| |
I Revidert nasjonalbudsjett 1996 ble det varslet fremleggelse av forslag til omlegging av tollsystemet for sektorene blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt fra 1. januar 1997. I St.prp. nr. 72 (1995-1996) Jordbruksoppgjøret 1996 - endringer i statsbudsjettet for 1996 m.v., ble det gitt en mer omfattende redegjørelse om bakgrunnen for og videre fremdrift i Regjeringens arbeid med endringer i tollvernet for jordbruksvarer. Hovedmålet med endringene er å gi norsk jordbruk og næringsmiddelindustri gradvis økt konkurranse. Det ble også vist til at gjennomføringen av omleggingene måtte ses i sammenheng med pågående og nært forestående forhandlinger med EU om gjensidig markedsadgang.
Forhandlingene med EU er blitt forsinket som følge av problemer i forhandlingene om protokoll 2 i Frihandelsavtalen av 1973, jf. avsnitt 5.1. Forhandlingene om protokoll 2 er nå sluttført og det ventes at forhandlingene om EØS-avtalens protokoll 3 og forhandlingene i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 kommer i gang i løpet av høsten. Det er sannsynlig at forhandlingene ikke vil kunne sluttføres før i 1997.
Finansdepartementet har etter en samlet vurdering funnet det mest hensiktsmessig å utsette den varslede gjennomføringen av endringer i tollvernet for forannevnte sektorer. Finansdepartementet vil komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet i tollproposisjonen for 1998. Regjeringen vil også fortsette arbeidet med å vurdere tilpasninger i importvernet for alle deler av jordbruket og næringsmiddelindustrien.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar til etterretning at den varslede gjennomføringen av endringer i tollvernet for sektorene blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt, utstår til 1998 i påvente av at forhandlingene om EØS-avtalens protokoll 3 sluttføres.
Flertallet har ellers ingen merknader
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener økt konkurranseeksponering for landbrukssektoren må skje helt uavhengig av forhandlingene med EU. I denne sammenheng er det på sin plass å minne om at myndighetenes oppgave også er å ivareta interessene forbrukerinteressene, alle enkeltmenneskene som lider under den ekstreme beskyttelse norske bønder har mot konkurranse. Gjennom høye matvarepriser i butikk og subsidier og støtte betalt over skatteseddelen, må den jevne mann og kvinne betale for et urasjonelt og ineffektivt jordbruk.
Dette medlem går inn for at den varslede tollnedsettelse for fjørfekjøtt, blomster, frukt og grønt gjennomføres som planlagt fra 1. januar 1997. I St.prp. nr. 72 (1995-1996) omtales de enkelte varer som følger:
Om fjørfekjøtt:
| « Det er et stort potensial for mer effektiv produksjon og distribusjon i denne sektoren, og det er ønskelig å stimulere til en fortsatt gunstig markeds- og produktivitetsutvikling gjennom videre nedbygging av eksterne og interne reguleringer. » |
Om blomstersektoren som ikke er regulert gjennom jordbruksavtalen, men likefullt er gjenstand for importkvoter og suppleringsimport med administrative og individuelle tollnedsettelser:
| « Importsystemet er administrativt komplisert og bidrar isolert sett i liten grad til å fremme konkurransen i sektoren. » |
Om grøntsektoren:
| « ...er den av sektorene i landbruket som har gjennomgående best forutsetninger for å møte økt internasjonal konkurranse. » |
Dette medlem deler ovennevnte utsagn, og kan ikke se at noen av de omtalte sektorer vil lide særlig overlast ved at den varslede tollomleggingen implementeres med virkning fra årsskiftet. Heller ikke tidligere tollomlegginger har medført dramatiske konsekvenser, hvilket følgende sitater fra St.prp. nr. 72 (1995-1996) klart belyser:
| « Dagens tollregime, selv etter den reduksjon i tollsatsene som skjedde 1.7.95, innebærer at de fleste norske markeder for landbruksvarer er effektivt skjermet mot internasjonal konkurranse. » |
Videre at:
| « Stigende internasjonale priser og synkende nasjonalt prisnivå for de fleste landbruksvarer innebærer at disse tollsatsene i dagens situasjon overbeskytter innenlandske markeder og hindrer praktisk talt enhver import basert på generelle tollsatser. » |
og:
| « Effektiviteten i den norske landbruksbaserte bearbeidingsindustrien er tildels betydelig lavere enn i utenlandsk industri, samtidig som store deler av industrien har et tollvern som langt overstiger beskyttelsesbehovet. » |
Dette medlem konstaterer at Arbeiderpartiet og tidligere statsråd Gunhild Øyangens ry som forbrukervennlige reformatorer av landbrukssektoren, er betydelig overdrevet. Snarere er det slik at forholdene i mange henseende er blitt verre, f.eks. målt i budsjettstøtte pr. normalårsverk. I tillegg kommer såkalt ikke-budsjettmessig støtte, skjerming mot konkurranse, prisdiskriminering m.v. Som det fremgår av Nasjonalbudsjettet for 1997 har denne gått markert opp fra 1990 til 1996, og utgjør nå omlag 185.000 kroner mot om lag 165.000 kroner i 1990. Begge tall i faste 1996-priser, eksklusiv prissubsidier på matvarer. Det fremgår for øvrig samme sted at samlet næringsstøtte i 1994, eksklusiv vare- og sektoravgifter, utgjør over 100 % av faktorinntekten, definert som støtten i prosent av inntekten til arbeidskraft og kapital.
Tallene taler for seg selv, og nødvendiggjør at en stiller spørsmål om man her står overfor en næring i egentlig forstand, eller om hovedpoenget er bevaring av museal virksomhet. I så fall bør virksomheten sortere under Kulturdepartementet og Riksantikvaren, snarere enn Næringsdepartementet. Dette medlem vil hevde at norsk landbruks- og bosettingspolitikk er et grotesk eksempel på ressursødsling - et vanvittig spille av midler med mange positive alternative anvendelsesområder.
Dette medlem vil med bakgrunn i
ovennevnte hevde at varslede endringer i tollvern for fjørfekjøtt, blomster,
frukt og grønt med fordel kan gjennomføres allerede fra 1. januar 1997, og
fremmer følgende forslag:
« Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette tollsatser og andre tollmessige reguleringer for sektorene fjørfekjøtt, blomster, frukt og grønt i tråd med retningslinjene gitt i St.prp. nr. 72 (1995-1996) Jordbruksoppgjøret for 1996 m.v. »
Finansdepartementet har i samarbeid med Landbruksdepartementet, vurdert ytterligere oppdelinger av enkelte varenumre i tolltariffen. Departementet foreslår ytterligere oppdelinger under kap. 6 i tolltariffen, om trær og andre planter m.v. Det vises til forslag til vedtak I, samt vedlegg 1.1, der det gis en oversikt over disse forslagene.
Finansdepartementet foreslår også at det foretas oppdelinger for enkelte bearbeidede landbruksprodukter (sauser, sukkersirup m.v.) under tolltariffens kap. 21. Dette er produkter som omfattes av protokoll 3 i EØS-avtalen. Det vises til forslag til vedtak I, samt vedlegg 1.2.
Det foreslås videre nye oppdelinger for enkelte varer under tolltariffens øvrige kapitler. Enkelte av disse oppdelingene medfører at det kan foretas generelle tollnedsettelser som kan innarbeides i tolltariffen. Det vises til forslag til vedtak I, samt vedlegg 1.3, der det gis en oversikt over de aktuelle varer (grønnsaker, syltetøy m.v.), oppdelinger og tollnedsettelser.
Arbeidet med nye oppdelinger vil fortsette. Det er ønskelig å kunne foreta oppdelinger som til nå ikke er ferdig utredet, i løpet av 1997. Oppdelingene vil ikke medføre justeringer av tollsatser som vil kunne ha uønskede konsekvenser for berørte næringer i Norge. Finansdepartementet finner derfor på samme måte som omtalt i fjorårets tollproposisjon avsnitt 3.1, å måtte be om en fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendig i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak IX.
Komiteen slutter seg til utkast til
vedtak I i proposisjonen, jf. vedlegg 1.1-1.3.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
slutter seg til utkast til vedtak IX i proposisjonen vedrørende fullmakt til
å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendig i
budsjettåret. Det vises til komiteens tilrådning B IX.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Rød Valgallianse viser til det grunnleggende prinsipp i Grunnloven § 75 a
hvoretter det tilligger Stortinget å fastsette tollavgifter. I forbindelse
med Regjeringens forslag til nye oppdelinger i tolltariffen i forbindelse
med behandlingen av budsjettet for 1996, påpekte disse medlemmer at selv om
de da foreslåtte oppdelinger av tolltariffen var nødvendige, måtte
Regjeringen legge fram forslag for Stortinget hvis ytterligere oppdelinger
skulle bli nødvendig. I stedet for å følge dette opp, har Regjeringen valgt
igjen å be om fullmakter til å iverksette nye inndelinger og tollsatser som
ansees nødvendig i budsjettåret. Disse medlemmer er på vakt overfor en
uthuling av Stortingets kompetanse iht. Grunnloven § 75 a og vil derfor
stemme imot utkast til vedtak IX i proposisjonen som gir Finansdepartementet
fullmakt til å iverksette nye inndelinger i tolltariffen og nye tollsatser
for enkelte varer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til sine merknader i
B.innst.S.nr.16
(1995-1996) der disse medlemmer uttrykte enighet i behovet for ytterligere
oppdelinger i tolltariffen. Disse medlemmer ser fortsatt at dette behovet
er til stede. I samme budsjettinnstilling mente imidlertid disse medlemmer
at Regjeringen burde legge fram forslag for Stortinget dersom det viser seg
nødvendig å foreta ytterligere oppdelinger, kombinert med eventuelle
endringer i tollsatser. Disse medlemmer mener Regjeringens behov for
fullmakter til å iverksette nye inndelinger og tollsatser i løpet av
budsjettåret, ikke kan være så presserende at forslag ikke kan legges fram
for Stortinget. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslag til vedtak B
IX under komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 2.1 og vil stemme imot forslag til vedtak B IX i denne innstilling.
Sammendrag
Finansdepartementet foreslår at
tollnedsettelser som har en viss langsiktighet innarbeides i tolltariffen.
Dette medfører at behovet for administrative tollnedsettelser gjennom året
reduseres. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 59 (1994-1995), avsnitt
4.1.4 og fjorårets tollproposisjon avsnitt 3.5. Det vises til forslag til
vedtak I, samt vedlegg 1.4, hvor forslagene til tollnedsettelser fremgår.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I, jf. vedlegg 1.4 vedrørende tollnedsettelser.
I dette avsnittet gis en oversikt over visse generelle forvaltningsproblemer ved det systemet som så langt er utformet når det gjelder tollbasert vern for landbruksvarer, og det vurderes visse endringer som kan gi bedre rutiner for forvaltningen. Det gjelder først og fremst ønsket om å få en mer enhetlig deklarasjonsordning.
Det fremmes forslag til visse tekniske løsninger og systemtilpasninger av regelverket. Nærmere kommentarer til forslagene til regelendringer behandles i avsnitt 7 i proposisjonen.
Dagens system for tollbasert vern innebærer at tollendringene inntrer når slike prisendringer har vart i to uker. Systemet omfatter også varer som ikke er med i målprissystemet, se fjorårets tollproposisjon avsnitt 3.3.
Generelt må det pekes på at det er ønskelig at tollnedsettelser benyttes i minst mulig grad da de blant annet kan gi opphav til konkurransevridninger.
I løpet av 1995 ble det iverksatt hele 1.280 generelle tollnedsettelser for landbruksvarer. Dette medfører 23.000 manuelle endringer på totalt 936 forskjellige varenumre i TVINN. Endringene omfatter også importen fra utviklingsland, som følge av at tollettelser for GSP-varer gis i prosent av den anvendte tollsats, se avsnitt 6.2.1 i proposisjonen. Tollnedsettelsene skjer gjennom endring av tariffen og krever utarbeidelse av informasjon til næringslivet.
Det er pr. 1. februar 1996 registrert ca 14.000 individuelle tollnedsettelser i TVINN, av disse er 95 % gitt for import av landbruksvarer. Tillatelsene kan enten være gitt for import av et konkret kvantum eller for en gitt tidsperiode. Det høye tallet forklares delvis med en uhensiktsmessig oppsplitting av tolltariffen. Forvaltningen av denne type tollettelser omfatter blant annet registrering av data samt kvalitetssikring av at de registrerte data er operative og kan avskrives i henhold til de fremlagte tolldokumenter. I fjorårets proposisjon, avsnitt 3.2, er det redegjort for praktiseringen av ordningen med individuelle tollnedsettelser.
Finansdepartementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet gjennomgå regelverket når det gjelder importen av landbruksvarer i forhold til tolltariffens innledende bestemmelser, med sikte på å samordne disse bedre.
De endringer som foreslås gjennomført i form av nye oppdelinger i avsnitt 3.3.1 i proposisjonen og forslagene i avsnitt 3.4.3 i proposisjonen vil kunne redusere behovet for generelle og individuelle tolllettelser noe. Først når det foretas en omlegging som bidrar til at tollsatsene reduseres til et nivå hvor import kan skje til mer konkurransedyktige priser, jf. avsnitt 3.2 i proposisjonen, vil behovet for tollnedsettelser kunne reduseres betydelig.
Komiteen merker seg at gjeldende
system for tollnedsettelser byr på store administrative utfordringer, i
hovedsak på grunn av det betydelige omfang disse har vist seg å få.
