Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.13 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1997.


oversikt første forrige neste

10. Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70 og post 71)

10.1 A. Avgift på forbruk av elektrisk kraft (post 70)

10.1.1 Til § 1

Sammendrag

       I 1996 er avgiftssatsen 5,3 øre pr. kWh. Industri, bergverk og veksthusnæringen har fullt fritak for denne avgiften. Det samme har samtlige brukere i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. På nærmere angitte vilkår er det videre fritak for bruk av tilfeldig kraft.

       Forbruksavgiften på elektrisitet foreslås prisjustert med 0,13 øre til 5,43 øre pr. kWh for 1997. Fritakene for bergverk, industri og veksthusnæringen, samt for brukere i Finnmark og Nord-Troms foreslås videreført.

       Industri og bergverk har siden 1. januar 1994 hatt fullt fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft. Veksthusnæringen har hatt fullt avgiftsfritak siden 1. januar 1993. Den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettigede grupper er i forskrift knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering.

       Statistisk sentralbyrå benytter nå en ny standard for næringsgruppering - SN94 (tidligere SN83).

       Arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon var den eneste gruppen fritaksberettigede bedrifter som ble direkte berørt av overgangen til ny standard for næringsgruppering. Finansdepartementet anser at dette ikke bør få virkning for bedriftenes forhold til avgiften, og det foreslås på denne bakgrunn at det i vedtaket innarbeides et fritak for arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den nærmere avgrensing vil bli foretatt i forskrift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 1.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den avgiftsmessige avgrensningen av de bedrifter som er fritatt for el-avgift er knyttet opp til Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (SN94). Disse medlemmer viser til at dette i en del tilfeller medfører urimelige resultater. Det finnes eksempler på at industri som i høyeste grad er kraftkrevende, likevel ikke omfattes av fritaksordningen fordi de i Statistisk sentralbyrås standard tilhører en annen næringsgruppering enn de bedrifter som er fritatt for el-avgift. Disse medlemmer mener at det bør gis fritak for el-avgift for industribedrifter som reelt sett er klart kraftkrevende selv om de skulle falle utenfor de næringsgrupperinger som til nå har hatt slikt fritak. Disse medlemmer ber departementet foreta en vurdering av hvilke bedrifter som er kraftkrevende og legge dette fram for Stortinget på egnet måte så snart som mulig.

       Komiteens medlem fra Venstre kan ikke se at det finnes grunnlag for å videreføre industriens fritak for forbrukeravgift på elektrisk kraft. Elektrisitet er et knapt gode, og el-avgiften bør reflektere dette for alle forbrukere. Fritak for denne avgiften innebærer i praksis et subsidieelement som kommer storforbrukere av energi til gode. Dette fritaket gir på ingen måte tilfredsstillende effekt i form av sysselsetting, opprettholding av bosetting eller andre samfunnsmessige mål som kunne forsvare videreføring av et slikt fritak. Dette medlem knytter imidlertid sitt forslag om å fjerne fritaket for el-avgift for industrien opp mot helheten i Venstres miljøskattereform, og viser i denne forbindelse til egen merknad under pkt. 2.1 i denne innstilling.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke at fritak for elektrisitetsavgift for henholdsvis industri, bergverk og veksthussektoren står i motstrid til en samfunnsøkonomisk lønnsom anvendelse av en knapp ressurs. Gjennom fritaket subsidierer samfunnet en vanvittig bruk av ressurser som har mange og positive alternative anvendelsesområder. Det er verken god økonomisk politikk, næringspolitikk eller miljøpolitikk å videreføre denne linjen.

       Dette medlem er grunnleggende enig i de prinsipielle betraktninger partiet Venstre gjør seg om elavgiftsfritak, og er derfor av den oppfatning at slike fritaksordninger bør fases ut over tid. Det samme gjelder politisk infiserte kraftavtaler som gir enkeltbedrifter og bransjer kunstig lav kraftpris over tid.

10.1.2 Til §§ 2-6

Sammendrag

       Under disse paragrafene foreslår Regjeringen å videreføre ordlyden i vedtaket for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 2-6.

10.2 Produksjonsavgift på elektrisk kraft (post 71)

10.2.1 Til §§ 1-5

Sammendrag

       Produksjonsavgiften ble innført fra 1. januar 1993, og pålegges kraft produsert i vannkraftverk. I 1996 er avgiftssatsen 1,55 øre pr. kWh. Avgift oppkreves ikke for kraftverk med samlet generatorytelse på mindre enn 1.500 kVA. Avgiften beregnes for alle verk ut fra historisk produksjon. Avgiftsgrunnlaget oppdateres årlig. For 1997 vil avgiften beregnes på grunnlag av faktisk gjennomsnittsproduksjon i 15-årsperioden 1980 til 1994.

       Et nytt skattesystem for kraftforetak ble vedtatt av Stortinget etter behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak. Som en del av det nye skattesystemet skal produksjonsavgiften på elektrisk kraft bortfalle for alle kraftforetak. Det nye beskatningssystemet skal innføres med virkning fra og med inntektsåret 1997. Lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft er således vedtatt opphevet med virkning fra 1. januar 1998.

       For 1997 foreslås avgiften prisjustert med 0,04 øre til 1,59 øre pr. kWh. Som omtalt innledningsvis vil produksjonsavgiften bortfalle fra 1. januar 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fra et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vedrørende produksjonsavgiften:

       « Flertallet viser til at en videreføring av dagens produksjonsavgift i 1997 uten fradragsrett i alminnelig inntekt ikke vil medføre økt skattebelastning på kraftverkene. Flertallet mener likevel det skal være en viss reduksjon i produksjonsavgiften for 1997. Flertallet ber departementet komme tilbake med forslag til nivå på produksjonsavgiften for 1997 i tråd med dette. »

       Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til avgiftsvedtak for produksjonsavgiften i forslaget til saldering av statsbudsjettet.

10.3 Komiteens tilråding til avgiftsvedtak

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 1997.

A. Forbruksavgift på elektrisk kraft
§ 1.

       Fra 1. januar 1997 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,43 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

       Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b)Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c)Er produsert i mottrykksanlegg.
d)Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e)Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f)Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g)Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:
1.krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller
2.kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

       Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§ 3.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10.4 Komiteens tilrådning til bevilgningsvedtak

       Komiteen viser til komiteens tilrådning til avgiftsvedtak foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       På statsbudsjettet for 1997 bevilges under:

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft
  70 Forbruksavgift kr 2.790.000.000


oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon