| |
Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.
Hovedoppgavene er å revidere statsregnskapet, revidere og desidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene) og stiftelser, kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser.
Riksrevisjonen skal videre informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker. I tillegg skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Stortinget blir årlig tilsendt Dok.nr.1 - konstitusjonelle antegnelser til forrige års statsregnskap og enkelte andre saker, Dok.nr.2 - melding om Riksrevisjonens virksomhet og Dok.nr.3 - konstitusjonelle antegnelser eller enkeltsaker som legges fram særskilt.
Fra og med 1. januar 1996 gjennomførte Riksrevisjonen en omorganisering med det formål å effektivisere og spesialisere virksomheten i større grad. Organisasjonen ble inndelt i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en spesialavdeling for kontroll med statsråders myndighetsutøvelse i selskaper m.v., revisjon av statlig forretningsdrift, stiftelser, fond og eventuelt andre spesialområder. Administrasjonsavdelingen er opprettholdt med mindre interne justeringer.
Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen er pr. 31. desember 1996 organisert med 443 stillingshjemler. Det foreslås ingen endring av stillingsrammen for 1997.
Budsjettforslaget viser en økning på post 11 Varer og tjenester på 18,9 mill. kroner som i hovedsak skyldes økte utgifter til leie av lokaler, økt antall revisjonsreiser, økt bruk av edb i revisjonen og satsing på opplæring.
Riksrevisjonen har etter Stortingets beslutning gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom IDI (INTOSAI Development Initiative). Det er stilt instruktører til disposisjon ved gjennomføring av revisjonsseminarer i utviklingsland. Under INTOSAI-møtet (International Organisation of Supreme Audit Institutions) høsten 1995 ble det vedtatt å videreføre IDI-samarbeidet. Riksrevisjonen fremmer forslag om støtte til IDI med kr 600.000 i 1997. Det er tatt kontakt med Utenriksdepartementet om et samarbeid på området.
I tilknytning til 1998-budsjettet vil Riksrevisjonen legge fram et 4-årig langtidsbudsjett.
I forbindelse med kap. 3051, post 01 Refusjon fra reviderte etater er dette foreslått satt til 7,9 mill. kroner. I 1997 er det kun NSB og Postverket det blir krevet refusjon for. Televerket og Statkorn er omdannet til statseide aksjeselskaper, og regnskapene blir ikke lenger revidert av Riksrevisjonen.
Med bakgrunn i beslutning fattet av Stortingets Presidentskap 2. juni 1994, ble Riksrevisjonen bedt om at refusjonsordningen med Norges Statsbaner, Postverket, Televerket og Statskorn ble beholdt inntil videre. Stortingets presidentskap anmodet videre Riksrevisjonen i forbindelse med forberedelse av budsjettforslaget for 1996 å vurdere totaliteten i refusjonsordningen, herunder eventuelt å la de øvrige tilsvarende institusjoner omfattes av ordningen. I forbindelse med oversendelse av budsjettforslaget for 1996 opplyste Riksrevisjonen 3. april 1995 at de ville komme tilbake til dette om kort tid. Dette ble gjort i brev av 25. april 1995 hvor Riksrevisjonen bl.a uttaler: « Gjeldende revisjonsordninger baserer seg på ulike utgangspunkt og er forskjellige. Det viser seg at spørsmålet vedrørende refusjonsordningen er mer sammensatt enn opprinnelig antatt. Riksrevisjonen vil derfor komme tilbake til det reiste spørsmålet som egen sak. »
En slik vurdering ble oversendt Stortinget 13. oktober 1995. Riksrevisjonen uttaler her bl.a. at spørsmålet om kostnader for utførelsen av revisjonen går direkte på Riksrevisjonens uavhengighet og mulighet til å gjennomføre revisjonsoppgavene. Det enkelte år vil Riksrevisjonen ønske, under hensynet til vesentlighet og risiko, å stå fritt når det gjelder ressursinnsats i revisjon av den enkelte institusjon. Riksrevisjonen uttaler videre at de ikke påtar seg revisjonsoppdrag, men er pålagt å gjennomføre revisjonen i egenskap av Stortingets kontrollorgan. Uavhengigheten i forhold til departementer og etater berører det konstitusjonelle forhold mellom Storting og forvaltningen. Rikrevisjonen konkluderer med at for å understreke at Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og bevare uavhengigheten i forhold til revidert virksomhet, bør refusjonsordningen avvikles fremfor å utvides. Dette vil sikre en likebehandling av sammenlignbare statsinstitusjoner.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i forbindelse med B.innst.S.nr.10 (1995-1996) at komiteen ville komme tilbake til forslaget vedrørende avvikling av refusjonsordningen på et senere tidspunkt.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er i overensstemmelse med Presidentskapets forslag.
Komiteen har videre merket seg at det for 1997 ikke er foreslått endringer i stillingsrammen. Komiteen er klar over at Riksrevisjonen fra 1. januar 1996 gjennomførte en omorganisering med det formål å effektivisere og spesialisere virksomheten i større grad. Videre at Riksrevisjonen vil foreta en samlokalisering av alle tilsatte i Oslo i nytt bygg.
Komiteen har videre merket seg at utgiftsøkningen i budsjettet for 1997 i det alt vesentlige skyldes økt husleie i forbindelse med Riksrevisjonens samlokalisering av virksomheten i Oslo i nytt bygg. I tillegg registrerer komiteen en økning i antall revisjonsreiser, økt bruk av edb i revisjonen og satsing på opplæring. Komiteen ser positivt på de tiltak som iverksettes for ytterligere å effektivisere det viktige arbeidet Riksrevisjon utfører som Stortingets kontrollorgan.
Komiteen tar til etterretning
Riksrevisjonens uttalelser når det gjelder refusjonsordningen. Komiteen vil
presisere betydningen av Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan og
uavhengigheten i forhold til revidert virksomhet. Komiteen foreslår at
ordningen avvikles fra og med 1997. Komiteen viser for øvrig til
forestående behandling av
St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs
trafikkdel m.m. og
Ot.prp.nr.2
(1996-1997) Om 1 lov om statens postselskap, 2 lov om statens
jernbanetrafikkselskap, 3 lov om endringer i andre lover som følge av lov om
statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget med tillegg av de endringer som fremkommer i forbindelse med avvikling av refusjonsordningen.
Komiteen foreslår:
| Kap. 3051 | Riksrevisjonen | ||
| 01 reduseres med kr 7.900.000 | |||
| og bevilges med | kr | 0 |