B.innst.S.nr.11 (1996-1997)
Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Sosial- og helsedepartementet.

II. Generelle merknader

       Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 1997 er på 134.492 mill. kroner. Dette svarer til knapt 13 % av forventet brutto nasjonalprodukt for 1997. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 87 % av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag.

       Budsjettforslaget innebærer en vekst på 5,7 % sammenliknet med vedtatt budsjett for 1996 (B.innst.S.nr.III) målt i løpende priser, eller ca 7,2 mrd. kroner. Om lag 3,5 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1996. Videre er anslagene for 1996 for regelstyrte ordninger under folketrygden økt med vel 1 mrd. kroner etter B.innst.S.nr.III. Av dette utgjør økt anslag for sykepenger knapt 900 mill. kroner. Anslagene for regelstyrte ordninger under folketrygden for 1997 tar utgangspunkt i det høyere utgiftsnivået i 1996. Når en i tillegg til disse forhold også korrigerer for virkningen av antatt prisvekst fra 1996 til 1997 på øvrige deler av budsjettet samt enkelte tekniske forhold som f.eks. flytting av midler mellom Sosial- og helsedepartementets budsjett og øvrige departementers budsjett, innebærer budsjettforslaget en reell utgiftsvekst på snaut 2,2 % fra 1996 til 1997, eller knapt 2.800 mill. kroner. Av dette utgjør G-regulerte ytelser (alders- og uførepensjon m.v.) ca 1.300 mill. kroner og økte tilskudd til driftsformål i helsesektoren ca 660 mill. kroner.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, vil peke på at landet står overfor store utfordringer innen helse- og sosialsektoren, og at de på mange områder vil øke i årene framover. Disse medlemmer mener statsbudsjettet Regjeringen har lagt fram, er et godt utgangspunkt for å løse mange av disse utfordringene, og at det er nødvendig å ha både kortsiktig og langsiktig perspektiv på utfordringene innen helse- og velferds-Norge.

       Disse medlemmer vil vise til at forslaget til statsbudsjett for 1997 innebærer en vesentlig styrking av tiltak for syke og pleietrengende, og dette er en videreføring av den politikk Arbeiderpartiet har ført i denne stortingsperioden.

       Disse medlemmer mener det er riktig å prioritere behandlingskapasiteten ved sykehusene. Det er et overordnet mål å få bukt med de lange køene for behandling. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om en ny ventetidsgaranti og finansieringsordning for de somatiske sykehusene. Den nye ventetidsgarantien og finansieringsordningen vil bli behandlet i en egen sak (St.meld. nr. 44 (1995-1996)).

       Disse medlemmer vil samtidig understreke at å tilføre mer ressurser til helsevesenet ikke alene er tilstrekkelig til å løse de oppgavene vi står overfor. Mangel på personell, både leger og sykepleiere, er en flaskehals. Det er i denne sammenheng også viktig å vurdere oppgavefordelingen i helsevesenet slik at vi får en best mulig utnyttelse av de menneskelige ressursene vi har til rådighet. Disse medlemmer mener det derfor er nødvending å øke utdanningskapasiteten her samtidig som vi benytter også ledig utdanningskapasitet i andre land. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til forslaget i budsjettet om at de sykehusene som mottar turnuskandidater, vil få økt godtgjøring.

       Disse medlemmer vil vise til behandlingen av Helsemeldinga (St.meld. nr. 50 (1993-1994)) hvor det var bred enighet om at kvinners helse har vært for lite prioritert, og at det er nødvendig med økt innsats på dette området. Budsjettet for 1997 legger opp til en økt satsing på kreftbehandling og forskning rundt kreft, noe som blant annet vil komme kvinner til gode. Forskningsprosjekter om kvinnehelse vil også bli videreført, og disse medlemmer vil understreke betydningen av bedre kunnskap på dette området. Flere kvinner enn menn rammes av belastningslidelser, og disse medlemmer mener det er nødvendig å finne svar på disse spørsmålene for å kunne utarbeide de nødvendige tiltak.

       Disse medlemmer vil vise til den tverrpolitiske enighet det har vært om å prioritere behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser. I budsjettet for 1997 er bevilgningen til psykiatri foreslått økt med 100 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1996. Behovene innen dette området av helsevesenet er store og omfattende. Det er imidlertid også innen psykiatrien en rekke flaskehalser som gjør at økte ressurser ikke i seg selv er tilstrekkelig til å løse alle oppgavene. Som innen helsevesenet generelt er det også innen psykiatrien et stort behov for fagpersonell. Disse medlemmer vil også peke på behovet for at det bygges opp behandlingstilbud på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

       Eldreomsorgen er også et område med store utfordringer. En stadig større andel av befolkningen blir eldre, og med det følger økt pleie- og omsorgsbehov. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen derfor stadig har økt bevilgningen fra 1994 for å imøtekomme det økte behovet, blant annet gjennom økte bevilgninger til ombygging av flersengs- til ensengsrom og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem, og dessuten økte bevilgninger til omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er positivt at oppstartingsmidlene til ombygging og nybygging av sykehjem økes i 1997. Videre vil disse medlemmer understreke at det er nødvendig å sikre en høy kvalitet på de tjenestene som blir gitt, og viser til det arbeidet som gjøres med hensyn til opplæring i kvalitetssikringsrutiner. Dette ble understreket ved behandlingen av Helsemeldinga og videreført i Velferdsmeldinga (St.meld. nr. 35 (1994-1995)). Det arbeidet som nå finner sted med å utarbeide forskrifter for kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene, er svært viktig i denne sammenheng.

       Disse medlemmer vil også peke på styrkingen som er foreslått i tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. Reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming har i all hovedsak vært positiv og er blitt gjennomført etter intensjonene. Det er likevel enkelte utfordringer på området, og disse medlemmer mener det er positivt at det bevilges midler til fordeling mellom de kommunene som har særlig ressurskrevende brukere. Det er også i dag en rekke mennesker med psykisk utviklingshemming som fortsatt bor hjemme, men som burde få tilbud om egen bolig. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra Regjeringen om å sette av midler som gjør flere kommuner i stand å gi flere et tilbud om bolig og hjemmetjeneste.

       En rekke av vedtakene fra behandlingen av Velferdsmeldinga blir fulgt opp i budsjettet eller i en egen sak som behandles i forbindelse med budsjettet ( Ot.prp. nr. 8 (1995-1996) ). Disse medlemmer vil særlig peke på vedtakene i Velferdsmeldinga som var rettet mot å videreføre arbeidslinja, og som hadde til hensikt å gjøre det lettere å komme i arbeid, eller å fortsette i arbeid om en skulle bli syk for en kortere eller lengre periode.

Generelle merknader fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Konstali, viser til Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres fellesmerknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse partier står sammen om en rekke forslag for å styrke innsatsen innen helse, omsorg, sysselsetting, miljø og internasjonal rettferdighet.

Generelle merknader fra Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at bevilgningene til helse- og omsorgssektoren i 1997 langt fra er tilstrekkelige. Sykehuskøene vokser stadig, og mange eldre opplever uverdige forhold når de blir pleietrengende. Mangelen på leger, legespesialister og annet helsepersonell forverrer situasjonen, spesielt i distriktene. Disse medlemmer vil understreke den viktige funksjonen lokalsykehusene har for å sikre befolkningen i hele landet en rimelig grad av trygghet for medisinsk hjelp i kritiske situasjoner. Stadig flere av de eldste eldre, endringer i befolkningens sykdomsbilde og tekniske nyvinninger som gir nye behandlingstilbud for ulike lidelser, har ført til en drastisk økning i etterspørselen etter helsetjenester. Både i pleie- og omsorgssektoren og i psykiatrien er det et stort gap mellom behov og tilbud.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en betydelig satsing for å redusere ventetiden for pasienter i sykehuskø, og vil øke bevilgningen til pasientbehandling med 800 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets budsjettforslag der en fikk gjennomslag for at kommunesektoren får beholde 4,5 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter slik at de settes bedre i stand til å yte et tilfredsstillende tjenestetilbud til sine innbyggere.

       Hovedtyngden av folks behov for helsetjenester blir dekket i nærmiljøet. Disse medlemmer viser til at kommunene stadig får større ansvar både for forebyggende arbeid, rehabilitering og andre nye oppgaver. Denne utviklingen vil kreve en større innsats innen rehabilitering og oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Sykehjem må gjøres i stand til å ta imot pasienter som skrives ut av sykehus for rehabilitering eller rekonvalesens. Et godt utbygd helsevesen i kommunene vil minske presset på sykehusene og spesialisttjenestene ved at flere oppgaver kan løses lokalt.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterkere innsats på det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Skolehelsetjenesten har en spesielt viktig funksjon i forhold til forebygging av psykiske lidelser. Med dagens høye selvmordstall blant ungdom må dette arbeidet opprioriteres.

       Overføringen av nye oppgaver til kommunene må resultere i at kommunesektoren og primærhelsetjenesten tilføres langt større ressurser både når det gjelder økonomi og personell. Disse medlemmer mener at finansieringen av helsetjenestene må organiseres slik at det blir et godt samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten, og at pasienten får behandling på riktig nivå i forhold til sin lidelse.

       Disse medlemmer vil understreke at dagens tilbud innen psykiatri er svært mangelfullt. Senterpartiet har derfor ved de siste budsjettbehandlingene foreslått betydelige påplusninger til psykiatrien både i fylkene og i kommunene som en oppstart på en planmessig oppbygging av behandlingskapasiteten for å bedre tilbudet innen psykisk helsevern. Det er behov for utbygging av tjenestetilbud både til akutt syke, til ettervern og til langsiktig oppfølging. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at det må satses mer på å utdanne flere psykiatere og annet fagpersonell. Disse medlemmer vil foreslå totalt 400 mill. kroner til styrking av psykisk helsevern i kommunene og fylkeskommunene.

       Ressurskrisen i helsesektoren er i sterk grad knyttet til mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer er av den oppfatning at det nå må arbeides aktivt for å sikre tilstrekkelig helsepersonell på alle nivå og i alle deler av landet. I tillegg til å øke antall studieplasser for medisinere og psykologer vil disse medlemmer foreslå å øke tilskuddet til sykehus som tar imot turnuskandidater. Disse medlemmer vil i tillegg gå inn for at staten selv skal utøve ansvaret for utdanning og godkjenning av legespesialister.

       Hvordan vi tar vare på de svakeste i samfunnet, sier mye om hvilket samfunn vi lever i. Disse medlemmer mener at søkelyset må settes på forholdene for følgende grupper: eldre, funksjonshemmede, enslige forsørgere og rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer går imot forslag til omlegging av støtten til enslige forsørgere som vil skyve de mest ressurssvake over på økonomisk sosialhjelp.

