| |
Tollsatsene for de bearbeidede landbruksvarene som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon ble som følge av WTO-avtalen endret fra 4. oktober 1995. Systemet er beskrevet i fjorårets proposisjon, avsnitt 5.1.
Det siste året er det ført forhandlinger mellom Norge og EU om handelsregimet for disse varene. Partene er nå enige om gjensidige reduksjoner av tollsatsene. Norge vil også gjennomføre visse endringer i systemene for tollberegning. Forhandlingsløsningen vil trolig kunne være på plass i løpet av oktober 1996. Partene er videre enige om å videreføre tollkvotene for bearbeidede landbruksvarer som det ble enighet om i fjor, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1996, se avsnitt 5.2 i proposisjonen. Partene vil utover høsten forhandle videre om å ferdigstille EØS-avtalens protokoll 3 slik at all handel med bearbeidede landbruksvarer kan skje innenfor EØS-avtalens rammer.
Omleggingen av RÅK-ordningen skapte en del problemer i forbindelse med innarbeiding av systemet i tariffen og i forhold til deklarasjonsrutinene. Tolltariffen ble endret slik at det ble innført bundne, spesifikke maksimumstollsatser og henvisning til rundskriv med aktuell tollsats for bearbeidede landbruksvarer. For en del varenumre vil det bli foretatt en samordning mellom de spesifikke, bundne tollsatser i tolltariffen og tollsatser angitt med verditollsatser (ad valorem-satser). Det tilstrebes å få ensartet tollsats for hver vareenhet. Tollsatsene for de enkelte varer bør som hovedregel enten være spesifikke tollsatser eller ad valorem-satser slik at deklarering av varer ikke kompliserer unødig.
For å kunne iverksette endringer i budsjettåret 1997, finner departementet å måtte be Stortinget om en videreføring av fjorårets fullmakt til gjennomføring av de tollmessige endringer. Det vises til forslag til vedtak X i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
slutter seg til utkast til vedtak X i proposisjonen, jf. forslag til vedtak
B X under komiteens tilrådning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
viser til sine merknader i
Innst.S.nr.222
(1994-1995), pkt. 6.1. Disse medlemmer viser til at det tilligger
Stortinget å fastsette tollsatsene og går derfor imot forslaget til fullmakt
i utkast til vedtak X i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B X under
komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at disse medlemmer i
Innst.S.nr.222
(1994-1995) pekte på at ordningen med råvarepriskompensasjon er et svært
viktig fundament for norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. Disse
medlemmer registrerer at partene nå er enige om gjensidige reduksjoner av
tollsatsene, men at det gjenstår enkelte punkter å forhandle om. Disse
medlemmer mener fortsatt at disse tollmessige endringene er av en slik art
at de bør forelegges Stortinget. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslag
til vedtak X i proposisjonen, jf. forslag til vedtak BX under komiteens
tilrådning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1 og vil stemme imot forslag til vedtak B X.
Som følge av at Sverige, Finland og Østerrike ble EU-medlemmer er norsk eksport av fisk og landbruksvarer til disse landene blitt ilagt EU-toll etter 1. januar 1995. For å sikre videreføringen av den tradisjonelle handelen mellom Norge og de tre tidligere EFTA landene, har det vært gjennomført såkalte kompensasjonsforhandlinger. Resultatet av disse forhandlingene var at det ble opprettet årlige tollkvoter både inn til EU og inn til Norge for enkelte ubearbeidede og bearbeidede landbruksvarer. Dette ble nærmere omtalt i fjorårets tollproposisjon, avsnitt 5.2. Kvotene for bearbeidede landbruksprodukter er midlertidige, og vil være gjenstand for godkjenning hvert år. Disse kvotene ble ikke videreført i 1996 i påvente av forhandlingene om frihandelsavtalens protokoll 2. Forhandlingene er nå avsluttet og kvotene vil bli videreført med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1996, se avsnitt 5.1 i proposisjonen. Det tas sikte på å etablere permanente løsninger for disse kvotene innenfor rammene av protokoll 3 i EØS-avtalen.
De tollkvoter som ble opprettet for ubearbeidede landbruksvarer fremgår av vedlegg 4.1 og vedlegg 4.2. Disse tollkvotene, som er av permanent karakter, ble satt i verk med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1995.
Komiteen har ingen merknader.
I fjorårets tollproposisjon, avsnitt 5.3, ble det redegjort for arbeidet med såkalt europeisk kumulasjon i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler. Det fremgikk her at målet var at varer skal kunne bearbeides i de ulike land i Europa og likevel oppnå preferansetollbehandling (tollfrihet eller tollreduksjon).
Innføring av europeisk kumulasjon medfører at produsenter i Europa får bedrede muligheter til å anvende innsatsmaterialer fra ulike frihandelsområder i Europa. Norske bedrifter som i stor utstrekning benytter importerte innsatsmaterialer i sin produksjon, vil således ha særlig store fordeler av et slikt system. Motsatt vil norske innsatsmaterialer kunne bearbeides eller foredles i ett frihandelsområde for senere eksport til et annet frihandelsområde. Videre vil europeisk kumulasjon føre til at det vil bli mulig å reeksportere opprinnelsesvarer i uendret stand på tvers av de etablerte frihandelsområder uten at varene mister sin berettigelse til preferansetollbehandling. Norge har således næringspolitiske interesser i iverksetting av et større europeisk marked med utvidet frihandel og utvidede kumulasjonsmuligheter.
