ein at departementet finn løysingar for økonomisk støtte slik at organisasjonen Hest og Helse kan halde fram med verksemda si.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til en stram budsjettsituasjon og behovet for å redusere statens utgifter. Derfor mener disse medlemmer at støtte over Landbruksdepartementets budsjett til organisasjonene bør begrense seg til organisasjoner med sterkest direkte næringsinteresse, og kulturelle eller andre hensyn må finansieres på andre måter. På denne bakgrunn vil disse medlemmene vise til Det kgl. selskap for Norges Vel og Norske 4 H, og foreslå at tilskuddene trappes ned over kort tid. I forhold til Regjeringens budsjettforslag foreslår disse medlemmer et samlet kutt med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår følgende :

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader og vil videre hevde at omfanget av bevilgningen ikke står i rimelig forhold til nytteeffekten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1107 og 4107 Statens dyrehelsetilsyn

       Det foreslås bevilget kr 139.855.000 på kap. 1107 og kr 8.646.000 på kap. 4107.

       Komiteen viser til at tilsynsoppgavene for Statens dyrehelsetilsyn har økt mye de siste årene, og at denne utviklingen holder frem. Komiteen ser en godt utbygget veterinær felttjeneste som en forutsetning for å møte de fremtidige utfordringer på området. Komiteen viser til at det er etablert et godt samarbeid med sauenæringen for å utvikle et mer omfattende kontrollprogram for å holde nede skrapesyke. Komiteen viser til at god overvåkning, kontroll og smittebekjempelse er viktig for økonomien i husdyrholdet og for norsk kvalitetsproduksjon av mat. SDTs resultatrapport for 1995 understreker at økt overvåking har bedret grunnlaget for å produsere matvarer av høy kvalitet.

       Komiteen mener det av hensyn til dyrehelse og matvaresikkerhet i fremtiden kan vise seg nødvendig å utvikle også andre hensiktsmessige metoder for innsamling av avfall i form av døde dyr eller dyr som representerer en smittefare, og ber departementet vurdere dette.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avgjerande for norsk dyrehelse og mattryggleik, og dermed eit offentleg ansvar, at samfunnet har eit godt innsamlingssystem og anlegg som sikrar ein forsvarleg destruksjon og sterilisering av smittefarleg materiale frå daude dyr. Årleg vert det samla inn og destruert omlag 140.000.000 kg slakteavfall og kadaver m.v. Utan innsamling og destruksjon ville dette avfallet utgjere eit stort miljøproblem, og i tillegg føre med seg auka fare for spreiing av sjukdommar.

       Desse medlemene vil streke under at destruksjonsanlegga har ein svært viktig funksjon ved at dei fungerer både som steriliseringsanlegg og renovasjons- og avfallsbehandlingsanlegg. Dei medverker til god ressursutnytting ved at avfallsvolumet reduserast og smittespreiing hindrast. Destruksjonsprodukta kjøtbeinmjøl og feitt er næringsrike og kan brukast i kraftfôr til gris og fjørfe. I tillegg vert det levert feitt til teknisk bruk. Andre tenlege metodar finst ikkje i dag. Deponering er uaktuelt, av di det vil representere ei stor forureiningskjelde.

       Desse medlemene meiner derfor det er viktig å finne ein eller fleire alternative tenlege metodar for kjøtbeinmjøl og destruksjonsfeitt, og vil kome med framlegg om at det i fyrste omgang vert løyvd 1.500.000 kroner til utgreiing og utprøving av alternative bruksmetodar. Det er ein føresetnad at dette arbeidet vert gjennomført i nært samarbeid med Statens Forureiningstilsyn og kjøttbransjens organisasjonar. Regjeringa vert beden om å kome attende til Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997 med framlegg om auka løyving, dersom dette vert naudsynt for å sikra framdrift i utgreiings- og utprøvingsarbeidet.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Kap. 1110 og 4110 Statens landbrukstilsyn

       Det foreslås bevilget kr 63.202.000 på kap. 1110 og kr 50.728.000 på kap. 4110.

       Komiteen meiner det er rett at det vert satsa offensivt for å sikre god kvalitet på innsatsvarene som vert nytta i jordbruksproduksjonen. Reine innsatsvarer er ei føresetnad for å produsere mat av høg kvalitet.

       Komiteen har merka seg at på grunn av inngåtte internasjonale avtaler må kontrollrutinane leggjast om.

       Komiteen vil streke under at dei nye rutinene må byggjast opp slik at dei ikkje svekker kontrollen og moglegheitene for å stoppe import av varer som ikkje held kvalitetsmål. Det er også viktig at ein held borte uønska skadegjerarar og smittsame plantesjukdomar.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det finnes rom for rasjonalisering og effektivisering av virksomheten.

       Dette medlem viser forøvrig til sine generelle merknader og går inn for å redusere post 01 med 3 mill. kroner og post 11 med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1112 Forvaltningsstøtte m.m.

       Det foreslås bevilget kr 117.763 00 på kap. 1112.

       Komiteen er klar over at det på grunn av nye krav må skaffast nye lokaler for SVL i Nord-Noreg, Harstad.

       Komiteen er samd med departementet i at laboratoriet framleis bør lokaliserast til Harstad. Komiteen viser til brev frå departementet av 5. november 1996 om fordeling av arbeidsoppgåver mellom SVL-Harstad og Institutt for arktisk medisin i Tromsø, og om dei kostnadsmessige sidene ved å bygge obduksjonsanlegg i Harstad.

       Komiteen legg til grunn at verksemda ved laboratoriet i Harstad kan utviklast med stor fagleg breidde m.a. innan mikrobiologi, serologi og næringsmiddelanalyser der nasjonale oppgåver inngår. Komiteen legg til grunn at sysselsettinga ved laboratoriet blir halden oppe på uendra nivå, med sikte på seinare å kunne aukast, og at dette blir varige arbeidsplassar på høgt fagleg nivå.

       På dette grunnlag har ikkje komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet, merknader til at obduksjonsdelen for varmblodige dyr blir flytta til Tromsø. Med dette blir det lagt fagleg til rette for ein ekspansjon av SVL si verksemd både i Harstad og Tromsø. Fleirtalet legg vidare til grunn at utviklinga av laboratoriet i Harstad blir gjennomført i nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil sterkt understreke betydninga av at vi beholder en desentralisert modell for den kompetansen vi besitter mht. laboratoriediagnostikk, forebyggende helsearbeide og kamp mot sykdommer hos husdyr. Disse medlemmer vil ikke støtte ei eventuell flytting av aktivitet fra Harstad til Tromsø.

Kap. 1114 og 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

       Det foreslås bevilget kr 175.689.000 på kap. 1114 og kr 130.367.000 på kap. 4114.

       Komiteen viser til at det i bevilgningsforslaget ligger inne en reduksjon på kr 10.286.000 i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) på grunn av sluttføring av byggearbeider.

       Komiteen viser i denne forbindelse til at det lov- og regelverk SNT forvalter også berører mange små virksomheter. Derfor er det viktig at praktiseringen av regelverket ivaretar nødvendige hensyn til hygiene og matvaresikkerhet. Komiteen vil likevel peke på at praktisering av regelverket må gi rom for skjønnsmessige vurderinger som kan lette muligheten til etablering og drift også i mindre skala, og ber derfor om at det tas hensyn til dette under utarbeidelse av aktuelle forskrifter.

       Komiteen ser det som viktig at SNT gis mulighet til å følge opp de nasjonale og internasjonale målsettinger på næringsmiddelområdet. Komiteen viser til at økt internasjonal handel med matvarer har forsterket behovet for at Næringsmiddeltilsynet kan koordinere og ivareta nødvendige tiltak for helse- og matvaretrygghet. Komiteen viser til at Norge har en omfattende kontroll med matvarer, og at det er grunnlag for å hevde at forbrukerne kan kjenne seg trygge på den maten de spiser her i landet, enten den er norskprodusert eller importert. Komiteen synes det er positivt at SNT for 1997 vil avsette ressurser til å gjøre lovgivning og regelverk mer hensiktsmessig for tilsynsmyndigheter og virksomheter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kostnadsberegningsutvalget tilrådde at kjøttkontrollen burde være selvfinansierende. For delvis dekning av kostnadene til kjøttkontroll foreslås det å sette avgiftssatsen til 32 øre pr. kg. Det vil da være samme sats for innenlands produsert og importert kjøtt. Flertallet har merket se at med disse satser vil ca 30 % av kostnadene vedrørende kjøttkontroll fortsatt bli dekket over statsbudsjettet, jf. kap. 1114 og 4114. Flertallet har merket seg at Landbruksdepartementet vil følge kjøttkontrollen nøye fremover, slik at kontrollutgiftene og dermed avgiften ikke blir høyere enn nødvendig. Flertallet ser det i denne forbindelse som viktig at Landbruksdepartementet medvirker til at de involverte parter gis adgang til en hensiktsmessig innflytelse på organisering og praktisk gjennomføring av kontrollarbeidet.

       Flertallet ser dette som viktig for å sikre en fortsatt effektivitetsutvikling i kontrollen.

       Flertallet er kjent med at kjøttindustrien har pekt på behovet for at det bør vurderes innføring av en ny modell for finansiering av kontroll og tilsyn ved slakteriene.

       Flertallet ber departementet i samarbeid med de berørte parter vurdere dette i forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet for 1998.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot å auke kjøttkontrollavgifta med 9 øre på norskprodusert kjøtt, og senke avgifta på importert kjøtt med 10 øre. Dette er eit politisk signal og ei økonomisk vriding mellom norskprodusert og importert kjøtt som desse partia meiner er feil.

       Desse medlemene ser på den offentlege matkontrollen som eit sikringsnett for at forbrukarane kan kjenne tryggleik for den maten dei kjøper.

       Desse medlemene ynskjer ei utgreiing av ein organisasjons- og finansieringsmodell for tilsyn og kontroll ved slakteria der ein tek omsyn til at her har næringa og det offentlege eit delt ansvar.

       Desse medlemene kjem med følgjande framlegg:

       « Kjøttkontrollavgiftsatsane for 1997 vert ikkje endra. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.8 (1995-1996) og vil i hovedtrekk føre videre de standpunkt Sosialistisk Venstreparti fremmet da. Dette medlem viser blant annet til det sterkt økende informasjonsbehovet som følge av et nytt grensevern i forhold til import av næringsmidler. Dette sammen med den betydelig usikre situasjon mht. ulike dyresykdommer i Europa for øvrig tilsier at en bør legge opp til kraftig økning i bevilgningsrammene for SNT.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Kostnadsberegningsutvalgets anbefalinger av at kjøttkontrollen på sikt burde bli selvfinansierende. Dette medlem mener dagens underdekning vedrørende kostnadene til kjøttkontroll på sikt må erstattes av en ordning med selvfinansiering.

Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

       Det foreslås bevilget kr 61.982.000 på kap. 1140.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg departementet si prioritering av dei forvaltingsretta oppgåvene for å skaffe fram føretaksøkonomiske data og analysar som grunnlag for forvalting, forsking, undervising, rådgjeving og næringsverksemd. Fleirtalet legg til grunn at dette arbeidet vil føre til at tilgangen på driftsøkonomiske data og analysar vert lettare. Fleirtalet meiner utviklings- og omstillingsprosessane i næringa vil krevje godt grunnlagsmateriale for å kunne gjere dei rette prioriteringane.

       Fleirtalet ser på resultatkontrollen og jordsmonnovervakinga som sentrale element i ei effektiv miljøforvalting i jordbruket. Fleirtalet legg til grunn at arbeidet med meire miljøvenlege driftsmåtar har prioritet og at informasjon og rådgjeving om plantevern og gjødsling vert gjennomført mest mogeleg tilpassa dei lokale tilhøva.

       Fleirtalet har merka seg at departementet vil vidareføre arbeidet med å fremme resirkulering av avfall frå næringa og frå samfunnet elles.

       Fleirtalet har merka seg at storskalaprosjekt har synt seg å vere eit effektivt verkemiddel i arbeidet med å få til overgang til meire miljøvenlege driftsmåtar. Fleirtalet reknar med at når støtte til storskalaforsøk fra og med 1995 er ført over til kap. 1150, vil det medføre enda betre koordinering med landbruksorganisasjonane. Fleirtalet ser det som positivt at den delen av kornareala som ikkje vert arbeidd med om hausten har auka frå omlag 15 % i 1990 til over 40 % i 1994, og at differensierte tilskotssatsar har medverka til redusert jordarbeiding av dei mest erosjonsutsette areala. Fleirtalet stør derfor framlegget om å innføre differensierte tilskotssatsar for heile landet frå 1. januar 1997. Fleirtalet har merka seg at departementet vil fylgje opp Biodiversitetskonvensjonen frå Rio-konferansen med ein nasjonal handlingsplan.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig, med dei endra nasjonale og internasjonale rammevilkår landbruksnæringa møter, at grunnlaget for primærproduksjonen vert styrka m.a. gjennom « Konkurransestrategiar for norsk mat ». Dette fleirtalet meiner tiltak som omfattar informasjon, god merking, konsulent- og nettverksprogram for produktutvikling og marknadsføring kan betra konkurransesituasjonen. Dette fleirtalet har merka seg at innafor delprogrammet « kvalitetssystem i landbruket » er det gjennomført utprøving av ulike system i dei fleste fylka i regi av Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens dyrehelsetilsyn.

       Dette fleirtalet har merka seg at « Eksportprogrammet » er eit sentralt delprogram i konkurransestrategier for norsk mat, og at departementet meiner grøntsektoren bør prioriterast. Dette fleirtalet meiner felles merkeordning med merket « Godt Norsk » kan vere med å profilere norske matvarer positivt i høve til forbrukarar både innanlands og utanlands.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis holdning til « godt norsk »-prosjektet. Vi vil på den bakgrunn fremme forslag om betydelige reduksjoner på post 78 Konkurransestrategier for norsk mat. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og vil stemme mot bevilgningen på post 73 Istandsetting av dyrka jord.

       Dette medlem vil videre redusere post 50 med 5 mill. kroner, post 77 med 20 mill. kroner og post 78 med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

       Det foreslås bevilget kr 125.836.000 på kap. 1142.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, meiner at det offentlege må vise større vilje til å satse på skogkultur og ungskog-pleie. Dette er investeringar som generasjonane etter oss om 80-100 år vil få størst nytte av. Det er oppbygging av samfunnsverdiar som gjev grunnlag for sysselsetting i områder der arbeidsløysa ofte er høg. Satsing på ny vekstkraftig skog er også eit godt miljøtiltak for å binde frigjort CO₂ og dermed nå måla i klimapolitikken. Større aktivitet i skogen vil òg auke produksjon av biomasse og verdien av skogen som energiberar vert større.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at de totale investeringer i skogkultur er redusert med ca 30 % i løpet av de siste 5 årene.

       Økt skogkulturaktivitet er avgjørende for skogen som ressursgrunnlag for framtidige generasjoner, og vil også gi et positivt bidrag i klimasammenheng. Tiltakene øker opptaket av CO₂ i mange 10-år framover, samtidig som investeringene gjør det mulig å basere en større del av framtidens velstand på fornybare skogressurser i stedet for på fossilt brensel.

       Dette flertallet viser til fjorårets budsjettforslag der et flertall i komiteen bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttrykte at det offentlige måtte øke bevilgningen til skogkultur. Dette ble også fulgt opp av flertallet i energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (1994-1995) i Innst.S.nr.114 (1995-1996) - klimameldingen. Dok.nr.8:93 (1994-1995) fra Høyre om aktiv bruk av skogplanting for å motvirke drivhuseffekten, ble behandlet av Stortinget samtidig med klimameldingen. Stortinget traff da et vedtak der Regjeringen ble bedt om å vurdere hvordan norsk skogpolitikk kan være et supplement til øvrige norske klimatiltak.

       Dette flertallet vil be Regjeringen om å legge fram sine vurderinger i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, og samtidig konkretisere en økt satsing på skogtiltak. Satsingen må ta utgangspunkt både i klimaeffekten og hensynet til framtidige generasjoners ressursgrunnlag.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge fram forslag til hvordan skogpolitikken skal bidra i klimasammenheng. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den foreslåtte økningen i innsatsen på miljø- og ressurstiltak i skogbruket. Det vil bli igangsatt en registrering av lokaliteter med spesielle miljøkvaliteter for å bedre kunnskapen om miljøutfordringene i skogbruket og den økologiske utviklingen i skogen. Skogen har stor betydning for verdiskapingen og bygdeutviklingen. Videre er skogen viktig i et klimaperspektiv for dens evne til å binde CO₂ . Øket kunnskap vil være et viktig bidrag i arbeidet med å forvalte skogressursene på en best mulig måte og for å øke verdiskapingen i skogbruket. Disse medlemmer vil også understreke næringens medansvar for forskning og utvikling.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner at løyvingane under post 71 Tilskot til langsiktige investeringar og næringstiltak i skogbruket skal aukast med 60 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har påpekt at de betydelige midlene som er bevilget til bygging av skogsbilveier har stått i strid med viktige miljømål. Dette medlem er tilfreds med at Regjeringa har foreslått en sterk reduksjon i denne aktiviteten, men beklager samtidig at denne aktiviteten er overført til prioritert område under LUF. Dette medlem vil i den sammenheng vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag under LUF.

       Dette medlem vil foreslå å redusere bevilgningene til skogsbilveiene med 2 mill. og samtidig foreslå styrking av post 76 med 7 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn for styrkinga av post 76 at disse midlene skal målrettes til nyplanting, transportstøtte og ungskogpleie, og viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.S.nr.114 (1995-1996).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til SNF-rapport 4/91 « Mot bedre vitende? » hvor det fremgår at mens verdiskapningen pr. årsverk i jordbruket bare er 40 % av gjennomsnittet for industrien, ligger skogbruket nesten 50 % høyere enn industrien i verdiskapning pr. årsverk.

       Dette medlem vil hevde at skogbruket lettere kan mestre overgang til et internasjonalt og konkurranseutsatt marked uten støtteordninger.

       Dette medlem mener næringen selv må stå ansvarlig for utgifter knyttet til næringsutøvelse og fremmer følgende forslag:

Kap. 1145 og 4145 Jordskifteverket

       Det foreslås bevilget kr 112.385.000 på kap. 1145 og kr 8.053.000 på kap. 4145.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene fra Høgre, er merksam på at det er stort behov framover for jordskiftetenester innan landbruk, ved vegutbygging og større arealdisponeringar. Jordskifteverket skal styrka eksisterande næringsgrunnlag og leggja til rette for vekst i alternative næringar. Dessutan skal jordskifteverket greia ut og fastsetja uklare rettstilhøve.

       Fleirtalet har merka seg at restansane har auka med 154 saker i 1995. Bakgrunn for at færre saker er avslutta i 1995 enn året før, er at større omfattande jordskiftesaker med stor nytteverdi er prioriterte.

       Gjennomsnittsalderen på avslutta saker syner nå ein liten nedgang. Fleirtalet meiner likevel at behandlingstida på sakene bør reduserast ytterlegare, helst til 1-2 år. Lang ventetid er uheldig når det er behov for rask omstilling i eigedoms- og brukstilhøva.

       Fleirtalet er klar over at arbeidet med revisjon av jordskiftelova vil pågå, også i 1997. Fleirtalet meiner det er viktig at jordskifteverket sitt arbeid skal tilpassast utviklinga og behovet til grunneigarane.

       Fleirtalet er merksam på at jordskifteverket har fått ei rekkje nye arbeidsområde i 1997 etter vedtaket om ny reindriftslov. Dette inneber at jordskifterettane vert tillagde oppgåver som konfliktløysar mellom reindrift og andre næringar.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Jordskifteverket i Regjeringens statsbudsjettforslag har utgifter på 112 mill. kroner, og inntekter på 8 mill. kroner. Jordskifteverket omfatter hele 275 faste organiserte stillingshjemler.

       Disse medlemmer peker på betydningen av å avregulere norsk landbruk for å øke næringsmulighetene til grunneierne og redusere byråkrati og kostnader knyttet til forvaltningen av dagens lovverk. Det pågående arbeid med revisjon av jordskifteloven må sees i lys av dette, slik at tilrettelegging av ny næringsvirksomhet kan skje med redusert bruk av rettsvesenet og/eller jordskifterettene.

       Disse medlemmer har merket seg en nedgang i antall rettstvister fra 1994 til 1995, samt en nedgang i antall avsluttede saker i samme periode. I lys av dette, samt behovet for forenklet lovverk og lavere offentlige utgifter til byråkrati og forvaltning foreslås følgende reduksjon i budsjettet:

Kap. 1146 og 4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

       Det foreslås bevilget kr 49.208.000 på kap. 1146 og kr 8.855.000 på kap. 4146.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om reduserte rammer.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

       Det foreslås bevilget kr 45.500.000 på kap. 1148. Bevilgningsnivået vil etter dette være lik fjoråret.

       Komiteen viser til vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 2 (1995-1996) Flomskadeproposisjonen. Flom, ras, uvær o.l. forårsaker betydelige skader når slikt inntreffer. Kostnadene i ettertid kan for enkeltpersoner, bedrifter, lokalsamfunn, kommuner, fylke eller stat bli meget store. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at det må legges sterk vekt på forebyggende arbeid. Sett i forhold til de økonomiske konsekvensene av naturkatastrofer av ulik type, vil et grundig sikringsarbeid på alle nivå kunne bidra med sterkt reduserte kostnader for å kompensere skadene.

       Komiteen forusetter at Regjeringen legger betydelig vekt på å få kartlagt de store sikringsbehovene nøye og følge opp med nødvendige midler.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:88 (1995-1996) som omhandlar frosne vasskjelder vinteren 1995-96 og dei store ulempene som dette påførde enkeltpersonar og kommunar.

       Desse medlemene meiner at det offentlege må i slike høve ta eit økonomisk ansvar.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser bl.a. til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (1995-1996).

       Dette medlem vil understreke at sikringsarbeidet i naturskadesammenheng må tillegges langt større vekt enn tidligere i budsjettsammenheng. Naturkatastrofer av ulik størrelse og omfang er ikke noe nytt i vårt land. Men det kan synes som om det har skjedd et skifte i en rekke forhold som bør skjerpe det nasjonale sikringsarbeidet. Dette gjelder kanskje særskilt klimatiske forhold. På bakgrunn av dette vil dette medlem fremme slikt forslag:

Kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

       Det foreslås bevilget kr 11.912.099.000 på kap. 1150 og kr 128.700.000 på kap. 4150.

       Komiteen viser til de enkelte partiers standpunkt under behandlingen av årets jordbruksoppgjør, jf. Innst.S.nr.287 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den omlegging av landbrukspolitikken som har funnet sted i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992-1993). Disse medlemmer ser det som positivt at de reduksjoner av overføringene over jordbruksavtalen som har funnet sted de senere år delvis har blitt kompensert gjennom kostnadsreduksjoner og en fortsatt strukturutvikling i næringen.

       Disse medlemmer understreker behovet for å avvikle særnorske avgifter som i dag medfører konkurransevridende merkostnader for norsk landbruk. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1995-1996) om reduksjon av kunstgjødselavgiften med 80 mill. kroner for 1997.

       Disse medlemmer viser til tidligere Høyre-forslag om oppmyking av lovgivning om omsetning og markedsregulering av landbruksvarer, og ser dette som viktig for at produsentene i økt grad kan hente en større del av inntekten direkte i markedet.

       Disse medlemmer viser videre til Høyres tidligere forslag og merknader vedrørende endringer i virkemiddelbruken innenfor rammen av jordbruksavtalen, hvor Høyre har pekt på nødvendigheten av en mer lineær utforming av produksjonsstøtten.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at de ordninger under jordbruksavtalen først og fremst avvikles som ikke gir direkte inntektsvirkning for gårdbrukeren, f.eks. avsetninger til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Midler til utviklingstiltak i Landbruket må sees i sammenheng med midler til utviklingstiltak i andre deler av næringslivet, og tildelinger bør skje på mest mulig like vilkår fra næring til næring over hele landet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag tilknyttet jordbruksavtalen for 1997-98:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt partis merknader og forslag ved behandlinga av jordbruksavtalene de siste årene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i den sammenheng foreslo betydelige reduksjoner i bevilgningene til LUF. Dette er virkemidler som etter dette medlems oppfatning bør tilføres distrikts-Norge og landbruket gjennom det ordinære distriktspolitiske virkemiddelapparatet.

       Dette medlem vil fremme forslag om å redusere bevilgningene til LUF med 105 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at denne reduksjonen skal fordeles slik; BU-utviklingstiltak 5 mill., investeringer i tradisjonelt jordbruk 50 mill. og skogsveier 50 mill. kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte- og tilskuddsordninger til næringen.

       Dette medlem viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1995-1996) og til tidligere merknader avgitt ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Fremskrittspartiet mener de enorme overføringer fra lønnsmottakere og forbrukere til landbruket har bidratt til å svekke næringens konkurranseevne og må derfor avvikles.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

       Det foreslås bevilget kr 75.000.000 på kap. 1151.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, meiner reindriftsavtalen er eit sentralt verkemiddel for å gjere reindriftsnæringa tilpassa naturgrunnlaget og samstundes gje utøvarane ei rimeleg inntekt av drifta.

       Fleirtalet har merka seg at faglege vurderingar tilseier ein ytterlegare reduksjon av reintalet, sjølv om det er ein nedgang på om lag 55.000 dyr frå 1989 til 1996. Fleirtalet meiner det er viktig at streng kontroll med nedre vektgrense for nedslakting av rein som ikkje held kvalitetsmål, vert gjennomført for å oppnå den naudsynte reduksjon i reintalet.

       Fleirtalet er oppteken av at det vert lagt tilrette for ein auke i lønsemda i næringa for dei svakaste områda. Fleirtalet ser det som viktig at departementet har merksemda retta mot den økonomiske og sosiale situasjonen for dei reineigarane som har det vanskelegast. Fleirtalet legg til grunn at også for den komande reindriftsavtalen vil ressurssituasjonen og tilpassing av reintalet til beiteressursane vere sentralt tema. Fleirtalet har merka seg at departementet meiner endringane i reindriftslova no vil gjere det mogeleg på ein betre måte enn før å binde økonomiske og lovbaserte verkemiddel saman slik at ein kan få ei betre tilpassing til ressursgrunnlaget og sette i verk tiltak for å få til ei betre inntektsfordeling mellom næringsutøvarane. Fleirtalet ser det som rett at staten yter tilskot for å halde reindriftseigarane skadeslause i høve til det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulukka i 1986.

       Fleirtalet har merka seg at det har vore ei reell underdekking av reinkjøt og at det derfor har vore naudsynt med ein del import for å dekke etterspurnaden i den norske marknaden. Fleirtalet meiner slik underdekking på sikt kan gjere næringa meir lønsam.

       Fleirtalet vil peike på at skader pga. åtak frå skadedyr, m.a. jerv og ørn, er til stor belastning for reindrifta - særleg når reinen er på sommarbeite.

       Fleirtalet syner elles til reindriftsavtalen som kjem til handsaming til våren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at reindriftsnæringen må tilstrebe seg en bedriftsøkonomisk utvikling som reduserer avhengigheten av tilskudd over reindriftsavtalen. Fiskerinæringen har vist at en primærnæring som har vært sterkt avhengig av statlige overføringer kan bli selvbærende. På denne bakgrunn, og under henvisning til en stram budsjettsituasjon, foreslår disse medlemmer at bevilgning til reindriftsavtalen for reindriftsavtaleperioden 1997-98 blir redusert i forhold til gjeldende avtale for 1996-97 på 75 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i Innst.S.nr.233 (1995-1996) om reindriftsavtalen 1996-97.

       Dette medlem fremmer forslag til nedskjæringer i tråd med dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1161 og 4161 Statskog SF - forvaltningsoppgaver

       Det foreslås bevilget kr 22.863.000 på kap. 1161 og kr 5.833.000 på kap. 4161.

       Komiteen vil peke på at Statskog ennå er inne i en omstillingsprosess, og at selskapet pga. nedgangen i den tradisjonelle virksomheten må videreutvikle eksisterende forretningsområder og også bidra til nyskapning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke nødvendigheten av at selskapet må være i stand til å ivareta de langsiktige investeringer i skogbruket gjennom nødvendige tiltak når det gjelder miljø og skogkultur. Dette må fortsatt være en viktig del av Statskogs oppgaver.

       Flertallet ser det som viktig at Statskog også skal ivareta sysselsettingsmessige, distriktsmessige og miljømessige målsettinger. Flertallet ser det som viktig at selskapet har en økonomi som setter det i stand til å ivareta oppgavene som forventes av selskapet. Flertallet ser det som positivt at dette har som mål å bidra til næringsutvikling i distrikter hvor selskapet forvalter arealer.

       Flertallet ser det som viktig at et selskap som Statskog til enhver tid også må være i stand til å satse langsiktig med å bygge opp verdiene i skogen, og ber departementet følge opp utbyttekravet med dette for øyet.

       Flertallet viser til at målet for Statskog SFs arbeid med forvaltningsoppgavene er å sikre at bruksrettshaveres og andres rettigheter på eiendommene, blir vernet og ivaretatt i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer.

       Flertallet har merket seg at Statskog SF ved etableringen tok opp et serielån i statskassen på 70 mill. kroner, og at Statskog SF ifølge avtalen er gitt anledning til å betale ned lånet raskere. Flertallet har videre merket seg at Statskog SF i 1996 i tillegg til et ordinært avdrag på 5,8 mill. kroner, betalte et ekstraordinært avdrag på 40 mill. kroner.

       Flertallet ser det også som viktig at det arbeid som drives av fjellstyrene i statsallmenninger kan videreføres på en måte som ivaretar de forvaltningsoppgaver som kan og bør utføres av lokale organer. Flertallet er kjent med at opprettelsen av Statens Naturoppsyn (SNO) forutsetter et nært samarbeid med fjelloppsynstjenesten, og forventer at de ansvarlige departementer medvirker til at dette skjer på en måte som sikrer et effektivt oppsyn hvor hensynet til den samlede ressursanvendelse vektlegges.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til det omfattande oppsynsarbeidet som vert organisert av fjellstyra.

       Desse medlemene viser til ordninga med refusjon for oppsyn i statsallmenning. For å følgje opp fjellova med 50 % refusjon må post 75 Oppsyn i statsallmenning aukast.

       Desse medlemene meiner det er viktig at det lokale oppsynet og den lokale forvaltninga ikkje vert svekka.

       Desse medlemene vil peike på fleirtalsvedtaket som vart gjort i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) der Regjeringa vart oppmoda til å gå meir aktivt inn for å løyse arealspørsmål ved makeskifte der staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredningstiltak.

       Desse medlemene meiner at staten ikkje har fylgt godt nok opp når det gjeld makeskifte i samband med Gardermoutbygginga.

       Desse medlemene vil oppmoda om at Regjeringa legg større vekt på å få løyst makeskifte med dei private på ein god måte.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

       « Regjeringa vert oppmoda om å få løyst makeskifte med dei private i samband med Gardermoutbygginga på ein god måte. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i B.innst.S.nr.8 (1995-1996). Dette medlem vil understreke at både statlige og private interesser som står bak inngrep i dyrka mark, må være forplikta til å sette i stand midlertidig brakklagt dyrka mark og eventuelt bidra til makeskifte slik at samla dyrka areal blir opprettholdt.

Kap. 2411 Statens Landbruksbank

       Det foreslås bevilget kr 50.569.000 på kap. 2411.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Landbruksbanken skal være departementets sentrale organ for iverksetting av arbeidet med næringsutvikling innenfor tradisjonell landbruksproduksjon og alternativ virksomhet i tillegg til jordbruk. Komiteen viser til at det har skjedd en vridning i ressursinnsatsen i Landbruksbanken fra tradisjonelle forvaltningsoppgaver til bygde- og næringsutvikling. Komiteen har merket seg Regjeringens forslag om at utlånssystemet for Landbruksbankens næringslån fra 1. januar 1997 blir lagt om til et system som tilsvarer utlånssystemet i Husbanken. Landbruksbanken vil med denne omleggingen kunne tilby både fast og flytende rente. Renten blir fastsatt på grunnlag av renten på statspapir med omlag tilsvarende gjenværende løpetid, tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng. Bevilgningen til rentestøtte blir tilnærmet fjernet, fra 83.000.000 kroner til 500.000 kroner som en følge av systemomleggingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Statsbankutvalgets innstilling som foreslo at såvel Norges Fiskarbank som Statens Landbruksbank ble slått sammen med SND. Disse medlemmer viser til at det nå er varslet en egen sak om Fiskarbankens inntreden i SND, ved at det opprettes en egen fiskeriavdeling som ser hele fiskerinæringen i sammenheng. Disse medlemmer peker på at denne utviklingen gjør det naturlig å drøfte en tilsvarende sammenslåing for Landbruksbankens del i forbindelse med den bebudede gjennomgang av SND våren 1997.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med annen næringsvirksomhet.

       Dette medlem går mot bevilgningen til rentestøtte post 71 og vil stemme mot den.

       Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å foreta en avvikling av Statens Landbruksbank. Bankens portefølje søkes overdratt til andre aktører i bank- og kredittmarkedet. »

Kap. 2472 Statens kornforretning

       Det foreslås bevilget kr 17.240.000 på kap. 2472.

       Komiteen viser til at budsjettforslaget i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) er økt fra 9 mill. kroner til 17,2 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at fra 1. mars 1996 ble en rekke oppgaver knyttet til forvaltningen av det tollbaserte grensevernet og ulike tilskuddsordninger i jordbruket overført til Statens kornforretning. F.o.m. 1997 gjelder dette også forvaltningen av RÅK-ordningen. Komiteen viser til at Statens kornforretning derved er et rent forvaltningsorgan etter at forretningsdelen ble overført til Statkorn Holding 1. januar 1995.

       Komiteen viser til tidligere merknader i B.innst.S.nr.8 (1995-1996) om kap. 2472 Statens kornforretning og kap. 4170 om Statkorn Holding A/S - omdanning til statseid aksjeselskap.

       Komiteen ba i denne sammenheng om en gjennomgang av Statkorn Holding A/S etter første hele driftsår. Komiteen viser til St.prp. nr. 72 (1995-1996) der departementet redegjorde for virksomheten til Statkorn Holding A/S etter første hele driftsår. Komiteen ser det i denne forbindelse som ønskelig at det også redegjøres for erfaringene med de nye regler for beredskapslagring av korn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Riksrevisjonen har reist spørsmål ved det avgiftsfritak som ble lagt til grunn ved realiseringen av selskapets varebeholdning pr. 1. juli 1995. Dette var bokført til 193 mill. kroner, og omfattet 212.000 tonn matkorn og 418.000 tonn korn til kraftfôr.

       Flertallet viser i denne sammenheng til at Riksrevisjonen har reist spørsmål ved den merinntekt som fremkom ved at Statkorn Holdning A/S gjennom salg av varelager etter 1. juli 1995, hva angår 418.000 tonn korn til kraftfôr kunne innkassere som en del av salgsverdien også den tidligere avgift på kr 1,16 pr. kg. Dette representerer en merinntekt i sum anslått til ca 400 mill. kroner.

       Flertallet viser til Riksrevisjonens anmerkning om at dette ikke ble tilstrekkelig klarlagt gjennom Landbruksdepartementets orientering om konsekvensene av avgiftsfritaket i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1994-1995) og i St.prp. nr. 72 (1995-1996).

       Flertallet ber om at departementet i forbindelse med den ønskede gjennomgang av Statkorn Holding A/S' virksomhet etter første driftsår redegjør for hvordan dette har påvirket selskapets balanse, og om en anser at dette kan ha gitt selskapet konkurransefordeler som det ikke er redegjort for i de proposisjonene som er lagt til grunn for næringskomiteens arbeid med saken.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har merka seg at departementet legg til grunn at all meirvinst som følge av sal frå varelageret skal takast ut som utbytte. Desse medlemene har merka seg at Statkorn Holding A/S venteleg vil betale eit ordinært utbytte på 60 mill. kroner. I tillegg følgjer departementet opp Stortinget si forutsetning om at den opprinnelege lagerbehaldninga pr. 1. januar 1996 på 290.000 tonn, blir tatt ut som auka utbytte på 90 mill. kroner.

       Desse medlemene viser til at Riksrevisjonens merknader i Dok.nr.1 (1996-1997) skal handsamast av Stortinget som eiga sak.

Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 153.000.000 på kap. 5651.

       Komiteen er fornøyd med at departementet arbeider for å finne en løsning for Drevsjø Trelast A/S, og vil komme tilbake med et opplegg i Salderingsproposisjonen for 1997.

       Komiteen har merket seg at Statkorn Holding A/S forventes å betale et ordinært utbytte på 60 mill. kroner. I tillegg følger departementet opp Stortingets forutsetning om at den opprinnelige lagerbeholdningen pr. 1. januar 1996 på 290.000 tonn blir tatt ut som økt utbytte på 90 mill. kroner.

Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog SF

       Det foreslås bevilget kr 8.500.000 på kap. 5652.

       Komiteen har merket seg at departementet har lagt til grunn at Statskog SF for perioden 1996-98 skal betale et utbytte på 75 % av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet, eksklusiv skogavgiftsfondet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsoppgaver.