| |
Sammendrag
Departementet tar sikte på å fremme en
lovproposisjon med nye bestemmelser i tolloven om elektronisk datautveksling
mot slutten av inneværende år eller i vårsesjonen 1997.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Sammendrag
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en fullstendig gjennomgang av gjeldende regelverk og praksis vedrørende samtlige tollagerordninger, samt grensedragningen mot tilstøtende regler.
Det er innkommet to søknader om
opprettelse av frihavner i Fredrikstad og Rana. Søkerne, som er hhv.
Fredrikstad og Rana kommune, er anmodet om å fremlegge ytterligere
redegjørelser for så vidt gjelder de handels- og næringsmessige hensyn for
slike etableringer. Departementet er i utgangspunktet positiv til at det
kan etableres frihavner i Fredrikstad og Mo i Rana. I tråd med Stortingets
forutsetninger vil spørsmålet bli lagt frem som en egen sak, når en har
vurdert tilleggsopplysningene fra de to søkerkommunene. Det tas sikte på at
saken fremmes i november.
Komiteens merknader
Komiteen er positiv til at det etableres frihavner i henholdsvis Fredrikstad og Mo i Rana, og tar til etterretning at Regjeringen vil komme tilbake til dette som egen sak.
Som følge av iverksettelsen av frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og hhv. Estland og Latvia den 1. juni 1996 og med Litauen trolig innen utgangen av 1996, foreslås i vedtak I en endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 annet ledd.
Som følge av endret betegnelse på de palestinske områder som tidligere ble betegnet som « de okkuperte områder på Vestbredden og Gaza-stripen », foreslås i vedtak I en endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 tredje ledd.
Som følge av endringer i det norske importregimet for landbruksprodukter ved implementering av GATT/WTO-bestemmelsene, er det innført en differensiering i de tollpreferanser som innrømmes under det norske GSP-systemet for disse produktene. Det vises for øvrig til omtalen i avsnitt 6, samt St.prp. nr. 59 (1994-1995), avsnitt 5, og fjorårets tollproposisjon, avsnitt 6. Det foreslås derfor at eksisterende tekst i § 2 nr. 3 fjerde ledd endres slik at bestemmelsen avspeiler at det også er tale om reduserte tollsatser, og ikke kun tollfrihet. Det vises til forslag til vedtak I, endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til utkast til endringer i vedtak I i proposisjonen i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 annet, tredje og fjerde ledd, jf. forslag til vedtak B I under komiteens tilrådning.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføringen av
WTO-avtalen, ble det i tollproposisjonen om endringer i tolltariffen som
følge av WTO-avtalen forutsatt at den eldre bestemmelse om såkalt
« kamptoll » ble opphevet, til erstatning for en ny bestemmelse om
beskyttelsestiltak, i tråd med WTO-avtalen om tollmessige
beskyttelsestiltak. Departementet vil derfor foreslå at gjeldende § 2 nr. 6
oppheves. Av regeltekniske grunner foreslås at det på den ledige plass i
tolltariffens innledende bestemmelser tas inn en fullmakt som nevnt i
avsnitt 7.3.1 i proposisjonen. Det vises til vedtak I, utkast til
tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 6.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om at gjeldende § 2 nr. 6 oppheves, og at det på den ledige plass tas inn en fullmakt om at departementet kan fastsette forenklet beregning av tollen for varer som reisende innfører til personlig bruk utover tollfri kvote, jf. avsnitt 7.3.1.
Sammendrag
I 1994 ble tollovforskriften endret,
og i den forbindelse ble navnet på lagerformene transitt og frilager endret.
Departementet foreslår derfor at tolltariffens innledende bestemmelser § 19
nr. 1 endres med en generell henvisning til tollager. Det vises til vedtak
I, forslag til endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 19 nr. 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til utkast til vedtak I § 19 nr. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B I under komiteens tilrådning.
Sammendrag
Av samme grunner som nevnt under 7.1.2
foreslår departementet at det foretas en korrigering av ordlyden i
tolltariffens innledende bestemmelser på de steder der disse lagerformer er
nevnt, slik at ordlyden blir i overensstemmelse med det reelle innhold i
gjeldende bestemmelse. Det vises til vedtak I, forslag til endring av
tolltariffens innledende bestemmelser § 20 nr. 1.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til utkast til vedtak I § 20 nr. 1 i proposisjon, jf. forslag til vedtak B I under komiteens tilrådning.
Reisegodsforskriften (forskrift nr. 12 av 26. mai 1978 om toll- og avgiftsfrihet for reiseutstyr og reisegods) er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10. I den tid som har gått siden forskriften ble fastsatt, har det ved flere anledninger vært foretatt endringer.
Gjeldende bestemmelser fastsetter at varer for 1.200 kroner kan medbringes ved privat innførsel, uten at det skal betales toll og avgifter. Utover dette kommer de gitte kvoter for tobakk, alkohol og sjokolade. Forutsetningen er at den reisende kan dokumentere å ha vært ute av landet i minst 24 timer. Ved kortere utenlandsopphold gjelder en grense på 500 kroner.
Medlemslandene i EU har en tilsvarende grense på 175 ECU (ca 1.500 kroner) for toll- og avgiftsfri innførsel av varer fra tredjeland. Dette innebærer eksempelvis at svensker og dansker kan medbringe varer for ca 1.500 kroner toll- og avgiftsfritt fra Norge til hhv. Sverige og Danmark. Internt i EU er det ingen verdigrense for privat import til eget forbruk. Nivået på verdigrensen inngår ikke i EØS-samarbeidet.
Selv om någjeldende verdigrense er relativt godt kjent blant de reisende, må det antas at verdigrensen nå er moden for en viss oppjustering. Satsen har stått stille siden 1985, og en justering iht. konsumprisindeksen vil medføre en økning til om lag 2.000 kroner. Grensehandelproblematikken samt henvisning til andre lands regler på dette området tilsier at det bør utvises en viss forsiktighet. Beløpsgrensen på 500 kroner for kortere enn ett døgns utenlandsopphold bør således bli stående uendret.
Departementet tar på denne bakgrunn sikte på å endre ovennevnte forskrift, slik at beløpsgrensen for reisendes toll- og avgiftsfrie innførsel av varer ved opphold utenfor riket i minst 24 timer heves fra kr 1.200 til kr 2.000. Iht. tollvesenets statistikker var det totale antallet fortollinger av varer som oversteg verdigrensen i 1995 ca 6.000. Oppjusteringen av verdigrensen antas dermed å ha marginal betydning for statens inntekter.
Departementet har under vurdering om reisegodstariffen som angir satsene pr. 1996 bør knyttes tettere til reisegodsforskriftens regler. Det vil også være nærliggende å gjennomgå de eksisterende inndelinger og satser i reisegodstariffen. Reisegodstariffen har til nå vært vedtatt av Stortinget for de enkelte år i forbindelse med de årlige tollproposisjoner.
Fra og med året 1996 ble det i Stortingets særavgiftsvedtak for vin og brennevin m.m., øl, tobakkvarer samt sjokolade- og sukkervarer, inntatt en fullmakt slik at departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. Ettersom tollavgifter inngår i de forenklede satser i reisegodstariffen foreslås det også for denne avgifts vedkommende at det inntas en fullmaktshjemmel til å fastsette forenklede satser. Med dette vil tollregelverket harmonere med særavgiftsreglene. For å klargjøre de formelle hjemmelsforhold foreslås det at tilsvarende bestemmelse som i de ovennevnte avgiftsvedtak, inntas som nr. 6 i tolltariffens innledende bestemmelser § 2. Det vises til forslag til vedtak I, tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 6.
Komiteen er enig i at grensen for toll- og avgiftsfri innførsel av privat reisegods bør heves og mener at dette bør skje utover de 2.000 kroner som Regjeringen foreslår. Både fordi regelen vanskelig kan håndheves effektivt, men også for å heve den allmenne aksept og respekt for at en slik regel eksisterer, synes det naturlig å heve beløpet til 5.000 kroner. Forutsetningen skal fremdeles være at den reisende kan dokumentere å ha vært ute av landet i minst 24 timer. Det er naturlig at også beløpsgrensen for kortere utenlandsopphold, som i dag er 500, økes proporsjonalt.
Komiteen finner det naturlig at en endring i reisegodsforskriften som foreslått ovenfor, også medfører at den reisendes toll- og avgiftsfrie kvote for alkohol, tobakk m.v. inngår i beløpsgrensen. Komiteen viser til departementets svar på brev til representanten Stephen Bråthen av 6. november 1996, hvor det fremgår at man på grunn av kort svarfrist ikke har fått vurdert eksempelvis kontrollmessige sider ved en slik endring. Komiteen merker seg dette, og ber om at forholdet gis en nærmere vurdering i salderingsproposisjonen.
Komiteen viser til brev av 22. oktober 1996 fra finansministeren som er svar på henvendelse fra Høyres stortingsgruppe om dette. Her fremgår det at en grense på 5.000 kroner er noe i overkant av tilsvarende grenser i sammenlignbare land, men at det mellom land i EU ikke eksisterer noen grense. Videre fremgår det at ikke noen internasjonale avtaler er til hinder for en slik økning i beløpsgrensen for privatpersoners adgang til toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods. Komiteen merker seg at departementet anslår provenytap på 2 mill. kroner, eller mer, om folks adferd endres i retning av økt innførsel av varer under verdigrensen.
Komiteen slutter seg til at det i tolltariffens innledende bestemmelser inntas en fullmaktshjemmel til å fastsette forenklede tollsatser for varer reisende innfører utover avgiftsfri kvote. Med det vil tollregelverket harmonere med den fullmakt som er gitt om det samme i særavgiftsreglene. Komiteen slutter seg til utkast til vedtak I i proposisjonen, tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 6, jf. også avsnitt 7.2.2. Det vises til forslag til vedtak B I under komiteens tilrådning.
Sammendrag
Dette avsnitt omhandler søknader om tollnedsettelser. Søkerne er som følger:
| - | Jotun A/S, Sandefjord, søker om tollfrihet for kunstharpikser som ikke er vannløselige. |
| - | Skjortefabrikken Selje A/S, 6740 Selje, søker om tollnedsettelse for vevnader av bomull til bruk som innsatsvarer i bedriftens egenproduksjon av skjorter og bluser. |
Departementet foreslår at det generelt
innrømmes tollfrihet for kunstharpikser som går inn under kap. 39 i
tolltariffen. Det foreslås også at tollfrihet innrømmes iht. søknaden fra
Skjortefabrikken Selje A/S, for varenummer 52.08.2200, 52.08.3200,
52.10.2100 og 52.10.3100, under forutsetning av at varene brukes til
produksjon i egen bedrift. Det vises til forslag til vedtak II og vedlegg
nr. 3.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til utkast til vedtak II i proposisjonen og vedlegg nr. 3. Det vises til forslag til vedtak B II under komiteens tilrådning.
Sammendrag
Under kap. 1 i gjeldende tolltariff er det inntatt en hjemmel for Finansdepartementet for å kunne tillate tollfri innførsel av avlsdyr. Denne fullmakten er delegert til Toll- og avgiftsdirektoratet. Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt ca 4-5 søknader pr. år om tollrefusjon for hovedsakelig storfe til avl.
Etter overgangen til et tollbasert
importvern for landbruksvarer er tollsatsen for avlsdyr fastsatt i
tolltariffens kap. 1. Tollsatsene ble i denne forbindelse fra 1. juli 1995
satt ned for flere typer avlsdyr. Den generelle hjemmelen for
tollnedsettelser for landbruksvarer i tolltariffens innledende bestemmelser
§ 5, er delegert til Landbruksdepartementet. Tollfritak etter denne
bestemmelsen innvilges etter konkrete næringspolitiske vurderinger.
Finansdepartementet finner det mest hensiktsmessig at også tollnedsettelser
for import av avlsdyr reguleres av § 5. Finansdepartementet vil derfor
foreslå at anmerkningen i tolltariffens kap. 1 vedrørende tollfritak ved
innførsel av avlsdyr oppheves, slik at også import av avlsdyr faller inn
under det generelle regelverket for landbruksvarer. Det vises til forslag
til vedtak VIII.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til utkast til vedtak VIII i proposisjonen. Det vises til forslag B VIII under komiteens tilrådning.
Gjeldende tolltariff har posisjoner for å klassifisere dataprodukter som er knyttet til fysiske bærere (software), f.eks. kretskort og disketter. Tolltariffen har imidlertid ikke posisjoner for å klassifisere programvare og andre varer som kan overføres gjennom telenettet eller direkte fra satellitt. Slike varer vil kunne være identiske og kan materialisere seg i form av bøker, tegninger, design, spill etc.
For å kunne tariffere produktene uavhengig av anskaffelsesmåte, foreslår departementet at det opprettes et nytt kapittel i tolltariffen for « programvare og andre varer for automatiske databehandlingsmaskiner, overført over linje eller satellitt ». Formuleringen vil omfatte alle typer elektroniske varer som mottas over telenettet eller via satellitt. Den nye inndelingen anses nødvendig for å kunne håndtere avgiftsmessige forhold og importstatistiske oppgaver. Inndelingen vil også ivareta interessene til importører og eksportører av programvare når det gjelder kravet om legitimasjon for rett til fradrag eller avskrivning av merverdiavgift.
Den foreslåtte inndelingen innebærer at ovennevnte standard programvarer vil gå direkte inn under tollovens varebegrep, uavhengig av innførselsmåte, jf. tollovens § 1 nr. 2. Inndeling vil også gjøre det klart at standard programvare skal anses som « vare » etter tolltariffen. Endringene medfører imidlertid ingen materielle endringer i forhold til gjeldende tollsatser.
Skattedirektoratet og Klagenemnda for merverdiavgift har lagt til grunn at det i forhold til merverdiavgift, ikke sondres mellom varer som overføres over nettet og varer som innføres fysisk. Programvarer og andre elektroniske varer anses som vare allerede når de kommer fram til lagringsenheten her i landet. Hvordan den materialiserer seg i ettertid er uten betydning for avgiftsplikten. I den grad bøker og aviser overføres parallelt på nettet, er det prinsipielt ingen grunn til avgiftsmessig å behandle dette annerledes enn for bøker og lignende på materielle bærere, jf. mval. § 13, første ledd jf. § 2, første ledd.
Forslaget i tolltariffen samsvarer med merverdiavgiftslovens sondring mellom standard programvare og individuelt utarbeidede program. Omsetning av standard programvare anses som avgiftspliktig omsetning, mens omsetning av et individuelt utarbeidet program anses som en avgiftsfri tjeneste. Forslaget er derfor i overensstemmelse med de gjeldende merverdiavgiftsreglene på dette området.
Under henvisning til ovenstående vurdering av den tekniske og avgiftsmessige virkning og avgrensning, foreslår departementet at et nytt avsnitt XXII og nytt kap. 98 inntas i tolltariffen fra 1. januar 1997, i samsvar med forslag til vedtak I og vedlegg 2.3.
Komiteen kan ikke se at spørsmål knyttet til avgifts- og deklarasjonsplikt for programvare m.v. som ikke er knyttet til et fysisk medium, men som er overført over Internett eller lignende, bør behandles nå. Det fremgår av proporsjonen at opprettelse av eget kapittel i tolltariffen for linje- og satellittoverført programvare ikke innebærer materielle endringer med hensyn til plikten til å svare toll og avgifter. Like fullt mener komiteen dette er et område med såvidt mange og uavklarte praktiske og ikke minst prinsipielle sider, at endringer bør utstå inntil disse kan skje som ledd i en samlet vurdering av hele sakskomplekset. Komiteen viser til at den varslede lovproposisjonen om elektronisk datautveksling og tolldeklarasjoner, jf. omtale i kap. 7.1.1, fremstår som mer egnet i så måte. Komiteen slutter seg ikke til vedlegg 2.3 til proposisjonen, jf. utkast til vedtak I. Det vises til forslag B I under komiteens tilrådning.
Sammendrag
Endringene i tollovgivningen som følge
av WTO-avtalen ble i det alt vesentlige gjennomført allerede i 1995. Fra
norsk side er det i løpet av 1996 notifisert regler om tollverdi,
ikke-preferensielle opprinnelsesregler, preferensielle opprinnelsesregler
samt GSP-endringer. Det er for øvrig ikke fastsatt nytt regelverk i 1996
som har foranlediget notifikasjoner over WTO. Forslag til den nye handelslov
som erstatter den gamle mellombels lov av 1946, er ikke ferdigbehandlet og
følgelig ikke notifisert til WTO. WTO har i 1996 gjennomgått den norske
handelspolitikk i den såkalte « Trade Policy Review », som blant annet vurderte
Norges gjennomføring av WTO-avtalen.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.