EU-rådet vedtok 25. juli 1996 det nye europeiske system for kumulasjon. Etter dette kan i alt 25 land delta i ordningen. Foruten alle EU-land, omfattes samtlige EFTA-land, og dessuten Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Bulgaria og Romania samt Slovenia. De tre baltiske land, Estland, Latvia og Litauen, ble ikke inntatt i systemet i første runde. Det er imidlertid opplyst at disse landene kan tiltre systemet så snart EUs Europa-avtaler med disse landene er formelt iverksatt.
EFTA-landene har parallelt med arbeidet innen EU utarbeidet utkast til nye opprinnelsesprotokoller, som ble fremlagt for de sentral- og østeuropeiske landene i september 1996. Det tas sikte på å endre protokollene gjennom vedtak i de blandede komiteer under alle EFTA-avtalene i løpet av høsten 1996 slik at europeisk kumulasjon kan iverksettes fra 1. januar 1997. Finansdepartementet vil med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 kunne foreta de nødvendige endringer i regelverket.
De utestående tekniske spørsmål som må avklares før europeisk kumulasjon formelt kan iverksettes, er primært manglende traktattilknytninger mellom enkelte involverte land, samt Ungarns vanskeligheter med å godta at det ikke samtidig kan gis såkalt drawback (tollrestitusjon) for innsatsmaterialer fra tredjeland når ferdigvarene senere ønskes reeksportert som frihandelsvare til de øvrige europeiske land.
Komiteen har ingen merknader.
Norge har i løpet av de siste år
iverksatt frihandelsavtaler med en rekke sentral- og østeuropeiske land samt
Israel og Tyrkia. Nedenfor gis en kort omtale av utviklingen av dette
frihandelssamarbeidet.
EFTA/Øst-Europa-avtalene
De nye WTO-bestemmelser er
implementert i samtlige EFTA-land. Det er herunder gjennomført en omlegging
av kvantitative importrestriksjoner for landbruksvarer. Preferansemarginene
i frihandelsavtalene er imidlertid opprettholdt fullt ut. Norge har
liberalisert importregimet ved at kvotene for enkelte sensitive
tekstilprodukter er fjernet inntil to år før Norge formelt er forpliktet til
å fjerne kvotene. Videre er det på anmodning fra hhv. Tsjekkia og Ungarn
bestemt at tollen for tekstilvarer med opprinnelse i disse landene skal
fjernes ett år raskere enn opprinnelig fastsatt. Dette innebærer full
frihandel inn til Norge fra de to nevnte land med virkning fra 1. januar
1997.
EFTA/Baltikum-avtalene
Det er i 1995 og 1996 gjennomført forhandlinger om EFTA-avtaler med tilhørende bilaterale landbruksprotokoller med hvert av de tre baltiske land. Avtalene med Estland og Latvia ble iverksatt 1. juni 1996 og erstattet dermed Norges bilaterale avtaler med de samme land. EFTA/Litauen-avtalen og den bilaterale landbruksprotokollen antas å bli iverksatt innen utgangen av 1996. Det vises til omtalen i avsnitt 7.3.1, og utkast til vedtak I, forslag til endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 fjerde ledd.
De nye EFTA-avtalene innebærer få
endringer i forhold til de gamle bilaterale avtaler, men muliggjør
kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra hele EFTA-området. Tidligere gitte
konsesjoner i samhandelen mellom Norge og Baltikum er videreført for
industriprodukter, hvilket innebærer full frihandel. Når det gjelder fisk
er full frihandel opprettholdt i samhandelen med Estland og Litauen, mens
det for enkelte produkters del, bl.a. laks, er utarbeidet
avtrappingstabeller for import til Latvia i en overgangsperiode på inntil
fire år. For de bearbeidede landbruksprodukter er de norske konsesjoner noe
justert.
EFTA/Tyrkia-avtalen og EFTA/Israel-avtalen
Det er i perioden også avholdt møter under frihandelsavtalene med hhv. Tyrkia og Israel. Begge landene faller utenom det europeiske kumulasjonssystem, men har uttrykt ønske om å få etablert i det minste triangulære kumulasjonssystemer (hhv. EU/EFTA/Tyrkia og EU/EFTA/Israel). Møtet med Tyrkia ble avholdt kort tid etter ikrafttredelse av Tyrkias tollunion med EU 1. januar 1996. Ikrafttredelsen av tollunionen synes ikke å ha medført problemer eller endringer i handelsrelasjonene til Norge eller med EØS-avtalens praktisering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1.
Høsten 1996 og våren 1997 vil bli viet introduksjon av ordningen med europeisk kumulasjon. Dette nødvendiggjør endringer i protokoll B (opprinnelsesreglene) i samtlige av EFTAs avtaler med landene i Sentral- og Øst-Europa. Det er videre enighet om å oppgradere og modernisere opprinnelsesprotokollene i EFTAs avtaler med hhv. Israel og Tyrkia. Etter denne gjennomgangen vil alle opprinnelsesprotokollene i EFTAs tredjelandsavtaler, herunder bestemmelser for bruk av opprinnelsesbevis, være harmonisert.
Etter forventet avslutning av landbruksforhandlingene med EU høsten 1996, vil protokoll A (bearbeidede landbruksprodukter) i alle EFTAs tredjelandsavtaler bli gjennomgått. Denne gjennomgangen kan innebære endringer både når det gjelder protokollens vareomfang og tollsatser. Under møter mellom EFTA og hhv. Bulgaria, Polen og Israel, er det blitt vedtatt at en første gjennomgang av protokoll A skal foregå før utgangen av 1996. Videre er det i møte mellom EFTA og Romania bestemt at en slik gjennomgang skal foregå senest innen 1. juli 1997. I tillegg har det også vært vurdert en gjennomgang av protokoll A i avtalene med Tyrkia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn i løpet av 1996 eller 1997. Tidspunktet for ikrafttredelse av eventuelle reviderte protokoller for bearbeidede landbruksvarer er foreløpig ikke avklart. Trolig vil det for enkelte av protokollene bli tale om en ikrafttredelse i løpet av 1997. Finansdepartementet finner derfor å måtte be Stortinget om en fullmakt til å kunne iverksette de tollmessige sider som følge av forhandlingsresultatene. Det vises til forslag til vedtak III i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til utkast til
vedtak III i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B III under komiteens
tilrådning. Flertallet har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tollsatsene og går derfor
imot forslaget til fullmakt i vedtak B III.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1 og vil gå imot forslag B III.
Sammendrag
EFTA har drøftet mulighetene for å
starte frihandelsavtaleforhandlinger med Kypros og Malta. EFTA-landene har
i løpet av perioden undertegnet samarbeidserklæringer med hhv. Egypt,
Marokko og Tunis. I annet halvår 1996 er det igangsatt forhandlinger med
Marokko og Tunis med sikte på etablering av frihandelsavtaler. Det er
antatt at disse forhandlinger vil kunne sluttføres i løpet av 1997.
Utenriksdepartementet vil i forbindelse med slike avtaler legge fram
proposisjoner for Stortinget. Det er usikkert når EFTA-avtalen kan
ratifiseres og det er også usikkert om det ønskes midlertidig iverksetting
før formell ratifisering. Finansdepartementet finner derfor å måtte be
Stortinget om fullmakt til i budsjettperioden å kunne iverksette de
tollmessige sider som følger avtalene og i samsvar med
forhandlingsresultatene. Det vises til forslag til vedtak IV.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til vedtak IV
i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B IV under komiteens tilrådning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at det tilligger Stortinget å fastsette tollsatsene og går derfor imot forslag til vedtak B IV under komiteens tilråding.
Sammendrag
Det har i perioden vært avholdt flere møter i EFTAs toll- og opprinnelseskomité (COCE), samt i den interne EFTA-arbeidsgruppen for tollspørsmål relatert til EØS-avtalen.
Arbeidet i de nevnte komiteer har i
hovedsak vært viet utarbeidelse av felles fortolkningsregler for de berørte
frihandelsavtalene, samt spørsmål relatert til handelen med bearbeidede
landbruksprodukter og avtaler med tredjeland utenfor frihandelsområdet om
anerkjennelse av nytt teknisk tollregelverk (Mutual Recognition Agreements).
I tillegg har det med sikte på europeisk harmonisering vært samarbeid om
utarbeidelse av ikke-preferensielle opprinnelsesregler og av
opprinnelsesregler for GSP-systemet.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Det europeiske samarbeidet om felles handelsdokumenter og prosedyrer for transitt har siden 1988 undergått en teknisk utvikling. Gjennom de senere år har dette samarbeidet også fått utbredelse til de østeuropeiske land, se avsnitt 5.5 i proposisjonen.
Utviklingen av et elektronisk transitteringssystem for EU- og EFTA-landene pågår fremdeles. En arbeidsgruppe under ledelse av Europakommisjonen er i ferd med å spesifisere brukerkrav og funksjonalitet i det nye systemet. Dette arbeidet forventes avsluttet tidlig i 1997. Prøvedrift av systemet vil kunne startes sommeren 1998.
Det arbeides for øvrig med tiltak for å begrense det stadig økende omfanget av smugling ved misbruk av ordningen for transittforsendelser av varer. Således har man etter anmodning fra flere EU-land funnet å måtte unnta en del av de mest typiske smuglervarer, det vil si varer med høye avgifts- og tollsatser, fra bruk av traktatens universalgaranti for betaling av toll. Dette gjelder blant annet tobakkvarer og bananer, som i EU er belagt med en meget høy toll. Suspensjon av garantiordningene vil innebære økte kostnader for importen av bananer til Norge. Vedtaket trådte i kraft 1. august 1996 og skal gjelde for seks måneder.
Komiteen har ingen merknader.