       Disse medlemmer viser til at størstedelen av folket har høy levestandard og opplever en stor velstandsutvikling, samtidig som noen grupper får det stadig verre. Forskjellene i levekår øker. Noen av årsakene til dette er innstramming i medisinske vilkår for å få uføretrygd, og at arbeidet med attføring ikke fungerer etter intensjonene. Med dagens arbeidsmarkedssituasjon er det fare for at ytterligere flere grupper skyves over på sosialhjelp. Disse medlemmer kan ikke akseptere en slik utvikling. Det er en stor utfordring å bedre fordelingen av ressursene både geografisk, i forholdet mellom generasjonene og mellom de ulike gruppene i befolkningen. Disse medlemmer viser til ordningen med tildeling av uføretrygd, hvor undersøkelser viser at 40 % av ankesakene blir avgjort til fordel for brukeren og hva behandlende lege har innstilt på. Dette viser at de rådgivende legene, som er satt til å vurdere uføretrygdsøknadene, ikke har god nok kontakt med søker. Disse medlemmer er kritisk til om ordningen med rådgivende leger er en riktig måte å bruke leger på i en tid hvor det er stor legemangel, og vil på bakgrunn av dette be Regjeringen vurdere å avvikle ordningen.

       Disse medlemmer mener en må utvide arbeidsbegrepet til å omfatte ulike omsorgsoppgaver og frivillig samfunnsinnsats. Frivillige omsorgsoppgaver og frivillig samfunnsinnsats skal kunne gi pensjonspoeng.

       De siste ti årene har det nesten vært en dobling av antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Stor arbeidsledighet og innstramming i enkelte trygdeytelser har skjøvet flere grupper over på økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer viser til behandlingen av Velferdsmeldingen der disse medlemmer fremmet forslag om at en ordning med samfunnslønn skulle utredes.

       Disse medlemmer mener flere må få omsorgslønn for sin innsats overfor pleietrengende familiemedlemmer. Deres innsats er uvurderlig og representerer et godt tilbud for den pleietrengende. Disse medlemmer vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til omsorgskontrakt om blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak. For å bidra til at flere får omsorgslønn foreslår Senterpartiet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre at staten skal dekke inntil 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn.

       Disse medlemmer vil avvise forslaget om å heve egenandelssatsene og egenandelstaket for helsetjenester. Dette er et viktig håndgrep for å forhindre økte forskjeller.

       Senterpartiet arbeider for å styrke funksjonshemmedes kår og rettigheter. Ordningen med personlige assistenter må videreutvikles og prioriteres høyere. Foreldre med funksjonshemmede barn må få hjelp og støtte, blant annet gjennom tilrettelegging av barnehagetilbud og avlastningstilbud. Slikt omsorgsarbeid må gi ordinær rett til pensjonspoeng. Disse medlemmer vil avvise å fjerne særfradragsordningen for personer med grunn- og hjelpestønad. Senterpartiet vil understreke statens ansvar for å « ta av for toppene » i økonomisk forstand på dette feltet.

       Disse medlemmer ønsker å verne dagens sykelønnsordning, og går imot at utgiftene ved en tredje sykelønnsuke belastes arbeidsgiverne.

       Disse medlemmer vil peke på den store ulikheten i velferdsordninger mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende må ha like rettigheter som arbeidstakere i forhold til fødselspenger, sykepenger, dagpenger, attføring, fleksibel pensjonsalder og mulighet til opptjening av tjenestepensjon.

       Disse medlemmer vil framheve betydningen av en sterk offentlig tannhelsetjeneste med ansvar for forebyggende arbeid og behandling av prioriterte grupper. Det er fortsatt et stort behov for å etablere økonomiske tiltak for personer med spesielt høye utgifter til tannbehandling. Disse medlemmer går inn for at tannteknikerfaget tas inn under lov om helsepersonell for å bidra til å sikre kvaliteten til odontologiske produkter og sikre kontroll med materialer som brukes i tannproteser.

Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, vil understreke at det er en av de viktigste fellesoppgaver å gi trygghet ved sykdom, alderdom og bortfall av inntekt. Den offentlige innsatsen må i større grad konsentreres om dette. Enhver innbygger skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenestene er der når de trenger dem. Helsevesenet må stadig tilpasses de nye utfordringer som ny teknologi, økte forventninger hos pasientene og pressede økonomiske rammer gir. Disse medlemmer vil berømme det arbeid som helsearbeidere på alle nivå utfører i arbeidstiden og på fritiden for å sikre pasienten et best mulig tilbud. Disse medlemmer vil stimulere helsepersonell til å arbeide på fritiden, og vil arbeide for økonomiske betingelser som muliggjør dette. Disse medlemmer foreslår en omprioritering innen budsjettet til mer pasientbehandling og mindre til administrativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår totalt 1,4 mrd. kroner i påplusninger på helse- og sosialbudsjettet.

       Disse medlemmer konstaterer at helsesatsingen til Regjeringen i budsjettet for 1997 er utilstrekkelig for å opprettholde dagens behandlingsnivå. Dagens finansieringssystem i helsevesenet med vekt på rammefinansiering fører til at økte bevilgninger og øremerkede ytelser i for liten grad gir økt kapasitet eller økt kapasitetsutnyttelse. Når staten øker sin innsats, reduserer fylkeskommunen sin egen tilsvarende. Ifølge SINTEF NIS (Norsk Institutt for Sykehusforskning) reduserte fylkeskommunene sin totale andel av utgiftene til somatiske sykehus (totalkostnad på 20,6 mrd. kroner i 1995) fra 72,9 % i 1994 til 68,7 % i 1995.

       Disse medlemmer mener det er gledelig at Regjeringen kommer Høyre i møte ved å forlate troen på det gamle systemet. Disse medlemmer konstaterer likevel at Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem er en så forsiktig omlegging at det er tvilsomt om det vil gi den ønskede effekt. Ved å gi refusjonen for den innsatsstyrte finansieringen til fylkeskommunen, og ikke direkte til sykehusene, fører dette til at sykehusene ikke får den belønning de skal for å forbedre sitt arbeid. Regjeringen fortsetter i realiteten med den gamle modellen.

       Disse medlemmer vil gjøre Norge til ett helserike ved å la pasientenes behov ligge til grunn for organisering og dimensjonering av helsetilbudet. Dagens rammefinansiering gir ikke det likeverdige helsetilbudet i hele landet som alle ønsker. Dersom en del av pengene følger pasienten i et system med fritt sykehusvalg, vil pasientens sykdom, ikke bosted eller alder, være avgjørende.

       For å få størst mulig effekt ut av ekstra bevilgninger fremmer disse medlemmer bl.a. følgende forslag:

       Disse medlemmer understreker at en nasjonal sykehusplan som fastlegger funksjonsfordelingen mellom sykehusene, og det nye pasientstyrte finansieringssystemet vil sikre at helsevesenet kan utføre jobben sin på en kvalitativ god måte. Alle landets sykehus skal utnyttes maksimalt. Det skal bli slutt på at det finnes ledig kapasitet som ikke blir utnyttet fordi man bor i galt fylke.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1996-1997) lanserer en pasientgaranti:

       Disse medlemmer mener den lange ventetiden i det offentlige helsevesenet er hovedgrunnen til at folk fra alle samfunnslag og alle deler av landet søker til private helsetilbud for å unngå lang sykemelding, uføretrygding eller arbeidsledighet. Disse medlemmer mener derfor en blanding av et offentlig hovedansvar og en privat supplerende innsats i helse- og sosialsektoren, bidrar til et bedre tilbud, større variasjon i tilbudet, og dermed økt valgfrihet og trygghet for den enkelte.

       Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i dagens sykelønnsordning er en innrømmelse av at kostnadene ved dagens ordning er ute av kontroll. Kostnadene blir imidlertid ikke mindre ved at de veltes over på arbeidsgiverne. Disse medlemmer går mot forslaget, som er en ytterligere forverring av små og mellomstore bedrifters rammevilkår.

       Disse medlemmer vil understreke at en sunn økonomi er avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle tilfredsstillende helse- og velferdsordninger. Derfor må det på alle områder føres en politikk som gjør at det lønner seg å arbeide både for kvinner og menn. Såvel sykelønnsordningen som en del av støtteordningene for enslige forsørgere bør derfor justeres. Det er etter disse medlemmers oppfatning fremdeles store mangler i eldreomsorgen. Spesielt er det uverdig at eldre som ønsker det, ikke får enerom på sykehjem. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre fremmer forslag om å øke støtten til kommunenes arbeid for å gjøre om flersengsrom til enerom. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative velferdspolitikk i forbindelse med behandling av Velferdsmeldingen:

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, viser til at bruddene på ventelistegarantien og de uverdige forhold innen psykiatrien og eldreomsorgen vil fortsette dersom det ikke tas et krafttak innenfor helsesektoren. Dette medlem foreslår i denne budsjettbehandlingen en rekke tiltak for å bedre situasjonen i helse-Norge. Det vises bl.a. til forslag om å øke pasientbehandlingen gjennom å styrke spesialistutdanninga, stoppe legeflukten fra offentlige sykehus, øke tilskuddene til sykehusene og frigjøre legespesialister fra administrativt arbeid.

       Dette medlem vil peke på at ferske tall viser at garantibruddene har økt med over 50 % i Trondheim, Bergen og Tromsø. Samtidig ønsker stadig flere spesialister å jobbe privat, slik at offentlige sykehus tappes for nødvendig spesialkompetanse. Dette medlem vil styrke økonomien i helsevesnet og foreslår en rekke nye tiltak for å øke antall legespesialister ved de offentlige sykehusene. Dagens helse-Norge preges av mangel på spesialister. I tillegg kommer problemet med at mange spesialister ved offentlige sykehus bruker stadig mer tid på egen privatpraksis. Over 1.500 legespesialister har bijobber. Dette forsterker etter dette medlems vurdering den geografiske ulikheten. Dette medlem vil snu denne trenden og foreslår i denne budsjettbehandlingen bl.a. følgende tiltak:

       Dette medlem foreslår også andre tiltak i denne budsjettprosessen, bl.a.:

       Dette medlem viser til at psykiatriske pasienter nå blir kalt «velferdsstatens forsømte gruppe» - ikke uten grunn. Man regner med at ca 40-50.000 lider av alvorlige sinnslidelser. Som følge av nedbyggingen av store psykiatriske institusjoner har kommunene i dag fått et større ansvar for å gi mange av disse et varig og kontinuerlig behandlingstilbud. Dette ansvaret har ikke kommunene greid å følge opp, bl.a. som en følge av stramme økonomiske rammer. Dette medlem vil satse mer på videre- og etterutdanning innen psykiatrien og øke de øremerkede tilskuddene til psykiatrien i kommuner og fylker med til sammen 500 mill. kroner. Den økte innsatsen fordeler seg slik:

       Dette medlem mener forholdene innen eldreomsorgen langt på vei er uverdige. Stram kommuneøkonomi kombinert med små økninger i de øremerkede tilskuddene vil etter dette medlems vurdering føre til at over titusen gamle fortsatt må vente på enerom. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen foreslår flere tiltak for å bedre situasjonen:

       Dette medlem vil videre ta et løft for pensjonister med dårlig økonomi ved å:

       Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en rekke innstramninger som etter dette medlems vurdering vil bidra til å øke forskjellene i Norge. Dette medlem viser til at Regjeringen bl.a. foreslår:

       Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse viser at inntektene har blitt skjevere fordelt. Dette medlem vil spesielt peke på at inntektsfordelingen blir skjevere fordelt for de 10 % med lavest inntekt, mens de 10 % rikeste snart legger beslag på 1/4 av all inntekt. Noen av konklusjonene fra inntekts- og formuesundersøkelsen er:

       Dette medlem viser til at inntekts- og formuesundersøkelsen viser at formuen er enda skjevere fordelt enn inntektene. Formuen er minst like viktig for fordelingsbildet som inntektsfordelingen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått en rekke tiltak for å rette opp disse skjevhetene i denne budsjettprosessen. Dette medlem viser bl.a. til forslag i denne innstillingen om å øke særtillegget med 1.000 kroner. Dette medlem viser videre til forslag og merknader i forbindelse med Innst.S.nr.180 (1995-1996).

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er kommunesektoren som har hovedansvaret for de fleste velferdsordningene i samfunnet vårt. Det er helt nødvendig å gi kommunesektoren bedre økonomiske betingelser dersom den skal kunne gi et tilfredsstillende tilbud til befolkningen.

       Dette medlem vil peke på at Regjeringen i statsbudsjettet ikke gir kommunesektoren gode nok betingelser. Kristelig Folkeparti legger i sitt alternative budsjett opp til en styrking av denne sektoren med over 4,5 mrd. kroner. Dette vil gi kommunene mulighet til å bygge ut tjenestetilbudet til befolkningen.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag for 1997 har prioritert tiltak for eldre og syke. Samlet foreslås det en økt innsats på dette området med ca 2,1 mrd. kroner. Dette vil bety flere sykehjemsplasser og enerom, heving av standarden i sykehjemmene, bedre utbygde hjemmetjenester, kortere sykehuskøer og behandlingstilbud til flere psykiatriske pasienter.

       Dette medlem vil understreke målet om at alle eldre med pleiebehov skal få den nødvendige hjelp, den dagen behovet er der. Fortsatt er både tilbudene om hjemmetjenester og institusjonstilbudene for dårlig utbygd i mange kommuner. Det er heller ikke akseptabelt at 15-16.000 eldre må bo på flersengsrom. Enerom til alle som ønsker det, er en viktig rettighet for de eldre. Kristelig Folkeparti vil også lovfeste minstestandarder i eldreomsorgen. Det burde være en selvfølge at alle eldre i institusjoner får dekket sine grunnleggende behov for mat og hygiene, og at de får mulighet til å stå opp og legge seg ut fra individuelle ønsker.

       Dette medlem vil peke på at det var enighet i Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen om at alle som bor i sykehjem, må få oppfylt visse minstekrav til standard. Regjeringens budsjettforslag bærer ikke bud om noen økt satsing på dette området.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke innsatsen i eldreomsorgen med 910 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Tilskuddet til omsorgstjenestene i kommunene foreslås økt med 600 mill. kroner. Dette vil kunne brukes til å bedre tjenestestandarden i sykehjemmene og til utbygging av flere hjemmetjenester. Tilskuddet til nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser og til ombygging til enerom på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett foreslås økt med 310 mill. kroner. Dette vil anslagsvis kunne gi rom for bevilgning til 5.000 enerom.

       Dette medlem vil ha slutt på forskjellsbehandlingen av gifte og samboende pensjonister. Det fremmes derfor forslag om å lovfeste at samboende pensjonister ikke skal ha rett på høyere ytelser enn gifte. Med samboende menes da par som lever i ekteskapslignende forhold.

       Dette medlem vil peke på at sykehuskøene øker i stedet for å bli redusert. Dette til tross for at det de siste årene er bevilget langt mer penger til sykehusbehandling enn det har vært lagt opp til fra Regjeringens side. Selv om Regjeringen for 1997 foreslår noe økning til sykehusvesenet, er dette langt fra nok til å øke kapasiteten tilstrekkelig. Det er helt nødvendig at sykehusene får ressurser slik at de settes i stand til å bygge opp kapasiteten for å kunne innfri de nye ventetidsgarantiene Stortinget har gått inn for. Kristelig Folkeparti foreslår 800 mill. kroner til somatiske helsetjenester utover Regjeringens forslag. Når fylkene får tildelt midler, må det legges til grunn at bevilgningene videreføres i årene framover, slik at sykehusene får mulighet til å planlegge på sikt.

       Dette medlem kan ikke akseptere de lange ventelistene på behandling. I påvente av at kapasiteten bygges ut i sykehusene i Norge, vil dette medlem derfor gå inn for å opprette en midlertidig pasientbro til utlandet etter mønster av den tidligere hjertebroen. Det foreslås 200 mill. kroner til en slik pasientbro i 1997.

       Dette medlem vil samtidig peke på nødvendigheten av å utdanne flere leger og annet helsepersonell. Det må også skaffes tilstrekkelig antall turnusplasser i sykehusene.

       Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har prioritert psykiatrien sterkere i budsjettet. Dette samsvarer dårlig med de signaler Arbeiderpartiet tidligere har gitt på dette området. Situasjonen innen psykisk helsevern er svært alvorlig. Mange alvorlig syke mennesker får ikke nødvendig hjelp, og blir avvist for behandling. Det er helt nødvendig å opprettholde institusjonsplassene og samtidig bygge ut tjenester innen psykiatrien i kommunene. Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen i psykiatrien med 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem er urolig over Regjeringens forslag om å ta fra en del spesialister retten til trygderefusjon. Dette er et tiltak som det ikke kan dokumenteres at vil ha noen positiv effekt. Forslaget vil i stedet kunne føre til at færre leger bruker fritiden sin til pasientbehandling, og at mange pasienter ikke lenger vil ha økonomisk evne til å bruke legen sin. Dette medlem kan ikke støtte dette forslaget.

       Dette medlem vil gå også gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelstaket i 1996.

       Dette medlem vil legge til rette for at flere unge funksjonshemmede kan flytte ut av eldreinstitusjoner i 1997. Bevilgningen til dette formål foreslås økt med 15 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen til ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede med 15 mill. kroner. Dette medlem foreslår også en ny tilskuddsordning til bedring av tilgjengeligheten for funksjonshemmede som bevilges med 5 mill. kroner.

       Dette medlem vil peke på at en rekke av de tilbudene som gis innen helse- og sosialsektoren, er drevet i regi av organisasjoner og private. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde slike aktiviteter og styrke innsatsen på dette området. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til forskjellige slike tiltak. Her kan nevnes edruskapsarbeid i regi av avholdsorganisasjonene, alkoholfrie miljøtilbud i kommunene, funksjonshemmedes organisasjoner, Evangeliesentrene, rusmiddeltiltak i regi av KRAFT, Kirkens SOS og opptreningsinstitusjoner.

       Dette medlem mener det er viktig å styrke innsatsen for å forebygge svangerskapsavbrudd og vil gå imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til AAN-kontorene, og vil i stedet øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Det vil også bli foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner som kommunene kan søke støtte fra til abortforebyggende arbeid, f.eks. mødrehjem, avlastningstiltak og rådgivningstjenester.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, konstaterer med beklagelse at en foran denne budsjettbehandlingen har historiens lengste helsekøer i landet, og at bruddene på ventelistegarantien er bortimot fordoblet så langt i 1996.

       Situasjonen innen den psykiatriske helsetjeneste synes å være like ille som for somatikken, selv om en ikke har registreringstall som kan bekrefte dette.

       Problemene i eldreomsorgen med mangel på institusjonsplasser og utilstrekkelig kvalitativ omsorg og pleie i mange av landets sykehjem, viser etter dette medlems mening heller ingen vesentlig bedring fra 1995 til 1996. I svært mange kommuner er det lang ventetid for institusjonsplass for pleietrengende eldre, og ca 15.000 eldre syke frister fortsatt en uverdig tilværelse på flersengsrom i mange norske sykehjem.

       Denne situasjonen i vårt helse- og omsorgsvesen kan etter dette medlems mening nå ikke lenger fortsette. Dette medlem har helt siden 1989 ved behandlingen av statsbudsjettet den gang påpekt den negative og uheldige utviklingen i vårt helse- og omsorgsvesen, uten å ha fått nevneverdig gehør eller tilslutning til de prioriteringer som på vegne av Fremskrittspartiet er framsatt i de ulike statsbudsjettbehandlingene siden den tid.

       Dette medlem vil hevde at det verken er rimelig eller riktig til enhver tid å skylde på Regjeringen når det gjelder manglende og utilstrekkelig prioritering innen helse- og omsorgsvesenet, men i like stor grad, ja, kanskje i større grad, er stortingsflertallet å kritisere for manglende vilje til å prioritere helse og omsorg framfor andre samfunnsområder.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet helt fra partiets dannelse på 70-tallet har gitt prioritet til helse- og omsorgsvesenet og videre vist til praktiske løsninger på hvordan kapasiteten kunne økes og helse- og omsorgskøene kunne elimineres, det vises i denne sammenheng til Dok.nr.8:54 (1990-1991). Dette medlem vil også hevde at Fremskrittspartiet i ulike sammenhenger de seneste år har vært positivt til samarbeidet med andre partier for å løse samfunnets mest presserende oppgave, nemlig å gi behandling og pleie til syke og eldre mennesker. Stortingets flertall har så langt ikke vært villig til forlodds å prioritere helse og omsorg i statsbudsjettet. Dette til tross for at andelen av BNP til helsevesenet ligger langt lavere enn i våre nordiske naboland.

       Dette medlem avviser ulike påstander om at mer ressurser til helsevesenet ikke vil avhjelpe situasjonen. Dette medlem vil hevde det stikk motsatte og påstå at det er først og fremst mangel på ressurser som har skapt krisen, selv om dette medlem også er oppmerksom på at en også har et personalproblem i helsevesenet. Men med større ressurser mener dette medlem at det problemet også kan løses innen relativt kort tid, ved å ta i bruk utradisjonelle løsninger. I tillegg til økte ressurser må det, etter dette medlems mening, gjøres noe med eier- og driverstrukturen av våre sykehus, og likeledes må en få en endret finansiering av helsevesenet i den form at pengene følger pasientene til lege- og sykehusbehandling. Det må også fra Stortingets side vedtas en pasientrettighetslov koblet opp mot samfunnets helseforsikringsselskap, nemlig folketrygden, slik at det blir automatikk i betalingen for helse- og omsorgstjenester.

       Dette medlem mener at en pasientrettighetslov må gi samme rett til utbetaling fra folketrygden når det gjelder sykehus og legebehandling og omsorg, som er lik den rett en i dag har til utbetaling av sykepenger, ledighetstrygd og svangerskapspermisjon. Dette medlem og Fremskrittspartiet er villig til å eventuelt øke premien til folketrygdens helseforsikringsdel om det skulle vise seg at dette blir nødvendig, og dette medlem mener med stor sikkerhet at det norske folk er villig til å betale en høyere forsikringspremie til folketrygden, forutsatt at behandling og omsorg blir gitt til rett tid og etter behov. Det er for dette medlem ganske uforståelig at det ikke skulle være mulig ved lov å tilkjenne syke og omsorgstrengende mennesker den samme rett til hjelp som man eksempelvis har lovfestet i folketrygden, når det gjelder svangerskapspermisjon, ledighetstrygd og sykepenger.

       I nåværende økonomiske situasjon i Norge med rekordhøyt overskudd på statsbudsjettet burde en nødvendig prioritering av ressurser til helse- og omsorgsvesenet, etter dette medlems skjønn, være en selvfølge, og det er for dette medlem uforståelig at et flertall i Stortinget ikke er villig til å overføre tilstrekkelige ressurser for å avhjelpe krisen i helsevesenet og fjerne de problemer det enkelte menneske, som i dag står i helse- eller omsorgskø, har.

       Det hadde etter dette medlems mening vært en stor fordel for de politiske partier på Stortinget i forhold til forestående budsjettbehandling om Regjeringen i forkant av behandlingen av statsbudsjettet hadde tatt sitt standpunkt i forhold til Hellandsvik-innstillingen om hvem som i fremtiden skal eie og drive norske sykehus. Bortsett fra signaler i statsbudsjettet om at det vil bli innført en moderat stykkprisfinansiering eller aktivitetsbasert finansiering ved enkelte sykehus, synes det foreliggende statsbudsjett på helse- og sosialsektoren å være tradisjonelt opplagt, og det er lite preget av nytenkning både når det gjelder eier- og driverstruktur, organisasjon og finansiering.

       Det foreliggende forslag til statsbudsjett legger ikke opp til noen helsedugnad verken i somatikken og særdeles ikke innen psykiatrien, slik det var tverrpolitisk enighet om i Stortinget da en behandlet innstillingen til Helsemeldingen St.meld. nr. 50 (1993-1994).

       Dette medlem viser til at det i de seneste år fra regjering og regjeringspartiet og andre partier i Stortinget har vært hevdet og fortsatt hevdes at det offentlige bruker stadig mer og mer penger til norske sykehus, og dette medlem viser sågar til en uttalelse fra nåværende helseminister som mener at det nærmest er bortkastet å bevilge mer penger til sykehusene idet det ikke vil gi noen effekt. Dette medlem viser til at sannheten ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås finansstatistikk publisert i ukens statistikk nr. 18.1996 viser det stikk motsatte. De totale utgiftene til helsevesenet i 1992 utgjorde ifølge denne statistikken 6,7 % av BNP, mens utgiftene til helsevesenet i 1995 var redusert til 6,4 % av BNP. Ifølge denne statistikken bruker Norge på sitt helsevesen langt mindre penger enn noe annet nordisk land.

       Særlig stor har reduksjonen av overføringer vært til de alminnelige sykehus og spesialsykehus. I 1988 brukte Norge 3 % av BNP på sykehus og spesialsykehus. I 1995 var dette forbruket redusert til 2,2 % av BNP. Også for helsetjenester utenfor institusjon har det vært en reduksjon fra 1,63 % av BNP i 1992 til 1,5 % av BNP i 1995.

       Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til somatiske sykehus utgjorde i 1988 3.538 kroner pr. innbygger omregnet til 1994-kroner, mens dette i 1994 var redusert til 3.250 kroner pr. innbygger. (Disse tall er hentet fra SINTEF Norsk Institutt for sykehusforskning.) Dette medlem viser til at av den gitte tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for behandling og rehabilitering på 847 mill. kroner går hele 650 mill. kroner av disse til å dekke opp det høye lønnsoppgjøret i 1996. Det beskjedne beløp av den foreslåtte bevilgning som står igjen, kan etter dette medlems mening ikke karakteriseres som noen satsing eller noen dugnadsinnsats for å bedre situasjonen i norsk helsevesen.

       Dette medlem viser til St.meld. nr. 44 (1996-1997) om ventetidsgarantien som bekrefter dette medlems påstand om at Regjeringen i sitt fremlagte statsbudsjett ikke i vesentlig grad legger opp til en kapasitetsøkning verken i helsevesenet eller i eldreomsorgssektoren.

       Det fremgår av St.meld. nr. 44 (1996-1997) at SINTEF Produksjonsteknikk på oppdrag fra departementet har utarbeidet en rapport som angir konsekvensene av Stortingets vedtak om å endre ventetiden for henholdsvis gruppe 2-pasienter og gruppe 3-pasienter. Av denne rapporten fremgår det at behandlingskapasiteten på innlagte pasienter bør økes i forhold til dagens nivå med 8 % og for poliklinisk virksomhet og dagkirurgi med 15 %. De økonomiske konsekvenser i henhold til SINTEF Produksjonsteknikks utredning for å gjennomføre Stortingets vedtak om å endre garantitiden anslås til 2 mrd. kroner for somatikken og 500 mill. kroner for psykiatrien.

       Sosial- og helsedepartementet konkluderer i St.meld. nr. 44 (1996-1997) med at det ikke vil være mulig å innfri den garantiordningen som Stortinget har fattet vedtak om, og begrunner et slikt standpunkt med at den kapasitetsøkning som er forutsatt, ikke vil være mulig å innfri med dagens tilgang på helsepersonell.

       I motsetning til departementet mener dette medlem at kapasiteten ved våre sykehus kan økes betydelig med det helsepersonell en allerede har, om bare tilstrekkelige økonomiske ressurser blir stilt til rådighet for våre sykehus slik at personalressursene kunne utnyttes bedre. På legesiden mener dette medlem at en del administrative oppgaver kan overføres til kontorpersonell, Arbeidsmiljølovens bestemmelser må mykes opp slik at det er mulig å gjennomføre lengre skiftplaner, og legene må tilbys en reell markedslønn. De offentlig tilsatte sykehusleger kan ved en endring av arbeidsmiljøloven bruke hele sin arbeidstid i sitt eget sykehus istedenfor å ta ut lange perioder med avspasering slik tilfelle er i dag. Det skulle etter dette medlems mening ikke være særlig problematisk om viljen var til stede å kunne øke antall legeårsverk i våre offentlige sykehus om en var villig til å frita legene for praktiske administrative oppgaver som like godt kan utføres av kontorpersonale, og å tillate dem å drive privat praksis på sin fritid i eget sykehus. På pleiesiden mener dette medlem at 20 til 30 % av det arbeidet som i dag utføres av sykepleiere i de kliniske avdelinger, kunne overføres til hjelpepleierne på relativt kort sikt ved å sørge for en etterutdannelse og oppdatering av hjelpepleiernes fagkunnskaper. En likestilling av syke- og hjelpepleiernes 3-skifts opplegg med helkontinuerlig skiftarbeid og bedre infrastruktur vil også kunne øke tilgangen både på sykepleiere og hjelpepleiere ved våre offentlige sykehus. Dette medlem vil også peke på at privat arbeidsformidling av helsepersonale ville hjelpe på rekrutteringen. Den pågående profesjonskamp mellom sykepleiere og hjelpepleiere i våre offentlige sykehus med stadig økende omgjøring av hjelpepleierstillinger til sykepleiestillinger som ikke besettes, har skapt et kunstig og ureelt behov for flere sykepleiere. Dette medlem beklager at de nåværende sykehuseierne/fylkeskommunene ikke har vært i stand til dempe denne profesjonskampen, men snarere tvert om har medvirket til et sterkt økende antall omgjøringer fra hjelpepleiere til sykepleierstillinger. Dette har skjedd i en tid da det er større tilgang på hjelpepleiere til våre offentlige sykehus enn på sykepleiere. En bedre funksjonsfordeling mellom sykepleiere og hjelpepleiere i de kliniske avdelinger vil et stykke på vei etter dette medlems mening fjerne pleiermangelen.

       Dette medlem er kjent med at det utenfor sykehus i dag er et betydelig antall legespesialister som enten driver privatpraksis med eller uten refusjon fra folketrygden eller som praktiserer som leger utenfor sitt egentlige spesialfelt. En smidigere ansettelsesordning ved våre offentlige sykehus fordelt på fast sykehustjeneste og privatpraksis, ville kunne dekke opp de offentlige sykehus med legespesialister langt bedre enn tilfellet er i dag. Dette medlem mener at en ved å oppheve refusjonsvedtaket fra oktober 1992 og opprettholde nåværende refusjonsordning for spesialister i bistilling, vil øke behandlingskapasiteten betydelig. En direkte årsak til at legehjemler for spesialister i de offentlige sykehus står ledige, og at det opprettes for få legehjemler for spesialister, er etter dette medlems skjønn Legefordelingsutvalget som er gitt overordnet myndighet til å avgjøre hvorvidt et sykehus skal få lov til å tilsette legespesialister eller ikke. Faktisk kan det skje, at om Stortinget skulle bevilge penger til flere stillinger ved ett eller flere sykehus under sin budsjettbehandling, vil Legefordelingsutvalget på et senere tidspunkt kunne forhindre at stillingene ble besatt. Legefordelingsutvalget som i sin tid ble etablert etter at beordringsloven av leger ble fjernet, består i dag av representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Legeforeningen og Kommunenes sentralforbund. Legefordelingsutvalget må etter dette medlems mening nå nedlegges umiddelbart, og det enkelte sykehus/sykehuseier må stå fritt i å ansette de legespesialister en har behov for, for å kunne gi tilfredsstillende behandlingstilbud ved sykehusene. Dette medlem mener at etter at Norge gikk med i EØS-avtalen, er det heller ikke noe behov for Legefordelingsutvalget, idet også legespesialister nå fritt kan hentes inn fra EØS-området, og dermed øke tilgangen på spesialister til offentlige og private norske sykehus.

       Dette medlem vil fremsette den påstand at poliklinikkene ved de somatiske sykehus er bygget ut med det formål å være pengemaskiner for sykehusene. De polikliniske tjenestene utvides kontinuerlig, og sykehusenes inntekter fra disse poliklinikkene øker også årlig. Dette medlem setter et stort spørsmålstegn ved om det er rasjonell bruk av våre sykehusleger å pålegge dem større og større deler av sin arbeidstid i tjeneste ved poliklinikkene. Dette medlem setter også et spørsmålstegn ved om dette også er faglig forsvarlig. Dette medlem vil tro at en betydelig del av de polikliniske kontrollene som gjøres ved våre sykehus, rent faglig like gjerne kunne vært utført av primærhelsetjenesten. Dette medlem mener at det for pasientens del også ville være mer tilfredsstillende å få sine etterkontroller utført av sin egen primærlege for å unngå den belastning mange pasienter føler ved stadig å møte nye leger ved sykehusenes poliklinikker. Dette medlem mener at en betydelig del av den kontrolltjeneste sykehusspesialistene i dag utfører ved poliklinikkene, med fordel for alle parter kan overføres til primærlegen. På denne måten kan et betydelig antall timer som i dag brukes av spesialistene i de somatiske poliklinikkene, overføres til direkte pasientbehandling i sykehuset.

       Dette medlem vil på vegne av Fremskrittspartiet ikke fravike Stortingets krav i vedtak under behandlingen av Helsemeldingen om at ventetidsgarantien skal settes til tre måneder for gruppe 2-pasienter og seks måneder for gruppe 3-pasienter fra 1. juli 1997. Dette medlem vil hevde at departementet inntar en for passiv holdning for å løse krisen i vårt helsevesen, når den bruker personalmangelen som en begrunnelse for ikke å ville gjennomføre endringer i ventetidsgarantiordningen.

Fremskrittspartiets prioriteringer - forslag i statsbudsjettet for 1997

       Når det gjelder andre mindre endringer i form av reduksjoner og tillegg, vises til dette medlems særmerknader under de enkelte kapitler i sosialbudsjettet og trygdebudsjettet.