B.innst.S.nr.IV (1996-1997)
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

6. Fraksjonsmerknader

6.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norsk økonomi nå er inne i det fjerde året på rad med sterk økonomisk vekst, og det er ingen klare tegn til at denne utviklingen vil snu. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er svært høy og det er knapphet på flere typer arbeidskraft. Det er i denne situasjonen avgjørende at den økonomiske politikken bidrar til å dempe presset i etterspørselen. Dersom oppgangen blir for sterk, vil dette slå ut i tiltakende pris- og kostnadsvekst, som vil kunne føre landet ut i en ny situasjon med tap av konkurranseevne, økt ledighet og svekkede offentlige finanser.

       Disse medlemmer viser til at budsjettopplegget nå framstår som mindre stramt enn lagt til grunn i Salderingsproposisjonen. Dette skyldes bl.a. at Stortingets behandling av statsbudsjettet innebar store påplusninger bl.a. til kommunesektoren uten at inndekningen hadde en tilsvarende inndragende virkning på den økonomiske aktiviteten. Målt ved endringen i det petroleum-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet innebærer nå opplegget for 1997 en innstramming på ½ % av BNP for Fastlands-Norge, mens det tilsvarende tallet i Salderingsproposisjonen var 1  %. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at den innstrammende effekt ikke reduseres ytterligere.

       Disse medlemmer viser til at utviklingen i norsk økonomi er unik i europeisk sammenheng. Sysselsettingen er rekordhøy, ledigheten er på vei ned, det har i flere år vært en sterk reallønnsvekst og offentlige finanser er kraftig forbedret. Likevel er kostnadsveksten lav, og årets lønnsoppgjør har gitt en lønnsvekst som er på linje med våre handelspartnere. Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av Solidaritetsalternativet er en viktig årsak til dette. En fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi bør derfor bygge videre på et forpliktende samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Disse medlemmer vil spesielt peke på at en lavere ledighet i dagens situasjon forutsetter en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som kan kvalifisere de arbeidsledige til de ledige jobbene.

       Disse medlemmer vil peke på at inntektene til kommuneforvaltningen har økt betydelig de siste årene. Fra 1986 til 1996 har kommunenes inntekter økt reelt med 20  % eller 30 mrd. kroner. Kommunenes inntekter ser nå ut til å bli om lag 2,8  mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i salderingsinnstillingen. Kommunesektoren vil få redusert sine utgifter som følge av lavere rentenivå med 1,1 mrd. kroner fra 1996 til 1997. Disse medlemmer vil peke på at denne sterke inntektsveksten bør reflekteres i utbedring av kvalitet og omfang på offenlige velferdsytelser. Pressproblemer gjør seg særlig gjeldende for flere av de yrkesgruppene som sysselsettes i kommunal sektor, og lønnsveksten for enkelte grupper i kommunesektoren har ligget langt over gjennomsnittlig årslønnsvekst. Disse medlemmer vil derfor understreke at det er viktig at kommunene og fylkeskommunene bruker de økte inntektene til mer velferd og ikke til mindre effektiv og dyrere tjenesteyting.

       Disse medlemmer viser til at flertallet i komiteen nå slår fast at petroleumsfondet skal plasseres utenlands bl.a. av hensyn til stabiliteten i norsk økonomi. For å øke fondets langsiktige avkastning åpnes det nå for at petroleumsfondet kan plassere deler av fondsmidlene i utenlandske egenkapitalinstrumenter, og det åpnes for at Norges Bank kan bruke eksterne porteføljeforvaltere til å plassere deler av fondet.

       Disse medlemmer mener dette er en fornuftig forvaltningsstrategi av petroleumsfondet hvor det er foretatt en nøktern avveining mellom hensynet til økt avkastning og krav til sikkerhet. En forvaltning basert på forretningsmessige kriterier vil sikre at oljeinntektene kommer flere generasjoner til gode. Disse medlemmer vil peke på at en forretningsmessig forvaltningsstrategi hvor fondet ikke skal foreta strategiske investeringer vil gi trygghet for at staten ikke kommer i en vanskelig situasjon som følge av sine utenlandsplasseringer.

       Behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i Stortinget har oppretthold budsjettets innstrammende effekt i forhold til vedtatt budsjett. Dette har skjedd gjennom at Arbeiderpartiet har etablert flertall for omdisponeringer på 610 mill. kroner som totalt sett opprettholder Regjeringens forslag til utgiftsnivå. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil stemme for følgende endringer:

Økte utgifter:

       I tillegg har vi gått inn for at studielånsrenta skal fastsettes på bakgrunn av statens innlånsrente slik Statsbankutvalget i NOU 1995:11 har lagt opp til.

Inndekning:

       Disse medlemmer vil peke på at dette opplegget innebærer at finanspolitikken for 1997 vil bidra til å dempe etterspørselspresset i økonomien.

6.2 Sentrumspartiene

       Komiteens medlemmer fra de tre sentrumspartiene, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre står i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 sammen om svært mange merknader og forslag. Disse medlemmer viser til at den politiske fellesplattform for Sentrumspartiene som er nedfelt i Innst.S.nr.211 (1996-1997) (Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 1998-2001), hvor det blant annet står:

       Med basis i denne felles plattformen står de tre sentrumspartiene sammen om en rekke merknader og forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer minner om at partiene har begrenset seg til å fremme forslag om endringer i forhold til uforutsette situasjoner og problemer som har oppstått siden den ordinære budsjettbehandlingen, samt forslag om tiltak på enkelte andre svært sentrale områder.

       Disse medlemmer vil i den forbindelsen spesielt fremheve følgende forslag som spesielt viktige:

       Disse medlemmer viser for øvrig til egne og felles merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997).

6.3 Senterpartiet

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringen Jagland i mai la fram et forslag til Revidert nasjonalbudsjett som i like liten grad som forslaget til statsbudsjett høsten 1996 og langtidsprogrammet for perioden 1998-2001 angir fornuftige og langsiktige strategier i forhold til de utfordringene Norge står foran.

       Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 1996 ble skapt forventninger om at den nye Regjeringen skulle justere den politiske kursen regjeringen Brundtland hadde brukt den første halvdelen av 90-tallet til å bygge opp. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke har skjedd. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Regjeringen har forsøkt å kompensere dette med å justere Arbeiderpartiets språkbruk, men at dette har vært svært lite vellykket. Disse medlemmer ser ingen grunn til å beklage dette, all den tid det er viktig å holde fast at politikkens innhold - ikke dens innpakning - er det sentrale.

       Disse medlemmer viser til at det har skjedd fundamentale forandringer i det politiske landskapet i løpet av den fireårsperioden vi nå legger bak oss. Senterpartiet har stått og vil fortsette å stå helt sentralt i denne prosessen. De enkelte partiers posisjoner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett røper at konfliktene også ved denne korsveien følger det samme mønstret som vi kjenner fra den øvrige politiske debatten.

       Disse medlemmer viser til at den markedsliberalismen Regjeringen og stortingsflertallet legger opp har lagt grunnlaget for et nytt politisk landskap i Norge. Etter at Arbeiderpartiet etter eget sigende ble « modernisert » rundt 1990, gjorde det seg til talsmann for en politikk som markerte et radikalt brudd med den politikk partiet har stått for gjennom hele etterkrigstiden. Disse medlemmer beklager dette sterkt, fordi det svekket en nasjonal konsensus rundt mål som

       Arbeiderpartiet har i løpet av de siste årene har gått bort fra mål som Senterpartiet og Arbeiderpartiet tidligere sto sammen om, samtidig som de til alt overmål åpenbart har satt seg fore å få gjennomført mer tradisjonell høyrepolitikk en partiet Høyre noen sinne selv har vært i stand til, hverken på egen kjøl eller i samarbeid med andre. Disse medlemmer viser til at dette har skapt en ny koalisjon i norsk politikk mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Ledelsen i NHO og LO er viktige premissleverandører og støttespillere for denne politiske kursen som fører til «det uopplyste pengeveldet» hvor den folkevalgte innflytelsen stadig svekkes. Dette har vært spesielt synlig i saker av langsiktig og grunnleggende karakter. Disse medlemmer viser i den forbindelse spesielt til debatten om Norges forhold til EU.

       Disse medlemmer vil imidlertid også understreke at Arbeiderpartiets skifte av politikk og alliansepartnere har fremtvunget motkrefter i folket. Dette har skapt grunnlag for en bred allianse mot markedsliberalismen - en allianse som viste seg sterk nok til å forhindre norsk medlemsskap i EU i 1994. Disse medlemmer ser det som Senterpartiets historiske oppgave og plikt å være et redskap og en pådriver for disse motkreftene, og bidra til at det skapes et folkeflertall for en annen kurs enn den Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet legger opp til.

       Disse medlemmer er fullstendig klar over at dette er et krevende arbeid som vil ta tid, og vil derfor si seg svært tilfreds med at denne prosessen allerede er godt i gang. Senterpartiet har fått gjennomslag for sin analyse av en politisk virkelighet hvor den tradisjonelle toblokktenkningen ikke lenger gir noen dekkende beskrivelse av konfliktlinjene i norsk politikk. Vi har i stor grad klart å videreføre det politiske fellesskapet som utviklet seg innenfor den brede folkelige nei-alliansen under EU-kampen og vi har maktet å etablere sentrum som det eneste realistiske alternativet til en Arbeiderpartiregjering. Disse medlemmer mener derfor at det er grunn til optimisme i det vi går over i en ny fase i vårt politiske arbeid - fasen hvor målet er å felle regjeringen Jagland og etablere en senterpartiledet sentrumsregjering. Norge trenger ny kurs og nye krefter!

Revidert nasjonalbudsjett 1997

       Disse medlemmer viser til at forslaget til Revidert nasjonalbudsjett fra Regjeringen bød på få politiske overraskelser. Senterpartiet kritiserer derfor Regjeringens forslag etter de samme linjer som i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor det heter:

       Og videre:

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiets bekymring i forhold til utviklingen i norsk økonomi dessverre bare blir mer og mer aktuell, og viser til øvrige merknader om dette i denne innstillingen.

       I Senterpartiets særmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) heter det videre:

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997). Senterpartiets prioriteringer i den økonomiske politikken for 1997 er beskrevet der. Revidert nasjonalbudsjett er ment å være en revisjon - ikke en helhetlig behandling - av årets statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn har begrenset seg til å fremme forslag om endringer i forhold til uforutsette situasjoner og problemer som har oppstått siden den ordinære budsjettbehandlingen, samt forslag om tiltak på enkelte andre svært sentrale områder.

       Disse medlemmer vil i den forbindelsen spesielt fremheve følgende forslag som spesielt viktige:

       Disse medlemmer viser avslutningsvis også til merknader i forbindelse med behandlingen av Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremmer følgende endringer i forhold til Regjeringens opplegg: (se tall-liste på neste side)

Senterpartiets endringer i forhold til Regjeringens opplegg

Økte utgifter/reduserte inntekter

Reduserte utgifter/økte inntekter

6.4 Høyre

Innledning

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet har presentert hovedlinjene i sin politikk i forbindelse med behandlingen av Langtidsprogrammet i Innst.S.nr.211 (1996-1997) og at de endringer Høyre fremmer forslag om ved denne revideringen av statsbudsjettet er i tråd med det alternative budsjett Høyre presenterte i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Hovedprofilen i Høyres budsjettpolitikk var og er:

Større valgfrihet gjennom økonomisk handlekraft

       Høyre tar sikte på å gi familiene større valgfrihet gjennom større råderett over egen inntekt og formue. Norge ligger i dag på et internasjonalt toppnivå når skattene måles mot verdiskapningen i økonomien. Høyre mener at vi kan oppnå et samfunn med større velferd og livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes valg. En for høy skattlegging medfører store kostnader gjennom vridninger i økonomien som gjør nasjonen fattigere. Med et så høyt skatte- og avgiftsnivå som i Norge er den siste skattekronen mer verd hos familiene enn hos staten.

Bedre balanse mellom offentlig og privat sektor

       Høyre vil skape en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor i Norge. Offentlig sektor legger beslag på en for stor del av verdiskapningen på bekostning av familiene og næringslivet. Den sterke ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et voksende demokratiproblem. På sikt skal en bedre balanse oppnås ved sterk prioritering av de offentlige utgiftene kombinert med tiltak for stabil vekst i konkurranseutsatt norsk næringsliv.

       Høyres alternative budsjett tar sikte på å snu utviklingen der en stadig større del av det norske finansmarked og norsk næringsliv blir sosialisert gjennom kapitalsterke statlige selskaper. Det er urovekkende at Norge står i fare for å bli et samfunn der grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver og statlig eierskap og forretningsdrift blir uklare. Demokratiet er avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv og de offentlige myndigheter som legger rammebetingelser i markedsøkonomien. Høyres politikk tar derfor sikte på å skape klarere maktforhold gjennom å redusere det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred norsk folkekapitalisme.

       I denne innstillingen foreslår derfor Høyre at Statens Bankinvesteringsfond straks må påbegynne salg av eierandeler i de store bankene i et omfang som bringer staten innenfor de generelle regler som gjelder for private eiere i finansnæringen. Høyre mener en streng og konsekvent praktisering av eierbegrensningsregelen i finansnæringen vil kunne sikre en reprivatisering av bankene kombinert med en fortsatt norsk forankring for virksomhetene.

Bedre balanse mellom dagens og morgendagens skattebetalere

       Høyre vil som et konservativ parti legge stor vekt på hensynet til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke i tilstrekkelig grad innrettes etter en målsetting om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre barn enn den vi selv er villig til å bære. Høyre mener Statens Petroleumsfond bør omdannes til et Folketrygdens støttefond for å trygge morgendagens pensjonsutbetalinger. En mer omfattende reform av folketrygden der tilleggspensjonene fonderes på en individuell basis er ønskelig for å sikre at sparingen skjer på mange private hender fremfor statens ene. En slik reform vil også bidra til et større mangfold i norsk kapitaldannelse og styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Den økonomiske utviklingen

Stabilitet på kort og mellomlang sikt

       Pressproblemene i norsk økonomi kan bli betydelige dersom den økonomiske politikken ikke gis en innretting som avdemper den samlede etterspørselen. Inflasjonen i Norge er nå er omlag 3 % på årsbasis. Dette er betydelig over det som er vanlig hos våre viktigste handelspartnere. Den tiltagende inflasjonen er en konsekvens både av den ekspansive finanspolitikken Arbeiderpartiet etter forlik med sentrumspartiene har lagt opp til og av den betydelige avgiftsøkningen de samme partiene la opp til i budsjettet for 1997.

       Regjeringen legger stor vekt på en ansvarlig finanspolitisk linje i sin politiske retorikk. Høyre er bekymret for at den politiske retorikk i liten grad slår inn i Regjeringens veivalg i den økonomiske politikken. De økonomiske indikatorene gir inntrykk av en regjering som bidrar til å øke presset i norsk økonomi:

       Når den økonomiske utviklingen er preget av økt aktivitet, stigende sysselsetting, lave renter og et stramt arbeidsmarked er det viktig at den økonomiske politikken innrettes med sikte på å avdempe den samlede etterspørselen i økonomien. Med det høye skatte- og avgiftsnivået i Norge er uaktuelt å bruke skattepolitikken som et kontraktivt virkemiddel. En slik politikk vil virke ødeleggende på den langsiktige vekstkraften og effektiviteten i norsk økonomi. Høyre mener en sterkere satsing på sparestimulanser vil være et effektivt virkemiddel for å redusere den private del av konsumetterspørselen.

Arbeidsmarkedet

       De seneste årene har store grupper kommet inn i arbeidsmarkedet og dermed bidratt til og avdempe det tiltagende presset. For å sikre arbeidsmarkedets fleksibilitet er det nå viktig å foreta en videre liberalisering av reguleringer som fortsatt er til hinder for en ytterligere økning i arbeidsdeltakingen.

       OECDs landrapport for Norge for 1997 gir et sett av politikkanbefalinger for Norge som stemmer overens med den politikk Høyre ønsker gjennomføre. OECDs anbefalinger går i korthet ut på og øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet gjennom dereguleringer, bedre de økonomiske incitamentene for arbeidssøking, og målrette de aktive arbeidsmarkedstiltakene.

       De forskningsmessige studiene som er gjort av lønnsdannelsen i Norge den senere tid, blant annet S Evjen og R Nymoen samt av B Naug (Sosialøkonomen nr. 2 1997) gir ikke grunnlag for å hevde at det såkalte « solidaritetsalternativet » har ført til lavere lønnsvekst i industrien enn hva utviklingen i lønnsomhet, konsumpriser og arbeidsledighet uansett ville gitt.

       Sentralbanksjefen viste i sin årstale for 1997 til følgende forhold:

       Høyre understreker at det er partene i arbeidslivet som har ansvar for lønnsoppgjøret og at årlige lønnsøkninger ligger innenfor en forsvarlig ramme.

       Det viktigste bidraget det offentlige kan gi for å legge grunnlag for moderate lønnsoppgjør i dagens situasjon, er gjennom reduksjoner i inntektsbeskatningen som vil muliggjøre reallønnsvekst uten store nominelle tillegg.

Langsiktige utfordringer

       Norge er fremdeles i en situasjon der statens langsiktige finansielle situasjon er en stor utfordring. For å styrke vår mulighet til å møte fremtidens utfordringer er det ikke minst viktig å styrke det fastlandsbaserte næringsliv. Det kan konstateres at det fortsatt er petroleumsaktiviteten som er drivkraften i den norske konjunkturoppgangen. I Statistisk Sentralbyrås økonomiske analyser nr. 5/97 der det heter:

       En politikk for å styrke vår mulighet til å utvikle Fastlands-Norges næringsliv kan formuleres på følgende måte:

Høyres endringsforslag i til Revidert nasjonalbudsjett

Et løft for barne- og ungdomspsykiatrien

       Lønning II-utvalget har dokumentert de store utfordringene innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Høyre foreslår en tilleggsbevilgning på 150 mill. kroner, som grunnlag for et varig løft på dette området.

Sterkere satsing på behandlingskapasitet

       Stykkprisrefusjonen i dagens system må heves fra 30 pst opp mot 50 %. Dette er nødvendig for å sikre at sykehusene oppnår en gevinst ved å øke antall pasientbehandlinger. Høyre legger inn 250 mill. kroner for å finansiere økt produksjon som følge av denne omleggingen.

Sterkere satsing på medisinsk utstyr og IT

       Høyre foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til effektivitetsfremmende investeringer i medisinsk utstyr og IT i helsevesenet.

Sterkere « lønnsvekst » for minstepensjonistene

       Trygdeoppgjøret gav en inntektsøkning på 3,7 % for minstepensjonistene. Dette er på linje med lønnsoppgjøret i arbeidslivet. Høyre vil foreslå en justering av særtillegget med nær 700 kroner slik at minstepensjonistene får en inntektsutvikling 1 % høyere enn i arbeidslivet. Dette gir som resultat at minstepensjonistenes lønnsvekst ikke blir 2.400 kroner, men 3.100 kroner.

Studielånsrenten må ned

       Høyre går inn for en reduksjon av renten i Statens lånekasse til 5,5 pst for annet halvår 1997, samtidig som Høyre foreslår å innføre et « husbanksystem » for rentefastsettelsen i Lånekassen fra 1. januar 1998. Dette vil sikre at studielånsrenten alltid vil være minst like gunstig som den rimeligste boliglånsrente man kan oppnå i markedet.

Økt bygging av studentboliger pressområder

       Høyre vil øke tilsagnsrammen for tilskudd til studentboliger, slik at flere prosjekter kan bli iverksatt i pressområdene. Økt bygging av studentboliger kan bidra til å stabilisere utleiemarkedet.

Sterkere satsing på vitenskapelig utstyr

       Høyre vil styrke satsningen på vitenskapelig utstyr med 100 mill. kroner. 70 mill. kroner vil være bevilgninger over budsjettet og mens 30 mill. kroner følger av at Forskningsrådet gis anledning til å selge eiendom.

Sterkere satsing på prioriterte studier

       Høyre vil styrke satsingen på prioriterte studier innenfor helsefaglige studieretninger, informasjonsteknologi og på den maritime høyskolen i Haugesund med i alt med 25 mill. kroner.

Politiet

       Høyre går inn for en økning i bevilgningen til politiet på 20 mill. kroner. Dette er særlig blitt nødvendig på bakgrunn av de tilfeller av MC-kriminalitet man har opplevd våren 1997.

Nei til økning av rettsgebyret

       Høyre sier nei til Regjeringens økning av rettsgebyret med nær 10 % fra 1996 til 1997. Et høyt rettsgebyr er uheldig både ut i fra et rettssikkerhetssynspunkt og fordi det påfører næringslivet økte kostnader. Dette vil redusere statens inntekter med 64 mill. kroner. på årsbasis.

Utbedring av Oslo Kretsfengsel

       Høyre mener de dokumenterte forholdene ved Oslo Kretsfengsel må utbedres og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner for å starte arbeidet.

Viktig forbedring av delingsmodellen

       Høyre foreslår viktige forbedringer i delingsmodellen. Blant annet gjennom lavere personinntektstak, videre lønnsfradrag og kapitalavkastningsgrunnlag, færre omfattes av modellen ved romsligere aktivitetskrav og snevrere identifikasjonsregler.

Dieselavgiften må reduseres til 96-nivå

       Høyre foreslår å omgjøre Arbeiderpartiets, Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres angrep på transportsektoren fra før jul da dieselavgiften gikk opp med over 14 %. Dieselavgiften må tilbake på samme realnivå som i 1996. Dette innebærer en lettelse på 130 mill. kroner.

Oslo øst

       Høyre foreslår at staten må følge opp Oslo kommunes vedtak om 50 mill. kroner til rehabilitering i Oslo indre øst med en tilsvarende statlig bevilgning. Dette krever en økning i bevilgningen på 20 mill. kroner.

Sterkere sparestimulerende tiltak

       Høyre foreslår en 50 % økning av AMS-kvotene. Et slikt sparestimulerende tiltak kan bidra til å redusere den samlede etterspørselen og være et viktig bidrag i den økonomiske politikken og styrke det nasjonale eierskap. Statens inntektstap vil være om lag 150 mill. kroner. Videre foreslår Høyre å heve inntektsfradraget i IPA ordningen.

Reduksjon i arbeidsmarkedstiltak og i arbeidsmarkedsetaten

       Høyre går imot Regjeringens bevilgningsøkninger og foreslår en reduksjon i tiltaksnivået og i arbeidsmarkedsetaten med i alt 500 mill. kroner.

Reduksjon i sykelønnsrefusjonen

       Høyre foreslår å redusere lønnsutbetalingen i sykelønnsperioder fra 100 % til 90 %. Den norske sykelønnsordningen vil fortsatt være mer generøs enn alle andre land vi kan sammenligne med.

Reduksjon i Statsbyggs ramme

       Høyre foreslår en reduksjon på 116 mill. kroner i Statsbygs ramme.

Utbytte og privatisering

       Høyre går i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett inn for økt utbytte fra SAS Norge AS og salg av aksjer i Statkorn Holding AS.

Hovedtall for Høyres endringer:

Økte utgifter

Reduserte utgifter

Reduserte inntekter

Økte inntekter

6.5 Sosialistisk Venstreparti

Passiv miljø- og fordelingspolitikk fra Regjeringen

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, vil framholde:

       I en situasjon der norsk økonomi går med store overskudd i utenriksøkonomien, inflasjonen er lav, den statsfinansielle stillingen er solid og det bygges opp store ressurser i et petroleumsfond plassert i utlandet, mener disse medlemmer det føres en alt for passiv politikk i forhold til de sentrale utfordringene knyttet til miljø og fordeling. Heller ikke når det gjelder arbeidsløsheten er situasjonen tilfredsstillende fordi:

       Sosialistisk Venstreparti mener de viktigste strukturelle tiltakene for å løse ledighetsproblemet er ulike ordninger for å dele arbeid, kombinert med aktive og mer langvarige kvalifiseringstiltak for grupper med lave kvalifikasjoner. Det vises bl.a. til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en omfattende etterutdanningsreform, og til enkeltforslag i denne innstillingen om å trappe opp etterutdanningen for lærere og å gjennomføre forsøksprosjekter for arbeidsdeling.

       Disse medlemmer mener det må føres en langt mer aktiv politikk enn det som varsles fra Regjeringens side i Revidert nasjonalbudsjett dersom miljøet og fordelingen skal bli bedre (se enkeltavsnitt nedenfor for Sosialistisk Venstrepartis forslag).

Ingen budsjettavtale, men en markedsrettet systemendring i Lånekassa

       Disse medlemmer viser til at det lenge har vært bred politisk enighet om at studielånsrenta bør være politisk fastsatt. På tross av denne målsettingen har det ikke vært mulig å samle stor nok støtte til å sette renta ned til et akseptabelt nivå. Sosialistisk Venstreparti har i denne innstillingen foreslått en rente på 4,5 % for alle lån. Først og fremst er det Arbeiderpartiet og Høyre som har stått imot ønsket om å redusere rentenivået til et akseptabelt nivå.

       I denne innstillingen benytter Arbeiderpartiet og Høyre sjansen til å knytte renta på studielån til markedsrenta nå som denne er lav. Disse medlemmer mener det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politisk vilje til å redusere studierenta som bereder grunnen for en systemendring som det hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høye renter. Dersom rentenivået igjen stiger, vil etablerergenerasjonen oppleve økonomiske vanskeligheter - høyere boliglånsrenter og automatisk høyere studierenter. Svært mange vil kunne få store betalingsproblemer dersom rentenivået stiger. I en slik situasjon vil Høyre og Arbeiderpartiet ha gitt fra seg muligheten til å dempe « sjokket » ved å holde lave studielånsrenter. I stedet vil det viktige utdanningspolitiske instrumentet som en politisk styrt rente har vært, bidra til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.

       Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringspartiet ikke har inngått noe omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Likevel har Arbeiderpartiet inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente - og at renta i Statens lånekasse skal ligge på 5,5 % i stedet for på 5 % som et flertall i utgangspunktet gikk inn for.

Arbeiderpartiets inndekningsforslag

       Disse medlemmer registrer at Arbeiderpartiet går inn for meget begrensede utgiftsøkninger på noen områder. Disse utgiftsøkningene dekkes inn bl.a. ved å redusere statlige byggebevilgninger, øke statens utbytte i SAS, overføring fra Statens banksikringsfond og salg av aksjer i Statkorn Holding A/S. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor reelle inndekninger som bl.a. involverer salg av aksjer er.

       Disse medlemmer savner inndekningsforslag fra Regjeringspartiet som også er ledd i fordelingspolitikken. Også i et revidert budsjett er det mulig å fremme enkelte slike forslag.

       Sosialistisk Venstrepartis inndekningsforslag inneholder bl.a. innføring av en avgift på 1 % ved annenhånds omsetning av aksjer. Denne inndekningen trekker inn kjøpekraft fra grupper som man godt kan stramme inn ovenfor - ikke minst sett på bakgrunn av behovet for å føre en mer aktiv fordelingspolitikk.

       Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis balanseoppstilling bak for en fullstendig oversikt over inndekningsforslag.

Forskjells-Norge: Større ulikheter

- Inntektsfordelingen

       Disse medlemmer viser til at forskjellene i inntektsfordelingen har økt på 1990-tallet - og at de fortsetter å øke med dagens politiske kurs. Det mest markante trekket er at i en situasjon der norsk økonomi går på høygir og vi eksporterer milliarder av kroner til utenlandske fonds, er vi ikke villige til å løse det økende fattigdomsproblemet på tross av at det har en overkommelig prislapp. Samtidig som et flertall opplever betydelige eller marginale materielle forbedringer, faller et mindretall utenfor denne velstandsutviklingen og får svekket sine levekår.

       De sist publiserte selvangivelsesregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektene er skjevt fordelt i Norge. Ut i fra selvangivelsesstatistikken kan vi se at de 5 prosent rikeste i Norge legger beslag på nesten 1/5 av inntektene i samfunnet. I gjennomsnitt hadde disse 5 prosentene en inntekt på kr 616.606 hver. Til sammenlikning hadde de 25 prosentene med lavest inntekter 5,3 prosent av inntektene, og i gjennomsnitt 52.115 kroner hver i inntekt. Tabellen under viser fordelingen på kvartiler, og fra hvilken inntektskilde inntekten kommer.

Bruttoinnt. fordelt på kvartiler i prosent (1995)

(Kilde: SSB, US nr 12/97)

       Tabellen inneholder mye informasjon om hvordan inntektene er fordelt, hvem som nyter godt av gunstige skatteregler etc. For eksempel viser tallene at de 5 prosentene med de høysete inntektene mottar 51,6 prosent av alle kapitalinntekter. Disse inntekten er som kjent beskattet betydelig lavere enn lønnsinntekter.

       Disse medlemmer viser til at noen av de viktigste konklusjonene fra selvangivelsesstatistikken er:

       Dersom vi ser på inntektsfordelingen for husholdninger over en tiårsperiode, basert på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse, er resultatet at inntektsforskjellene har økt over tid. Det har blitt hevdet at mye av grunnen til at «samlingen i bånn» har økt er fordi antallet studenter i perioden har økt kraftig. Men selv om studentene holdes utenfor viser tallene økte forskjeller. Dersom vi holder studenter utenfor og ser på inntektsfordelingen for husholdninger etter skatt, er bildet som følger:

- Utbyttefesten

       Det blir ofte hevdet at den kraftige økningen i aksjeutbytte som vi har sett etter skattereformen kan være et engangstilfelle som skyldes endrede skatteregler (Mulighetene til fondsavsetninger ble fjernet, og hovedparten av de akkumulerte fondsavsetningene kunne bli overført til aksjekapital uten utløsning av skatt - for deretter å nedskrive denne aksjekapitalen. Nedskrivningen kunne siden tas ut som utbytte). Det har også blitt hevdet at mye av aksjeutbyttet går til utlendinger o.a. som ikke innvirker på inntektsfordelingen. Men dersom vi bare ser på utbytteutbetalingene til personer bosatt i Norge som omfattes av selvangivelsesstatistikken, ser vi at økningen i utbetalt aksjeutbytte ikke er noe engangsfenomen. Vi ser også at denne inntektskilden er meget skjevt fordelt. Dette innrømmer da også Regjeringen i Langtidsprogrammet: « Aksjeutbytte for husholdningene har økt på 1990-tallet, og dette er skjevfordelt i favør av husholdninger med høy inntekt. » (Særskilt vedlegg til St.meld. nr. 4 (1996-1997).).

       Med definisjonen ovenfor lagt til grunn har utbetalingene vært som følger:

Aksjeutbytte

(* Figur utelatt *)

(Kilde: SSB, Ukens statistikk nr. 50/96)

       Fordelingen av denne inntektskilden er meget skjev:

- Skjev fordeling av formue

       Fordelingen av formue sier også mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere.

Fordeling av brutto finansformue

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

       Disse medlemmer viser til at forskjellene er økt også på en rekke ander områder som f.eks.:

       - Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom - de såkalte egenandelene - økt, og grunnlaget utvidet. I dag er det anledning til å kreve egenandeler for de fleste helse- og omsorgstjenester - bortsett fra bl.a. sykehusinnleggelser og legebehandling for små barn. Selv om Stortinget nylig har sluttet seg til et krav som Sosialistisk Venstreparti har stått bak i mange år; fjerning av egenandeler på hjemmesykepleie, er det fortsatt langt igjen.

       - I boligmarkedet er det nå bare markedet som « styrer ». Boligpolitikken er ikke lenger et viktig instrument i velferdspolitikken. Det har bl.a. ført til at andelen unge med store utgifter har økt kraftig; den mest regulerte delen av markedet har skrumpet inn; eneforeldre og husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet. Høyinntektsgruppene er nesten fraværende i leiemarkedet.

Miljøpolitikken som forsvant

       Disse medlemmer viser til at den nylig publiserte gjennomgang av Norges oppfølging av anbefalingene fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling og fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio i 1992 (Den alternative Nasjonalrapporten om Norges oppfølging av Brundtland-kommisjonen og Agenda 21) er nedslående lesning. Rapporten viser at Norge på område etter område har beveget seg bort fra en bærekraftig utvikling. Bare på 4 av 19 områder har utviklingen gått i den retningen Brundtland-kommisjonen pekte ut. For eksempel har:

       Disse medlemmer har fremmet en lang rekke forslag på miljøområdet som ville ha snudd denne utviklingen. I tillegg til den triste utviklingen som den omtalte rapporten dokumenterer, har vi fått nye miljøproblemer som Regjeringen heller ikke vil føre noen offensiv politikk i forhold til. Det gjelder ikke minst tilsetningsstoffer i mat.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen heller ikke i dette budsjettet kommer med noe forslag om å opprette et fond for alternativ energi slik statsministeren har varslet. I stedet foreslås det å kutte bevilgningene til enøk ytterligere. Selv om det « bare » ble foreslått å kutte med 1,5 mill. kroner denne gangen, viser dette klart hvor lavt prioritert dette området er fra Regjeringens side. Sosialistisk Venstreparti foreslår i denne innstillingen å opprette et fond for forskning- og utvikling av ny, ren energi.

       Disse medlemmer har også registrert at Regjeringen foreslår å dekke inn utgiftsøkninger med å kutte bevilgningene til en rekke viktige miljøtiltak. De stadige kuttene i bevilgninger til miljøtiltak går på tvers av behovet for å føre en aktiv miljøpolitikk.

Sosialistisk Venstrepartis forslag

       Sosialistisk Venstrepartis forslag i Revidert nasjonalbudsjett og Revidert statsbudsjett er først og fremst rettet inn mot:

       Sosialistisk Venstrepartis forslag og profil representerer en alternativ oljepolitikk, der disse medlemmer går inn for å redusere utvinningstempoet og investere mindre i utenlandske aksjer og mer i kunnskap og utdanning.

Utdanning

       Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å investere 1 mrd. kroner i grunnskolen ut over Regjeringens forslag. Det bevilges:

       Sosialistisk Venstreparti har også en rekke andre forslag på utdanningsområdet. Bl.a. foreslås det 7 mill. kroner til opplæring i kriminalomsorgen, 6 mill. kroner til fjernundervisning, 370 mill. kroner til laver studierente og høyere stipendandeler, 45 mill. kroner til vitenskapelig utstyr etc.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 150 mill. kroner mer til nye studieplasser innenfor høyskolene. Disse medlemmer foreslår også økte bevilgninger til forskning, studentbarnehager og studentboliger.

Utjamning av forskjeller

       Sosialistisk Venstreparti foreslår tre viktige tiltak « på toppen » for å bedre fordelingen ved at de rikeste må betale noe mer i skatt:

       I den andre enden av fordelingsskalaen foreslår Sosialistisk Venstreparti bl.a.:

Satsing på miljø og alternativ energi - redusert oljeavhengighet

       Sosialistisk Venstreparti fremmer en rekke miljøforslag:

Kultur

       Sosialistisk Venstreparti menes det satses for lite på kultur i Norge. Disse medlemmer foreslår bl a.:

Helse

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til helse- og sosialformål betydelig. Først og fremst trenger psykiatrien et løft. Disse medlemmer har derfor foreslått å:

Andre forslag

       Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette reviderte budsjettet også en rekke andre forslag. Blant annet foreslår disse medlemmer:

       Disse medlemmer viser til balansen nedenfor for en samlet oppstilling av Sosialistisk Venstrepartis bevilgningsforslag.

Balanse

       Sosialistisk Venstrepartis endringer i forhold til Regjeringens forslag:

       Den negative balansen på - 1,336 mrd. kroner er « balansert » med økte investeringer i enøk/alternativ energi på 600 mill. kroner og i utdanning på 1 mrd. kroner. Denne prioriteringen er et uttrykk for Sosialistisk Venstrepartis alternative sparepolitikk der en del av oljefondet avsettes til investeringer i kunnskap, utdanning og miljø innenlands jf. B.innst.S.nr.I (1996-1997).

6.6 Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, viser til merknader til Langtidsprogrammet ( Innst.S.nr.211 (1996-1997)) og til handlingsprogrammet for Kristelig Folkeparti.

       Partiet går til valg med satsing på følgende hovedområder:

       Dette gjenspeiles i de prioriteringer som lå til grunn for Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 1997. Dette er fulgt opp gjennom de forslag som er tatt opp i denne innstilling. Disse medlemmer vil i likhet med Regjeringen peke på at det er viktig å unngå at den norske økonomien blir « overopphetet », men vil understreke at det er avhengig av at alle elementer i økonomien til sammen er balanserte. Disse medlemmer mener det er feil å stille kravet om stramhet ensidig til finanspolitikken.

       En balansert økonomisk politikk bør være preget av en dempet vekst i privat så vel som i offentlig forbruk.

       Disse medlemmer vil peke på at Norge på sikt kan få et forsterket problem ved at akkumuleringen av oljeinntektene i Statens Petroleumsfondet og forventningene til fremtidige oljeinntekter gir et økende press mot den norske krone. Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti går inn for en lavere og mer langsiktig utnyttelse av petroleumsressursene.

       Disse medlemmer vil understreke at en videreutvikling av velferdssamfunnet er avhengig av at Norge har en sunn økonomi med vekt på stimulans av økt verdiskapning. Disse medlemmer vil videre understreke at den sterke globalisering av økonomien stiller nye krav til vår økonomiske politikk. Norge har fortsatt en ledighet som er for høy, men likevel er lav i europeisk sammenheng.

       Disse medlemmer har merket seg at det er et høyt antall ledige jobber som ikke blir besatt fordi det er mistilpasning mellom etterspurt fagkompetanse og faglig bakgrunn hos de arbeidssøkende. Disse medlemmer har spesielt merket seg at prognosene viser at det i åra framover vil være behov for flere ingeniører og IT-eksperter enn det vårt utdanningssystem vil framskaffe. Det er også et stort underskudd på helsepersonell som kan vise seg å bli et vesentlig hinder for å løse oppgavene innen helse - og eldreomsorgen.

       Dette er bakgrunn for de ekstrabevilgninger som er foreslått i denne innstilling. Det må med de raske forandringer som skjer i næringslivet, i privat og offentlig sektor, gis et styrket tilbud om etterutdanning for at folk i yrkesaktiv alder skal bli « foreldet ».

       Disse medlemmer vil understreke at mange av de problemer vi ser i vårt samfunn er knyttet til sviktende etiske bevissthet og manglende solidariske holdninger.

       Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti tok initiativ til Sysselsettingskommisjonen som førte til at de politiske partiene og arbeidslivets parter stilte seg bak det såkalte « solidaritetsalternativet ». Dette har siden 1993 gitt en god utvikling av norsk økonomi og en meget sterk vekst i norsk sysselsetting, om lag 160.000 til nå.

       Disse medlemmer vil advare mot en utvikling mot økende forskjeller i det norske samfunnet. Det gjelder minstepensjonister, aleneforsørgere, langtidsledige og innvandrere m.fl. dersom disse forskjellene får utvikle seg videre vil det undergrave solidaritetsalternativet og de gevinster som lav rente og inflasjon har gitt næringslivet og norske borgere de siste årene.

       Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre nasjonalt eierskap til viktige finansinstitusjoner og bedrifter. Dette kan sikres ved å stimulere til at flere norske institusjoner og privatpersoner investerer i norske bedrifter, men kan om nødvendig også ivaretas ved at staten har et « blokkerende » eierskap i slike virksomheter. På denne bakgrunn ser ikke disse medlemmer noe behov for at staten fortsatt skal sitte som majoritetseier i DnB. Disse medlemmer vil spesielt advare mot at finansinstitusjoner bidrar til eller er delaktig i det som oppfattes som « raiding » av andre bedrifter eller institusjoner. Det er tvert om nødvendig at det legges vekt på å motvirke usunne tilstander som man har sett tendenser til på finansmarkedet.

       Disse medlemmer viser til at overskuddet i budsjettet er styrket med om lag 2.500 mill. kroner siden jul. dette er av Regjeringen forutsatt ført som økt varig avsetting i Statens Petroleumsfond for å bli investert i utlandet. Disse medlemmer foreslår i denne innstilling å bruke en del av disse midler til å avhjelpe en del av de uløste oppgaver i Norge.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i budsjettet for 1997:

Kutt/økt inntekt:

6.7 Venstre

       Komiteens medlem fra Venstre viser til standpunkter og merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997). Venstre var i forbindelse med høstens budsjettforhandlinger deltager i det forhandlingsresultat som ligger til grunn for årets budsjett. Dette medlem konstaterer på denne bakgrunn med tilfredshet at Regjeringen ikke legger opp til noen større budsjettomkamper i forbindelse med revideringen av budsjettet. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett er preget av at Regjeringen er tilfreds med det statsbudsjettet som ble resultatet av kompromisset mellom sentrumspartiene og regjeringspartiet før jul. Alle anslag for den økonomiske utviklingen viser at høstens budsjettforlik var ansvarlig, og et svært godt bidrag for videre velferds- og sysselsettingsutvikling. Dette er selvsagt positivt og bidrar til å legge et godt grunnlag for en videre positiv utvikling i årene som kommer. Samtidig er det all grunn til å påpeke at hovedårsaken til Norges eksepsjonelt sterke økonomiske posisjon er å finne i en oljeutvinningstakt som innebærer et uttak av ikke-fornybare ressurser som i et generasjonsperspektiv ikke er bærekraftig. Vi kan ikke som land basere oss på at vi kan fortsette med å betale oss gjennom konjunktursvingninger med overutnyttelse av våre, i et noe lengre perspektiv, knappe lagerressurser.

Omstilling og fornyelse

       Dette medlem ser som en hovedutfordring at Norge de nærmeste årene utnytter vår helt unike økonomiske posisjon til en omfattende omstilling og fornyelse av viktige deler av samfunnet. Fire særlig viktige områder må være:

Mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv

       Dette medlem mener det er de små bedriftene Norge må satse på for å nå et mål om et variert og omstillingsdyktig næringsliv som kan legge grunnlaget for verdiskaping og nye arbeidsplasser i framtida. Det er de små bedriftene som står for hovedtyngden av de nye private arbeidsplassene som skapes. Det er nærmest «artsspesifikt» at veksten i de små bedriftene medfører nye arbeidsplasser. Hos de store selskapene er det snarere rasjonalisering og effektivisering med nedgang i sysselsettingen som resultat, som skaper vekst. Vi trenger private virksomheter som kan ta i bruk ressursen arbeidskraft som blir rasjonalisert bort andre steder.

       Dette medlem vil framholde at vilkårene for de som har initiativ og innsatsvilje til å skape en arbeidsplass for seg selv og noen til, må bedres dramatisk. Det må bli enklere å etablere og drive en liten virksomhet. Behovet for offentlig kontroll og byråkrati må veies opp mot verdien av den innsatsen som blir lagt ned i den enkelte bedrift. Det offentlige må oppleves som en medspiller som verdsetter det arbeidet som blir gjort, heller enn en aktør som av mange oppleves som en belastning. En reduksjon av skjemaveldet og detaljbestemmelser tilpasset de større aktørene i næringslivet må være en klar målsetting. På samme måte må skattebestemmelsene ikke medføre merbelastninger på bedrifter med aktive eiere. Delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskaper må fjernes som det viktigste bidraget til dette. Parallelt med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett har Venstre støttet forslag som letter vilkårene for aktive eiere i småbedriftene innenfor rammene av den eksisterende delingsmodellen.

Styrke det sivile samfunnet

       Dette medlem mener at samfunnet må bygge på og opp under de små enheter i hverdagslivet så som familien, heimen, folks private liv og omsorg og ansvar for hverandre og seg selv. Individuelle eller individuelt tilpassede løsninger må være utgangspunktet når folk skal få skape sitt eget gode liv. Fellesskapet må ikke presse seg på og ta over oppgaver som helt fint kan løses av den enkelte og familien selv. Det offentliges bidrag må være supplerende til de sivile løsninger folk finner i sitt eget liv. Det offentliges bidrag må heller ikke på alle områder forutsette offentlig drift av tilbud til befolkningen. Ofte kan det offentlige, i samspill særlig med frivillige og ideelle organisasjoner, stimulere til aktivitet også utenfor den offentlige sfære.

       Dette medlem mener at en ny strategi for arbeids- og oppgavefordeling mellom det offentlige, det private og den frivillige sektor vil presse seg fram som en følge av at vi når grensene for hvor stor den offentlige virksomhet kan være. Det er ikke en bærekraftig utvikling om offentlige skattefinansierte velferdsgoder skal fortsette å vokse like sterkt i framtiden. Ønsket om en rasjonell og effektivt fungerende økonomi vil på et eller annet tidspunkt komme i konflikt med de offentlige velferdsoppgavenes andel av økonomien. Også av denne årsak er det nødvendig å søke andre former for oppgaveløsning.

       Det er behov for reformer i forhold til å gi familiene mer valgfrihet i forhold til hva slags løsninger man ønsker når det gjelder omsorg for barn og eldre familiemedlemmer. Ordningen med omsorgsvikariater er et skritt i retning av dette. Det må være et mål å sette foreldre og pårørende økonomisk i stand til å ta på seg det man måtte ønske av omsorg for barn og pleietrengende.

En grønnere økonomi

       Dette medlem viser til utredningen fra Grønn skattekommisjon ( NOU 1996:9 ), om grønne skatter - en strategi for bedre miljø og høy sysselsetting. Kommisjonen har utført et banebrytende arbeid som er med på å gi tung faglig støtte til tanker om et skatteskifte fra « røde » skatter og avgifter, særlig på arbeidsinnsats, til « grønne » skatter og avgifter på forurensing og ressurssløsende forbruk. Venstre har i mange år tatt til orde for et slikt skatteskifte, og vil legge viktige deler av kommisjonens arbeide til grunn for videre arbeide.

       Skal vi redde naturmiljøet er vi avhengige av at forskjellige innsatsfaktorer og forurensende utslipp for framtiden får en pris som reflekterer den påvirkning de har på miljøet. På den måten blir det lønnsomt å være miljøvennlig, og ulønnsomt å forurense. Bare på en slik måte kan markedskrefter og miljøhensyn gå hånd i hånd.

       Samtidig må prisen på arbeidskraft reduseres, for å stimulere til øket sysselsetting og gi rom for økte miljøavgifter. Særlig for småbedrifter vil en lettelse i arbeidsgiveravgiften ha stor betydning for kostnadene.

       Det er viktig at et skatteskifte kan gjennomføres uten at det totale skattetrykket økes. Det er en forutsetning for miljøavgifter om de skal virke at de er av en viss størrelse. Samtidig må lettelsene på « røde » skatter være reelle for å sørge for at næringsliv og privatpersoner har et reelt valg i forhold til å legge om til et mer miljøvennlig forbruk.

Løs opp etableringsklemmen

       Unge mennesker som etablerer seg er på svært mange områder blant de store tapere i velferdsutviklingen. Høye kostnader ved bolig- og familieetablering faller sammen med store kostnader knyttet til tilbakebetaling av studielån, kostnader ved småbarn m.m. Nivået på kostnadene er til dels tilfeldig for den det angår. Svært mye er avhengig av rentenivå, prisstigning, verdien av rentefradrag etc. som den enkelte har lite kontroll over. Om man ser utviklingen i et litt lengre perspektiv finner man en systematisk skjev fordeling til ugunst for de som er unge i etableringsfasen i dag sammenlignet med de som etablerte seg særlig på 60- og 70-tallet.

       Det er av avgjørende betydning at samfunnet utvikler ordninger som motvirker at unge mennesker kommer inn i en ond sirkel der en vanskelig økonomisk situasjon får uønskede konsekvenser for bl.a. samlivsforhold. Unge mennesker må kunne føle at også de er velkomne til å ta del i et mer etablert samfunnsliv med de muligheter og forpliktelser dette medfører.

       Det er særlig Statens Lånekasse for utdanning og Husbanken som er de virkemidler samfunnet har overfor etableringsgenerasjonens vilkår. Kostnadene ved utdanning må reduseres, og Husbanken må omgjøres til en sosial boligbank for unge som kjøper bolig for første gang.

Revidert nasjonalbudsjett

       Dette medlem legger til grunn at revisjon av nasjonalbudsjettet i hovedsak bør handle om revisjon av nasjonalbudsjettet. I tråd med nye utviklingstrekk eller ønsker om moderate kursendringer er det naturlig at endringer som foretas i budsjettrevisjonen er begrensede.

       Dette medlem har lagt følgende målsettinger til grunn for sine forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett:

       For en mer omfattende presentasjon av Venstres alternativ for 1997 vises til fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997), Finansinnstillingen.

Hovedtall i Venstres alternative opplegg i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett:

       Bevilgningenes fordeling på de enkelte kapitler og poster framgår av Innst.S.nr.295 (1996-1997) om omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997, St.prp. nr. 63 (1996-1997).

6.8 Rød Valgallianse

Innledning

       Nasjonalbudsjettet for 1997 og Regjeringas forslag til revideringen av budsjettet holder stø kurs mot et stadig mer EU-tilpasset og markedsstyrt samfunn. Regjeringa har stadig styrking av budsjettoverskuddet og sparing - eller utenlandsplassering - av oljemilliarder som jobb nummer 1. Derfor aksepterer også Regjeringa en offisielt registrert arbeidsledighet på 3-4 %. Lav prisstigning, lav rente og tilpasning til EU sine konvergenskrav er viktigere politiske mål enn velferd og arbeid til alle. Regjeringas mål er åpenbart at Norge bit for bit skal bli innlemma i Den europeiske forbundsstaten som den tyske forbundskansler Helmuth Kohl prøver å få stabla på beina. Rød Valgallianse vil arbeide for å opprettholde Norge som en sjølstendig stat, der det norske folket fortsatt skal ha frihet til å velge de personene som skal ta politiske beslutninger, uten å være underlagt direktiver fra Brussel eller Berlin.

Regjeringa skaper økte klasseskiller

       Regjeringas politikk skaper større ulikheter mellom folk. De rike har blitt ekstremt mye rikere, mens de fattigste har forblitt fattige. Mens skipsrederne har fått lovfestet skattefrihet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet må vanlige folk balansere på moderasjonslinja og betale mer i skatter på sykdom og uførhet. Fortsatt er det de som tjener litt mere enn minstepensjon som har den høyeste marginalskatten i Norge, med opptil 55 % skatt av den øverste delen av inntekta.

       De siste årene har kommunene fått flere oppgaver å løse, men de har ikke fått inntekter, som kan gjøre dem i stand til å løse disse oppgavene. Resultatet er at kommunene blir tvunget til å sette grupper opp mot hverandre og at kommunene ikke klarer å løse viktige oppgaver som eldreomsorg, tilbud til barn og ungdom og flere barnehageplasser. Staten har på sin side fraskrevet seg ansvaret og viser til kommunenes selvbestemmelsesrett når det kommer reaksjoner på at det offentlige ikke lenger klarer å gi folk et akseptabelt velferdstilbud.

       Regjeringas politikk handler om å gjøre de store norske bedriftene mer konkurransedyktige på verdensmarkedet. Trygdede, pensjonister, eneforsørgere, arbeidsledige m.fl. har ikke fått bli med på velstandsutviklingen. For Regjeringa er det derfor viktig at lønninger og offentlige budsjetter holdes nede og at Regjeringa går i spissen for norske bedrifters plyndring av naturressurser og utnyttelse av billig arbeidskraft i utlandet. Et av de tydeligste eksemplene på dette er Regjeringas forslag om å bruke 30-50 % av oljefondet til å investere i utenlandske aksjer.

20 % økning av minstepensjonene nå

       Rød Valgallianse avviser at framtidas Norge skal bli finansiert med hjelp av verdiskaping som foregår i andre land. Rød Valgallianse mener at de verdiene som skapes skal komme folk til gode og har gjennom sine budsjettforslag i stortingsperioden vist at det går an å bruke penger på en helt annen måte enn det Regjeringa og stortingsflertallet vil. Rød Valgallianse har i arbeidet med revidert budsjett ikke tatt mål av seg til å legge frem et forslag som er en fullstendig gjennomgang av budsjettet. For de som vil bli kjent med dette viser vi til Rød Valgallianses forslag og merknader i finansinstillinga og salderingsinnstillinga fra budsjettbehandlinga høsten 1996.

       Rød Valgallianse foreslår å øke minstepensjonene med 20 % fra og med 1. mai. Rød Valgallianse fremmer også et forslag om at tannpleie skal bli gratis for alle minstepensjonistene, og ikke bare for de som har hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Videre foreslår Rød Valgallianse en endring av skatteloven slik at skattefritaket for folketrygdas minsteytelser igjen blir en realitet.

En virkelig tiltaksplan for de eldre

       Debatten om budsjettspørsmål har de siste ukene vært preget av Regjeringas beskrivelser av St.meld. nr. 50 som et stort økonomisk og politisk løft til fordel for de eldre. Rød Valgallianse mener dette er ei usann framstilling av Regjeringas eldrepolitikk og viser til at Rød Valgallianse i forbindelse med behandlinga av eldremeldinga fremmer forslag om å be Regjeringa raskt utarbeide en virkelig handlings- og investeringsplan for de viktigste tiltaka innafor omsorg og tjenesteyting for den eldre delen av befolkninga.

       Investeringsdelen av en slik handlingsplan som skal gjelde fra og med 1998 må bl.a. inneholde:

       Punktene 2 og 3 innebærer ikke mer enn at dagens dekningsgrad for syke- og aldershjemsplasser opprettholdes uendra i år 2001. For å øke dekningsraden og redusere sykehjemskøene må handlingsplanen også inneholde:

       Punktene 1-4 betyr en samlet investering på 19.720 mill. kroner for årene 1998-2001. Det forutsettes dessuten at dagens utbyggingstakt for omsorgsboliger videreføres, slik Regjeringens eldremelding også legger opp til.

       Driftsdelen av handlingsplanen må beskrive hvilke vedtak, bevilgninger og tiltak som trengs for at en skal få økt antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren vesentlig utover de 12.030 nye årsverk som eldremeldinga innebærer, og som bare tilsvarer det som trengs for å opprettholde 1993-nivået for antall årsverk pr. 1.000 personer som er 80 år og eldre. Denne delen av planen må også inneholde tiltak for å sikre fagutdannelse og det et faglige nivået i eldreomsorgen for øvrig.

       Alle økte driftsutgifter som følge av planen må dekkes fullt ut gjennom øremerkede statlige tilskudd. Det skal heller ikke legges inn noen delfinansiering ved egenandeler fra de eldre selv. Rød Valgallianse viser til at Regjeringas eldremelding forutsetter at de eldre skal betale 2 mrd. kroner selv i perioden 1998-2001.

Statlig dekning av utgiftene ved Reform 97

       Rød Valgallianse antar at Reform 97 kommer til å bli brukt som ei brekkstang for å senke kvaliteten på undervisninga i grunnskolen. Rød Valgallianses standpunkt er at reformen - når den først gjennomføres - skal fullfinansieres av staten, både når det gjelder drift og investeringer. Det er langt igjen før det skjer, selv om mange politikere later som om reformen er helt ut statsfinansiert. Ett av de grelleste eksemplene er at Regjeringa ikke vil yte noe investeringstilskudd til skoler med færre enn sju 6-åringer. Så lavt prioritert er dette at departementet ikke engang har beregnet hvor mye dette ville koste. Det er også verdt å legge merke til at dette går spesielt ut over de tre nordligste fylkene. Det er derfor vanskelig å tallfeste behovet.

       Rød Valgallianse fremmer forslag om at de 159 skolene som rammes av dette skal ha full statlig dekning av sine ombyggingsutgifter på grunn av Reform 97, noe som ifølge departementets usikre opplysninger betyr en bevilgning på 100 mill. kroner.

       Reformen har bl.a. medført at altfor mange barn har vært usikre på hvor de egentlig skal være etter skolestart. Det er usikkert hvilken skole de skal gå på, om de får klasserom og om det vil finnes en brukbar skolefritidsordning. Det er en dårlig start på et langt skoleliv.

6.9 Representanten Stephen Bråthen

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997), hvor dette medlems samlede opplegg for 1997 er detaljert fremstilt. Det vises ellers til merknader under de forskjellige kapitler foran i denne innstilling og til merknader og forslag under de enkelte kapitler i Innst.S.nr.295 (1996-1997).

       Dette medlem har i innstillingen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1997 i hovedsak forholdt seg til Regjeringens forslag, samt forslag fremmet av de øvrige partier under finanskomiteens arbeid med revidert Nasjonalbudsjett. I beskjeden grad, og bare der hvor det har synes absolutt nødvendig, har dette medlem tatt opp egne forslag.

       Dette medlem har strengt forholdt seg til at Revidert Nasjonalbudsjett er en budsjettrevisjon, og ikke en reprise på høstens budsjettbehandling.