B.innst.S.nr.11 (1996-1997)
Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Sosial- og helsedepartementet.

III. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

       Det foreslås bevilget 131,0 mill. kroner for 1997 mot 98,1 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 114,1 mill. kroner.

       Komiteen merker seg at det er foreslått en betydelig administrativ styrking av departementet for å forbedre den overordnede statlige styringen innen helse- og sosialsektoren.

       Komiteen viser til at økningen i budsjettet for 1997 i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 også innbefatter en økning i bevilgningen med 16 mill. kroner ved revidert nasjonalbudsjett for 1996 som videreføres.

       Komiteen merker seg at Statskonsult etter kartlegging og analyse av ressursbruken i ulike departementer har konkludert med at Sosial- og helsedepartementet burde styrke styringen av underliggende etater og forvaltningen av tilskuddsordninger både ressursmessig og kompetansemessig.

       Komiteen innser at økningen i bruk av øremerkede tilskudd i helse- og omsorgssektoren også medfører behov for et sterkere styrings- og kontrollapparat.

       Komiteen har for øvrig merket seg det betydelige arbeid som er igangsatt for å følge opp Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) - Helsemeldingen, bl.a. utdannelse av helsepersonell, ventetidsgarantien, utvidelse av behandlingskapasiteten og organisering, finansiering og drift av sykehusene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet også for 1997 foreslår opprettet et betydelig antall nye stillinger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de strenge krav som settes til effektivisering og rasjonalisering i vårt helse- og omsorgsvesen. Samme krav bør settes til departementene og den offentlige helseforvaltning. Slik situasjonen i helse- og omsorgsvesenet i øyeblikket er, bør alle tilgjengelige midler kanaliseres mot behandling, omsorg og pleie av syke og eldre mennesker, og administrative nye stillinger så vel i departementene som i institusjonene bør nedprioriteres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at budsjettet for Sosial- og helsedepartementet er foreslått økt med 33 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget for 1996. Dette er en økning på 33,7 %.

       Disse medlemmer mener at krisen i helsevesenet må løses ved at det bevilges mer midler, og at kompetansen heves i det utøvende helsevesenet framfor å øke bevilgningene til statlig administrasjon.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at kap. 600 reduseres med 30 mill. kroner. Det forutsettes at dette ikke fører til en nedprioritering av satsingen på alternativ medisin og handlingsplanen for utdanning av helsepersonell.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslår å gi Finansdepartementet fullmakt til å trekke inn 1/2 % av statsbudsjettets driftsutgifter under postene 01-30, unntatt 24. Departementene skal selv bære sin forholdsvise andel av innstramningene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere post 01 Lønn og godtgjørelser med 3 mill. kroner, tilsvarende 9 stillinger, og post 11 Varer og tjenester med 2 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 603 Forskning og utredning m.v.

       Det foreslås bevilget 30,6 mill. kroner for 1997 mot 27,8 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 30,2 mill. kroner.

       Komiteen viser til at kapitlet finansierer tidsbegrensede prosjekter og programmer med anvendt siktemål for å gjøre velferdssamfunnet i stand til å løse oppgavene og tilpasse velferdsordningene til endrede behov. Forskningsprogrammet for alternativ medisin dekkes over dette kapitlet. Komiteen viser til Innst.S.nr.165 (1994-1995) om Helsemeldingen der komiteen i en rekke vedtak ga uttrykk for at arbeidet med å anerkjenne og styrke alternativ medisin må intensiveres. Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang arbeidet med å vurdere utøvere av alternativ medisin i forhold til helsepersonellovgivningen og at et eget utvalg skal vurdere alternativ medisin. Komiteen viser til at Stortinget også vedtok å opprette egnede samarbeidsfora bestående av helsepersonell, fagfolk og representanter for fagforbund innenfor alternativ medisin, og merker seg at departementet har opprettet en egen referansegruppe på området.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at forskning på typiske kvinnelidelser ikke er tilstrekkelig prioritert i helsevesenet. Mangel på kunnskap om forskjellene mellom menn og kvinners fysiologi og utprøvning av behandlingsmetoder primært på menn kan føre til feilbehandling av kvinner. Flertallet mener det er viktig å øke forskningen på kvinnelidelser, ikke minst på universitetsklinikkene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, ber departementet fremme forslag om etablering av et forskningssenter for kvinnesykdommer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det øremerkes 5 mill. kroner på dette kapitlet til å etablere et forskningssenter for kvinnesykdommer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere post 21 med 15 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at dette kapitlet er vesentlig øket i forhold til avlagte regnskaper for 1995, og dette medlem kan ikke se at det er gitt en god nok begrunnelse for å øke denne posten så meget til dette formål. Dette medlem viser igjen til at mest mulig ressurser må kanaliseres mot direkte pasientbehandling og rehabilitering. Dette medlem foreslår post 21 redusert med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 604 Frivillighetssentraler

       Det foreslås bevilget 41,9 mill. kroner for 1997 mot 41,0 mill. kroner i 1996.

       Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at Staten skal dekke et permanent årlig tilskudd til frivillighetssentraler, pr. dato 200.000 kroner.

       Komiteen ser positivt på at frivillig arbeid kan kanaliseres gjennom frivillighetssentralene. Sentralene er forutsatt finansiert som et spleiselag mellom kommune, stat og de frivillige organisasjonene.

       Komiteen viser til at det for 1997 er budsjettert med en økning på 16 nye sentraler. Dette er langt færre sentraler enn det er søkt om midler til.

       Komiteens fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, støttar Regjeringa si satsing på frivilligheitssentralar og meiner desse er eit svært godt bidrag til å kanalisera frivillig innsats inn mot dei som treng hjelpa. Desse medlemene er samde i at FRISAM held fram som paraplyorganisasjon for frivilligheitssentralane.Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) gikk inn for at frivillighetssentralene bygges på lokal forankring og tar hensyn til forskjellige driftsformer og variasjoner i geografi og bosetting, og at det derfor ikke er hensiktsmessig med et sekretariat - FRISAM - for å styre virksomheten.

       Disse medlemmer foreslår igjen at FRISAM som paraplyorganisasjon nedlegges fra 1. april 1997, og disse medlemmer foreslår at post 01 Lønn og godtgjørelser reduseres med 1 mill. kroner, mens post 70 Tilskudd til frivillighetssentralene økes med samme beløp, nemlig 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Frivillighetens samarbeidsorgan paraplyorganisasjonen FRISAM nedlegges fra 1. april 1997. »

Kap. 605 Modernisering og utviklingsarbeid

       Det foreslås bevilget 16,8 mill. kroner for 1997 mot 21,1 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har merket seg at det gjennom ulike program legges opp til økt samarbeid i tjenesteapparatet og vil spesielt understreke betydningen av prosjekter med brukermedvirkning.

       Komiteen har lagt merke til prosjekter og tiltak innenfor psykiatrien der mennesker med alvorlige psykiske lidelser har stor kunnskap og kan bidra med verdifulle innspill overfor det profesjonelle fagmiljøet.

       Komiteen vil se positivt på opprettelse og støtte til brukerforeninger.

       Komiteen sier seg fullt ut enig i at det arbeidet som foregår mellom Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Statens helsetilsyn om en mer ensartet praktisering av taushets- og opplysningsplikt i kontakten mellom ulike instanser, videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å konsentrere innsatsen i helsesektoren om økt pasientbehandling og strammere bevilgninger til administrasjon og utredningsarbeid. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å redusere dette kapitlet med 6 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 610 Rusmiddeldirektoratet

       Det foreslås bevilget 92,0 mill. kroner for 1997 mot 85,7 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har registrert at det til tross for målsettingen om 25 % reduksjon i alkoholforbruket innen år 2000 har vært et økende alkoholforbruk i landet. Rusmiddeldirektoratets hovedoppgave skal være å bidra til forebygging av rusmiddelproblemer. Det er derfor komiteens mening at det må settes inn virkemidler for å endre den negative trenden.

       Komiteen vil peke på behovet for å styrke forebyggings- og informasjonsarbeidet. Særlig viktig er det å forebygge rusmiddelproblemer blant unge. I dette arbeidet er det viktig å påvirke ungdommen slik at debutalderen for bruk av rusmidler blir hevet.

       Etter komiteens oppfatning oppnår man gode resultater i et samarbeid med de frivillige organisasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at de frivillige tilskuddsberettigede organisasjonene skal prioriteres når det gjelder søknad fra posten til rusfrie miljøtilbud, og ha lik rett som kommunene til å søke om støtte direkte til direktoratet.

       Disse medlemmer vil videre understreke at tilskuddene til Avholdsfolkets Landsråds informasjonsarbeid bør videreføres minst på samme nivå som i 1996 uten krav om at dette spesielt bør være rettet mot EU-informasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at 50 % av avkastningen på Statens Fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder skal brukes til bedriftsprosjekter som kan videreutvikle og styrke rusfrie miljøtilbud, spesielt for ungdom. Bruken av disse midlene har ført til at mange positive aktiviteter har kommet i gang.

       Disse medlemmer mener avkastningen fra fondet i sin helhet bør brukes til tiltak for styrking av rusfrie miljøtilbud i regi av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke overføringen til dette formål med 2,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på sitt standpunkt i Innst.S.nr.210 (1994-1995) når det gjaldt hvor kontrolloppgavene burde løses. Ved å legge disse til Toll- og avgiftsdirektoratet ville det vært store kostnader å spare. Disse medlemmer mener fremdeles at en slik ordning bør gjennomføres, blant annet av den gode grunn at det vil redusere utgiftsnivået.

       Disse medlemmer viser til Høyres og Fremskrittspartiets forslag i Innst.S.nr.89 (1995-1996) angående delingen av Vinmonopolet. Det ene forslaget påla Regjeringen å sørge for at eiendelene i det daværende A/S Vinmonopolet ble overført Arcus A/S basert på en uavhengig verdivurdering, slik at det ble åpnet for konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer registrerer videre at Regjeringen i St.prp. nr. 49 (1994-1995) la til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.

       Disse medlemmer registrerer at ESA (Efta Surveillance Authority) i sin foreløpige konklusjon på klagen mot Arcus A/S kommer med klar kritikk av statsstøtten på 226 mill. kroner til Arcus. Denne støtten ble gitt til Arcus for å dekke restruktureringskostnader ved omstilling. ESA påpeker at denne kapitaliseringen av Arcus-selskapene er ulovlig statsstøtte.

       Disse medlemmer er kjent med at Arcus Distribusjon har inngått en avtale om en bonus på 40 øre pr. flaske til agenter og importører. Disse medlemmer finner det ikke usannsynlig at Arcus benytter skattebetalernes penger til å kjøpe seg markedsandeler gjennom denne bonusavtalen. ESA påpeker at det er en reell mulighet for at Arcus må betale tilbake statsstøtten til Staten dersom disse midlene er anvendt til driftsstøtte. Disse medlemmer ser det som naturlig at dette skjer hvis det påvises at statsstøtten til Arcus er benyttet til driftsstøtte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av et aktivt arbeid blant barn og unge for å motvirke rusmisbruk. Det er nødvendig å styrke innsatsen i det forebyggende arbeid slik at rusmiddelforbruket kan bli redusert. Dette medlem vil særlig fremheve det omfattende arbeid de rusmiddelpolitiske organisasjoner gjør på dette området, og vil foreslå å øke bevilgningen til organisasjonene med 5 mill. kroner.

       Dette medlem vil også peke på at det rundt om i kommunene er i gang ulike forebyggende tiltak på rusmiddelområdet, og nye aktiviteter planlegges. Dette medlem mener flere prosjekter bør få støtte og vil foreslå å øke bevilgningen til rusfrie miljøtilbud i kommunene med 5 mill. kroner. Tiltak både i offentlig og privat regi må kunne få støtte fra denne bevilgningen. Sammen med økt oveføring på 2,3 mill. kroner til styrking av rusfrie miljøer i regi av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder tilsier dette en økning på post 70 med 12,3 mill. kroner.

       Dette medlem vil peke på at betegnelsen på post 70 ikke er dekkende for bruken av bevilgningen på posten. Alle tiltak som støttes over posten, gjelder forebyggende rusmiddelarbeid. Dette medlem vil på denne bakgrunn be departementet vurdere å endre navnet på posten .

       Dette medlem mener det viktige arbeid Blå Kors sosialavdeling driver, må få økt støtte, og vil foreslå å øke bevilgningen med 200.000 kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at post 11 Varer og tjenester i forhold til avlagt regnskap for 1995 er øket og finner det derfor forsvarlig å redusere denne posten med 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 612 Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

       Det foreslås bevilget 8,0 mill. kroner for 1997 mot 7,8 mill. kroner i 1996.

       Komiteen mener at det arbeid som utføres av SIFA, er nyttig for forståelsen av de problemer rusmiddelbruk medfører. Komiteen har merket seg at det for det kommende år vil være spesiell oppmerksomhet rettet mot konsekvensene av Norges medlemskap i EØS, og at instituttet vil følge integrasjonsprosessen i Europa og hva denne betyr for utviklingen av norsk rusmiddelpolitikk og rusmiddelforbruk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at de primære oppgaver kan løses på et lavere bevilgningsnivå og foreslår derfor å redusere post 01 med kr 500.000 og post 11 med kr 500.000.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

Kap. 613 og kap. 3613 Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder

       På kap. 613 foreslås bevilget 3,8 mill. kroner for 1996 mot 3,7 mill. kroner i 1995.

       På kap. 3613 foreslås inntektsført som refusjon fra fondet 1,8 mill. kroner mot 7,3 mill. kroner i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av en målrettet innsats for å motvirke rusmisbruk. Her er det viktig å bruke ulike tiltak, særlig innrettet mot ungdom. Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder er et slikt virkemiddel. Etter flertallets vurdering er fondet i dag først og fremst av viktighet for å kunne gi tilskudd til prosjekter som styrker rusfrie miljøtilbud.

       Flertallet viser til at ifølge forskrift om Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder skal inntil 50 % av årlig avkastning nyttes til prosjekter som styrker rusfrie tilbud, spesielt for ungdom. Flertallet vil understreke viktigheten av at denne intensjonen realiseres.

       Flertallet vil påpeke viktigheten av at Rusmiddeldirektoratet samarbeider med Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter i arbeidet med å utvikle og opprette rusfrie tilbud tilpasset lokale behov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bruken av midlene fra fondet har ført til at mange positive aktiviteter har kommet i gang.

       Disse medlemmer mener avkastningen fra fondet i sin helhet bør brukes til tiltak for styrking av rusfrie miljøtilbud i regi av Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke overføringen til dette formål med 2,3 mill. kroner. Refusjonen fra fondet må dermed økes med 1,8 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil gå inn for at « Statens fond for alkoholfrie overnattings- og serveringssteder » avvikles. Dette fondet har utspilt sin rolle som långiver da betingelsene er slike at bedriftene like gjerne kan låne i det ordinære lånemarked. Dette understrekes ved at det er få nye lån som innvilges, mens det er mange lån som innfris.

       Disse medlemmer vil anbefale departementet å vurdere en avvikling av fondet. Ved en avvikling kunne fondets kapitel nyttes til å styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Avkastningen kunne også nyttes til drift av det utvalget som i dag finansieres over post 70.

       Disse medlemmer vil stemme imot bevilgning på post 70 på 3.845.000 kroner.

Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

       Det foreslås bevilget 105,2 mill. kroner for 1997 mot 92,6 mill. kroner i 1996.

       Komiteen viser til at det for 1997 er foreslått en styrking av midlene til tiltak for rusmiddelmisbrukere på 12 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III for 1996.

       Komiteen er tilfreds med denne økningen. Komiteen forutsetter at denne problematikken vil bli nøye gjennomgått i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om norsk narkotikapolitikk. Komiteen ser med sterk bekymring på det høye antallet dødsfall av overdoser de siste årene og en nyrekruttering av stadig flere misbrukere, og venter at Regjeringen vil komme med forslag som kan motvirke denne svært negative trenden i forbindelse med meldingen. Komiteen viser videre til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) og forutsetter at dette blir fulgt opp i meldingen.

       Komiteen viser til at det mange steder rundt om i landet, også utenom de store byene, er omfattende rusmiddelproblemer. Både frivillige organisasjoner og kommuner har startet ulike typer tiltak for denne gruppen. På dette området er det også av stor betydning å ha et mangfold av tiltak beregnet på ulike grupper av misbrukere. Komiteen mener det fra dette budsjettkapitel må kunne gis tilskudd til et vidt spekter av tiltak, både rene behandlingsopplegg, rehabiliteringstiltak og omsorgstiltak så vel i regi av offentlige myndigheter som i regi av frivillige organisasjoner og andre. Det er viktig at det vises romslighet innen tilskuddsordningene slik at ikke det oppstår gråsoner som ikke kommer inn under noen tilskuddsform, hverken til forebygging eller behandling.

       Komiteen viser til at Stortinget i en oppbyggingsperiode medfinansierte Natthjemmet for kvinner i prostitusjonsmiljøet i Oslo, drevet av Kirkens Bymisjon. De siste årene har driften vært finansiert av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune.

       Komiteen har merket seg at bruken av senteret har vært økende fra år til år, og at rundt halvparten av brukerne kommer fra andre steder enn Oslo og Akershus. Senteret kan nå bli nødt til å stenge siden bevilgningene fra Oslo kommune ikke dekker driftskostnadene.

       Komiteen mener det er svært viktig at senteret kan fortsette driften. Det gir tilbud om hjelp og støtte til kvinner i prostitusjons- og narkotikamiljøet og hjelper også kvinner slik at de kan komme bort fra prostitusjonsmiljøet. Senteret er i stor grad blitt et tilbud til kvinner også fra andre kanter av landet.

       Komiteen er positiv til den enighet departementet og Oslo kommune har kommet fram til. Komiteen viser til brev fra departementet til Oslo kommune av 12. november 1996 hvor det åpnes for at « straksmidlene », som blant annet skal benyttes til de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne, også kan benyttes til Natthjemmet. Komiteen forutsetter at finansiering av driften ved Natthjemmet sikres utover 1996.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går inn for at senteret skal få driftsstøtte over statsbudsjettet med 500.000 kroner i 1997. Det legges til grunn at Oslo kommune opprettholder sin støtte, og at den videre finansiering utover 1997 søkes avklart mellom eierne, brukerkommunene og departementet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til det viktige arbeid Evangeliesentrene driver for rusmiddelmisbrukere rundt om i landet. Mange misbrukere har gjennom deres tilbud blitt hjulpet ut av misbrukssituasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningen til Evangeliesentrene med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil øke bevilgningen til Evangeliesentrene med 1,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stiftelsen KRAFT som omfatter flere forskjellige rusmiddeltiltak, ikke har fått økt sin bevilgning etter at støtte ble gitt først gang. Disse medlemmer mener bevilgningen nå må økes med 2 mill. kroner. Sammen med ønsket bevilgning til Evangeliesentrene vil altså disse medlemmer øke kap. 614 post 70 med 5 mill. kroner, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil i tillegg foreslå at tiltak for rusmiddelmisbrukere styrkes for å bedre situasjonen spesielt for opplæring og sysselsetting. Det er særlig viktig at de som har fått behandling og er blitt rusfrie, kan møte samfunnet utenfor institusjonen med tilbud om opplæring og arbeid. En tilpasning til denne situasjonen bør starte mens personene er i institusjonen slik at overgangen kan bli best mulig. Et slikt opplegg vil gjøre disse menneskene mindre avhengige av sosialstøtte og institusjonstilknytning. Bl. a. har Tyrili Stiftelsen vist at et slikt opplegg gir positive resultat. Det er derfor viktig at dette arbeidet og lignende opplegg kan få statlig støtte slik at « gråsoner » og « flaskehalser » kan unngås. Etter disse medlemmers mening er et aktivt ettervern med oppfølging og tilpasning til et normalt liv med opplæring, arbeid og inntekt nødvendig for å oppnå et godt og varig resultat. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til tiltak mot rusmiddelbruk med 10 mill., og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag og merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) vedrørende Velferdsmeldingen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en offentlig godkjenningsordning for institusjoner som tilbyr behandling av rusmiddelmisbrukere. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Sosialministeren i en pressemelding datert 21. august 1996 har meddelt at metadonprosjektet som i dag forsøksvis er i gang ved Gaustad sykehus, vil bli videreført som et nasjonalt senter i Oslo med landsdekkende ansvar. I tillegg uttaler Sosialministeren i samme pressemelding at det vil bli etablert regionale tilbud, men at dette må vente inntil Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om narkotikapolitikken.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at han ikke kan vente på Stortingets behandling av narkotikameldingen før en også etablerer regionale tilbud med metadonbehandling for tunge stoffmisbrukere. Dette medlem viser til at så langt, har en relativt gode erfaringer med det forsøksprosjektet med metadon som er i gang ved Gaustad sykehus. Det er livreddende, og det gir fremfor alt de fleste brukere en totalt endret sosial livssituasjon. Med tanke på de mange tusen tunge stoffmisbrukere totalt i landet bør en derfor så raskt som mulig komme i gang med metadontilbud også i regionene. Dette medlem fremmer forslag om en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner på post 63 til regionalt metadonbehandlingstilbud.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres tilbud om metadonbehandling for tunge stoffmisbrukere i samtlige helseregioner knyttet opp mot et psykiatrisk sykehus i regionen. »

Kap. 651 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v. i sosialsektoren

       Det foreslås bevilget 55,8 mill. kroner for 1997 mot 57,9 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har merket seg at mange av forsøksprosjektene vil bli avsluttet i 1997. Komiteen mener det er viktig at alle forsøksprosjekter evalueres. Men nyutvikling og nye forsøk må ikke stoppe opp i påvente av at andre prosjekter evalueres. Komiteen vil påpeke at det fortsatt må satses mye innenfor forsøksordninger som stimulerer til å gjøre landets sosialkontor bedre; det være seg innenfor vanlig service overfor klientene, utforming av lokaler slik at klientene slipper å fremføre sin sak i andres påhør, intern organisering, likebehandling eller for å få til kortest mulig behandlingstid.

       Komiteen har merket seg at det fortsatt er store ulikheter med hensyn til hvilken hjelp som gis av sosialtjenesten. Komiteen mener at det må arbeides videre med å utjevne disse forskjellene.

       Komiteen viser til sine merknader til Velferdsmeldingen om viktigheten av et samarbeid mellom sosialkontor, trygdekontor og arbeidskontor. Komiteen mener et slikt samarbeid fortsatt bare er i startfasen, samt at all erfaring viser at samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer er vanskelig og tar tid. Komiteen mener at dette samarbeidet må prioriteres opp.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.11 (1995-1996) Statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at komiteen bl.a. uttalte følgende:

       Disse medlemmer er gjort kjent med at pågangen og henvendelsene til Mental Helses hjelpetelefon er sterkt økende, og at et betydelig antall henvendelser til hjelpetelefonen dessverre ikke kan betjenes på grunn av manglende mannskap. Det synes for disse medlemmer som det er både nødvendig og riktig at Mental Helse får større ressurser til denne spesielle meget viktige hjelpetelefontjeneste, som det synes å være et økende behov for.

       Disse medlemmer mener videre at tilskuddet til Mental Helses hjelpetelefon bør skilles ut på egen budsjettpost, og samtidig foreslår disse medlemmer å øke beløpet til Mental Helses tjenestetelefon med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Kirkens SOS over meget lang tid har drevet et viktig arbeid overfor mennesker som er i krisesituasjoner, og har særlig konsentrert sitt arbeid om forebygging av selvmord blant unge mennesker. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til en flertallsmerknad i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der flertallet bl.a. uttalte følgende:

       Disse medlemmer er gjort kjent med at Kirkens SOS nå i samarbeid med flere andre organisasjoner og institusjoner planlegger en kampanje rettet spesielt mot ungdom i 1997. Kampanjen er anslått til å koste ca 1,7 mill. kroner. Så langt disse medlemmer har forstått, vil det ikke være mulig for Kirkens SOS innen de vanlige tilskuddsmidler til drift å bekoste den planlagte kampanje. Disse medlemmer finner arbeidet til Kirkens SOS såpass verdifullt at disse medlemmer foreslår en tilleggsbevilgning til kampanjen med 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de satsingsområder og mål for 1996 som Regjeringen beskriver, kan realiseres innenfor en lavere bevilgning, og fremmer følgende forslag:

Kap. 665 Bostøtte for pensjonister

       Det foreslås bevilget 634,0 mill. kroner for 1997 mot 614,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996.634,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet finner at den økningen av bostøtten som er foreslått i statsbudsjettet, ikke vil være tilstrekkelig til å dekke det økende behov for bostøtte som pensjonister og mennesker med lave inntekter er i behov for. I tillegg til høye husleier for pensjonistene kan det forventes at spesielt strømavgiften vil øke formidabelt i løpet av 1997, noe som igjen vil skape økonomiske problemer for mange pensjonister og særlig minstepensjonister. Disse medlemmer vil for øvrig uttale at så lenge de offentlige ytelsene til minstepensjonistene ikke er i samsvar med kostnadsnivået i samfunnet, er det dessverre nødvendig å opprettholde særordninger som eksempelvis bostøtte, særlig for minstepensjonister.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet foreslår en tilleggsbevilgning på post 60 på 100 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at det de senere år har vært utbetalt for lite tilskudd til unge uføretrygdede personer. For å etterbetale dette blir dekningsgraden i 1996 lavere enn den ellers ville ha blitt. Det kan ikke være riktig at en feil Husbanken har begått overfor unge uføre i tre år, skal belastes andre stønadsmottakere. Dette medlem ønsker at det foreslåtte tilleggsbeløp også skal dekke nødvendig etterbetaling, slik at dekningsgraden ikke blir redusert.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 670 Tiltak for eldre

       Det foreslås bevilget 542,9 mill. kroner for 1997 mot 522,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996.527,4 mill. kroner.

       Komiteen vil understreke at målet er et mest mulig likeverdig og godt tilbud, uavhengig av bosted, inntekt og sosial status. I den forbindelse har komiteen merket seg at Regjeringen har fulgt opp Stortingets ønske om nasjonale standarder innen eldreomsorgen ved utarbeidelse av forskrifter på dette område. En slik kvalitetssikring er både viktig og nødvendig for å få til et bedre og mer likeverdig pleie- og omsorgstilbud over hele landet. Komiteen mener at dette må følges opp med økonomiske og personellmessige ressurser.

       Komiteen mener at kap. 670 er meget viktig for å styrke og sikre driften av den kommunale omsorgstjenesten, og støtter derfor en videreføring av det øremerkede tilskuddet.

       Komiteen er fornøyd med at det nå er avsatt 5 mill. kroner til etablering av et nytt nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens som etableres som en integrert løsning mellom Ullevål sykehus og INFO-banken ved Granli senter i Vestfold.

       Komiteen vil vise til at Stortinget i forbindelse med Trontaledebatten vedtok enstemmig å be Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om bygging av enerom for gamle på aldersinstitusjoner.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen kostnadsberegne full sykehjemsdekning med enerom innen år 2001. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil i tillegg understreke at de samlede omsorgstjenester, dvs. hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og institusjonsomsorgen, må ses som en helhet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at de uverdige forhold som fremdeles avdekkes innen eldreomsorgen, fordrer et økt statlig engasjement og ansvar. Skal kommunene få til den bedring av eldreomsorgen som det er tverrpolitisk enighet om, er det nødvendig med økt statlig støtte.

       Dette flertallet vil hevde at problemene i eldreomsorgen ikke er vesentlig bedret i løpet av 1996, og at det trenges betydelig større ressurser for å bringe eldreomsorgen opp på et forsvarlig faglig og menneskelig nivå. Fremdeles synes mangelen på institusjonsplasser i eldreomsorgen å være det største problemet. Ombygging av flersengsrom til ensengsrom i våre sykehjem er også et prioritert område for dette flertallet, men dette flertallet vil dog understreke viktigheten av at den enkelte kommune som bygger om sine flersengsrom til ensengsrom, samtidig sørger for at man erstatter de institusjonsplassene som bortfaller. Dette flertallet vil påpeke at man dessverre har eksempler på at enkelte kommuner som har gjennomført en ombygging fra flersengsrom til ensengsrom, har utelatt å erstatte de tapte sengeplassene og derfor har kommet i store vanskeligheter når det gjelder å dekke behovet for institusjonsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil peke på det faktum at altfor mange kommuner har sykehjem med flersengsrom der eldre ofte mot sin vilje må dele rom med for dem ukjente personer. Det må være et mål at eldre som må på sykehjem, kan få stilt enerom til disposisjon. Av denne grunn vil Høyre og Senterpartiet på budsjettet for Kommunaldepartementet avsette 150 mill. kroner til ombygging av flersengsrom til enerom. Det er viktig at de kommuner som foretar en slik ombygging, kompenserer bortfall av sykehjemsplasser med nye plasser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) vil foreslå å øke tilskuddet til utbygging av enerom og omsorgsboliger samt sykehjemsplasser med henholdsvis 150 mill. kroner og 310 mill. kroner.

       Disse medlemmer ønsker i tillegg å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi ved å la kommunene beholde en større del av egne inntekter enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til de respektive partienes opplegg utover dette når det gjelder styrking av kommunenes økonomi via rammeoverføringene.

       Disse medlemmer vil vise til sitt budsjettforslag som innebærer en styrking av kommuneøkonomien med 4,5 mrd. kroner fordelt med 1,7 mrd. kroner til fylkene og 2,8 mrd. kroner til primærkommunene. En slik styrking av kommuneøkonomien forutsetter en skikkelig innsats innen helse og omsorg. Disse medlemmer mener at en slik styrking av driftssituasjonen i kommunene gir muligheter til en standard- og kvalitetsheving som er nødvendig for bl.a. trygghet, trivsel og velferd innen eldreomsorgen. Disse medlemmer vil peke på den ulikhet som er i dag, når det gjelder ansvar for, og finansiering av, helsetjenester og medisiner overfor eldre og funksjonshemmede innenfor eldreomsorgen/kommuneomsorgen. Disse medlemmer mener det er uheldig at betalingsordningene er forskjellige om personer f.eks. bor i omsorgsbolig eller er på sykehjem. Det er viktig at en her får størst mulig likhet slik at dette ikke er avgjørende for hva slags boligtype kommunene prioriterer å bygge ut. Trygderettighetene angående medisiner og legemidler bør følge det enkelte individ.

       Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere likebehandling av eldre som bor i sykehjem og i omsorgsboliger, med hensyn til betalingsordninger når det gjelder medisiner, hjelpemidler og medisinsk behandling. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ser det som positivt at Regjeringen øker bevilgningene til de kommunale omsorgstjenester, men finner bevilgningen helt utilstrekkelig for å løse de mange og uensartede problemer og manglende omsorg som finnes i institusjonsomsorgen og i den åpne omsorgen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til B.innst.S.nr.5 (1996-1997) der Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om 800 mill. kroner til bygging av enerom. Pengene er knyttet opp til en investeringsplan. Dette medlem vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti i samme innstilling vil fremme forslag om å øke kap. 580 med 50 mill. kroner til Husbankens bostøtteordning.

       Dette medlem vil at kap. 670 post 61 økes med 250 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke bevilgningene til omsorgstjenestene i kommunene med 600 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

       Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti ved behandlingen av kommunalkomiteens budsjett også vil fremme forslag om å øke bevilgningene til utbygging av enerom og nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger med til sammen 310 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de retningslinjer som er utarbeidet av departementet for å bedre eldreomsorgen; retningslinjer som dette medlem fullt ut slutter seg til, men som departementet dessverre ikke følger opp med en tilstrekkelig bevilgning.

       Dette medlem foreslår derfor en tilleggsbevilgning på kap. 670 post 61 øremerket med 300 mill. kroner. Dette medlem gjør også her oppmerksom på at Fremskrittspartiet i tillegg over Kommunaldepartementets budsjett foreslår en tilleggsbevilgning til nye sykehjemsplasser og ombygging av flersengsrom til ensengsrom på 1.000 mill. kroner, en bevilgning som vil kunne gi 1.000 til 1.500 nye sykehjemsplasser.

       Dette medlem mener at de geriatriske utrednings- og behandlingstilbudene både i kommuner og fylkeskommuner i dag er rent for dårlige og finner at den beskjedne påplussingen av post 62 til styrking av geriatrien fra Regjeringens side er helt utilstrekkelig. Dette medlem foreslår derfor at kap. 670 post 62 Styrking av geriatri tilleggsbevilges med 50 mill. kroner.

       Tilskuddet til pensjonistenes organisasjoner foreslås holdt uendret i det fremlagte budsjettforslag, noe dette medlem mener ikke er tilfredsstillende idet de ulike pensjonistorganisasjonene også har betydelige økede utgifter og fordi økonomien i altfor stor grad setter grenser for hva disse organisasjonene kunne utføre i forhold til det de i dag gis mulighet til. Dette medlem foreslår derfor at post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner tilleggsbevilges med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 1.798,3 mill. kroner for 1997 mot 2.406,2 mill. kroner i 1996. 589 mill. kroner av styrkingsmidlene til tiltak for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede foreslås innlemmet i inntektssystemet til kommunene over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen har merket seg at det er nødvendig å følge opp reformen for psykisk utviklingshemmede over et noe lengre tidsrom enn tidligere planlagt for at det skal kunne ytes et tilbud som står i et rimelig forhold til målene for reformen.

       Komiteen har merket seg at det er langt færre som er flyttet ut fra avviklingsinstitusjonene i 1995 enn hva som ble antydet i St.prp. nr. 1 (1995-1996), og at den endelige utskriving fra disse institusjonene er skjøvet ut i tid. Komiteen er imidlertid av den oppfatning at det er bedre med et noe redusert tempo i utskrivingen, enn at det tilbudet som det utskrives til, ikke er fullgodt.

       Komiteen har merket seg at det dagtilbudet som ytes ute i kommunene, omfatter stadig flere, og at kvaliteten på dette må ansees stadig å bli bedre etter som kompetansen hos dem som arbeider i denne sektoren, blir høyere.

       De satsingsområdene og mål som er skissert for 1997, kan komiteen slutte seg til. Innenfor de prioriterte satsingsområdene som er skissert, vil arbeidet med å styrke rettssikkerheten for utsatte grupper psykisk utviklingshemmede være viktig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på resultatet av behandlingen av Ot.prp. nr. 58 (1994-1995) og Ot.prp. nr. 57 (1995-1996) i denne sammenheng. Den forventede melding vedrørende retningslinjer for praktiseringen av loven som regulerer adgangen til en begrenset bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming, vil være et viktig grunnlag for å muliggjøre en styrking av rettssikkerheten til disse personer. Det vil være viktig at denne meldingen kommer i god tid før lovens ikrafttredelse som er 1. juli 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 58 (1994-1995) og Ot.prp. nr. 57 (1995-1996) og Senterpartiets holdning til dette lovverket. Disse medlemmer mener fortsatt at dette burde vært utformet og behandlet som en rettighetslov. Disse medlemmer må bare registrere at flertallet gikk inn for en annen ordning, og at svært mye nå vil avhenge av om retningslinjene for lovpraktiseringen kan sikre noen av Senterpartiets intensjoner. Disse medlemmer vil følge dette nøye og vil også komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av loven og praktiseringen av denne. Bl.a. vil dette gjelde for den kvalitetssikringen som er nødvendig i denne sammenheng. En slik vurdering kan gjøres først når retningslinjene foreligger, og det er naturlig å komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1997 før loven skal tre i kraft.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. har merket seg at det skal etableres kriterier for når en vertskommune skal tas ut av ordninga med vertskommunetilskudd, og ser at departementet vurderer å innlemme resten av vertskommunetilskuddet i ramma når de gjenværende tilflyttede personer ikke lenger utgjør mer enn 1 promille av innbyggertallet. Flertallet vil vise til at ikke alle vertskommuner, selv ved opprettelse av vertskommunetilskuddsordninga, nådde denne grensen.

       Flertallet mener derfor at denne ordninga ikke avvikles før departementet har foretatt en evaluering av vertskommunenes forpliktelser og størrelsen på vertskommunetilskuddet.

       Den økonomiske oppfølgingen fra statens side når det gjelder ansvarsreformen, synes for komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ikke å være tilstrekkelig. Disse medlemmer har mottatt en rekke henvendelser fra ulike kommuner i landet og særlig fra kommuner med mange tunge enkeltbrukere psykisk utviklingshemmede, om at den rammebevilgning man nå har, ikke er tilstrekkelig, og om at omsorgen for nettopp tunge enkeltbrukere i stor grad går ut over andre tjenestetilbud i kommunene, eksempelvis utover tilbudene i eldreomsorgen.

       Det bør etter disse medlemmers mening nå bevilges et øremerket beløp til fordeling til kommuner med relativt mange tunge enkeltbrukere og et høyt antall psykisk utviklingshemmede i forhold til befolkningen, og disse medlemmer vil derfor foreslå en tilleggsbevilgning på post 61 med 50 mill. kroner som øremerkes og benyttes som tilskudd til nevnte kommunetyper. Disse medlemmer er imidlertid noe usikre på hvilken instans som skal fordele disse øremerkede midlene, men disse medlemmer vil tro at fylkesmennene vil være den instans som best er egnet til å fordele midlene kommunene imellom, idet fylkesmennene fortsatt har en tilsynsmyndighet for de psykisk funksjonshemmede og omsorgen for disse i den enkelte kommune. Disse medlemmer vil i denne sammenheng henlede departementets oppmerksomhet på Kristiansund kommune som har et relativt høyt antall tunge enkeltbrukere innen denne omsorgen, og kommunen har derfor måttet redusere tilbudene i eldreomsorgen betydelig for å opprettholde en forsvarlig faglig omsorg av mange tunge enkeltbrukere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer ønsker å få utredet og framlagt et forslag som kan dempe og utjevne driftskostnaden for de kommuner som har spesielt ressurskrevende klienter. Disse medlemmer mener at det må utarbeides en permanent løsning med kostnadsfordeling mellom kommune og stat for slike ressurskrevende omsorgsoppgaver. Dette vil også sikre de mest ressurskrevende klientene et tilfredsstillende omsorgsnivå uten at det betyr spesielt høye og ulike driftskostnader for den enkelte på kommunebudsjettene. Flere pårørende har påpekt at dette kan føles som en ekstra belastning.

       Disse medlemmer vil foreslå at en får beregnet flere modeller for en slik statlig toppfinansiering, f.eks. med kr 500.000 og kr 800.000 som øvre grense for kommunenes driftsutgifter. Videre må den statlige finansierings- og betalingsformen utredes og klargjøres.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram et forslag om statlig toppfinansiering for spesielt ressurskrevende klienter, slik at kommunene har et øvre tak for sine driftskostnader. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Der gikk et flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, inn for at regelverket for tilskudd til mennesker med psykisk utviklingshemming endres for å øke treffsikkerheten. I tillegg ble det vedtatt etter forslag fra Høyre å gi et forskudd på 1997-rammen på opp til 20 mill. kroner til Kristiansund kommune.

       Disse medlemmer viser til de store problemer flere kommuner strir med pga. for små HVPU-midler og uhensiktsmessige tildelingskriterier. Disse medlemmer viser til at Høyre i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) vil fremme forslag om fortsatt forskuttering av midler over rammeoverføringene til Kristiansund kommune.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1995-1996).

       Dette medlem vil videreføre den ekstrasatsing som Sosialistisk Venstreparti har lagt til grunn for oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette medlem vil vise til at i kommunenes statusrapportering for 1996 og i NFPUs brukerundersøkelse for 1995 var det ca 30 % som mente de får for lite tjenester.

       Regjeringens budsjettopplegg de siste åra har etter dette medlems oppfatning ikke tatt tilstrekkelig høyde for de oppgaver som ansvarsreformen har pålagt kommune-Norge.

       Videre vil dette medlem vise til arbeidet med de nye retningslinjer for praktisering av loven som regulerer adgangen til en begrenset bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming. I den forbindelse vil dette medlem minne om at Stortinget har lagt til grunn at psykisk utviklingshemmede skal ha rett til kvalifisert personale og rett til to tjenesteutøvere når tiltak etter § 6A-4 iverksettes. Dette fordrer en betydelig økt personellmessig og økonomisk innsats i årene som kommer.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om å øke post 61 med 100 mill. kroner hvorav 25 mill. kroner skal øremerkes vertskommunetilskuddet.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Fylkesmannen tillegges ansvaret for å fordele det spesielle tilskudd til kommunene for omsorg og pleie av psykisk utviklingshemmede som er tunge enkeltbrukere. »

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det bor forholdsvis mange mennesker som ikke er fylt 67 år, på kommunale alders- og sykehjem. Enkelte av disse er relativt unge mennesker som har vært utsatt for trafikkulykker eller andre skader som har gjort dem pleietrengende. Det er en prioritert oppgave å få til alternative boformer for disse snarest mulig. En utflytting av disse unge menneskene vil også frigjøre sykehjemsplasser som det er stor etterspørsel etter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er enig i at tilskuddet økes til kr 300.000 for hver person som flyttes ut etter de kriterier for tildeling av midler som er skissert. Dette flertallet kan imidlertid ikke gi sin tilslutning til at det skal være nødvendig å bruke mange år på å få unge funksjonshemmede ut av eldreinstitusjonene. Dette flertallet mener at det foreslåtte totalbeløp er for lite og vil foreslå at posten økes med 10 mill. kroner for 1997, og fremmer følgende forslag:

Post 72 Tiltak for døve og døvblinde

       Komiteens flertall, medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil peke på at den foreslåtte bevilgning til tiltak for døve og døvblinde synes utilstrekkelig, og at mange av de døve og døvblinde fremdeles har praktiske problemer i kommunene som kunne vært løst ved overføring av større ressurser til kommunene. Flertallet vil derfor fremme forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 673 post 72 Tiltak for døvblinde med 1,5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

Post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

       Komiteen vil understreke at organisasjonene til mennesker med funksjonshemning har gjort en svært viktig og nyttig innsats de senere år. I forbindelse med HVPU-reformen var innsatsen deres av uvurderlig hjelp og nytte både sentralt i forvaltningen og ikke minst lokalt ved at kommunene fikk pålagt en oppgave som mange var uforberedt på. Komiteen er enig i de påplusninger som er gjort i årets budsjett, da det er viktig å videreføre denne støtteordning og for å gi organisasjonene utviklingsmuligheter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at bevilgningen til funksjonshemmedes organisasjoner, som gjør en meget stor innsats i forhold til den enkelte funksjonshemmede og deres familie, og som på mange måter skaper større trivsel og bedre sosialt miljø for den enkelte, bør økes. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kap. 673 post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner økes med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

       Det foreslås bevilget 81,2 mill. kroner for 1997 mot 79,9 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 74,9 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen ba Regjeringen gjøre forsøksprosjekter med personlige assistenter til et fast tilbud. Forsøket med personlige assistenter i en rekke kommuner i landet har vært tilfredsstillende, og de personlige assistentene har vært til uvurderlig nytte for mange funksjonshemmede. Ordningen bør derfor etter disse medlemmers syn utvides betydelig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Post 62 (ny) Tilskudd til bedring av tilgjengeligheten for funksjonshemmede

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at tilgjengeligheten for funksjonshemmede i offentlige bygninger er svært dårlig mange steder. Målet må være at alle offentlige bygninger i løpet av få år blir tilgjengelige for funksjonshemmede. Disse medlemmer foreslår at det opprettes en egen post på statsbudsjettet til dette formål, og foreslår at den bevilges med 5 mill. kroner i 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Post 61 (Ny)Tilskudd til omsorgslønn

       Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som har, eller går inn i, omsorgsarbeid, blir informert om retten til pensjonspoeng på grunnlag av slikt arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at mange pårørende yter en omfattende omsorgsinnsats for pleietrengende familiemedlemmer. Samfunnet er helt avhengig av den jobben disse gjør.

       Disse medlemmer vil peke på at kommunene etter loven har plikt til å ha omsorgslønn som en av sine tjenester. Fortsatt er det imidlertid bare et fåtall av de som yter omfattende omsorg for eldre og/eller funksjonshemmede familiemedlemmer, som får omsorgslønn. Kommunenes vanskelige økonomiske situasjon kan være en årsak til at kommunene ikke prioriterer dette.

       Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til slik familieomsorg og at flere må få omsorgslønn for dette arbeidet. For å gi en stimulans til kommunene til å opprette omsorgskontrakter der omsorgslønn er en del av tilbudet, foreslår disse medlemmer at staten skal dekke 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn. Det foreslås bevilget 150 mill. kroner til dette i 1997.

       Disse medlemmer vil understreke at kommunene også må legge til rette for avlastningsordninger slik at pårørende kan få jevnlig fri. Disse medlemmer mener det offentlige i større grad må oppmuntre pårørende til å ta omsorgsoppgaver for familiemedlemmer. Søknadsprosedyrene for omsorgslønn og avlastningstiltak må være enkle, og det må være unødvendig med omfattende søknadsprosedyrer hvert år når pleietyngden er den samme. Størrelsen på omsorgslønnen må også stå i forhold til pleieomfanget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at pensjonspoeng opptjent ved omsorgsarbeid også skal gjelde ved tildeling av uføretrygd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 foreslås det bevilget 191,2 mill. kroner for 1997 mot 174,9 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996.176,5 mill. kroner. Det er overført 0,3 mill kroner fra kap. 703 Fengselshelsetjenesten til 1 stilling knyttet til arbeid med fengselshelsetjenesten, 0,3 mill. kroner fra kap. 710 Statens institutt for folkehelse i forbindelse med overføring av oppgaver vedrørende medisinsk utstyr, 0,3 mill. kroner fra kap. 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd til 1 stilling til arbeid med handlingsplanen mot abort, og 3,9 mill. kroner fra kap. 719 Andre forebyggende tiltak til 9 stillinger ved fylkeslegekontorene og 4 stillinger i forbindelse med arbeidet med HIV/AIDS.

       Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn stadig har fått sitt virkefelt utvidet bl.a. som resultat av beslutninger tatt i Stortinget med hensyn til utredning og lovarbeid, samtidig som publikums mer bevisste holdning til egne rettigheter og egen rettssikkerhet øker. Komiteen har også merket seg et økende og mer systematisk tilsynsarbeid på en rekke områder. Komiteen har også merket seg et omfattende veilednings- og rådgivningsarbeid overfor departementet og andre. Komiteen har videre registrert at det nye « Utvalget for Legestillinger og Stillingsstruktur » (ULS) nå er etablert med sekretariat i Statens helsetilsyn.

       Komiteen har merket seg at ULS har avslått opprettelse av nye legestillinger generelt og radiologstillinger spesielt ved Det norske Radiumhospital. Komiteen vil i denne forbindelse bemerke at Det norske Radiumhospital er vårt fremste spesialsykehus innenfor kreftbehandling og følgelig behandler pasienter fra hele landet. Selv om komiteen er kjent med at ULS ut fra sine retningslinjer for arbeidet skal sørge for best mulig fordeling av legestillinger i hele landet, ber komiteen om en vurdering av hvordan utvalget kan bidra til å sikre nødvendig legedekning ved våre spesialsykehusavdelinger. Komiteen ber videre om en vurdering av hvorvidt ULS er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre legedekning i tråd med de nasjonale helsepolitiske prioriteringer.

       Komiteen viser til at ULS ble opprettet for å unngå fortsatt beordring av leger. ULS skulle ivareta behovet for å fordele leger til de distrikter og de sykehus som har legemangel, og til å sørge for en balansert fordeling av nye stillingshjemler. Med den store mangel på leger og legespesialister er det en vanskelig oppgave å fordele.

       Komiteen mener det er viktig at en oppfyller de hensyn som ULS skal ivareta. Komiteen mener videre at en i større grad må benytte seg av leger fra utlandet, inntil en får utdannet nok leger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag om at staten skal ha det fulle ansvaret for utdanning av legespesialister. Senterpartiet har fremmet forslag om å øke utdanningskapasiteten for legestudenter. Senterpartiet fremmer forslag om mer tilskudd til turnusplasser, og Senterpartiet vil ha en gjennomgang av hvordan vi bruker de legene vi har.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Helsetilsynet har anbefalt at Volvat medisinske senter skal få utvide antall senger fra 8 til 25. Disse medlemmer støtter dette syn og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen etterkomme Volvat medisinske senters søknad om utvidelse av sengetallet slik Helsetilsynet har anbefalt. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det nå er grunn til å vurdere om det er hensiktsmessig å opprettholde ULS, eller om utvalget bør få nye/endrede retningslinjer for sin virksomhet. Mye tyder på at resultat av arbeidet ikke står i forhold til hensikten, nemlig å få besatt flere stillinger i utkantene, men snarere har hindret opprettelsen av nødvendige legestillinger i sentrale strøk. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å vurdere om Utvalget for legestillinger og legestruktur skal avvikles. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at tiden for lengst er inne til å oppløse Legefordelingsutvalget kalt ULS. Dette medlem har over lang tid registrert at de respektive fylkeskommuner som er ansvarlig både for bygging og drift av våre offentlige sykehus, blir hindret i å tilsette leger i opprettede nye legehjemler av det såkalte fordelingsutvalget eller ULS. Dette utvalget ble i sin tid etablert som en frivillig ordning mellom Norsk Legeforening, KS og Sosial- og helsedepartementet etter at man opphevet beordringsvedtaket for leger. Det synes for dette medlem som nokså håpløst at man skal ha et utenforstående frivillig organ som er tillagt vetorett når det gjelder fylkeskommunenes muligheter for å tilsette nødvendige legespesialister og øke sin behandlingskapasitet. Dette medlem er kjent med at opptil flere fylkeskommuner har neglisjert Legefordelingsutvalgets vedtak og ansatt de nødvendige legespesialister i sykehusene. På dette området som ellers må det være tilbud og etterspørsel som bestemmer også ansettelse/opprettelse av legespesialister i offentlige sykehus. Dette medlem er videre kjent med at det er en ganske sterk irritasjon både i fylkesadministrasjoner og ikke minst hos enkelte sykehusdirektører over at dette organet skal overprøve fylkeskommunene og sykehusenes egne prioriteringer, ja, sågar også Stortinget, når det gjelder legehjemler. Dette medlem viser videre til at etter at Norge kom inn i EØS, er det nå mulig å ansette leger fra hele EØS-området i norsk helsevesen, og denne muligheten hverken kan eller bør begrenses av Legefordelingsutvalget. Dette medlem er også sterkt i tvil om hvorvidt Legefordelingsutvalget har hjemmel for å ikke godkjenne ansettelser av for eksempel utenlandske leger. Dette medlem tillater seg å fremme følgende forslag:

       « Legefordelingsutvalget ULS nedlegges fra 1. januar 1997. Myndighet til å ansette legespesialister ved våre offentlige sykehus må tillegges det enkelte sykehus, det være seg privat eller offentlig. »

       Komiteen har merket seg at Statens helsetilsyn skal se til at nasjonale helsepolitiske målsettinger får gjennomslag, og at behandlingstilbud og undersøkelsestilbud når hele befolkningen, deriblant vurderinger av ulikheter i behandlingstilbudet til menn og kvinner. Komiteen sier seg enig i at det nå skal opprettes en analyse- og koordineringsenhet for kvinnehelse, og at dette området tilføres 3 stillinger, 1 fast og 2 midlertidige.

       Komiteen støtter at tilsynsoppgavene innen miljørettet helsevern i kommunene vil bli styrket.

       Komiteen er tilfreds med at Statens helsetilsyn sammen med Den norske lægeforening skal evaluere utdanningsprogrammene for spesialister og se på hvordan veiledningen av leger i utdanningsstillinger fungerer.

       Komiteen har merket seg at det skal utarbeides veiledningsmateriale for helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vil understreke at dette arbeidet må prioriteres. Det er god grunn til å anta at spesielt skolehelsetjenesten har meget variabel kvalitet fra den ene kommunen til den andre. Dette bør tas opp i en relevant sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at disse medlemmer har fremmet forslag om at staten må ta det fulle ansvar for utdanning av legespesialister, og at det må legges en plan for hvordan en vil øke kapasiteten, slik at fremtidige behov kan bli dekket.

       Disse medlemmer mener at det må opprettes flere utdanningsstillinger, og at det gis økt støtte til turnusplasser.

       Disse medlemmer viser til forslag under kap. 705.

       Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Statens helsetilsyn får en tiltagende arbeidsmengde etter som brukerne av helsetjenestene får en mer bevisst holdning til sine egne rettigheter. En ser derfor positivt på at etaten i 1997 skal videreføre arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden. Disse medlemmer vil likevel påpeke at veksten i helseforvaltningen fortsetter, samtidig som midlene til pasientbehandling er meget knappe. Disse medlemmer konstaterer at den rasjonalisering som Stortinget forutsatte ved gjennomgangen av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganisering av Statens helsetilsyn, jf. Ot.prp. nr. 88 (1992-1993) , åpenbart ikke har funnet sted. Dobbeltarbeid finner fortsatt sted i helsebyråkratiet. Det er et akseptert prinsipp at resultatkrav må knyttes til forvaltningen for å unngå en selvforsterkende utgiftsvekst.

       Disse medlemmer vil avvise en fortsatt sterk økning i det sentrale helsebyråkrati på bekostning av midler til pasientbehandling. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

Kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 foreslås det bevilget 47,4 mill. kroner for 1997 mot 71,1 mill. kroner i 1996. En del tiltak som tidligere har vært finansiert gjennom denne bevilgningen, foreslås for 1997 finansiert over kap. 739, mens enkelte andre tiltak som nå er ført opp under kap. 701, tidligere har vært finansiert over kap. 760.

       Komiteen har merket seg at en rekke enkelttiltak videreføres og nye kommer til. Komiteen ser at det arbeides kontinuerlig med kvalitetssikring i helsetjenesten, bl.a. registrerer en over 300 kvalitetsutviklingsprosjekter blant helsepersonell.

       Komiteen har merket seg et omfattende arbeid innenfor legemiddelområdet, inkludert en større legemiddelstatistikk som vil være et sentralt verktøy for statlige legemiddelmyndigheter, fylkeslegene og den enkelte lege.

       Komiteen har videre merket seg at det i helseregion IV i samarbeid med SINTEF er et prosjekt i gang for å få til større lokale leveranser til helsesektoren. Komiteen er kjent med at det aller meste av medisinsk teknisk utstyr er import. En forskyvning mot mer innenlands og lokal produksjon og salg, ville ut fra et næringsmessig og servicemessig synspunkt være interessant.

       Komiteen har merket seg at det avsettes midler til et 3-årig prosjekt som er ment å bidra til å styrke stabiliteten i de offentlige tannlegestillinger i Nord-Norge.

       Komiteen har også merket seg et betydelig beløp som tilskudd til SINTEF Unimeds avdeling Norsk institutt for sykehusforskning. Komiteen ser stor verdi i å ha et kompetent forsknings-, analyse- og utredningsmiljø, som kan bidra med kvalifisert materiale som grunnlag for politiske og faglige beslutninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil uttrykke bekymring over at det flere steder i distrikts-Norge er vanskelig å få stabilitet i tannlegebemanningen. Flertallet vil påpeke viktigheten av at den offentlige tannhelsetjenesten i distriktene sikres, ellers frykter man negativ utvikling av tannhelsen, spesielt for barn og unge.

       Flertallet vil framheve betydningen av en sterk offentlig tannhelsetjeneste som i første rekke har ansvar for forebyggende arbeid og behandling av de prioriterte gruppene.

       Flertallet vil vise til de positive erfaringene med medisinerutdanning i Tromsø, som viser at det er lettere å møte behovet i egen landsdel når en har utdanningen i regionen. I denne sammenheng vil flertallet minne om vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) om Helsemeldingen hvor Stortinget ba Regjeringen utrede muligheten for å opprette tannlegestudier i Tromsø.

       Flertallet vil i denne sammenhengen også vise til det store frafall på tannlegestudiene og be Regjeringen vurdere innhold og organisering av tannlegestudiet for å sikre en bedre gjennomføringsprosent.

       Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at den reelle summen til forsøk og utviklingsvirksomhet er på 87,3 mill. kroner. Det resterende beløp fremgår av kap 739. Andre utgifter. Dette innebærer en nominell utgiftsvekst på ca 23 % i forhold til fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter den varslede satsingen på klinisk forskning, slik at man kan få et bedre bilde av virkemiddelbruk, resultater og effekter i behandling og forebygging av sykdom.

       Disse medlemmer er kritiske til at det ikke finnes noen plan fra myndighetene for hvordan farmasøytisk industri og myndighetene kan utnytte og styrke klinisk forskning. Dette viser en rapport fra den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helse. Disse medlemmer vil påpeke at ved å ha et sterkere fokus på medisinsk forskning og utnyttelse av forskningsresultater vil vi få bedre forebyggelse mot alvorlige sykdommer. På den andre siden vil vi for en lang rekke sykdommer også kunne få en mye bedre og billigere behandling å tilby enn det som vi har i dag.

       Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av den økningen som den totale forsknings- og utviklingsvirksomheten er tildelt forslag til reduksjon av kap. 701. Reduksjonen skal ikke ramme midler til klinisk forskning.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 702 Nemnd for bioteknologi

       Det foreslås bevilget 4,6 mill. kroner for 1997 mot 4,5 mill. kroner i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, tar til etterretning redegjørelsen for bioteknologinemndas virksomhet og støtter nemndas satsingsområder og mål for 1997.

       Flertallet understreker det store ansvaret Nemnd for bioteknologi har for utviklingen innen genteknologien. Flertallet er opptatt av sikkerheten når vi slipper ut organismer i naturen som ikke hører naturlig hjemme i økosystemet. Flertallet mener bruken av bioteknologi må være basert på de beste vitenskapelige vurderinger og risikoanalyser. Flertallet legger til grunn at bioteknologinemnda ivaretar høye etiske hensyn.

       Flertallet vil også understreke at avståelse fra bruk av genteknologi også kan reise etiske dilemma. For eksempel kan en ved hjelp av genteknologi utvikle nye metoder for diagnostisering av sykdommer og produksjon av livsviktige legemidler samt vaksiner som kan få stor betydning for folkehelsa.

       Flertallet vil også peke på de store mulighetene som bioteknologi kan gi for økt matvareproduksjonen i fattige deler av verden, samt mulighetene som kan åpne seg for en mer økologisk jordbruksdrift.

       Den raske utviklingen innen bio- og genteknologi fører til at mange mennesker føler usikkerhet om utviklingen og ønsker mer kunnskap. Flertallet mener derfor det er viktig at bioteknologinemnda fremmer nyansert informasjon. Samtidig vil flertallet understreke behovet for at relevante fagmyndigheter og fagmiljøer, som f.eks. Statens legemiddelkontroll og Statens næringsmiddeltilsyn, bidrar aktivt til en kunnskapsbasert debatt om disse spørsmålene.

       Flertallet er kjent med at Norge arbeider aktivt i internasjonale fora for å fremme en etisk forsvarlig bruk av genteknologi innenfor en bærekraftig utvikling.

       Flertallet viser til at Stortingets vedtak av 31. oktober 1995 hvor Stortinget ba Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Flertallet er gjort kjent med at Stortingets vedtak er lagt til grunn ved oppfølging fra Regjeringen i forbindelsene med Novel-food forordningen i EU og som norsk posisjon under utarbeidelse av internasjonale standarder i FN-organisasjonen CODEX.

       Flertallet legger også vekt på at norske myndigheter fortsatt må arbeide aktivt, gjerne gjennom nordisk samarbeid, når internasjonale forhandlinger føres og direktiver utarbeides.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at nemndas hovedmandat er å bidra til en etisk og samfunnsmessig forsvarlig utvikling innenfor området bioteknologi. Det hviler et stort ansvar på nemnda for å framskaffe den informasjon og kunnskap som er nødvendig både for beslutningstakere, fagmiljøer, forvaltningen og forbrukerne.

       Fra tilstandsvurderingen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) framgår det at spørsmålet om forbrukerinformasjon og merking av genmodifisert mat er « et aktuelt tema ». Disse medlemmer vil i likhet med i fjor minne om at et samlet Storting har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Slik sett burde dette vært fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak.

       Disse medlemmer slutter seg til nemndas prioriteringer for øvrig og mener at konsekvensene av bruk av genmodifiserte dyr, herunder bruk av dyreorgan i menneske, og genmodifisert oppdrettsfisk er svært følsomme og konsekvensfylte områder som må ha høy prioritet.

       Disse medlemmer ber nemnda være svært restriktiv og føre var når det gjelder disse sakene. Det samme gjelder konsekvensene ved eventuell utsetting av genmodifiserte planter med antibiotikaresistens. Resistens i forhold til medisiner og helsebehandling er et problem som ikke kan sees på isolert fra utviklingen innen genteknologien.

       Disse medlemmer imøteser utredningene nemnda skal framlegge senere i høst når det gjelder kjønnstesting av kvinnelige idrettsutøvere og utredningsarbeidet vedrørende genteknologilovens krav om « samfunnsmessig nytte » og « bærekraftig utvikling ».

       Disse medlemmer vil påpeke at konklusjonene fra disse utredningene er av stor interesse for den videre utvikling innen genteknologien.

Kap. 703 Fengselshelsetjenesten

       Det foreslås bevilget 62,0 mill. kroner for 1997 mot 57,1 mill. kroner i 1996. Det er overført 0,3 mill. kroner til kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene til en stilling knyttet til arbeid med fengselshelsetjenesten.

       Komiteen har merket seg at det også det siste året har fremkommet opplysninger om at mange av våre fengsler har måttet ta inn til soning mennesker med alvorlige sinnslidelser, som ikke har vært til adekvat psykiatrisk behandling før innsetting. Komiteen viser i denne sammenheng til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996), der komiteen uttrykte bekymring for at straffedømte med alvorlige sinnslidelser settes i fengsler for soning før adekvat psykiatrisk behandling er foretatt. Komiteen vil igjen vise til disse merknader og forutsetter at departementet har spesiell oppmerksomhet rettet mot disse forholdene i fremtiden.

       Komiteen vil også peke på nødvendigheten av at innsatte med alvorlige sinnslidelser i tillegg til forhåndsbehandling også sikres en tilstrekkelig forsvarlig oppfølgende behandling i soningstiden.

       Komiteen ser det slik at når fengslene fortsatt også i 1996 har hatt soningsmessige problemer med sinnslidende innsatte, skyldes dette først og fremst en generell manglende behandlingskapasitet i våre psykiatriske sykehus. Problemene med innsatte sinnslidende i norske fengsler vil langt på vei kunne løses ved at man får en generell opprustning av våre psykiatriske sykehus, slik at også de innsatte får like gode helsetilbud som befolkningen for øvrig.

       Komiteen vil vise til at det i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling ble bevilget 135 mill. kroner til å styrke det fylkeskommunale psykiske helsevernet, herunder regionale sikkerhetsavdelinger og fylkeskommunale sterkavdelinger. Komiteen forutsetter at dette bidrar til å bedre tilbudet til innsatte med alvorlige sinnslidelser. Komiteen vil be om at tilbudet til denne gruppen blir tatt opp i den varslede stortingsmeldingen om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

       Inntil man har fått en generell nødvendig opprustning av den psykiatriske helsetjeneste, finner komiteen det riktig at en opprettholder øremerkede bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner for å ivareta på best mulig måte helsesituasjonen for innsatte i norske fengsler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der det påpekes at kriminelt belastede og sterkt psykisk utviklingshemmede ikke bør plasseres i vanlige fengsler.

       Flertallet konstaterer med tilfredshet at Regjeringen følger opp flertallets mangeårige syn i forslag til budsjett for Justis- og politidepartementet. Her tas det til orde for å etablere såkalte ressursavdelinger i enkelte anstalter, for å ivareta de særskilte behov hos de dårlig fungerende innsatte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil vise til Justisdepartementets forslag om å etablere ressursavdelinger ved enkelte anstalter for å imøtekomme behovet for relevante behandlings- og soningstilbud for straffedømte som har behov for psykiatrisk behandling.

       Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at kapasiteten på behandlingstilbudet til de psykiatriske sonings- og sikringsfangene blir tilstrekkelig stor, slik at denne pasientgruppen ikke fortrenger køene av vanlige pasienter med behov for psykiatrisk behandling.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4 (1996-1997) og vil understreke at en opprettelse av en ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel for de dårligst fungerende innsatte ikke må føre til skrinlegging av planene for etablering av et eget fengsel for straffe- og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik.

Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 79,8 mill. kroner for 1997 mot 31,6 mill. kroner i 1996. Forslaget inkluderer en ny post 61 Turnustjeneste, videreutdanning m.v. som foreslås bevilget med 47 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at det foreslås et nytt tilskudd som skal kompensere for sykehusenes kostnader i forbindelse med turnustjeneste for medisinere, jordmorkandidater og fysioterapikandidater. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at mangel på turnusplasser ikke blir en flaskehals i utdanningen av helsepersonell. Komiteen støtter derfor den nye tilskuddsordningen.

       Komiteen vil understreke at veiledning og opplæring i mange tilfeller tar mye tid som ellers ville kunne bli brukt til behandling av pasienter. Samtidig er utdanningsplasser viktige for å få flere ut i tjeneste i helsesektoren. Departementet må vurdere effekten av det nye tilskuddet, og om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å øke tilbudet.

       Komiteen viser til at manglende bygningsmessig kapasitet, bl.a. i Bergen, kan føre til at antall utdanningsplasser for medisinere ikke kan økes i den grad en ønsker. Komiteen forutsetter at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige bevilgninger, slik at ikke bygningsmessige problemer skal redusere antall plasser i legeutdanningen.

       Komiteen regner med at videreutdanningen i operasjonsteknikk for hjelpepleiere nå omsider kommer i gang som planlagt fra 1. januar 1997, og ber om å bli orientert dersom det igjen skulle bli problemer. Komiteen ber Regjeringen vurdere behovet for å tilby hjelpepleiere videreutdanning også i andre disipliner, eksempelvis innen geriatri og psykiatri.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at ressursmangelen i helsesektoren i sterk grad er knyttet til mangel på kvalifisert personell. Flertallet er av den oppfatning at det nå må arbeides aktivt for å sikre nok helsepersonell på alle nivå og i alle deler av landet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng understreke at den bedriftsinterne videreutdanning for sykepleiere videreføres og forsterkes slik det også er lagt til rette for med øremerket 27 mill. kroner til økt kapasitet i de bedriftsinterne utdanningene.

       Dette flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1995-1996), i vedtak XXII, ba om at det skulle utarbeides en plan for helsepersonell. Videreutvikling av de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere vil naturlig bli behandlet her.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at den bedriftsinterne videreutdanninga i hovedsak er praktisk og fortsatt må tillegges sykehusene som dermed vil ha mulighet til å organisere omfang og innhold i disse utdanningene i samsvar med sykehusenes behov. Flertallet erkjenner at en av flaskehalsene for å fjerne helsekøene er tilgangen på spesialsykepleiere, særlig intensiv- og operasjonssykepleiere. Flertallet viser til at det til disse utdanningene knytter seg entydige helsepolitiske spørsmål som tilsier at sykehusene fortsatt vil ha dette opplæringsansvaret, ved siden av at sykehusene kan ivareta den nødvendige fleksibilitet i opplæringa. Flertallet forutsetter at foreslått bevilgning på 27 mill. kroner blir disponert slik det legges opp til i budsjettproposisjonen, for å videreføre igangsatte tiltak og få til planlagte og nødvendige økte videreutdanningstiltak.

       Komiteen imøteser innføringen av en tilskuddsordning for turnuskandidater ved sykehus. Det er fortsatt stor mangel på turnusplasser for ferdige medisinere. Komiteen vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette flere turnusplasser for medisinere ved sykehus. Utformingen av hvordan dette skal iverksettes, overlates til Regjeringen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at Regjeringens forslag ikke er tilstrekkelig for å hindre at mangelen på turnusplasser blir en flaskehals i utdanningen av helsepersonell. Disse medlemmer vil foreslå å øke tilskuddet til sykehus som tar imot turnuskandidater med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil også bemerke at det blir tilrettelagt for en best mulig turnustjeneste i primærhelsetjenesten. Tildeling og organisering av denne delen av turnustjenesten bør dessuten tilrettelegges slik at det styrker primærhelsetjenesten i områder der det er få faste leger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det er mangel på overlegestillinger som kan veilede assistentlegene under spesialistutdannelsen. En har videre merket seg at Utvalg for legestillinger (ULS) påpeker at det fortsatt er store udekkede behov for sykehusleger. I 1995 godkjente ULS kun et mindre antall overlegestillinger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at det opprettes flere overlegestillinger ved landets sykehus. Regjeringen bes intensivere arbeidet med å kvalitetssikre spesialistutdannelsen av medisinere. »

       Komiteen vil peke på behovet for videre- og etterutdanning bl.a. for sykepleiere. Behovet for spesialsykepleiere innen både psykiatrien og somatikken er meget stort, og det er nødvendig at utdanningstilbudet utbygges og tilrettelegges på skikkelig måte. Komiteen mener det er ønskelig at utdanningen i størst mulig grad kombineres med yrkesaktivitet. Dette er viktig både i forhold til en størst mulig opprettholdelse av kapasitet i helsevesenet og en mest mulig yrkesrelevant utdanning for de som kan kombinere fagområdet gjennom arbeid og utdanning på samme tid og sted.

       Komiteen ser det som viktig at det settes fortgang i planene om å videreutdanne hjelpepleiere til sykepleiere på kortere tid enn i dag. Komiteen ser dette som et viktig tiltak for å avhjelpe dagens sykepleiermangel, og mener det må utarbeides planer for hvordan en slik utdanning kan gjennomføres.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide planer for gjennomføring av videreutdanning av hjelpepleiere til sykepleiere på kortere tid enn i dag. Regjeringen anmodes om å vurdere hvordan en slik ordning også kan gjelde for omsorgsarbeidere. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at høgskolen må ha det administrative og pedagogiske ansvaret for utdanningen, men at denne i størst mulig grad må foregå ved institusjon nær knyttet til det utøvende helsevesen. Flertallet vil be om at det blir tilrettelagt for at også mindre sykehus og institusjoner kan ha tilbud om en kombinasjon av jobb og utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at lov om medisinsk utstyr medførte at produktspektret av medisinsk utstyr ble utvidet til også å gjelde odontologiske produkter. Disse medlemmer mener at som følge av denne lovendringen må tannteknikk inntas under helselovgivningen.

       Disse medlemmer viser til at tannteknikerne er definert som en tjenesteytende del av tannhelseteamet, og at tannteknikerarbeider er individuelt tilpassete arbeider som plasseres innvortes. Disse medlemmer er av den oppfatning at samordningen av tannhelseteamet er vesentlig for kvalitetssikring og pasientenes trygghet, og at Statens helsetilsyn bør utarbeide forskrifter for kvalitetssikring av tannteknikerarbeider. Dette for å sikre kvaliteten til odontologiske produkter og sikre kontroll med materialer som brukes i tannproteser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning av helsepersonell, slik at tannteknikerfaget omfattes av loven og tannteknikere blir godkjent av helsemyndighetene på linje med annet helsepersonell. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er bekymret over den nedbygging av offentlige tannhelsetjenester som foregår i fylkeskommunene. Flere kommuner mister sin tannhelsetjeneste. Disse medlemmer ber departementet foreta en gjennomgang av tannhelsetjenesten der en ser på de økonomiske konsekvenser i forhold til å opprettholde tannhelsetilbud i alle kommuner.

       Disse medlemmer viser til vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Helsemeldingen om å utvide de prioriterte grupper for tannbehandling til også å omfatte kronisk syke og funksjonshemmede som ikke er omfattet av hjemmesykepleien. Disse medlemmer kan ikke se at det er satt i verk tiltak for å oppfylle disse vedtakene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil bemerke at en vil foreslå å øke grunnutdanningskapasiteten av sykepleiere med 200 nye plasser. Dette er omhandlet på det angjeldende budsjett.

       Disse medlemmer peker på behovet for å prioritere midler til pasientbehandling høyest, og vil derfor fremme følgende forslag:

Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

       Det foreslås bevilget 249,4 mill. kroner for 1997 mot 212,9 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996.215,4 mill. kroner. Det foreslås overført 0,3 mill. kroner til kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene til en stilling i forbindelse med overføring av oppgaver knyttet til medisinsk utstyr. Det foreslås videre overført 0,4 mill. kroner fra kap. 719 Andre forebyggende tiltak til finansiering av en stilling til arbeidet med barneastma. 20, 5 mill. kroner er avsatt til finansiering av vaksinasjonsprogrammet mot haemophilus influenzae type B (HiB) som tidligere har vært finansiert over kap. 719 Andre forebyggende tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i de hovedmål og satsingsområder instituttet skisserer for 1997.

       Flertallet vil også i år understreke behovet for en kompetanseheving innenfor området samfunnsmedisin, og spesielt påpeke behovet for å prioritere forskning om og utvikling av tiltak mot sykdommer og skader som spesielt rammer de eldre.

       Den samfunnsmedisinske kompetansen i mange kommuner er i de senere år blitt redusert, og dette viser klart at ressurser både faglig og økonomisk må samordnes og ha gjennomslag både mellom sektorene og de ulike linjenivå. Forskning og utviklingsarbeid må brukerrelateres mest mulig til beste for tjenesteytingen overfor befolkningen. Kompetansehevingen som skjer gjennom forskning og utvikling, hever også faglig interesse og engasjement.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil framholde at utviklingen av sykdommer som skyldes mikroorganismer, er meget urovekkende, og mener det må settes inn tiltak og ressurser i flere sammenhenger. Instituttet har en viktig rolle i dette arbeidet, og det er viktig at den fagkunnskap som instituttet innehar, blir samordnet med andre instanser og får gjennomslag der. Bl. a. gjelder dette i forhold til infeksjonssykdommer og det utøvende helsevesen, forholdet mellom immunitet/mikrobers antibiotikaresistens og utviklingen innen bioteknologien, og forholdet mellom næringsmiddelbårne infeksjoner og en friere/mindre kontrollert vareflyt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vekten i helseforvaltningen fortsetter samtidig som sykehusenes driftsbudsjetter er meget stramme. Disse medlemmer minner om at Stortinget forutsatte en total rasjonalisering ved gjennomgangen av hele helseforvaltningen i forbindelse med omorganiseringen av Statens helsetilsyn, men må konstatere at det tvert imot er betydelig vekst i forvaltningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en reduksjon i post 01 på 5 mill. kroner og på post 21 med 7 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt

       Det foreslås bevilget 51,2 mill. kroner for 1997 mot 46,7 mill. kroner i 1996.

       Komiteen vil understreke at det er viktig at instituttet har kapasitet til å utføre analyseprøvene uten for lang svartid, og slik at også øvrige funksjoner bl.a. med hensyn til forskning kan ivaretas på en forsvarlig måte.

       Komiteen viser til at narkotikamengden i det norske markedet er økende, og at nye stoffer kommer til. Det er nødvendig at instituttet får mulighet til å utvikle nye og bedre metoder for analysearbeidet, slik at rusmiddelbruk kan konstateres på en sikker og effektiv måte også for nyere stoffer.

       Komiteen vil peke på at det internasjonalt foregår en del forskning rundt rusmidlers virkning på de som bruker slike stoffer. Komiteen ser det som positivt at instituttet vil bidra til informasjon og forskning rundt dette i Norge.

Kap. 712 Statens helseundersøkelser

       Det foreslås bevilget 38,9 mill. kroner for 1997 mot 36,5 mill. kroner i 1996. Det foreslås overført 1,3 mill. kroner fra kap. 719 Andre forebyggende tiltak til lønnsmidler i forbindelse med mammografiprosjekt.

       Komiteen vil igjen bemerke at Statens helseundersøkelser yter en landsdekkende service til kommunenes helsetjeneste og til andrelinjetjenesten, som er unik i internasjonal sammenheng. Komiteen ser det som særdeles viktig at Statens helseundersøkelser fortsatt kan følge opp og videreutvikle faglig riktig informasjon i det forebyggende helsearbeidet. Statens helsetilsyn har gjennom mange år samlet en viktig datakilde som er velegnet til forskning og til å kartlegge nye risikofaktorer og til å følge utviklingen av befolkningens risikomønster, sykdomsforekomst og tilhørende dødelighet over tid.

       Komiteen slutter seg til de satsingsområder og mål som er satt opp for 1997, men komiteen vil gjerne understreke viktigheten av at Statens helseundersøkelser nøye følger med den noe uheldige utviklingen en har hatt de seneste år, når det gjelder opptreden av nye tuberkulosetilfeller. Komiteen er noe i tvil om det er riktig i fremtiden kun å foreta selektiv skjermbildefotografering. Skjermbildefotograferingen har også i mange tilfeller gitt bidiagnoser for annen lungesykdom, som har vært avgjørende for behandlingen av den enkelte pasient.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at budsjettforslaget for 1997 ligger under de regnskapsmessige utgifter i 1995 og finner dette noe betenkelig. Disse medlemmer mener at om Statens helseundersøkelser fortsatt skal kunne gjøre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte, bør budsjettkapitlet økes, og disse medlemmer foreslår en økning på 2 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig å begrense veksten i de offentlige utgifter. Spesielt er det nødvendig å minne om at Stortinget forutsatte en rasjonalisering av den totale helseforvaltning da omorganiseringen av Statens helsetilsyn ble behandlet. Disse medlemmer må konstatere at det motsatte har skjedd. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere dette kapitlet med 3 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 713 Statens ernæringsråd

       Det foreslås bevilget 7,5 mill. kroner for 1997 mot 6,4 mill. kroner i 1996. Det foreslås overført 1,2 mill. kroner fra kap. 719 Andre forebyggende tiltak til arbeid med overvåking av kostholdsutviklingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke den viktige funksjonen Statens ernæringsråd har når det gjelder opplysningsarbeid og overvåking av kostholdet. Med den økte handelen av næringsmidler over landegrensene og en intensivert matvareproduksjon øker også faren for at befolkningen kan tilføres skadestoffer med næringsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at tilsetningsstoffer kan øke helsefaren for både forbrukere og dem som arbeider med stoffene i industrien. Videre vil disse medlemmer bemerke at å spise mat som er tilsatt kjemiske stoffer, i stadig økende grad blir betraktet som en potensiell fare for helsen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil i den forbindelse vise til at Stortinget den 3. juni d.å. vedtok å oversende følgende forslag til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

Kap. 714 Statens tobakkskaderåd

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 foreslås det bevilget 15,6 mill. kroner for 1997 mot 10,4 mill. kroner i 1996. Det foreslås overført 5 mill. kroner fra kap. 719 Andre forebyggende tiltak.

       Komiteen viser til at det er grundig dokumentert at røyking medfører helseskade, både for de som røyker og for de som blir utsatt for passiv røyking. Komiteen mener derfor det er et viktig mål at færrest mulig røyker. Det er i den sammenheng særlig viktig å styrke det forebyggende arbeidet. Komiteen er derfor positiv til bevilgningene som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) som innebærer 3,5 mill. kroner til oppfølging av antirøykekampanjen samt 1,5 mill. kroner til markedsføring av Røyketelefonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til Statens tobakkskaderåd med 35 mill. kroner som tilsvarer den foreslåtte økning i tobakksavgiftene med 1 % utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at tobakksavgiftene i større grad må benyttes til tobakkskadeforebyggende arbeid og tiltak mot tobakkskader. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 35 mill. kroner til antirøykekampanjer med spesiell vekt på tiltak for å hindre at barn og unge begynner å røyke.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 715 Statens strålevern

       Det foreslås bevilget 30,2 mill. kroner for 1996 mot 29,6 mill. kroner i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er kjent med at det i boligfelt i Kinsarvik, Ullensvang herad, er målt den høyeste radonkonsentrasjon i inneluft som er registrert her i landet. Til sammen har 121 hus høyere radonkonsentrasjon enn Statens stråleverns tiltaksgrense som er satt til 200 Bq/m³. 30 hus har en radonkonsentrasjon på over 4500 Bq/m³.

       Disse medlemmer er også kjent med prosjekt nr. 1305 Radon i inneluft som Ullensvang Herad har satt i gang. Resultatet av dette prosjektet som vil ha betydning for boliger i hele landet, vil føre til betydelige utgifter for den enkelte huseier når utbedringer må foretas. Disse medlemmer mener det er viktig å forebygge de helseskader som høy radonkonsentrasjon gir, og mener derfor at det bør opprettes en tilskuddsordning for gjennomføring av tiltak i private hus for å redusere radonkonsentrasjonen der den er for høy.

       Disse medlemmer viser til Sverige som har hatt en slik ordning i nærmere 10 år. Disse medlemmer foreslår at det blir opprettet en tilskuddsordning til dette formålet, og at regler for tilskudd blir utarbeidet av departementet. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til dette formålet i 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en tilskuddsordning for gjennomføring av tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen i private boliger. »

Kap. 717 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd

       Det foreslås bevilget 24,9 mill. kroner for 1997 mot 20,8 mill. kroner i 1996. Det foreslås overført 0,3 mill. kroner til kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene til en stilling til arbeid med handlingsplanen mot abort.

       Komiteen viser til at Stortinget våren 1996 drøftet en stortingsmelding om erfaringene med lov om svangerskapsavbrudd. Det vises i denne sammenheng til Innst.S.nr.231 (1995-1996) der det er en bred drøfting av problematikken knyttet til abortspørsmålet. Ved behandlingen av saken var det bred enighet om nødvendigheten av å satse på et bredt spekter av forebyggende tiltak for å få redusert aborttallet.

       Komiteen ser med bekymring på at aborttallene ved en del sykehus har økt i første halvår 1996 etter en svak nedgang de siste årene. Dette viser at det må gjøres en kontinuerlig innsats og bruk av forskjellige typer virkemidler for å oppnå målsettingen om færre aborter.

       Komiteen ser positivt på at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølging av Abortmeldingen med 5 mill. kroner, og har merket seg de tiltak det bl.a. vil bli satset på i 1997. I denne sammenheng er det særlig grunn til å nevne samlivsundervisningen i skolen, heving av læreres og helsepersonells kompetanse og informasjonsskrivet som skal gis alle abortsøkende kvinner.

       Komiteen vil peke på at det er noe ulike oppfatninger i komiteen om gratis utdeling av p-piller. Flertallet har imidlertid gått inn for å utprøve dette.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil understreka at seksualundervisning og samlivslære i skulen er sentral i arbeidet med å førebyggja uønska svangerskap. Kompetansen hjå lærarane må styrkjast monaleg på dette feltet. Vidare må det følgjast opp at jordmødre og helsesøstre kjem sentralt med i arbeidet med å utvikla kunnskap hjå ungdom på dette feltet.

       Eit anna fleirtal, medlemane frå Arbeiderpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, meiner det må gjerast lettare å få tak i prevensjonsmidlar som kondomar og p-pillar og viser til handsaminga av St.meld. nr. 16 (1995-1996) der Stortinget vedtok at det skal gjennomførast forsøk med utdeling av gratis p-pillar ved helsestasjonar eller opplysningskontor i kommunar. Dette fleirtalet meiner at alderen til brukaren må vera eit av momenta autorisert helsepersonell vurderer ved utskriving av p-pillar. Dette fleirtalet vil såleis ikkje setja ei nedre aldersgrense, og meiner dagens praksis bør gjelde også for prøveprosjektet. Dette fleirtalet meiner det må leggjast auka vekt på sakleg informasjon omkring risiko knytt til bruk av p-pillar i høve til eit abortinngrep.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke at det som en del av forsøket ikke må deles ut p-piller til mindreårige jenter (dvs. jenter under 16 år).

       Disse medlemmer viser til at det i noen kommuner er egne helsestasjoner for ungdom. Der kan ungdommen få råd og veiledning og gjennom samtale bli bevisst på egne valg og grensesetting, samtidig som de kan få nødvendig prevensjonsveiledning. Slike helsestasjonstilbud bør bygges ut flere steder.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er viktig å få talet på abortar ned. Sjølv om talet på abortar syner ein nedgang i 1995 og er det lågaste frå loven om sjølvbestemt abort tok til å gjelda i 1979, er det all grunn til å halda fram med det førebyggjande arbeidet. Dersom ein vert gravid utan å ønskja det, er det avgjerande at den rådgjeving som står til rådvelde, er nøytral. AAN si rådgjevingsteneste er i all hovedsak ikkje i tråd med ein slik intensjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke det viktige arbeidet AAN-kontorene gjør for å hjelpe abortsøkende kvinner. Disse kontorene er et nødvendig supplement til de offentlige rådgivningstilbudene. På AAN-kontorene får kvinner tilbud om samtale og rådgivning. De opplever å få hjelp og støtte og at noen er opptatt av deres situasjon. Gjennom rådgivning blir kvinnene gitt et best mulig grunnlag for å kunne fatte et selvstendig valg i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.

       Disse medlemmer mener AAN-kontorene er et meget bra tilbud som må opprettholdes i tillegg til de offentlige tilbudene. Det er viktig at kontorene kan være trygge på fortsatt økonomisk støtte fra det offentlige.

       Disse medlemmer har med forbauselse registrert at bevilgningen fra departementets side i 1997 er redusert i forhold til den bevilgning som ble gitt med tillegg fra Stortinget i 1996. Disse medlemmer vil sterkt tilbakevise den antydning som fremkommer i budsjettproposisjonen s. 147 siste avsnitt om at rådgivningspersonellet som benyttes av AAN-kontorene, skulle ha manglende kompetanse. Disse medlemmer vil hevde at de årsmeldinger som har vært utgitt fra AAN-kontorene, viser stor bredde når det gjelder både kompetanse i forebygging og praktiske hjelpetiltak for den enkelte som står overfor en ikke planlagt graviditet.

       Disse medlemmer kan ikke støtte den reduksjon i bevilgningen som Regjeringen har foreslått, og vil foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig med et mangfold av tilbud og tiltak for å få redusert aborttallet. Så langt har det vært problematisk for organisasjoner som driver abortforebyggende arbeid, å få noe økonomisk støtte til dette.

       Dette medlem vil foreslå at det opprettes en ny post 72 Tilskudd til abortforebyggende tiltak, og at denne bevilges med 10 mill. kroner. Posten skal benyttes til tilskudd til organisasjoner, menigheter og andre som setter i gang/driver ulike typer abortforebyggende arbeid. Det kan være mødrehjem, barnepassordninger, rådgivningstilbud, samlivsundervisning og lignende tiltak. Pengene skal utlyses og fordeles av departementet etter søknad.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet

       Det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner for 1997 mot 23,0 mill. kroner i 1996.

       Komiteen er kjent med at tilskuddet til « Landsforeningen til støtte ved krybbedød » sitt arbeid fra 1998 er forutsatt innlemmet i de generelle ordningene for driftsstøtte til pasientorganisasjoner. Komiteen ser det som svært viktig at forskningen på dette området opprettholdes, og at dagens praksis med offentliggjøring og utveksling av forskningsresultater fortsetter. Dette må anses som viktig forebyggende helsearbeid.

       Komiteen mener man nå bør se på muligheten til samarbeid mellom forskning på krybbedød og forskning på mer generell spedbarnsmedisin.

       Komiteen har merket seg at forskningsprogrammet om krybbedød og spedbarnsdødelighet avsluttes i 1996, og at midlene for 1997 til sykehusbehandling inngår i rammetilskuddene til fylkeskommunene. Komiteen har merket seg at ny kunnskap om krybbedød har resultert i færre slike dødsfall, men at årsaksforholdene til krybbedød ikke er avdekket. Komiteen mener derfor at forskningen må fortsette og ber departementet i samråd med forskningsmiljøene og « Landsforeningen til støtte ved krybbedød » sørge for at forskningen fortsetter.

Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 foreslås det bevilget 109,1 mill. kroner for 1997 mot 153,2 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996.150,7 mill. kroner. 34,6 mill. kroner foreslås overført fra kap. 719 til kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, kap. 710 Statens institutt for folkehelse, kap. 713 Statens ernæringsråd og kap. 714 Statens tobakkskaderåd.

       Komiteen har merket seg at post 65 på dette kapittel nå er slått sammen med post 21 « Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i sosial- og helsesektoren ». De to postene er for inneværende år på til sammen 97,875 mill. kroner, mens post 21 i det framlagte budsjettet er på 59,965 mill. kroner.

       Komiteen vil minne om at det helsefremmende og forebyggende arbeid skal prioriteres sterkere i framtiden, og vil i den forbindelse vise til Stortingets behandling av Innst.S.nr.118 (1993-1994) og Innst.S.nr.165 (1994-1995) der dette blir slått fast.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, syner til at brystkreft er den kreftforma som oftast fører til kreftdød hos kvinner, vidare at førekomsten aukar, særleg i yngre aldersgrupper. For å styrkja behandlingstilbodet for mellom andre denne høgt prioriterte pasientgruppa, er det gjort framlegg om øyremerkte løyvingar under kap. 760 post 65 og 69 på til saman 56 mill. kroner. Røynsler frå utlandet har vist at mammografiscreening kan medverka til tidleg diagnose og betre leveutsikter. Data så langt frå prosjektet som går føre seg i Akershus, Rogaland og Hordaland, stadfestar dette, men syner også at måten screening vert gjennomført på, er avgjerande for å oppnå høg deltaking og dermed eit godt resultat. Ei utviding av tilbodet til alle fylker i landet bør difor byggja på ei grundig evaluering av dei røynslene som no vert samla inn. Mangelen på personell som mange sjukehus i dag lir under, gjer det også nødvendig å sikra at tilbodet ikkje fortrengjer andre høgt prioriterte grupper. Eit nasjonalt tilbod om mammografiscreening kan difor først verta vurdert igangsett i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at de viktigste og høyest prioriterte tiltakene som finansieres over post 21, kan realiseres ved et lavere bevilgningsnivå enn hva som er Regjeringens forslag, og fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mener at den foreslåtte bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å følge opp de intensjonene og mål som Stortinget har satt på dette området.

       Disse medlemmer er klar over at mye av den reduksjonen som er på dette kapittel, er overført til andre kapitler, men mener likevel at den foreslåtte bevilgning ikke er tilstrekkelig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på at forekomsten av brystkreft synes sterkt økende samtidig som det er rimelig faglig fastslått at tidlig diagnostisering er avgjørende for behandlingsresultatet ved brystkreft. Dette medlem mener derfor at den mammografiscreening som i dag utprøves i fylkene Akershus, Rogaland og Hordaland, bør utvides til å omfatte samtlige fylker. Dette bør gjøres for å forebygge brystkreft som i hovedsak rammer kvinner. Dette medlem tillater seg derfor å foreslå at kap. 719 post 61 Mammografiscreening tilleggsbevilges med 60 mill. kroner, og at det settes i gang mammografiscreening i samtlige fylker.

       Dette medlem har funnet å kunne redusere post 70 Handlingsplan mot HIV/AIDS med 5 mill. kroner. Dette medlem er noe usikker på effekten av bevilgningen som er oppført til ulike organisasjoner under kap. 719 post 70 og foreslår en reduksjon på posten med 5 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det etableres mammografiscreening i alle fylkeskommuner fra 1. april 1997. »

Kap. 720 Rehabilitering

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 22,2 mill. kroner for 1997 mot 30,7 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 28,7 mill. kroner. Et tilskudd på 5 mill. kroner i 1996 til utarbeiding av modeller for samarbeidstiltak mellom kommuner og fylkeskommuner vedrørende utskriving av langtidspasienter fra fylkeskommunale spesialsykehjem foreslås for 1997 lagt inn i det øremerkede tilskuddet til styrking av psykisk helsevern i fylkeskommunene under kap. 760.

       Sosialministeren har i brev av 4. november 1996 korrigert en formulering under post 64 Spesialsykehjem. Det framholdes i brevet at beløpet ikke er lagt inn i det øremerkede tilskuddet til fylkeskommunene (kap. 750 post 68). Dersom enkelte kommuner og fylkeskommuner ønsker å fortsette med å utarbeide modeller for samarbeidstiltak med utgangspunkt i bruken av midlene i 1995 og 1996, vil dette måtte dekkes av fylkeskommunene og kommunene på ordinær måte, eventuelt av de øremerkede tilskuddene disse mottar.

       Komiteen vil peke på at målet med rehabilitering er å gjøre mennesker som har vært behandlet, i stand til å bli friskere, og å komme helt eller delvis i arbeid igjen. Dette er et viktig både menneskelig og helseøkonomisk.

       Komiteen mener prosjektene som har hatt som mål å styrke samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommuner og mellom faggrupper, har vært nyttig, og forventer å se resultater av dette når det legges fram en stortingsmelding om rehabilitering.

       Komiteen vil imidlertid understreke at rehabilitering er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, og etter komiteens mening har mange kommuner og fylkeskommuner ikke tatt dette ansvaret alvorlig nok.

       Komiteen slutter seg videre til at kvinnehelse skal være ett av to satsningsområder og viser til at Stortinget under behandlingen av Helsemeldinga, St.meld. nr. 50 (1993-1994), pekte på behovet for skarpere fokus og økt satsing på kvinnehelse. Komiteen ser for øvrig fram til å få Rehabiliteringsmeldinga til behandling for å få en helhetlig gjennomgang av området rehabilitering.

Kap. 730 Rikshospitalet

       Det foreslås bevilget 2.617,6 mill. kroner for 1997 mot 2.338,7 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 2.348,5 mill. kroner.

Byggeprosjektet

       Komiteen viser til at byggeprosjektet er behandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) under kap. 730 pkt. 2. Komiteen vil komme tilbake til dette punktet i en egen innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har merket seg at det i budsjettet opplyses at prosjektering og bygging pågår i samsvar med planer og budsjetter. Det tas sikte på å ta i bruk største delen av sykehuset høsten 1998, men at de siste utvidelsene ikke vil kunne tas i bruk før 1999.

       Disse medlemmer merker seg med bekymring at departementets vurdering av en utvidelse av Nytt rikshospital ikke er berørt i budsjettet og altså blir ytterligere forsinket.

       Disse medlemmer mener det er dokumentert at en rekke viktige avdelinger - revmatikeromsorgen, barneavdelingen, ortopedien og transplantasjonsvirksomheten - vil få for liten plass uten en klar utvidelse av sykehuset.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet synes alvoret i plassmangelen ved den nåværende størrelsen på sykehusprosjektet understrekes av at Helseministeren på forsommeren fikk utredet i ekspressfart spørsmålet om ortopedi, øyesykdommer og øre-nese-hals-avdelingene kunne overføres til Ullevål sykehus. Disse medlemmer mener at dersom et slikt forslag skulle bli fremlagt for Stortinget, ville det være et brudd på viktige forutsetninger for at Stortinget i sin tid ga sin prinsipielle tilslutning at det skulle bygges et nytt rikshospital på Gaustad: For det første at sammenslåing av fire sykehus til ett skulle gi både medisinsk og økonomisk gevinst. For det andre at det skulle bygges et komplett regionsykehus.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at stortingsflertallet i Innst.S.nr.189 (1995-1996) avviste å ta stilling til Høyres forslag i Dok.nr.8:50 (1995-1996) om å utvide Rikshospitalet med ytterligere 60 senger og nødvendige kontorer som et tilleggsprosjekt, men mente at det var tidsnok å ta stilling til dette i budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener utviklingen det siste året til fulle har dokumentert at sykehuset innenfor de nåværende rammer vil bli for lite idet det åpnes. Når man en gang i dette århundret bygger et nytt rikshospital, bør det bygges for fremtiden og ikke fremstå som for lite i det øyeblikk det skal åpnes. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dok.nr.8:50 (1995-1996) om å utvide Rikshospitalet med 60 senger. Mange pasientgrupper, ikke minst barn og revmatikere, vil lide dersom sykehuset ikke utvides. Høyre har gjennom mange år påpekt at sykehuset ser ut til å bli for lite. Stadig nye muligheter for å hjelpe stadig flere, en bedre ventetidsgaranti og fylkeskommunenes økte bruk av hospitalet øker behovet for sykehusets tjenester. Disse medlemmer finner det kritikkverdig at departementet så lenge har veket tilbake for å ta på alvor de stadig klarere advarsler såvel fra pasientgrupper som fra medisinsk og politisk hold om at sykehusets rammer vil bli for stramme til å kunne gi et akseptabelt tilbud. Disse medlemmer forutsetter at departementet i den varslede tilleggsproposisjon fremlegger et realistisk og fremtidsrettet forslag til utvidelse av det nye Rikshospitalet som gjør det til et komplett regionsykehus slik at alle pasientgruppers behandlingsbehov kan ivaretas på en forsvarlig måte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det nye Rikshospitalet er stort nok, slik det er vedtatt med sykehotell og nytt tilbygg. Det er 125 m² til rådighet for hver sykehusseng. Det er langt mer enn i noe annet sykehus. Disse medlemmer mener at dette gir rom for en fleksibel utnyttelse av det nye Rikshospitalet slik det er vedtatt bygget.

Etterbruk av sykehusbygningene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til Stortingets vedtak om å utrede prosjektet om at OSR gjøres om til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Flertallet merker seg at Helsetilsynet konkluderer med at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering og at det vurderes ulike alternativer for lokalisering. Flertallet understreker at det er ønskelig med et rehabiliteringssenter som kan være et etterbehandlings- og opptreningssted for disse pasientgruppene. Flertallet legger også fortsatt til grunn at senteret blir lokalisert til OSR under forutsetning av at det oppnås enighet med eieren Oslo Sanitetsforening.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak om at OSR gjøres til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Disse medlemmer forutsetter at saken forelegges Stortinget så snart det er kommet til enighet med eier, og innholdet i tilbudet og organiseringen av dette er ferdig utredet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen gjorde følgende vedtak:

       Disse medlemmer kan ikke si seg tilfreds med at departementet i foreliggende budsjettproposisjon annonserer at en vil komme tilbake til saken om utredning slik Stortinget ba om, først i 1998-budsjettet. Disse medlemmer viser til at departementet i proposisjonen omtaler et nasjonalt kompetansesenter og hvor det eventuelt skal lokaliseres.

       Så langt disse medlemmer forstår, ville det også være rimelig god plass i Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus til et ortopedisk verksted, og disse medlemmer anmoder departementet derfor om å revurdere hvorvidt det ortopediske verksted fortsatt skal lokaliseres på Sophies Minde. Disse medlemmer er gjort kjent med at Norges Leddgiktforbund er interessert i å utarbeide et prosjektopplegg for å benytte Revmatismesykehuset til behandlings- og rehabiliteringssenter. Disse medlemmer anbefaler at departementet stiller prosjektmidlene til rådighet for Norges Leddgiktforbund.

Behandlingstilbud

       Komiteens medlem fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Rikshospitalet har vært inne i en omstillingsfase over flere år, og at dette i stor grad har vært en belastning for de ansatte ved sykehuset. Dette til tross, viser disse medlemmer til at Rikshospitalet også de siste årene i den pågående omstillingsfase har maktet å øke sin behandlingskapasitet betydelig. Statistisk materiale viser at det har vært en økning av såkalt høykostmedisinsk behandling ved Rikshospitalet, og at denne utviklingen synes å fortsette. Så langt disse medlemmer er i stand til å vurdere, ville flere høykostmedisinske behandlinger faglig, teknisk og arbeidsmessig vært mulig å utføre om sykehuset hadde hatt større ressurser til rådighet. Disse medlemmer kan ikke akseptere at Rikshospitalet ikke har ressurser nok til å utnytte den organtilgang sykehuset har for transplantasjon på norske statsborgere.

       Disse medlemmer mener det er særdeles viktig at Rikshospitalet til enhver tid er på høyden med det internasjonale faglige miljø når det gjelder nettopp ulike typer høykostbehandling, og også gis muligheter til intensiv forskning og utvikling på disse nye behandlingstyper.

       Disse medlemmer er gjort kjent med at nevrokirurgisk behandling av epileptikere rent teknisk kunne utvides ved Rikshospitalet om det var større ressurser tilgjengelig. Disse medlemmer hadde også sett det som ønskelig at Rikshospitalet i større grad kunne foreta såkalt utprøvende behandling av ulike lidelser.

       For å styrke Rikshospitalets faglige tilbud og øke behandlingskapasiteten særlig innen høykostbehandling og utprøvende behandling tillater disse medlemmer seg å foreslå en tilleggsbevilgning til Rikshospitalet på 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i Innst.S.nr.189 (1995-1996), Innst.S.nr.193 (1993-1994) og Innst.S.nr.215 (1991-1992).Disse medlemmer mener at det kan spares mye ressurser ved et nærmere samarbeid mellom Ullevål sykehus og det nye rikshospitalet. Det vil gjelde for fordeling av spisskompetanse, og det vil gjelde for bedre utnyttelse av legene gjennom felles vaktordning.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se det samlede tilbud på sykehussektoren under ett når det skal vurderes å bygge et nytt rikshospital, fordi tilbudet og fordelingen av dette vil ha stor betydning for fremtidige helsetjenester. Det vises her til at Stortinget tidligere har vedtatt en målsetting om fordeling av helsetilbudet til de fem helseregionene. Videre foretas det i dag fordeling av spesialisttjenester på et høyt nivå mellom universitetsklinikkene. Disse medlemmer mener dette fremdeles må være de overordnede målsettinger for det totale helsetilbudet på landsbasis.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at omfanget av organtransplantasjon både i Norge og de andre nordiske land har et relativt lite omfang. Dette medlem er også kjent med at de nordiske land nå ut fra en faglig såkalt nordisk protokoll har startet utprøvende behandling av ulike lidelser. I denne forbindelse mener dette medlem at en kanskje burde vurdere om de ulike typer organtransplantasjon kunne sentreres til ett av de nordiske land; dette for å øke ekspertisen « øvelse gjør mester » og kanskje redusere kostnadene. Dette medlem er ikke kjent med om et slikt opplegg har vært diskutert, men finner tanken så interessant at forslag om dette fremmes.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å vurdere de faglige og økonomiske konsekvensene av å sentrere og fordele ulike typer organtransplantasjon mellom de nordiske land. Det forutsettes at Nordisk Råds kompetente organ i denne sammenheng tas med i vurderingen. Det forutsettes også at utgiftene til slike eventuelle organtransplantasjonseksjoner forholdsmessig fordeles mellom de ulike land. »

Kap. 734 Det norske Radiumhospital

       Det foreslås bevilget 609,0 mill. kroner for 1997 mot 585,1 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har merket seg at målene om antall behandlinger ikke er nådd i 1995. Spesielt gjelder dette innenfor poliklinisk behandling.

       Komiteen mener at kvinnesykdommer nå må opprioriteres i helsevesenet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at den normale ventetiden ved DNR er på 2 - 4 uker, avhengig av diagnose, og synes det er akseptabelt. I dag kommer kreftpasienter inn under ventetidsgaranti på 6 måneder. Regjeringens forslag om ny vurderingsgaranti vil gi disse pasientene rett til rask utredning innen 30 virkedager.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, er enig i at også DNR skal inngå i den nye finansieringsordningen fra 1. juli 1997. Dette flertallet er opptatt av at en ny finansieringsordning innenfor behandlingsområdet kreft må ivareta pasientene og kvalitetssikre behandlingen.

       Dette flertallet registrerer at landets spesialsykehus for diagnostikk og behandling av kreft har søkt, men ikke fått innvilget 4 overlegestillinger av Utvalget for legefordeling og stillingsstruktur, og at dette medfører kapasitetsproblemer ved sykehuset.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Det norske radiumhospital (DNR) har en helt spesiell plass i kreftbehandlingen i Norge som vårt fremste kreftsenter. Selv om nye deler av kreftbehandlingen stadig kan desentraliseres, vil det likevel være nødvendig å beholde og utvikle avanserte behandlingstilbud ved DNR.

       Disse medlemmer peker på at DNR har betydelige undervisnings- og forskningsoppgaver samt veiledningsansvar for kreftavdelingene ved andre sykehus. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er bekymringsfullt at sykehuset har lav bemanning sammenlignet med andre sykehus - ikke minst sett i forhold til undervisnings- og forskningsoppgavene. Det er også bemerkelsesverdig at sykehuset ikke har en eneste professor I-hjemmel. Skal sykehuset fortsatt være i fremste rekke internasjonalt, er det viktig at sykehuset kan få en permanent og generell styrking av den kliniske forskningen gjennom egne forskningsstillinger i alle medisinske avdelinger. Det er avgjørende å kunne opprettholde og helst styrke utdannings- og forskningsinnsatsen uten at det fører til redusert behandlingskapasitet.

       Disse medlemmer har merket seg at Utvalget for legestillinger og legestruktur (ULS) kan forhindre at DNR får opprette nødvendige stillinger fordi det er basert i Oslo, til tross for at sykehuset stort sett behandler pasienter fra andre deler av landet.

       Uansett den videre skjebne til ULS mener disse medlemmer at det er en feilaktig forståelse av utvalgets arbeid å nekte opprettelsen av nødvendige legestillinger ved DNR fordi dette sykehuset, til tross for at det ligger i Oslo, stort sett behandler pasienter fra andre deler av landet. Inntil en eventuell omlegging av utvalgets praksis mener disse medlemmer DNR må få anledning til å ansette leger fra utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at DNR prioriterer opprettelse av til sammen 25 stillinger for å øke kapasiteten for klinisk forskning og kvalitetssikring og økt kapasitet på kliniske satsingsområder. Det ønskes opprettet nødvendige kjernegrupper med en lege/forsker, en sykepleier og en sekretær i hver av de medisinske avdelinger i første omgang for tre avdelinger. Det kliniske satsingsområdet er økt diagnostikk og behandling av ben- og bløtvevssvulster og prostatakreft. Disse medlemmer slutter seg til dette.

       Disse medlemmer har også merket seg at sykehusets annen prioritet er styrking og avlastning av legetjenesten for å øke kvalitet og kapasitet gjennom å opprette 17 sekretærstillinger, en ved hver sykepost, 8 stillinger for annet helsepersonell, f.eks psykolog, sosionom, ernæringsfysiologi, og 10 legestillinger. Disse medlemmer slutter seg til dette.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å øke kap. 734 post 01 med til sammen 25 mill. kroner og ber departementet komme tilbake til den nærmere spesifisering på stillingskategorier i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 735 Statens senter for epilepsi

       Det foreslås bevilget 104,0 mill. kroner for 1997 mot 100,9 mill. kroner i 1996.

       Komiteen legge vekt på at Statens senter for epilepsi fortsatt skal være en spesialisert institusjon med sterk faglig kompetanse innen epileptologi og epilepsiomsorg. Det er derfor viktig med et sterk kvalifisert fagmiljø som har økonomiske ressurser til å ivareta dette på en tilfredsstillende måte.

       Komiteen mener det er viktig at utredningskapasiteten kan holdes på et høyt nivå. Kapasiteten ved intensiv- og observasjonsenheten må være slik at ventetiden kan reduseres samtidig som det er kapasitet til å foreta observasjoner over tilstrekkelig lang tid.

       Komiteen har merket seg at det er igangsatt et forprosjekt vedrørende mulig opprettelse av et kompetansesenter for tuberøs sklerose ved SSE. Komiteen ser positivt på et mulig slikt kompetansesenter, og regner med å bli orientert om den videre fremdrift.

Kap. 737 Barnesykehus

       Det foreslås bevilget 47,6 mill. kroner for 1997 mot 44,3 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har med interesse merket seg at utnyttelsesgraden ved de ulike barnesykehus har øket etter at fylkeskommunenes andel av kurprisen er blitt redusert til 10 % Komiteen vil anta på bakgrunn av det relativt store behov en har for tjenestene ved de ulike barnesykehus, at beleggsprosenten ytterligere vil øke i årene fremover.

       Komiteen vil også særlig understreke viktigheten av den faglige kunnskapsformidling som gis til pasient, pårørende, primærhelsetjenesten og også andrelinjetjenesten fra de ulike barnesykehus.

       Komiteen har registrert at departementet har tatt til etterretning komiteens tidligere forslag om å etablere en felles inntakskomité ved Voksentoppen for opphold ved Geilomo og Voksentoppen og behandlingsreise til utlandet for barn med astma og ulike lungesykdommer.

Kap. 739 Andre utgifter

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 261,0 mill. kroner for 1997 mot 209,2 mill. kroner i 1996. Kapitlet inneholder en ny post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren der ca 42 mill. kroner av et samlet forslag på 61,8 mill. kroner er overført fra kap. 701 Forsøks- og utviklingsvirksomhet. 10 mill. kroner foreslås overført fra kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v. til kap. 2600 Trygdeetaten, for å trappe opp forsøk som gir trygdeetaten adgang til kjøp av helsetjenester.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

       Komiteen støtter forslaget om å innføre en prøveordning som belønner stor behandlingsaktivitet med midler til kompetanseutvikling.

       Komiteen viser til omtale og merknader under kap. 760 vedrørende utprøvende behandling og merker seg at 21 mill. kroner foreslås bevilget til Rikshospitalet og Radiumhospitalet over denne posten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at 2/3 av den foreslåtte bevilgningen under denne posten skal gå til kompetanseutvikling i sykehusene og utprøvende behandling ved statlige sykehus. Flertallet er enig i at det må legges til rette for at helsepersonell kan forbli i offentlige sykehus, og at mulighetene for kompetanse- og fagutvikling er viktig i denne sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at denne nye posten sammenholdt med post 21 på kap. 701 fører til at forskning og utvikling økes med ca 40 mill. kroner fra i fjor.

       Disse medlemmer er enig i at det er viktig å legge til rette for at helsepersonell kan forbli i offentlige sykehus, men vil understreke at Arbeidsmiljølovens begrensninger på overtid fører til at mange etablerer privat praksis på fritiden. Disse medlemmer mener derfor at en heller må se på en oppmykning av Arbeidsmiljøloven enn å gjøre det vanskeligere å etablere privat praksis slik forslaget om refusjonsnekt legger opp til.

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at det siden 1988 er gjennomført en forsøksordning der overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden blir brukt til å øke behandlingen ved somatiske sykehus. Forsøksordningen har omfattet alle landets fylker og de statlige sykehusene. Evalueringen av ordningen har vist at prosjektene har gitt til dels betydelige innsparinger i sykepengeutbetalinger, selv om en liten andel av ventelisten har bestått av pasienter med sykemelding.

       Flertallet er tilfreds med de positive resultatene og mener derfor at ordningen må gjøres permanent. Flertallet forutsetter at Stortinget blir informert om utforming av retningslinjer for ordningen.

       Flertallet vil understreke at det fortsatt må gis støtte til ryggprosjekter fra bevilgningen under denne posten. Evaluering av effekten av ryggprosjektene skal avsluttes i 1997, og flertallet imøteser departementets vurdering av hvordan behandlingskapasiteten for rygglidelser kan økes og kompetansen bedres. Flertallet merker seg også at departementet i 1997 skal utarbeide en plan for økt forebygging, utdanning og forskning innenfor rygglidelser.

       Flertallet viser til at det under forsøksordningen har vært fire trygdeprosjekter hvor trygdekontor har kjøpt behandling til sykmeldte, mens fylkeskommunen har fått ekstra midler til behandling av pasienter med tilsvarende lidelser. Flertallet merker seg at trygdeforsøkene blir utvidet, og at 10 mill. kroner overføres fra kap. 739 post 63 til kap. 2600 post 21. Flertallet er enig i at forsøkene i trygdeetaten må utformes for å gi innsparing for folketrygden uten at det øker ventetiden for andre som venter på behandling.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus, til en permanent og landsomfattende ordning. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har ikke særlig overraskende konstatert at bruddene på ventelistegarantien har økt formidabelt siste år, og særlig har økningen vært stor i siste registreringsperiode i 1996. Antall garantibrudd har siden 30. april 1996 økt med hele 6.923 og teller i dag 17.189 pasienter som har ventet på behandling mer enn seks måneder. Det sier seg selv etter dette medlems mening at problemene for noen av de aktuelle pasienter som har ventet mer enn seks måneder på nødvendig behandling, kan være store og alvorlige og naturlig nok er en stor belastning for dem det gjelder. Dette medlem finner det svært lite tilfredsstillende at vår helseminister i sin pressemelding av 17. oktober 1996, noe etter min mening lettvint, omtaler norsk helsevesen som paradoksenes verden. Dette medlem har også liten forståelse for den bortforklaring som Helseministeren angir i samme pressemelding om at de sterkt økende ventetidsbruddene skyldes ferieavvikling, manglende rapporteringssystem, legeaksjoner, dårlig førte ventelister osv. Dette medlem har hørt disse bortforklaringene før. Gruppe II-pasientene er etter dette medlems mening gitt en garanti for behandling innen seks måneder, og det er i høyeste grad et alvorlig løftebrudd når så mange pasienter har oversittet garantitiden, et løftebrudd som også Stortinget er ansvarlig for. Dette medlem mener at i stedet for å sitte som passiv tilskuer til det som skjer, burde Helseministeren ha fremmet forslag om hvordan garantipasientene skulle få behandling raskest mulig. Når så ikke skjer fra departementets side, og det heller ikke antydes noen løsning med nødvendige ressurser i det fremlagte statsbudsjett, finner dette medlem det riktig og nødvendig å fremme forslag om at det etableres en pasientbro til utlandet for de av pasientene som i dag står i garantikø, og som trenger nødvendig medisinsk behandling raskest mulig. Dette medlem fremmer derfor forslag om en overslagsbevilgning på kap. 739 post 63 på 300 mill. kroner som skal benyttes til nødvendig behandling i utlandet av de av pasientene i ventetidskøen som ikke uten fare for sitt liv eller en alvorlig forverret helsesituasjon kan vente med behandling til dette er mulig å få i det ordinære norske helsevesen.

       Dette medlem fremmer altså forslag om at kap. 739 post 63 skal tilleggsbevilges med 25 mill. kroner til behandling for sykepenger, og ytterligere 300 mill. kroner til etablering av et behandlingstilbud i utlandet for de av pasientene som i dag har oversittet ventelistegarantien, og som trenger rask behandling for at ikke den diagnostiserte lidelse skal få katastrofale følger for den enkelte, tilleggsbevilges 300 mill. kroner på samme posten.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

       Komiteen er kjent med at det for tiden ikke er hensiktsmessig å sende en prøvegruppe med psoriasispasienter til Eilat i Israel, og at prøveopplegget stilles i bero inntil videre.

Post 75 (ny) Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til Innst.O.nr.11 (1990-1991) der et stort flertall i komiteen sluttet seg til at forsøket med å bruke sykepengebevilgningen til å redusere ventelistene også kunne utvides til å kjøpe behandlingskapasitet utover ordinær driftstid i offentlige sykehus eller i godkjente, private institusjoner. Disse medlemmer foreslår at dette legges til grunn for tildeling eller søknader om bruk av bevilgningen på denne posten.

       Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstagere reduseres med 100 mill. kroner og at det bevilges 100 mill. kroner på kap. 739 post 75 (ny) Tilskudd til kjøp av ekstra behandlingskapasitet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 76 (ny) Pasientbro

       Komiteen vil foreslå at det gjennomføres ekstra tiltak for utvalgte pasientgrupper med garanti der kapasiteten i dag ikke er tilstrekkelig. På den måten kan flere pasienter få raskere behandling. Slike tiltak kan gjennomføres etter mønster fra ventetidsdugnaden og gjennomføres både i Norge og i utlandet. Kvaliteten på behandlingen og best mulig ressursutnyttelse må være avgjørende for valg av behandlingssted.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be departementet vurdere å opprette en midlertidig pasientbro til utlandet for utvalgte pasientgrupper der det ikke er tilstrekkelig kapasitet. På den måten kan flere pasienter få raskere behandling samtidig som nødvendige kapasitetsøkninger og organisasjonsendringer kan forberedes og settes i verk her hjemme. Siktemålet må være at alle skal kunne få behandling i Norge innen rimelig tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at bruddene på ventelistegarantien ikke synes å avta - snarere tvert imot - og at det vil ta tid å sette sykehusene i stand til også å innfri den nye ventetidsgarantien Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer mener at pasienter som ikke får oppfylt ventetidsgarantien, må få rett til behandling i utlandet ved at det opprettes en midlertidig pasientbro til utlandet etter mønster av den tidligere hjertebroen. Disse medlemmer har merket seg at en rekke økonomer anbefaler å sende pasienter ut av landet for å unngå press i norsk økonomi. Slik vil flere få behandling raskere samtidig som nødvendig kapasitetsøkning og organisasjonsendringer kan forberedes og settes i verk her hjemme. Disse medlemmer vil understreke at siktemålet er at behandlingen skal gis i Norge innen rimelig tid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes en pasientbro til utlandet for pasienter som opplever brudd på ventetidsgarantien. Ordningen organiseres slik at fylkenes incentiver til å oppfylle ventetidsgarantien ikke svekkes. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i salderingsproposisjonen med forslag til ordningens praktiske og tekniske gjennomføring. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.27 (1996-1997) om ventetidsgarantien der disse partier forutsatte at økt behandling i utlandet knyttes til ledig behandlingskapasitet, og ikke til fortrengsel eller forringelse av det tilbudet pasienter har i de land vi kjøper tjenester av.

Kap. 741 Statens klinikk for narkomane

       Det foreslås bevilget 22,3 mill. kroner for 1997 mot 21,6 mill. kroner i 1996.

       Komiteen viser til sine merknader i budsjettinnstillingen for 1995. Komiteen vil understreke behovet for en avklaring om tilbudets eksistens og hvem som skal drive klinikken.

       Komiteen ber om at Stortinget blir orientert så snart forhandlingene med de berørte fylkeskommunene er avsluttet.

       Komiteen vil understreke at det er svært viktig at det samlede behandlingstilbudet til gravide rusmisbrukere og misbrukere med barn ikke blir svekket.

Kap. 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

       Det foreslås bevilget 15,3 mill. kroner for 1997 mot 14,8 mill. kroner i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til Høyres og Senterpartiets merknad i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) om at utgiftene til kontrollkommisjonene øker meget sterkt, til tross for at antall behandlingsplasser er redusert, og at det er ressursknapphet innenfor behandlingsapparatet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp anmodningen om å gjennomgå dimensjoneringen av kontrollapparatet og påse at utgiftene holdes på et rimelig nivå. Disse medlemmer mener det er viktig å dempe utgiftsnivået på kontrollarbeidet i forkant for at bevilgningen kan komme til å måtte øke etter hvert som antall institusjonsplasser bygges opp igjen.

       På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet redusere post 01 med 4 mill. kroner og post 11 med 1 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil på denne bakgrunn redusere post 01 med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern

       Det foreslås bevilget 84,2 mill. kroner for 1997 mot 78,3 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 70,8 mill. kroner. 1 mill. kroner som i 1996 ble bevilget over kap. 760 til behandlingstilbud for overgripere, foreslås overført til dette kapitlet, 10 mill. kroner foreslås overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til økt studiekapasitet i videreutdanning i psykiatri for høyskoleutdannede.

       Komiteen viser til den breie enighet det er om at en må styrke kompetansen innen psykiatrien på alle nivåer. Dette må følges opp ved at en både øker kapasiteten på nye studieplasser og at en satser på videre- og etterutdanning av helsepersonell. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen arbeider for å etablere bedre samarbeid mellom barnevernet, PP-tjenesten, rusomsorgen og psykiatrien.

       Regjeringen satser 1,5 mill. kroner til behandling av overgripere. Komiteen mener at de som har vært utsatt for overgrep, også må ha krav på en skikkelig hjelp og oppfølging.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil derfor bevilge ytterligere 2 mill. kroner til behandling av ofre som har vært utsatt for overgrep, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til den store mangelen på fagfolk innen det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har gått sammen om en styrking av psykiatrien på totalt 400 mill kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader og forslag i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å styrke videre- og etterutdanningen innen psykiatrien. Styrket satsing på økt kompetanse innen psykisk helsevern er nødvendig, og dette medlem vil derfor fremme forslag om å videreføre opplegget fra i fjor med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår en styrking av kap. 743 post 70 med 20 mill. kroner for å øke utdanning av personell til psykisk helsevern.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil avsette 10 mill. kroner til styrking av brukerorganisasjonene innen psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at organisasjonene innen psykisk helse er små og relativt fattige. Når det nå blir satset på psykisk helsevern i kommunene, vil det etter disse medlemmers mening bli enda større behov for taleføre og innsiktsfulle brukerrepresentanter som kan være med å bidra til en god utvikling på området.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 750 Statens legemiddelkontroll

       Det foreslås bevilget 53,3 mill. kroner for 1997 mot 50,7 mill. kroner i 1996.

       Komiteen registrerer den sterke økningen som har vært i antall behandlede saker vedrørende nye legemidler etter at EØS-avtalen trådte i kraft; bl.a. gjelder dette for parallellimportpreparater.

       I likhet med tidligere år vil komiteen understreke det store ansvaret som SLK har for å sikre alle brukere gode og trygge medisiner i forhold til virkning/bivirkninger.

       Komiteen vil videre poengtere at kunnskapen om og kontrollen av medisiner må være à jour og pålitelig; bl.a. må det skje på grunnlag av de standarder vi selv setter og være helt produsentuavhengig. Det må også gjelde i de tilfeller der SLK eventuelt må samarbeide med og støtte seg på utenlandsk ekspertise og utredninger. Videre er det viktig at brukerne får nøyaktig og nødvendig informasjon om de preparater som er tilgjengelige i Norge.

       Etter at kravet om behovsprøving av nye preparater falt bort ved inngåelsen av EØS-avtalen, må overvåkning og kontroll, etter komiteens mening, prioriteres ekstra høyt. Spesielt gjelder det i forhold til medikament der en har begrenset viten om effekt og eventuelle bivirkninger.

       Bivirkninger av både nye og eldre preparat som brukes i vårt helsevesen, bør føre til en økt satsing på forskning og utvikling av alternative preparat og komponenter. SLK kan gjennom sin fagkunnskap bidra til mer kunnskap og større åpenhet innenfor dette området. Komiteen ser bl.a. positivt på at det nå prioriteres et kontrollopplegg for humane vaksiner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet merker seg at de offentlige utgiftene til kontroll, informasjon og distribusjon av legemidler fortsetter å øke. Behandlingstiden for nye legemidler er også uakseptabelt lang. Disse medlemmer merker seg at den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for alle saker var på 14 måneder i 1995. En har positivt merket seg at SLK har satt seg det mål å redusere saksbehandlingstiden til 7 måneder i 1996 slik EØS-reglene krever. Det er behov for en godt fungerende og profesjonell legemiddelkontroll som behandler søknader innenfor fastsatte rammer, og som kan være rådgiver for farmasøytisk industri.

       Disse medlemmer har merket seg legemiddelkontrollens målsetning om å ivareta forbrukernes og helsepersonalets behov for effektive og sikre legemidler og bidra til riktig, rasjonell og økonomisk legemiddelbruk. Det innebærer at nye og mer effektive legemidler med dokumentert helseøkonomisk gevinst må sikres en prioritert behandling i tråd med kjente kriterier, slik at samfunnet og pasienter så raskt som mulig kan utnytte forbedringene.

       Disse medlemmer er kjent med at SLK har etablert en egen legemiddeløkonomisk enhet som skal vurdere helseøkonomisk dokumentasjon fra farmasøytisk industri. Disse medlemmer merker seg med interesse at SLK ser det som viktig å samarbeide med norsk og utenlandsk ekspertise, og benytte utenlandske utredninger i godkjenningsarbeidet av nye legemidler. Disse medlemmer tar det derfor som en selvfølge at farmasøytiske firma får anledning til å møte SLK med uavhengig utenlandsk ekspertise for å få fortgang i godkjennelsesprosedyrene. Disse medlemmer viser i den henseende til at et nytt legemiddel mot osteoporose er vurdert annerledes av SLK enn av andre europeiske godkjennelsesmyndigheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at de aller fleste land i Europa nå har selvstendige legemiddelverk. Et legemiddelverk med samlet ekspertise innen dette feltet vil være mer effektivt, mer forutsigbart for produsentene, ha redusert saksbehandlingstid, og ha høy kompetanse innen godkjenningsarbeidet. Dette vil igjen sikre befolkningen tilgang på de nyeste og mest effektfulle legemidlene på markedet.

       Disse medlemmer konstaterer at departementet i proposisjonen slår fast at SLK internt har begrensede ressurser i forhold til de spesialiserte kunnskaper som er nødvendige for å sikre god behandling av alle sider av godkjenningsarbeidet.

       Disse medlemmer har merket seg at i EU er det opprettet et sentralt europeisk legemiddelverk i London, der det foretas en felles EU-registrering av visse nye, høyinnovative legemidler, og der tvilsspørsmål mellom de nasjonale legemiddelmyndighetene løses.

       Disse medlemmer vil påpeke at brukerne av legemiddelforvaltningen i dag må forholde seg til både legemiddelavdelingen i Statens helsetilsyn og til SLK.

       Disse medlemmer mener det bør vurderes å opprette et Statens legemiddelverk organisert etter modell av det svenske Läkemedelsverket. Funksjonene i Statens helsetilsyn og SLK samles i det nye legemiddelverket.

       Disse medlemmer mener et eventuelt norsk legemiddelverk bør samle ekspertisen som skal til for å foreta den faglige/medisinske godkjenningen. Tilsynet med forskrivning og legemiddelforbruk hører også naturlig inn under et legemiddelverk. Kontroll med alternative medisinske produkter og homøopatika hører videre inn under et legemiddelverk. En viktig funksjon for et legemiddelverk vil være atskillelse mellom den registrerende og prissettende myndighet.

       Disse medlemmer konstaterer at den farmasøytiske industri bygger på høy kompetanse, mye kunnskap og avansert teknologi. Bl.a nyttes nyvinninger innen gen- og bioteknologi for å fremstille legemidler. Disse medlemmer vil påpeke at ved å ha et sterkere fokus på medisinsk forskning og utnyttelse av forskningsresultater vil vi få bedre forebyggelse mot alvorlige sykdommer. Denne teknologiske utvikling stiller store krav til medisinsk og farmasøytisk kompetanse i vår nasjonale legemiddelkontroll. Som EØS-land har Norge nøyaktig de samme standarder og regler å forholde seg til når det gjelder legemidler som EU.

       Disse medlemmer mener man bør kunne utnytte det godkjennelsesarbeidet som foregår i andre EØS-land, og i større grad vurdere den helseøkonomiske dokumentasjonen som fremlegges av legemiddelindustrien. I tillegg skal et eventuelt legemiddelverk ha kompetanse til å forholde seg til utenlandske myndigheter i det integrerte samarbeidet på legemiddelsektoren i EU/EØS.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 751 Apotekvesenet

       Det foreslås bevilget 61,4 mill. kroner for 1997 mot 58,2 mill. kroner i 1996.

       Komiteen mener de oppgaver som er pålagt apotekvesenet i forbindelse med utlevering av legemidler og informasjon i tilknytning til bruk av legemidler, er viktig helsefremmende og forebyggende virksomhet. Legemiddelbruken har vist økende tendens.

       Komiteen finner det derfor av stor viktighet at omsetning av legemidler foregår på en måte som sikrer befolkningen over hele landet levering av nødvendige medikament så raskt som mulig og til mest mulig lik pris. Det er også viktig at nødvendig informasjon følger utlevering av legemidler for å kunne forebygge uheldige og farlige bivirkninger.

       Komiteen vil vise til det utvalg som er i gang med å vurdere omsetningsformer for legemidler. Komiteen finner at dette saksområdet må legges fram for Stortinget som egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker de omfattende reguleringene som apotekvesenet er preget av. Reguleringene fører til mindre effektiv drift og medfører et betydelig administrativt merarbeid. Dette slår ut i høyere medisinpriser, som må dekkes av brukerne, og det offentlige. Disse medlemmer konstaterer at de enkelte apotek og Norsk Apotekerforening har betydelig farmasøytisk kompetanse som bør utnyttes bedre. En nedgang i egenproduserte legemidler og mer rasjonell drift medfører at det er rom for nye oppgaver i apotekene. Apotekene kan i større grad benytte sin kompetanse til å formidle produsentnøytral legemiddelinformasjon. Apotekene kan gis et større ansvar for å ekspedere synonyme preparater. Som et ledd i arbeidet med å unngå dobbeltarbeid og bruke kompetansen i apotekene bedre, bør også det offentlige redusere sitt arbeid med legemiddelstatistikk, og kjøpe disse tjenestene av apotekene.

       Disse medlemmer viser til tilfeller der sikkerheten ved telefonbestillinger av reseptpliktige medisiner svikter. Det er påkrevd at apotekvesenet følger de retningslinjer som er gitt for å kontrollere at de som bestiller reseptpliktige medisiner er godkjente leger.

       Disse medlemmer mener videre at det er unødvendig å begrense etableringen av apotek i sentrale strøk. En slik begrensning vil også redusere den priskonkurransen det er lagt opp til. Det bør innføres fri etableringsrett for apotek, og myndighetene skal kun sikre apotekdekning i strøk der det er dårlig kundegrunnlag, samt sikre kvalitet og høy faglig standard ved landets apotek. De offentlige reguleringene ved overdragelse og investeringer reduseres.

Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning

       Det er budsjettert med en inntekt på 69,5 mill. kroner for 1997 mot 64,0 mill. kroner i 1996.

       Sosial- og helsedepartementet har i brev av 5. november 1996 påpekt at det ved en feil ikke er samsvar mellom tekstomtalen under dette kapitlet og forslag til vedtak VII Andre fullmakter, og at det er tekstomtalen som er riktig.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at avgiften fra apotekenes omsetning fortsatt får virke som en solidaritetsavgift, der apotek med stor omsetning er med å finansiere driften av apotek som har spesielt tyngende oppgaver eller er etablert i distriktene. Denne avgiften er viktig som et virkemiddel for å kunne nå målsettingen om tilgjengelighet og prislikhet for legemidler for brukere over hele landet.

       Komiteen vil særlig understreke at når nå Apotekavgiftsfondet er avviklet, er det viktig at denne avgiften fortsatt blir kanalisert til apotek som ikke er økonomisk bærende enheter, men nødvendige for å ivareta samfunnshensyn som tilgjengelighet og forsyningssikkerhet av legemidler.

Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

       Det foreslås bevilget 6.524,4 mill. kroner for 1997 mot 5.817,3 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 5.804,8 mill. kroner. Enkelte tiltak som har vært finansiert over dette kapitlet, foreslås overført til kap. 701 og kap. 743.

       Komiteen viser til at det fra Legeforeningens side er gjort oppmerksom på at en betydelig del av spesialistenes arbeidstid i våre offentlige sykehus medgår til administrativt arbeid og kontorarbeid som utmerket godt kunne gjøres av andre profesjoner, eksempelvis legeassistenter og vanlig kontorpersonell.

       Komiteen vil også påpeke at mangel på helsepersonell et godt stykke på vei kan løses ved en omorganisering og en omfordeling av arbeidsoppgaver mellom leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Komiteen er kjent med at legene i våre offentlige sykehus er pålagt en begrenset arbeidstid med betydelige avspaseringsintervaller, fritidsintervaller som med fordel kunne vært benyttet til å behandle pasienter i de offentlige sykehus.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdsmessigheten mellom sykepleiere og hjelpepleiere i de somatiske kliniske avdelingene og i de somatiske og psykiatriske sykehjem. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er foreslått en økning i bevilgningen på dette kapitlet. Videre varsles det og fremmes en rekke forslag som samlet sett skal bygge opp under nødvendigheten av raskere og økende pasientbehandling. Flertallet har merket seg at på tross av at flere og flere pasienter får behandling, så har bruddene på ventetidsgarantien økt siste året.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg de tiltak som fremmes, og spesielt forslaget om innsatsstyrt finansiering ved somatiske sykehus. Det legges opp til en blandingsmodell som ivaretar rammefinansieringens positive sider, samtidig som et element av stykkpris tilføres gjennom en statlig refusjonssats basert på 30 % av kostnadsverdien etter DRG-systemet.

       Dette flertallet har merket seg at fylkeskommunene gjennom dette finansieringssystemet får refundert statlige midler fullt ut i samsvar med innsendte aktivitetsdata, dvs. antall behandlede pasienter.

       Dette flertallet har også merket seg at det gjennom det budsjetterte beløp til sykehus er forutsatt aktivitetsvekst på ca 5 % Dette flertallet har videre merket seg at fylkeskommunene vil motta de statlige refusjonsbeløp, noe som skal vurderes i lys av de erfaringer en gjør med dette i forhold til alternativt å tildele midlene direkte til det enkelte sykehus. Dette flertallet har også merket seg at det tas sikte på å øke kapasiteten og styrke incentivene for økt poliklinisk behandling og dagkirurgi.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil bemerke at den foreslåtte bevilgning til regionsykehusene på post 62 og tilskudd til pasientbehandling i de fylkeskommunale sykehus på post 65 ikke vil være tilstrekkelig til å opprettholde normal drift og utnytte den kapasitet sykehusene faktisk har i 1997. Det gir som konsekvens at våre offentlige sykehus heller ikke i 1997, med den foreslåtte bevilgning, vil være i stand til å øke sin behandlingskapasitet, noe som etter flertallets mening er tvingende nødvendig. Flertallet vil sterkt understreke at det nå er nødvendig for Stortinget å ta på alvor våre helsekøer som i dag teller 290.000 pasienter, og hvor over 17.000 pasienter har oversittet den av Stortinget gitte ventetidsgaranti. Flertallet er kjent med at departementet argumenterer med at de offentlige sykehus ikke i vesentlig grad kan øke sin behandlingskapasitet selv om det tilføres sykehusene mer ressurser. Flertallet deler ikke denne oppfatning som departementet gir uttrykk for, idet flertallet mener at behandlingskapasiteten kan økes i samtlige offentlige sykehus om man hadde tilstrekkelige ressurser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil advare mot det opplegget som foreslås i St.meld. nr. 44 (1996-1997), nemlig en innstramming av refusjonsordningene til å drive privatpraksis på sin fritid. Dette gir etter disse medlemmers skjønn bare én alvorlig konsekvens, nemlig at enda færre pasienter får behandling i det norske helsevesen, som gir økende behandlingskøer.

       Disse medlemmer viser til at deler av sykehusenes utstyr mange steder ikke er i bruk store deler av døgnet. Ved å legge forholdene til rette både praktisk og økonomisk for en bedre utnyttelse vil flere pasienter kunne få behandling. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende stortingsvedtak av 5. januar 1988:

       Disse medlemmer ber Regjeringen redegjøre for om eller hvordan vedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer vil dessuten peke på at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er et stort hinder for at sykehusenes utstyr og lokaler utnyttes bedre. Disse medlemmer viser til at Stortinget 4. april 1989 vedtok å be Regjeringen fremme forslag til oppmykning av Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser slik at behovet for nye legestillinger i sentrale strøk kan minskes og dermed lette tilgangen på leger i utkantstrøk. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp dette vedtaket heller og ber om å få en redegjørelse for hvorfor det ikke er gjort.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at sykehusenes lokaler og utstyr kan utnyttes på en bedre måte enn i dag ved å:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at helsevesenet står under sterkt press. Sykehusene makter ikke å overholde ventelistegarantien, og helsekøene vokser stadig. Disse medlemmer vil understreke den viktige funksjonen lokalsykehusene har for å sikre befolkningen i hele landet trygghet for medisinsk hjelp i kritiske situasjoner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en betydelig satsing for å redusere ventetiden for pasienter i sykehuskø, og vil øke den øremerkede bevilgningen til sykehusene med totalt 800 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Av dette skal 485 mill. kroner gå til å styrke tilskuddet til pasientbehandling, rehabilitering m.m., 200 mill. kroner avsettes til en pasientbro til utlandet, 100 mill. kroner til utstyrsinvesteringer og 15 mill. kroner til turnusplasser for helsepersonell. Disse medlemmer viser for øvrig til sine partiers opplegg for styrking av kommunesektoren som vil sette fylkeskommunene i stand til å yte et bedre tjenestetilbud til sine innbyggere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at personellmangelen er et problem ved mange sykehus. Disse medlemmer har merket seg at helseministeren har varslet at han mener at forbudet mot privat formidling og utleie av helsepersonell bør oppheves. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp i budsjettforslaget og ber Regjeringen oppheve forbudet mot privat formidling av leger og annet helsepersonell.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppheve forbudet mot privat formidling og utleie av helsepersonell. »

       Disse medlemmer mener også at en betydelig del av de arbeidsoppgaver som sykepleierne i dag gjør i offentlige sykehus, kunne utføres av hjelpepleiere med minimal etterutdannelse eller tilleggsutdannelse. Disse medlemmer mener videre at profesjonelle private arbeidsformidlere kunne tilføre sykehuset både norsk og utenlandsk helsepersonell. Disse medlemmer er videre kjent med at et betydelig antall ulike legespesialister i dag er tvunget til å drive privatpraksis, fordi det ikke finnes stillingshjemler i de offentlige sykehus for deres profesjoner. Denne type spesialister som er tvunget til å jobbe privat, kan være i størrelsesorden 3-400 leger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil presisere at Senterpartiets forslag til statsbudsjett for 1997 også inneholder en generell økning av kommunesektorens økonomi med 4,5 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 1,7 mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,8 mrd. kroner til primærkommunene. Disse medlemmer vil understreke at dette er et nødvendig løft av kommuneøkonomien for at både fylker og kommuner skal kunne øke innsatsen innen viktige områder som helse og omsorg. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen gir Finnmark mulighet til å opprettholde driften ved sykestuene i fylket. Signaler som er kommet i løpet av høsten, tyder på at fylkene trenger 1,3 mrd. mer enn for inneværende år bare for å kunne opprettholde dagens tilbud. Senterpartiets budsjettopplegg vil bety en økning av rammen til fylkeskommunene på 1,7 mrd. I tillegg vil de fleste av forslagene om tilleggsbevilgninger over helse- og sosialbudsjettet kanaliseres til fylkeskommunene, bl.a. gjelder dette for de 800 mill. kronene som foreslås til pasientbehandling/sykehusdrift.

       Disse medlemmer mener det er av største betydning å tilføre helsesektoren mer ressurser, dersom målsettingen om kortere vente- og behandlingstid skal bli mer enn fine ord og tallmagi. Like viktig er det at tjenestene innen helse- og omsorgssektoren blir styrket slik at kvalitetsnivået kan heves.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag ved behandlingen av Ventetidsgarantien der disse medlemmer påpekte at forslaget om innsatsstyrt finansiering ikke er utredet godt nok i forhold til samarbeid og organisering, og ba Regjeringen fremme et mer konkret og konsekvensutredet forslag.

       Når det gjelder innstrammingene i legerefusjonene viser disse medlemmer til sine merknader til kap. 2711.

       Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det er behov for systemendringer innen helsevesenet med vekt på fritt sykehusvalg, stykkpris eller aktivitetsbasert finansiering for å redusere sykehuskøene og forsterking av den økonomiske satsingen på sykehusene.

       Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til dette kapitlet ikke tilsvarer det reelle behovet i fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste. En rundspørring som NRK-Dagsrevyen foretok i oktober hos alle landets fylkeshelsesjefer, viste at man trengte 1,3 mrd. kroner mer enn for inneværende år for å opprettholde dagens tilbud - herav 800 mill. kroner til å dekke underskudd osv. og 500 mill. kroner til lønnsoppgjøret.

       Sykehussatsingen til Regjeringen på 677 mill. kroner innebærer økt satsing på polikliniske refusjoner med 270 mill. kroner, innsatsstyrt finansiering på 344 mill. kroner, rehabilitering/kreft 40 mill. kroner, 23 mill. kroner til utstyrsinvesteringer og kapasitetsøkning i statssykehusene.

       Disse medlemmer konstaterer at en slik satsing ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet for å opprettholde dagens behandlingskapasitet ved somatiske sykehus. Disse medlemmer vil sikre at innbyggerne får et helsetilbud av høy kvalitet, og ser på dette som en av de viktigste offentlige oppgavene. Regjeringen prøver å fremstille dagens økonomiske satsing på sykehusene som det økonomisk optimale. Likevel hevder Sosial- og helsedepartementet og KS i boken « Sykehuskø - rett vei til god helse » at:

       Disse medlemmer påpeker at Regjeringen anslår i stortingsmeldingen om ventetidsgarantien at kapasiteten for planlagt behandling må økes med 19 % i to år, før den gjennomsnittlige ventetiden er redusert i det omfang som må til for at vedtaket om utvidet ventetidsgaranti, som forutsatt i Stortingets vedtak om helsemeldingen, skal kunne innfris.

       Disse medlemmer påpeker at det anslås av Regjeringen at en slik kapasitetsøkning for behandling av somatiske pasienter koster ca 2 mrd. kroner. En tilsvarende utbygging av tilbudet til psykiatriske pasienter vil koste i størrelsesorden 500 mill. kroner. Regjeringen konkluderer med at det likevel er urealistisk å forvente at garantien skal kunne oppfylles pga dagens tilgang til helsepersonell.

       Disse medlemmer konstaterer likevel at Regjeringen i budsjettforslaget legger opp til at den varslede satsingen på sykehus med 677 mill. kroner, vil føre til at kapasiteten for innleggelser vil øke med om lag 5 % årlig. Ifølge Regjeringens egen stortingsmelding mangler man da kun 3 % i økt kapasitet for å avvikle køen for innleggelser. Disse medlemmer mener det er urealistisk å oppfylle målet om 5 % økt behandling ved en slik svak og indirekte økonomisk satsing.

       Disse medlemmers alternativ for å redusere sykehuskøene er å kombinere forsterket økonomisk satsing på sykehusene med en systemreform. Høyres krav er klare:

       Erfaringene fra Storbritannia viser at det er hensiktsmessig å foreta en gradvis opptrapping av stykkprisandelen for å gi helsevesenet en sjanse til omstilling. Disse medlemmer mener derfor systemet må være fleksibelt og at ulike modeller utredes og utprøves underveis. Disse medlemmer ser ikke bort fra at refusjonsdelen bør variere fra behandling til behandling, men som utgangspunkt bør alle somatiske lidelser omfattes av nyordningen.

       Disse medlemmer påpeker at denne finansieringsmodellen medfører at det foretas tilsvarende uttrekk fra fylkeskommunenes rammer for å finansiere den forventede kapasitetsøkningen.

       Disse medlemmer mener et slikt finansieringssystem basert på stykkpris og en kombinasjon med rammefinansiering vil gi en direkte kobling mellom innsats som utføres ved sykehusene, og de ressurser som blir tildelt. Fritt sykehusvalg er en naturlig følge av dette systemet.

       Disse medlemmer har merket seg at dette synet støttes av mange pasientorganisasjoner såvel som faggrupper innen helsevesenet.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen på pressekonferansen ved fremleggelsen av helsebudsjettet for 1997 ga uttrykk for at problemet med å utnytte ressursene i helsevesenet skyldes rammefinansieringssystemet. Fylkeskommunene reduserer sin innsats når staten øker sin. Det blir et uverdig spill mellom forvaltningsnivåene for å fraskrive seg ansvar.

       Disse medlemmer mener resultatet er blitt at den gamle modellen overlever. En studie som Norsk institutt for by og regionforskning utførte for Sosialdepartementet i oktober 1996, viste at for hver prosent som sykehusene får i ekstra midler (gjennom rammeoverføringer), går kostnadene pr. pasient opp med 0,4 %. Hvis et sykehus får 10 mill. kroner i ekstrabevilgninger, betyr det at 4 mill. kroner ikke kommer pasientene direkte til gode.

       Disse medlemmer forventet at den foreslåtte reformen ville bli innrettet slik at spillet mellom forvaltningsnivåene kunne motvirkes. Reformen må klart og entydig oppmuntre til at det lønner seg å øke pasientbehandlingen.

       Det heter i St.meld. nr. 44 (1995-1996) at « den viktigste målsettingen med innsatsstyrt finansiering er å få til en økning i behandlingsaktiviteten » (s. 27). Hvordan kan det da være tvil om at sykehusene bør få betalingen direkte? Når det er « viktig at avstanden mellom beslutninger om produksjon og økonomisk incentiv er kortest mulig » (s. 27), kan det vel ikke « føres gode argumenter for å belønne fylkeskommunene direkte... » (s. 27). Men det mener altså helseministeren. Etter disse medlemmers syn kan det se ut som om det tross alt er viktigere å finne argumenter for at fylkeskommunen kan bevares som forvaltningsnivå, enn å finne den løsningen som enklest og sikrest fører til økt behandlingskapasitet. Disse medlemmer kan ikke se at det å « styrke fylkeskommunenes stilling i forhold til sykehusene » hører hjemme i en diskusjon om stykkprisen skal gå til sykehusene eller til fylkeskommunen. Likevel ser det ut til at nettopp dette argumentet har fått gjennomslagskraft i budsjettet.

       Argumentene, som listes opp i St.meld. nr. 44 (1995-1996), som taler for å gi stykkprisen til sykehuset er sterke, ja, nesten selvfølgelige:

       Når slike argumenter ikke får gjennomslagskraft, er det etter disse medlemmers syn fordi andre, utenforliggende argumenter har vært viktigere for Regjeringen.

       En gir refusjonsmidlene til fylkeskommunen, og ikke direkte til sykehusene, fordi det er viktigere å bevare fylkeskommunen enn å sikre økt pasientbehandling.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen fastsette stykkprisrefusjonen i finansieringen av sykehus til 50 %. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er helt nødvendig å satse sterkere på helse og psykiatri enn det Regjeringen gjør i sitt budsjettforslag. Ventelistene er fortsatt like lange, og ved flere av landets største sykehus er det en fordobling av garantibruddene. For å kunne stoppe en slik utvikling kreves det en sterkere innsats på flere felter. Dette har blitt ytterligere forsterket ved at Stortinget har gått inn for en forbedret ventetidsgaranti.

       Dette medlem vil minne om at Norge ligger lavt i internasjonal sammenheng når en ser på andelen av BNP brukt til helseformål. Dette medlem vil peke på at mer penger til pasientbehandling, økt kapasitet for utdanning av helsepersonell, øremerkede bevilgninger til legespesialistutdanning og en raskere utskifting av umoderne utstyr ved sykehusene vil bidra til å sikre en raskere og bedre pasientbehandling.

       Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en investeringsplan på 500 mill. kroner for å modernisere utstyret ved norske sykehus.

       Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke tilskuddene til regionsykehusene med 250 mill. kroner og tilskuddet til økt pasientbehandling med 500 mill. kroner. For å øke kapasiteten på utdanning av legespesialister vil dette medlem forslå en bevilgning på 20 mill. kroner.

       Dette medlem vil understreke at det i tillegg til å øke pasientbehandlingen også er helt nødvendig å stoppe legeflukten fra offentlige sykehus og å frigjøre legespesialister fra administrative oppgaver for å kunne bruke tiden til pasientbehandling. Dette medlem vil minne om at i en tid da helse-Norge preges av mangel på legespesialister, bruker mange av spesialistene ved offentlige sykehus stadig mer tid på egen privat praksis. Over 1.500 legespesialister har bijobber i tillegg til å arbeide ved offentlige sykehus. Dette medlem vil snu denne utviklingen og viser til dette medlems generelle merknader.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Regjeringens satsing i helsesektoren er alt for liten til at aktiviteten kan økes nok. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke bevilgningene til sykehusbehandling med 600 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å starte den oppbygging av behandlingsaktiviteten i sykehusene som er nødvendig for å kunne innfri den nye ventetidsgarantien.

       Dette medlem går også inn for å bevilge 200 mill. kroner til en pasientbro til utlandet etter mønster av den tidligere hjertebroen. Dette vil kunne gi flere ventelistepasienter behandling. Pasientbroen skal være en midlertidig ordning inntil behandlingkapasiteten er blitt tilstrekkelig utbygd innenlands.

       Dette medlem støtter at det settes i gang en ordning med innsatsstyrt finansiering av sykehusbehandling for utvalgte lidelser. Stykkprisrefusjonen må imidlertid utbetales direkte til sykehusene. Dette vil i større grad motivere sykehusene for økt innsats. Ved at sykehusene får pengene, blir det også en direkte kobling mellom innsats og ressurser, noe som kan gi raskere effekt i forhold til målet om økt produksjon. En slik ordning vil fortsatt gi fylkeskommunene nødvendig styring med sykehusene gjennom rammer og avtaler som kan inngås.

       Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis generelle opplegg for kommunesektoren, som innebærer økte inntekter for kommunene og fylkeskommunene generelt. Dette vil sette kommunesektoren bedre i stand til å løse oppgavene innen helse- og omsorgssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utbetale refusjonene ved pasientbehandling direkte til de somatiske sykehus. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet fortsatt og som tidligere prioriterer helse og omsorg foran alle andre samfunnsområder. Fremskrittspartiet har også i mange år i ulike sammenhenger og ved selvstendige forslag anmodet Regjeringen om å fremlegge for Stortinget forslag til en pasientrettighetslov koblet opp mot Folketrygdens helsedel. Så langt har det ikke vært vilje i Stortinget til å gjøre dette. Dette medlem foreslår bevilgningen på kap. 760 tilskuddene til regionsykehusene og tilskuddene til pasientbehandling og rehabilitering i de fylkeskommunale sykehus, omgjort til overslagsbevilgning. Med en overslagsbevilgning vil sykehusene kunne få dekket de utgiftene de har ved å gi maksimalt behandlingstilbud, og pasientene kan føle seg tryggere på at behandling blir gitt da sykehusenes budsjetter ikke lenger blir en hindring. Dette medlem foreslår en tilleggsbevilgning på 400 mill. kroner til regionsykehusene og 1,2 mrd. kroner til de fylkeskommunale sykehus.

Post 60 (ny) Legespesialistutdanning

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti sier seg tilfreds med at det nå er innført polikliniske takster for bruk av telemedisinske tjenester og et forbedret takstsystem for de psykiatriske poliklinikkene.

       Flertallet har merket seg at departementet vurderer å innføre ordning med fritak av egenandel for pasienter som må vente mer enn 1 time i forhold til avtalt tid for behandling. Dette er et viktig signal for å styrke pasientens rettighet og for sykehuset til å ta planlegging av pasientbehandlingen på alvor. På samme måte må pasienter som uten forhåndsvarsel får utsatt sin avtalte time, slippe egenandel.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at pasienter som må vente mer enn 1 time i forhold til avtalt tid for behandling ved offentlig poliklinikk, blir fritatt for egenandel. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier seg tilfreds med at det blir nye takster for laboratorie- og røntgenvirksomhet ved offentlige institusjoner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, er kjent med at konsulentfirma NOSYKO A/S og Sykehus Utvikling A/S på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet en kostnadsanalyse av medisinsk laboratorievirksomhet.

       Dette arbeidet er lagt til grunn i Statens helsetilsyns utredningsserie 8-94, « Laboratoriemedisin i Norge », og en av konklusjonene er at det bør innføres mer differensierte takster for laboratorieundersøkelser i medisinsk genetikk.

       Et utvalg nedsatt av Statens helsetilsyn har foreslått laboratorietakster der det er beskrevet hvilke DNA-undersøkelser som bør takstfinansieres, og hva takstenes standarder bør være.

       Dette flertallet vil be departementet vurdere å legge til rette for økt bruk av DNA-diagnostikk i medisinsk genetikk med bakgrunn i kjennskapet til at genetisk sykdom og genetisk disposisjon for sykdom skyldes endringer i personens arveanlegg. Nå kan en gjennom bruk av genteknologi ha mulighet til å stille en presis diagnose uten å måtte ty til tidligere metoder basert på sannsynlighetsberegning, blodprøver, patologisk-anatomiske undersøkelser som ikke kunne gi en spesifikk genetisk diagnose.

       Dette flertallet vil understreke at sikker diagnostisering gir grunnlag for genetisk veiledning som både gir grunnlag for pålitelig informasjon til pasienter og adekvat behandling. Dette flertallet har merket seg at sikker diagnose framfor alt gir mulighet til forebyggende helsearbeid. Som eksempel på dette kan nevnes at arvelig høyt kolesterol ubehandlet fører til hjerte-karsykdom i ung alder. Med sikker diagnose kan slike arvelige tilstander behandles.

       Dette flertallet vil understreke at slik DNA-diagnostikk av arvelige sykdommer gjelder fødte individer.

       Dette flertallet vil ellers vise til at all bruk av DNA-diagnostikk er regulert gjennom lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

       Dette flertallet vil peke på at det må legges til rette for utdanning av flere spesialister i medisinsk genetikk, slik at alle regionsykehusene kan sikres tilgang på nødvendig fagpersonale. Dette flertallet vil minne om at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at det skal være en spesiallegestilling for genetisk veiledning pr. 200.000 innbygger i befolkningen.

       Dette flertallet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre differensierte takster for laboratorieundersøkelser i medisinsk genetikk i offentlige poliklinikker. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til lov om medisinsk bruk av bioteknologi der det presiseres at genetiske undersøkelser bare skal brukes til medisinske formål med diagnostiske, forebyggende eller behandlende siktemål. Disse medlemmer vil ikke at oppsøkende genetisk veiledning skal bli tillatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad til kapittel 2752 post 70 der disse medlemmer går imot den foreslåtte økningen på 9 % på egenbetalingen for helsetjenester, og fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

Post 62 Tilskudd til regionsykehus

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Av den foreslåtte økning på post 62 Tilskudd til regionsykehusene, forutsetter dette medlem at et mindre beløp, anslagsvis 10-15 mill. kroner, brukes til å få etablert et kompetansesenter for utvikling av behandlingsopplegg for MBD-pasienter med sentralstimulerende medikamenter. Dette medlem vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet på et senere tidspunkt vil fremme et eget Dok.nr.8-forslag om etablering av kompetansesenter for behandling av MBD-pasienter. Diagnosen MBD står for « Minimal Brain Dysfunction ». Dette medlem viser i denne forbindelse til at det i dag gis behandling til barn med denne diagnosen med det sentralstimulerende middelet Ritalin, men at ungdom over 18 år ikke får tilbud om medikamentell behandling. Så langt dette medlem har brakt i erfaring, antas det at anslagsvis 2 % av den voksne befolkning har symptomer på MBD, men bare et fåtall av disse frembyr alvorlige adferdssymptomer. Dette medlem gjør imidlertid oppmerksom på at det er foretatt liten forskning på dette området, og at mørketallene kan være store. Det er derfor viktig etter dette medlems mening, at man får denne saken utredet på faglig kyndig hold, og dette medlem mener derfor at et av våre regionsykehus bør pålegges denne oppgave.

Post 64 (ny) Utstyrsinvesteringer

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det store og veldokumenterte behovet for investeringer i nytt og moderne utstyr ved sykehusene. Det sterke presset på sykehusene for å ta unna helsekøene har sammen med dårlig økonomi ført til at mange sykehus ikke har hatt mulighet til å investere i nødvendig utstyr. Disse medlemmer foreslår å bevilge ekstra midler til utstyrsanskaffelser på norske sykehus. Søknader sendes departementet om tildeling fra utstyrspotten. Utstyrsinvesteringer har i tillegg ingen negative presseffekter for norsk økonomi siden disse investeringer i stor grad foretas i utlandet. Disse medlemmer vil understreke at nytt og moderne utstyr i mange tilfeller gjør det mulig å gjennomføre undersøkelser grundigere og på kortere tid, slik at effektiviteten økes og kvalitetsnivået forbedres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m.

       Komiteen har merket seg en styrking av bevilgningen til rehabilitering og til revmatikere og i dette videreføring av oppbyggingen av slagenheter.

       Komiteen mener at den økte oppmerksomheten mot kreftbehandling og kreftforskning er meget viktig, spesielt på bakgrunn av den forventede økning av kreftforekomstene også i yngre aldersgrupper. Det er meget viktig at vi følger opp med forskning og utprøving for å dokumentere effekten av mulige lovende og nyutviklede behandlingsformer. Komiteen vil understreke at disse midlene også skal komme statssykehusene til gode. Komiteen vil også understreke betydningen av å komme igang med masseundersøkelsesprogram for å få til tidlig oppsporing av kreftformer der dette kan være viktig.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningen til pasientbehandling med 485 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Post 66 Helseregionale og andre samarbeidstiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har registrert at det helseregionale samarbeidet og den helseregionale planleggingen er kommet langt. Denne planleggingen synes å ha initiert en ny giv for å få til økt faglig samarbeid mellom både lokal-, sentral- og regionsykehus, samtidig som en synes å ha kommet videre med arbeidet med økt funksjonsfordeling og der samarbeidet på tvers av fylkesgrensene er meget viktig for å se ressursene i en sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 1997 mot 40 mill. kroner for 1996. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der henholdsvis Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gikk mot bevilgningen til helseregionale samarbeidstiltak.

       Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.165 (1994-1995) der Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet uttrykte tvil om uforpliktende regional planlegging er den beste veien å gå for å endre sykehusstrukturen. Partiene la til grunn at funksjonsfordelingen mellom sykehusene må baseres på nasjonale vurderinger, og fremmet derfor forslag om en nasjonal sykehusplan. Disse medlemmer frykter at helseregionale tiltak kan virke som et fjerde forvaltningsnivå som vil komplisere og forsinke nødvendige endringer. Disse medlemmer mener helseregionale samarbeidstiltak eventuelt må dekkes av de enkelte fylkeskommunene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å redusere denne posten med 50 mill. kroner, og overfører disse midlene til post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. De gjenstående 20 mill. kroner øremerkes til telemedisinske og andre IT-tiltak uten krav om forankring i regionale helseplaner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at de økte tilskudd til styrking av psykiatrien er videreført og styrket noe.

       Flertallet sier seg enig med departementet som uttrykker at resultatrapporteringen må videreutvikles. Det er viktig at bevilgede midler disponeres etter forutsetningene. Flertallet forutsetter ellers at den bebudete psykiatrimeldingen trekker opp klare ansvarslinjer mellom alle forvaltningsnivåene. Flertallet vil i denne sammenheng bemerke at mange kommuner ennå ikke har utarbeidet planer for psykiatritilbudet i kommunen. Flertallet forutsetter at disse kommunene så snart som mulig utarbeider slike planer.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er meget kritisk til Regjeringens manglende satsing på psykisk helsevern i budsjettet. Dette flertallet merker seg at det kun foreslås bevilget 309 mill. kroner i forhold til 283 mill. kroner i 1996. Dette er en nominell vekst på bare 9,2 % Dette flertallet vil foreslå økte bevilgninger til det psykiske helsevern i fylkeskommunene. Dette flertallet påpeker at det er høyst nødvendig med en styrking av psykisk helsevern. Ved en del institusjoner må nå personalet utskrive pasienter som ikke er ferdigbehandlet, fordi man mangler sengeplasser og midler. Dette flertallet vil spesielt påpeke at behandlingskapasiteten for barn og unge med psykiske lidelser er for lav.

       Dette flertallet viser til at det den senere tid har vært allmenn politisk enighet om at tilbudene i det psykiske helsevern er utilstrekkelige, og at det må satses på en betydelig opprustning av våre psykiatriske sykehus og poliklinikker. Dette flertallet kan ikke se at Regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett på kap. 760, har tatt hensyn til de signaler som er gitt fra et samlet Storting når det gjelder å ruste opp det psykiske helsevern. Den foreslåtte bevilgning på post 68 representerer således ikke noen kraftinnsats når det gjelder å ruste opp våre psykiatriske avdelinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet konstaterer videre at Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsretten for deltidspraktiserende spesialister rammer psykiatriske pasienter hardt. Legene må eventuelt ta full pris for de tjenester som de yter fra pasientene. Det er f.eks. 330 spesialister innen psykiatri som berøres av forslaget. De har i gjennomsnitt tre ganger så mange konsultasjoner pr. år som en psykiater ved en offentlig klinikk. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag vil føre til økte kostnader for pasientene og økt behov for innleggelser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet foreslår en tilleggsbevilgning til psykiatrien på 600 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Dette medlem foreslår at 400.000 kroner av tilleggsbevilgningen under post 68 Tilskudd til styrking av tilbud i psykisk helsevern skal øremerkes til etablering av nye psykiatriske senger ved de psykiatriske akuttsykehus.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har registrert at mange MBD-pasienter synes å falle utenom når det gjelder både medisinsk behandling og et tilstrekkelig omsorgstilbud. Disse medlemmer mener det er viktig å få større kompetanse og oppmerksomhet rettet mot denne pasientgruppen, både unge og eldre, og vil derfor henstille til departementet om at de iverksetter tiltak som kan bedre MBD-pasientenes situasjon.

Post 69 Utprøvende behandling

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det trekkes opp klare prinsipper for utprøvende behandlingsforsøk, slik at bl.a. effekten er godt nok dokumentert før en behandlingsmetode tas i bruk som et etablert tilbud. Flertallet er enig i at de norske fagmiljøer engasjerer seg i utprøvende behandlingsforsøk og forskning internasjonalt både fordi vi kan dra nytte av ny viten og selv gi bidrag der dette er mulig.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil framholde at utprøvende behandling av ulike lidelser, eksempelvis blodkreft, har vært et forsømt område innen det offentlige helsevesen, og derfor har en i enkelttilfeller måtte sende pasienter til utlandet, eksempelvis Sverige, for såkalt benmargstransplantasjon ved visse typer blodkreft. Det er positivt at en nå er kommet i gang med utprøvende behandling etter den såkalte nordiske modell, men dette medlem synes at innsatsen er svært minimal, og at omfanget av en utprøvende behandling til en kostnad på 15 mill. kroner er svært beskjedent. Det er etter dette medlems mening viktig at våre fremste spesialister på ulike fagfelter får anledning til, i likhet med sine utenlandske kolleger, å drive eksperimentell utprøvende behandling til beste for våre pasienter, og det bør stilles større ressurser til rådighet for denne type behandling enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett.

       Dette medlem mener at parallelt med igangsetting av utprøvende høgkostbehandling i Norge, bør man fortsatt ha muligheter for å få kjøpt høgkostbehandling for ulike pasientkategorier i utlandet hvor slik behandling forefinnes, og hvor det er dokumentert effekt av behandlingen. Dette medlem mener at høgkostbehandling i utlandet bør inn som egen budsjettpost under kap. 760 og foreslår opprettet ny post 70.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste

       Det foreslås bevilget 290,0 mill. kroner for 1997 mot 275,0 mill. kroner i 1996.

       Komiteen viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for utbygging og drift av mange av de mest grunnleggende velferdstjenestene. Det er allmenn enighet om at alle uansett bosted, alder og økonomi skal få nødvendige omsorgsbehov dekket når hjelpebehov oppstår. Kommunene må ha et vidt spekter av tjenester for å kunne ivareta den enkeltes behov.

       Komiteen vil understreke at tjenestetilbudene varierer sterkt fra kommune til kommune både når det gjelder omfang og kvalitet. Den enkelte kommunes totaløkonomi og prioriteringer er avgjørende for hvilke tilbud som kan gis befolkningen. Det er derfor nødvendig å gi kommunene økonomiske rammebetingelser som gjør at alle kommuner har mulighet til å bygge opp sine tjenestetilbud og ivareta sine pålagte oppgaver i tilstrekkelig grad.

       Komiteen vil peke på at kommunenivået er det laveste effektive omsorgsnivået og har derfor ansvaret for primærtjenestene til innbyggerne. Med knapphet på ressurser er det ofte en tendens til å nedprioritere det forebyggende arbeid. Komiteen finner grunn til å minne om at kommunehelsetjenesten har et ansvar for å fremme folkehelsen og at langsiktig forebyggende helsearbeid på sikt gir gevinst i form av bedre helse i befolkningen.

       Komiteen vil peke på at det er viktig med en godt utbygd og faglig dyktig primærhelsetjeneste. Den nye vurderingsgarantien som er foreslått, betinger et nært samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Gode og presise diagnoser fra første lege kan bidra til kortere ventetid for pasientene.

       Komiteen har merket seg at antall mottakere av hjemmetjenester har blitt redusert siden 1992. Samtidig har også antall plasser i aldersinstitusjoner gått ned.

       Komiteen vil understreke at trygghet er et nøkkelbegrep når omsorg omtales. Den enkelte må ha trygghet for at den dagen hjelpebehovet er der, skal en også kunne forvente hjelp. I denne forbindelse er det grunn til å minne om at antall eldre over 80 år og antall aleneboende eldre stadig øker. Disse grupper vil generelt ha et større behov for offentlige tjenester enn andre.

       Komiteen mener det er viktig at kommunene har en kjede av omsorgstjenester, der både sykehjem, omsorgsboliger, hjemmesykepleie og hjemmehjelp på heldøgnsbasis er nødvendige deler av tilbudet. Fortsatt er det behov for utbygging av alle disse tjenestetyper.

       Komiteen viser til at kvaliteten på tjenestetilbudene ikke er god nok overalt. Det burde være en selvfølge at også de som bor i eldreinstitusjon, har krav på visse rettigheter med hensyn til personlig hygiene, kosthold, aktiviteter og privatliv.

       Komiteen har merket seg at departementet har utarbeidet et forslag til kvalitetsforskrifter og retningslinjer. Skal disse retningslinjene og forskriftene bli en realitet for tjenestemottakerne, er det helt nødvendig å øke driftsbevilgningene til kommunene og til eldreomsorgen spesielt. Dette er en forutsetning for at en standardheving skal kunne finne sted.

       Komiteen sier seg enig i at de øremerkede tilskuddene til bygging av nye sykehjems- og omsorgshjemsplasser og til eneromsombygging må fortsette, slik at alle som ønsker det i løpet av noen få år skal få tilbud om enerom. Når flersengsrom bygges om til enerom, vil antall senger bli redusert. Det må derfor samtidig bygges nytt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at for ytterligere å stimulere kommunene til nybygging, bør tilskuddet til bygging av nye sykehjemsplasser økes til 150.000 kroner pr. plass.

       Komiteen viser til at Stortinget under trontaledebatten vedtok et forslag om en plan for bygging av sykehjem og enerom. Komiteen regner med at dette arbeidet vil komme raskt i gang i departementet, og at det følges opp med forslag om nødvendige bevilgninger for å få planen som kommer, satt ut i livet.

       Komiteen vil peke på at kommunene også har et ansvar for tilbudene og tjenestene til funksjonshemmede. Det er viktig å sørge for at yngre funksjonshemmede får bedre tilpassede botilbud, og den bistand som er nødvendig for at de skal kunne delta i samfunnet på linje med andre. Et bedre utbygd transporttilbud for funksjonshemmede er også viktig for at funksjonshemmede skal komme ut blant andre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at forsøksordninga med personlige assistenter skal evalueres i 1997. Flertallet vil med bakgrunn i bl.a. denne evalueringa ta stilling til om ordninga med personlige assistenter skal gjøres permanent.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener ordningen med personlige assistenter må gjøres permanent allerede i 1997, og vil foreslå økte bevilgninger til dette formål.

       Komiteen viser til de omfattende endringer som har skjedd innen det fylkeskommunale psykiske helsevern de siste årene. Nedbygging av institusjonstilbudene, uten at det har skjedd en tilstrekkelig utbygging av alternative tilbud, har ført til at tilbudene til pasientene har blitt dårligere. Det er derfor fortsatt nødvendig å tilføre ressurser både til kommunene og fylkeskommunene i flere år framover slik at tilbudene kan bedres.

       Komiteen vil samtidig be departementet sørge for at det ikke skjer ytterligere nedbygginger av institusjonshelsetjenesten, før dette eventuelt blir et resultat som følge av stortingets behandling av den bebudede melding /proposisjon om psykisk helsevern.

       Komiteen vil peke på at psykiske lidelser er et stort samfunnsproblem. 1 av 5 uføretrygdede har f.eks. psykiske lidelser. Det er nødvendig med en forsterket innsats slik at flere kan få mer og adekvat hjelp. Flere vil kunne fungere både i arbeidslivet og dagliglivet hvis de får hjelp mot sine psykiske lidelser i tide.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag til bevilgning langt fra er tilstrekkelig til at tjenestetilbudene i kommunene kan bygges opp i tilstrekkelig grad innen rimelig tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil med bakgrunn i at den bebudede melding/proposisjon om psykisk helsevern fortsatt ikke foreligger, be om en redegjørelse fra Helseministeren for å belyse problemstillingene knyttet til psykiatrien.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gi en redegjørelse om situasjonen innen det psykiske helsevernet, i forhold til organisering, ressursbehov og økonomi. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke bevilgningen med 250 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke at dette er et nødvendig økonomisk løft om kommunesektoren skal kunne ivareta og videreutvikle de oppgaver og tjenester som er nødvendig innen helse- og omsorgssektoren. Det er mange signaler som tyder på at svært mange kommuner trenger relativt store påplussinger i forhold til Regjeringens budsjettforslag bare for å kunne opprettholde dagens aktivitets- og tjenestenivå. Derfor mener disse medlemmer at en sterkere økning av kommunesektorens økonomi er nødvendig om vi mener at tjenestetilbudet skal styrkes, og at dette skal være noe mer enn fine ordformuleringer.

       Disse medlemmer vil også vise til sine forslag til styrking av spesielle kapitler på statsbudsjettet for 1997; dette gjelder bl.a. bygging av flere sykehjemsplasser, styrking av det psykiske helsevernet, tilbudet til psykisk utviklingshemmede og forslag som vil bedre forholdene for funksjonshemmede. Det er videre viktig å øke mulighetene for den frivillige innsatsen og samspillet mellom det offentlige og denne tredje sektor. Derfor ønsker disse medlemmer bl.a. å øke bevilgningene til frivillighetssentralene.

       Disse medlemmer ser det som viktig å få en gjennomgang av de oppgaver som ligger hos den kommunale helse- og sosialtjenesten, for å se om det er samsvar mellom disse oppgavene og kommunenes økonomiske rammebetingelser i forhold til å løse oppgavene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne et offentlig utvalg for å gjennomgå de oppgaver som ligger hos den kommunale helse- og sosialtjenesten i lys av

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å påpeke at Senterpartiets forslag til statsbudsjett for 1997 også innebærer en generell økning av kommunesektorens økonomi med en hevning av rammen med 4,5 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 2,8 mrd. til primærkommunene og om lag 1,7 mrd. til fylkeskommunene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at primærkommunene av Stortinget er tillagt ansvaret for langtidspsykiatrien, et pålegg som kom overraskende på mange kommuner, og som Stortinget ikke har fulgt opp med nødvendige økonomiske midler. Fylkeskommunene fortsetter imidlertid relativt omfattende utskrivninger av langtidspsykiatriske pasienter fra sine spesialsykehjem og overflytter disse til kommunene som på dette tidspunkt ikke er fullt ut beredt til å dra omsorg for disse pasientene. Dette medlem viser også til at det er kun de færreste kommuner som har utarbeidet planer for sin langtidspsykiatriske omsorg. Dette medlem og Fremskrittspartiet er av den formening at pålegg som gis til kommunene fra Stortinget, også skal følges opp med nødvendige økonomiske midler, og dette medlem fremmer derfor forslag om å tilleggsbevilge 300 mill. kroner på post 62 til den kommunale psykiatritjeneste.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 797 Helse- og sosial beredskap

       Det foreslås bevilget 9,3 mill. kroner for 1997 mot 9,2 mill. kroner i 1996.

       Komiteen har merket seg at det i dag er et fåtall sykehus som har oppdaterte beredskapsplaner på alle områder, og at sykehusene også har svært begrensede forbrukslagre. Komiteen vil be departementet se til at planer og lagre blir slik at beredskapen er på et fullt ut tilstrekkelig nivå med tanke på krisesituasjoner.

Kap. 2600 Trygdeetaten

       Det foreslås bevilget 2.786,8 mill. kroner for 1997 mot 2.678,6 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 2.658,3 mill. kroner. Det foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 739 Andre utgifter øremerket kjøp av helsetjenester i trygdeetaten.

       Komiteen viser til at det er igangsatt full organisatorisk gjennomgang av Rikstrygdeverket med sikte på bedre rapporteringsrutiner og aktiv styringsdialog, herunder nødvendig koordinering til departementer som trygdeetaten gjennomfører oppgaver for. Det foretas en gjennomgang av Rikstrygdeverkets interne organisering med vekt på ledelsesprinsipper, styring, kommunikasjonsrapportering og kontrollrutiner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere oppgaver Rikstrygdeverket tidligere har hatt, er desentralisert til ytre etat, uten at dette gjenspeiles i ressursfordelingen, verken når det gjelder økonomi eller kompetanse.

       Disse medlemmer mener at den organisasjonsgjennomgangen som nå foretas i Rikstrygdeverket, må utvides til å gjelde ytre etat og til forholdet mellom Rikstrygdeverket og ytre etat. Trygdekontorene har blitt tillagt stadig nye oppgaver, uten at bemanningen er styrket. Dette, sammen med manglende og dårlig utbygd EDB-system, gir vanskelige arbeidsforhold ved trygdekontorene. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal arbeides med felles opplegg for IT-satsingen i staten.

       Komiteen viser til at trygdeetaten har satt igang prosjektene « Aksjon riktig takstbruk » og « Legeregningsprosjekt » for å få bedre kontroll med legers takstforbruk og kontroll med refusjonskrav. I 1995 ble 75 % av alle leger med oppgjør fra trygden kontrollert. Av disse er 22 % identifisert for videre oppfølging (1.156 saker). Komiteen anser det som viktig at disse prosjektene blir videreført som permanent rutine for hvordan kontrollen skal være.

       Komiteen viser til oppfølging av 12-ukersvedtaket i forhold til sykemelding som har vært evaluert. 98 % av søknadene om forlengelse av sykepengeperioden utover 12 uker ble innvilget. Det sies at fordi det er mange faktorer som påvirker tilgangen av sykmeldte, er det imidlertid vanskelig å finne den isolerte effekten av 12 ukersvedtaket på det totale antallet langtidssykmeldte Komiteen vil be departementet om å vurdere hvordan oppfølging av sykmeldte generelt og 12 ukersvedtaket spesielt kan forbedres.

       Komiteen viser til at ved behandlingen av Velferdsmeldingen uttalte komiteen at den enkelte bruker måtte få hjelp der han først henvendte seg. Det må være de enkelte offentlige etaters ansvar å bidra til å hjelpe den enkelte på best mulig måte. Komiteen viser til at Stortinget gjentatte ganger har fremhevet at en ønsker et nærmere samarbeid mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat i kommunen, og at en gjerne ser samlokalisering av kontor.

       Komiteen viser til prosjektet « Offentlige servicekontor » som er et forsøk på å utvikle mer brukervennlige tjenestetilbud.

       Komiteen viser til utviklingen med tildeling av uføretrygd, hvor undersøkelser viser at 40 % av ankesakene blir avgjort til fordel for brukeren og hva behandlende lege har innstilt på. Dette viser at det ikke er god nok felles forståelse mellom behandlende lege og rådgivende lege om diagnostisk praksis.

       Komiteen ber om en gjennomgang av ordningen med rådgivende leger for å få kartlagt hvordan ordningen fungerer, og hvordan det kan oppnås en felles forståelse mellom behandlende og rådgivende lege.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.180 (1995-1996) der disse medlemmer ba sosialministeren om en redegjørelse for hvordan forholdet mellom sykelønn, uføretrygd, attføring, rehabilitering og sosial stønad utvikler seg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke se at ordningen med rådgivende leger i trygdeetaten har fungert slik disse medlemmer mente den skulle. De rådgivende leger har lite eller ingen kontakt med den enkelte bruker, og avgjørelser i ankesaker viser at det er behandlende lege som har best kunnskap om hva som er best for brukeren. På denne bakgrunn, og med den store legemangelen vi har, mener disse medlemmer at ordningen med rådgivende leger i trygdeetaten bør avvikles. Disse medlemmer går imot forslaget om å opprette 3 nye overlegestillinger i Rikstrygdeverket.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en desentralisert modell for trygdeetaten, der flere avgjørelser og oppgaver er lagt til ytre etat, uten at det har vært foretatt en omprioritering av ressurstilgangen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at budsjettet for Rikstrygdeverket reduseres med 14 mill. kroner og økes tilsvarende på budsjettrammen for ytre etat øremerket trygdekontorene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen til Rikstrygdeverket reduseres med 14 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen til trygdekontorene. »

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en avvikling av ordningen med rådgivende leger i trygdeetaten. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg de økninger som er foreslått på kap. 2600, og at totalbevilgningen nå er oppe i ca 2,8 mrd. kroner. Disse medlemmer vil i likhet med Regjeringen peke på behovet av å holde de administrative offentlige kostnader på et forsvarlig lavt nivå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 2601 Hjelpemiddelsentraler m.m.

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 302,3 mill. kroner for 1997 mot 287,1 mill. kroner i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at hjelpemiddelsentralen skal bidra til at personer med funksjonshemninger får hjelp til å løse sine praktiske problemer i hjem, utdanningssituasjon eller arbeid, med hjelp av nødvendige tekniske hjelpemidler og andre tiltak. Hjelpemiddelsentralsystemet er forholdsvis nytt og fortsatt ikke fullt utbygget i forhold til de mål som er satt.

       Flertallet har merket seg at styrking og oppretting av stillinger de siste årene har knyttet seg til etablering av nye hjelpemiddelsentraler, slik at vi nå har sentraler i alle fylkene. Samtidig har det vært etablert tolketjeneste for døve, en helt ny tjeneste. De to siste årene er det også opprettet stillinger til tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede. I 1997-budsjettet utgjør disse to sistnevnte nye funksjoner, henholdsvis 12 og 10 stillinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at det også for budsjettet for 1997 er stor økning i forslag til totalbevilgning for hjelpemiddelsentralene. Tallet på faste stillinger er nå oppe i 612, og etter disse medlemmers mening må det være mulig å gjennomføre de prioriterte tiltak innenfor en knappere stillingsramme. Noe av hensikten med den omorganisering som ble foretatt, var jo også å tilrettelegge for effektivisering og derigjennom kostnadsbesparelser. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn å ville foreslå et bevilgningsnivå tilsvarende fjorårets, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener mye kan gjøres for å bedre den praktiske tilretteleggingen for funksjonshemmede, både når det gjelder forhold i bolig og hjelp til daglige funksjoner, og muligheter til å delta i arbeidsliv og fritidstilbud.

       Disse medlemmer vil understreke at gode og hensiktsmessige transportmuligheter er avgjørende for den funksjonshemmedes muligheter til å delta i arbeidsliv og fritidsaktiviteter.

       Disse medlemmer viser til at bilstønadsordningen for funksjonshemmede er behovsprøvd i forhold til ektefelles inntekt. Disse medlemmer mener nødvendig tilleggsutstyr som den funksjonshemmede må ha i bilen, bør dekkes fullt ut for alle, uavhengig av ektefelles inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil også påpeke at nødvendige hjelpemidler i huset og til personlig stell må gis støtte i forhold til brukerens behov og uavhengig av om andre i husholdningen kan nytte samme type hjelpemiddel. Det er i dag flere eksempler på at kjøkkenredskap, verktøy og hjelpemidler som er utarbeidet i første rekke for funksjonshemmede, også etterhvert kjøpes av mennesker med god økonomi, men som strengt tatt ikke er avhengig av denne typen redskap. Et eksempel på dette er den elektriske tannbørsten. Avgjørende for om stønad til hjelpemiddel skal innvilges, må være at den funksjonshemmede har behov for det og ikke kan benytte en enklere og rimeligere utgave av vedkommende hjelpemiddel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag under kap. 2663 post 75.

Kap. 2603 Trygderetten

       Det foreslås bevilget 33,7 mill. kroner for 1997 mot 32,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 38,8 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at ett av Trygderettens hovedmål er: « å avgjøre sakene innen « rimelig » tid. Det vil si tre uker for ankeutvalgssaker og ikke mer enn et halvt år for andre saker ».

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, forutsetter derfor at departementet arbeider videre med å få ned dagens behandlingstid i Trygderetten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til den betydelige restanse på 3.825 saker pr. 30. juni 1996 og den lange behandlingstid saker for Trygderetten har, og fremmer derfor forslag om en økning av bevilgningen på post 01 med 3 mill. kroner.

       Saker som føres for Trygderetten, er etter disse medlemmers mening ofte forbundet med store problemer for enkeltmennesker, både økonomisk, fysisk og følelsesmessig. Disse medlemmer mener derfor det er helt uakseptabelt med den lange behandlingstiden som klientene i dag blir utsatt for.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2650 Sykepenger

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 13.910,0 mill. kroner for 1997 mot 12.025,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 12.855,5 mill. kroner.

       Komiteen vil peke på at etter en nedgang i sykefraværet fra 1992 til 1994 er nå sykefraværet på vei oppover igjen. Komiteen mener dette er urovekkende. Det er en rekke forhold som kan forklare økningen i sykefravær. Komiteen vil også peke på at antallet dager den enkelte er sykmeldt, også har økt fra 1994 til 1995.

       Komiteen vil understreke at det er et mål å redusere sykefraværet, og viser til det fraværsforebyggende arbeidet i regi av arbeidslivets parter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til undersøkelsen fra Rogalandsforskning som synliggjør at det er en sterk sammenheng mellom aktiviteter rundt miljø, helse og sikkerhet og en aktiv fagforening og lavt sykefravær. Disse medlemmer mener dette synliggjør at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge til rette arbeidsplassene og sørge for et arbeidsmiljø som forhindrer at arbeidstakere blir syke. Disse medlemmer mener derfor at en utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 2 til 3 uker er et virkemiddel for å bidra til redusert sykefravær. Disse medlemmer forutsetter at en utvidelse av arbeidsgiverperioden ikke skal ramme de med kroniske lidelser og arbeidsplasser med få ansatte.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at foreldre som i henhold til barneloven avtaler hvordan samværet med felles barn skal fordeles, også kan fordele sykepengerettighetene i tråd med den samværsordningen foreldrene har.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen til nå ikke har vært villig til å endre forskriftene for tilståelse av sykepenger under barns sykdom når disse er innlagt på sykehus og hvor tilstanden ikke er livstruende, selv om Regjeringen er blitt bedt om det flere ganger. Heller ikke i forslag til ny lov om folketrygd har Regjeringen tatt dette opp til drøfting. Disse medlemmer vil ved behandlingen av Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) Ny lov om folketrygd fremme forslag som bedre ivaretar hensynet til foreldre som har barn som er svært syke, og/eller er innlagt på sykehus.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at for foreldre som har barn innlagt på sykehus og hvor tilstanden ikke er alvorlig eller livstruende, ikke har krav på fri med sykepenger for å være til stede med barnet. For enkelte med f.eks. lang reisevei til sykehus kan det by på store problemer å både være til stede hos barnet og fungere i arbeidet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen følge opp denne problemstillingen og komme raskt tilbake til Stortinget med saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går imot utvidelse av arbeidsgiverperioden i sykepengeordningen fra to til tre uker. Disse medlemmer frykter at det å skyve en større del av belastningen ved sykdom over på arbeidsgiver vil bidra til å ekskludere grupper av syke og delvis arbeidsuføre fra arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en utvidelse av arbeidsgiverperioden sterkest vil ramme små og mellomstore bedrifter som vil ha vanskelig for å bære en slik ekstra kostnad. Disse medlemmer foreslår på bakgrunn av dette å øke rammebevilgningen til sykepenger med 825 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Arbeidsgiverperioden i sykepengeordningen skal fortsatt være to uker. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at utgiftene til sykepenger øker sterkt og langt sterkere enn sysselsettingen. Disse medlemmer mener at det eneste som kan redusere denne sterke kostnadsveksten, er endringer i reglene for tilståelse av lønn under sykdom.

       Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i dagens sykelønnsordning er en innrømmelse av at kostnadene ved dagens system er ute av kontroll. Kostnadene blir imidlertid ikke mindre av at de veltes over på arbeidsgiverne. Disse medlemmer er særlig bekymret for at små og mellomstore bedrifter som driver med små marginer, vil bli særlig hardt rammet av Regjeringens politikk. Disse medlemmer mener de samlede kostnadene i sykelønnsordningen bør reduseres, og at sykelønnsordningen bør inneholde incitamenter til å være i arbeid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Godtgjørelse under korttidsfravær opp til tre dager reduseres til gjennomsnittlig 50 %, eventuelt ved innføring av karensdager. Deretter utbetales 90 % godtgjørelse. Arbeidsgiver dekker hele arbeidstakers krav på lønn frem til fraværsdag 14 og deretter 20 % av full lønnskompensasjon. Fødselspermisjon skal ikke berøres av ordningen. Ved fravær under barns sykdom dekkes 90 % i hele perioden. »

       Disse medlemmer er villig til å vurdere andre modeller for å redusere utgiftene til sykelønnsordningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknad og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der det heter følgende:

       Dette medlem viser til at dette forslaget ikke samlet flertall. Dette medlem vil dermed - når forutsetningene for Sosialistisk Venstrepartis støtte ikke samlet flertall - stemme imot Regjeringens forslag om å forlenge arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 2 til 3 uker.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sykefraværet fortsetter å øke. Norge har en av verdens beste sykelønnsordninger. Kristelig Folkeparti har programfestet en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger som er i andre industriland og våre naboland.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om en sykelønnsordning basert på 1 karensdag og 90 % lønn deretter. Det forutsettes at endringene ikke skal ramme kronisk syke og fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom. Innsparingen for staten anslås til 1.500 mill. kroner i 1997.

       Dette medlem vil understreke at det må lovfestes at timelønte og månedslønte, dvs. arbeidere og funksjonærer, skal omfattes av lønnstrekk på samme måte ved evt. sykefravær av kort eller lang varighet. Svangerskapspermisjon holdes helt utenfor de foreslåtte omlegginger.

       Dette medlem viser til ovenstående og til forslag sammen med andre partier om å gå imot at arbeidsgiverne skal dekke kostnadene til en tredje sykelønnsuke, samt forslag om økt bruk av sykepenger til pasientbehandling. Samlet gir dette en reduksjon i bevilgningene til sykepenger med 775 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres en karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både timelønte og månedslønte. Kronisk syke, fravær ved barns/barnepassers sykdom og svangerskapspermisjon holdes utenfor innstrammingen. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at utbetalingene av sykepenger utgjør en betydelig del av folketrygdens samlede utgifter. Etter en nedgang i sykefraværet fra 1993 til 1994 som kan ha hatt sammenheng med flere faktorer, samarbeidsprosjekter med næringslivet og stor arbeidsledighet for å nevne noen, så man en betydelig økning i sykefraværet for 1. halvdel av 1995.

       Dette medlem viser til at Norge har en særdeles gunstig sykelønnsordning og stiller spørsmålstegn ved om nåværende sykepengeordning er forsvarlig sett på bakgrunn av folketrygdens økonomi og de mange områder den etterhvert er blitt gjort gjeldende for.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om innføring av 2 karensdager i sykelønnsordningen med påfølgende 80 % sykelønnsutbetaling. Dette medlem viser for øvrig til tidligere forslag i senere års budsjettinnstillinger.

       Dette medlem forutsetter at innsparingen, i sin helhet, skal tilfalle folketrygden. Dette medlem kan ikke se at 2 karensdager vil få noen alvorlige konsekvenser for mennesker i fast arbeid som sporadisk er syke. For kronisk syke finnes det i dag ordninger som kan videreføres i et sykepengeoppgjør med karensdager.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en endring av sykelønnsordningen med innføring av 2 karensdager og derpå følgende 80 % sykelønnsutbetaling. Innsparingen ved 2 karensdager og 80 % sykelønn tilfaller i sin helhet folketrygden. »

Kap. 2660 Uførhet

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 24.260,0 mill. kroner for 1997 mot 22.799,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 23.415,0 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at antall uførepensjonister har økt med 3.904 fra 1993 til 1995. Størst økning i tilgangshyppigheten fra 1994 til 1995 hadde Østfold, Troms, Oppland og Nordland. Samtidig går antall rehabiliteringspengemottakere ned med 15.094 i perioden 1993 til 1995. En del av økningen i antall uføre skyldes endringen av 52-ukers regelen for rehabiliteringspenger som ble innført 1. juli 1993. Komiteen har merket seg at begrensningen i stønadstiden for rehabiliteringspenger har gitt en kraftig nedgang i antall personer på rehabilitering.

       Komiteen viser til at RTV nå har foretatt en undersøkelse der søkere som har fått avslag på søknad om uføretrygd, er fulgt i 5 år. Komiteen har merket seg at det ikke skjer noen vesentlig endring med de som fikk avslag i forhold til tidligere undersøkelser; 33 % er blitt innvilget uførepensjon, andelen som er i arbeid, er ca 10 %, mens andelen arbeidssøkere har gått noe ned. Det er fortsatt vel 8 % som mottar sosialhjelp, og komiteen vil fortsatt følge denne gruppen framover.

       Komiteen har merket seg at forslagene fra Velferdsmeldingen som ble vedtatt i Stortinget, nå følges opp og iverksettes i løpet av 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i omleggingen av grunn- og hjelpestønaden der særfradraget ved beskatning avvikles, og i at satsene økes. Dette vil gi en bedre sosial profil i forhold til dagens ordning. Spesielt vil personer med store utgifter og hjelpebehov få økte inntekter. Mange av disse har aldri kunne nytte seg av særfradraget fordi de ikke har hatt skattepliktig inntekt, eller fordi de har hatt særfradrag pga uføre- eller alderspensjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil gå imot avvikling av ordningen med særfradrag for personer med grunn- og hjelpestønad. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) Velferdsmeldingen. Disse medlemmer støtter at satsene for grunn- og hjelpestønadene økes i samsvar med Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere grunnpensjonen til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle. Forslaget innebærer ytterligere en ytelse som favoriserer samboere i forhold til gifte. Gifte par der den ene fortsatt er yrkesaktiv, vil med Regjeringens forslag få vel 10.000 kroner mindre i pensjon enn samboerpar i tilsvarende situasjon. Dette er en omlegging disse medlemmer ikke kan støtte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er gjort kjent med at det er stor uklarhet ute i kommunene om hvordan man skal definere en privateid eller leid bolig for psykisk funksjonshemmede, og hvilken boform som defineres som institusjon. Denne uklarhet har i enkelte tilfeller resultert i stor uenighet mellom den psykisk utviklingshemmede og dennes verge og Rikstrygdeverket i forbindelse med vurderingen om hjelpestønad skal tilstås eller ikke. Disse medlemmer ser det slik at det nå er nødvendig å få inn klare retningslinjer på dette området, slik at ikke psykisk funksjonshemmede som bor i egne boliger, og betaler egenandeler for sine hjelpetjenester fra kommunen i likhet med andre innbyggere, av den grunn mister sin hjelpestønad. Disse medlemmer vil komme tilbake til denne saken under behandling av folketrygdloven våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sitt forslag under kap. 2600 angående rådgivende leger i trygdeetaten.

       Disse medlemmer mener at mange som søker om uførepensjon, får en uverdig behandling, der det ofte tar flere år før de endelig blir tildelt pensjonen. Søkere føler at de blir sendt på en rundgang i et system med sykelønn, medisinsk attføring, yrkesrettet attføring, jobbsøking og dagpenger. Mange føler seg mer og mer som tapere etter hver ordning de prøver uten at de kommer i arbeid. Dette er som oftest folk som er for « friske » til å få uførepensjon, men samtidig for syke til å klare en jobb.

       Disse medlemmer mener det må bli bedre tilrettelagt for å hjelpe disse personene på en langt bedre og mer fleksibel måte. Folk som ikke makter en jobb, må få uførepensjon, slik at de ikke blir henvist til kommunenes sosialkontor. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har bedt om en utredning av en ordning med samfunnslønn.

       Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet har foreslått at personer som har fylt 60 år og gått 80 uker på dagpenger, skal ha rett til førtidspensjon.

       Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet under behandlingen av Velferdsmeldingen ba om at det måtte utredes en ordning med fleksibel pensjonsalder mellom 60 og 70 år.

       Disse medlemmer mener at en ordning med bedre mulighet til å kombinere arbeid og trygd kan hjelpe noen til et bedre liv. En slik ordning foreslo Senterpartiet da Attføringsmeldingen ble behandlet i Stortinget i 1992.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag under kap. 2670 der dette medlem går inn for å øke særtillegget med kr. 1000. Dette fører til at kap. 2660 økes med 48 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om å øke særtillegget til minstepensjonister med kr 5.000 og likestille gifte pensjonister med samboende over to år.

       Det er dette medlems mening at mange pensjonister med bare minstepensjon å leve av lever på sultegrensen og har en meget vanskelig livssituasjon. Dette medlem vil derfor øke særtillegget med kr 5.000.

       Dette medlem fremmer hvert år forslag om å fjerne forskjellen mellom gifte og samboende pensjonister. Det er etter dette medlems mening uverdig og urettferdig at gifte pensjonister skal miste 25 % av hver sin grunnpensjon - i overkant av kr 20.000, mens samboende får hvert sitt fulle grunnbeløp utbetalt. Dette medlem ønsker å styrke ekteskapet som samlivsform og fremmer derfor forslag om en opptrapping over to år mot full grunnpensjon og særtillegg til begge ektefeller. I dette medlems bevilgningsforslag til post 70 er inkludert 6,5 mill. kroner som skal motvirke Regjeringens forslag om å redusere grunnpensjonen til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Særtillegget i folketrygdens kap. 2660 økes med kr 5.000 fra 1. januar 1997. »

       « Full likestilling mellom gifte og samboende pensjonister oppnås over 2 år ved å øke grunnbeløpet til 87,5 % av G og særtillegget til 58,6 % av G i 1997 og tilsvarende opp til 100 % og fullt særtillegg fra 1998. »

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 4.883,5 mill. kroner for 1997 mot 4.313,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 4.388,0 mill. kroner.

       Komiteen viser til at det er en nedgang i antallet som mottar rehabiliteringspenger i 1995 sammenlignet med året før, samtidig som antallet som mottar foreløpig uførestønad, har økt.

       Komiteen vil peke på at de fleste attføringstiltak ble overført til arbeidsmarkedsetaten i 1994, og at det derfor ikke finnes sammenlignbar statistikk på området.

       Komiteen vil vise til at det er bebudet en stortingsmelding i 1997 om rehabilitering og at det derfor ikke er hensiktsmessig å gjennomføre endringer innen dette området i det framlagte statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har fått inntrykk av at regelverket når det gjelder tildeling av hjelpemidler, praktiseres for lite smidig. Dersom det er anbefalt at pasienten tar i bruk et hjelpemiddel, f.eks. elektrisk tannbørste, bør vedkommende kunne få refusjon for dette, selv om det dreier seg om hjelpemidler som benyttes i vanlige husholdninger.

       Disse medlemmer vil også påpeke at hjelpemiddelsentralene ikke er tilstrekkelig utbygget når det gjelder omfanget av hjelpemidler som tilbys. Disse medlemmer foreslår derfor en økning på dette kapittel med 5 mill. kroner for å bedre dette forhold.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at regelverket for tildeling av hjelpemidler praktiseres slik at bruk av tilsvarende hjelpemiddel i alminnelige husholdninger ikke kan legges til grunn for avslag om refusjon. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at bevilgningene til post 75 Tekniske hjelpemidler har økt med hele 255 mill. kroner fra 1996 til 1997. Disse medlemmer er klar over at det er satt i drift nye sentraler, og at man av den grunn må forvente økning i bevilgningsbehovet.

       Komiteen har ved besøk i Leverandørforeningen for Helsesektoren fått en innføring i en del av rutinene som RTV nytter ved inngåelse av rammeavtaler med medlemmer av denne forening. I den sammenheng fikk komiteen også utlevert den avtalen som er inngått mellom LHF og RTV. Disse medlemmer stiller seg noe tvilende til enkelte av de rutiner som nyttes ved kjøp av hjelpemidler, og vil anbefale departementet å sørge for en uhildet gjennomgang av de rutiner som nyttes ved disse innkjøp. Dette for å undersøke hvorvidt den ordning som er etablert, er optimal i forhold til de hensyn som må tas.

       Prisene på hjelpemidler har gått mye ned de senere år, men fremdeles ligger vi på et nivå som er høyere enn de land det er naturlig å sammenligne seg med. Hvorvidt dette har sammenheng med denne noe spesielle anbudsformen som nyttes, skal man ikke se bort fra.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser ellers til sine merknader under kap. 2660 og 2670 om å likestille gifte og samboende pensjonister. Dette får som konsekvens en økning på kap. 2663 post 70 med kr 50.000.000, post 71 med kr 5.000.000 og post 72 med kr 9.000.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 51.904,0 mill. kroner for 1997 mot 48.779,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 50.246,0 mill. kroner.

       Komiteen merker seg at budsjettet for alderspensjoner er ca 3,1 mrd. kroner høyere enn vedtatt budsjett for 1996 (B.innst.S.nr.III) og at størstedelen av økningen tilskrives utgifter til opptjent tilleggspensjon.

       Komiteen viser til at fra 1. januar 1994 har samboende pensjonister som tidligere har vært gift med hverandre, eller som har felles barn, samme pensjonsytelser fra folketrygden som ektepar. Det samme gjelder for registrerte partnere. Spørsmålet om slik likestilling også for andre grupper stabile samboerpar ble drøftet i forbindelse med Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995). Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst.S.nr.180 (1995-1996) sluttet seg til Regjeringens forslag om å nedsette et utvalg for å utrede de problemstillinger samboerskap reiser med hensyn til rettigheter, ytelser og forpliktelser. Komiteen uttalte at det måtte foretas en bred gjennomgang slik at det blir mer rettferdig når det gjelder ordninger for samboere og ektefeller.

       Komiteen merker seg at Regjeringen følger opp Stortingets tilslutning til forbedring av avkortingsordningen før fylte 70 år slik at det skal gi større motivasjon til å kombinere arbeid og trygd.

       Hva gjelder andre forhold knyttet til pensjonspolitikken og folketrygden, viser komiteen til Stortingets behandling av Velferdsmeldingen og Innst.S.nr.180 (1995-1996).

       Komiteen slutter seg til forslaget om å avvikle ordningen med pensjonsreduksjon under opphold i somatiske sykehus. Komiteen merker seg at ordningen inntil videre vil bli opprettholdt for andre statlige og fylkeskommunale helseinstitusjoner i påvente av utredning om brukerbetaling i kommunale alders- og sykehjem med mer like regler som siktemål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at ved behandling av Velferdsmeldingen sluttet et flertall i Stortinget seg til forslaget om å redusere grunnpensjonen til pensjonist med selvforsørget ektefelle til nivået for pensjonistektepar. Regjeringen følger opp dette i budsjettforslaget for 1997. Flertallet merker seg at det i forbindelse med endringen innføres en skjermingsordning for lave inntekter og at ordningen skal gjelde for « nye » pensjonister.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kan ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere grunnpensjonen til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle. Forslaget innebærer ytterligere en ytelse som favoriserer samboere i forhold til gifte. Gifte par der den ene fortsatt er yrkesaktiv, vil med Regjeringens forslag få vel 10.000 kroner mindre i pensjon enn samboerpar i tilsvarende situasjon. Dette er en omlegging disse medlemmer ikke kan støtte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til de vanskelige økonomiske forhold mange minstepensjonister har. Disse medlemmer mener at Pensjonskommisjonens mandat bør utvides til å utrede en mer lik pensjon for alle grupper, slik disse medlemmer foreslo ved behandlingen av Velferdsmeldingen. En slik pensjon bør være så høy at alle kan ha et anstendig levegrunnlag.

       Disse medlemmer foreslo også at det bør utredes en fleksibel pensjonsalder mellom 60 og 70 år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å utvide Pensjonskommisjonens mandat til å utrede mer lik pensjon for alle. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å utvide Pensjonskommisjonens mandat til å utrede fleksibel pensjonsalder fra 60 til 70 år. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.11 (1991-1992), hvor det heter:

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere post 71 med 150 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de årlige trygdeoppgjørene ikke foretar noen endringer av særtillegget, men bare regulerer grunnbeløpet. Dette medlem er bekymret for utviklingen i retning av økte forskjeller i det norske samfunnet. Dette medlem viser til at minstepensjonister er en gruppe med meget lav kjøpekraft. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettprosessen har fremmet en rekke forslag for å redusere forskjellene. Et av disse tiltakene er å øke særtilleggssatsene med 1.000 kroner. De totale kostnadene av dette forslaget er 345 mill. kroner fordelt på flere ulike budsjettkapitaler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Særtillegget i folketrygden økes med kr 1.000 fra 1. januar 1997. »

       Dette medlem fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer en rekke ganger har tatt opp forskjellsbehandlingen av gifte pensjonister i forhold til samboende pensjonister i trygdesystemet. Det er urettferdig at samboende skal ha en lovmessig rett til å motta 2 fulle grunnbeløp når gifte får 1,5 til sammen.

       Disse medlemmer mener det må bli slutt på at samboende pensjonister skal ha rett på høyere pensjon enn gifte pensjonister. Det viktigste er å få en lovendring som innebærer at samboere ikke har lovfestet rett til høyere pensjonsytelser enn gifte. Kontrollproblemene får en løse ved en form for registrering/egenmelding slik det gjøres i forhold til barnetrygd for aleneforsørgere som har en samboer.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at den enkleste og minst kontrollkrevende måten å løse dette på, er ved å la alle få lik alderspensjon når det gjelder grunnbeløp og særtillegg. Kristelig Folkeparti er imidlertid villig til å finne mellomløsninger som betyr at gifte får høyere ytelser og samboere lavere ytelser.

       Dette medlem viser til at OECD har anslått grunnutgiftene i et to-personhushold til om lag 1,7 ganger høyere enn for en enpersonhusholdning som gjennomsnitt. Grunnbeløpet i folketrygden må kunne sies å skulle dekke grunnutgiftene. Grunnbeløpet for et ektepar til sammen bør derfor minst være på 1,7 G for å ivareta dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som innebærer at samboende pensjonister ikke har rett på høyere pensjonsytelser enn gifte pensjonister. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og merknadene under kap. 2660 samt forslag fremmet under det kapitlet om en økning av særtillegget i folketrygden for minstepensjonister for å bedre disse pensjonistenes levekår og å likestille gifte pensjonister med samboende, i forhold til pensjonsutbetalinger, over en periode på to år, 1997 og 1998. Dette medlem vil foreslå en økning av særtillegget med kr 5.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2680 Enker og enkemenn m.v.

       Det foreslås bevilget 1.787,4 mill kroner for 1997 mot 1.784,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 1.837,0 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at flertallet i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen ba Regjeringen vurdere en nedjustering av prosentsatsen for beregning av avledet tilleggspensjon både i det tilfellet hvor tilleggspensjonen beregnes som 55 % av avdødes tilleggspensjon, og i det tilfellet hvor tilleggspensjonen beregnes som 55 % av summen av egen og avdød ektefelles tilleggspensjon.

       Flertallet foreslo videre at det må stilles større krav til egen arbeidsinntekt for etterlatte i yngre alder, og ba Regjeringen vurdere en form for aldersgradering av etterlattepensjonen slik at etterlattepensjonen til yngre etterlatte kun kan ytes i et tidsbegrenset antall år.

       Flertallet merker seg at Regjeringen vil legge fram forslag om ovennevnte i forbindelse med budsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at regelverket om arvede tilleggspensjonsrettigheter sikrer at mange kvinner ikke blir minstepensjonister når de blir enker. Det vil fortsatt gå mange år før de fleste kvinner har opptjent egne store pensjonsrettigheter. Dagens regelverk gjør det mulig for dem å opprettholde noenlunde samme levestandard selv om de blir alene. Det er rimelig at disse får del i de pensjonsrettigheter ektefellen har opptjent, og som de har gjort sin innsats for gjennom sitt arbeid i hjemmet. Regjeringens forslag om å redusere de arvede rettighetene fra 55 til 45 % av summen av begges tilleggspensjon, vil i stor grad ramme kvinner som bare har en liten tilleggspensjon. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn ikke å kunne støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under kap. 2670 der dette medlem går inn for å øke særtillegget med kr 1.000.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2660 og 2670 om at særtillegget i Folketrygden økes med kr 5.000 i 1997.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2681 Etterlatte familiepleiere

       Det foreslås bevilget 25,4 mill kroner for 1997 mot 26,4 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 27,6 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2660 og 2670 om å øke særtillegget med kr 5.000.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2683 Ugifte, skilte og separerte forsørgere

       Det foreslås bevilget 3.086,0 mill kroner for 1997 mot 2.999,3 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 73 (1995-1996) Om trygdeoppgjøret 1996 er bevilgningen for 1996 3.072,3 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at det i dag finnes gode ordninger som fullt ut gjør det mulig å kombinere deltagelse i arbeidslivet med omsorgsansvar. Flertallet viser derfor til forslagene i Velferdsmeldingen og innstillingen om denne. Regjeringen fikk tilslutning til de fleste omleggingene av reglene for tilståelse av ytelser til enslige forsørgere, som i større utstrekning stimulerer til å ta mer utdanning og økt yrkesdeltagelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om at stønadsordningene for enslige forsørgere endres fra og med 1. januar 1998 slik at både stønadsmottakere og trygdeetaten får den nødvendige tiden til omstilling.

       Erfaring fra prosjekter for enslige forsørgere viser at prosjektene har vært svært vellykkede, og at mange har kommet i arbeid eller startet på en utdanning. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre og iverksette slik oppfølgingsvirksomhet på landsbasis og støtter Regjeringens forslag om å avsette 8 mill. kroner til dette. Samarbeid mellom trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten er viktig i denne sammenheng.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det er positivt at enslige forsørgere som mottar dagpenger, nå vil få avkortet overgangsstønaden i henhold til de utbetalte dagpengene, og ikke etter inntektsgrunnlaget for dagpenger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil påpeke at levekårsundersøkelser viser at noen grupper ikke har fått del i velstandsutviklingen på linje med befolkningen for øvrig. En av gruppene som har sakket akterut, er eneforsørgerne.

       Disse medlemmer mener det er av stor betydning for samfunnsutviklingen at velferdsordningene tilrettelegges slik at barn i ulike familiestrukturer sikres gode levekår.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for praktiske og økonomiske ordninger som trygger hverdagen for eneforsørgerne og deres barn.

       Disse medlemmer vil vise til Velferdsmeldingen hvor Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo en rekke tiltak som er egnet til å bedre denne gruppens levekår. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at enslige forsørgere og deres barn skal gjøres avhengig av sosialhjelp.

       Disse medlemmer mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at disse kan bli i stand til både å sikre familiens økonomi og ha tid til omsorg for sine barn. Det er også viktig at stønadsordningene er oversiktlige og enkle å forstå.

       Disse medlemmer viser til behandlingen av Velferdsmeldingen der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i velferdsordningene for enslige forsørgere basert på følgende prisnipper:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i Gul Bok for 1993-1994 ble påpekt en rekke svakheter ved overføringene til enslige forsørgere, men at det hverken i budsjettene for 1995, 1996 eller 1997 foreslås konkrete endringer fra regjeringens side. Regjeringen foreslår derimot at de fleste endringene det ble flertall for etter behandlingen av Velferdsmeldingen, foreslås iverksatt fra 1. januar 1998. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner i administrasjonskostnader til trygdekontorene i forbindelse med omleggingen.

       Disse medlemmer vil peke på at hver femte familie nå er en aleneforeldrefamilie, men at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til hvor mange av dem som faktisk er aleneboende. Foreløpige tall fra Rikstrygdeverket viser at om lag 14.500 samboere med særkullsbarn har erklært at de lever i stabile forhold, og at de dermed har frasagt seg retten til utvidet barnetrygd. Denne gruppen har likevel fortsatt rett på de ordinære stønader som gis til enslige forsørgere. Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) ba departementet vurdere om det fortsatt skal ytes overgangsstønad, utdanningsstønad og nedkomststønad til enslige forsørgere som ikke mottar utvidet barnetrygd. Disse medlemmer viser til at departementet mener spørsmålet bør vurderes av det utvalg som skal se på samboerspørsmålene på mer generell basis. Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for å utrede dette særskilt, når en ikke har funnet det nødvendig for å oppheve retten til utvidet barnetrygd. Antallet stønadsmottagere antas fortsatt å øke og gruppen vil motta betydelige overføringer til omsorgsarbeid og utdanning. Dette gjør det etter disse medlemmers oppfatning desto viktigere å utforme kriterier for ordningene som er treffsikre, og som oppfattes som rettferdige såvel av dem det angår som av den øvrige befolkning.

       Disse medlemmer er enig i Regjeringens vektlegging av at stønadsordningene for enslige forsørgere gir rett til ytelser for personer som er i sin beste alder i forhold til arbeidslivet. Derfor bør utgangspunktet være at den enkelte skal forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Da blir den enkelte heller ikke like hardt rammet økonomisk av endringer eller oppbrudd i ekteskap eller samboerforhold. Disse medlemmer mener derfor at tiltak som kan fremme yrkesaktivitet må prioriteres. De ulike ordningene må også i sterkere grad målrettes til de grupper som ordningen først og fremst er innrettet mot.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under kap. 2670 der dette medlem går inn for å øke særtillegget med kr 1.000.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Post 70 Overgangsstønad

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til behandlingen av Velferdsmeldinga, hvor et flertall ønsket å endre stønadsordningene for enslige forsørgere. Motivasjonen for dette var å gi enslige forsørgere bedre økonomi de årene en mottar stønad, samt å legge til rette for at flere kommer i arbeid eller starter på en utdanning. Flertallet vil også understreke at økningen i barnehageplasser, flere plasser i skolefritidsordninger, utvidet permisjonsordninger og skolestart for 6-åringer gjør det lettere for alle småbarnsforeldre å kombinere omsorgen for barn med arbeid eller utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen viser til at det de senere år gjennom en rekke tiltak er lagt vekt på å gjøre det mulig å kombinere deltagelse i arbeidslivet med omsorgsansvar for barn. I dag er det derfor ikke noen avgjørende hindring selv om en har omsorg for små barn å være i jobb. Disse medlemmer er enig i dette, og at dette faktum også bør være utslagsgivende for hvordan en innretter overgangsstønaden.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at overgangsstønaden målrettes bedre ved å stille krav til aktivitet i forhold til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil dessuten foreslå at overgangsstønad ikke lenger skal gis til de som lever i stabile samboerforhold på samme måte som de heller ikke har rett til utvidet barnetrygd. Disse medlemmer vil peke på at barnetrygden ytes for å dra omsorg for barnet mens overgangsstønaden i langt større grad tar utgangspunkt i morens situasjon. Disse medlemmer mener det er mindre grunn til å opprettholde overgangsstønaden for de som lever i stabile samboerforhold enn utvidet barnetrygd og går derfor inn for en slik omlegging. En slik sterkere grad av målretting kan først og fremst oppnås gjennom endring av reglene, forskriftene og praktiseringen av ordningen, og viser til at disse kommer fra 1. januar 1998.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 73 Utdanningsstønad

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er riktig og ønskelig å gi utdanningsstøtte til enslige forsørgere i tråd med dagens regelverk. Et viktig mål med omlegging av stønadsordningene til enslige forsørgere er å motivere flere til å komme i arbeid eller starte på en utdanning. En stor andel av enslige forsørgere som har overgangsstønad som hovedinntektskilde, har også lav utdanning, noe som gjør det vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet. Et virkemiddel for at flere skal kunne bedre sin levestandard på kort og lang sikt er gjennom å bedre kvalifikasjonene for å få jobb. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre ordningen med utdanningsstøtte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at utdanningsnivået hos enslige forsørgere varierer sterkt, men at spesielt de yngste kvinnene har lav utdanning. Det finnes ingen data omkring hvorvidt dagens stønad faktisk fører til at enslige forsørgere kommer i arbeid. Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkesfrekvensen blant gifte småbarnsmødre er meget høy, og kravet til utdanning gjelder uansett sivilstand. Et stort antall småbarnsforeldre tar i dag utdanning, og de fleste finansierer dette ved lån i Statens lånekasse. Det kan derfor etter disse medlemmers oppfatning synes urettferdig og tilfeldig at sivilstanden under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter at utdanningen er endt. På denne bakgrunn mener komiteen at utdanningsstønaden bør avvikles og går mot Regjeringens forslag til bevilgning på 71 mill. kroner under post 73 Utdanningsstønad.

Post 74 Nedkomststønad

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omleggingen av stønadsordninger for enslige forsørgere som ble vedtatt ved behandlingen av Velferdsmeldinga, blant annet at ordningen med nedkomststønad opphører. Disse medlemmer mener det er riktig å avslutte ordningen med nedkomststønad når også de andre ordningene for enslige forsørgere trer i kraft, og forventer at det også vil skje fra og med 1. januar 1998. Det er ønskelig at det går en viss tid mellom lovvedtaket og ikrafttreden slik at de berørte får tid til å innrette seg i forhold til endringene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at den samtidige utbetalingen av nedkomststønad for enslige forsørgere og engangsstønaden eller løpende fødselspenger reelt sett anses som en overdekning og ikke har noen varig virkning på enslige forsørgeres økonomi, slik Regjeringen påpekte i St.prp. nr. 1 (1993-1994). Disse medlemmer vil derfor foreslå å avvikle nedkomststønaden fra om med 1997, og vil gå imot Regjeringens forslag til bevilgning på 48 mill. kroner under post 74 Nedkomststønad.

Kap. 2686 Gravferdshjelp

       Det foreslås bevilget 231,0 mill. kroner for 1997 mot 194,0 mill. kroner i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995) - Velferdsmeldingen - sluttet seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens rettighetsfestede grunnsats på 4.000 kroner til alle og dertil innføre et behovsprøvet tillegg på inntil 8.000 kroner til personer med dårlig betalingsevne.

       Flertallet gir sin støtte til departementets forslag til kriterier for ytelse av behovsprøvet tillegg som beskrevet i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Flertallet merker seg at merutgiften ved nevnte modell for behovsprøving anslås til ca 52 mill. kroner årlig, som er 27 mill. kroner mer enn lagt til grunn i Velferdsmeldingen.

       Flertallet viser videre til at Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen også ba Regjeringen vurdere konsekvensene av å prisregulere gravferdstjenestene. Flertallet tar til etterretning at Regjeringen foreløpig ikke vil foreslå å innføre prisregulering, bl.a. etter vurdering av Administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet.

       Flertallet merker seg at Regjeringen imidlertid vil igangsette en undersøkelse av prisforskjeller, grunnlaget for prisforskjellene og prisutviklingen for gravferdstjenester. Dette vil gi bakgrunn for å vurdere virkningene av forskriften av 1994 om prisopplysning og eventuelt ytterligere tiltak. Flertallet forutsetter at Stortinget blir orientert om resultatene fra undersøkelsen og Regjeringens vurderinger i denne forbindelse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1995-1996) der Senterpartiet gikk imot et behovsprøvet tillegg i gravferdshjelpen, og i stedet foreslo en generell gravferdsstøtte på 10.000 kroner. Disse medlemmer gjentar ikke forslaget nå, men legger til grunn det opplegg som ble vedtatt av flertallet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å øke den generelle gravferdshjelpen til 5.000 kroner i forbindelse med stasbudsjettet for 1997, og der Regjeringen ble bedt om å utarbeide forslag til en rettighetsfestet tilleggsstøtte på 10.000 kroner til gravferd når avdøde er :

       Eller når nærmeste pårørende er :

       Dette medlem gjentar ikke forslaget nå, men legger til grunn det opplegget som ble vedtatt av flertallet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ved behandlingen av velferdsmeldingen gikk inn for en generell gravferdsstøtte på 8.000 kroner. Dette ble imidlertid ikke vedtatt. Dette medlem gjentar ikke forslaget nå, men legger til grunn det opplegg som ble vedtatt av flertallet.

       Dette medlem mener det i tillegg til Regjeringens opplegg for behovsprøving må legges til grunn utbetaling av behovsprøvet tillegg ved dødsfall for barn under 18 år.

Kap. 2691 Diverse overføringer m.v.

       Det foreslås bevilget 36,4 mill. kroner for 1997 mot 37,3 mill. kroner i 1996.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i samarbeid med LO, NHO og forsikringsbransjen nå er kommet fram til et omforenet forslag til yrkesskadeforsikring. Forslaget skal nå ut på høring. Dette innebærer at det ikke foreslås noen endringer i 1997, men at Regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettet for 1998.

       Komiteen har merket seg at premien for yrkesskadeforsikringen nesten er halvert i løpet av de siste tre årene. Dette gjelder både for små og store bedrifter.

       Komiteen er enig i at småbedrifter betaler noe høyere premie pr. årsverk enn større bedrifter, men mener at det fortsatt er mulig å få premien enda lavere ned ved bl.a. å inngå bransjeavtaler, samt å satse videre på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det 4-årige prosjektet som ble igangsatt i 1996, spesielt for å ivareta småbedriftene, bør også gi resultater.

       Komiteen har merket seg at det kan ta 8 år innen de fleste skadene i ett år er ferdig oppgjort i trygdeetaten og forsikringsselskapene. Komiteen mener det er for lang saksbehandlingstid og ber departementet fremme tiltak som kan gjøre behandlingstiden noe kortere.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

       Det foreslås bevilget 1.962,7 mill. kroner for 1997 mot 1.925,4 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 1.965,4 mill. kroner.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at forbedret ventetidsgaranti og ny finansieringsordning for sykehusene i tillegg til økte økonomiske ressurser også fordrer at en kan rekruttere og beholde mer helsepersonell i den offentlige delen av helsetjenesten.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et stort antall ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og forutsetter at dette problemet vil stå sentralt i arbeidet med planen for helsepersonell. Dette flertallet vil understreke at det er nødvendig med en nøye vurdering av hvordan trygderefusjonene for legetjenester fungerer for å sikre en best mulig bruk av legeressursene. Dette flertallet viser i denne sammenheng til forslaget om å fjerne rett til trygderefusjoner for privatpraktiserende leger som har tjent mindre enn 150.000 kroner i ett av de tre siste år, bl.a. for å kanalisere mer av legenes ekstrainnsats til sykehusene. Dette flertallet ønsker å se dette forslaget i en større sammenheng. Dette flertallet ber Regjeringa komme tilbake til en vurdering av bruken av trygderefusjoner for avtaleløs praksis og tiltak for å sikre bedre legedekning i den offentlige spesialisthelsetjenesten i revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Dette flertallet forutsetter at dette gir ei budsjettmessig inndekning i samsvar med budsjettforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er overrasket over at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å vurdere konsekvensene av å oppheve refusjonsvedtaket fra 1992 for de områder av landet som har dårligst dekning av leger, fysioterapeuter og psykologer, men tvert imot fremmer forslag om ytterligere innstramning. Det er ikke godtgjort eller dokumentert at refusjonsnekten for de som etablerer seg etter 10. oktober 1992, har ført til en bedre dekning av spesialister i utkantstrøk. Disse medlemmer mener det uansett ventetidsgaranti og nytt finansieringssystem er ønskelig å rekruttere og beholde nok helsepersonell til den offentlige helsetjenesten, men mener dette har lite å gjøre med den avtaleløse praksis en del spesialister driver på sin fritid.

       Disse medlemmer mener at det ikke minst er arbeidsmiljøloven og en uhensiktsmessig organisering i de offentlige sykehusene som fører til at legers arbeidstid ikke i langt større grad kan konsentreres om direkte pasientbehandling.

       Disse medlemmer mener at snarere enn å angripe og regulere helsepersonellets fritid og privat praksis i sin alminnelighet, burde man konsentrere seg om å medvirke til å gjøre hverdagen på sykehusene mer pasientrettet.

       Disse medlemmer viser til en SINTEF-rapport der det blir påvist at privatpraktiserende psykiatere behandler alvorlig syke pasienter for halve prisen av de offentlige poliklinikkene. De hadde også tre ganger flere samtaletimer pr. år enn de offentlig ansatte. Disse medlemmer mener det er beklagelig at departementet uten noen form for dokumentasjon antyder at privatpraktiserende skor seg på enkle og uprioriterte oppgaver, og viser i den forbindelse til helseministerens uttalelse om at « utgangspunktet for offentlig finansiering av helsetjenesten må være likeverdig fordeling av tjenestetilbudet, ikke legenes inntektsønsker ». (Dagbladet, 10. oktober 1996.)

       Etter disse medlemmers syn vil konsekvensen av departementets forslag nettopp bli et mer todelt helsetilbud. De pengesterke vil fortsatt kunne kjøpe legetjenester, mens de med dårlig betalingsevne vil stå uten dette tilbudet. Spesielt hardt vil dette ramme mennesker med psykiske lidelser som trenger behandling over lengre tid.

       Disse medlemmer mener det er uansvarlig å innføre ytterligere begrensning på refusjonsretten uten å kunne dokumentere hvor stor andel deltidspraksisene utgjør, hvor mange som har en praksis som vil rammes av refusjonsbortfallet og hvordan dette vil slå ut i ulike deler av landet. Uansett er denne type praksis bare en liten del av sykehuslegenes samlede arbeidsinnsats. Disse medlemmer avviser å ta stilling til en fiktiv innsparing på et så spinkelt og mangelfullt grunnlag og uten at Stortinget har fått seg forelagt lovproposisjonen hvor det skal fremgå hva det nærmere innhold i endringen går ut på.

       Disse medlemmer påpeker at Regjeringen ikke kan ha oversikt over de store negative konsekvenser forslaget om å innskrenke refusjonsretten har. Ved å overføre spesialister til offentlige sykehus, vil folketrygdens takstsystem for refusjoner føre til en sterk økning i offentlige utgifter. Refusjonene som gis til privatpraktiserende leger, er 3-4 ganger mindre enn den refusjon som gis for arbeid utført ved poliklinikkene. Et forsiktig anslag på de offentlige merutgifter ved å overføre alle spesialister til offentlige sykehus er på 500 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen av ideologiske årsaker innskrenker refusjonsretten selv om dette fører til høyere offentlige utgifter og et dårligere tilbud til pasientene. Disse medlemmer vil videre avvise at disse endringer skal ha tilbakevirkende kraft. 1996 må medtas i beregningen over minimumstaket for refusjon.

       Disse medlemmer understreker at de går mot Regjeringens varslede forslag om ytterligere innstramning i refusjonsretten for privatpraktiserende uten avtale. Siden en slik innstramning vil slå spesielt uheldig ut overfor mennesker med psykiske lidelser, fremmer disse medlemmer subsidiært følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for å avhjelpe den dramatiske mangelen på behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser i alle deler av landet ved å :

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen oppheve forbudet av 10. oktober 1992 om å nekte trygderefusjon for privatpraktiserende helsepersonell som etablerer seg etter denne dato.»

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er svært mange ubesatte legestillinger både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Årsmeldingen fra Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS) viser at det ved årsskiftet var ledig ca 480 sykehuslegestillinger. Ledigheten varierer innen de forskjellige legespesialiteter, og ledigheten er størst innen psykiatri, hvor 143 stillinger er ubesatt.

       Flertallet vil understreke at det er nødvendig med en rekke tiltak for å rette opp denne situasjonen og viser i denne sammenheng til vedtak XXI i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling (jf. B.innst.S.nr.11 (1995-1996)):

       Flertallet har merket seg at det gjennom vårens inntektsoppgjør er lagt grunnlag for en omfordeling mellom takstoppgjøret for privatpraktiserende leger og lønnsoppgjøret for offentlig ansatte leger, som et bidrag til å rette opp ubalansen i lønnsnivået mellom legegruppene. Dette ser flertallet som et viktig og nødvendig tiltak og forutsetter at det arbeides videre med å kanalisere legearbeidskraft tilbake til den offentlige legetjenesten.

       I forbindelse med Regjeringens gjennomgang av disse spørsmålene i revidert nasjonalbudsjett vil flertallet be om at følgende forhold blir vurdert:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad til kap. 2752 post 70 der disse medlemmer går imot den foreslåtte økningen på 9 % på egenbetalingen for helsetjenester, og fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil avvente lovproposisjonen om endringer i reglene for refusjon fra folketrygden til leger i privatpraksis og ikke i dette budsjettet akseptere en reduksjon av disse utgiftene.

       De leger som driver privat praksis som bierverv, ved siden av fast stilling, utfører viktige samfunnsoppgaver og dekker et behov som ikke vil bli ivaretatt dersom refusjonsretten svekkes. Dette vil etter dette medlems mening svekke pasientenes rettigheter og bidra til å skape et enda større marked for ressurssterke pasientgrupper som betaler det tjenestene koster, uavhengig av refusjonen fra folketrygden.

       Dette medlem viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen sa flg.:

       En ytterligere reduksjon av refusjonen fra folketrygden til enkelte grupper av leger vil etter dette medlems mening føre til nettopp dette.

       Dette medlem har heller ingen tro på at man, på den måten Regjeringen legger opp til, kan « tvinge » leger til å arbeide i sykehus - eller andre steder - dersom de selv ikke ønsker dette. Så lenge legemangelen i Norge er så stor som den er i dag, bestemmer legene selv hvor og når de vil arbeide. Det er en illusjon å tro at man med denne typen virkemidler kan endre strukturen i helsevesenet.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Dok.nr.8:07 (1993-1994) om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. Forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt Regjeringen for å bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten - Helsemeldingen.

       Dette medlem viser til at forslaget ikke ble behandlet i forbindelse med meldingen og vil derfor fremme forslaget på nytt under denne budsjettbehandlingen og øker post 72 med 50 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt. »

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

       Komiteen forutsetter at egenandelspørsmålene i tilknytning til opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene blir tatt opp i den bebudede meldingen om rehabilitering og opptrening.

       Det er sannsynlig at til dels høye egenandeler ved noen institusjoner har betydning for enkeltes muligheter til å motta et tilbud om opphold.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil understreke det viktige arbeid opptreningsinstitusjonene gjør i det medisinske rehabiliteringsarbeidet. Til tross for stortingsflertallets økning av kurprisene, er egenandelene ved disse institusjonene fremdeles på et så høyt nivå at mange pasienter får store problemer å benytte dette opptrenings- og rehabiliteringstilbudet. Disse medlemmer har merket seg at departementet heller ikke i neste års budsjettforslag har gjort noe forsøk på å begrunne hvorfor enkelte rehabiliteringsinstitusjoner fullfinansieres over post 74, mens de fleste tvinges til å ta en stadig høyere egenandel fordi kurprisen ikke økes til et rimelig nivå.

       Disse medlemmer mener at det sier seg selv at driftsforholdene ved enkelte opptreningsinstitusjoner nå er meget anstrengte. Disse medlemmer vil også gjøre oppmerksom på at de høye egenandelene ved opptreningsinstitusjonene medfører at en rekke mennesker som trenger opphold i disse institusjonene ikke lenger ser seg i stand til å makte det med så høye egenandeler.

       Disse medlemmer vil henlede oppmerksomheten på de spesielle institusjoner som får full refusjon fra Rikstrygdeverket, og mener at det her foregår en forskjellsbehandling for kvalitativt nokså nære tilbud innen rehabilitering, og at denne forskjellen etterhvert bør fjernes. For behandling og rehabilitering av ortopediske pasienter fra de offentlige sykehusene ytes i dag full refusjon i henhold til godkjent kurpengesats fra Rikstrygdeverket. En annen meget stor pasientgruppe, nemlig de hjertesyke og de hjerteopererte, får ingen slik refusjon, og disse medlemmer stiller seg spørrende til denne forskjellsbehandlingen av ulike alvorlige lidelser.

       Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å be Regjeringen vurdere samme refusjonsordning for pasienter med gjennomgått infarkt, eller gjennomgått hjerteoperasjon som trenger rehabilitering, på linje med den refusjonsordning som i dag gjelder for ortopediske pasienter i opptreningsinstitusjonene.

       For å motvirke enda høyere egenandeler foreslår disse medlemmer at kurprisen for Gruppe 1-institusjoner reguleres opp til kr 536 og for Gruppe 2 til kr 421 og foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere en refusjonsordning til pasienter med gjennomgått alvorlig hjertelidelse og hjerteoperasjon på linje med den ordning som er gjort gjeldende for ortopediske pasienter for opphold i opptreningsinstitusjonene. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at kurprisen for opptreningsinstitusjonene i Gruppe 1 og Gruppe 2 fastsettes til henholdsvis kr 536 og kr 421. »

Kap. 2750 Legehjelp m.m.

       Det foreslås bevilget 1.465,0 mill kroner for 1997 mot 1.480,3 mill. kroner i 1996. Det foreslås at kommunene overtar ansvaret for skyssutgifter for hjemmesykepleietjenesten. Folketrygdens utgifter til dette er anslått til 132 mill. kroner i 1995. Det foreslås for 1997 overført 145 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til tidligere behandling av forslag til endringer i skyssvederlaget og vil atter en gang avvise forslaget.

       Flertallet mener fremdeles at det vil svekke klientenes rettigheter dersom kommunen skal overta ansvaret for utgiftene til skyss - denne gangen for helsepersonell i hjemmesykepleien. Det er viktig at hjemmetjenestene i kommunen fungerer, og at pasientene får det tilbud de har krav på og behov for. Særlig på bakgrunn av den vanskelige sykehjemssituasjonen mange steder i landet bør hjemmetjenestene sikres best mulige vilkår. Flertallet er redd for at tilbudet til klientene vil bli redusert i de kommuner der økonomien er vanskelig. At bortfallet av refusjon fra folketrygden kompenseres ved tillegg i rammene er ingen garanti for at hjemmetjenestene blir prioritert. Flertallet foreslår derfor en økning på post 71 på 145 mill. kroner som finansieres ved at tilsvarende beløp trekkes ut av kommunerammen for 1997.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Utgifter til skyss av helsepersonell i hjemmesykepleien skal fortsatt refunderes av folketrygden. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i forslag til budsjett er forutsatt at kommunene skal overta ansvaret for skyssutgiftene for hjemmesykepleietjenesten, samtidig som kommunene får overført 145 mill. kroner som tilsvarer folketrygdens utgifter til disse tjenestene. Disse medlemmer mener at kommunene opptrer fullt ut ansvarlig og ikke lar tjenestetilbudet avhenge av om refusjonen for skyssutgiftene kommer direkte fra folketrygden eller om midlene legges inn i kommunens rammer.

       Disse medlemmer antar at motivasjonsfaktoren til å legge opp til en mest mulig rasjonell skyssordning avtar når tjenesteyteren ikke er ansvarlig for de økonomiske konsekvensene av skyssopplegget.

       Disse medlemmer mener også at det er god grunn til å tro at trygdekontorenes muligheter til å kontrollere om skyssutgifter skyldes hjemmesykepleietjeneste eller andre hjemmetjenester, er vanskelige. Dette forholdet har trolig forsterket seg betydelig i takt med at omleggingen av tjenestetilbudet spesielt i eldreomsorgen i alle kommuner, er gått i retning av langt mer hjemmebaserte tjenester både i egen bolig og i et sterkt voksende antall omsorgsboliger.

       Disse medlemmer vil også anta at det i de kommende årene vil bli enda vanskeligere å skille ut de rent hjemmesykepleiefaglige tjenester, når den nye gruppen av omsorgsarbeidere blir satt inn i pleie- og omsorgstjenesten.

       Disse medlemmer mener derfor at kommunene som tjenesteyter med ansvar for planlegging, beslutning og gjennomføring av tjenester, naturlig også skal ha det økonomiske ansvaret.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke det faktum at kommunene de senere år er blitt pålagt ansvar for stadig flere oppgaver, uten at de økonomiske vilkår er bedret i takt med oppgavene. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for at kommunesektoren pålegges nye kostnadskrevende oppgaver.

       Disse medlemmer viser til hva flertallet i komiteen uttrykte ved behandling av Innst.S.nr.165 (1994-1995) om Helsemeldingen:

       Og videre:

Post 75 Logopedisk behandling

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at det er vanskelig å få hjelp til personer med lesevansker, dysleksi, i kommunene. For mange er lesevansker et problem som hindrer normal utvikling og læring. For å unngå å skape tapere pga et problem som kan avhjelpes, fremmer dette medlem forslag om en økning av post 75 med kr 3.000.000:

Kap. 2751 Medisiner m.v.

       Etter endring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1996-1997) foreslås det bevilget 5.678,0 mill kroner for 1997 mot 5.007,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 1996 5.107,0 mill. kroner.

Post 70 Legemidler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at kostnader til legemidler legger beslag på en økende andel av ressursene til helsevesenet. Utvikling av nye legemidler har ført til at det er mulig å kurere sykdommer man før måtte leve med, eller lette situasjonen for mennesker med kroniske lidelser, og kan være et alternativ til kostbar institusjonsbehandling. For å sikre en best mulig bruk av de totale helseressurser, vil flertallet understreke at det er nødvendig med en nøye vurdering av den samfunnsmessige kostnad ved forskjellige behandlingsformer og legemidler for samme sykdom.

       Komiteen merker seg at departementet i løpet av høsten 1996 vil komme med en anbefaling om at relevant medisin med effekt mot benskjørhet blir tilvist på blå resept. Komiteen minner om at Stortinget i behandlingen av Helsemeldingen enstemmig gikk inn for dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet forutsetter at Regjeringen legger frem forslag om dette senest i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er kjent med at et nytt legemiddel mot benskjørhet er godkjent av SLK til en pris som gjør at produsenten ikke vil tilby det i Norge. Saken er derfor anket inn for departementet. Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene ikke automatisk aksepterer den prisen produsenten forlanger. Samtidig er det naturlig at prisen i Norge ikke ligger dramatisk under de fleste andre land i Europa fordi dette gir uttrykk for at en ikke ønsker preparatet i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at flere, også nye legemidler mot benskjørhet, kan komme norske pasienter til gode.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet går derfor ut fra at departementet omgjør SLKs prisfastsettelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at medisinsk forskning og utvikling av legemidler har gjort enorme fremskritt. Mange pasienter er blitt kurert for lidelser man før døde av, og enda flere har fått høyere livskvalitet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig og nødvendig at Norge som et velferdssamfunn raskt gir pasientene tilgang på nye og bedre legemidler. Det er etter disse medlemmers mening viktig å se de økende utgiftene til legemidler i en større samfunnsøkonomisk sammenheng. Nye og dyrere legemidler er ofte et alternativ til langt mer kostbar behandling i sykehus eller institusjon. Dersom man ser på de økende legemiddelutgiftene isolert, og setter inn tiltak for å redusere denne utviklingen, kan man nok få lavere utgifter til legemidler, men totalt sett vil helseutgiftene likevel øke. En billig legemiddelpolitikk vil føre til en dyr helsepolitikk.

       Disse medlemmer påpeker at arbeidet med å oppnå kostnadsreduksjoner ikke skal medføre at klart nyttige medikamenter blir for vanskelig tilgjengelig for enkelte pasientgrupper. En slik liberal politikk forutsetter etter disse medlemmers mening for det første at legemiddelindustrien tar et samfunnsansvar i sin prissettingspolitikk, da det ikke er naturlig at det offentlige skal dekke alle utviklingskostnadene for nye legemidler. For det andre forutsetter det at legene tar ansvar for ikke å forskrive et nytt og dyrt preparat, dersom det ikke er klare medisinske grunner til det. Disse medlemmer støtter i hovedsak de endringer som er gjort på legemiddelområdet de siste årene, men vil be om at endringene følges nøye slik at det ikke oppstår uønskede virkninger.

       Disse medlemmer merker seg at man har lagt til grunn en utgiftsvekst på 14 % i offentlige utgifter til legemidler sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer vil påpeke at forbruket av legemidler i Norge ikke er nevneverdig høyt i forhold til sammenlignbare EØS-land. Norge er på 12. plass av 16 EØS-land når det gjelder utgifter til legemidler pr. innbygger.

       Disse medlemmer vil videre påpeke at de samlede offentlige utgiftene til helsevesenet i Norge er meget lave sammenlignet med andre OECD-land. I en OECD-undersøkelse fra 1996 der 26 ulike land blir sammenlignet, er det kun Mexico, Hellas, Luxembourg og Tyrkia som ligger lavere enn Norge.

       Disse medlemmer forventer at den brede gjennomgangen av legemiddelfeltet som en samlet komité påla Regjeringen å fremme våren 1997, fremlegges etter planen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad til kap. 2752 post 70 der disse medlemmer går imot den foreslåtte økningen på 9 % på egenbetalingen for helsetjenester, og fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke den store nytten diabetespasienter vil ha av en nålefri injektor til insulinbehandling. Dette er en avansert sprøyte hvor man ved hjelp av trykk presser insulin gjennom huden - uten nål. Setting av insulin blir dermed smertefri. Bruk av dette hjelpemiddelet vil være en stor fordel for diabetespasienter i forhold til senskader, sprøyteskrekk, insulinopptak og ødelagt hud.

       Disse medlemmer viser til at Rikstrygdeverket har forslått at trygden refunderer utgifter til den aktuelle nålefri injektor for barn under 16 år. Disse medlemmer vil påpeke at departementet ikke prioriterer å godkjenne trygderefusjon til dette produkt, på tross av at dette produktet vil erstatte sprøyter og andre typer insulinpenner som i dag dekkes av Rikstrygdeverket. Disse medlemmer fremhever behovet for å se på kostnadseffektivitet i sammenheng med økt livskvalitet for brukerne når man godkjenner nye medisiner og sykepleieartikler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å øke egenandelene ved bruk av blå resept og mener at dagens nivå er høyt nok.

       Dette medlem viser til at Regjeringen vil legge frem en tilråding for Stortinget i høst om refusjon for legemidler for pasienter med osteoporose. For å legge forholdene til rette for innføring av disse legemidlene på blå resept, vil dette medlem foreslå en økning på post 70.

       Dette medlem ønsker også bedre refusjonsordning for pasienter som trenger sentralstimulerende midler for MBD.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 71 Høreapparater

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anser det som viktig at de personer som er avhengig av høreapparat, også får nyte godt av de teknologiske forbedringer som har skjedd på dette området. Foreløpig fører dette til en merkostnad, særlig for grupper med sterkere nedsatt hørselsevne, som bør kompenseres for etter dette medlems mening. Dette medlem foreslår derfor en økning på denne posten med kr 20.000.000 og at refusjonen økes til kr 5.000 pr. apparat.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Refusjonen fra folketrygden økes til kr 5.000 pr. høreapparat til hørselshemmede. »

       « Refusjon for kjøp av digitale høreapparater settes til kr 5.000. »

Post 72 Sykepleieartikler

       Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at de offentlige utgiftene til refusjon av sykepleieartikler har økt fra 42 % fra 1991 til 1995. Til grunn for den sterke utgiftsveksten ligger i første rekke økt forbruk og vridning mot dyrere/nytt utstyr. Disse medlemmer er positiv til at det er opprettet rådgivende faggrupper som skal vurdere hvilke produkter som bør refunderes av trygden. Det bør også vurderes om det er rimelig å refundere slike utgifter samtidig som det gis støtte til ekstrautgifter via grunn og hjelpestønaden. Det er videre viktig å gi brukerne større økonomiske incentiver i at det utvikles bedre og billigere produkter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

       Det foreslås bevilget 535,0 mill kroner for 1997 mot 465,0 mill. kroner i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at utgiftstaket på kr 1.190 foreslås økt til kr 1.290 for 1997. Flertallet slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at pasienter som går til behandling hos leger uten refusjonsrett, ikke kan føre deler av egenandelen de betaler på egenandelskortet. Dette er en ordning som fører til forskjellsbehandling av pasienter, og som virker urettferdig overfor de som rammes. Disse medlemmer mener alle pasienter må ha rett til å føre de fastsatte egenandelene på kortet sitt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil gå imot en økning av egenandelstaket. Regjeringens forslag rammer i særlig grad kronikere og andre som er mye plaget av sykdom.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet aksepterer ikke den stadige økningen i egenbetalingen for helsetjenester som Regjeringen legger opp til. De som blir hardest rammet av en slik økning, er de med dårligst økonomi - de som allerede henger etter i velstandsutviklingen. Disse medlemmer går derfor imot den foreslåtte økningen på 9 % på egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi og økningen av maksimumsbeløpene for legemidler på blå resept. Disse medlemmer foreslår derfor å øke de aktuelle kapitler med totalt 130 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det foretas ingen økning av egenandelene i helsevesenet eller økning av egenandelene på blå resept. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen igjen foreslår å øke egenbetalingstaket på frikort, denne gang med 100 kroner, fra 1.190 til 1.290 kroner.

       Dette medlem mener at egenbetalingssystemet er en usolidarisk beskatning på sykdom som også må ses i sammenheng med den økte bruken av egenbetaling for hjemmebaserte tjenester i kommunene. Det er den samme gruppen av brukere som rammes sterkest.

       I den sammenheng vil dette medlem vise til den generelle styrkningen av kommuneøkonomien som ligger i Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg.

       Dette medlem vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenbetalingstaket med 100 kroner og vil i tillegg avsette midler som gir rom for en ytterligere reduksjon av det høye egenandelstaket, slik at det kan reduseres til 800 kroner.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene

       Det foreslås bevilget 2.420,0 mill kroner for 1997 mot 2.440,0 mill. kroner i 1996 (B.innst.S.nr.III). Etter behandlingen av St.prp. nr. 81 (1995-1996) som omhandler takster for leger, psykologer og fysioterapeuter, er bevilgningen for 1996 2.448,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad til kap. 2752 post 70 der disse medlemmer går imot den foreslåtte økningen på 9 % på egenbetalingen for helsetjenester, og fremmer som en konsekvens av dette følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet aksepterer ikke den stadige økningen i egenandelene på legetjenester, samtidig med reduksjoner i refusjonen fra folketrygden.

       Dette medlem ser faren for at dette kan føre til et skille mellom pasientgrupper. De som har anledning til å betale leger uten trygderefusjon, får lettere adgang til helsetjenester og større valgfrihet enn de som må henvende seg til avtaleleger eller leger som var etablert med privat praksis før 1. januar 1993. Dette medlem vil ikke bidra til en slik utvikling og foreslår derfor en økning på kap. 2755 post 70 med 125 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det foretas ingen økning av egenandelene i helsevesenet eller økning av egenandelene på blå resept. »