Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.16 (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for budsjetterminen 1997.


oversikt første forrige neste

6. TOLLPREFERANSESYSTEMET FOR UTVIKLINGSLAND (GSP)

6.1 Import fra GSP-land

Sammendrag

       Import av landbruksvarer med GSP-preferanse økte med 26 % i 1995 i forhold til 1994, og med 14 % i første halvår 1996 i forhold til første halvår i 1995. Import av landbruksvarer med GSP-preferanse fra de minst utviklede land (MUL) økte sterkt i 1995, men gikk noe tilbake første halvår 1996. Dette er likevel en økning i forhold til 1994. Importen fra MUL utgjør imidlertid svært lave verdier, slik at de relative endringene lett blir store. Tallene tyder på at omleggingen fra det kvantitative importvernet til et tollbasert importvern for landbruksvarer kan ha virket i retning av økt import fra GSP-landene. Samtidig er det i det reviderte GSP-systemet gitt større reell preferanse.

       Import av industrivarer med GSP-preferanse økte med 23 % i 1995 i forhold til 1994, og med 1 % i første halvår 1996 i forhold til første halvår 1995.

       Tabell 2 i proposisjonen viser import fra preferanseberettigede utviklingsland i første halvår 1996, fordelt på landbruksvarer og industrivarer, med spesifisering av ulike varegrupper hvor importen som gis GSP-preferanse, har et visst omfang. Det gis også en nærmere spesifisering av importen fra MUL. For nærmere omtale av importen fra MUL vises det til St.meld. nr. 2 Revidert nasjonalbudsjett 1996, avsnitt 3.3.2.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

6.2 Erfaringer med GSP-ordningen for landbruksvarer

Sammendrag

       Ved iverksetting av WTO-avtalen 1. januar 1995, ble det innført en midlertidig GSP-ordning. En revidert GSP-ordning med utvidet vareomfang, ble iverksatt 1. juli 1995, jf. St.prp. nr. 59 (1994-1995) avsnitt 5 og Innst.S.nr.222 (1995-1996).

       Samtidig med revisjonen av GSP-ordningen 1. juli 1995, ble ordningen med overvåking av importen av sensitive landbruksvarer fra utviklingsland innført. Overvåkingen er basert på automatisk lisensiering som gis av Toll- og avgiftsdirektoratet på bakgrunn av søknader fra importører. I tollvesenets datasystem TVINN er det lagt inn en sperre som oppheves ved angivelse av gyldig tillatelse. Hver måned innhentes bakgrunnsdata fra TVINN-systemet, og rapport over lisensiert og faktisk innført mengde meddeles landbruksmyndighetene. På bakgrunn av denne informasjonen vurderes løpende markedssituasjonen. Det er etablert indikative tak for matkorn, karbohydratkraftfôr og proteinkraftfôr. Våren 1996 ble taket for karbohydratkraftfôr med bakgrunn i en vurdering av markedssituasjonen midlertidig utvidet med 30.000 tonn for resten av perioden. Det har også vært registrert en økt import av de andre varene som er med i overvåkingsordningen, bl.a. utbenet storfekjøtt, poteter og fryste og konserverte grønnsaker. Denne importen har ikke ført til forstyrrelser i det norske markedet. Det har vært utstedt tillatelser til innførsel av større mengder varer enn hva som er blitt innført. For eksempel er det i perioden utstedt innførselslisenser for 6,4 mill. kg utbenet storfekjøtt, mens det kun er blitt innført 350.000 kg. For kjøtt har funn av salmonellasmitte ført til at den veterinære godkjenningen er blitt trukket tilbake for enkelte av de mulige GSP-eksportørene, slik at eksport ikke har vært mulig av den grunn. Samtidig kan en viss usikkerhet hos importørene knyttet til muligheten for tollendringer på kort varsel, antas å ha medvirket til en viss tilbakeholdenhet ved import av varer som er overvåket. Det kan oppstå misforståelser med hensyn til hvilke rettigheter som følger av lisensordningen. Det tas derfor sikte på en gjennomgang av overvåkingsordningen.

       Ved revisjon av GSP-systemet i 1995 vurderte Stortinget foredlingsmetoden for de tollkvotene som er en del av ordningen. Det ble bestemt at kvotene skulle fordeles etter historiske importandeler. Fordelingen skjedde ikke før i september, og for å legge til rette for størst mulig utnyttelse av kvotene ble derfor importlisensene gitt gyldighet til 1. april 1996. Det er også etter søknad gitt forlenget gyldighet utover denne datoen. Det foreligger på grunn av dette ennå ikke nøyaktige importtall for 1995-kvotene. Imidlertid viser de foreløpige tallene at utnyttelsen av kvotene i fjor, med unntak av honningkvoten, var relativt liten. Dette kan skyldes at enkelte importører har valgt å importere under de lisensene som ble tildelt etter auksjonen av GSP-kvotene i 1996, fremfor å utnytte lisensene fra forrige år. Avlingene i mange aktuelle eksportland var dårlige i 1995, noe som også kan ha påvirket det norske importvolumet.

       Stortinget vedtok i 1995 at tollkvotene for hermetikk og honning under GSP-ordningen skulle fordeles på auksjon, se avsnitt 2.1 i proposisjonen. På auksjonen i 1996 var det relativt stor interesse for å delta, og de fleste kvotene ble solgt i sin helhet. Det foreligger ennå ikke tall for importen under disse kvotene i år.

       Utviklingen i u-landsimporten vil bli fulgt fremover. Med bakgrunn i dette vil det bli vurdert justeringer i ordningen dersom det er nødvendig for å oppfylle de forutsetninger som ble lagt til grunn ved revisjonen av GSP-ordningen i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at det under GSP-ordningen for landbruksvarer registreres økt import av varer som er med i overvåkingsordningen, men at det så langt er utstedt tillatelser for betydelig større mengder varer enn hva som er blitt innført. Blant flere grunner anføres usikkerhet blant importører knyttet til muligheten for tollendringer på kort varsel, jf. komiteens merknad under avsnitt 3.3, foran. Komiteen registrerer at Regjeringen varsler gjennomgang av overvåkingsordningen for derigjennom å sette fokus på hvilke rettigheter som følger av lisensordningen. Komiteen er enig i dette, men utelukker ikke at også andre tiltak vil være påkrevet for at import under GSP-ordningen for landbruksvarer skal virke etter intensjonen.

       Komiteen merker seg for øvrig at 1996-auksjonen av tollkvoter for hermetikk og honning under GSP-ordningen var omfattet av relativt stor interesse, og at de fleste kvotene ble solgt i sin helhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse peker på at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter kap. 6.2 hevder at import av bl.a. utbenet storfekjøtt ikke har ført til forstyrrelser i det norske markedet. Disse medlemmer vil avvise en så generell påstand, fordi man neppe har full innsikt i alle konsekvenser dette unntaket fra importvernet kan ha medført. Disse medlemmer viser bl.a. til at Finansdepartementet i brev av 4. november 1996 til Senterpartiets stortingsgruppe opplyser at det i perioden mai til oktober 1996 ble påvist salmonellabakterier i totalt 129.273 kg skåret storfekjøtt fra Namibia av en totalimport på 762.510 kg.

       Komiteen vil vise til at erfaringene med bruk av auksjonsprinsippet før 1995 var at u-landsimporten falt. Komiteen vil peke på at hvis auksjonsprinsippet skal nyttes, så bør lisensene gis for lengre tidsrom enn ett år på grunn av at det ofte oppstår leveringsforsinkelser knyttet til u-landsimport.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere dette i Salderingsproposisjonen for 1997.

6.3 Nye GSP-land og ordningen med giverlandsinnhold

Sammendrag

       Det er i løpet av 1996 ikke skjedd utvidelser av det norske GSP-systemet overfor nye land. Nye aktuelle land synes å være Madagaskar og Nord-Korea.

       Den norske GSP-ordningen er under revisjon med sikte på implementering av nytt regelverk fra 1. januar 1997. EU og Sveits (inkludert Liechtenstein) har innført såkalt giverlandsinnhold i opprinnelsesreglene i sine GSP-systemer. En tilsvarende ordning er vurdert innført her i landet. Endringene i de nevnte lands regler innebærer at opprinnelsesmaterialer fra henholdsvis EU-land og Sveits kan sendes for bearbeiding i utviklingsland og senere reimporteres til disse landene som en del av u-landsproduktet mot preferansetollbehandling. Dette er en ordning som utviklingslandene selv via UNCTAD har uttalt seg positivt om. Med giverlandsordningen vil Norge også kunne videreføre samarbeidsavtalen fra 1981 med EU og Sveits, om utstedelse og aksept av erstatningssertifikater ved reeksport av GSP-varer landene imellom. Norsk næringsliv har hatt stor nytte av denne ordningen.

       Det har også vært drøftelser mellom EU, Sveits og Norge om gjensidig anerkjennelse av hverandres opprinnelsessystemer. En ordning med giverlandsinnhold og gjensidig anerkjennelse av hverandres GSP-systemer, vil ytterligere forsterke det handelsmessige samarbeidet mellom Norge og de øvrige europeiske land.

       Et forskriftsutkast vil på vanlig måte bli sendt på høring til berørte departementer og andre aktuelle instanser. Inkludering av landbruksvarer i ordningen med giverlandsinnhold vil bli vurdert i tilknytning til de nasjonale forskrifter. Det skisserte samarbeidet med EU og Sveits om gjensidig anerkjennelse av hverandres systemer vil også bli vurdert i forskriftssammenheng. Finansdepartementet vil, iht. kgl. res. av 3. september 1971 og fullmakt i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd, evt. foreta de nødvendige endringer i GSP-forskriften med virkning fra 1. januar 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen merker seg at utviklingslandene gjennom UNCTAD har stilt seg positive til innføringen av et såkalt giverlandsinnhold i opprinnelsesreglene for GSP-systemene i henholdsvis EU og Sveits. Både på denne bakgrunn og fordi giverlandsordningen og gjensidig anerkjennelse av hverandres GSP-systemer vil være gunstig for det handelsmessige samarbeid mellom Norge og de øvrige europeiske land, ser komiteen det som naturlig at en tilsvarende ordning vurderes innført her. Komiteen har for øvrig ingen merknader.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon