B.innst.S.nr.12 (1996-1997)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

III. Kirke og utdanning

KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

ADMINISTRASJON

       Departementets budsjettforslag under denne programkategorien innebærer om lag samme aktivitetsnivå som i 1996.

Kap. 200 og 3200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

       Departementets budsjettforslag innebærer en videreføring av aktivitetsnivået i 1996. Økningen har sammenheng med husleie, virkninger av lønnsoppgjøret og overføring fra Landbruksdepartementet av forvaltningsansvaret for to vitenskapelige høgskoler. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er overført til kap. 229.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser alvorlig på at departementet fortsatt ikke etterlever offentlighetslovens intensjoner ved at postjournaler føres altfor sent. Flertallet forutsetter at rutinene nå blir kraftig innskjerpet, slik at regler om journalføring av brev overholdes.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at en forutsetning for departementets utgivelse av tidsskriftet Schola var at det skulle være selvfinansierende. På denne bakgrunn aksepterte dette flertallet at departementet kunne drive slik virksomhet i tillegg til ordinær virksomhet. Dette flertallet må nå konstatere at departementet ikke har til hensikt å etterleve denne forutsetningen. Dette flertallet ser det ikke som en naturlig oppgave for departementet å være utgiver av faglige tidsskrifter og vil fremme forslag om at virksomheten opphører fra årsskiftet og at det ikke skal bevilges midler til dette.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Utgivelse av tidsskriftet Schola opphører fra 1. januar 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at det er opp til departementet å bestemme hva slags informasjonsmateriell/tidsskrifter det ønsker å gi økonomisk støtte til eller å utgi. Disse medlemmer støtter proposisjonens framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til fellesmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der disse partier går inn for et kutt i konsulenttjenestene i departementene sentralt på 200 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor kutte bevilgningene i kap. 200 med 8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Disse medlemmer viser til budsjettforslaget hvor det blant annet heter:

       Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en rekke forvaltningsoppgaver nå er overført til de statlige utdanningskontorene uten at dette kan avleses i forslag til lavere bevilgning for departementet. Disse medlemmer vil minne om at en viktig forutsetning ved opprettelse av utdanningskontorene i fylkene var å få til økonomiske innsparinger gjennom rasjonaliseringsgevinster.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, foreslår etter dette å redusere kap. 200 postene 01 og 11 med i alt 9,8 mill. kroner, hvorav 1,8 mill. kroner gjelder opphør av tidsskriftet Schola, og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener departementene generelt bør kunne effektivisere sin virksomhet og fremmer som sitt primære forslag:

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

       Det nye økonomireglementet for staten, jf. Gul bok for 1996 og 1997, medfører en økning i utdanningskontorenes tilsynsfunksjoner, spesielt innenfor tilskuddsforvaltningen. Midler til etablering av et prøveprosjekt i pedagogisk-psykologisk tjeneste for elever ved norske private skoler i utlandet er overført fra kap. 240. Det er lagt inn økte midler til Statens utdanningskontor i Hordaland for administrasjon av tilskuddsordningen for opplæring innenfor kriminalomsorgen.

       Komiteen viser til resultatrapport for 1995-96 og resultatmål for 1997 i budsjettforslaget og vil understreke den viktige pådriverrollen utdanningskontorene har ved gjennomføring av grunnskolereformen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av Innst.S.nr.105 (1995-1996), da Stortinget gjorde følgende vedtak:

       Flertallet viser til at Statens utdanningskontor i Troms har vært styrket med en halv konsulentstilling for å følge opp forsøksprosjektet. Flertallet mener det er nødvendig med en konsulentstilling ved Statens utdanningskontor som skal arbeide med finsk/kvenske undervisningsspørsmål som en oppfølging av Stortingets vedtak. Departementet må i samarbeid med utdanningsdirektørene i Troms og Finnmark komme frem til hvor det er mest hensiktsmessig å lokalisere denne stillingen.

       Flertallet foreslår å opprette en konsulentstilling ved Statens utdanningskontor i Troms eller Finnmark fra 1. august 1997.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Høyre, vil på bakgrunn av dette foreslå å øke bevilgningen over post 01 med kr 160.000:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber departementet innenfor budsjettrammen til de statlige utdanningskontorene øremerke en konsulentstilling som skal arbeide med finsk/kvenske undervisningsspørsmål. Disse medlemmer vil for øvrig redusere kap. 203 post 01 med 1,4 mill. kroner, jf. forslag til påpekning under kap. 273 og 2410. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener utdanningskontorenes oppgaver bør avgrenses og konsentreres om oppgaver spesielt knyttet til grunnskolen. Disse medlemmer mener for øvrig at kontorenes oppgaver burde inngå som en del av fylkesmennenes ansvarsområde, og at behandling av klagesaker og legalitetskontroll bør inngå som en del av fylkesmennenes ordinære arbeid på dette ansvarsområdet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn kapitlet redusert med 21 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende primærforslag:

       Når det gjelder forslaget om styrket administrasjon i forbindelse med fengselsundervisning, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, til sin merknad under kap. 231.

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Departementet foreslår bevilgning på om lag samme nivå som i 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

GRUNNSKOLEN

       Programkategorien gjelder statlige bevilgninger til grunnskolen utenfor rammetilskuddet til kommunene og omfatter bl.a. skolefritidsordninger, kommunale musikkskoler, virkemiddeltiltak og kompetanseutvikling for lærere. Departementet foreslår en bevilgningsøkning på vel 30 % som i hovedsak skyldes kompensasjon for grunnskolereformen (Reform 97), jf. kap. 229.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at den store utfordring på grunnskolens område i 1997 er gjennomføringen av grunnskolereformen med skolestart for 6-åringer og utvidelsen av grunnskolen til en 10-årig obligatorisk skole. Flertallet viser til at Stortinget har behandlet innhold og struktur i og prinsipper for statlig finansiering av en ny 10-årig grunnskole i Innst.S.nr.243 (1992-1993), Innst.O.nr.36 (1993-1994), Innst.S.nr.216 (1994-1995), Innst.S.nr.15 (1995-1996), Innst.S.nr.103, Innst.S.nr.105 (1995-1996), Innst.S.nr.184 (1995-1996) og Innst.S.nr.286 (1995-1996) og i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Flertallet viser videre til partienes merknader i de refererte innstillinger.

       Flertallet er kjent med at departementet i 1994 utarbeidet en strategiplan for gjennomføring av skolestart for 6-åringer. I henhold til denne opptrappingsplanen skulle det høsten 1996 være 85 % dekning. Flertallet konstaterer at denne målsetningen ikke ble oppnådd høsten 1996. Flertallet mener det er bekymringsfullt at tilveksten av nye skoleplasser de siste årene har vært svakere enn forventet.

       Flertallet forutsetter at utbyggingen av nye skoleplasser skjer på en slik måte at alle 6-åringer som skal begynne i 1. klasse høsten 1997, får et tilfredsstillende tilbud. Flertallet vil også understreke betydningen av at foreldrene får god informasjon om det nye skoletilbudet og at foreldrene trekkes aktivt med i planleggingen lokalt.

       Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til departementets brev av 31. oktober 1996, svar til komiteen på spørsmål fra Høyres fraksjon, om hvor stor andel av 6-åringene som har tilbud i skole fra høsten 1996. I departementets brev fremkommer det at departementet først i løpet av november vil ha oversikt over hvor stor andel av 6-åringene som har tilbud i skolens lokaler. Dette flertallet mener det er uheldig at departementet, mindre enn ett år før grunnskolereformen skal iverksettes, ikke har fullstendig oversikt over utbyggingen av nye skoleplasser.

       Selv om kommunene har ansvaret for utbygging av nye skoleplasser for 6-åringene, vil dette flertallet understreke at departementet har et overordnet ansvar.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine samlede merknader innledningsvis om utsettelse av reformen.

Lærebøker

       Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst.S.nr.286 (1995-1996):

       Komiteen viser videre til budsjettproposisjonen s. 46, under lærebøker:

       Komiteen er tilfreds med at departementet, slik Stortinget har bedt om, har gått igjennom beregningene knyttet til finansiering av lærebøker.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener imidlertid at det er lite tilfredsstillende for kommunene dersom finansieringen først vil være klar i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Flertallet vil derfor be departementet komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøkene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et nytt forslag til finansiering av lærebøker knyttet til grunnskolereformen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til at omsetningstala for lærebøker i 1996 først vil vere klare i starten av 1997. Desse medlemene viser til at nytt forslag til finansiering derfor først vil vere mogleg ved framlegging av Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiet vil fremme forslag i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) om å bevilge 2,8 mrd. ekstra til kommunesektoren. En betydelig del av dette beløpet et tenkt benyttet til formål knyttet til grunnskolen, bl.a. lærebøker.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innføringen av grunnskolereformen innebærer en utskifting av skolebøker for alle klassetrinn i grunnskolen, og at departementet har beregnet kostnadene til dette til 1,2 mrd. kroner. Dette medlem mener Stortinget må følge opp sine løfter om at kommunene skal få dekket alle sine merkostnader i forbindelse med grunnskolereformen, og dermed fullfinansiere læremateriellet. På denne bakgrunn viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag i B.innst.S.nr.5 (1996-1997) om å øke rammetilskuddet med 348 mill. kroner til 400 mill. kroner.

Skoleskyss

       Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 stilte spørsmål ved de metoder som er benyttet for beregning av utgifter til skoleskyss. Komiteen konstaterer at departementet nå foretar en gjennomgang av modellen og beregningsgrunnlaget for refusjon av kommunenes skyssutgifter, og at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at skyssutgiftene kan senkes vesentlig gjennom anbud og konkurranse.

Skoleledelse

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser også til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.286 (1995-1996) tok opp problemstillingen knyttet til ledelse i skolen. Stortinget påla Regjeringen å fremme forslag til tiltak som styrker administrasjon og skoleledelse og å legge frem en egen sak om rammebetingelsene for skolelederne. Flertallet tar omtalen som er gitt av problemstillingen i proposisjonen, til orientering. Flertallet mener at skoleledelsen er meget sentral i arbeidet med å sikre kvalitet i skolen, og vil derfor understreke at det er behov for å styrke administrasjon og skoleledelse ved skolene. Flertallet viser til at Stortinget har bedt Regjeringen legge frem en egen sak om skoleledelse. Flertallet vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med behandling av denne saken.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser videre til kap. 228 hvor dette flertallet bl.a. foreslår å sette av 10 mill. kroner til kompetanseutvikling for skoleledere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale av skoleledelse i proposisjonen og slutter seg til det. Disse medlemmer viser videre til at skolelederstillingene er lovhjemlet og at departementet vil komme bredt tilbake til dette i den bebudede proposisjonen om opplæringsloven.

Evaluering av Reform 97

       Komiteen viser til departementets brev av 31. oktober 1996, svar til komiteen på spørsmål fra Høyres fraksjon, om evaluering av Reform 97. Departementet skriver i brevet at man arbeider med en helhetlig plan for evaluering av Reform 97. Komiteen forutsetter at denne planen legges frem som sak for Stortinget våren 1997, og at evalueringen skjer på uavhengig grunnlag og baseres på forskningsmessige metoder:

       « Stortinget ber Regjeringen å legge frem en helhetlig plan for evaluering av Reform 97 som sak for Stortinget i løpet av våren 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til at det er departementet som er ansvarlig og utøvende myndighet for reformen og at departementet har et overordnet ansvar for evalueringen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at evalueringen skjer på uavhengig grunnlag og baseres på forskningsmessige metoder. For at ikke departementet skal komme i en uheldig dobbeltrolle som gir grunnlag for å stille spørsmål ved evalueringens uavhengighet, så skal departementet være frikoblet fra den praktiske gjennomføring av evalueringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til den kritikk som er reist mot evalueringen av Reform 94.

       Disse medlemmer mener at det bør oppnevnes et politisk og departementalt uavhengig utvalg som får ansvaret for evalueringen av grunnskolereformen. Utvalget skal stå fritt til å evaluere ulike sider ved reformen og engasjere ulike kvalifiserte miljøer i evalueringsarbeidet. Utvalget rapporterer til departementet. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget orienteres om konklusjonene.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et utvalg som får ansvaret for planlegging og gjennomføring av evalueringen av Reform 97. Utvalget skal være politisk og departementalt uavhengig. Det forutsettes at utvalget sikres en bred faglig kompetanse. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener signalene fra kommunene om de økonomiske rammer for grunnskolereformen er bekymringsfull. Flere kommuner i pressområder vil ha høyere investeringskostnader knyttet til ombygging og nybygg for seksåringer, og flere elementer i de totale driftsutgifter er fortsatt ikke klarlagt. Dette gjelder blant annet lærebøker og skoleskyss. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for en etterberegning av kommunenes faktiske kostnader når grunnskolereformen er gjennomført, og at Regjeringen kommer til Stortinget med forslag om eventuelle nødvendige ekstrabevilgninger for å dekke kommunenes merkostnader ved grunnskolereformen slik Stortinget har forutsatt, jf. kap. 229.

Kap. 220 Rammetilskudd til grunnskolen

       Komiteens sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996):

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer ved behandling av Innst.S.nr.105 (1995-1996) om fag og timefordeling i den 10-årige grunnskolen, foreslo en opptrappingsplan for timetallet i grunnskolen. Stortingsflertallet gikk imidlertid mot forslag om å trappe opp uketimetallet og besluttet at det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet skulle settes til kun 20 uketimer og på mellomtrinnet til 27 uketimer. Disse medlemmer vil foreslå at antall undervisningstimer i grunnskolens småskoletrinn og mellomtrinn, 1. til 7. klasse, utvides med én uketime pr. klassetrinn fra og med høsten 1997. Disse medlemmer viser til behovet for å styrke kjernefagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag og vil foreslå at timetallsøkningen benyttes til å styrke disse fagene. Inntil saldering er foretatt foreslås 80 mill. kroner bevilget over tidligere kap. 220 post 60.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996) der dette medlem fremmet forslag om en opptrappingsplan av timetallet i grunnskolen til seks timer pr. dag, for å få plass til mer variert undervisning. Dette vil gi rom for både mer fordyping og mer lekepregede aktiviteter, samt alternative undervisningsformer.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader innledningsvis.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Tilskudd til bedring av inneklima (post 61, ny underpost 2)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til forskrift fra Sosial- og helsedepartementet av 1995 om forbedring av inneklima i barnehager og skoler, der kommunene pålegges å ruste opp skolene iht. nye og strengere krav til inneklima, innen utgangen av 1998. I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen, når store arealer skal bygges ut, kan inneklima lett bli et forsømt område. Disse medlemmer er bekymret over at omfanget av astma- og allergiplager blant barn har økt kraftig de siste årene og ber om at departementet kommer tilbake med en vurdering av inneklima i grunnskolen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Skolefritidsordninger (post 63)

       Departementet tar sikte på en vurdering av finansiering og organisering av skolefritidsordningen i kommuneøkonomiproposisjonen for 1998.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996):

       Fleirtalet vil komme attende til dette i samband med handsaminga av utdanningslova. Fleirtalet seier vidare at « Det obligatoriske og frivillige tilbodet må ses i sammenheng, slik at en helhet og sammenheng i dagen sikres for 6-åringene ».

       Fleirtalet meiner at skulefritidsordninga er heilt avgjerande for å gi born i småskulen og foreldrene deira den nødvendige tryggleik og stabilitet i kvardagen. Staten må vere med å sikre økonomien i skulefritidsordninga, slik at det ikkje oppstår unødige skiljer mellom elevane. I Innst.O.nr.56 (1995-1996) ba komitéfleirtalet Regjeringa om å utarbeide retningsliner for skulefritidsordningar innan våren 1997. Fleirtalet imøteser den varsla saka om retningsliner for skulefritidsordningar, og ber Regjeringa i den samanheng vurdere moglegheita for ei tilskottsordning til skulefritidsordningar som føreset ein kommunal eigendel, og at det vert sett eit tak for foreldrebetalinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gradvis avvikle den statlige støtten til fritidsordningene, samtidig som antall timer på barnetrinnet øker. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde en støtteordning som sikrer funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn. Disse medlemmer viser videre til at stortingsflertallet tidligere har satt uketimetallet på småskoletrinnet til kun 20 timer. Ved innføring av obligatorisk skolestart for 6-åringer fra høsten 1997 vil derfor mange 6-åringer få et tilbud som innebærer færre timer enn det de hadde tidligere. Disse medlemmer vil derfor opprettholde en statlig støtte til en skolefritidsordning for 6-åringene.

       Disse medlemmer vil redusere tilskuddet til skolefritidsordninger med 235 mill. kroner. Det gjenværende beløp kr 106.400.000 gis som tilskudd til skolefritidsordning for 1. klasse og som en egen støtte for å sikre funksjonshemmedes rett til å delta på linje med andre barn.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader og forslag nedenfor.

Grendeskoler (post 64)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti konstaterer at det øremerkede tilskuddet til grendeskoler er innarbeidet i rammetilskuddet. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer mener derfor bevilgningene til grendeskoler må overføres fra rammetilskuddene i budsjettet for Kommunal- og arbeidsdepartementet til et øremerket tilskudd under kap. 221 Tilskudd til grunnskolen, post 64 Grendeskoler i budsjettet for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

       I fjorårets statsbudsjett ble 20 mill. kroner til grendeskoler lagt inn i rammetilskuddet. Disse medlemmer viser til den positive virkningen denne bevilgningen har hatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til grendeskolene med 20 mill. kroner, tilsvarende bevilgningen over rammetilskuddet og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil primært foreslå å øke bevilgningene til grendeskolene med 40 mill. kroner:

Undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Tilskuddet utbetales etterskuddsvis.

       Komiteen viser til partienes merknader om undervisning for fremmedspråklige elever i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Komiteen mener at det er nødvendig å styrke norskopplæringen for fremmedspråklige. Komiteen vil understreke at det skal være en prioritert offentlig oppgave å sørge for at fremmedspråklige elever snares mulig lærer seg best mulig norsk, slik at de vil være i stand til å fungere i det norske samfunnet. Det er dessverre slik at et stort antall fremmedspråklige elever går ut av norsk grunnskole uten å ha tilstrekkelige norskkunnskaper. Det svekker disse elevenes muligheter til å kunne konkurrere på det norske arbeidsmarkedet eller til å kunne fortsette på den videregående skolen.

       Komiteen mener videre det er en hovedoppgave å trekke innvandrerforeldre sterkere inn i samarbeidet mellom hjem og skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at barn med annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk gjennom utdanningssystemet sikres funksjonsdyktighet i det norske samfunn. Både Reform 97 og Reform 94 kan bli svært viktige reformer for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, fordi de gir alle barn de samme mulighetene for kompetanse og deltakelse.

       I enkelte bydeler i de største byene er konsentrasjonen av barn med innvandrerbakgrunn stor. Blant annet har 25 % av alle barn i Osloskolene en annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk.

       Flertallet vil understreke betydningen av samarbeid mellom sentrale og lokale skolemyndigheter og bibliotek om ulike nærmiljøtiltak, bl.a. skolefritidsordninger med særlig tilrettelegging for minoritetsspråklige barn, og med lekselesing og ekskursjoner. Flertallet vil vise til at flere bibliotek i Oslo allerede har etablert lekselesingstilbud for innvandrerbarn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener et krafttak er nødvendig for å styrke norskopplæringen for fremmedspåklige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at tilskuddet til ekstra norskopplæring øker med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil imidlertid peke på at det ikke bør være noen offentlig oppgave å bekoste undervisning i fremmedspråklige elevers morsmål. Disse medlemmer vil derfor fjerne det statlige tilskuddet til morsmålsopplæring, tilsvarende en reduksjon på 149,756 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil imidlertid stimulere innvandrernes egne organisasjoner til å gi et tilbud om morsmålsopplæring og vil derfor foreslå at 30 mill. kroner stilles til disposisjon for frivillige organisasjoner som vil tilby slik opplæring for elever i grunnskolepliktig alder.

       Samlet for post 65 fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til forslag nedenfor.

Kommunale musikkskoler (post 67)

       Departementet vil i forslaget til ny opplæringslovgivning komme tilbake til spørsmålet om en framtidig lovforankring av musikkskolene, jf. Innst.O.nr.36 (1993-1994). I departementets budsjettforslag inngår også tilskudd til timer som er knyttet til aktiviteter som dans, drama og bilde. Forsøk med kulturskoler foreslås videreført.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Framstegspartiet, viser til at gode musikkskular er bygde opp i eit fleirtal av kommunane i landet, men framleis finst det kommunar som ikkje har eit musikkskuletilbod. Fleirtalet viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996), der komitéfleirtalet, alle unnateke representanten Christiansen, uttalte:

       Fleirtalet er kjent med at det i nokre enkeltkommunar også finst kunstskular med eit større spekter av aktivitetar, og imøteser ei utviding av aktivitetane i musikk- og kunstskular, slik at dei utviklar seg til kulturskuler, utan at det skal skje på kostnad av den nåverande musikkundervisninga. Kulturskulane må finansierast gjennom ein kombinasjon av statlege løyvingar, kommunale løyvingar og eigedelar frå brukarane. Eigedelane må ikkje vere så høge at nokon vert stengde ute frå tilbodet.

       Fleirtalet viser til merknader frå komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet Christiansen, i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) om å omgjere bevilgninga under posten til ei omlagløyving. Fleirtalet konstaterer med tilfredsheit at dette er gjennomført i Regjeringas budsjettforslag. Det inneber at statleg tilskott vert utbetalt utan godkjenning av timetallet på førehand, og vil innebere at også nye musikkskolar kan motta statstilskott med 29 % av fastsett timesats.

       Fleirtalet er innforstått med at ein mindre del av bevilgninga går til seminar/kurs for elevar på høgare musikalsk nivå.

       Et flertall, medlemmene fra Høyre, med subsidiær støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonens ramme på 4 mill. kroner for videreføring av utviklingsprosjekt i regi av/i samarbeid med Norsk Musikkskoleråd. Dette flertallet foreslår at bevilgningen til disse formål økes med 2,4 mill. kroner, og forutsetter at prosjektmidlene ikke benyttes som del av ordinær bevilgning til drift av musikkskoler:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært en gledelig utvikling i omfanget av musikkskoletilbud i kommunenes regi. Imidlertid er økonomien i kommunene svært forskjellig. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør økes for å bidra til å sikre at alle kommuner kan etablere et kommunalt musikkskoletilbud. Disse medlemmer foreslår i tillegg at statlig tilskudd settes til 33 1/3 % og bevilger 10 mill. kroner til dette formålet.Samlet fremmer disse medlemmer følgende primærforslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader til budsjettet. Dog vil dette medlem bemerke at det foreliggende finansierings- og overføringssystem, med en kombinasjon av store enkeltposter og et mangfold av detaljer Stortinget og spesielt interesserte kan grave seg ned i, innbyr til at noen og enhver kan miste oversikten. Dette forsterkes av fraværet av kritisk evaluering av hva skattebetalerne får for de enorme summer som disponeres på området. Det er ikke slik at det er en automatisk sammenheng mellom bevilget beløp og resultater. Systemets totalt manglende kobling mellom produktivitet og kvalitet på den ene side og pengebruk på den annen side er nødt til å avle ineffektivitet både i Stortingets kanalisering av midler og i produksjonen i det enkelte ledd. Dersom budsjettet ender opp skjevt på viktige områder, eller for enkelte grupper, er det ikke annet enn man bør forvente med det helt håpløse finansierings- og styringssystemet som her forefinnes. Med dette ukomfortable utgangspunkt vil dette medlem søke å « flikke » på departementets forslag.

       Når det gjelder undervisning til fremmedspråklige, vil dette medlem vise til at behovet for slik undervisning vil være mindre med Fremskrittspartiets innvandrerpolitikk enn den nåværende. Dette medlem vil prioritere en oppgradering av norskundervisningen, mens morsmålsundervisning i sin helhet skal være en privatsak for hver enkelt. Dette medlem vil derfor foreta en omprioritering og netto besparelse på dette området.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Departementet foreslår redusert bevilgning bl.a. som følge av kommunal overtakelse av skoledelen av de statlige grunnskoleinternatene i kommunene Kautokeino, Karasjok, Sør-Varanger og Gamvik.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Innst.S.nr.14 (1995-1996), der komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, uttalte:

       Videre uttaler det samme flertallet:

       Flertallet ber departementet intensivere arbeidet med å finne løsninger på internatproblemet slik at ingen 6-åringer trenger å flytte på internat fra skoleåret 1997-98. Flertallet ber departementet vere spesielt merksam på den samiske befolkninga sin situasjon i denne sammenheng.

       Flertallet slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

       Departementets bevilgningsforslag skal dekke en bred kompetanseutvikling av lærere og ledere i grunnskolen, samt FoU-tiltak. 50 mill. kroner til kompetanseutvikling forutsettes knyttet til Reform 97. Av hensyn til kommunenes planlegging foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner til kompetanseutvikling ut over bevilgningen for 1997, jf. utkast til vedtak IV nr. 3.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at gode muligheter til etterutdanning for lærere er en forutsetning for kvalitetsforbedringer i skolen. I tillegg medfører 6 årsreformen og innføring av nye fagplaner i en 10-årig grunnskole økt innsats for etterutdanning.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke foreslår økte bevilgninger til etterutdanning og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere knyttet til innføring av Reform 97 ut over det som ble varslet i fjorårets budsjettproposisjon. Riktignok foreslås i proposisjonen en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner ut over bevilgningen for 1997, jf. forslag til vedtak IV nr. 3. Flertallet vil støtte dette forslaget, men vil allikevel bemerke at dette ikke medfører økte budsjettmidler til etterutdanning, bare adgang til å forhåndsdisponere budsjettmidler for 1998. Flertallet mener det vil være nødvendig med en langt større satsing på etterutdanning i forbindelse med Reform 97 enn det Regjeringen legger opp til. Reform 97 innebærer en delvis ny pedagogikk i forbindelse med senket skolestart, en ny læreplan for hele grunnskolen og nytt evalueringssystem. Flertallet mener det er viktig fra starten av å få reformen inn i et riktig spor, og det kan best skje ved gode etterutdanningsmuligheter for dem som skal sette reformen ut i livet.

       En undersøkelse gjennomført av Norsk Lærerlag, Lærerforbundet og Skolenes Landsforbund i september 1996 viser at temaorganisert undervisning og prosjektarbeid, generell skolering i reformen og 6-10 års pedagogikk er prioriterte områder i etterutdanningen så langt. Flertallet mener det er viktig å videreføre denne satsingen samtidig som fagspesifikke kurs må inngå i de prioriterte områdene. Flertallet mener også det må satses sterkere på fagspesifikke kurs for lærere på ungdomstrinnet og foreslår å øke bevilgningen under post 21 med 30 mill. kroner til dette formål.

       Flertallet viser til merknader ovenfor til hovedkapitlet om grunnskolen når det gjelder skoleledernes og skoleledelsens forhold knyttet til grunnskolereformen. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer til Stortinget med en egen sak som gir grunnlag for en bred drøfting av disse spørsmål.

       Flertallet foreslår at det bevilges ytterligere 10 mill. kroner øremerket kompetansehevingstiltak og etterutdanning for skoleledere.

       Flertallet foreslår etter dette å øke post 21 samlet med 40 mill. kroner til disse formål:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tidligere merknader og slutter seg til proposisjonen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser kvalitetsutvikling i grunnskolen som et viktig arbeid. Dette medlem vil i forbindelse med evalueringsmeldingen komme tilbake til tiltak for å fremme kvalitetsutvikling og kontroll. De i budsjettet adviserte tiltaksområder fremtrer imidlertid som irrelevante og lite målrettede i forhold til målet om kvalitet i skolen. Dette medlems syn på Reform 97 tilsier også et mindre bevilgningsbehov, ifølge fremlegget, på 50 mill. kroner. Kapitlet foreslås redusert med dette beløp. Det vil også bli votert mot forslag IV nr. 3 om tilsagnsfullmakt.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til St.meld. nr. 47 (1995-1996) Om elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem, og at komiteen vil avgi innstilling til Stortinget i løpet av desember. Komiteen vil derfor komme tilbake til spørsmål knyttet til evaluering og vurdering ved behandlingen av denne meldingen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad innledningsvis under grunnskolen om fullfinansiering av læremateriell.

Fridager for skolering

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at etter- og videreutdanning av lærere blir en viktig oppgave i forbindelse med Reform 97. Disse medlemmer finner det ikke riktig å ta stilling til avtaler der ansvaret ligger til partene, jf. nedenfor. Disse medlemmer vil vise til at etterutdanning av lærere også må sees på som en del av en ny utdanningsreform for voksne og viser til at Stortinget har bedt om en stortingsmelding om etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.105 (1995-1996), der fag- og timeplanfordelingen er vedtatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det hvert av de 3 årene reformen skal innføres, gis anledning til å gi elevene fri for å gi muligheter for skolering av personell. Disse dagene legges i nær tilknytning til sommer- og juleferie. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette:

       « Til etter- og videreutdanning av skolepersonell i forbindelse med Reform 97 kan det benyttes 3 dager av elevenes undervisningstid pr. år i de tre år reformen gjennomføres. »

Førskolelærere

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til brev fra statsråden til komiteen av 6. november 1996 der det går fram at opptakskapasiteten på førskolelærerutdanningene er økt de seneste årene. Flertallet vil sterkt understreke betydningen av fortsatt å prioritere økt opptak og vil be departementet komme med en gjennomgang av kapasiteten og forslag til tiltak i forbindelse med proposisjonen om dimensjonering og adgangsregulering våren 1997.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til det økte behovet for førskolelærere som følge av Reform 97. Flertallet viser videre til Stortingets vedtak av 14. februar 1995 hvor Regjeringen ble bedt om snarest å legge fram en plan for utdanning av førskolelærere. I Innst.S.nr.239 (1995-1996) ble denne planen etterlyst av et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Dette flertallet vil påpeke at dette ikke er fulgt opp av departementet.

       Som svar på spørsmål fra Senterpartiet svarer departementet at de vil komme tilbake til spørsmålet i neste års budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener dette ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og vil fremme følgende forslag:

       « Handlingsplan for å forbedre førskolelærerdekningen fremlegges for Stortinget som egen sak våren 1997. »

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

       Til dette kapitlet er Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) overført fra kap. 200 og investeringer i forbindelse med Reform 97 fra kap. 228.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Stortinget for budsjettåret 1996 bevilget 3 mill. kroner til Lions Quest Foundation - « Det er mitt valg I » for 1. til 3. klasse. Midlene er bl.a. benyttet til kurs for lærere og undervisningsmateriell. Flertallet viser til departementets brev av 31. oktober 1996, svar til komiteen på spørsmål fra Høyres fraksjon, hvor det opplyses at det ikke er avsatt midler til Lions Quest for 1997. Flertallet mener det vil være uheldig å stoppe den statlige finansieringen etter ett år. Flertallet vil understreke betydningen av å trekke frivillige organisasjoner med i det holdningsskapende arbeidet i skolen og vil i den forbindelse bl.a. vise til det undervisningsopplegget Lions Quest Foundation sammen med Rusmiddeldirektoratet har utarbeidet. Siden 1988 har Lions Quest Foundation finansiert og administrert dette undervisningsopplegget for 4. til 6. klasse (fra 1997 for 5. til 7. klasse). Undervisningsopplegget for 1. til 3. klasse (fra 1997 for 1. til 4. klasse), har i 1996 vært administrert av Lions Quest Foundation, men finansiert av staten.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme forslag om at det bevilges 3 mill. kroner til Lions Quest Foundation - « Det er mitt valg I » for 1. til 4. klasse:

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til brev av 6. november 1996 fra statsråden på spørsmål fra komiteen om fordeling av midler under post 70, hvor departementet ikke kan redegjøre for hvordan fordelingen av budsjettmidler blir i 1997. Dette flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) når det gjelder bevilgning til Norsk Musikkskoleråd. Dette flertallet legger til grunn at organisasjonen ikke mottar lavere tilskudd for 1997 enn for 1996 for å sikre videreføring av det koordinerende sekretærsamarbeidet med Statens utdanningskontorer om oppretting av nye musikkskoler.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til proposisjonen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere departementets forslag under post 70 med kr 3.055.000 i forhold til framlegget. Dette medlem vil på den annen side støtte Lions Quest med kr 3.000.000, jf. flertallsmerknaden foran. Dette medlem fremmer etter dette følgende primære forslag:

Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen (post 60)

       Komiteen viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996), der det heter:

       Komiteen har merket seg at ni kommuner overfor departementet har dokumentert at de tilfredsstilte de krav til dokumentasjon som komitéflertallet forutsatte.

       Komiteen viser til at det ikke er beregnet noe investeringsbehov for 6-åringer som ikke utløser nye klasser. Komiteen har imidlertid merket seg at i de tilfeller der 6-åringene innebærer en økning av antall elever i klassen, kan det etter særskilt dokumentasjon gis kompensasjon for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelse. Økning i investeringsrammen som følge av dette vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteen legger til grunn at forutsetningene for beregning av årlig kompensasjon for investeringer for 6-åringene, innebærer at kommunen får dekket de reformrelaterte utgiftene.

       Komiteen vil blant annet vise til den geografiske differensiering som ble vedtatt for å fange opp ulikheter knyttet til byggekostnaden og arealbehov.

       Komiteen viser til Stortingets forutsetning om at kommunene skal få dekket de reformrelaterte utgiftene knyttet til Reform 97. Komiteen minner i den forbindelse om at det uavhengige tekniske beregningsutvalget (Hervik-utvalget) la frem en beregning av kostnadene knyttet til grunnskolereformen før Stortinget fattet sine beslutninger knyttet til finansiering. Komiteen vil understreke at Stortingets forutsetning ligger fast. Komiteen mener derfor at Hervik-utvalget også bør foreta en etterberegning av kommunenes reformrelaterte investeringsutgifter.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en etterberegning av kommunenes reformrelaterte investeringsutgifter knyttet til grunnskolereformen. Etterberegningen bes foretatt av det uavhengige tekniske beregningsutvalget. Konklusjonene legges frem for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader om grunnskolereformen.

       Disse medlemmer viser til at kommunene også skal ha full økonomisk kompensasjon til drift, skyss og skolefritidsordninger. Disse medlemmer ber om at det også blir foretatt etterberegning på disse områder. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en etterberegning av kommunenes reformrelaterte utgifter til drift skyss og skolefritidsordninger knyttet til grunnskolereformen. Etterberegningen bes foretatt av det uavhengige tekniske beregningsutvalget. Konklusjonene legges frem for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. »

Tilskudd til investeringer i skolebygg for 6-åringer (post 61)

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Framstegspartiet, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader og motstand mot Reform 97. Dette medfører en rekke besparelser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Tilskudd til IT-investeringer i grunnskolen (ny post 62)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke satsingen på informasjonsteknologi (IT) i grunnskolen. Flere undersøkelser avdekker mangelen på oppdatert IT-utstyr i grunnskolen, og store forskjeller fra kommune til kommune. Det er av avgjørende betydning at elevene allerede fra grunnskolen får god kjennskap til bruk av den viktigste informasjonsteknologien. De nye læreplanene tar i stor grad opp i seg behovet for en grundig innføring av bruk av IT. Men for å nå de målene de nye læreplanene setter om innarbeiding av IT i undervisningen, må læreplanene følges opp med bevilgninger til investeringer i maskiner og programvare. Dette medlem mener at skolebibliotekene også må ha en viktig rolle ved å tilby elevene muligheter for bruk av IT. Dette medlem mener derfor at det i budsjettet bør bevilges 200 mill. kroner til IT-investeringer i grunnskolen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Tilskudd til utearealer (ny post 63)

       I forbindelse med at seksåringene skal begynne på skolen høsten 1997 mener komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at det vil være stort behov for å gjøre lekearealene ved skolene bedre tilpasset denne aldersgruppen. At dette skjer vil også være av avgjørende betydning med tanke på å realisere førskolepedagogiske arbeidsmåter på hele skoletrinnet der lek er viktig element. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å stimulere til planlegging, opparbeiding og utforming av lekearealer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

       Programkategorien gjelder bevilgninger til videregående opplæring som ikke omfattes av rammetilskuddet over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Departementet vil opprettholde aktiviteten under denne kategorien på om lag samme nivå som i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er bekymret for den dårlige rekrutteringen til bl.a ingeniørutdanning, og ønsker en gjennomgang av denne problematikken. Flertallet mener en mulig årsak til rekrutteringssvikten kan være at naturfagene ofte blir valgt bort i videregående skole. Flertallet ber departementet komme tilbake med forslag for å sikre bedre søkning til ingeniørfag. Samtidig er det etter flertallets mening viktig at man har et system med eventuelle poeng som virker rettferdig mellom de forskjellige studieretninger, allmennfag, idrettsfag og musikk - dans - drama.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til budsjettproposisjonen s. 84:

       Disse medlemmer viser også til Naturfagutredningen som slo alarm om naturfagene i skolen. Denne utredningen dokumenterer at naturfagene er svekket gjennom hele skolesystemet:

       Disse medlemmer mener at de senere års reformarbeid ikke har tatt konsekvensen av behovet for å ruste opp naturfagene. På enkelte punkt er fagene styrket, men det er langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et helhetlig program for å styrke naturfagene i skolen. Et slikt helhetlig program må bl.a. omfatte lærerutdannelsen, lærebøker og antall undervisningstimer. Disse medlemmer mener at høyere kvalitet i undervisningen vil øke elevenes interesse for fagene. En kvalitativ opprustning vil imidlertid først få effekt på lengre sikt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at tilleggspoeng til elever som velger fordypning innen naturfagene på videregående skole vil kunne bidra til at flere velger disse fagene. På denne bakgrunn vil derfor disse medlemmer foreslå at det innføres tilleggspoeng med virkning for dem som starter ny undervisning skoleåret 1997-98:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre ekstra tilleggspoeng til elever som velger faglig fordypning innen naturfagene på videregående skole. »

       Disse medlemmer viser til at elever som velger studieretning for allmenne og økonomisk administrative fag har muligheten til å oppnå fordypningspoeng. Denne muligheten har elever som velger studieretning for idrettsfag mistet. Disse medlemmer ser behovet for å begrense ordningen med tilleggspoeng og mener at det er nødvendig med en gjennomgang av systemet. Det er imidlertid viktig at ordningene er rettferdige. Disse medlemmer mener at elever på studieretning for idrettsfag skal kunne oppnå fordypningspoeng ved samme faglige fordypning som elever på andre studieretninger, og vil foreslå at denne ordningen gjøres gjeldende fra og med skoleåret 1996-97.

       På denne bakgrunnen vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å legge til rette for at elever på studieretning for idrettsfag skal kunne oppnå fordypningspoeng. Ordningen gjøres gjeldende fra og med skoleåret 1996-97. »

Rådgivningstjenesten

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil peke på hvor viktig rådgivningstjenesten er for Reform 94. En god rådgivningstjeneste kan veilede elevene i deres valg av studieretninger og fag, og gi veiledning ut fra de behov og muligheter som finnes på arbeidsmarkedet. Flertallet mener det er viktig at rådgivningstjenesten styrkes både på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Spesielt viktig er det å styrke kontakten mellom rådgiverne og arbeidslivet.

       Flertallet har lagt merke til at skolene og fagmiljøene ønsker en instruks for selve rådgiverfunksjonen framfor rådgivertjenesten generelt. Flertallet har forståelse for dette synspunktet og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av ny opplæringslov.

Opplæringsbok

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet ønsker å innføre opplæringsbok for all videregående opplæring. Flertallet mener dette er et interessant virkemiddel for å få til en mer uformell vurdering av elevenes kunnskap og utvikling. Flertallet ønsker at det skal bli lagt større vekt på elevenes utvikling og personlige egenskaper enn i dag, og støtter derfor departementets arbeid med opplæringsbok.

       Flertallet minner om at partene i arbeidslivet så opplæringsboka som en forutsetning for yrkesopplæringa i Reform 94. Dette for å sikre kvaliteten på opplæringa og mulighet for samarbeid mellom flere bedrifter og skolen. Flertallet har registrert at det er uenighet mellom skolens organisasjoner om opplæringsboka, spesielt om den skal omfatte allmenne fag. Flertallet mener opplæringsboka er et redskap for kvalitetssikring for hele den videregående skole, men at det er viktig med en dialog med organisasjonene om hvordan bruken av opplæringsboka skal praktiseres. Flertallet ber om at departementet legger opp til en evaluering av opplæringsboka i forbindelse med den generelle evaluering av Reform 94.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996), hvor komiteen uttrykte støtte til prøveprosjekt med opplæringsbok som et ledd i kvalitetssikring av fag og yrkesopplæring. Disse medlemmer er kjent med at departementet nå planlegger å innføre opplæringsboken på de allmennfaglige studieretningene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av kvalitetssikring. Det er viktig at det utvikles ulike systemer som kan bidra til å sikre kvaliteten på alle nivåer i utdanningssystemet. Når det gjelder utviklingsarbeidet på den enkelte skole er det behov for et mangfold av løsninger fremfor standardiserte systemer. Disse medlemmer mener at det ikke er dokumentert at opplæringsboken vil ha ønsket effekt. Disse medlemmer frykter at et system med opplæringsbok vil føre til en byråkratisering av skolen med den konsekvens at lærerne får mindre tid til undervisning og mindre tid til den enkelte elev.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å stanse innføringen av opplæringsbok på de allmennfaglige studieretningene. »

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at departementets krav om at landslinjetilbudet for yrkessjåfører fortrinnsvis skal prioriteres for reformelever, har medført dårligere utnytting av kapasiteten på tilbudet. Flertallet minner om Stortingets forutsetning om at kapasiteten skulle videreføres, og mener skolene må få anledning til å sette igang halvårige kurs for voksne som supplement til undervisningen av reformelever. Dette vil gi bedre mulighet for å utnytte det kapasitetsnivå Stortinget la opp til. Flertallet vil be Regjeringen komme tilbake i salderingsproposisjonen med en redegjørelse om kapasitetsutnyttelsen av landslinjene for yrkessjåfører og den modell departementet har valgt, og foreta de nødvendige budsjettmessige korrigeringer for at Stortingets vedtak kan gjennomføres etter intensjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er kjent med at driften ved Kunstskolen i Kabelvåg har opphørt. Kunstskolen i Kabelvåg er det eneste tilbudet i sitt slag i Nord-Norge og det eneste innenfor offentlig skoleverk. Flertallet vil be departementet komme tilbake i salderingsproposisjonen med en plan for å sikre drift ved skolen fra skoleåret 1997-98. Flertallet vil i den sammenheng peke på muligheten for at skolen blir plassert mellom det videregående skoleverket og høgre utdanning, med særskilt finansiering fra departementet.

       Komiteen viser til den rolle Sogn jord og hagebrukskole er tiltenkt i handlingsplanen for økologisk landbruk.

       Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at skal skolen fylle denne funksjonen på en tilfredsstillende måte må skolen også gis økonomisk mulighet til det. Dette flertallet viser til at skolen tidligere ble tildelt en toppfinansiering som nå foreslås fjernet. Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme forslag om at skolen fortsatt skal motta toppfinansiering. Denne toppfinansieringen skal ikke motsvares at et tilsvarende kutt i rammetilskuddet. Dette flertallet forutsetter at dette bevilgningsnivået legges til grunn for framtidig drift, og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen og foreslår:

Opplæring innenfor kriminalomsorgen (post 61)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil peke på at undervisning og botrening er viktig for den enkelte innsatte slik at soningen får et positivt innhold.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser behovet for å lage undervisningsopplegg som kan tilpasses den enkeltes utdanningsbakgrunn og soningsplan. Med visshet om den store tilbakefallsprosenten er det viktig å få til en god rehabilitering, slik at tilbakefallsprosenten kan reduseres i tråd med fellesskapets målsetting.

       Dersom innsatte flyttes grunnet plass eller av sikkerhetsmessige grunner, ber dette flertallet om at det gis større mulighet til å videreføre undervisningsopplegget for den enkelte innsatte.

       Det må legges opp til at utdanning kan fortsette etter avsluttet soning og være en del av etterverntilbudet.

       Dette flertallet viser for øvrig til den bebudede stortingsmeldinga om Kriminalomsorgen og ber om at disse problemer blir drøftet og at en evaluering av fengselsundervisningens rolle av kriminalomsorgen blir foretatt i denne meldinga.

       Dette flertallet er gjort kjent med at departementet har økt bevilgningen til Statens utdanningskontor i Hordaland med kr 150.000 til styrking av administrasjonen av tilskuddene til fengselsundervisningen, som en oppfølging av Stortingets merknad i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Dette flertallet forutsetter at Regjeringa kommer tilbake til spørsmålet hvis denne bevilgningen ikke er tilstrekkelig, jf. kap. 203.

       Dette flertallet viser til NOU 19:92 « Opplæring i norske fengsler - kompetanse og livsmestring » den viktige rollen fengselsundervisningen spiller i rehabilitering av innsatte, og ber om at Regjeringa tar initiativet til en bred evaluering av fengselsundervisningens rolle og ulike tiltak som kan styrke dette feltet av kriminalomsorgen, evt. i den bebudede stortingsmeldinga om kriminalomsorgen.

Voksenelever i Reform 94 (post 62)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall gikk inn for å bevilge 20 mill. kroner til voksenelever i videregående opplæring. Situasjonen for søkere som ikke omfattes av retten til videregående opplæring, har ikke blitt bedre. Dette medlem ønsker derfor å videreføre denne bevilgningen i årets budsjett.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Teknisk utstyr videregående skole (post 66)

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har redusert tilskuddet til teknisk utstyr i videregående skole i forhold til 1996. Disse medlemmer viser til de nye behov de videregående skoler får som følge av at flere ekstraklasser innen VK II måtte opprettes høsten 1996, og finner den foreslåtte reduksjon for teknisk utstyr lite begrunnet ut fra de faktiske behov. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen på post 66 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 221 og de innledende merknader. Det skal i tillegg bemerkes at dette medlem går inn for en viss økning av undervisning til fremmedspråklige, med sikte på at de skal bli bedre rustet til å klare videregående skole.

       Dette medlem vil også foreslå en viss styrking av posten for tilskudd av teknisk utstyr og tilpasning av lokaler (post 66) og fremmer forslag overensstemmende med dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 232 Statlige skoler med undervisning på videregående nivå

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Komiteen registrerer at den bekymring komiteen ga uttrykk for ved siste budsjettbehandling vedrørende om det kom til å bli opprettet tilstrekkelig antall lærekontrakter, dessverre har slått til. Komiteen vil understreke det ansvar privat næringsliv og offentlig sektor har for å skaffe lærlingeplasser. Komiteen er gjort kjent med at det er mellom 5.000 - 6.000 elever som sluttførte VK 1 som ikke har fått ordinær lærekontrakt i bedrift. Komiteen mener dette tallet er urovekkende høyt. Komiteen er kjent med at de som ønsker det, har blitt tilbudt VK 2 i skole for på den måten å sluttføre utdannelsen, men ser dette som en lite ønskelig løsning. Komiteen er opptatt av at den samme situasjonen ikke må oppstå neste høst, og vil foreslå at det raskt må evalueres hvorfor måltallene ikke ble nådd i år, for å kunne iverksette nødvendige tiltak.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å vurdere årsaken til at målet om antall lærlingeplasser ikke ble nådd høsten 1996, og hvilke tiltak som må settes i verk for at måltallet for lærlinger skal nås høsten 1997.

       En slik vurdering bes lagt fram for Stortinget som egen sak våren 1997. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at så mange som 9.200 søkere har fått lærlingeplass, men er bekymret over at måltallet ikke ble oppfylt til tross for at intensjonsavtaler var inngått.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et stort antall elever, som var forespeilet en lærekontrakt, må ta VK II i skole. Det vil ikke kunne gi elevene en like god utdannelse som det de ville ha fått gjennom opplæring i bedrift. Disse medlemmer mener det er nødvendig med strakstiltak for å sikre at VK II opplæringen i skole blir kvalitetsmessig tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 238. Disse medlemmer mener departementet må bære hovedansvaret for at det mål som var satt for antall lærlingekontrakter ikke ble oppnådd. Dette underbygges bl.a av at departementet ikke har vært villig til å foreta justeringer i Reform 94 på tross av signaler om at mange bedrifter vegret seg mot å ta inn lærlinger. Disse medlemmer vil understreke behovet for en grundig gjennomgang av årsakene til at målet om antall lærlingeplasser ikke ble oppnådd slik at nødvendige endringer kan foretas så raskt som mulig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til innstilling fra finanskomiteen, B.innst.S.nr.1 (1996-1997) der alle partier, unntatt Arbeiderpartiet, går inn for fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger. Flertallet mener dette er et godt bidrag til at det blir lettere å etablere tilstrekkelig antall lærlingeplasser neste høst, spesielt i små og mellomstore bedrifter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tror ikke fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger vil gi noen betydelig bedring av situasjonen. Disse medlemmer viser til at Finnmark og Nord-Troms ikke har arbeidsgiveravgift i dag, og at disse områdene ikke har skaffet til veie flere lærlingeplasser enn andre.

       Komiteen registrerer at det, innenfor enkelte sektorer, er lite samsvar mellom behovet for og tilbudet om lærlingeplasser. Komiteen ber departementet se nærmere på denne problemstillingen.

       Komiteen vil peke på at det ansvaret offentlig sektor har for å skaffe lærlingeplasser, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren.

       Komiteen ber departementet intensivere innsatsen overfor næringsliv og offentlig sektor for å skaffe tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil peke på problemene fiskerinæringa har med å skaffe lærlinger, og vil be departementet vurdere spesielle tiltak for å sikre rekrutteringen.

       Komiteen viser til at § 20-ordningen for voksne arbeidstakere, jf. lov om fagopplæring, fortsatt har en meget viktig funksjon for å gi arbeidstakere uten godkjent fag- eller svennebrev formell kompetanse. Komiteen er kjent med at det fra 1. august 1999 kreves godkjent eksamen i basisfagene for å komme inn under ordningen, og ber departementet om at denne bestemmelsen ikke trer i kraft. Komiteen ber om å få seg forelagt egen sak om § 20-ordningen.

       Komiteen vil fremme forslag til vedtak om dette:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om § 20-ordningens plass i yrkesopplæringa og ikke iverksette endrede krav. »

       Komiteen viser til den viktige rolle yrkesopplæringskontorene har i formidling av lærlinger, og vil understreke hvor viktig det er at disse har nødvendige ressurser til å ivareta oppgaven. Komiteen ber Regjeringen være oppmerksom på dette, og eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg at en styrking av disse kan bidra til en bedre oppfølging og formidling av lærlinger.

       Komiteen viser til at Stortinget bevilget 0,5 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett til opprettelse av et eget sekretariat for små og verneverdige fag. Komiteen registrerer at dette sekretariatet ennå ikke er etablert. Komiteen ber om at dette arbeidet sluttføres snarest, og at Stortinget informeres om hvilken løsning som er valgt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den viktige rollen opplæringskontorene og opplæringsringene har for å styrke lærlingeordningen, både når det gjelder å sikre et tilstrekkelig antall lærlingeplasser, sikre bredde i fagutdanningene og videreformidle informasjon til bedrifter og lærlinger. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke driftstilskuddet til opplæringskontorene og opplæringsringene med ialt 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker å foreta en økning av tilskuddene til bedrifter som tar inn lærlinger, og vil foreslå en økt bevilgning på 100 mill. kroner til dette formål fremfor en fjerning av arbeidsgiveravgiften på lønn til lærlinger, hvilket er opplyst å ha en budsjettmessig effekt på 300 mill. kroner. Dette medlem mener at den innsats Stortinget stiller til rådighet i det målrettede øyemed å styrke lærlingetilbudene, er en del av utdanningssatsingen, og at dette bør fremkomme på utdannelsesbudsjettene med sin reelle kostnad fremfor å bli kamuflert gjennom høyst selektive avgiftsreduksjoner som bidrar til å komplisere avgiftsregelverket ytterligere. Avgiftsreglene har fra før mer enn nok unntak og uoversiktlighet. Dette medlem deler dessuten departementets tvil om hvorvidt en omlegging av avgiftssystemet på dette punkt vil ha den tilsiktede utdannelsesmessige effekt. Bevilgninger til utdannelse bør gis målrettet og rubriseres under det formål bevilgningene/det offentlige tiltak egentlig har.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

       Departementets forslag til redusert bevilgning har sammenheng med fylkeskommunal overtakelse av skoler i landbruksfag og naturbruk. For Sogn jord- og hagebruksskole, se kap. 231.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at maskinførerskolen for landbruk Vikeid er foreslått nedlagt etter skoleåret 1996/97, hvis ikke fylkeskommunen overtar driften. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor komiteen ba departementet opprettholde skolen skoleåret 1996-97.

       Disse medlemmer vil be departementet vurdere situasjonen for Vikeid skole m.h.t. den økonomiske situasjonen for å sikre videre drift, og komme med en tilbakemelding i salderingsproposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det vil være riktig å trappe ned utdannelsen i rene tradisjonelle landbruksfag, men er åpen for den relativt beskjedne satsingen på økologisk landbruk. Denne holdning baserer seg på at Norges satsing i fremtiden neppe bør innrettes mot utdannelser innen næringer som åpenbart fortsatt vil være et pengesluk og en byrde for det øvrige næringsliv. Det kan dog tenkes at det vil være et grunnlag (marked) for et såkalt økologisk landbruk i Norge. En viss nysgjerrighet i forhold til det sistnevnte tilsier at dette medlem forutsetter at virksomheten ved Sogn hagebruksskole får et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for drift på samme ambisjonsnivå neste år, slik det implisitt går frem av statsrådens brev av 1. november 1996 til komiteen. Dette medlem forslår for øvrig et kutt på kr 4.000.000 på kapitlet. Dette forutsettes fordelt av departementet på de tradisjonelle landbruksfaglige utdannelser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

       Departementet foreslår å redusere bevilgningen for 1997 til etterutdanning av lærere med 10 mill. kroner. Øvrige prosjekter er redusert med tilsvarende beløp, dels som følge av nedtrapping etter at Reform 94 er iverksatt.

       Komiteen ber om en gjennomgang av kvaliteten på etterutdanningstilbudene som er gitt. Dette kan gi bakgrunn for å vurdere det fremtidige behovet for etterutdanning. Komiteen registrerer at enkelte bedrifter har uttalt seg skeptisk til å motta lærlinger som har gjennomført grunnkurs og VK1. Komiteen vil be departementet se nærmere på denne problematikken.

       Komiteen viser til at undervisningen på grunnkurs og VKI må gi elevene nødvendig kompetanse til å utføre arbeidet og opplæringen som lærling. Dette må sikres gjennom fagplanene og kompetanseheving hos undervisningspersonell. Elever som ikke klarer å følge ordinær opplæring, må få tilrettelagt undervisning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en sentral målsetting at elevene får utvikle sine evner og tilegne seg de kunnskaper som kan gi den enkelte elev forutsetninger til å fungere i arbeids- og samfunnsliv på en positiv og meningsfull måte. Flertallet vil peke på behovet for å tilrettelegge undervisningen også for de elevkategorier som ikke klarer de faglige krav skolen setter, og ber departementet arbeide videre med spørsmålet om delkompetanse og muligheter for alternative veier for en kvalifisering for oppgaver i arbeidslivet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at ca 6.000 lærlinger ble stående uten lærlingeplass i bedrift og har fått tilbud om å fullføre opplæringen i skolen i løpet av inneværende år. Dette flertallet konstaterer at ca 3.500 av disse elevene har startet opplæring i skolen. Dette vil kreve økt kompetanse hos lærerne som skal undervise på VKII yrkesfaglig studieretning. Kvaliteten må sikres slik at den blir like god for skoleelevene som for lærlinger i bedriftene. Dette gjelder også i forhold til teknisk utstyr og tilpasning av lokaler. Dette flertallet vil be departementet komme tilbake med en utredning av situasjonen i forbindelse med sak om lærlingesituasjonen, jf. kap. 234.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser her til forslag sammen med Høyre nedenfor.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at mangel på tilrettelegging for elever med spesielle behov ikke må bli til hinder for at disse elevene skal kunne velge utdanning på lik linje med andre elever. Flertallet ber om at dette blir en del av evalueringen av reformen.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er forundret over at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til etterutdanning med 10 mill. kroner midtveis i innføringsperioden av Reform 94.

       Dette flertallet mener at en viktig forutsetning for forsvarlig gjennomføring av Reform 94 er at undervisningspersonalet har nødvendig kompetanse. Kompetanseoppbygging bør fremdeles være et satsingsområde i videregående opplæring.

       Dette flertallet fremmer forslag om å øke innsatsen til etterutdanningsformål i videregående opplæring med 10 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, er glad for at strykprosenten i videregående skole ikke har gått opp med innføringen av Reform 94, og vil advare mot å tolke endringer i eksamensstatistikken alt for bokstavelig som en støtte for eller kritikk av det faglige nivå i videregående skole under Reform 94. Endringer kan ganske enkelt skyldes tilfeldige utslag av nye årskull. Derimot mener flertallet den politiske oppmerksomhet heller burde rettes mot muligheter for forbedringer i undervisningen og tiltak som kan støtte opp under den enkelte elevs forutsetninger og behov.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at en større andel enn tidligere av alle elevene på yrkesfag har bestått teorifagene. Det er etter disse medlemmers mening gledelig at påstanden om at strykprosenten ville bli høy, er gjort til skamme.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er gledelig dersom de beståttprosentene som er gjengitt i budsjettproposisjonen, gir uttrykk for et høyere kunnskapsnivå hos elevene. Disse medlemmer er sterkt i tvil om det er situasjonen. En like sannsynlig forklaring på en fallende strykprosent er at eksamensoppgavene er endret med det formål at færre skal stryke til eksamen. Disse medlemmer mener at eksamen i den videregående skole skal være et viktig styringsinstrument for å skape kvalitet og utvikling i læring og undervisning. Disse medlemmer vil derfor be departementet om å legge til grunn at avgangsprøvene i den videregående skolen i hovedsak skal være sentralgitte. Disse medlemmer ønsker et system med standardiserte prøver som gjør det mulig å sammenligne resultatene fra det ene året til det andre, og sammenligne resultatene fra en skole med en annen. Disse medlemmer vil også be om at Stortinget årlig orienteres om hvordan det faglige nivå utvikler seg.

       Disse medlemmer viser til at over 6.000 elever ikke har fått lærlingeplass i bedrift og har fått tilbud om å fullføre opplæringen i skolen i løpet av inneværende skoleår. Disse medlemmer konstaterer at en rekke av disse elevene har « forsvunnet » idet det ifølge opplysninger bare er ca 3.500 av disse elevene som har startet med opplæring i skolen. Disse medlemmer er bekymret over den situasjon som har oppstått, og frykter at et avkortet opplegg i skolen ikke vil kunne gi fullverdig erstatning for opplæring i bedrift. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av denne situasjonen og fremme forslag om strakstiltak ved fremleggelse av salderingsproposisjonen som sikrer at den opplæringen som må skje i skole er kvalitetsmessig tilfredsstillende.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen vurdere behovet for strakstiltak for å sikre et kvalitetsmessig tilfredsstillende opplæringstilbud til de elevene som ikke har tegnet lærlingkontrakt og istedenfor får opplæringen i skole. »

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er helt nødvendig med en kraftig satsing på IT i utdanninga, også i videregående opplæring. Kjennskap til bruk av informasjonsteknologi vil være helt nødvendig i tida framover. IT-opplæringa i den videregående opplæringa må gi elevene et godt grunnlag for bruk av IT senere i livet, særlig i jobbsammenheng. Den videregående skolen vil ha en viktig oppgave i å gi alle elever et slikt grunnlag, for på den måten å motvirke nye klasseskiller mellom de som behersker den nye informasjonsteknologien og de som ikke gjør det. Dersom det skal være mulig å innarbeide IT som en viktig del av undervisningen, trenger de videregående skolene oppdaterte maskiner og programvare. Skolebibliotekene må brukes aktivt i opplæringen innafor IT og må kunne tilby muligheter for innhenting av informasjon og bearbeiding av tekst på data. Dette medlem vil derfor foreslå å opprette en ny post med IT-investeringer til videregående opplæring.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil redusere kapitlets nettoutgift med kr 3.000.000, som bør dekkes inn på post 73. Det bør om nødvendig omfordeles ytterligere på kapitelet for å prioritere studier i utlandet, som vil være en verdifull del av allmennutdannelsen i et mer internasjonalt samfunn.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

ANDRE TILTAK I UTDANNINGEN

       Programkategorien omfatter bl.a. tilskudd til private skoler i Norge og i utlandet, utgifter til kompetansesentra for spesialundervisning, til læremidler og gjennomføring av plan for IT i utdanningen.

Kap. 240 Private skoler m.v.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enhetsskolen har vært et bærende element i norsk skolepolitikk, og vil understreke viktigheten av en enhetsskole som favner alle. Målet om lik rett og plikt til opplæring for alle elever uavhengig av evner og anlegg, sosial status, økonomiske forhold, bosted eller geografiske forhold ivaretas av den norske enhetsskolen.

       Slik flertallet ser det er et sterkt offentlig skolesystem det beste virkemiddel for å gi det enkelte barn og ungdom muligheter til å utvikle sine talenter. Her vil barn med forskjellig bakgrunn og livssyn lære seg å fungere sammen i gjensidig respekt. Her vil de utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å delta i familie-, kultur-, samfunns- og arbeidsliv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller derfor spørsmålstegn ved private skolers berettigelse på grunnskolenivå og i den videregående opplæring, med unntak av skoler der pedagogikken representerer et klart alternativ til det offentlige skoleverket.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, ser private skular som eit positivt og verdifullt supplement til den offentlege skulen. Med grunnlag i gjeldande lov om private skular skal det vera rom for slike skular.

       Fleirtalet viser til at denne lova gjeld skular som er etablerte på grunnlag av livssyn, eller som står for eit alternativt pedagogisk opplegg, samt skular som dekkjer kvantitative lærebehov. Innanfor desse områda representerer desse skulane eit verdefullt alternativ og ei spennande utfordring for den offentlege skulen.

       Fleirtalet vil støtte dei forbetringar departementet no vil gjere med omsyn til godkjenning av nye skoler.

       Fleirtalet er også samd i den nye praksisen departementet legg opp til når det gjeld raskare utbetaling av tilskot til skular som er godkjende tidsnok og der tilhøva ligg til rette for dette. Fleirtalet har også merka seg at departementet kan leggje fram forslag om utviding av elevtall i samband med Revidert nasjonalbudsjett, og fleirtalet er positiv til dette.

       Fleirtalet legg vekt på at privatskulane må få arbeide med sin eigenart. Dette skjer gjennom etterutdanning og interne pedagogiske prosessar. Fleirtalet vil be departementet medverke til at desse skulane får del i dei etterutdanningstilbod som dei offentlege skulane får gjennom m.a. utdanningsdirektørane. Vidare vil fleirtalet løyve 2 mill. kroner til dei private skulane si verksemd for å utvikle sin eigenart og den pedagogiske verksemda. Midlane vert å dele likt mellom privatskuleorganisasjonane.

       Fleirtalet gjer slikt framlegg:

       Fleirtalet er kjent med at departementet har føresett at investeringstilskot til dei private grunnskulane i samband med skulestart for seksåringar, er gjeve under føresetnad av at tilskotet vert betalt tilbake om skulen vert lagt ned. Fleirtalet meiner dette kravet er rimeleg om dette skjer i nær framtid, men finn samtidig grunn til å peike på at også bygg og utstyr slitast ned og får mindre verdi med åra. Difor meiner fleirtalet at departementet bør etablere ei ordning kor bygningane som har fått slikt tilskot, skrivast ned over 15 år og at utstyr som har fått tilskot skrivast ned over tre år. Etter desse åra treng ikkje skulane å betale attende tilskotet dei har fått.

       Fleirtalet vil vidare peike på at kompensasjon for lønsveksten i 1996 for skulen er lagt inn i overføringane til kommunesektoren. Fleirtalet vil peike på at tilskotet til privatskulane ikkje har teke omsyn til denne kostnadsveksten. Fleirtalet minner om at dei private skulane skal få tilskot etter samanlikning med kostnadane i den offentlege skulen, og fleirtalet ber departementet kome attende i salderingsproposisjonen med ei etterberekning av tilskotet til private skular med kompensasjon for auka kostnader som følge av lønsutviklinga i 1995 og 1996.

       På denne bakgrunn vil fleirtalet gjere følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa i salderingsproposisjonen gjere ei etterberekning av tilskotet til private skular med kompensasjon for auka kostnader som følge av lønsutviklinga i 1995 og 1996, og gjere framlegg om tilleggsløyver. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til proposisjonen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser de private skolene som verdifulle supplementer til det offentlige skoletilbudet. Også for disse er tilskuddssystemet det er invitert til å flikke på, antikvert. Det figurerer en rekke parametre som egentlig er helt uinteressante for dette medlem. Det eksisterer tydelig en serie tilskuddsformler som står fjernt fra tilskuddenes egentlige formål, å kjøpe skoletjenester av en viss kvalitet. Systemet med et lass av forskjellige tilskuddsnøkler, som dels er basert på regningsprinsippet og dels ut fra teoretiske beregninger og varierende brøker av dette har foranlediget en flom av henvendelser fra interessenter som kan peke på en eller annen skjevhet i systemet. Selvsagt vil det måtte bli skjevheter i et slikt « tippesystem », men det er svært vanskelig for en stortingsrepresentant å bore seg inn i hver enkelt skoles egentlig rettmessige skjebne i forhold til alle andres. Disse hjertesukk er nedfelt for å understreke behovet for et finansieringssystem som « går rett på mål », i den forstand at staten kjøper skoletjenester ut fra stykkprissatser. Dette vil også fremme oversiktlighet, forutsigbarhet og likhet og vil invitere Stortinget til å konsentrere seg om systemjusteringer, som slår ut i de store linjer ut fra hovedmål, ikke en papirmølle av detaljer og triste historier om husleietilskuddets tragiske utfall på hver enkelt skole.

       I det foreliggende system vil dette medlem foreslå et økt tilskudd til de private skolene med 50 mill. kroner. Dette beløp ønskes nyttet dels til å øke driftstilskuddsprosenten, slik at egenandelene kan reduseres. Dette kan være et nyttig tiltak for å stimulere til at foreldrenes økonomi ikke skal være ekskluderende for elevers skolevalg og muligheter. Dels ønskes beløpet nyttet til bedre tilrettelegging for funksjonshemmede og en generelt vennligsinnet praktisering av gjeldende lovverk.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

       Komiteen viser til den varslede stortingsmeldingen om helhet og sammenheng i arbeidet med barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov som skal komme i desember. Komiteen registrerer at Stortinget i forbindelse med den saken også vil få en gjennomgang av budsjett- og regnskapsutviklingen ved kompetansesentra for spesialundervisning.

       Komiteen viser til at omstillingsenheten skal opphøre 1. april 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet i forbindelse med salderingen vurdere om alle som fyller 60 år i 1997 og som kommer inn under omstillingsenheten, bør bli innvilget førtidspermisjon med tillegg av 1/4 G.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker å bedre mulighetene for de spesielt trengende elever som tilgodeses på dette kapitlet. Det er viktig at man er særdeles åpen for nye hjelpemidler og nye metoder for å legge forholdene til rette for elevene. Dette medlem vil foreslå en styrking av post 11 med 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Komiteen ber departementet vurdere muligheten for å utvide ordningen med parallellutgaver til også å gjelde læremidler for blinde og svaksynte.

       Komiteen vil i den forbindelse peke på mulighetene for utarbeidelse av læremidler i digital form. Slike læremidler kan gi mulighet for blant annet avlesning fra skjerm, avspilling via data (lydbok) og utskrift på blindeskrift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be departementet vurdere en fristilling av Nasjonalt læremiddelsenter slik at det blir departementsuavhengig, men kan utføre tjenester på oppdrag fra departementet. Dette flertallet vil be om at dette blir vurdert ved fremleggelse av forslag til statsbudsjett for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Nasjonalt læremiddelsenter i dag utfører oppgaver og er tildelt ansvar av forvaltningsmessig karakter. Disse medlemmer vil anta at denne type oppgaver og ansvar ved en fristilling av NLS vil måtte overføres til departementet. Disse medlemmer vil videre peke på at en fristilling reiser spørsmål om lønns- og arbeidsmessige forhold. Disse medlemmer kan ikke se at dagens organiseringsform reiser prinsipielle problemer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget om å fristille senteret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til proposisjonens omtale av ordningen med fellesspråklige lærebøker som fra 1995 ble utvidet fra kun å gjelde de minste fagområdene til å omfatte samfunnsfaglige lærebøker i studieretning for allmenne og økonomiske/administrative fag med mer enn 1.000 elever. Disse medlemmer ser et argument for å videreføre ordningen ut fra økonomiske besparelser. Disse medlemmer er allikevel svært skeptisk til å videreføre ordningen og konstaterer at det er stor motstand mot fellesspråklige lærebøker. Blant annet er det påpekt at elever med lese- og skrivevansker eller som av andre grunner sliter med hovedmålinnlæringen, kan få forsterkede problemer ved bruk av fellesspråklige lærebøker.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Ordningen med fellesspråklige lærebøker i videregående opplæring opphører fra 1. januar 1997. »

       Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag, senest i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til reduksjon av postene 01-11:

       « Den statlige godkjenningsordningen for læremidler oppheves. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er innarbeidet fortsatte planer om innkjøp av læremidler til morsmålsundervisning på en rekke spesielle språk. Dette er etter dette medlems syn en ikke offentlig oppgave. Alle slike innkjøp foreslås stoppet. Dette medlem kan ikke gi sin støtte til innkjøp av såkalte parallellutgaver.

       Dette medlem stiller seg tvilende til om det er formålstjenlig med et nasjonalt læremiddelsenter i dets nåværende form og at dette evt. kun bør beskjeftige seg med utvalgte spesielle oppgaver som ikke kan ivaretas på et desentralisert nivå. I denne omgang foreslår dette medlem visse reduksjoner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

IT-tiltak (post 60 og 70)

       Komiteen viser til oppfølgingen av planen for IT i utdanningen. Komiteen vil trekke frem betydningen av bruk av elektroniske læremidler i undervisningen av funksjonshemmede elever. Komiteen vil også legge vekt på at det norske skoledatanett blir tilgjengelig for funksjonshemmende brukere.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at det er satt igang prosjekter for å utjevne kjønnsforskjeller i bruk av data.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at økt opplæring i bruk av data vil medføre flere og yngre brukere. Dette vil kreve strengere krav til kvalitet ut fra etisk, moralsk og personvernmessig hensyn på tilgjengelig informasjon.

       Dette flertallet mener det er viktig å drøfte prinsipielle holdninger til bruk av ulike databaser i skolesammenheng. Dette flertallet mener en bør vurdere redaktøransvar med hensyn til informasjon lagt inn på Internett og andre databaser. Dette flertallet mener dette kan være en oppgave for et evt. Teknologiråd, jf. Stortingets vedtak i samsvar med Innst.S.nr.7 (1996-1997).

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til en KS-rapport om « Konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner vedrørende KUFs plan for 1996-99. IT i norsk utdanning ». Dette flertallet mener det er viktig å sikre likeverdige undervisningstilbud i hele landet også på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber derfor departementet komme tilbake med en finansieringsplan for gjennomføringen av IT-planen i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at tilskuddene på området bør være kjønnsnøytrale. Midlene avsatt til jenters bruk av IT bør brukes på etterutdanning av lærere isteden.

Private skole- og kirkebygg (post 73)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der komiteens flertall gikk inn for å utvide tilskuddsordningen til også å omfatte kjøp av lokaler. Stortinget gjorde vedtak i tråd med dette. Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å oppheve denne ordningen, jamfør forslag til vedtak VI, punkt 5. Flertallet er ikke enig i dette.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddssatsene når det gjelder private kirkebygg fra kr 825 pr. m² til kr 550 pr. m². Flertallet har videre merket seg at det pr. september 1996 forelå søknader som gir grunnlag for tilskudd på ca 4,7 mill. kroner, vil utstå til 1997. Flertallet opplever forslaget om reduserte satser og å utelate kjøp av bygg som et forsøk på å innskrenke utbetalingene og redusere tilskottsordningen. Flertallet mener imidlertid at utviklingen på bygge- og eiendomsmarkedet ikke tilsier noen redusert tilskottssats pr. kvm. Det vil heller ikke være riktig å innskrenke ordningen i en tid hvor behovet for tilskudd er så stort.

       Flertallet mener tilskottsordningen må føres videre for 1997 med de samme tilskuddssatser som i 1996 og ser dette som en forutsetning for forslaget til bevilgningsvedtak for 1997.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddsordningen til private skole- og kirkebygg for 1997 med samme tilskuddssatser som i 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende utkast til vedtak i samsvar med proposisjonen:

       « Stortinget samtykker i at ordningen med arealtilskudd til private skole- og kirkebygg under kap. 249 post 73 med virkning fra 1997 ikke skal omfatte kjøp av lokaler. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å utvide rammen på tilskuddsordningen med 10 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

ANNEN VOKSENOPPLÆRING

       Departementet har i budsjettforslaget for 1997 prioritert utviklingstiltak som grunnlag for en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning. Enkelte tilskudd, særlig til fjernundervisning, foreslås redusert.

       Komiteen viser til sine merknader i Innst.S.nr.12 (1995-1996), der den sier at den neste reformen i skolesektoren må være knyttet til grunnutdanning og etter- og videreutdanning av voksne. Komiteen viser videre til Innst.S.nr.148 (1995-1996), der den ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om livslang læring-reform. Komiteen registrerer med stor tilfredshet at arbeidet med en slik reform er kommet i gang.

       Komiteen ser at kompetanse og utdanning er blitt en stadig viktigere ressurs. Behovet for kompetanseoppbygging i den voksne befolkningen vies større oppmerksomhet. Økt kompetanse gir bedre grunnlag for aktiv samfunnsmedvirkning gjennom bl.a. økt sysselsetting, næringsutvikling og verdiskapning. Økt kompetanse i arbeidsstokken er et konkurransefortrinn i en internasjonal økonomi.

       Komiteen ser at det er en markert økning i antall voksne som får grunnskoleopplæring. Denne kompetanseoppbyggingen representerer en positiv utvikling som må forsterkes i årene som kommer, og som vil gi samfunnet som helhet større evne til å møte teknologiske og andre nyvinninger.

       Gode resultater i kompetanseoppbyggingen krever koordinert innsats mellom aktørene og på alle nivå i opplæringen. Det er etter komiteens mening viktig å satse på samarbeid mellom det offentlige, private aktører og voksenopplæringsorganisasjonene, særlig for å utarbeide og tilby opplegg som kan heve kompetansen til voksne med liten grunnutdanning. Interessen for etter- og videreutdanning, også blant de som i dag bruker slike tilbud minst, avhenger av bedre og mer tilpassede opplegg. Ny informasjonsteknologi gir muligheter som må brukes systematisk i arbeidet med å bygge ut et bedre tilbud om fjernundervisning, slik at etter- og videreutdanning i større grad blir mulig uten at skifte av bosted er nødvendig. Slik kan det lettere la seg gjøre å kombinere utdanningen med bl.a. yrkesdeltakelse og omsorgsoppgaver.

       Komiteen vil understreke at prinsippet om lik rett til utdanning også må gjelde for den voksne del av befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal legge grunnlag for en nasjonal handlingsplan for voksenopplæring og kompetanseutvikling. Disse medlemmer anser utvalgets sammensetning og mandat for å være innenfor Regjeringens ansvarsområde. Disse medlemmer vil komme tilbake til innholdet i saken i forbindelse med Regjeringens langtidsprogram og når stortingsmeldingen legges fram for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal legge grunnlaget for en nasjonal handlingsplan for voksenopplæring og kompetanseutvikling. Utvalget skal bl.a. drøfte behovet for kompetanse i næringslivet og ansvarsfordelingen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og det offentlige. Disse medlemmer mener at utvalgets mandat underbygger behovet for bred representasjon fra det private næringsliv og geografisk spredning. Disse medlemmer er derfor forundret over at bare ett av utvalgets 20 medlemmer kommer fra det private næringsliv. Dette gir en skjev sammensetning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) burde vært representert i utvalget i tillegg til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som har fått en plass.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at mandatet som utvalget har fått for sitt arbeid, er mye konsentrert om formell kompetanse. Disse medlemmer mener et viktig perspektiv ved etter- og videreutdanning også er knyttet til folkeopplysning og demokratibygging. Dette kommer ikke tydelig fram av utvalgets mandat. Disse medlemmer mener utvalget bør vurdere også dette perspektivet ved etter- og videreutdanning, og ber departementet utforme et tilleggsmandat for utvalget ved å se denne virksomheten i et folkeopplysningsperspektiv.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal legge grunnlaget for en nasjonal handlingsplan for voksenopplæring og kompetanseutvikling. Dette medlem ser svakheter ved sammensetningen og mandatet utvalget har fått, men anser dette for å være innafor Regjeringens ansvarsområde. Dette medlem vil komme tilbake til innholdet i saken i forbindelse med Regjeringens langtidsprogram og når stortingsmeldingen legges fram for Stortinget.

Kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og norskopplæring for fremmedspråklige voksne

       Departementets bevilgningsforslag til drift av den ordinære undervisningen ved Statens ressurs- og voksenopplæringssenter ligger på samme nivå som i 1996. Bevilgningen til opplæring i norsk med samfunnskunnskap for flyktninger og innvandrere gis etter faste retningslinjer og satser. Bevilgningen skal også dekke utgifter til fagundervisning i matematikk og naturfag for 16-18-årige flyktninger m.v. som ikke har andre opplæringstilbud. Det er budsjettert med 10 mill. kroner til språkprøven under ny post 61.

       Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som drives av Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) for å utvikle tilbud innen voksenpedagogikk. Komiteen vil vise til at SRV samarbeider med Høgskolen i Finnmark om 10-vekttallskurs i voksenpedagogikk. Komiteen vil videre vise til at SRV fortsatt har et svært stort innslag av kvinner og voksne med innvandrerbakgrunn på sine kurs i videregående opplæring.

       Komiteen har merket seg at SRV skal videreutvikles som voksenopplæringsinstitusjon, og at det skal etableres kontakt med næringslivet for å kartlegge behov for kurs i voksenpedagogikk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der komiteens flertall ba om en vurdering av om Gerhard Schønings skole burde bli en statlig voksenopplæringsinstitusjon. Flertallet etterlyser en slik vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Gerhard Schønings skole er videreført for 1997 i fylkeskommunens budsjettforslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den viktige rollen Statens ressurs- og voksenopplæringssenter har bl.a. ved å tilby norskundervisning for fremmedspråklige. Dette medlem ønsker å styrke dette tilbudet og foreslår derfor å gi en generell økning av driftstilskuddet til senteret.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Norskopplæring for fremmedspråklige voksne (post 60)

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for å ta et krafttak for å styrke norskopplæringen for fremmedspråklige. Disse medlemmer mener at det er behov for å øke det maksimale timetallet til norskundervisning for fremmedspråklige. Dagens regler åpner for 500 timer for alle og inntil 750 timer etter behov. Disse medlemmer mener at voksne etter behov skal kunne få inntil 1.000 timer. Disse medlemmer viser til at Høyre vil fremme forslag om dette i innstillingen til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett for 1997. Disse medlemmer vil videre understreke at det ikke bare er nyankomne fremmedspråklige som har behov for ekstra norskopplæring. Mange innvandrere har oppholdt seg i Norge i mange år uten å kunne beherske norsk på en tilfredsstillende måte. Derfor vil disse medlemmer at tilbudet om ekstra norskundervisning også skal gis disse gruppene etter en behovsvurdering.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil under dette kapitlet legge spesielt stor vekt på norskundervisningen og språkprøver som bør videreutvikles. Det vises i den forbindelse til Fremskrittspartiets alminnelige innvandringspolitikk og de krav som dette parti mener bør stilles til innvandrere.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Departementet foreslår å redusere bevilgningen til opplæring i regi av godkjente studieforbund med ca 4 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at studieforbundene får viktige oppgaver ved gjennomføringen av en etterutdanningsreform for voksne også i samarbeid med det ordinære skoleverket og andre voksenopplæringsorganisasjoner. Flertallet vil vise til at yrkesopplæring utgjør en stadig større andel av innholdet i studieringene.

       Flertallet vil vektlegge at studieforbundene fortsatt har en viktig oppgave for å sikre folkeopplysning og kulturformidling.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil påpeike at Regjeringa har varsla ei styrking og satsing på livslang læring, vidareutdanning og vaksenopplæring. Desse medlemene fryktar at ein reduksjon på 4 % betyr auka deltakarkostnad, og at enda fleire med kort utdanning og lav inntekt ikkje får råd til å delta i vaksenopplæringa. Tilskota dekkjer i dag berre 30 % av dei reelle kostnadene. Studieforbunda står for ein stor aktivitet med 750.000 deltakarar i vaksenopplæringa med meir enn 2 millionar studietimar, og har ei viktig rolle for det som kan kallast folkeopplysning. Desse medlemene meiner studieforbunda må sikrast eit fortsatt høgt aktivitetstal.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til studieforbundene med 3 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer Regjeringas reduksjon under kap. 251 post 70 Voksenopplæring i studieforbundene og kap. 252 Fjernundervisning.

       Disse medlemmer mener at dette vil kunne gå ut over yrkesopplæring og folkeopplysning i allerede igangsatte aktiviteter.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere dette forhold i forbindelse med salderingsproposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Dette forslaget blir komiteens innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til nødvendigheten av å redusere de totale offentlige utgiftene, og vil foreslå å redusere post 70 med 60 mill. kroner og å redusere post 71 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den betydningen voksenopplæringen har for å sikre grunn- og etterutdanning for voksne. Dette medlem ønsker å opprettholde bevilgningen til voksenopplæringen og vil derfor foreslå en økning av post 70 på 10 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende som sitt primære forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener mye av virksomheten på området er lite konkret og spredt. Det foreslås derfor en netto reduksjon på 140 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at studieforbundene også driver opplæring for faglig tillitsvalgte. Flertallet vil understreke betydningen av skolering av tillitsvalgte i de politiske partiene som en viktig del av vårt demokratiske system.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor be departementet vurdere å opprette en post for tillitsvalgtopplæring i de politiske partiene.

Kap. 252 Fjernundervisning

       Departementet foreslår å redusere tilskuddet til fjernundervisning ved godkjente, frittstående fjernundervisningsinstitusjoner med 27 %. Dette vil kunne medføre økte kostnader for elevene og redusert studieaktivitet i institusjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil vise til at også fjernundervisning vil spille en økende rolle i voksenopplæring som følge av den teknologiske utviklingen.

       Flertallet har merket seg at bevilgningen til fjernundervisningen er foreslått redusert. I forbindelse med den økte satsningen på etter- og videreutdanning i årene framover, vil flertallet vise til at fjernundervisning vil kunne bidra til fleksible og alternative utdanningsveier. Fjernundervisningstilbudet i Norge er helt avgjørende for mange voksnes muligheter til å utdanne seg ved siden av arbeid og omsorgsoppgaver. Flertallet vil peke på at bruk av fjernundervisning også er viktig i distriktspolitisk sammenheng. Flertallet mener at fjernundervisningsinstitusjonene representerer et godt kompetansemiljø, bl.a. ved bruk av ny teknologi og organisert undervisning. Flertallet mener det er viktig å opprettholde dette kompetansemiljøet.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke post 70 med 6 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under kap. 251 og slutter seg til proposisjonen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 253 Folkehøgskoler

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Framstegspartiet, vil peike på folkehøgskulen si rolle som ein folkeleg, fri og allmenndannande skule, og vil understreke behovet for å ha eit skuleslag som kan gi unge eit tilbod der personleg modning og utvikling står sentralt.

       Fleirtalet vil kome nærare tilbake til rammevilkår for folkehøgskulane i samband med St.meld. nr. 51 (1995-1996).

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, understrekar likevel at det er viktig å sikre folkehøgskulane sine driftsbudsjett.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at Folkehøgskolerådet er tildelt viktige oppgåver, delvis delegerte frå departementet, og vil auke løyvingane under post 75.2 med 0,3 mill. kroner.

       Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

       Når det gjeld utvida minstestipend for dei som tek folkehøgskule siste året i eit fireårig vidaregåande løp, viser komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, til merknad og framlegg under kap. 2410 post 70 nedanfor.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til representanten Christiansens merknader til budsjettet for 1996, hvor folkehøgskoletilbudet ble vurdert å være på linje med hobbypreget kurstilbud. Dette medlem tror ikke dette er en 100 % dekkende beskrivelse av situasjonen. Komiteens befaring på utvalgte folkehøgskoler tyder på at det også finnes kvaliteter mht. fag, integrering av funksjonshemmede og alminnelig modning for elevene. Dette medlem mener tilskuddene til folkehøgskolene må trappes ned, slik representanten Christiansen har gått inn for, dersom det ikke skjer en vesentlig formalisering og oppstramming av læreplaner, at det i det minste må gis tilbud om evaluering til elever som ønsker det, og at tiltak for særlig viktige grupper blir viet særlig oppmerksomhet i tilskuddssatsene. Dette medlem vil komme tilbake til dette i forbindelse med folkehøgskolemeldingen og vil inntil videre ikke foreslå vesentlige generelle kutt på kapitlet i denne omgang. Dette medlem vil skjerme de private folkehøgskolene og foreslår tilskuddene til de fylkeskommunale folkehøgskolene redusert med 10.000.000 kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Høyre, viser til etableringen av et Studiesenter på Finnsnes. Flertallet er kjent med at sentret har søkt om bevilgninger for en prøveperiode på 5 år. Sentret skal etableres som et studie- og ressurssenter for befolkningen i Ytre Midt-Troms. Sentret skal være et viktig ledd i etter- og videreutdanning samt kompetanseoppbygging i nært samarbeid med det lokale næringslivet. I tilknytning til det lokale næringslivet i fiskerirelatert industri planlegges det å etablere et senter for redskaps- og fangstteknologi. I forbindelse med Regjeringens og Stortingets satsing på livslang læring vil dette være et interessant prøveprosjekt.

       Flertallet foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til dette forsøksprosjektet over post 70.9 og ber om at departementet følger opp med bevilgninger på kommende års budsjetter i prøveperioden:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at partene i arbeidslivet selv skal bære kostnadene ved kurs for demokrati på arbeidsplassen, og vil derfor fjerne støtten på 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre fjerne støtten på 0,5 mill. kroner til Kornhaug fredssenter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende primærforslag, jf. ovenfor:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vurderer de foreslåtte tiltak på kapitlet som lite matnyttige og viser til representanten Christiansens tidligere vurderinger av tiltakene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

HØGRE UTDANNING

       Departementets bevilgningsforslag for 1997 til høgre utdanning utgjør nærmere 13 mrd. kroner, en økning på 14,7 % fra året før. Økningen skyldes i første rekke videreføringen av nye studieplasser og bevilgninger til nye bygg, jf. kap. 281, samt overføring av forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole, og Norges veterinærhøgskole, jf. kap. 278, 279 og 281.

       Et nytt rådgivende organ, Norgesnettrådet, foreslås opprettet, jf. nærmere omtale under kap. 281.

UNIVERSITETER

       Departementet har ved fordelingen av budsjettrammene til universitetene lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved det enkelte universitet til utdanningskapasiteten nasjonalt, jf. Innst.S.nr.257 (1995-1996). Det er videre lagt til rette for at virksomhetene skal ha god kvalitet. I tillegg til rammen på institusjonskapitlene, er det satt av en sentral bevilgning som skal fordeles på bakgrunn av dokumenterte resultater, jf. kap. 281.

       Departementet mener at universitetenes faglige samarbeid om studietilbud med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger og doktorgradsutdanning, må videreføres i 1997.

       Til Senter for høyere studier ved Vitenskapsakademiet i Oslo er det innenfor bevilgningsforslaget til de enkelte universiteter satt av kr 600.000 til Universitetet i Oslo og kr 200.000 til hvert av de øvrige universiteter. Dette kommer i tillegg til de midler universitetene allerede bruker innenfor egen ramme til dette tiltaket.

       Departementet har lagt inn midler i budsjettet for 1997 til 25 studieplasser ved hvert av de fire universitetene til Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS).

       Komiteen viser til partienes merknader under kap. 281 når det gjelder virksomhet knyttet til universitets- og høgskolesektoren.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Departementets budsjettforslag for 1997 innebærer videreføring av 189 av de 227 hovedfagsplassene som er opprettet i 1996, og videreføring av de nye studieplassene som er opprettet på medisin i 1996. I tillegg foreslås ytterligere 15 studieplasser opprettet på medisin høsten 1997. Som en overgangsordning er vårsemesteret 1997 ved Nordisk høgskole for husholdsvitenskap i Gøteborg finansiert med kr 550.000. Departementet forutsetter at ti hovedfagsplasser blir disponert til dette formålet og at studiet blir etablert ved universitetet fra høsten 1997. Driftsbevilgningen er oppjustert med til sammen 110 mill. kroner, jf. en parallell økning av inntektene under kap. 3260.

       Under kap. 281 foreslår departementet 50 mill. kroner til ZEB-bygget som startbevilgning i 1997 og 75 mill. kroner til universitetsbibliotek på Blindern.

       Komiteen viser til den viktige og sentrale rollen Universitetet i Oslo har i Norgesnettet som landets eldste og største universitet. Høsten 1995 var det registrert 34.088 studenter med studierett og 2.896 personer uten studierett ved institusjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, konstaterer med undring at departementet foreslår en reduksjon i antall hovedfagsplasser og viser til merknader og forslag om flere hovedfagsplasser under kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at 189 av de 227 hovedfagsplassene som ble opprettet i 1996 blir videreført, og er tilfreds med at det opprettes ytterligere 15 studieplasser på medisin høsten 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknader når det gjelder utstyrssituasjonen i naturvitenskapelig forskning, senest i B.innst.S.nr.12 (1995-1996), hvor det særlig pekes på at Universitetet i Oslo har en eldre utstyrspark enn de øvrige universitetene.Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er videre kjent med behovet for flere rekrutteringsstillinger. Dette flertallet viser til merknader og forslag under kap. 281 når det gjelder bevilgning til disse formål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber departementet vurdere å opprette et professorat ved Det teologiske fakultetet med hovedvekt på kvinneperspektivet i teologisk forskning og undervisning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Universitetet i Oslo, jf. kap. 281, er komiteen som departementet vel kjent med det store presset så mange studenter utgjør på bygningsmassen som til dels er svært gammel og for knapp arealmessig. Komiteen er derfor tilfreds med at problemene knyttet til godkjenning av reguleringsplan for Blindernområdet nå er løst slik at bygging av nytt bibliotek for alvor kan skyte fart. Komiteen er også tilfreds med forslag til startbevilgning for renovering av ZEB-bygningen. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av renovering av Urbygningen med Gamle festsal og Midtbygningen med Aulaen, jf. også B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Departementets budsjettforslag for 1997 omfatter midler til å videreføre 96 av de 115 hovedfagsplassene som er opprettet i 1996, og til å videreføre de nye studieplassene som er opprettet i medisin og psykologi i 1996. I tillegg foreslås opprettet ytterligere 30 studieplasser på medisin og fire studieplasser på psykologi høsten 1997. Driftsutgiftene er oppjustert med tilsammen 54 mill. kroner, jf. en parallell økning av inntektsbevilgningen under kap. 3261.

       Komiteen har merket seg den sentrale rolle Universitetet i Bergen har for høyere utdanning, forskning og næringsvirksomheten på Vestlandet.

       Komiteen viser til at det i 1995 ble opprettet 1.118 nye studieplasser ved universitetet, og at 115 av disse er på hovedfagsnivå. Komiteen registrerer at antallet hovedfagsplasser er foreslått redusert og viser til forslag under kap. 281 om flere hovedfagsplasser. Komiteen er tilfreds med at det i løpet av året er opprettet hovedfag i musikk.

       Komiteen vil vise til det viktige arbeidet som foregår ved universitetets museumsvirksomhet og vil understreke viktigheten av at disse samlingene holdes i hevd og videreutvikles. Komiteen har merket seg den sentrale rolle universitetet har innen marin forskning, og opprettelsen av Laboratorium for molekylær marinbiologi. Komiteen vil understreke den viktige rolle universitetet er tildelt innen marin forskning, og ønsker at denne spisskompetansen videreutvikles.

       Komiteen er kjent med at behovet for opprustning av vitenskapelig utstyr innen høyere utdanning er påkrevd, jf. kap. 281.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslag under kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til bevilgningsøkningen under kap. 285 for 1997 og forutsetter at bevilgning til vitenskapelig utstyr gis prioritet også i kommende år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget under kap. 261.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Universitetet i Bergen, jf. kap. 281, viser komiteen til planene for nytt bygg for biologiske basalfag. Bygget skal erstatte dagens prekliniske institutter som undervisningslokale for medisinstudenter i første del av studiet. Komiteen er klar over at arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsnormer ennå ikke er fullført, og at dette bør være gjennomført før byggestartbevilgning blir foreslått og vedtatt. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av at dette kan skje raskt både av hensyn til de utilfredsstillende lokalene undervisningen i dag foregår i, og av hensyn til plassbehov ved de økte opptak av studenter til medisinerstudiet. Komiteen har tidligere understreket behovet for at dette bygget gis prioritet, både fordi de eksisterende lokaler er beheftet med store arbeidsmiljøproblemer, og fordi kapasiteten ved medisinstudiene er økt og vil øke ytterligere.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til forslag under kap. 281 om at kostnadsrammen for bygget snarest må godkjennes, og at Regjeringen fremmer forslag til byggestartbevilgning i Revidert nasjonalbudsjett i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kostnadsramme for prosjektet er til godkjenning. Disse medlemmer ber om å bli orientert om framdriften av byggeprosjektet i Revidert nasjonalbudsjett.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

       Departementets budsjettforslag for 1997 innebærer videreføring av 98 av de 117 hovedfagsplassene som er opprettet i 1996, og videreføring av de nye studieplassene som er opprettet i medisin og psykologi i 1996. I tillegg foreslås det opprettet ytterligere 30 studieplasser på medisin og åtte studieplasser på psykologi høsten 1997. Driftsbevilgningen er oppjustert med til sammen 43 mill. kroner, jf. en parallell økning av inntektsbevilgningen under kap. 3262.

       Når det gjelder Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutts tilknytning til universitetet, vises til kap. 255.

       Komiteen er orientert i svarbrev av 30. oktober 1996 frå statsråden til Sosialistisk Venstreparti om at måltalet for psykologi ved ei inkurie er sett til 80, mens riktig tal skal vere 112. Komiteen er nøgd med at opptrappingsplanen for psykologistudiet ved NTNU vert oppfylt.

       Komiteen har merka seg at NTNU har følgt opp føresetnadene i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og Innst.S.nr.123 (1995-1996) når det gjeld styring og organisering av NTNU.

       Komiteen har merka seg at departementet legg vekt på at universitetet følger opp Underdal-utvalget si innstilling.

       Komiteen er samd i dette og viser også til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og Innst.S.nr.123 (1995-1996). Komiteen ber om å verta halden orientert i framdrifta i endringsarbeidet.

       Komiteen er ikkje kjent med utviklinga når det gjeld auka samhandling og tverrfaglegheit mellom teknisk-naturvitskaplege miljø og humanistiske og samfunnsvitskapelege miljø ved universitetet. Komiteen føreset at det vert arbeidd aktivt for å fylgja opp dei intensjonane fleirtalet la til grunn i innstillingane.

       Komiteen viser til omtale i Innst.S.nr.124 (1995-1996) om et felles innføringsemne på 5 vekttall slik Underdal-utvalget foreslo. Komiteen vil understreke viktigheten av et felles innføringsemne for NTNUs ulike fagmiljøer.

       Komiteen er kjent med at kollegiet ved NTNU ønsker å utvide studielengden for sivilingeniørstudiet fra 4,5 år til 5. Dette har blitt ytterligere aktualisert for å kunne iverksette et felles innføringsemne for NTNU slik stortingsflertallet ønsket ved opprettelsen av det nye universitetet. Også for å nå NTNUs målsetting om å legge til rette for større grad av tverrfaglighet vil dette være viktig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at fastsettelse av de ulike utdanningers lengde er et spørsmål som primært må fastsettes av departementet i samarbeid med institusjonene, men vil på bakgrunn av Stortingets rolle i opprettelsen av NTNU, og for å ivareta Stortingets målsettinger for institusjonen be om at departementet legger til rette for et forlenget sivilingeniørstudium til 5 år fra studieåret 1997-98.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et 5-årig sivilingeniørstudium fra 1997-98. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet ser det som naturleg at universitetet og departementet vurderer desse to forslaga i samanheng og ber om å verta halden orientert om dette.

       Komiteen viser til kap. 281 når det gjelder fordeling av stimuleringsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser også til merknader og forslag når det gjelder økt bevilgning til vitenskapelig utstyr og rekkrutteringsstillinger.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemet frå Framstegspartiet, har merka seg at kvinneandelen framleis er låg innan profesjons- og doktorgradsutdanning og viser til Innst.S.nr.124 (1995-1996) der eit fleirtal merka seg Underdalsutvalet si påpeiking av NTNU sitt særlege ansvar i høve til likestilling og til påpeiking av likestillingsperspektivet i ulike samanheng. I den samanheng er fleirtalet noko bekymra over at den sterke auken i antal kvinner som tok doktorgrad i 1992 har flata ut i 1995, og føreset at det vert arbeidd vidare for å auka kvinneandelen att.

       Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet, sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den oppgave NTNU fikk i bl.a. Innst.S.nr.123 (1995-1996). Her ble det bl.a. pekt på behovet for et felles innføringsemne. For å fremme økt tverrfaglighet og profilere NTNU som et universitet med hovedvekt på samspill mellom ulike fagmiljø, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til NTNU med 10 mill. kroner til dette formål:

Bygg

       Når det gjeld bygg ved NTNU, jf. kap. 281, er komiteen nøgd med at det er foreslått 200 mill. kroner til realfagsbygget og 66,7 mill. kroner til kjelehuset.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Departementets budsjettforslag for 1997 innebærer videreføring av 38 av de 45 hovedfagsplassene som er opprettet i 1996. Det er lagt inn midler til videre oppbygging av farmasistudiet.

       Under kap. 281 foreslår departementet at det i 1997 stilles 60 mill. kroner til disposisjon fra Apotekavgiftsfondet til nytt farmasibygg. Videre foreslås 3 mill. kroner bevilget til videre prosjektering av bygg for juss-, samfunnsfag- og psykologistudiet.

       Komiteen viser til den betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning og forskning i Nord-Norge. Universitetet har også stor betydning for å rekruttere fagutdannet personell innenfor ulike yrker i landsdelen. Komiteen viser til at Universitetet i Tromsø fortsatt er i en oppbyggingsfase.

       Komiteen har merket seg den sentrale rollen universitetet har innen fiskeriforskning, arktisk forskning og ressursforskning, reflektert bl.a. gjennom opprettelsen av Roald Amundsen senter for arktisk forskning. Komiteen vil understreke denne forskningens betydning og ønsker at denne spisskompetansen videreutvikles.

       Komiteen viser til kap. 281 når det gjelder videre oppbygging av psykologi- og farmasistudiet i Tromsø.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget under kap. 263.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknad under programkategorien Den norske kirke nedenfor om planene om et praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø fra høsten 1997. Flertallet mener det er viktig at Universitetet i Tromsø innleder et samarbeid med dette kompetansesenteret, og at tilbudet kan utvikles til et embedsstudium ved universitetet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Bygg

       Når det gjelder bygg ved Universitet i Tromsø, jf. kap. 281, er komiteen tilfreds med at det vert stilt 60 mill. kroner frå Apotekavgiftsfondet til disposisjon for nytt farmasibygg.

       Komiteen viser til at det vert løyvd 3 mill. kroner til vidare prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet.

       Komiteen har tidlegare påpeika den vanskelege situasjonen når det gjeld lokale, og ser det som viktig med framdrift i dette prosjektet. Komiteen ber om å verta orientert om den vidare framdrifta i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser også til merknader og forslag når det gjelder økt bevilgning til vitenskapelig utstyr og rekrutteringsstillinger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til bevilgningsøkningen under kap. 285 for 1997 og forutsetter at bevilgning til vitenskapelig utstyr gis prioritet også i kommende år.

VITENSKAPELIGE HØGSKOLER

       Forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole er i samsvar med Stortingets vedtak 20. juni 1996 overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 1997, jf. kap. 278, 279 og 281 nedenfor. Landbruksdepartementet har hatt ansvaret for å utarbeide tallmaterialet til budsjettet for 1997 for de to høgskolene.

Kap. 264 Norges handelshøgskole

       Komiteen vil understreke at Norges handelshøgskole har et hovedansvar for høgre utdanning i Norge og knutepunktfunksjoner for hovedfag og doktorgradsutdanning.

       Komiteen har merka seg at det ikkje er oppretta nye studieplassar ved høgskulen i 1996 og 1997.

       Komiteen sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at det framleis er skeiv rekruttering kva gjeld kjønn ved høgskulen, og føreset at det vert arbeidd vidare med å auka kvinnedelen, spesielt på høgare nivå og doktorgradsstudiet.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Departementets forslag til bevilgningsøkning under dette kapitlet har i hovedsak sammenheng med overføringen av Institutt for industridesign til arkitekthøgskolen. Departementets budsjettforslag omfatter videreføring av de 10 nye studieplassene på hovedfag som ble fordelt i 1996.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

       Departementet mener at arbeidet med faglig og organisatorisk integrering av tidligere Østlandets musikkonservatorium fortsatt må prioriteres høyt. Departementet har kontakt med Det teologiske menighetsfakultet med sikte på evt. statlig overtakelse av fakultetets bygg på Majorstua.

       Komiteen konstaterer at Regjeringen ennå ikke har innledet forhandlinger med Det teologiske menighetsfakultet om en overtagelse av dets bygg. Komiteen vil vise til vedtak XXXIII i Innst.S.nr.283 (1995-1996). Komiteen ber om å bli orientert om resultatet av forhandlingene senest i Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

       Departementets budsjettforslag for 1997 omfatter midler til 124 nye studieplasser for å opprettholde økningen i opptaket fra perioden 1991-94. I Landbruksdepartementets budsjett ble det i 1994 foreslått en prosjekterings- og startbevilgning til et administrasjons- og forskningsbygg på Ås. Kr 25.250.000 foreslås bevilget over kap. 281 til videreføring av prosjektet.

       Komiteen held fast på at Norges landbrukshøgskole (NLH) og Norges veterinærhøgskole (NVH) på sine område skal dekkje samfunnet sitt behov for høgare utdanning og eksamensretta etter- og vidareutdanning. Dei vitskaplege høgskulane skal gi utdanning fram til høgaste nivå innanfor sine spesialfelt, og ha ansvar for grunnforsking og forskarutdanning innan desse felta. Utdanninga skal gi kandidatane kompetanse til å løyse aktuelle og langsiktige oppgåver i forvalting og bruk av naturressursar, og bidra til berekraftig bruk av naturen og vidare utvikling av landbruks- og bygdenæringane.

       Komiteen ser det som viktig at NLH får utvikle seg til ein utdannings- og forskingsinstitusjon på høgt internasjonalt nivå.

       Komiteen har også merka seg at NLH har som mål å vere ein leiande institusjon for etter- og vidareutdanning innanfor definerte satsingsområde, og at ein gjennom Senter for etter- og vidareutdanning har utvikla tilbod og etablert samarbeid om eksamensbasert etter- og vidareutdanning for andre fagområde.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Høgre, sluttar seg til løyvingsframlegget for 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti understrekar behovet for å bringe driftsbudsjettet opp på nivå som gjennomsnittet for dei andre vitenskaplege høgskulane. Desse medlemene understrekar vidare behovet for eit betydeleg vedlikehaldsprogram for dei 160 bygningane skulen forvaltar, og fremjar følgjande forslag til dette formål:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke se at Norge i den tiltagende konkurransesituasjon bør satse på utdannelser til næringer som har dokumentert en sterk avhengighet av å velte kostnader over på forbrukeren gjennom beskyttelsestoll og importrestriksjoner, kombinert med store subsidier. Utdannelsen innen jordbruksfagene bør følgelig trappes ned vesentlig.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

       Kapitlet finansierer drift av Norges veterinærhøgskole samt oppkjøp av 15 studieplasser i utlandet. Det ble i 1996 opprettet åtte nye studieplasser for å holde opptaket på 56 studenter. Departementet foreslår ikke nye studieplasser for 1997.

       Komiteen viser til at Norges veterinærhøgskole (NVH) ut frå eit høgt fagleg nivå skal utdanne veterinærar og anna fagpersonell som er skikka til å løyse framtidige utfordringar knytta til dyrehald, viltlevande dyr, dyr i akvatiske miljø, arktiske dyr, matvareproduksjon og miljø. NVH har ei viktig rolle i kvalitetssikringa av primærproduksjonen, forebyggande helsearbeid og buskapsdiagnostikk.

       Komiteen har merka seg at heile 96 % av kandidatane ved NVH gjennomførte veterinærstudiet på normert tid.

       Komiteen vil påpeike utilfredsstillande bygningsmessige forhold. Den kliniske undervisninga og øvrig klinisk aktivitet foregår i bygningar frå 1920 som er dimensjonerte for eit studenttal tilsvarande 1/5 av dagens studenttal. Komiteen prioriterer difor nytt klinikkbygg for NVH høgt. Komiteen viser også til den europeiske evalueringa av NVH som påpeika at høgskulen sin status som vitskapleg høgskule på høgt internasjonalt nivå på sikt kan stå i fare av mangel på eigna klinikkbygning og utilstrekkeleg finansiering. Komiteen viser til budsjettproposisjonen for både 1995 og 1996 der departementet stadfesta at det vart arbeidd med planar om eit nytt klinikkbygg, og viser spesifikt til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der fleirtalet uttalar følgjande:

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet, vil på nytt undertreke dette og sluttar seg til løyvingsframlegget for 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til orienteringa i St.prp. nr. 58 (1995-1996) om at Statsbygg har utarbeidd nødvendig romprogram, kostnadsanslag m.v. for nytt klinikkbygg ved høgskulen. Desse medlemene foreslår midlar til forprosjektering basert på eksisterande planar frå Statsbygg og viser til framlegg om 1,5 mill. kroner til forprosjektering av nytt klinikkbygg over kap. 281 post 30 Bygg, jf. nedanfor.

       Desse medlemene gjer framlegg om 1,5 mill. kroner i auka driftsbudsjett for NVH:

KUNSTHØGSKOLER

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

       Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen ble opprettet fra 1. august 1996 ved samorganisering av kunstakademiene, høgskolene innen kunsthåndverk og design og scenekunsthøgskolene i hver av byene for å etablere bredere kunstfaglige miljøer og slik styrke kunstutdanningene. Omorganiseringene gir også grunnlag for å føre disse institusjonene inn under lov om universiteter og høgskoler. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om en slik lovendring i løpet av stortingssesjonen 1996-97. Høgskolene vil allerede fra etableringen av få en styringsordning som ligger nær opp til lovens. Det er oppnevnt eksterne styremedlemmer, og styret vil bli ledet av en valgt rektor. Endelig avdelingsinndeling vil først bli fastsatt etter at det har vært foretatt en gjennomgang av struktur i kunstutdanningene. Inntil videre utgjør derfor de tidligere høgskolene avdelingene i de nye institusjonene.

       Departementets budsjettforslag innebærer en styrking av sentraladministrasjonen ved kunsthøgskolene. Samtidig er bevilgningen redusert i forbindelse med at Institutt for industridesign er overført til arkitekthøgskolen i Oslo.

       Komiteen har merket seg at samorganiseringen av virksomhetene under kapitlet forutsettes å gi administrative gevinster og et bredere faglig miljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er kjent med at de enkelte enheter ved Kunsthøgskolen i Oslo har for lite administrative ressurser. Flertallet vil foreslå å bevilge 1 mill. kroner til forsterkning av fellesadministrasjonen:

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996), hvor Stortinget bl.a. forutsetter at Kunsthøgskolene i Oslo blir hjemlet i lov om universiteter og høgskoler. Komiteen mener i påvente av lovbehandlingen at de kunstfaglige høgskolene må kunne benytte eget navn på samme måte som sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene, jf. lovens § 1-2.

       Komiteen har merket seg at lokaliseringsspørsmålet ikke synes løst og viser til de respektive fraksjonsmerknadene i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de alt i budsjettinnstillingen fra foregående år mente at Kunsthøgskolen i Oslo bør lokaliseres til indre Oslo øst ut fra byutviklingsmessige hensyn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til proposisjonen og foreslår:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener også at lokaliseringen må være i Oslo, men at den fremtidige adressen primært må velges ut fra utdanningfaglige og økonomiske hensyn. Disse vurderingstemaer antas ikke å utelukke en lokalisering i Oslo øst.

       Dette medlem anser ikke de statlige kunsthøyskolene som prioriterte ledd i utdanningssystemet. Dette medlem antar at utdanningsbehovet på dette felt vil kunne ivaretas på en mer kostnadseffektiv måte gjennom et samarbeid med utenlandske institusjoner. Det vises til representanten Christiansens merknader fra forrige år. Dette medlem vil på denne bakgrunn redusere aktiviteten under kapitlets nettoutgift med 20 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår:

STATLIGE HØGSKOLER M.V.

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Kapitlet finansierer drift av 26 statlige høgskoler, samt tilskudd over ny post 70 til Ole Bull-akademiet på Voss, høgskolestiftelsen på Kjeller og Det norske studiesenteret i Storbritannia.

       I forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) har kapitlet en samlet nominell økning på 291,2 mill. kroner, det vil si ca 6,8 %. Økningen gjelder bl.a. videreføring av de 1.741 nye studieplassene som ble opprettet i 1996. Samlet måltall for studenter ved de 26 statlige høgskolene i 1997, er 71.356. Videre er det foretatt en oppjustering av driftsutgiftene med til sammen 80 mill. kroner, jf. en parallell økning i inntektsbevilgningen. Fra de samme postene er ca 24,1 mill. kroner overført til kap. 281 i forbindelse med forslaget om å opprette et Norges nettråd, jf. omtale under kap. 281. Fra Sosial- og helsedepartementet er til sammen 10 mill. kroner overført i forbindelse med opprettelse av nye studieplasser innen psykiatrisk sykepleie og sosialt arbeid.

       Departementet mener høgskolene må prioritere opptaket på de prioriterte utdanningene innen helse- og sosialfag og allmennlærer- og førskolelærerutdanningen. Dette medfører at færre kan tas inn til ikke prioriterte utdanninger som f.eks. videreutdanninger og fag som universitetene gir. Departementet tar sikte på at nye eller reviderte rammeplaner for lærerutdanningene kan settes i verk fra høsten 1998. Departementet vil legge vekt på styrket IT-undervisning i lærerutdanningen. I forbindelse med skolereformene vil det i 1997 bli holdt regionvise etterutdanningskurs for lærere. Departementet foreslår å avvikle den særskilte ordningen fra 1983 med utdanningsstipend for lærere ved helsefag på høgskolene, som studerer for å oppnå lektorkompetanse. De som er i ordningen får fullføre. Opptak av studenter til film- og fjernsynsutdanning på Lillehammer vil først kunne skje i 1997. Utdanningen er meget kostbar og departementet vil vurdere hvordan kostnadene kan reduseres.

       Departementet arbeider med spørsmålet om vekttallsuttelling for de treårige helsefagutdanningene med innslag av praksis i utdanningen, som ledd i lovforskrifter.

       Departementet har i budsjettrammene for 1997, lagt inn en resultatbasert tildeling på grunnlag av antall kandidater på sykepleier- og førskolelærerutdanning. Et mindre beløp er trukket inn pr. ledige studieplass i ingeniørutdanningen. Dette blir omfordelt til nye studieplasser på prioriterte utdanninger fra høsten 1997, fortrinnsvis ved egen institusjon. Departementet har videre omfordelt midler mellom de statlige høgskolene med sikte på etterhvert å utjevne forskjeller i bevilgning som ikke er begrunnet i faktiske kostnadsforskjeller. Departementet legger vekt på at en slik omfordeling av ressurser må skje gradvis og over tid, slik at høgskolene på sikt kan tilpasse seg endrede rammer.

       Departementet viser til at de statlige høgskolene er inne i forskningsrådets programmer og frie prosjekter innenfor alle områder, jf. også omtale under kap. 285. Fagmiljøene har ellers ulik tradisjon og kompetanse når det gjelder såvel FoU-arbeid, kursvirksomhet og oppdrag innen etter- og videreutdanning. Departementet mener omorganiseringen av høgskolene gir et godt grunnlag for å øke innsatsen her.

       Komiteen vil vise til at lov om universiteter og høgskoler og forarbeidene til denne loven trekker opp de politiske og strategiske mål for de statlige høgskolenes virksomhet.

       Komiteen vil spesielt peke på hovedprinsippet om at all høgre utdanning skal være forskningsbasert og som er uttrykt slik i lovens § 2:

       En høgre utdanning uten tett tilknytning til forskning og utviklingsarbeid vil lett formidle foreldet kunnskap. Komiteen mener at FoU-virksomhet ved de forskjellige institusjoner også er en nødvendighet for å kvalitetssikre virksomheten. Komiteen vil vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) og B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Komiteen vil uttrykke stor tilfredshet med den dialog som nå er kommet i gang mellom Norges forskningsråd og høgskolesektoren.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Norges forskningsråd legger opp til størst mulig grad av likebehandling mellom miljøer på samme faglige nivå på de forskjellige institusjoner innen høgre utdanning og at høgskolesektoren er et viktig utgangspunkt for å spre kompetanse på forskningsområdet ut over hele landet.

       Høgskolene spiller en viktig rolle for å skaffe alle deler av landet den nødvendige kompetanse innen mange profesjonsfag. Flertallet er kjent med at flere steder legges det opp til tidsavgrensede desentraliserte opplegg for full utdanning innen flere slike fag.

       Flertallet ser på slike desentraliserte opplegg som verdifulle først og fremst fordi de har vist seg som effektive virkemidler for å rekruttere kvalifisert personell til distriktene. Erfaringer tyder i tillegg på at en når nye søkergrupper, at det gjør flere praksisplasser og praksisrettledere tilgjengelig og at det til dels rekrutteres nye lærerkrefter. Flertallet har også merket seg at kommunene stiller lokaler og utstyr til disposisjon, og ser det som positivt at kommunen dekker slike ekstrakostnader.

       Flertallet ser det som lite hensiktsmessig at hver høgskole arbeider ut sitt eget opplegg og vil peke på behovet for bedre samarbeid mellom høgskolene om desentralisert utdanning. Videre ser flertallet at det kan være generelle problemstillinger knytta til bl.a. opptak. Flertallet ber departementet ta initiativ til en gjennomgang av dette.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) om vekttallsuttelling for 3-årige helsefagutdanninger, der komiteens flertall forutsatte at man la prinsippet om vekttall pr. år til grunn for vekttallsuttelling for 3-årige helsefagutdanninger. Flertallet forutsatte at de nye forskriftene til § 47 i ny lov om universitet og høgskoler skulle bygge på denne forutsetning. I brev til dette flertallet av 13. oktober 1996 opplyser departementet at de arbeider med saken. Dette flertallet forutsetter at dette arbeidet leder fram til det resultat som komiteens flertall har uttrykt i de ovennevnte innstillinger.

Økonomi

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen hvor det sies at departementet har omfordelt midler mellom de statlige høgskolene med sikte på å utjevne forskjellene i bevilgning mellom høgskolene som ikke er begrunnet i faktiske kostnadsforskjeller mellom de forskjellige studieretninger. Flertallet er enig med departementet i at dette må skje gradvis slik at høgskolene kan tilpasse seg endrede rammer. Flertallet mener allikevel at omfordelingen ikke må skje over for lang tid, nettopp fordi det ligger åpenbare skjevfordelinger til grunn for en del høgskolers del som bare kan forklares ut fra et historisk perspektiv, og som følgelig gir økonomiske problemer i forholdet mellom budsjettildeling og faktisk studietilbud. Flertallet regner med at budsjettreferansemodellen i stadig sterkere grad legges til grunn, og at skjevfordeling som ikke er begrunnet i faktiske kostnadsforskjeller, er opphørt i løpet av en tre-fire-årsperiode.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er bekymret over den vanskelige økonomiske budsjettsituasjonen for de statlige høyskolene og frykter at underbudsjettering de siste årene kan være en årsak til dette. Dette flertallet vil understreke departementets ansvar for å fremme budsjettforslag som sikrer forsvarlig drift ved institusjonene i forhold til omfang av virksomheten. Dette flertallet vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av institusjonenes økonomiske situasjon ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige høyskolenes økonomiske situasjon ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at siden loven trådte i kraft, har den økonomiske utvikling ved høgskolene vist en fallende tendens pr. student. Disse medlemmer mener høgskolenes økonomiske situasjon gjør det vanskelig for høgskolene å oppfylle målsetningen i § 2 om å gi forskningsbasert undervisning. Dette kan i neste omgang føre til at vi får forskjellig kvalitet på samme utdanning innen høgre utdanning, noe disse medlemmer ser på som meget uheldig. Den økonomiske situasjonen i denne sektor har også gjort det vanskelig å opprettholde et godt nivå på praksisopplæringen i flere profesjonsutdanninger, noe disse medlemmer ser på som en lite ønskelig utvikling. Disse medlemmer ser det også som nødvendig å forbedre utstyrsparken ved de statlige høgskoler - ikke minst gjelder dette IT-området.

       Disse medlemmer viser til at driftsmidlene har gått ned de siste årene, og mener at bevilgningene pr. student nå er så lave at det kan true kvaliteten på undervisningen i høgskolene. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at bevilgningene til drift ved de statlige høgskolene økes med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Studieplasser

       Komiteen vil peke på at det har vært en betydelig økning i antall studenter i høgskolesektoren de siste årene. Dette gjelder særlig helse- og sosialfag og lærerutdanning. Høgskolene har tatt et krafttak for å ta imot nye studenter. Det vil også framover være behov for økt kapasitet innen enkelte fagområder.

       Komiteen viser videre til mangelen på utdannet fagpersonell innen enkelte helsefagutdanninger samtidig som det ifølge SSBs fremskrivingsmodell for helse/omsorgssektoren er overkapasitet innen andre utdanninger i forhold til behovet for kvalifisert arbeidskraft.

       Komiteen forutsetter at Regjeringen vil vurdere dette nærmere i forbindelse med sak om dimensjonering i høyere utdanning som skal fremlegges til våren, og at Regjeringen vil fremme forslag til tiltak i lys av dette.

       Komiteen viser til at ifølge NSF og Arbeidsformidlingen er det en sykepleiemangel i Norge på omlag 2.500 årsverk. Rundt 40 % av landets 50.000 sykepleiere jobber deltid. Selv om det er viktig å iverksette tiltak for å få flere over i større stillingsandeler, vil det etter komiteens mening også være nødvendig å øke grunnutdanningskapasiteten av sykepleiere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener det også er behov for økt utdanningskapasitet innen fysioterapi og ergoterapi. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner til disse formål og regner med at den økte bevilgningen vil gi ca 300 nye studieplasser. Flertallet, med subisidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

       Økt utdanningskapasitet innen fysioterapi og ergoterapi må etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiets vurdering framskaffes ved omprioritering innen høgskolene og eventuelt ved oppretting av nye studieplasser. Disse medlemmer ser det som naturlig at veksten vil avta, og at fokus etter hvert rettes mer mot kvalitet i utdanningen. Disse medlemmer er kjent med at høgskolene har en noe anstrengt økonomi og vil be departementet i tillegg til omfordeling av midler med sikte på å utjevne forskjellene, se på ressurssituasjonen framover.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets bevilgningsforslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknadene ovenfor om økning av antall studieplasser i høgskolesektoren. Dette medlem mener at det er nødvendig med en ytterligere økning av antallet studieplasser. Utover den økningen flertallet går inn for ønsker dette medlem derfor å opprette 1.700 nye studieplasser i høgskolesektoren, spesielt innen sykepleierutdanningen og andre helsefag.

       Dette medlem vil foreslå en ytterligere økning på 85 mill. kroner til dette. Dette medlem fremmer etter dette følgende primærforslag når det gjelder studieplasser:

Videreutdanning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, konstaterer at Regjeringen ikke følger opp komiteens merknad fra B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der det blir bedt om en vurdering av overføring av de bedriftsinterne videreutdanningene av sykepleiere til høyskolene. Imidlertid foreslår Regjeringen en økning på 27 mill. kroner til sykehusene for å øke utdanningskapasiteten i sykepleie. Flertallet mener at høgskolene må gis det aministrative og pedagogiske ansvaret for disse utdanningene, men at disse utdanningene i størst mulig grad må foregå ved institusjon nært knyttet til det utøvende helsevesen. Flertallet mener en overføring til høyskolene vil sikre bedre oversikt over behovet for videreutdanning, og sikre den faglige kvaliteten. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Videreutdanning av sykepleiere overføres til høyskolene. Regjeringen bes ved fremleggelse av salderingsproposisjonen foreta de nødvendige omdisponeringer slik at budsjettmidlene følger med øremerket for denne utdannelsen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at utdanningsstipend for lærere ved helsefaghøgskolene er fjernet. Flertallet ser positivt på at andelen med hovedfag har økt betydelig de siste årene, og ber departementet medvirke til at det fortsatt legges til rette for at flere får anledning til å kvalifisere seg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det store behovet for å få utdannet tilstrekkelig med sykepleiere. Disse medlemmer viser også til den skjeve kjønnsfordelingen på hovedfag, og mener at flere kvinner må stimuleres til å ta hovedfag. Disse medlemmer mener det derfor vil være uheldig å fjerne utdanningsstipend for lærere i helsefaghøgskolene, og vil derfor videreføre denne stipendordningen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Andre utdanninger

       Musikkutdanning drives etter omorganiseringen av høgskolene etter samme rammeplaner både ved statlige høgskoler, ved universiteter og Norges Musikkhøgskole. Komiteen mener musikkutdanningene fortsatt må framstå som et samlet nasjonalt musikkutdanningssystem. Det må legges til rette for at det gode samarbeid som har vært mellom institusjonene kan videreføres.

       Komiteen er kjent med at Høgskolen i Oslo har fått i oppdrag å utrede et tilbud innenfor tannteknikk. Komiteen ber departementet prioritere saken.

       Komiteen er kjent med at rammeplan for tannpleierutdanning er sendt på høring, og at departementet i løpet av våren vil ta stilling til høringsutkastet. Komiteen avventer dette, men regner med at også denne utdanningen naturlig bør tilknyttes en høyskole i rimelig nærhet av tannlegestudiet ved et av universitetene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at det for øyeblikket ligger inne søknader om bibliotekfaglig utdanning fra Høgskolen i Nesna, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø.

       Flertallet vil be om at søknadene sees i sammenheng.

       Flertallet ser positivt på oppbyggingen av denne utdanningen for å bedre dekningen av fagutdannede bibliotekarer. Flertallet ber departementet medvirke til at utdanningen kan komme igang så snart den faglige vurderingen er sluttført.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til komiteens understrekning i B.innst.S.nr.12 (1994-1995):

       Dette flertallet er kjent med at Høyskolestiftelsen på Kjeller med utgangspunkt i komiteens merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og Stortingets bevilgninger har igangsatt studier i miljø- og energiteknikk, miljørettet helsevern, utviklingsstudier og det er utviklet et tverrfaglig videreutdannelsesstudium i lokalsamfunnsutvikling.Dette flertallet er kjent med ønsket ved Høyskolestiftelsen på Kjeller om å bidra til å øke kapasiteten i førskolelærerutdanningen i samarbeid med Høyskolen i Akershus og Høyskolen i Oslo. Dette flertallet vil be departementet om å se nærmere på dette spørsmålet og eventuelt bidra til at Høyskolestiftelsen på Kjeller kan igangsette et slikt utdanningstilbud.

       Dette flertallet viser til at departementet vil sette i gang et arbeid med tanke på å styrke rekrutteringen til teknologiske studier. Dette flertallet har merket seg at Høyskolestiftelsen på Kjeller ønsker å utvikle nye studietilbud innen teknologiske fag som også kan være attraktive for kvinner. Dette flertallet vil foreslå at det bevilges kr 400.000 til utvikling av nye alternative studietilbud i tråd med departementets intensjoner.

       På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til de toårige utdanningene i folkemusikk og folkekunst ved Institutt for folkekultur i Rauland under Høgskolen i Telemark. Dette fagtilbudet er unikt i landssammenheng. Flertallet vil derfor be om at det blir vurdert å tildele institusjonen hovedfag og at den blir tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet.

Bygg og lokaler

       Regjeringens forslag til byggebevilgninger for høgskolene føres på kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet. Regjeringen foreslår her en byggestartbevilgning på 30 mill. kroner til nybygg i Levanger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og 70 mill. kroner til nybygg/ombygging ved Høgskolen i Agder (Gimlemoen med en samlet kostnadsramme på 659,3 mill. kroner). Når byggene er ferdige, forutsettes budsjettrammen på kap. 274 økt tilsvarende merutgifter til husleien.

       Komiteen har merket seg departementets orientering.

       Komiteen vil peke på at Høgskolen i Østfold har blitt enige om stedsvalg for plassering av nytt bygg. Komiteen ser behovet for et snarlig nytt bygg for å få Høgskolen i Østfold til å fungere på en optimal måte og for at det blir lagt til rette for at prosjektering av bygget kan starte i 1997.

Kap. 280 Riksbibliotektjenesten

       Departementet viser til innstillingen fra utvalget som har utredet organiseringen av de rådgivende og samordnende nasjonale bibliotekoppgavene, som nå er til høring. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kulturdepartementet tar sikte på en avklaring mellom de to departementene og vil komme tilbake til saken i salderingsproposisjonen.

       Komiteen har merka seg at departementet arbeider med den framtidige bibliotekstrukturen. Komiteen vil i den samanheng understreke behovet for å sikre fagbiblioteka som ein integrert del av universitet og høgskolar.

       Komiteen er nøgd med at det er foreslått løyvingar som sikrar framdrifta for nytt universitetsbibliotek ved Universitet i Oslo. Dette fører til at det vert frigjort plass til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

FELLESTILTAK FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER

       Bevilgningsforslag til nybygg for universitetene og de vitenskapelige høgskolene blir fremmet under kap. 281, mens bevilgninger til utstyr i nye bygg ved disse institusjonene blir ført under de enkelte institusjonskapitlene.

       Bevilgningsforslag til bygg i høgskolesektoren blir fremmet under kap. 2445 under Administrasjonsdepartementet, mens forslag til utstyrsbevilgning for disse byggene fremmes under kap. 274. Bevilgningsforslagene til prosjektering av nye bygg i høgskolesektoren og begrunnelsene for disse omtales under kap. 274.

Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Departementets budsjettforslag innebærer en samlet økning på 329,1 mill. kroner, hvorav 49,3 mill. kroner er overføringer fra andre kapitler i forbindelse med forslaget om Norgesnettråd og bygg ved Norges landbrukshøgskole. Når en ser bort fra disse overføringene, er kapitlet som helhet økt med 279,8 mill. kroner, herav 278,1 mill. kroner på bygg. Tilskudd til internasjonale programmer er økt, mens post 01 er redusert i forhold til 1996 når en ser bort fra overføring av midler fra kap. 274 til Norgesnettrådet.

       Departementet vil komme tilbake til opptakskapasiteten ved universiteter og høgskoler høsten 1997, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Det er i budsjettforslaget videreført midler til 2.289 studieplasser opprettet i 1996. Studieplasser fra høsten 1996 og høsten 1997 ved private høgskoler, jf. omtale under kap. 282, finansieres også over post 01. Nye rekrutteringsstipend foreslås ikke.

       Departementet fortsetter arbeidet med å få fram bedre kunnskap om høgre utdanning og med tiltak for å bedre studiegjennomføringen. Bevilgningene over post 01 omfatter ellers bl.a. utvikling av nye fjernundervisningstilbud, sentrale informasjonsteknologitiltak som drift og videreutbygging av nett, samt tilskudd til tungregning i samarbeid med Forskningsrådet og ulike IT- og infrastrukturtiltak. Universitetsstudiene på Kjeller er oppført med 12 mill. kroner, utstyr og drift av Universitetsstudiene på Svalbard med 27 mill. kroner. Endelig har departementet lagt inn 15 mill. kroner til å finansiere Norges del av en nordisk overenskomst om adgang til høgre utdanning, som forutsatt Stortingets samtykke kan bli undertegnet og tidligst tre i kraft 1. januar 1997.

       Komiteen vil vise til at flere av universitetene ikke har oppfylt sitt måltall for antall registrerte studenter.

       Komiteen forutsetter at universitetene tilpasser opptaket av studenter slik at det totale måltallet nås. Komiteen forutsetter at universitetene nå tar i bruk nye felles studieadministrative systemer som gir bedre informasjon enn de eksisterende systemene.

       Komiteen har merket seg den økte satsingen på forskerrekruttering gjennom de organiserte doktorgradsprogrammene, bl.a. ved at institusjonene i 1996 fikk kr 30.000 pr. uteksaminert doktorgradskandidat. Komiteen har videre merket seg de tiltak som gjennomføres for å bedre studiegjennomføringen.

       Komiteen vil vise til den økte betydningen av fjernundervisning som en del av en reform for videre- og etterutdanning. Komiteen mener det er nødvendig å styrke sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høyskolenivå (SOFF), og vil be om at dette vurderes ved utarbeidelsen av en stortingsmelding om voksenopplæring.

       Komiteen viser til at departementets forslag til måltall for 1997 er et foreløpig anslag, og at departementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vil komme tilbake til spørsmålet om fastsettelse av opptakstall ved universiteter og høyskoler høsten 1997. Komiteen konstaterer at Regjeringen foreslår å videreføre et økt opptak i medisin og psykologi og foreslår å opprette nye studieplasser til videreutdanning i psykiatrisk sykepleie, jf. B.innst.S.nr.II (1995-1996) og B.innst.S.nr.11 (1995-1996). Komiteen viser også til at Stortinget våren 1997 vil få seg forelagt en egen sak om åpne/lukkede studier og en gjennomgang av behovet for studieplasser inne ulike profesjonsutdanninger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at Regjeringen foreslår reduksjon i det økte antall studieplasser på hovedfagsnivå som Stortinget vedtok ved behandling av B.innst.S.nr.II (1995-1996). Flertallet mener dette er uheldig av flere grunner:

       Flertallet vil henvise til merknader fra tilsvarende flertall i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) når det gjelder veiledning for hovedfagsstudenter. Flertallet står fast på dette og vil på ny advare mot forsøk på detaljstyring av tiltak for bedre studiekvalitet og gjennomstrømming fra departementets side.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at gjennom flere år med økt opptak på lavere grads nivå er presset på hovedfagsnivå sterkt og representerer en «flaskehals» i utdanningssystemet. Dette medfører forsinkelser i studieprogresjonen for studentene, og mange velger å studere andre grunnfag mens de venter. Disse medlemmer viser videre til at grensen for opptak til hovedfagsstudier varierer fra fagområde til fagområde og er urimelig høy for enkelte fag. Dette medfører at mange studenter blir « forbedringskandidater » som tar fag opp igjen for å forbedre karakteren og derved å øke sjansen for å slippe gjennom nåløyet. Det burde være et mål å gjøre grensene for opptak så forutsigbare fra år til år at institusjonene kan gi laudgaranti som grense for opptak.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 25 mill. kroner til opprettelse av flere studieplasser på hovedfagsnivå.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ønsker også økt opptak av legestudenter, men er usikker på om universitetene har kapasitet til det. Disse medlemmer ber departementet vurdere økt opptak av legestudenter innenfor rammen av de foreslåtte økte midlene til hovedfagsplasser. Disse medlemmer viser også til merknader nedenfor under avsnittet om legestudieplasser.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallets merknader og forslag om opprettelse av flere studieplasser på hovedfagsnivå. Dette medlem mener imidlertid at flertallets forslag til økning ikke vil være tilstrekkelig til å lette presset på hovedfagene i betydelig grad. På denne bakgrunn fremmes følgende primærforslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber universitetene i samråd med departementet å vurdere en gradvis vridning av noen ressurser fra lavere til høgre grad etter hvert som det blir mulig, samtidig som en fortsetter med den nasjonale åpningen for all høgre utdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) om universitetenes mulighet til å opprette post doc.-stillinger. I brev av 25. oktober 1996 opplyser statsråden at opprettelse av post doc.-stillinger nødvendiggjør en endring i forskriftene til tjenestemannsloven. Flertallet mener det er viktig å etablere slike stillinger ved universitetene av hensyn til videre rekruttering, og vil bl.a. peke på at dette kan være et virkemiddel for at flere kvinner kan kvalifisere seg til professorat.

       Flertallet forutsetter at de fortsatt defineres som midlertidige stillinger innenfor Tjenestemannslovens bestemmelser.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener også det må opprettes nye stipendiatstillinger ved institusjonene.

       Dette flertallet vil fremme forslag om å bevilge 15 mill. kroner til disse formål. Dette flertallet forutsetter at departementet medvirker til nødvendige endringer i forskriftene til tjenestemannsloven og om nødvendig fremmer forslag til korrigeringer i budsjettet som konsekvens av bevilgningsforslaget.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til at sivilingeniør- og sivilarkitektstudiene ved tidligere NTH er holdt utenfor ordningen med inntrekking fra rammene og fordeling av stimuleringsmidler for å forbedre studiegjennomføringen. Komiteen ber departementet legge til rette for at disse studiene også kommer inn under ordningen og endre regelverket i tråd med dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser det som svært viktig at oppbyggingen av farmasi- og psykologistudiet i Tromsø kan gjennomføres etter planen og ber om at departementet spesielt vurderer disse studiene i forhold til behovet for nye stillinger.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at universitetene ikke skal være oppsamlingsplasser for det brede publikum, men heller være institusjoner der motiverte studenter tas opp i et antall som det etter noenlunde realistiske prognoser vil være behov for i fremtiden. Opptakskravene bør sikre slik rekruttering, men det er ikke ønskelig at karakterer fra videregående skole skal være det dominerende opptakskriterium. Det bør utvikles egne opptaksprøver til fakultetene med sikte på at de kvalifikasjoner og personlige egenskaper studenten vil trenge i det fremtidige yrke som utdannelsen fører frem til, skal etableres som et dominerende opptakskriterium. Rekrutteringen til fordypningsfag og spisskompetanse kan gjøres basert på de forutgående lavere eksamener. Her kan såkalte laudgarantier være egnede virkemidler på noen studier. Dette medlem vil vri ressursbruken oppover i « pyramiden » og gjøre enkelte besparelser knyttet til innsnevringene « i bunnen av pyramiden ».

       Dette medlem viser også til at Riksrevisjonen også i år reiser kritikk mot enkelte universiteters innkjøpsrutiner. Det er lite heldig at konkurranseprinsippet ikke er fulgt opp tilstrekkelig, da slike unnlatelser typisk vil føre til at det betales for mye for varer og tjenester.

       Dette medlem ser det på ingen måte som noen katastrofe om lærekrefter og forskningspersonell på universiteter og høyskoler må ut i det alminnelig arbeidsliv en periode og anvende sin kunnskap såpass produktivt at noen vil betale for den med penger som er innsamlet på annen måte enn ved tvang overfor skattebetalerne.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at behovet for legestillinger er svært stort og at utdanningskapasiteten synes å være for liten. Disse medlemmer ber departementet vurdere hva som er flaskehalser i utdanningssystemet på dette området, og ber departementet komme tilbake med forslag til tiltak for å øke opptaket. Disse medlemmer mener at bl.a. slike løsninger som er valgt ved Universitetet i Bergen mht. desentralisert klinikkvirksomhet i Stavanger og Førde, også kan gjennomføres ved andre institusjoner.

       Disse medlemmer foreslår å øke opptaket til medisinerstudiet med 50 plasser og foreslår 7 mill. kroner bevilget til dette formål.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen vil vise til at det nå med forbehold om Stortingets samtykke er inngått en nordisk avtale om legestudieplasser, jf. St.prp. nr. 7 (1996-1997).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det ifølge SSB i 1995 er et underskudd på ca 700 leger i Norge. Flertallet viser videre til den økte satsingen på legestudieplasser ved universitetene og til ordningen med gebyrstipend for legeutdanning i utlandet. Flertallet mener det bør vurderes en ytterligere satsing på utdanning av leger for å avhjelpe situasjonen med legemangel. Flertallet vil be Regjeringen i salderingsproposisjonen fremme forslag om oppkjøp av studieplasser i utlandet. Ordningen bør imidlertid innrettes slik at det ikke oppstår forskjeller i vilkår for legestudenter som studerer utenlands, og som mottar gebyrstipend og legestudenter ved kjøpte studieplasser i utlandet. Flertallet mener at tiltaket skal være midlertidig og ikke komme til erstatning for, men i tillegg til, å øke kapasiteten på legeutdanningen innenlands.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen fremme forslag om kjøp av legestudieplasser i utlandet. »

       Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen under kap. 281:

Flertallsinnstilling under post 01

       Samlet i innstilling til vedtak under kap. 281 post 01 blir etter dette:

Studentrepresentasjon i institusjonenes styrer og råd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995), jf. også Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) , når det gjelder valg til studentorganer og valg av studentrepresentanter til styrer og råd. Flertallet erkjenner at konsekvensen av de merknader flertallet, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, gav uttrykk for, nemlig at departementet skal ta som utgangspunkt for nærmere regler til § 11 nr. 6 at prinsippet i § 27 nytt pkt. 2 legges til grunn, har fått en konsekvens som flertallet ikke overskuet på det tidspunkt. Konsekvensen fremkommer i reglementet for valg til de øverste styringsorgan sendt i rundskriv av 21. juni 1996 til universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de statlige høgskolene. Flertallet står fast på urnevalg ved valg til studentorgan, men mener det bør være opp til institusjonens øverste studentorgan å avgjøre om studentrepresentasjon til institusjonens styrer skal være i valgforsamling eller ved urnevalg. Flertallet vil be departementet legge til rette for det i reglementet og ber departementet eventuelt komme tilbake til Stortinget med denne saken, dersom det av formelle grunner vil måtte kreves en annen behandlingsmåte enn denne budsjettinnstillingsmerknad for å få endret realiteten i saken.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av lov om universiteter og høgskoler i Innst.O.nr.40 (1994-1995), der dette medlem foreslo at det kan avholdes urnevalg til valg til studentorgan hvis tredjedelen av studentene i allmøte krever det. Dette medlem mener at ved valg til institusjonenes organer er det naturlig at allmøte tar stilling til det.

Norgesnettrådet

       Departementet viser til det prøveprosjektet som ble satt i gang i 1992, med evaluering av fem utvalgte fagområder (økonomisk-administrative fag, sosiologi, elektronikk, matematikk og musikk). Videre vises til Norges deltakelse i evalueringsprosjekter innenfor OECD og EU. Departementet vil videreføre evalueringsarbeidet og foreslår å opprette et Norgesnettråd der det operative ansvaret kan forankres. Rådet og dets sekretariat vil ha oppgaver knyttet til organisering og gjennomføring av nasjonale evalueringer og til å følge opp institusjonenes eget evaluerings- og kvalitetssikringsarbeid. Departementet mener at rådet og dets organisasjon slik vil kunne fungere som en « kunnskapsbank » både for departementet, institusjonene og allmennheten.

       Virksomheten som i dag utføres av Ingeniørutdanningsrådet, Lærerutdanningsrådet, Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, Fellestjenesten og Statens lærerkurs, vil bli overført til det nye rådet. Midler (24,1 mill. kroner) og stillinger (50 stillinger hvorav 4 i gruppe I og 46 i gruppe II) foreslås fra 1. januar 1997 overført til kap. 274. Norgesnettrådets ledelse foreslås etablert med én direktør og tre avdelingsdirektører.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til forslaget om opprettelse av et nytt råd, Norgesnettrådet, med midler og stillinger fra Ingeniørutdanningsrådet, Lærerutdanningsrådet, Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, Fellestjenesten og Statens Lærerkurs overført fra kap. 274 til det nye rådet.

       Flertallet har forståelse for departementets behov for å få utført visse forvaltningsmessige oppgaver. Flertallet stiller seg imidlertid kritisk til at et slikt råd skal få operativt ansvar på områder der lov om universiteter og høgskoler og privathøgskoleloven legger myndighet til departementet. Flertallet mener det bør være et politisk ansvar å veie faglige råd i et nasjonalt perspektiv. Flertallet mener et slikt forslag vil kreve nærmere vurdering både når det gjelder virkeområde, organisering og myndighetsområde. Flertallet erkjenner at det kan være fag- og arbeidsområder i skjæringspunktet mellom universitetene og høgskolene, eller som er sektorovergripende, som krever nærmere drøfting når det gjelder organisering i forhold til dagens rådsstruktur. Flertallet vil derfor be departementet vurdere dette nærmere og forutsetter at Universitetsrådet, Høgskolerådet og de nasjonale studentorganisasjonene blir trukket inn i denne prosessen. Flertallet forutsetter at saken deretter fremlegges for Stortinget som egen sak. Inntil dette er gjort, foreslår flertallet at midlene som er overført til kap. 281 tilbakeføres til kap. 274 og at nye stillinger ikke opprettes.

       Flertallet vil fremme forslag i samsvar med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen ikke oppnevne et Norgesnettråd før Stortinget har mottatt og behandlet egen sak om arbeidsoppgaver og mandat for et eventuelt slikt råd. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har forståelse for departementets behov for å opprette et nytt nasjonalt råd. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at rådet i all hovedsak bør være rådgivende og kun unntaksvis få delegert forvaltningsoppgaver fra departementet. Disse medlemmer vil understreke at rådets oppgaver bør være sentrert rundt prinsipielle spørsmål knyttet til den videre utviklingen av Norgesnettet. I tillegg bør rådet kunne ha oppgaver på områder der Lov om universiteter og høgskoler legger forvaltningsansvaret til departementet. Disse medlemmer vil spesielt fremheve rådets betydning når det gjelder å veie faglige råd i et nasjonalt perspektiv og rådgivning i sektorovergripende spørsmål. Rådet vil også kunne fylle en viktig rolle som retningsgiver for kvalitetssikringsarbeidet innenfor høgre utdanning.

       Institusjonene i Norgesnettet har et selvstendig ansvar for å samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Slik virksomhet er organisert på ulike måter, herunder gjennom Universitetsrådet og Høgskolerådet. Disse medlemmer vil be om at ansvaret som den frivillige rådsstrukturen i dag har tatt på seg, ikke kommer i konflikt med oppgaver og ansvar tillagt det nye rådet. Disse medlemmer legger til grunn at det nye rådet i mange saker vil måtte støtte seg på kompetansen i Universitetsrådet og Høgskolerådet. Dette innebærer at den faglige substrukturen under Høgskolerådet bør styrkes. Disse medlemmer vil støtte forslaget om at de sakkyndige rådene for profesjonsutdanningene legges inn under Høgskolerådet etter samme mønster som de nasjonale fakultetsmøtene nå ligger under Universitetsrådet. Disse medlemmer mener at en slik modell tilsier overføring av administrative ressurser til Høgskolerådet, og vil be om at departementet i samarbeid med Høgskolerådet medvirker til at det skjer.

       Disse medlemmer konstaterer at Universitetsrådet og Høgskolerådet har sluttet seg til prinsippene bak opprettelsen og sammensetningen av det nye rådet. Disse medlemmer er også informert om at mandatet for det nye rådet vil bli utarbeidet i samarbeid med Universitets- og Høgskolerådet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte departementets forslag.

       « I tråd med Regjeringens forslag opprettes et nytt Norgesnettråd. Mandatet for det nye rådet utarbeides i samarbeid med Universitetsrådet og Høyskolerådet. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at departementet først skal sysselsette et femtitalls mennesker, for dernest å finne ut hva de skal gjøre og hvordan dette skal influere på Universitetsrådets og Forskningsrådets oppgaver. Mandat og kompetansefordeling er ikke klarlagt. Dette medlem ville anta at det greieste må være å finne ut først hvilke oppgaver som skal løses, deretter hvem som skal løse dem. Dette medlem kan således ikke slutte seg til forslaget om å opprette et Norgesnettråd med tilhørende byråkrati før det er klarlagt hva dette skal drive med og at organiseringen som måtte vise seg, faktisk er hensiktsmessig og nødvendig. Dette medlem slutter seg således til de kritiske bemerkninger som er kommet fra Forskerforbundet, Forskningsrådet og Universitetsrådet. Som et generelt utgangspunkt vil dette medlem anta at man snarere bør bygge på eksisterende rådsstruktur før man gir seg til å opprette nye råd, hvis arbeidsoppgaver man ikke en gang klarer å redegjøre for.

Forsøk med egenandel for videreutdanning

       Departementet vil legge opp til en forsøksordning der det kan godkjennes at kompetansegivende etter- og videreutdanningsstudier skal kunne finansieres ved kursavgift, og vil komme tilbake med forslag til vedtak i salderingsproposisjonen. Bakgrunnen er at Norges handelshøyskole og NTNU i nær kontakt med næringslivet har utarbeidet masterstudier tilsvarende 1 - 1 ½ års studier som videreutdanningsopplegg kombinert med arbeid. Dagens bestemmelser fra 1984 om adgang til å ta egenandel innebærer at institusjonene må finansiere disse MA-studiene innenfor egne rammer, noe som får uheldige konsekvenser for opptakskapasiteten til siviløkonom- og sivilingeniørstudiene. Departementet ønsker med forsøkene å vinne erfaring med alternative finansieringsmåter og organiseringsformer for visse næringsrettede videreutdanningsopplegg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Stortinget i vedtak av 6. desember 1984 besluttet at høyere offentlige institusjoner kan kreve egenandel av studenter som tar et studium som etterutdanning for studieenheter på inntil et halvt år.

       Etterutdanning tilbys ofte som kortvarige kurs som finansieres gjennom egenandel. Næringslivets ønsker om kompetanseheving går nå i stigende grad i retning av kompetansegivende etter- og videreutdanning. Masterstudier er i denne sammenheng etterspurt.

       Norges Handelshøyskole og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har i nær kontakt med næringslivet utarbeidet masterstudier som et videreutdanningsopplegg for personer som har vært flere år i jobb. Opplegget er utviklet for å kunne kombineres med arbeid. Masterstudiene tilsvarer 1-1 1/2 års studier.

       Flertallet har merket seg at dagens bestemmelser om adgang til å ta egenandel innebærer at blant annet Norges Handelshøyskole og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet må finansiere masterstudier innenfor egne rammer. Dette har konsekvenser for opptakskapasiteten til siviløkonom- og sivilingeniørstudiene. Institusjonene ønsker i stedet at utgiftene til masterstudiene blir dekket av deltakeravgift betalt av arbeidsgiver.

       Masterstudiene ved disse lærestedene er sterkt ønsket fra næringslivshold, men kostnadskrevende og problematisk å finansiere innenfor institusjonenes budsjettrammer. Flertallet har merket seg at departementet er enig med institusjonene i at det er uheldig å redusere kapasiteten på ordinære studier for å fullfinansiere slike tilbud. Samtidig er det ønskelig å vinne erfaring med alternative finansieringsmåter og organiseringsformen for visse næringsrettede videreutdanningsopplegg.

       Flertallet vil derfor slutte seg til departementets forslag om en forsøksordning der kompetansegivende etter- og videreutdanningskurs skal kunne finansieres ved kursavgift. Forsøket må imidlertid utformes slik at det ikke kan tas betaling for ordinære studier.

       Flertallet vil peke på at en reform for etter- og videreutdanning vil kreve særlige forberedelser innenfor høgre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at institusjonene får erfaring med ulike opplegg rettet mot ulike målgrupper. Forsøksprosjektene skal tilfredsstille krav om gjennomført grunnutdanning innenfor institusjonenes egne budsjett. Flertallet vil derfor be om at departementet legger vekt på evaluering og systematisk kunnskapsinnhenting ved godkjenning av de enkelte tilbudene. Flertallet legger vekt på at forsøket primært er tenkt som en forberedelse til en reform innenfor etter- og videreutdanning og vil derfor be om at forsøket begrenses til å omfatte fire til seks tilbud. Både universitets- og høgskolesektoren må inkluderes i forsøket. Flertallet vil videre be om at forsøket knyttes opp mot brukertilpasset voksenopplæring der det er naturlig.

       På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en forsøksordning der kompetansegivende videreutdanningsstudier kan finansieres ved studieavgifter, selv om studiets omfang går ut over 10 vekttall. »

Bygg (post 30)

       For bygg i universitetssektoren og ved de vitenskapelige høgskolene blir nytt bygg for psykologisk fakultet (Trygdekassegården) og ny telefonsentral ved Universitetet i Bergen ferdig i løpet av 1996. Hva angår prosjekteringsbevilgninger for 1997, foreslår departementet 3 mill. kroner til hhv. Bygg biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen og Teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø.

       Komiteen har merket seg at post 30 Bygg, får en kraftig økning på 1997-budsjettet.

       Komiteen vil særlig vise til bevilgningen på 200 mill. kroner for 1997 til Realfagbygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bygging av Realfagbygget var en viktig forutsetning for omorganisering av universitetet i samsvar med Innst.O.nr.40 (1994-1995), jf. Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) .

       Komiteen forutsetter at Oslo kommune og staten nå er blitt enige om reguleringsplan for Blindernområdet, slik at nytt universitetsbibliotek nå kan reises som forutsatt. Komiteen vil vise til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og peke på det uheldige ved at reguleringen av området har tatt så vidt lang tid. Komiteen er fornøyd med at ombygging av ZEB-bygget nå kan påbegynnes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til omtale av bygg for biologiske basalfag under kap. 261 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest fullføre arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag og fremme forslag om byggestartsbevilgning ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til planene for nytt bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen. Bygget skal erstatte dagens prekliniske institutt som undervisningslokale for medisinstudenter i første del av studiet. Disse medlemmer ser mange argumenter for å støtte nytt bygg for biologiske basalfag, men viser til at kostnadsramme for prosjektet må godkjennes før startbevilgning.

       Disse medlemmer ber om å bli orientert om framdriften av byggeprosjektet i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til sine merknader om nødvendigheten av nytt klinikkbygg ved NVH under kap. 279.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til merknadene om dei utilfredstillande bygningsforholda ved Norges veterinærhøgskole under kap. 279 ovanfor. Desse medlemene gjer framlegg om 1,5 mill. kroner til forprosjektering av nytt klinikkbygg ved NVH, basert på eksisterande planar frå Statsbygg:

Store nyanskaffelser (post 45)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er bekymret over situasjonen når det gjelder vitenskapelig utstyr ved institusjonene. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995), hvor en samlet komité bad departementet følge utviklingen nøye og foreslå nødvendige rammer til investeringer slik at forskningen kan holde en akseptabel internasjonal standard. Flertallet viser til proposisjonens omtale under programkategori 07.70 Forskning, hvor departementet erkjenner stort behov for opprustning og fornyelse av vitenskapelig utstyr ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Flertallet mener Regjeringen ikke på tilstrekkelig måte tar konsekvensen av dette gjennom bevilgningsforslag.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen under post 45 med 25 mill. kroner til dette formål.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til bevilgningsøkningen til vitenskapelig utstyr under kap. 285 og forutsetter at vitenskapelig utstyr gis prioritet også i kommende år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknadene ovenfor. Manglende bevilgninger over flere år har imidlertid gjort at behovet for en opprustning av det vitenskapelige utstyret ved universitetene er så stort at det trengs ytterligere 25 mill. kroner for å få gjennomført en forsvarlig opprustning.

       Dette medlem fremmer følgende primærforslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet forutsetter at anskaffelsesreglene følges og viser til Riksrevisjonens kritikk av innkjøpspraksis.

PRIVAT HØGSKOLEUTDANNING M.V.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Departementet foreslår å opprette 180 studieplasser innen datautdanningen ved Den Polytekniske Høgskolen fra høsten 1997, jf. kap. 281. Når det gjelder prioriterte utdanninger, foreslås de 30 studieplassene som ble opprettet høsten 1996 innenfor hhv. førskolelærer- og sykepleierutdanningen ved private høgskoler videreført også i 1997 med midler over kap. 281. Det samme gjelder 100 nye studieplasser for å opprettholde opptakskapasiteten på allmennlærerutdanningen ved Norsk Lærerakademi høsten 1997, jf. kap. 281.

       Departementet arbeider med å følge opp bestemmelsene i det nye økonomireglementet for staten mht. grunnlaget for tildeling og med å forenkle og målrette de private høgskolenes rapportering.

       Departementet vil komme tilbake til BI-stiftelsens rolle i forbindelse med en gjennomgang av Norgesnettet i egen proposisjon om adgangsregulering våren 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å bevare og videreutvikle de private høgskolene som verdifulle alternativer og supplementer i tilbudet av høyere utdannelser. De statlige tilskuddsordninger bør være forutsigbare og nøytrale i forhold til likeverdige utdannelsespolitiske mål. Tilskuddsordningene bør også stimulere til en effektiv ressursutnyttelse.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til den differensen i tilskudd både i kronebeløp og i prosenten som eksisterer i dag mellom de ulike institusjonene som mottar støtte etter privathøyskoleloven.

       Disse medlemmer vil be departementet finne fram til et mer ensartet støttesystem, som sikrer større grad av likebehandling mellom private høyskoler.

       Disse medlemmer har merket seg at departementets forslag dels innebærer at enkelte tilskuddssatser beholdes på det samme nominelle nivå som i 1996, mens enkelte tilskuddsnøkler endres. Det går i liten grad frem av budsjettforslaget hvilken begrunnelse som ligger bak disse endringene og eksempelvis ikke inflasjonsjusterte husleietilskudd. Disse medlemmer peker på at det vil lette budsjettarbeidet om reelle endringer i tilskuddssatser og/eller -beløp begrunnes.

       Komiteen har merket seg at BI-stiftelsens rolle(r) i utdannelsessystemet fortsatt ikke er avklart, men at departementet vil komme tilbake til dette våren 1997. Komiteen ber om at den uvisshet som fortsatt vil råde for BI som følge av at de avklaringer komiteen ba om i B.innst.S.nr.12 (1994-1995), jf. også fjorårets budsjettinnstilling, fortsatt ikke er avklart, søkes avhjulpet og kompensert i den grad departementet kan bidra til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er betydelig usikkerhet knyttet til det sammenligningsgrunnlag som ligger til grunn for beregning av tilskuddsbeløpet til Barratt Dues Musikkinstitutt. Flertallet vil derfor foreslå at bevilgningen for 1997 legges på samme nivå som for 1996. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at bevilgningen til Barratt Due økes med kr 550.000, jf. nedenfor.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil i tillegg vise til at BI-stiftelsen gir forskningsaktiviteter høy prioritet. Flertallet mener at BI's bidrag er med på å fremme mangfoldet innen forskning og da særlig innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Dette flertallet viser til at de vitenskapelige medarbeiderne ved BI-stiftelsen har en forskningsplikt som innebærer at 50 % av deres normale arbeidstid skal benyttes til forskning. Dette flertallet mener at det er rimelig at BI gis et bidrag til grunnforskningsaktiviteter og vil på denne bakgrunn foreslå at det til dette formål bevilges 2,5 mill. kroner, jf. nedenfor.

       Dette flertallet viser til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen når det gjelder høyskolenes mulighet til å delta i Norgesnettet, og forholdet til departementet og privatskoleloven. Dette flertallet fastholder de betraktninger flertallet tilkjennega i den sammenheng.

       Dette flertallet viser til at tilskuddsprosenten til de vitenskapelige private høyskoler i mange år har vært 75 % Dette flertallet viser til at Menighetsfakultetet (MF) og Misjonshøgskolen (MHS) gir profesjonsutdanning på høyere nivå. Både MF, MHS og Norsk Lærerakademi (NLA) utdanner lærere i kristendomsfag, mens NLA også utdanner innen pedagogikk. På denne bakgrunn vil dette flertallet foreslå å øke tilskuddsprosenten for disse skolene til 85 % fra studieåret 1997-98 (1. august 1997). Dette øker tilskottsbehovet med 2,45 mill. kroner.

       Dette flertallet viser videre til at NLA Lærerhøgskolen utdanner allmennlærere og mottar 100 % statstilskott, men skolen har ennå ikke fått husleieutgiftene med i tilskuddsgrunnlaget. Dette flertallet mener det ikke er grunn til å behandle NLA Lærerhøgskolen annerledes enn andre skoler med samme tilskuddsprosent. Videre vil dette flertallet foreslå at NLA Lærerhøgskolen får innvilget pensjonsdekning slik de andre profesjonshøgskolene får det. Dette øker tilskuddet til NLA Lærerhøgskolen med 1,85 mill. kroner.

       Dette flertallet ønsker å øke driftstilskuddet til Rudolf Steinerhøgskolen og deres utdanning innen lærer- og førskoleutdanning fra 65 til 85 % fra studieåret 1997/98 (1. august 1997). Dette innebærer et økt tilskudd på 0,45 mill. kroner.

       På denne bakgrunn vil dette flertallet foreslå at kap. 282 post 70 samlet økes med 7,80 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen under kap. 282:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener tilskuddssystemet fremstår som antikvert. Det bør ikke være Stortingets oppgave å vurdere hvorvidt hver enkelt høyskole under kapitlet har behov for økninger eller reduksjoner på enkeltposter i de respektive budsjetter. Det interessante for Stortinget bør være å vite hvilke resultater det kan oppnå for et visst beløp. Dette medlem resonnerer slik: For at en høyskole skal kunne utdanne velkvalifiserte kandidater, trenges det lokaler, personale, utstyr osv. Hvilket lokale som er rimelig og best egnet, hvilket personale som er det optimale, hvilket utstyr som må være på skolen, hvor ofte maskinene må byttes ut osv., har Stortinget ingen forutsetninger for å vite. Dette vet høyskolene presumptivt bedre, og finansieringssystemet bør legge opp til at de selv må ta de riktigste beslutninger kontinuerlig. Hvorvidt de lykkes i dette, må evalueres på resultatene, ikke gjennom krav om dekning av enkeltregninger i kapital- eller driftsregnskapene på hver høyskole. Dette medlems forslag knyttet til de foreliggende enkeltposter er på denne bakgrunn generelt av subsidiær karakter fordi det primære ønske er knyttet til innføring av et stykkprisfinansieringssystem knyttet til produktivitets- og kvalitetsmål.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen forberede en omlegging av finansieringssystemene for høyskolene, hvor tilskuddene baseres hovedsakelig på antallet studieplasser, studieretning, faglig nivå og resultater. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ber departementet henstille til Menighetsfakultetet å vurdere å opprette et professorat ved Menighetsfakultetet med hovedvekt på kvinneperspektivet i teologisk forskning og undervisning.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

       Departementet har lagt til rette for en videreføring av varslingstjenesten på dagens nivå. Spesielle driftsutgifter er økt med 11,2 mill. kroner mot tilsvarende merinntekter under kap. 3283. Det norske meteorologiske institutt er bedt om å lage en plan for utbygging og finansiering av værradar. Departementet vurderer etablering av en refusjonsordning i forhold til en utsending av storm- og kulingvarsel.

       Komiteen ser det som viktig at de ulike funksjoner som værobservasjoner, værvarsling, klimaforskning og miljøovervåking blir opprettholdt ved Det norske meteorologiske institutt. Dette av hensyn til sikkerhet både til havs og på fastlandet.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor komiteen bad om å få utarbeidet en plan over utbygging og finansiering av værradar. Komiteen registrere at dette arbeidet er kommet igang. Komiteen ber departementet følge dette opp med nødvendige bevilgninger til investeringer når planen er ferdigstilt.

STIPEND OG SOSIALE FORMÅL

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

       Komiteen viser til Innst.O.nr.76 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 56 (1995-1996) om en ny lov om studentsamskipnader og til de merknader som ble gitt der.

       Komiteen mener vertskommunene for høyere utdanningsinstitusjoner har et medansvar for å legge til rette for studentvelferd. Komiteen mener det er nødvendig med en del avklaringer i ansvarsforholdet mellom utdanningsinstitusjon, samskipnad og kommune. Folkeregistrering av studenter, ansvaret for velferdstiltak, rettigheter til sosialhjelp, helsetjeneste og tilrettelegging for boliger og barnehager er av de områdene det er viktig å få en avklaring rundt. Komiteen vil be departementet vurdere å nedsette et offentlig utvalg for å utrede forholdene. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger.

Tilskudd til lengre reiser (post 70)

       Komiteen registrerer at tilskuddet til lengre reiser er redusert. Komiteen er enig i at det er nødvendig med en gjennomgang av ordningene, og vil be departementet legge til grunn at studentene skal få et tilbud som er likeverdig dagens ordning. Komiteen ber departementet på en hensiktsmessig måte orientere om nye avtaler som blir inngått, før ny ordning trer i kraft.

Studentbarnehageplasser (post 73)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) der flertallet, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, foreslo at tilskuddet til drift av studentbarnehager skulle omfatte 3.200 plasser. Tilskuddet i dag omfatter 2.150 plasser.

       Flertallet mener det er viktig for å nå målet om full barnehagedekning og sikre særlig kvinners mulighet til å kombinere studier og forsørgeransvar at dette måltallet nås.

       Flertallet vil understreke dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på denne bakgrunn en trinnvis opptrapping for å nå måltallet, og at det i årets budsjett bevilges driftsstøtte til 200 nye plasser:

Velferdsarbeid (post 74)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til hvor viktig velferdstilbudene er for studenter. Dette gjelder både boliger, studentbarnehager og idrettsanlegg. Flertallet er kjent med at Studentsamskipnaden i Tromsø, Universitetet i Tromsø og studentorganisasjonene har samarbeidet om å prosjektere og bygge en idrettshall og treningsbane. Flertallet ber departementet gjennomgå planene og vurdere statlig medvirkning i budsjettet for 1998.

Studentboliger (post 75)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser på studentbustader som et viktig velferdstiltak. Flertallet konstaterer at det i budsjettet er lagt opp til samme utbygging som i 1995 og 1996, med ei ramme tilsvarande 325 nye bustader.

       Flertallet viser til det store behovet for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt betydelig den siste tiden, og ventelistene blir stadig lengre. Flertallet vil derfor understreke behovet for sterkere satsing på bygging av studentboliger. Flertallet ber også om en orientering om behov og utbyggingsplaner ved de ulike studiesteder.

       For å bedre boligsituasjonen for studentene vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gå inn for å øke bevilgningene til bygging av studentboliger.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Lånerett for fjernundervisningsstudenter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets vedtak om å innføre lånerett i Statens lånekasse for utdanning for fjernundervisningsstudenter fra studieåret 1996-97, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtak XXI.

       Flertallet er gjort kjent med at ordningen ennå ikke har trådt i kraft fordi fortolkning av forskriften som åpner adgang for utdanningsstøtte til fjernundervisningsstudenter ennå ikke er klar. Flertallet vil peke på særlig tre karaktertrekk ved fjernundervisningen som utradisjonell studieform:

       Når forskriften stiller krav om at fjernundervisningen må være fulgt opp av samlinger eller annen form for oppfølging fra lærestedet hvert semester, jf. kap. I pkt. 4.4, vil flertallet vise til at moderne kommunikasjonsteknologi gir mange muligheter for oppfølging som naturlig bør kunne defineres inn i forhold til forskriftens krav. Flertallet vil derfor understreke at fortolkning av forskriften ikke bør legge begrensninger på formen for oppfølging.Flertallet vil også peke på at et krav om 50 % studieprogresjon kan være for høyt for mange fjernundervisningsstudenter. Den typiske fjernundervisningsstudent er i arbeid/har omsorgsoppgaver samtidig som vedkommende er i en utdanningssituasjon.

       Flertallet vil be departementet utvise stor grad av fleksibilitet ved fortolkning av forskriften og således medvirke til at låneretten blir reell og ikke bare prinsipiell.

Utdanningsstipend (post 70)

Stipendandelen

       Komiteen registrerer at departementet vil beholde stipendandelen over aldersskillet på 26 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, uttalte at de ville fremme forslag til vedtak om en opptrapping av stipendandelen til 30 % gjennom de årlige budsjettforslagene. Flertallet som bestod av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte i den samme innstillingen at opptrappingen skulle skje slik at stipendet senest ved start på studieåret 1997/98 utgjør 30 % Flertallet viser også til at Arbeiderpartiet i innstillingen hadde 30 % stipend som mål.

       Flertallet konstaterer at Regjeringen heller ikke i budsjettforslag for 1997 har fremmet forslag om økt stipend og derfor åpenbart ikke ønsker å medvirke til å nå målet om 30 % stipend fra studiestart høsten 1997. Flertallet kan med bakgrunn i de vedtak Stortinget har fattet om opptrapping av stipendet etter behandlingen av Innst.S.nr.101 (1993-1994) slå fast at den reformen som en heving av stipendet fra 14 % i 1993 til 30 % i 1996 innebærer, betyr et løft på ca1,5 mrd. kroner i økte årlige utgifter i budsjettet.

       En slik helt nødvendig satsing for en bedret utdanningsstøtte for ungdom under utdanning er i hovedsak resultatet av et samarbeid mellom Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Flertallet fremmer forslag om å heve utdanningsstipendet for ungdom over aldersskillet til 30 % fra studieåret 1997/98 og øker bevilgningen med 165 mill. kroner til dette formål:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil holde fast på sin tidligere målsetting om 30 % stipendandel og ber departementet vurdere dette i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen.

       Disse medlemmer slutter seg til proposisjonen under kap. 2410:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg til ovennevnte flertalls intensjoner med hensyn til stipendandel på 30 %, men klarer seg utmerket godt uten flertallets pompøse selvskryt og antar denslags har liten utdannelsesmessig betydning for studentene og samfunnet.

Fullstipendiering under aldersskillet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall mener at det er et mål at videregående opplæring skal fullfinansieres ut fra en behovsprøving. Flertallet mener at dersom retten til videregående opplæring skal være reell, er det helt avgjørende at alle gis også et økonomisk grunnlag for å kunne velge videregående opplæring.

       Flertallet viser til at elever med lån fra videregående skole utgjør en meget høy andel av misligholdte lån i Lånekassen. Det er videre slik at kandidater med lån fra videregående opplæring kan få svært høyt lånevolum etter en høyere grads utdanning og i enkelte tilfeller er lånetilsagn stoppet før en høyere grad er ferdig, fordi lånevolumet er for høyt til å kunne betjenes.

       Flertallet vil gi dette prioritet ved kommende års budsjettbehandling.

       Som en følge av Reform 94 er det flere borteboende elever i videregående opplæring enn tidligere. For å oppnå lik rett til utdanning mener komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti at det er spesielt viktig at borteboere får økt stipendandel. Dette har også betydning for distriktsbosettingen.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

Kunstfagstipend

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilleggsproposisjon om kunstfagstipendet. Disse medlemmer mener det ville være uheldig om stipendet ble redusert midt i et undervisningsår. Disse medlemmer støtter forslaget om en reduksjon fra undervisningsåret 1997-98.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti registrerer at departementet i sin tilleggsproposisjon St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1996-1997) foreslår at kunstfagstipendet skal videreføres uten reduksjoner fram til sommeren 1997. Disse medlemmer ønsker å videreføre kunstfagstipendet på dagens nivå også neste skoleår, og foreslår derfor en økning i bevilgningen til utdanningsstipender på 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende primærforslag:

       Disse medlemmer er kjent med at det er enkelte kunstfaglige studieretninger som ikke mottar kunstfagstipend, deriblant Akademiet for figurativt teater i Fredrikstad. Disse medlemmer ber om at studenter også ved dette akademiet skal kunne motta kunstfagstipend.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å redusere kunstfagstipendet fra ca 66,6 % til ca 35,5 % for studenter under kunstfagstipendordningen og fra ca 46,7 % til 26 % for studenter ved tidligere Statens teaterhøgskole fra studieåret 1997/98. Disse medlemmer mener det bør være et mål å ha regler for utdanningsstøtte som gir mest mulig like økonomiske ytelser fra det offentlige til de ulike grupper av studenter. Disse medlemmer har forstått at det til grunn for det høye kunstfagstipendet i sin tid har ligget en totalvurdering av kostnader ved utdanningen og kunstneres levekår i en etableringsfase. Disse medlemmer mener det er grunn til å endre dette, og at vilkår for tildeling av utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse må baseres på situasjonen i en utdanningsfase.

       Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter derfor at kunstneres levevilkår blir gjennomgått i en annen sammenheng. Når dette er sagt, vil allikevel disse medlemmer understreke at også studenter bør ha krav på forutsigbarhet i økonomiske ytelser fra det offentlige. Det innebærer at det normalt må legges til grunn at de stipend- og lånevilkår som gjelder når de tar til med et studium, bør gjelde gjennom studiets varighet, med mindre de erstattes av bedre ordninger. Disse medlemmer viser til at dette prinsipp er lagt til grunn for Høyres politikk på dette området gjennom mange år. Som en konsekvens av dette vil disse medlemmer støtte forslaget om reduksjon av kunstfagstipendet fra studieåret 1997/98 når det gjelder nye studenter som starter i studiet høsten 1997. Disse medlemmer går imidlertid imot å redusere stipendet for de studenter som har startet med studiet senest høsten 1996. Disse medlemmer forutsetter videre at kunstfagstudenter som har høye utgifter til materiale i utdanningen, får mulighet til å komme inn under ordningen med ekstra støtte fra Lånekassen. Dersom dette innebærer forskriftsendring, ber disse medlemmer om at dette blir gjort med virkning fra studieåret 1997/98. Disse medlemmer forutsetter videre at nedjustering av stipend for nye studenter under kunstfagstudier ikke blir lavere enn til 30 %

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, med subsidiær støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke posten med 14 mill. kroner til dette formål:

Utvidet minstestipend i folkehøgskole

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknad i budsjettinnstillinga for 1995 der følgjande vart sagt:

       Dette vart følgt opp i budsjettinnstillinga for 1996 med slik merknad:

       Flertallet kan ikkje sjå at dette er følgt opp i budsjettforslaget for 1997.

       Flertallet vil fremje følgjande forslag om utvida minstestipend med verknad frå skuleåret 1997-98, for dei som vel folkehøgskule det siste året i eit fireårig løp:

Studenter fra Øst-Europa og u-land

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil på nytt understreke folkehøgskulen si rolle i å leggje til rette for eit tilbod om forkurs for u-landstudentar, og ber departementet om å leggje til rette for dette gjennom kvoteprogrammet.

       Flertallet viser til at Stortinget våren 1991 vedtok å etablere en ny stipendordning for studenter fra utviklingsland og Øst-Europa til erstatning for den tidligere « u-landsparagrafen ». Den nye ordningen ble først operativ i 1994 og har vært utsatt for mye kritikk. Flertallet viser videre til Universitetsrådets utredning « Kvoteordningen - hodeløs bistand » som ble fremlagt 9. november 1995. Utredningens beskrivelse av hovedproblemene ved dagens ordning oppsummeres slik:

       Utredningen fastslår som en konsekvens at kvoteordningen hverken bidrar vesentlig til overføring av kompetanse til utviklingsland eller til internasjonalisering av de norske institusjonene.

       Flertallet er kjent med at Universitetsrådet etter en høringsrunde på utredningen har anbefalt følgende tiltak overfor departementet:

       Flertallet mener det er viktig å foreta nødvendige endringer for å få kvoteprogrammet til å fungere etter forutsetningene. Det bør samtidig vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å differensiere tiltakene avhengig av hvilken region studentene kommer fra. Flertallet vil peke på at flere søkere får liten tid til å forberede seg på et studieopphold i Norge fordi beskjed om opptak og finansiering kommer sent, delvis etter at studiesemesteret har startet. I tillegg kunne flere av søkerne lært norsk før studiene startet, og dette ville bedret utbyttet av oppholdet både faglig og sosialt. Flertallet vil be departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer og tiltak i løpet av våren 1997 og vil fremme følgende forslag i samsvar med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 1997 fremlegge sak om kvoteprogrammet for studenter fra utviklingsland og Øst-Europa med forslag til nødvendige endringer og tiltak. »

Flertallsinnstilling under post 70

       Samlet innstilling under kap. 2410 post 70 blir etter dette:

Andre stipend (post 71)

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) når det gjelder omlegging og utvidelse av dagens reisestøtteordning for utenlandsstudenter utenfor Norden. Komiteen ønsker fortsatt en omlegging og utvidelse av ordningen og viser til at studenter i Norge og utenlandsstudenter i Norden får 100 % stipend til 3 tur/returreiser årlig. Komiteen viser til at melding om studentutveksling og studier i utlandet vil bli fremlagt for Stortinget før årsskiftet. Komiteen vil derfor komme tilbake til disse spørsmål ved behandlingen av denne meldingen.

Rentestønad (post 72)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet foreslår å beholde dagens system når det gjelder fastsettelse av rentene på studielån. Flertallet støtter at rentenivået skal bestemmes politisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at renta i Lånekassen fortsatt er urovekkende høy. Disse medlemmer ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag til ytterligere rentesenking.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) som bygger på en systemomlegging for fastsettelse av renten på studielån i tråd med innstillingen fra Statsbankutvalget. ( NOU 1995:11 ). Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag nr. 26 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor det heter:

       Disse medlemmer vil peke på at med en slik systemomlegging ville renten på studielån vært lavere for valg av så vel fast som flytende rente for låntageren. Disse medlemmer står derfor fast på ønsket om en slik systemomlegging.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil redusere studielånsrenta med 0,5 prosentpoeng, til 6,0 %, for lån som er eldre enn 7 år, slik at alle lån i Lånekassa får lik rentesats. Denne gruppa av låntakarar har ikkje nytt godt av den auke i stipendandelen som stortingsfleirtalet har vedtatt dei siste åra.

       Desse medlemene gjer fylgjande framlegg:

Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet (post 75)

       Komiteen viser til den økte interesse for å studere i utlandet og at ANSA ved dette har økt pågang om informasjon fra unge i alle deler av landet. Komiteen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 75 med kr 400.000 til en ekstra medarbeider på studieinformasjon:

DEN NORSKE KIRKE

       Komiteen viser til handsaminga av ny kyrkjelov og gravferdslov. I Innst.O.nr.46 (1995-1996) la komiteen vekt på å gi den lokale kyrkja auka sjølvstyre. Dette gjeld eit auka sjølvstyre i høve til arbeidsgjevaransvar og -oppgåver, auka økonomisk sjølvstyre gjennom at kommunane gir rammeløyvingar til den kyrkjelege verksemd, og auka sjølvstyre i høve til det å vera eit juridisk objekt. Komiteen meiner lovgjevinga gir kyrkja gode rammevilkår for si verksemd.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, legg vekt på at kyrkja mellom anna skal vere ein møtestad for eksistensielle og åndelege lengslar, men også ei ramme og kjelde for gjenkjenning og livstolking. Kyrkja skal møte einsame og etterlatne, menneske i sorg og fortviling, men også menneske i glede og takksemd. Det er ei stor oppgåve for kyrkja å forkynne livsvon og glede. Samstundes er kyrkja ein stad for gudsteneste, trudomsfellesskap og tilbeding. Kyrkja skal vere ei røyst inn i si samtid, synleg og utfordrande, med omsorg og rettleiing for den einskilde og for institusjonar i samfunnet. Kyrkja skal vere ei vedkjennande, misjonerande og diakonal folkekyrkje. Det er ei stor utfordring for kyrkja å forvalte kristen tru og etikk på ein måte som gjer at det kristne verdigrunnlaget framleis utfordrar og er til stades i familie- og samfunnsliv.

       Fleirtalet legg vekt på at vi framleis har ei statskyrkje, og at staten difor også har eit ansvar for ressurssituasjonen i kyrkja. Det gjeld m.a. eit ansvar for å gi kyrkja tilstrekkelege økonomiske og personalmessige ressursar slik at kyrkja kan arbeide i tråd med intensjonane i lova. Vidare er det viktig å setje kyrkja i stand til å vere ein god og profesjonell arbeidsgjevar for sine tilsette.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti er kjende med at heile den nye kyrkjelova og gravferdslova tek til å gjelde frå 1. januar 1997. Desse medlemene viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der eit fleirtal « viste til at kyrkjelege fellesråd i kommunane gjer det naudsynt å ha ein dagleg leiar av den kyrkjelege administrasjon, og at kommunane må dekkje utgiftene til denne stillinga ». Desse medlemene syner vidare til Innst.S.nr.283 (1995-1996) der Stortinget la inn 39 mill. kroner i årsverknad i det utgiftsutjamnande tilskotet til kommunane og ber Regjeringa ta omsyn til dette i framlegget til budsjettet for 1998.

       Dette var eit første steg som må førast vidare. På denne bakgrunn ber desse medlemene om at Regjeringa kjem attende i kommuneøkonomiproposisjonen med framlegg om tilstrekkelege løyvingar for å dekkje kommunane sine utgifter av konsekvensane av Stortinget sine vedtak om ny kyrkjelov. Desse medlemene gjer slikt framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa i kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 gjere framlegg om løyvingar for å dekkje kommunane sine utgifter som konsekvens av Stortinget sine vedtak om ny kyrkjelov. »

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner det er trong for øyremerka tilskot til kyrkjeleg verksemd i kommunane, slik at den lokale kyrkja kan få opp ein organisasjon i tråd med lova.

       Dette medlemet går inn for å øyremerke 100 mill. kroner til kyrkjeleg verksemd i kommunane for 1997 og opprette ny post. Tilsvarande reduserast det utgiftsutjamnande tilskotet til kommunane over Kommunaldepartementet sitt budsjett. Dette medlemet finn vidare grunn til å peike på at dette tilskotet må aukast i 1998, og ber Regjeringa ta omsyn til dette i sitt framlegg til statsbudsjett for 1998.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har vidare merka seg at Regjeringa ikkje vil opprette nye stillingar i bispedømmeråda eller i Kyrkjerådet for at dei skal verta i stand til å arbeide med dei nye oppgåvene i høve til lova. Desse medlemene syner her til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der komiteen uttala:

       Desse medlemene er forundra over at Regjeringa ikkje følgjer opp det som ein samrøystes komité uttala under lovhandsaminga. Desse medlemene vil difor gjere framlegg om at Kyrkjerådet får to nye stillingar, og at det opprettast 11 nye stillingar ved bispedømmekontora for å ta seg av desse og andre oppgåver som fylgje av handsaminga av ny kyrkjelov. Desse medlemene meiner noko av dette kan finansierast med å redusere løyvingane til fylkesmennene ettersom oppgåver har vorte flytta frå fylkesmannen i stiftsbyane til bispedømmeråda. Desse medlemene vil be Regjeringa kome attende i salderingsproposisjonen med løyvingar til dette.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Fremskrittspartiet, viser til at kyrkja har sett i gong eit arbeid for å betra jamstillinga på alle nivå i kyrkja. Fleirtalet ser positivt på dette, og viser til at komiteen i fleire budsjettinnstillingar har peika på kor viktig jamstilling er.

       Samstundes har komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peika på at det må visast gjensidig respekt for ulike teologiske oppfatningar og kyrkjelydane sine syn.

       Komiteen vil minne om at 1997 er valår i den norske kyrkja. Det er eit mål å auke oppslutninga om vala til sokneråda, og komiteen meiner kyrkja må få midlar til å informere om valet, verksemda si og oppgåvene til soknerådet i samband med vala til sokneråda.

       Komiteen ser det som viktig å sikre kyrkjebygg mot brann, og at Riksantikvaren har eit program for sikre verneverdige kyrkjer mot brann. Ansvaret for sikring av kyrkjene mot til dømes brann, ligg no til den lokale kyrkje i samarbeid med kommunane. Komiteen meiner det er viktig at kyrkja og kommunene lager ein plan for sikring av kyrkjebygga. Komiteen er også kjent med at fleire av våre middelalderkyrkjer får manglande vedlikehald og treng strakstiltak. Dette gjeld mellom anna Stavanger Domkyrkje. Komiteen meiner fagmiljøet knytta til restaureringsarbeidet ved Nidaros domkyrkje har ein ekspertise som det er naturleg å nytte i dette arbeidet. Komiteen ser det som viktig å få til eit godt samarbeid mellom kyrkjelege instansar, kommunar, Riksantikvaren og fagmiljøet ved Nidaros Domkyrkje i arbeidet med vern av middelalderkyrkjer og -anlegg.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at det er vanskeleg å rekruttere personale til kyrkjelege stillingar i utkant-Noreg, særleg i Nord-Noreg. Fleirtalet har merka seg planane om eit praktisk-kyrkjeleg kompetansesenter i Tromsø og ser opprettinga av eit slikt senter som eit vesentleg bidrag for å betre rekrutteringa til kyrkjelege stillingar i Nord-Noreg. Fleirtalet meiner den tverrfaglege tilnærminga og formidling av kunnskap om nordnorsk kyrkjeliv vil tene heile den norske kyrkja. Fleirtalet ser det som viktig at dette tilbodet innleier eit samarbeid med Universitetet i Tromsø og at tilbodet kan verta utvikla til eit embedsstudium ved universitetet. Fleirtalet ber departementet kome attende i Revidert nasjonalbudsjett med framlegg om løyvingar til tiltaket.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) om ny kirke- og gravferdslovgivning. Tre målsettinger lå til grunn for Arbeiderpartiets syn i Innst.O.nr.46 (1995-1996), økt indre demokratisering av kirken, desentralisering kombinert med trygge ansettelsesforhold, og en videreutvikling av en åpen folkekirke i lokalsamfunnet.Disse medlemmer viser til at kirkelige verdier og tradisjoner skaper felles holdepunkter mellom generasjonene og er en sentral del av vår kulturarv. Den store oppslutningen om kirkens seremonier og markeringer av begivenheter i den enkeltes liv viser hvilken betydning den fortsatt har som samlende folkekirke. Det er etter disse medlemmers mening dette brede nedslagsfeltet i befolkningen som skaper grunnlag for statskirkeordningen. Det kan sikres også i framtida gjennom åpne og imøtekommende arbeidsformer. Ved å legge vekt på kristne verdier som nestekjærlighet, likeverd og toleranse kan kirken befeste sin stilling som samlingspunkt i et moderne flerreligiøst og mangfoldig samfunn. Ved å utvikle seg som møteplass og samlingspunkt i lokalsamfunnet kan kirken legge grunnlag for økt deltakelse og engasjement. Det forutsetter en åpen og inkluderende holdning og praksis overfor alle deler av befolkningen. Kvinner må få samme plass innenfor kirken som ellers i samfunnslivet. For å utvikle seg videre som samfunnsinstitusjon og bærer av kulturarven bør kirken gjøre likestilling til regel i alle sammenhenger. I langt flere lederfunksjoner bør det ansettes kvinner. Ellers kan Den norske kirke etter disse medlemmers mening svekke sine forventninger for å skape bred deltakelse og tillit i alle deler av befolkningen.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag vedrørende likestillingslovens virkeområde i Innst.O.nr.46 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) - ny kirkelovgivning.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens budsjettframlegg og mener dette er med på å gi Den norske kirke gode arbeidsvilkår for å løse sine oppgaver som bred og samlende stats- og folkekirke.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, samt medlemmene Norvoll og Starrfelt, slutter seg i hovedsak til det foregående, men ser den norske kulturarven og felles etiske holdninger og verdisyn som i stor grad sammenfallende i og utenfor Den norske Kirke. Disse medlemmer vil understreke at et skille mellom kirke og stat er en ønskelig målsetting.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

       Komiteen ser trongen for auka innsats innafor kyrkjeforsking. Her syner ein mellom anna til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der komiteen merka seg at kyrkja ville starte eit forskingsprosjekt knytta til jamstilling og geografiske skilnader i kyrkja. Komiteen ser positivt på at kyrkja driv forskingsarbeid for å auke eigen kompetanse og innsikt.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at Kyrkjemøtet 1997 vil finne stad i Trondheim. Fleirtalet finn plasseringa av arrangementet til Trondheim som eit teikn på at kyrkja i sterkare grad vil markere Nidaros som kyrkjeleg sentrum. Fleirtalet er kjent med at kostnadene ved arrangementet i Trondheim er særleg høge i 1997 fordi byen feirar 1000-års jubileum og har mange arrangement. Difor vil fleirtalet auke tilskotet til drifta av Kyrkjerådet i 1997 med kr 300.000 over post 11 til dette arrangementet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti legg vekt på å auke deltakinga i valet til sokneråd. For å stimulere til slik deltaking, gjer desse medlemene framlegg om å løyve 2 mill. kroner over post 11 til informasjonstiltak omkring valet i 1997. Løyvinga skal brukast til å informere om valet, kyrkja si verksemd og oppgåvene til sokneråda.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, med subsidiær støtte frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, gjer følgjande framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil primært gjere fylgjande framlegg:

       Komiteen har merka seg at departementet har lagt tilskotet til kyrkjemusikalsk verksemd ved domkyrkjene inn i post 71.6. Komiteen føreset at løyvinga frå 1996 på 1 mill. kroner vert ført vidare til dette formålet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dåpsopplæring er ei prioritert oppgåve i kyrkja, og at komiteen i Innst.O.nr.46 (1995-1996) ba Regjeringa utgreie og vurdere eit framlegg om lovfesta rett til dåpsopplæring. Av denne grunn ønskjer desse medlemene å auka tilskotet til kyrkja si dåpsopplæring, og opprette 10 nye kateketstillingar frå 1. juli 1997. Av desse skal ein nyttast til arbeid i Tysfjord i lule-samisk område.

       Vidare vil desse medlemene peike på at kyrkja si diakonale verksemd er eit synleg og konkret uttrykk for omsorg for heile mennesket. Denne verksemda gir god kontakt med innbyggjarane i soknet, og bør stimulerast. Desse medlemene ønskjer å auke tilskotet til kyrkja si diakonale verksemd tilsvarande 9 soknediakonar frå 1. juli 1997.

       Då det er bispedømma som etter den nye kyrkjelova fordeler løyvingane til diakoni og dåpsopplæring, vil komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, auke tilskotet under post 71.6 med 2,13 mill. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner også til Innst.S.nr.91 (1993-1994) der komiteen peika på trongen for ein plan for opptrapping av kyrkja si verksemd mellom nordmenn i utlandet.

       Eit fleirtal, medlemene frå Sosialistisk Venstreparti med subsidiær støtte frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, foreslår å auke løyvinga over post 71.1 til Sjømannsmisjonen med 2 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti går primært inn for å auke løyvinga over post 71.1 til Sjømannsmisjonen med 5 mill. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, med subsidiær støtte frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, gjer følgjande samla framlegg:

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti gjer primært og samla fylgjande framlegg:

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at Norges Kristne Råd fekk ei løyving på 200.000 kroner over statsbudsjettet for 1996 etter framlegg frå komiteen i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Fleirtalet har merka seg at departementet stryk denne løyvinga for 1997. Fleirtalet er ikkje samd i dette, og gjer framlegg om at post 79 aukast med 250.000 kroner til Norges Kristne Råd.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kjenner til at biskop Køhn, som landets første kvinnelige biskop, påføres arbeidsoppgaver som går langt utover det som er vanlig for bispekontorer av denne størrelse.

       Disse medlemmer ber departementet vurdere å øremerke en stilling til Hamar bispekontor.

       Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen:

       Vidare vil komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti gjere framlegg om ei ny tilskotsordning for kyrkjeleg verksemd i kommunane. Dette er eit øyremerka tilskot til kommunane, og dette medlemet meiner at det utgiftsutjamnande tilskotet til kommunane over Kommunaldepartementet sitt budsjett vert redusert tilsvarande.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 295 Presteskapet

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemet frå Fremskrittspartiet, syner til sine generelle merknader om Den norske kyrkja, og problema med rekruttering til kyrkjelege stillingar i utkant-Norge og særleg i Nord-Noreg.

       Fleirtalet vil vidare peike på trongen for auka bemanning i Den norske kyrkja. Fleirtalet syner her til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der fleirtalet i komiteen ba departementet lage ein opptrappingsplan for den kyrkjelege bemanning. Fleirtalet kan ikkje sjå at departementet har gjort dette. Fleirtalet etterlyser denne planen, og ber Regjeringa leggje fram denne planen for Stortinget seinast i statsbudsjettet for 1998.

       Eit fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner det er trong for nye stillingar i kyrkja. Difor vil dette fleirtalet foreslå å opprette 7 nye stillingar frå 1. juli 1997. Av desse skal to stillingar nyttast til arbeid mellom psykisk utviklingshemma, to stillingar mellom studentar på universitet og høgskular.

       Komiteen vil vise til det gode arbeid som skjer ved Nidarosdomen i samband med pilegrimstradisjonen. Komiteen er kjend med at det pågår eit treårig prosjektarbeid med å gjenreise pilegrimsvegane i Noreg og over til andre land i Europa. Prosjektet avslutter i 1997. Komiteen ser positivt på dette arbeidet.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at det i 1997 er midlar på budsjettet til ein pilegrimsprest ved Nidarosdomen, men føreset at Regjeringa omgjer denne stillinga til fast stilling i statsbudsjettet for 1998, slik at stillingen som pilegrimsprest knytta til Nidaros bispedømme blir permanent. Fleirtalet vil vidare foreslå oppretta ei stilling til pilegrimsarbeidet i Hamar bispedømme, jf. ovanfor.

       Fleirtalet fremjar følgjande forslag mot 7 stillingar, jf. foran:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

       Komiteen er tilfreds med framdriften av arbeidet med gjenreisningen av Erkebispegården.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at mange av våre middelalderbygg og -kirker er utsatt for forvitring, forurensningsskader og manglende vedlikehold. Ved flere kirker og anlegg er det store behov for utbedringer. Flere steder er situasjonen akutt. Dette viser bl.a. den nye tilstandsrapporten som nettopp er utarbeidet for Stavanger Domkirke av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Tilstandsrapporten viser at det er omfattende og til dels kritiske forvitringsskader på Stavanger Domkirke, herunder omfattende skader på korets eksteriør og sprekkdannelser på dekorasjoner, bispeportal osv. Flertallet er kjent med at fagmiljøet knyttet til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har ekspertise til gjennomføring av slike utbedringsprosjekter.

       Nødvendige utbedringer for å restaurere og vedlikeholde kirken vil imidlertid medføre høye kostnader. Med unntak for Nidarosdomen er ansvaret for vedlikehold og vern av kirker et kommunalt ansvar. De berørte kommuner har ytet en betydelig innsats for å vedlikeholde og ta vare på disse bygningene. Flertallet vil imidlertid påpeke at det ikke er mulig for kommunene alene å påta seg omfattende restaureringsarbeider og antikvarisk vedlikehold av denne type anlegg. Det må derfor være også et statlig ansvar å sikre og bevare middelalderkirker og anlegg av nasjonal verdi.

       Flertallet vil i denne sammenheng også vise til situasjonen for bl.a. Utstein Kloster (Rennesøy), St. Halvard kirke (Oslo) og St. Sunniva kloster (Selje) som hører til samme tidsepoke og som også krever antikvarisk vedlikehold. Flertallet vil understreke at det må utarbeides tilstandsrapporter også for disse middelalderanleggene av nasjonal verneverdi. Disse tilstandsrapportene bør danne grunnlag for eventuelle bevilgninger til utbedringsarbeider også for disse middelalderbyggene.

       Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen for disse middelalderanleggene.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet prioritere bevilgninger til dette formålet ved neste års statsbudsjett. Gjennom opprettelse av en egen post « Andre middelalderkirker og -anlegg » under kap. 297 Nidaros domkirke m.m. kan en sikre et mer permanent statlig ansvar for utbedringsarbeid og annet antikvarisk vedlikehold for både Stavanger Domkirke og andre middelalderanlegg. Dette flertallet forutsetter at dette arbeidet koordineres med Riksantikvaren.

       For Stavanger Domkirkes vedkommende mener dette flertallet at en på grunnlag av den utarbeidede tilstandsrapport umiddelbart bør sette igang med de nødvendige utbedringsarbeider. Dette flertallet går derfor inn for å øremerke 4 mill. kroner til dette formål.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ogFremskrittspartiet har ingen merknader til bevilgningsforslaget og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader ovenfor og vil avvente kostnadsoverslag og søknad om midler til vedlikehold/restaurering av Stavanger Domkirke. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake med en plan slik som forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett.