B.innst.S.nr.12 (1996-1997)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

IV. Forskning

REGJERINGENS FORSKNINGSPOLITIKK

       Komiteen konstaterer at Regjeringen også for neste budsjettår legger stor vekt på forskning, både nasjonalt og som part i nødvendig europeisk forskningssamarbeid. Komiteen vil understreke betydningen av forskning og nyskaping for å sikre velferd og trygghet i det norske samfunnet.

       Kunnskap spiller en stadig større rolle både for den enkeltes livskvalitet og muligheter i arbeidslivet og for samfunnets evne til å øke verdiskapingen. Mulighetene for å gjennomføre nyskaping og omstilling på en bærekraftig basis forutsetter tilgjengelighet til forskningsmiljøer, til bibliotek, til universiteter og høyskoler, til offentlig kunnskap og informasjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil også vise til at industri og tjenesteyting i økende grad blir kompetansebasert. Fiskeriforskningen utvikler teknologi og biologisk grunnlag for en framtidsrettet fiskeri- og havbruksnæring og skaffer fram den kunnskap vi trenger om marine ressurser for å kunne videreutvikle næringen. Landbruksforskning øker kompetanse innen jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og bygdeutvikling og bidrar til en bærekraftig ressursforvaltning.

       Flertallet vil understreke at det er viktig å holde en balanse mellom den frie grunnforskningen på den ene siden og mer næringsrettet forskning på den andre siden. Flertallet mener det er viktig å satse på grunnforskningen og å øke samspillet mellom grunnforskningen og den næringsrettede forsknings- og produktutviklingen og vil peke på det ansvaret Norges forskningsråd (NFR) har.

       Flertallet vil peke på at forskningsmiljøene har et viktig ansvar for å samarbeide med andre miljøer om både utvikling og formidling av forskningsprosjekter og -resultater til beste for samfunnsutviklingen. Utviklingen av kunnskapssamfunnet er en felles oppgave på tvers av sektorer og krever økt samarbeid mellom ulike forskningsaktører. Omfanget av verdien av kunnskap økes gjennom samarbeid, tverrfaglighet og mobilitet mellom forskningsmiljøene. Flertallet mener NFR og andre offentlige forskningsmiljøer også har et ansvar for å bidra til å øke den relative andelen av forskning i næringslivet. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og til Innst.S.nr.192 (1992-1993), der komiteen mener det bør utvikles forsøksordninger med økonomiske mobilitetsincentiver for å sikre en utveksling av forskere mellom næringslivet og forskningsinstituttene. Samtidig må næringslivet føle et selvstendig ansvar for å engasjere seg sterkere i forskning og produktutvikling og skape industrielle samarbeidsstrukturer som styrker nyskapningsprosessen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil minne om forskningens grunnleggende oppgave i å utvikle og forbedre kunnskapssamfunnet. Forskningen har en egenverdi på den måte at den utvider menneskets forståelse av sammenhenger og setter oss i stand til å finne nye løsninger og måter å sette ting sammen på. Forskningen kjennetegnes ved de originale spørsmål og de gode svar. I vårt samfunn og i vår tid er forskningen integrert i de fleste typer virksomhet, men nettopp i en tid da alle vil forske, er det grunn til å minne om at det kan være forskjell mellom forskning og utviklingsarbeid. Disse medlemmer mener forskningsmiljøene bør drøfte forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid, og hvilke implikasjoner dette bør ha på ressursinnsatsen.

       Disse medlemmer vil også framheve forskningens kritiske funksjon. Disse medlemmer ønsker ikke å styre forskningen på en måte som setter forskningens frihet og evne til samfunnskritikk i fare. Derimot ønsker disse medlemmer å oppmuntre forskermiljøene til å gi premisser til samfunnsdebatten. Det er grunn til å advare mot en forskningspolitikk som i for stor grad styrer forskernes oppmerksomhet og innsats til ønskede områder. En økende innsats innenfor bestemte områder må derfor følges opp med økende innsats innenfor grunnforskning og den frie forskning på universiteter og vitenskapelige høyskoler. Disse medlemmer regner også med at forskersamfunnet selv tar ansvar for sin virksomhet og ikke ofrer sin forskningsetikk for å tekkes finansieringskilder eller myndigheter.

       Komiteen har merket seg at det innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område er foretatt en omorganisering og opprydding av budsjettposter, bl.a. som oppfølging av vedtak i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til sine merknader og forslag under kap. 920 når det gjelder næringsrettet forskning.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil satse spesielt på næringsrettet forskning og viser til sine innledende merknader.

KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

FORSKNING

Kap. 285 Norges forskningsråd

       Komiteen vil vise til at Norges forskningråd (NFR) har et overordnet forskningsstrategisk ansvar. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har forvaltningsansvaret for NFR, mens de ulike departementene er ansvarlige for forskning innen sin sektor ved bevilgningen over eget budsjett.

       Komiteen vil understreke at NFR som strategisk organ både er rådgiver for myndighetene og forvalter av offentlige bevilgninger. Ved opprettelsen av NFR ble det lagt grunnlag for en mer helhetlig forskningspolitikk, der næringsrettet og kompetanseutviklende forskning ses i sammenheng, og hvor ulike sektorer kan samarbeide. NFRs strategiske oppgaver innebærer videre rådgivning om prioritering av forskning, teknologiutvikling og kompetanseoppbygging. Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker spesielt at det blir arbeidet videre med kunnskapsgrunnlaget for denne politikken.

       Komiteen konstaterer at NFRs overordnede strategi ble ferdigutformet i 1996 med fokus på syv hovedsatsinger innen norsk forskning.

       Komiteen er enig med departementet i at det er behov for en nærmere vurdering av situasjonen for grunnforskningen, særlig i lys av den store studenttilstrømmingen i de senere år. En strategi for grunnforskningen bør bygge på en strukturert dialog mellom departementet, institusjoner og forskningsråd.

       Komiteen deler videre det syn at de frie prosjektene er departementets viktigste virkemiddel for å styrke utvikling og kompetanseoppbygging i fagdisiplinene. Komiteen har merket seg at i de siste årene er støtte til frie prosjekter prioritert framfor støtte til programforskning.

       Komiteen vil vise til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og vil sterkt understreke nødvendigheten av å øke investeringene til vitenskapelig utstyr ved institusjonene. Komiteen er enig i at NFR må fortsette med en helhetlig vurdering av utstyrssituasjonen og koordinering av tiltak ved universitetene og høyskolene.

       Komiteen støtter departementets forslag om bevilgningsøkning på 50 mill. kroner til vitenskapelig utstyr.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til bevilgningsforslaget under kap. 285.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og forslag under kap. 281 når det gjelder økt satsing på grunnforskning gjennom økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og rekrutteringsstillinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil sterkt understreke betydningen av forskning og utvikling på miljøområdet. Utvikling av miljøteknologi og forskning på energiøkonomisering og fornybare energikilder bør være et satsingsområdet innen forskningen. Det samme gjelder forskning på økologisk landbruk. Disse områdene vil være av økende betydning for å kunne drive et konkurransedyktig næringsliv i Norge og for å kunne møte de store miljøutfordringene vi står overfor. Disse medlemmer registrerer at departementet foreslår en liten økning av midlene til forskning innen miljø og utvikling, innenfor bevilgningene til Forskningsrådet.

       Disse medlemmer vil understreke det store potensialet som ligger i satsing på miljøteknologi framover.

       Av denne grunn mener komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti at disse bevilgningene må styrkes ytterligere. Dette medlem vil også vise til forslag fra Sosialistisk Venstreparti som blir fremmet i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) fra energi- og miljøkomiteen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag under andre kapitler i statsbudsjettet med økt satsing på næringsrettet forskning og tiltak for økt FoU-innsats i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under kap. 285 med 24 mill. kroner. Disse medlemmer minner i den sammenheng bl.a. om sine tidligere forslag om avvikling av prosjektet « Alternativ Framtid » som nå er gitt tittelen « ProSus ».

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Kvinneforskning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av forskningsetiske komiteer med den raske teknologiske utviklingen. Flertallet har merket seg at The International Council of Scientific Unions (ICSU) har fremmet forslag om opprettelse av en egen etikk-komité fra og med 1997, med sekretariatsfunksjon i Norge.

       Flertallet har merket seg at NFR skal opprettholde volumet på sin kvinneforskning på minst 1996-nivå. Flertallet forutsetter at det betyr en styrking av Sekretariatet for kvinneforskning. Flertallet har i den forbindelse merket seg at forslag om sammenslåing av Likestillingsrådets sekretariat og Sekretariatet for kvinneforskning er sendt ut til høring. Flertallet viser for øvrig til B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil allerede nå gi uttrykk for stor skepsis til et slikt forslag som vil innebære en rolleblanding med et forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiedepartementet i forhold til en fri og uavhengig forskning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil her avente høringsrunden om forslaget.

Kap. 287 Forskningsinstitutter

       Komiteen har merket seg at kapitlet nå omfatter både offentlige forskningsinstitutter, forskningsstiftelser, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996) om samarbeid mellom de utenrikspolitiske instituttene. Komiteen vil støtte departementets forslag om å gjøre Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI) til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Komiteen vil understreke at NUPI har et viktig ansvar for forskning knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal økonomi, utviklingsøkonomi og studier av regionale konflikter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til det framlagte bevilgningsforslaget:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996) og konstaterer at departementet ikke legger til grunn Stortingets vedtak om fullmakt til å omdanne Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fra statsinstitusjon til en offentlig stiftelse, jf. vedtak II i innstillingen. Disse medlemmer viser til Høyres og Senterpartiets merknader i den samme innstillingen hvor disse partiene ba departementet foreta en juridisk og politisk vurdering av NUPIs forvaltningsmessige tilknytning når NFR er blitt strategisk bevilgningsorgan. Disse medlemmer konstaterer at departementet deler Høyres og Senterpartiets syn som fremkommer i innstillingen, og at Stortingets vedtak var forhastet. Disse medlemmer støtter departementets forslag om å gjøre NUPI til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996) angående spørsmålet om å omdanne Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fra statsinstitusjon til en offentlig stiftelse. Dette medlem konstaterer med tilfredshet at departementet, i tråd med Sosialistisk Venstrepartis syn på saken, ikke har lagt om NUPI til en stiftelse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til komiteens merknader om behovet for å beholde Europaforskning på et høyt nivå framover. Disse medlemmer mener derfor bevilgningen til Europaforskning bør økes, og at finansiering av fellestiltak mellom instituttene fordeles likt mellom deltakerne og ikke bare belastes Europaprogrammets tilskudd. Disse medlemmer vil videre framheve den mulighet Europaprogrammet har for å fungere som en møteplass og råd mellom næringsliv, forskningsmiljø, styresmakter og politikere fra ulike parti, for å drøfte norsk europapolitikk og diplomati.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er Norges forskningsråd som foretar fordeling av grunnbevilgninger, bl.a til Fafo. Disse medlemmer mener grunnbevilgningen til Fafo kan reduseres med 2 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag senest i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) når det bl.a. gjelder bevilgning til Fafo. Disse medlemmer viser videre til brev fra statsråden av 1. november 1996 hvor det fremgår at NFR foretar fordeling av grunnbevilgning under budsjettposten. Disse medlemmer foreslår primært bevilgningen redusert med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at nivået på grunnbevilgningene til de regionale forskningsstiftelsene er lavt, og vil øke bevilgningene under post 70 med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

       Komiteen slutter seg til proposisjonens bevilgningsforslag.

       Komiteen vil vise til at den teknologiske utviklingen øker behovet for økt samarbeid over landegrensene om forskning og kompetanseutvikling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen hvor det redegjøres for en sterk norsk økning i så vel prosjektsøknader som deltagelse i prosjekter og nettverk under EUs 4. rammeprogram i forhold til under 3. rammeprogram. Flertallet er enig med departementet i at deltagelsen bør økes ytterligere, og at en styrking av næringslivets engasjement er særlig viktig. Flertallet har mottatt signaler fra næringslivets organisasjoner som kan tyde på at proposisjonen med fordel kunne være tydeligere i forhold til prioriteringer og størrelse på midler knyttet til EU-forskningsprosjekter. Flertallet ber departementet merke seg dette. Flertallet er enig i at en sentral målsetting må være å opprettholde og helst øke antallet norske stipendiater, gjesteforskere og fast vitenskapelig ansatte ved de internasjonale organisasjonene og programmene. Flertallet er også enig med departementet i at det bør gjennomføres en egen evaluering av Norges forskningssamarbeid med EU, og vil understreke at dette bør etableres raskt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til andre forslag i statsbudsjettet fra disse partiene om bl.a. overprisavskrivning for bedriftenes FoU-innsats som tiltak for å øke næringslivets engasjement og deltagelse i forskning.

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

FORSKNING OG UTVIKLING

Kap. 920 Norges forskningsråd

       Komiteen viser til de generelle merknadene om forskning og til omtale av Norges forskningsråd (NFR) under kap. 285.

       Komiteen er enig i at hovedutfordringen for den næringsrettede FoU-innsatsen er å stimulere til at flere norske bedrifter driver systematisk forskning og utvikling, slik at antallet kunnskapsintensive virksomheter øker og FoU-innsatsen i næringslivet totalt sett forbedres. Komiteen mener at både Norges forskningsråd, næringslivet selv og næringslivets organisasjoner har et ansvar for å styrke forskningen i ulike bransjer. Komiteen vil derfor støtte departementet i at eksisterende kompetanse og teknologi i grenseflaten mellom kompetansemiljøene utnyttes, og at det etableres et produktivt samspill mellom de offentlige virkemidlene. Komiteen vil understreke at de statlige høgskolene har et viktig ansvar for anvendt forskning i sine respektive regioner i nært samarbeid med regionale forskningsstiftelser og det lokale næringsliv. Komiteen ser det også som viktig at NFR samarbeider nært med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), slik at næringslivet møter et oversiktlig og effektivt offentlig virkemiddelapparat. Komiteen mener det er viktig å videreutvikle offentlige forsknings- og utviklingskontrakter for å styrke produktutviklingen i bedriftene og næringslivets konkurranseevne i et større marked.

       Komiteen har merket seg at en viktig del av Regjeringens næringspolitikk er en økt satsing på informasjonsteknologi. IT setter nye krav til organisering i næringslivet og øker behovet for rimelig og effektiv kommunikasjon. Nye produkter og tjenester representerer et stort potensial for verdiskapning og sysselsetting. Komiteen har også merket seg at NFR spiller en viktig rolle i Regjeringens IT-politikk gjennom sin støtte til FoU og teknologispredning. Blant annet har NFR lagt fram forslag om å etablere elektroniske informasjonsnettverk i næringsliv og forvaltning.

       Komiteen er enig med departementet i at NFR skal ha et helhetlig ansvar for kompetanseoppbygging i instituttsektoren, slik at rådet kan foreta faglige og strategiske vurderinger og sikre tilnærmet like rammevilkår for de enkelte instituttene. Komiteen mener det er viktig at instituttene kan betjene bredden av norske bedrifter, og at de bygger opp en kompetansebase for framtidens behov. Komiteen er også enig i at instituttene videreutvikler sitt samarbeid med universitetene. Komiteen har merket seg at bevilgningen til de strategiske programmene går både til instituttprogrammer, universitetsprogrammer og nettverksprogrammer.

       Komiteen mener videre at støtten til sektorbasert, brukerstyrt forskning vil bidra til nyskapning og verdiskapning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til bevilgningsforslaget:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonen hvor det bl.a. heter:

       Disse medlemmer er fullt ut enig i dette, og registrerer derfor med forundring at Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen over Nærings- og energidepartementet med over 8 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik reduksjon gir en dårlig signaleffekt på et svært viktig område, spesielt når målet er å øke næringslivets FoU-virksomhet.

       Disse medlemmer viser videre til proposisjonens omtale av Aakvaag-utvalgets innstilling som inneholder en rekke forslag til tiltak for økt innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv. « Aakvaag-rapporten gir viktige innspill til den videre utforming av Regjeringens næringspolitikk », heter det i proposisjonen. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at dette så langt ikke har ført til oppfølging i form av konkrete tiltak.

       Disse medlemmer viser til at en vesentlig andel av midlene, 631,5 mill. kroner, foreslås avsatt til brukerstyrt forskning og utvikling. Disse medlemmer er enig i at støtte til brukerstyrte programmer og prosjekter er viktig som stimulans til økt verdiskapning i næringslivet og samfunnet for øvrig. Dette forutsetter imidlertid betydelig industriell medfinansiering. Disse medlemmer er særlig opptatt av at små og mellomstore bedrifter for alvor kommer med i slike programmer og prosjekter slik at det ikke bare er store industrikonsern som deltar. For å få dette til er det nødvendig å legge inn sterkere virkemidler fra det offentlige som bl.a. overavskrivning for bedriftenes FoU-innsats, jf. et av forslagene i Aakvaag-utvalgets innstilling. Disse medlemmer viser til Høyres forslag under ulike kapitler i budsjettet med tiltak og virkemidler for økt FoU-innsats i næringslivet med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Forslag om utarbeidelse av et regelverk for overavskrivning for bedriftenes FoU-innsats inngår i disse tiltakene. Med henvisning til merknadene ovenfor, fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningene til post 50 med 10 mill. kroner:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ønsker framfor en satsing på programmer innen atomforskning heller å øke innsatsen innen forskning og utvikling av fornybare energikilder. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene til Institutt for energiteknikk over post 50.2 med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer forutsetter at IFE kan opprettholde den øvrige virksomhet i Halden, og mener NFR må delta aktivt for å sikre en positiv omstillingsprosess ved institusjonen.

       Disse medlemmer vil videre foreslå å øke bevilgningen til forskning på fornybare energikilder over post 50.3.1 med kr 10.000.000.

       Disse medlemmene fremmer forslag om å redusere post 50 med til sammen 10 mill. kroner til disse formål:

FISKERIDEPARTEMENTET

FORSKNING OG UTVIKLING

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet
Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya

       Komiteen vil be departementet føreta ein gjennomgang av verksemda knytt til forskingsfartøya, mellom desse det innleide FF « Jan Mayen », og komme tilbake til Stortinget med ein samla plan for drifta i samband med framlegging av budsjett for 1998.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforsking

       Komiteen viser til tidlegare vedtak om å styrke den næringsretta forskingsinnsatsen innan fiskeri og havbruk. Komiteen viser vidare til Innst.S.nr.150 (1995-1996) om havbruk, der det samrøystes vart uttalt at FoU-innsatsen på dette området må aukast monaleg. Det vert òg vist til det store vekstpotensialet som norsk oppdrettsnæring har, og at næringa kan verte ein svært stor leverandør av sjømat og andre havprodukt i framtida. Denne utviklinga vil òg ha stor betydning for leverandørar og anna verksemd omkring havbruksnæringa. Havbruksteknologi og utstyrssida representerer også ein kompetanse som kan vere eigna for eksport til verdsmarknaden. Komiteen meiner difor at FoU-innsatsen omkring havbruksteknologi, bør vere eit prioritert område.

       Komiteen føreset at denne teknologiutviklinga skjer i samarbeid med brukarane, som ofte er små og mellomstore bedrifter med begrensa økonomiske ressursar til dette formålet.

       Komiteen vil peike på at dette kan virke inn på finansieringsstrukturen, og at dette vil kunne kreve ein høg andel av offentlege midlar. Komiteen meiner òg at ein større andel av næringsutøvarane bør delta i dei ulike programråd og -styrer.

       Komiteen har merka seg at departementet vil styrke forskninga som er knytt til næringsutvikling av nye arter innan oppdrett i 1997 gjennom det nye programmet Næringsutvikling - marine arter i oppdrett (NUMARIO), som skal vare i ei 4-års periode. Det er i budsjettet for 1997 gjort framlegg om om lag 10 mill. kroner på dette området. Det er vidare lagt til grunn ei samla økonomisk ramme på om lag 60 mill. kroner for heile programperioden.

       Komiteen har òg merka seg at målet med denne satsinga er å leggje til rette for at artar som ein frå eit forskingsmessig synspunkt meiner er klare for kommersiell oppdrett, får nødvendig hjelp og offentleg infrastruktur slik at næringspotensialet kan realiserast.

       Komiteen har vidare merka seg at departementet har oppretta eit eige program for marknadsforsking, og at departementet peikar på at nærings- og markedsretta forsking og utvikling er viktig for å auke verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa.

       Komiteen stør denne satsinga og føreset at Regjeringa prioriterer dette området også i komande års budsjett.

       Komiteen vil peike på at økt satsing på produktutvikling, industriell FoU og marknadsføring må bli forsterka som viktige virkemiddel for å endre Norges rolle og som leverandør av råstoff og halvfabrikata til videreforedlingsindustrien i Europa. Komiteen vil også minne om komiteen sine merknader seinast i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) når det gjeld slik økt satsing.

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

FORSKNING OG UTVIKLING

Kap. 1137 Forskning og utvikling

       Komiteen merkar seg at Noregs forskingsråd i strategiplanen prioriterer grunnleggjande aktivitetar knytta til kunnskap og infrastruktur; grunnforsking, høgt kvalifisert personell og internasjonalt forskingssamarbeid. Komiteen merkar seg at departementet støttar Noregs forskingsråd sine hovudprioriteringar. Komiteen vil understreke som positivt at matvarekvalitet og tryggleik vert sett i fokus.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemet frå Framstegspartiet, har merka seg at distriktsprofilen i dette budsjettområdet er styrka. Fleirtalet vil framheve som positivt at det vert satsa for å få til positiv næringsutvikling i distrikta. Det er viktig å stimulere dei fagmiljøa som er lokaliserte der.

       Fleirtalet ser det som positivt at det er avsett midlar til ei stilling som skal arbeide spesielt med instituttpolitikk innafor landbruksforskinga.

       Fleirtalet sluttar seg til løyvingsframlegget.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningene på kap. 1137 med ca en halvdel. Dette medlem fremmer følgende forslag: