B.innst.S.nr.12 (1996-1997)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

II. Generelle merknader

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter programkategoriene administrasjon, grunnskole, videregående opplæring, andre tiltak i utdanningen, annen voksenopplæring, høgre utdanning, forskning, stipend og sosiale formål, samt Den norske kirke. Samlet budsjettforslag for dette departement er 27.923,227 mill. kroner, inkl. 10 mill. kroner i merbehov til kunstfagstipend framlagt i Tillegg nr. 1 til budsjettproposisjonen.

       Under Nærings- og energidepartementets programkategori forskning og utvikling er Norges forskningsråd oppført med 977,396 mill. kroner.

       Fiskeridepartementets programkategori forskning og utvikling er oppført med 588,835 mill. kroner.

       Landbruksdepartementets programkategori forskning og utvikling er oppført med 241,216 mill. kroner.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og fra Fremskrittspartiet, Arve Lønnum, har i det følgende generelle merknader til de deler av statsbudsjettet som er oversendt komiteen til behandling, dernest merknader til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for så vidt angår kirke og utdanning. Deretter følger generelle merknader til Regjeringens forskningspolitikk og merknader til forskningskapitlene under hhv. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

       Hva angår budsjettkapitler som ikke er særskilt omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag. Forslag til bevilgningsvedtak fra mindretall er uttrykt i forhold til Regjeringens utkast til vedtak, ikke til komitéflertallets innstilling.

       Komiteen ser det som nødvendig at Stortinget blir bedre i stand til å følge utviklingen i våre skoler på en tettere måte enn hva tilfellet er i dag. Vi må få bedre synliggjort problemer og muligheter til korrigeringer i forhold til de mål som er gitt for de forskjellige utdanninger. Komiteen vil derfor foreslå at det hvert år blir gitt en utdanningspolitisk redegjørelse fra kirke-, utdannings- og forskningsministeren som skal danne grunnlag for en debatt i Stortinget der måloppnåelse og kvalitetssikring bør være hovedelementer:

       « Stortinget ber Regjeringen om at det hvert år blir gitt en utdanningspolitisk redegjørelse i Stortinget med utgangspunkt i de årlige evaluerings- og årsrapporter som utarbeides på de forskjellige nivåer i våre utdanningssystemer innen grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, første gang våren 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke utdanningens betydning for den enkeltes livskvalitet og sikring av grunnlaget for et høyt velferdsnivå og sysselsetting i framtida. Utdanning er et av de fremste virkemidlene for utjamning av sosiale forskjeller og legger grunnlaget for vekst og utvikling i arbeids- og næringslivet. Tilgang til utdanning øker menneskenes muligheter til å delta i samfunns- og arbeidsliv på en måte som står i forhold til egne ønsker og talenter. Et grunnleggende mål er derfor lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdyktighet.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen skolen har som verdiformidler, basert på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og vil understreke viktigheten av en enhetsskole som bevarer det beste i fellesskapets videreføring av kunnskap, verdier og holdninger til barn og voksne. Disse medlemmer vil framheve enhetsskolens prinsipp om alles rett til tilpasset opplæring i et samordnet, felles skolesystem bygget på den samme læreplan. Enhetsskolens vektlegging av felles tradisjoner og verdier, kunnskaper og referanserammer i ferdigheter og holdninger bidrar til et samfunn med mindre sosiale og økonomiske ulikheter enn de fleste andre land og gjør innlemmelsen av nye grupper i vårt samfunn lettere. Enhetsskolen er således en garanti for et samfunn preget av sterk solidaritet og lavt konfliktnivå.

       Disse medlemmer vil vise til de store løft som er gjennomført på viktige områder siden 1990. Det er i disse årene opprettet 54.000 nye plasser i høyere utdanning og etablert et Norgesnett for høyere utdanning og forskning. Studiefinansieringen bidrar til likeverdige økonomiske muligheter til å ta høyere utdanning. Stipendandelen er økt fra 14 % i 1993 til 26 % i 1996. Målsetningen er 30 % stipendandel. Gjennom Reform 94 er all ungdom mellom 16 og 19 år sikret lovfestet rett til videregående utdanning. Med grunnskolereformen vil 6-åringer fra 1997 være sikret 10 års skolegang. På småskoletrinnet er det et mål at de barn og foreldre som har behov for skolefritidsordninger, skal få et tilbud om det. Behovet for kompetanseoppbygging i den voksne befolkningen vies større oppmerksomhet. Det neste store løft i utdanningssektoren er knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning av voksne. Prinsippet om lik rett til utdanning og opplæring gjelder også uavhengig av alder.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke den viktige rollen som skolen spiller i vårt kunnskapsbaserte samfunn. I et samfunn i stadig endring er en videreutvikling av våre utdanningssystemer viktig og nødvendig for å møte utfordringene i morgendagens Norge.

       Disse medlemmer vil understreke den betydning de kristne verdier har hatt som fundament i det norske samfunn. De har formet menneskesyn og skapt identitet. Hele vår kultur er gjennomsyret av kristne og humanistiske verdinormer. Denne kulturarv vil vi ta vare på og føre videre til kommende generasjoner bl.a. ved at kristendomsfaget fortsatt skal ha en sentral plass i grunnskolens fagkrets. Samtidig skal andre religioner og livssyn møtes med respekt. Gjennom skole og utdanning må vi fremme respekt for skaperverket, oppdra til ansvar for felles arv og felles framtid og, ikke minst, lære kommende generasjoner å innrette seg bedre i samsvar med de økologiske rammer på vår jord.

       Disse medlemmer mener at retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle uten hensyn til egne forutsetninger, sosial bakgrunn, geografiske forhold eller økonomisk evne. Enhetsideologien har vært grunnlaget for norsk skolepolitikk i hele etterkrigstiden. Gjennom både innhold og organisering av vår skole vektlegges og skapes verdier som har vært bærende i det norske samfunn. Disse medlemmer vil styrke kampen for det likeverdige skoletilbud med lik rett og like muligheter for alle elever. Enhetsskoletanken representerer verdier som det norske samfunn ikke har råd til å miste.

       Disse medlemmer legger stor vekt på skolens rolle i arbeidet med å skape og bevare harmoniske og livskraftige lokalsamfunn. Alle barn må tilbys likeverdige skoletilbud. Det er derfor viktig å ha overføringssystem til kommunene som gjør det mulig å sikre nasjonale standardkrav på våre skolesystem innen en desentralisert struktur. Skolen hører til i lokalsamfunnet og må organiseres slik at den blir en naturlig del av barns oppvekstvilkår i nærmiljøet med sterkt engasjement fra foreldre/foresatte.

       Disse medlemmer vil sterkt understreke at det blir viktig i det kommende år å tilrettelegge for 6-årsreformen. Det obligatoriske førskoletilbudet for denne årsklassen må følges opp med økt ressurstilgang dersom den skal bli den kvalitetsreform som har vært Stortingets intensjon. Det var Stortingets forutsetning at kommunene skulle ha full kompensasjon for merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger i forbindelse med reformen.

       Disse medlemmer mener det er viktig å etablere tilbud til ungdom som ikke vil gjøre seg nytte av de tilbud som Reform 94 gir rett til. Dette gjelder ungdom mellom 16 og 19 år som ikke har fått arbeid, ikke har tatt imot opplæringsplass, eller som har sluttet midt i skoleåret. Meningsfulle tilbud til disse elevene er nødvendige for at retten til videregående opplæring skal bli reell. At ikke alle elever har fått den læreplass de var forespeilet gir grunn til økt engasjement for at dette ikke skal skje igjen.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterk satsning på forskning og høyere utdanning for å møte de utfordringer en stadig sterkere internasjonal konkurranse innebærer. Spesielt er det viktig at det offentlige ivaretar og sikrer grunnforskningen gode vilkår. Disse medlemmer ser det også som viktig at de regionale forskningsmiljøene gis mulighet til utvikling.

       Våre statlige høyskoler har vært gjennom en sammenslåingsprosess. Disse medlemmer mener det nå blir viktig å sikre at vi får likeverdige forhold i vår høyere utdanning slik at ikke noen institusjoner oppleves som A-lag og andre som B-lag. Dette kan hindres ved at vi får like rammebetingelser for studenter og elever på samme utdanningsfelt og nivå.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det innen Norgesnettet gis muligheter for utvikling og styrking av utdannings- og forskningstilbudet i hele landet.

       Disse medlemmer vil peke på betydningen av gode studiefinansieringsmuligheter og gode studentmiljø for å sikre alle lik rett til utdanning og muligheter til å utføre studiene innen normert tidsramme. Det er viktig å hindre at kommende generasjoner blir gjeldsslaver under tunge studielån.

       Disse medlemmer mener at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten. Kirken fyller i dag funksjonen som trossamfunn og er samtidig en viktig kulturbærer og miljøskaper i lokalsamfunnene. I et samfunn som stadig mer preges av normoppløsning og økende kriminalitet, er det viktig at kirken gis gode arbeidsvilkår i sitt viktige samfunnsbyggende arbeid.

       Disse medlemmer viser til at hele vårt utdanningssystem de siste år har vært gjennom store strukturelle og innholdsmessige reformer. Reform 94, høgskolereformen og Reform 97 har alle medført stor ressursbruk både av økonomisk og personellmessig art. Alle reformene har som mål å bedre kvaliteten i våre utdanningsinstitusjoner på en rekke områder. Disse medlemmer ser på kvalitetssikring i utdanningen som en hovedoppgave i de kommende år.

       En god del signaler tyder på at kvaliteten i forhold til sentrale mål i våre utdanningssystemer ikke er god nok.

       Disse medlemmer vil derfor at det hvert år blir gitt en utdanningspolitisk redegjørelse i Stortinget med fokus på måloppnåelse og kvalitetssikring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyres alternative budsjett for 1997 innebærer økt satsing innenfor noen få utvalgte områder. Blant de områder Høyre prioriterer er fortsatt satsing på en aktiv og målrettet kunnskapspolitikk. Økt satsing på bl.a utdannelse er muliggjort gjennom en rekke forslag om reduksjon av offentlige utgifter på lavere-prioriterte områder.

       I budsjettet for 1997 følger Høyre opp linjen fra samtlige budsjettinnstillinger i denne stortingsperioden, med en sterkere prioritering av utdannelse enn Regjeringens forslag.

       I denne stortingsperioden har Høyre sammen med andre opposisjonspartier bl.a samlet flertall for:

       I denne innstilling foreslås det økninger og omprioriteringer i forhold til Regjeringens forslag, med særlig vekt på å styrke kvaliteten gjennom hele utdannelsessystemet. De viktigste endringer i forhold til Regjeringens forslag er at Høyre:

       Når det gjelder Reform 97, vil disse medlemmer fortsatt arbeide for en faglig kvalitetsheving gjennom hele grunnskolen og for større muligheter for faglig fordypning og differensiert undervisning på ungdomstrinnet. Disse medlemmer legger stor vekt på å styrke foreldreengasjement og foreldreinnflytelse i skolen.

       Disse medlemmer vil fortsette arbeidet for å styrke det faglige nivå i alle deler av videregående opplæring. Det er nødvendig å foreta en grundig vurdering av erfaringene med Reform 94 så langt, for å kunne foreta de endringer som må til f.eks. når det gjelder grunnkursstrukturen. Disse medlemmer henviser til at Høyre har fremmet en interpellasjon om problemene omkring Reform 94, med sikte på å få klarlagt hvilke tiltak Regjeringen vil iverksette for å unngå nivåsenking og heve kvaliteten i videregående skole.

       Disse medlemmer henviser til Høyres mangeårige arbeid for å styrke kvalitet og kapasitet i høyere undervisning, og det vellykkede arbeidet for å bedre studiefinansieringen, bl.a. gjennom en opptrapping av stipendprosenten til 30 % fra studieåret 1997-98. Høyre vil fortsatt arbeide for å sikre kvaliteten i alle deler av høyere utdannelse og forskning. Når det gjelder dimensjoneringen av høyere utdannelse, mener disse medlemmer at det nå er særlig viktig å prioritere profesjonsutdanningene innenfor medisin og andre helsefag.

       Disse medlemmer legger vekt på at Den norske kirke har gode arbeidsmuligheter, og går inn for å øke bevilgningene til kirkelige formål med 15 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer henviser for øvrig til merknader og forslag under de forskjellige kapitler i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at vi er på vei inn i et kunnskapssamfunn. Utdanning blir stadig viktigere, og utdanningssektoren må være et høyt prioritert område innenfor offentlig sektor. Det høye utdanningsnivået i Norge er et viktig konkurransefortrinn og en ressurs som må vedlikeholdes og videreutvikles.

       Et helt sentralt prinsipp for Sosialistisk Venstrepartis utdanningspolitikk er målet om lik rett til utdanning. Alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av kjønn, bosted, sosial bakgrunn eller etnisk tilhørighet. Enhetsskolen er Sosialistisk Venstrepartis rettesnor i utdanningspolitikken.

       I dag trues enhetsskolen fra flere hold. Det er dokumentert store forskjeller i kvaliteten på skoletilbudet mellom ulike kommuner. En dårlig kommuneøkonomi kan betyr dårligere skoletilbud for kommunens elever, dårligere inneklima i skolebygningene, gamle og utdaterte skolebøker eller mangelfull undervisning fordi kommunen ikke har råd til etterutdanning for lærerne. Stadig flere steder innføres også ulike former for egenbetaling i skolen. For Sosialistisk Venstreparti er det et grunnleggende prinsipp at samfunnet skal legge til rette for at alle skal få et godt og likeverdig undervisningstilbud. Dette medlem har derfor foreslått å styrke bevilgningene til grunnskolen på flere punkter, der departementets forslag til bevilgninger ligger for lavt til å ivareta disse prinsippene. Det har hele tiden vært en forutsetning at kommunene skal få dekket alle sine merkostnader i forbindelse med grunnskolereformen. Hvis ikke dette følges opp, risikerer man at ulikhetene mellom kvaliteten på undervisningen kommunene imellom blir forsterket gjennom reformen.

       Et annet helt sentralt punkt når det gjelder lik rett til utdanning, er hvilke økonomiske støtteordninger som finnes for borteboende elever i videregående opplæring og for studenter i høyere utdanning. Dersom retten til utdanning skal være reell, må ingen fratas muligheten til å gjennomføre en høyere utdanning på grunn av dårlig økonomi. Sosialistisk Venstreparti mener at dagens støtteordninger er for dårlige, og at samfunnet gjennom studiefinansieringsordningene må bedre ordningene for de som ønsker å ta utdanning. Sosialistisk Venstreparti mener at videregående opplæring skal fullfinansieres for borteboende elever som har behov for støtte. Men ordningene for høyere utdanning må også forbedres kraftig. Det er positivt at stipendandelen er på vei opp og at studielånsrenta har blitt satt ned de siste årene. Denne utviklingen må videreføres, slik at man etterhvert kan få en studiefinansiering som gjør at ingen behøver å sitte med skyhøy gjeld etter endt utdanning. Dette medlem har derfor foreslått å styrke studiefinansieringen på flere punkter i dette budsjettet.

       Et viktig satsingsområde i utdanningssektoren framover blir å styrke etter- og videreutdanningen. Dette medlem viser til Innst.S.nr.133 (1995-1996) der et flertall gikk inn for å støtte Sosialistisk Venstrepartis forslag om en stortingsmelding om etter- og videreutdanning. Med stadig raskere endringer av teknologi og produksjon vil etter- og videreutdanning bli helt sentralt i framtidas utdanningspolitikk. Mens det tidligere var nok med den grunnutdanningen man tok før man gikk inn i arbeidslivet, vil arbeidstakernes behov for jevnlig påfyll av kunnskap bare øke. Dette medlem har derfor gått inn for å styrke budsjettets bevilgninger til voksenopplæring, fjernundervisning og konkret til etterutdanning av lærere i forbindelse med de store utdanningsreformene. Når stortingsmeldingen om livslang læring skal behandles i Stortinget, vil Sosialistisk Venstreparti gå inn for å lovfeste retten til etter- og videreutdanning, slik at alle får ta del i dette.

       Utviklinga av ny informasjonsteknologi går stadig raskere og gir utdanningssystemet nye utfordringer og nye muligheter. Skolen må bidra til å gi alle en god kjennskap til bruken av den nye teknologien og på den måten hindre at det oppstår nye skiller mellom de som behersker den nye teknologien, og de som ikke gjør det. Bruk av informasjonsteknologi må bli en integrert del av undervisningen. For at dette skal være mulig, må maskinparken i de norske skolene rustes kraftig opp. Sosialistisk Venstreparti mener det haster med å investere i datautstyr i skolene, og dette medlem fremmer flere forslag i budsjettet om å bevilge penger til IT-investeringer i skolen.

       Dette medlem vil videre peke på at det fortsatt er bruk for flere studieplasser innen høgskolesektoren, særlig innen helsefag, og innenfor hovedfag på universitetene. Det er også behov for opprusting og fornyelse av vitenskapelig utstyr og andre tiltak for å sikre at kvaliteten innen høgre utdanning er god. Sosialistisk Venstreparti har i budsjettet foreslått en betydelig styrking av høgre utdanning. Dette vil også være nødvendig i kommende statsbudsjetter.

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti vil peike på at 1997 er eit merkeår i skulepolitisk samanheng. I 1997 vil det fyrste årskullet fullføre 3-årig vidaregåande utdanning under Reform 94. I 1997 vert det vidare obligatorisk skulestart for seksåringar, grunnskulen vert utvida til 10 år og vi får ein ny læreplan for grunnskulen. Kristeleg Folkeparti har vore imot skulestart for seksåringane, men har erkjent at fleirtalet på Stortinget akter å gjennomføre grunnskulereforma. Dette medlemet har difor i arbeidet med statsbudsjettet for 1997 konsentrert seg om å sikre kvaliteten i utdanninga.

       For dette medlemet er det viktig å sikre kvaliteten både i kunnskapsformidling, læringsmiljø og i arbeidet med livssyn, verdiar og haldningar. Difor ønskjer dette medlemet å styrkje skulen si rolle som normgjevande institusjon gjennom å løfte fram etikk- og verdispørsmål på alle nivå i utdanningssystemet, og gjere det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering til det mest sentrale haldningsfaget i grunnskulen. Dette medlemet ser det som ei heilt sentral oppgåve for skulen vår å gi nye generasjonar innsikt i vår kristne og humanistiske kulturarv, og i dei tradisjonar vi har i Noreg.

       Dette medlemet minner om grunnskulen si oppsedande oppgåve. Dette krev nært samarbeid med heimen til elevane. Dette er særleg viktig når ein no skal ta i bruk den nye læreplanen.

       Det vil vera ei stor utfordring å sikre kommunane full kompensasjon for meirutgifter i høve til skulestart for seksåringar, slik Stortinget har vedteke. Dette medlemet meiner framlegget frå Regjeringa til budsjett for 1997 er uklårt på fleire punkt i høve til tilskot til lærebøker og skuleskyss, og sikring av ei god skuleleiing. Dette medlemet meiner det er naudsynt at Regjeringa klårgjer dette i salderingsproposisjonen.

       Dette medlemet syner vidare til at Reform 94 er inne i sitt tredje skuleår. Det siste skuleåret klarte ikkje styresmaktene i samarbeid med næringslivet å finne nok lærlingplassar. Dette er eit vanskeleg arbeid, men dette medlemet er ikkje nøgd med at Regjeringa ikkje vil gi bedriftar fritak frå arbeidsgjevaravgift for lærlingar inn under lov om yrkesopplæring. Dette medlemet er difor nøgd med at fleirtalet på Stortinget i denne budsjetthandsaminga har oppretthalde sitt standpunkt og gjeve fritak for arbeidsgjevaravgift.

       Dette medlemet syner til at elevane i vidaregåande skule skal ha eit tilbod om skulehelseteneste. Det er store skilnader på korleis dette tilbodet vert organisert, og i samarbeidet mellom kommunehelsetenesten og helsetenestetilbodet i vidaregåande skule. Dette medlemet meiner eit godt skulehelsetenestetilbod er eit viktig velferdstilbod for elevane, og ein viktig samarbeidspartnar for skulen. Dette medlemet meiner det er trong for å gå gjennom situasjonen og drøfte kva som kan gjerast for å gi eit betre tilbod jevnt over.

       I denne budsjettinnstillinga har dette medlemet prioritert studiefinansieringa. Dette medlemet er med i eit fleirtal som vil heve stipendandelen til 30 % frå studieåret 1997-98, og dette medlemet meiner dette er eit nytt steg mot målet om ein stipendandel på 40 %.

       Dette medlemet vil vidare syne til Innst.S.nr.241 (1995-1996) om Hvor fartøy flyte kan... Om maritime næringer, der Stortinget gjekk inn for å auke utdanningskapasiteten i den maritime utdanninga. Dette medlemet er samd i dette, og vil i samband med den varsla generelle vurderinga av studiekapasiteten i Revidert nasjonalbudsjett 1997, kome attende til dette spørsmålet.

       Dette medlemet vil også minne om at den nye kyrkjelova vil ta til å gjelde i sin heilskap frå 1. januar 1997. Ute i kyrkja og i kommunane er det store forventningar til den nye kyrkjelova og det auka sjølvstyre kyrkja får lokalt. Dette medlemet er likevel skuffa over at Regjeringa ikkje ser trong til å følgje opp lova med økonomiske ressursar korkje til dei nye oppgåvene i Kyrkjerådet, bispedømma eller i kommunane i høve til det nye kyrkjelege fellesråd. Dette medlemet meiner det vil vera trong for øyremerka tilskot til kommunane for å få opp ein kyrkjeleg organisasjon lokalt, og auka tilskot til Kyrkjeråd og bispedømmeråd.

       Dette medlemet vil vidare syne til B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Kristeleg Folkeparti sine primære prioriteringar innan denne komiteen sitt budsjett er omtala. Her er også fellesforslaga frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre omtala. Dette medlemet har søkt å medverke til samlande fleirtal for desse prioriteringane, og dette er forklaringa på at primære forslag frå B.innst.S.nr.I (1996-1997) ikkje på alle postar er fremma. Dette medlemet står likevel ved dei prioriteringar som der kjem til uttrykk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er en av statens grunnleggende oppgaver å sikre hver enkelt muligheten til undervisning og opplæring. Dette innebærer imidlertid ikke at det offentlige må stå for utførelsen av undervisningen eller opplæringen. Skolen er en av de viktigste sosialiseringsfaktorene for barn og ungdom i tillegg til familien. Det er viktig at hver enkelt elev i samråd med sine foreldre selv kan velge fritt hvilken og hva slags skole de vil gå på, så lenge skoletilbudet sikrer eleven et gitt minimum av fagkompetanse.

       I tillegg er det viktig å ha god internkontroll i skolene, slik at lærerens kompetanse ikke kan settes i tvil, dette basert på at den kompetanse en lærer kan tilby i hovedsak er teoretiske kunnskaper i de fag vedkommende skal undervise i. Det finnes i dag ikke noe generelt oppfølgingsprogram for lærere, utenom den kursvirksomhet som skal bidra til økt kompetanse. For å sikre at læreren til enhver tid har de påkrevde kunnskaper i de fag vedkommende underviser i, vil dette medlem vurdere å innføre en « oppdateringseksamen » for lærere og legge til rette for kvalitetsheving på alle plan i skolen. På denne måten kan vi sikre at lærerne tilfredsstiller de krav som må stilles til personer i så viktig arbeid. Dette medlem vil komme tilbake til dette ved en senere anledning.

       Grunnskolen er i dag et kommunalt ansvar i hovedsak basert på rammefinansiering. Dette medlem mener at grunnskolen fremdeles skal være et kommunalt ansvar, men at finansieringen går over fra å være rammebasert til å bli stykkprisfinansiert. Samtidig må alle geografiske opptaksregler fjernes, slik at fritt skolevalg innføres.

       Det bør gis like forhold for private og offentlige grunnskoler finansielt. Fremskrittspartiet stemte imot Reform 97 og mener at reformen bør utsettes.

       Videregående skole ble utsatt for et overgrep da Reform 94 ble gjennomført. Denne reformen har brakt med seg konsekvenser samfunnet først vil merke om noen år ved senket fagkompetanse, i tillegg til de vesentlige problemer som alt i dag kan sees. Dette medlem var motstander av Reform 94 slik den ble vedtatt, og ønsker at videregående utdanning skal reformeres for å øke studiekompetansen og fremme tidlig spesialisering i forhold til elevens ønsker.

       Videre vil dette medlem at de offentlige videregående skolene skal gjøres til selvstyrte økonomiske enheter med egne styrer. Dette vil gi de videregående skolene økt frihet og mer fleksibilitet i forhold til hva de vil og kan tilby elevene. Slike styrer må ha representasjon fra brukerne av skolen. Dette vil kunne gjennomføres ved at skolens aktiviteter finansieres med stykkpris. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag :

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering, og at de offentlige videregående skolene blir selvstendige økonomiske enheter med egne styrer. Private videregående skoler skal finansielt likestilles med offentlige. »

       Dette medlem mener at statlige universiteter og høyskoler bør være selvstendige og selvstyrte stiftelser. Dette medlem mener at private høyskoler og universiteter skal økonomisk likebehandles offentlige innenfor dagens system, innebærende at stykkprisfinansiering innføres også på dette området. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag :

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå at norske universiteter og høyskoler omdannes til selvstyrte stiftelser. »

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå at det innføres et nytt økonomisk tilskuddssystem til universiteter og høyskoler, basert på at pengene skal følge studenten, et såkalt stykkprissystem. »

       Norsk næringsliv er avhengig av at det foregår forskning, og det bør stimuleres til et godt forskningsmiljø med høy internasjonal standard i Norge. Etter dette medlems syn er det først og fremst de private interessentene, de som tjener på forskningen, som skal stå for finansieringen. Dette medlem innser imidlertid at det offentlige bør stå for en del av grunnforskningen. Derfor er det viktig at det søkes et godt samarbeid mellom det offentlige og private for å høyne nivået på og øke forskningen i Norge.

       Dette medlem vil oppruste forskningsmiljøene ved universitetene og de viktigste høyskolene i landet. Det er likevel et viktig element at den forskningen som foretas, er rettet mot morgendagens behov, noe som ytterligere understreker behovet for samarbeid mellom det faglige undervisningsmiljø og næringslivet.