|
I tollavgiftsproposisjonen for 1996, avsnitt 4.1, varslet Finansdepartementet at det ville bli foretatt en nærmere vurdering av virkningene av en forsert nedtrapping av tollsatser utover forpliktelser som ligger i WTO-avtalen, og av å fjerne tollen helt på produkter med spesielt lave tollsatser. Finanskomiteens flertall hadde ingen merknader til dette, jf. Innst.S.nr.16 (1995-1996).
Historiske beskyttelseshensyn og flere omganger med tollnedtrapping som følge av forhandlingsrunder i GATT ligger til grunn for dagens tollsatsstruktur på industrivarer. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming, og vil derfor kunne bidra til utilsiktede og uønskede vridninger i økonomien og dermed til økonomiske velferdstap. Når det ikke foreligger et klart definert beskyttelsesbehov er det generelt grunn til å tro at tollavgifter er en lite effektiv måte å skattlegge på, ikke minst fordi skattegrunnlaget er relativt begrenset og fordi det gir ulike former for konkurransevridning. Videre er det unødige administrative kostnader både for næringslivet og det offentlige som følge av dagens kompliserte tollavgiftsstruktur. Samfunnsøkonomiske hensyn tilsier derfor at det er grunn til å foreta reduksjoner i flere av dagens tollsatser.
Forslagene til tollreduksjoner på industrivarer samt tollnedtrappingen i 1997 i henhold til WTO-avtalen, anslås å gi årlig provenyreduksjon på om lag 420 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 1997 vil være 385 mill. kroner. Dette provenytapet foreslås inndekket gjennom økning i særavgiftene, se St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtaket.
Nesten hele provenyreduksjonen på tollområdet skyldes en forsert nedtrapping av tollsatsene bundet til WTO-nivå jf. avsnitt 4.2. Tollnedtrappingen gjelder både innsatsfaktorer og konsumgoder, noe som blant annet får betydning for hvor raskt tollnedtrappingen slår ut i reduserte priser på varer og tjenester. Tollnedsettelsene vil over tid både kunne gi reduserte forbrukerpriser og bedret konkurransesituasjon for norsk næringsliv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, er enig i at dagens kompliserte og lite tidsmessige tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører så vel det offentlig som næringslivet unødige administrative kostnader. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming, og samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon.
Flertallet slutter seg ellers til
Regjeringens konklusjon om at tollavgifter er en lite effektiv måte å
skattlegge på, særlig der hvor det ikke foreligger et klart definert
beskyttelsesbehov.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet stemte for norsk tilslutning til WTO avtaleverket. Disse medlemmer deler likevel ikke Regjeringens grunnleggende og til dels kritikkløse støtte til den frihandelsideologi som ligger til grunn for WTO-avtalen og forslag til nedtrapping av tollavgiftene. Disse medlemmer vektlegger de uheldige virkninger et frihandelsregime kan ha hvis det løsrives fra andre politiske interesser enn de konkurransepolitiske. Dette gjelder særlig i forhold til politiske målsettinger om miljøvern, sosiale standarder og nasjonaløkonomisk styring. Disse medlemmer vil framheve det historiske beskyttelsesvirkemiddel toll som handelspolitisk virkemiddel, for å nå mål på de ovennevnte områder.
Disse medlemmer går imot forsert nedtrapping av toll utover det som Norge er forpliktet til iht. WTO-avtaleverket. For det første er det etter disse medlemmers syn ingen mening i ensidige innrømmelser uten at det utløser gjenytelser. For det andre vil Regjeringens forslag føre til unødig tap av skatteinntekter i budsjettåret 1997 og i flere år framover. For det tredje mener disse medlemmer at det vil ha negative virkninger for norske bedrifter å forsere tollnedsettelser. Det vises bl.a. til fellesnotat fra Fellesforbundet/Teko landsforening av 29. oktober 1996 i anledning saken. Disse medlemmer ser ikke at Regjeringen har lagt fram noen tungtveiende begrunnelse for at man skal fravike den nedtrappingsplan som er forutsatt i WTO-avtaleverket - og som nettopp skal gi norske bedrifter tid til å forberede seg på skjerpet konkurranse med større grad av tollfri import. Disse medlemmer mener at endringer i tollsatsene vil kreve en vanskelig omstillingsprosess. Det vil ikke være riktig, ved å forsere nedsettelse av tollsatser, indirekte også å forsere denne vanskelige prosessen og derved redusere mulighetene for at den skal lykkes.
Disse medlemmer vil understreke at det
er viktig å fremme importen fra MUL-land. Forsert nedtrapping av tollsatser
vil ikke bidra til dette. Noe annet er den begrensning kvotene legger på
slik import. Dette importvernet bør reduseres til fordel for import fra
MUL-land.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Nord/Sør-meldingen ( Innst.S.nr.195 (1992-1993) hvorfra det siteres:
| « Dette flertallet ser det som ønskelig at et 5-års perspektiv legges til grunn for nedbyggingen av det resterende importvernet. Dette flertallet ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag i denne forbindelse. » |
Flertallet viser i den sammenheng også til merknader fra komitéflertallet i Bistandsmeldingen ( Innst.S.nr.229 (1996-1997)) s.12 :
| « Når
det gjelder tekstiler mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet,
at Norge bør foreta en utfasing av de kvantitative mengdebegrensninger i tråd
med det som ble nedfelt i
Innst.S.nr.195
(1992-1993). Dette innebærer at restriksjonene oppheves senest innen fem år fra
1993, dvs. innen 1998. » |
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn gå imot
forslaget om en forsert nedtrapping av toll på industrivarer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen støtter Regjeringens forslag til nedtrapping
av tollsatsene, og finner det skuffende at regjeringspartiet bidrar til å
forhindre en fornuftig tollnedtrapping som ville ha vært til fordel for
norske forbrukere. Disse medlemmer fremmer Regjeringens forslag og støtter
dens begrunnelse for å gi utviklingsland denne begrensede økte mulighet til
å konkurrere med sine varer på det norske marked. Disse medlemmer viser til
merknad og forslag under avsnitt 4.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener tollsystemet bør brukes mest mulig aktivt for å oppnå målsettingen om å vri importen fra i-land til u-land. Disse medlemmer har tidligere fremmet en rekke konkrete forslag - bl.a. i B.innst.S.nr.II (1994-1995) og i Innst.S.nr.222 (1994-1995) - for å oppnå denne vridningen. Disse medlemmer mener det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom å benytte tollsystemet for å vri importen mot u-land generelt, og å bruke et bredere sett av virkemidler - som for eksempel å koble import til prosjekt- og produktutviklingsstøtte - i forhold til MUL-land. Disse medlemmer viser til at erfaringene viser at for de tekovarer der tollen er redusert, har det skjedd en vridning i importen fra EU-land til u-land. Disse medlemmer legger vekt på at en tollfavorisering av EØS-land ikke er fornuftig dersom en søker å oppnå en rettferdig handel i forhold til u-land. På denne bakgrunnen støtter disse medlemmer Regjeringens forslag om en forsert nedtrapping av tollsatsene på industrivarer.
Disse medlemmer viser til merknad og
forslag under avsnitt 4.2.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under 2.1 i denne innstillinga og at notat fra Fellesforbundet/Teko Landsforening av 1. november 1996 som påpeker de skadevirkninger forsert tollnedtrapping antas å få for arbeidsplassene innen norsk klesproduksjon. Det påpekes i notatet blant annet at den forserte tollnedsettinga som Regjeringa går inn for « kan ... bidra til å sette ca 1.000 arbeidsplasser i fare » og at « dette er spesielt alvorlig fordi tekobedriftene stort sett befinner seg i distriktene og domineres av kvinnelige arbeidstagere uten formell kompetanse ».
Som følge av forpliktelsene i WTO-avtalen skal tollsatsene på industrivarer trappes ned fram mot 1999 for de fleste varegruppene. Nedtrappingsperioden for tekovarer går fram til år 2004. Nedtrapping i henhold til WTO-avtalen gir et provenybortfall på anslagsvis 120 mill. kroner i 1997-budsjettet og 240 mill. kroner i 1998-budsjettet i forhold til tollprovenyet i 1996. Grovt anslått vil implementering av de bundne WTO-satsene pr. hhv. 1999 og 2004 allerede fra 1. januar 1997 medføre et ekstra bortfall av tollproveny på i overkant av 250 mill. kroner i budsjettet for 1997. For 1998-budsjettet vil bortfallet utgjøre vel 130 mill. kroner, og deretter betydelig lavere årlige beløp fram til år 2004, hvor effekten av tiltaket med hensyn til tollproveny vil være tilnærmet 0. Det er her tatt som gitt at den tollnedtrappingsplanen som ble angitt i St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden m.v., blir fulgt.
Tiltaket vil innebære en noe lavere importbeskyttelse for visse deler av norsk industri. Tiltakets betydning må ses i sammenheng med at det gjennom frihandelsavtaler, i første rekke med EU, allerede er etablert tollfrihet og høy grad av importkonkurranse. Forsert nedtrapping av industritollsatsene antas derfor ikke å ha nevneverdige virkninger for norske industribedrifter med hensyn til beskyttelse.
I tråd med ovenstående foreslås det at tollsatsene på industrivarer reduseres til bundet WTO-nivå pr. hhv. 1999 og 2004 fra 1. januar 1997. Det vises til forslag til vedtak I, samt vedlegg 2.1, som angir de bundne satsene for de varegrupper som avslutter avtrappingen i hhv. 1999 og 2004.
Komiteen viser til brev fra
finansministeren 28. oktober 1996 vedrørende avklaring av mulig uklarhet i
vedtaksforslaget vedrørende vedlegg 2.1 og 2.2, jf. utkast til vedtak I
tredje setning i proposisjonen. Brevet følger som trykt vedlegg til denne
innstilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Rød Valgallianse, vil stemme imot endringer av tollsatsene som er nevnt i vedlegg 2.1.
Flertallet viser til sine respektive
merknader under avsnitt 4.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Rød Valgallianse betrakter toll som et virkemiddel for å nå politiske
mål. Ett mål innenfor handelspolitikken er å motvirke frihandelens bidrag
til å forsterke skjevheter mellom rike og fattige land. Disse medlemmer vil
likevel henvise til sine standpunkter innenfor bistandspolitikken, og sin
tilnærming til rettferdig internasjonalt samarbeid generelt, som viktigere
virkemiddel i så måte. Disse medlemmer ser det som spesielt uheldig dersom
frihandelsregimet skal innskrenke fattige lands evne til å eksportere
industrivarer samtidig som det åpner for å tappe de samme lands basale
matvareressurser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
har tidligere tatt til orde for at Norges handlefrihet utenfor EU og dermed
også EUs tollunion, bør brukes til å opprette bilaterale handelsavtaler
f.eks. med land i Det sørlige Afrika. Det ville være en bedre og mer
målrettet løsning enn foreliggende forslag om generell nedtrapping av tollen
mot alle WTO-medlemsland. Dette er likevel en løsning som vil kunne
moderere den uheldige effekten av skjev verdenshandel til de
industrialiserte lands fordel. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte
forslaget om en forsert implementering av bundne WTO-satser på
industrivarer, jf. utkast til vedtak I vedlegg 2.1 til proposisjonen, jf.
vedtak B I under komiteens tilrådning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen slutter seg til en forsert implementering av bundne WTO-satser på industrivarer pr. henholdsvis 1999 og 2004 fra 1. januar 1997, jf. utkast til vedtak I, jf. vedlegg 2.1 til proposisjonen. Det vises til forslag til vedtak B I i denne innstilling.
Disse medlemmer viser til foran nevnte
brev fra finansministeren 28. oktober 1996, og fremmer følgende forslag:
« Ny fjerde setning under vedtak B I om tollavgifter for 1997 skal lyde:
Tollsatsene på de industrivarer som er nevnt i vedlegg 2.1, med unntak av de varer som også er nevnt i vedlegg 2.2, endres til de satser som fremgår av førstnevnte vedleggs høyre kolonne. »
For å forenkle satsstrukturen og redusere omfanget av dagens tollsatser, og dermed også de administrative kostnadene, foreslås det at tollsatser som er bundet i WTO-avtalen pr. hhv. 1999 og 2004 på et nivå under 3 %, settes til 0 fra 1. januar 1997.
Mange tollsatser på industrivarer er svært lave eller er i ferd med å bli svært lave, som følge av tollreduksjonene i henhold til WTO-forpliktelsene. De lave tollsatsene betyr lite som beskyttelse av eventuell norsk produksjon. Provenyet fra tollen på de enkelte produkter er også beskjedent. Hva som skal anses å være lave tollsatser i denne sammenheng, vil være et skjønnsspørsmål. Uten at det foreligger bestemte kriterier for det, vil Finansdepartementet ut fra en helhetsvurdering foreslå å sette grensen ved 3 %. Isolert sett anslås dette tiltaket å ha en provenyeffekt i størrelsesorden 60 mill. kroner for 1997. Sett i sammenheng med den forserte tollnedtrappingen til bundne WTO-satser, vil tilleggseffekten av å fjerne de lave tollsatsene være et provenybortfall på anslagsvis 5 mill. kroner årlig. Tiltaket vil gi et provenybortfall på rundt 5 mill. kroner årlig også etter 1999, hhv. 2004. Det vises til forslag til vedtak I, samt vedlegg 2.2, som gir en oversikt over alle industrivarer med tollsatser som er bundet i WTO på et nivå under 3 % pr. 1. januar 1999 (og for enkelte sektorer pr. 1. januar 2004).
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til at
tollsatser som er bundet av WTO-avtalen pr. hhv. 1999 og 2004 på et nivå
under 3 %, settes til 0 fra 1. januar 1997, jf. utkast til vedtak I i
proposisjonen og vedlegg 2.2. Flertallet viser til merknad under avsnitt
4.2 vedrørende brev fra finansministeren 28. oktober 1996 om mulig uklarhet
i vedtaksforslaget vedrørende vedlegg 2.1 og 2.2, jf. utkast til vedtak I
tredje setning i proposisjonen. Flertallet fremmer følgende forslag:
« Ny tredje setning under vedtak B I om tollavgifter for 1997 skal lyde:
Tollsatsene på industrivarer nevnt i
vedlegg 2.2 settes til 0. »
Flertallet vil i forlengelse av dette be om at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av hvorvidt et generelt tollfritak for varetyper som nå har lav tollsats, eller som med tollnedtrapping til bundet WTO-nivå vil få lav tollsats, åpner for sterkere grad av tollmessig forskjellsbehandling av like eller nært beslektede varer. I den grad slike utilsiktede vridninger oppstår, bør det tas initiativ for å rette dette opp.
Flertallet har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke se noen virkning av det foreliggende forslag fra Regjeringen i retning av oppretting av skjev fordeling gjennom WTO-avtalen. Disse medlemmer vektlegger sitt syn på tollavgifter som et handelspolitisk virkemiddel, og kan ikke støtte forslaget til fjerning av lave tollsatser.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot
utkast til vedtak I, jf. vedlegg 2.2 til proposisjonen, jf. vedtak BI under
komiteens tilrådning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1 og vil stemme imot forslag B I, jf. vedlegg 2.2.
Sammendrag
Tollsatsene på jernbanemateriell m.v.
vil i henhold til WTO-forpliktelsene måtte reduseres til maksimalt 4 % fra
1. januar 1999. Tollsatsene på blant annet lastebiler og busser ble fjernet
15. november 1995. Av hensyn til likebehandling med disse varegruppene
foreslås det at tollsatser på jernbanemateriell m.v., dvs. alle varer under
tolltariffens kap. 86, blir satt til 0 fra 1. januar 1997. Provenyeffekten
må antas å kunne variere noe fra år til år, men vil jevnt over være
beskjeden, i størrelsesorden en halv til en mill. kroner om året. Det vises
til forslag til vedtak V.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til utkast til
vedtak V i proposisjonen, jf. forslag BV under komiteens tilrådning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke se noen virkning av det foreliggende forslag fra Regjeringen i retning av oppretting av skjev fordeling gjennom WTO-avtalen. Disse medlemmer vektlegger sitt syn på tollavgifter som et handelspolitisk virkemiddel, og kan ikke støtte forslaget til fjerning av lave tollsatser.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot
utkast til vedtak V i proposisjonen jf. forslag B V under komiteens
tilråding.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1 og vil stemme imot forslag B I, jf. vedlegg 2.2.
Det er gjennom årene gitt generelle administrative tollfritak for en del industrivarer. Det tollfritaket som omfatter flest varetyper, er gitt i forskrift om tollfrihet for maskiner, apparater og deler derav av 24. oktober 1986. Tollfritakene er ikke innarbeidet i tolltariffens satser, men offentliggjøres gjennom et særskilt vedlegg til tolltariffen. Tollfritak er betinget av at importørene anmoder om tollfritak i importdeklarasjonene. Ut fra hensynet til større enkelhet og oversiktlighet foreslås disse tollfritakene innarbeidet i tolltariffen ved at tollsatsene for de aktuelle varene settes til 0. Dette antas å ha beskjedne provenykonsekvenser. Forskriften av 24. oktober 1986 § 2 angir i tillegg at tollfriheten også omfatter 1 stk. (sett) av hver type eller størrelse av utskiftbare former, eller utskiftbart maskinverktøy når disse er bestilt sammen med, fortolles sammen med og tydelig er bestemt for de tollfrie maskiner etc. For å videreføre denne ordningen foreslås såkalt anmerkning C i tolltariffen endret slik at dette hensynet ivaretas. Det vises til forslag til vedtak VI og vedlegg 2.4.
Videre foreslås også enkelte andre generelle administrative tollfritak innarbeidet i tolltariffen ved at tollsatsene settes til 0. Dette gjelder bore- og produksjonsplattformer, radarapparater, radionavigasjonsapparater, sytråd og garn av bomull (ikke i detaljopplegging), enkelt garn av akryl/modakryl, glidelåser m/deler. Provenykonsekvensene vil være svært beskjedne. Det vises til forslag til vedtak VII og vedlegg 2.5.
Komiteen slutter seg til utkast til vedtak VI vedlegg 2.4 og vedtak VII vedlegg 2.5 i proposisjonen, jf. forslag B VI og B VII under komiteens tilrådning.
Selektive tollettelser gis av Toll- og
avgiftsdirektoratet i form av tillatelser til de enkelte firmaer, generelle
rundskriv samt en forskrift ( « Maskinforskriften »). De fleste tollettelser er
betinget av at det foretas en bestemt videreforedling her i landet. For
1996 er det av Toll- og avgiftsdirektoratet innvilget ca 350 søknader om
tollettelser til enkeltfirmaer, de fleste er forlengelser av tillatelser
gitt til bedrifter i de senere år. Antallene forventes redusert ved
implementeringen av tiltakene foreslått i avsnittene 4.2 og 4.3.
Tilbaketrekking av gitte tillatelser
Stortinget vedtok i tilknytning til behandling av St.prp. nr. 1 (1990-1991) Om tollavgifter at selektive tollettelser som er eldre enn 20 år skulle trekkes tilbake. Dette innebærer at tollettelser fra 1976-77 nå foreslås trukket fra 1. januar 1997 for følgende varer:
| - | «Costar» plastartikler bestemt for celledyrking |
| - | ubleikete bomullsgas til bruk i produksjon av cellulose svampekluter |
| - | ubleikete vevnader av korte kunstige tekstilfibrer |
Importører som fortsatt ønsker slike tollettelser vil i samsvar med gjeldende regelverk og praksis måtte søke om dette på nytt med oppdaterte opplysninger om varene. Eventuelle søknader vil bli vurdert ut fra gjeldende kriterier og retningslinjer for disse tollettelsene. Ved vurdering av søknader om tollettelser vil det legges vekt på om varene kan innføres tollfritt i medhold av de ulike frihandelsavtalene.
Komiteen har ingen merknader.
Det ble med virkning fra 1. februar
1995 iverksatt ny forskrift om tollfrihet ved innførsel av tekstilvarer som
har vært gjenstand for leieforedling i utlandet. Toll- og
avgiftsdirektoratet har for året 1996 utstedt bevillinger til tollfri
innførsel av tekstilvarer etter leieforedling i utlandet. Det har vært en
viss økning i gitte bevillinger de siste år. For året 1992 ble det av
direktoratet utstedt 8 bevillinger.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.