Komiteen merker seg videre at uforutsigbarheten de hyppige tollendringene
fører til også rammer importen fra u-land, idet tollettelser for GSP-varer
gis i prosent av den anvendte tollsats. Det synes derfor nødvendig å foreta
en nærmere vurdering av disse forholdenes betydning for den til dels svært
lave utnyttelsesgraden man ser for enkelte lisenser gitt under GSP-ordningen
for landbruksvarer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, merker seg ellers
Regjeringens presisering om at behovet for tollnedsettelser først vil kunne
reduseres betydelig når det foretas en omlegging som bidrar til at
tollsatsene reduseres til et nivå hvor import kan skje til mer
konkurransedyktige priser.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Tollvesenets datasystem for fortollinger, det såkalte TVINN-systemet, benyttes ved all inn- og utførsel av varer. Tollsatsene på landbruksvarer som følger av administrative nedsettelser fastsettes i dag av Statens Kornforretning. For å unngå unødige markedsforstyrrelser i Norge, foretas det hyppige endringer av tollsatsene, med til dels korte frister før endringene blir iverksatt.
Både de hyppige endringene og de korte tidsfristene vil kunne stride mot målet om at aktørene i markedet skal gis muligheter til å vurdere rutiner og toll- og avgiftssatser før import iverksettes. Langsiktige endringer omtalt i avsnitt 3.2 i proposisjonen vil bidra til at dette målet i større grad kan realiseres.
Finansdepartementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet vurdere regelverket for gjennomføringsfrister samt bedrede informasjonsrutiner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, er enig i at koblingen
mellom toll og markedsregulering for landbruksvarer har uheldige sider,
blant annet økt uforutsigbarhet og konkurransevridning. Systemet med
administrative tollnedsettelser kan således bidra til sterkere begrensninger
i importen enn nivået på tollsatsene isolert skulle tilsi.
Komiteen ser positivt på at oppmerksomheten nå rettes mot disse forhold og at tiltak for forenkling og bedring av informasjonsrutiner iverksettes. Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Tollettelser for både landbruksvarer og industrivarer har fram til 1995 vært innrømmet av tollmyndighetene med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12, de såkalte selektive tollettelser. Disse tollettelsene har blitt gitt for innsatsvarer i industriell produksjon. Etter omleggingen av importvernet for landbruksvarer ble tollettelser for landbruksvarer generelt delegert til landbruksmyndighetene med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5. Samtidig har tollmyndighetene fortsatt hjemmel til å foreta tollettelser for landbruksvarer.
Finansdepartementet finner det mest hensiktsmessig at en forvaltningsmyndighet behandler alle slike tollettelser for landbruksvarer. De tollnedsettelser som tollvesenet har gitt etter Stortingets retningslinjer vil derfor kunne avsluttes fra 31. desember 1996. Bedriftene vil for fremtiden måtte søke om nedsettelser hos landbruksmyndighetene i henhold til tolltariffens innledende bestemmelser § 5.
Departementet legger til grunn at denne omleggingen ikke krever endringer i de gjeldende fullmakter gitt i tolltariffens innledende bestemmelser. En eventuell videreføring av tollnedsettelser som har vært gitt av tollmyndighetene vil bli innarbeidet i Landbruksdepartementets forskrift for administrative tollnedsettelser.
Myndighetsoverføringen for de selektive tollnedsettelsene for varer under tolltariffens landbrukskapittel vil også kunne få virkning for visse tollettelser for varer som benyttes i industrivareproduksjonen, for eksempel maisstivelse til limproduksjon i forbindelse med produksjon av bølgepapp. Det er Finansdepartementets forutsetning at søknader om selektive tollettelser for landbruksvarer som skal nyttes til fremstilling av industriprodukter, fortsatt behandles av tollvesenet.
Komiteen er enig i en slik overføring av kompetanse, slik at det er landbruksmyndighetene som får hovedansvaret. Komiteen har merket seg at det er forutsatt at søknader om selektive tollettelser på landbruksvarer som skal nyttes til fremstilling av industriprodukter fortsatt skal behandles av tollvesenet.
Sammendrag
Det ble i 1995 innført en ordning med innenlands bearbeiding av landbruksvarer, se St.prp. nr. 59 (1994-1995), avsnitt 4.1.3 i proposisjonen og fjorårets tollproposisjon avsnitt 3.4. Etter denne ordningen kan det av toll- og landbruksmyndighetene gis bevilling til å innføre landbruksvarer til nedsatt toll, forutsatt at varen senere gjenutføres fra Norge som et foredlet produkt. Ordningen skal sikre næringsmiddelindustrien vilkår på linje med utenlandske aktører med henblikk på råvarekostnadene. Bearbeidingsordningen skal ivareta landbrukspolitiske interesser og løse problemer knyttet til reduksjonene i eksportsubsidiene som følge av WTO-avtalen. Det er til nå gitt 26 bevillinger til å drive slik virksomhet.
Det er en forutsetning at ordningen
videreutvikles slik at den kan gis en bredere og for næringslivet mer
hensiktsmessig utforming.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.