B.innst.S.nr.1 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

1. Hovedtrekkene i skatte-, avgifts- og tollopplegget for 2001 - rammeområde 23 (skatter og avgifter) under finanskomiteen

1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2000-2001)

       Regjeringen vil føre en skatte- og avgiftspolitikk som sikrer offentlige inntekter, bidrar til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene brukes på en effektiv måte. Regjeringens politikk er basert på prinsippene bak skattereformen i 1992 og de retningslinjene som er trukket opp i Regjeringens tiltredelseserklæring. Politikken innrettes med sikte på bredere skatte- og avgiftsgrunnlag og lave satser. Regjeringen vil også arbeide for å forenkle skatte- og avgiftsreglene, å redusere antall smutthull og for økt likebehandling av ulike næringer, investeringer og spareformer. Regjeringen vil opprettholde høy skatt på grunnrente og gjøre bruk av avgifter som korrigerer markedene på en positiv måte, f.eks. miljøavgifter.

       Innenfor et ansvarlig budsjettopplegg der det foreslås økt satsing på en rekke prioriterte områder, mener Regjeringen det er behov for å innføre en konjunkturavgift som demper presset i norsk økonomi. Ved utformingen av skatte- og avgiftsopplegget for 2001 har Regjeringen i tillegg lagt stor vekt på å styrke fordelingsprofilen i skattesystemet.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn skatte- og avgiftsendringer som vil øke skatte- og avgiftsnivået med drøyt 12 mrd. kroner påløpt, medregnet endringer i barnetrygden og innføring av en konjunkturavgift. Av dette utgjør konjunkturavgiften om lag 9,3 mrd. kroner. Fratrukket kompensasjon til stat og kommuner, øker påløpte skatter og avgifter med knapt 9,6 mrd. kroner. Innbetalte skatter og avgifter øker reelt med knapt 8,9 mrd. kroner i 2001. I tillegg budsjetteres det med auksjonsinntekter fra tildelinger av konsesjoner for fiskeoppdrett, bruk av frekvenser for 2. generasjons mobilkommunikasjon og reklamefjernsyn. Blant annet fordi inntektene fra de enkelte auksjonene er svært usikre er auksjonsinntektene slått sammen på en felles inntektspost hvor også salg av Oslo Børs inngår. De samlede inntektene på denne posten utgjør 2,0 mrd. kroner.

       Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001 er:

       Regjeringen følger også opp Stortingets vedtak om å frita næringseiendeler for formuesskatt. Fritaket dekkes inn gjennom å oppheve aksjerabattene og 80-prosentregelen. Etter Regjeringens syn er det uheldig å frita næringseiendeler for formuesskatt, og derfor presenteres også et alternativt formuesskatteopplegg som gir større skattemessig likebehandling og bedre fordeling.

       Tabell 4.3 i St.meld. nr. 1 (2000-2001) gir en oversikt over de ulike skatte- og avgiftsforslagene og provenyvirkningene av disse.

       Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapitlene 2-4, for en nærmere redegjørelse for skatte- og avgiftsopplegget for 2001. Det vises også til Ot.prp.nr.2 (2000-2001) hvor Regjeringen i forbindelse med budsjettet legger frem forslag til en merverdiavgiftsreform.

       Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2001. Skatteforslagene er målt i forhold til et referansesystem der nominelle grenser og fradrag oppjusteres med anslått lønnsvekst på 4,0 %. Avgiftsendringene er anslått i forhold til et referansesystem for 2001 der alle mengdeavgifter er justert opp med en anslått prisvekst på 2,8 %. De påløpte tallene i tabellen viser provenyvirkningen på helårsbasis av endringer i skatte- og avgiftsreglene. De bokførte størrelsene viser endringer i innbetalte skatter og avgifter i 2001.

Provenyvirkninger av forslaget til regelendringer for skatter og avgifter for 2001 målt i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet

       Tabellen nedenfor viser den påløpte virkningen av merverdiavgiftsreformen i 2001 og på årsbasis.

Påløpte provenyvirkninger av merverdiavgiftsreformen. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet

       Tabell 4.5 og 4.6 i St.meld. nr. 1 (2000-2001) gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2000 og forslag til regler i 2001. Tabellene viser også endringer i % fra 2000 til 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001 og de endringer som framgår av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Til tross for at det er gjort betydelige endringer på budsjettets inntektsside viser disse medlemmer til at siktemålet med de endringsforslag som Regjeringen foreslo for 2001 i skatte- og avgiftsopplegget også oppnås med de endringer som fremgår av budsjettavtalen. Budsjettavtalens opplegg, som Regjeringens opplegg, vil bidra til mer rettferdig fordeling. På samme måte vil budsjettavtalens opplegg, som Regjeringens opplegg, bidra til at det skapes rom for økt satsing på velferd ved at næringslivet etter mange gode år må bidra noe mer til fellesskapet.

       Disse medlemmer viser til at skattereformen i 1992 ga et mer rettferdig skattesystem. Inntekter som før skattereformen ikke kom fram til beskatning, blir nå skattlagt. Siden 1992 er imidlertid systemet blitt uthult. Ikke minst er delingsmodellen blitt for lempelig. Fordelingsvirkningene av skattesystemet er derfor svekket. Delingsmodellen har også svakheter ved at den behandler aktive eiere og andre eiere ulikt.

       Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen for 2001 innebærer at Regjeringens forslag om innstramninger i kapitalavkastningsgrunnlaget og redusert risikotillegg i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen bidrar til en innstramning på 290 mill. kroner for de delingspliktige i 2001.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen for å bidra til en mer rettferdig fordeling foreslo at det innføres 14 % skatt på aksjeutbytte til personlige aksjonærer. I den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre settes satsen til 11 % og det innføres et bunnfradrag på 10.000 kroner. Disse medlemmer konstaterer med dette at Regjeringens viktigste enkeltforslag for å få mer rettferdig fordeling dermed gjennomføres for neste år.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen fra og med 2002 tar sikte på å innføre et nytt system for næringsbeskatning. Disse medlemmer viser til at en slik omlegging kan gjøre det mulig å oppheve delingsmodellen, forutsatt at forskjellene i skattesatsen på arbeid og kapital reduseres. Disse medlemmer viser til budsjettavtalens punkt 12 som viser til at et nytt system for beskatning av nærings- og kapitalinntekter skal bygge på prinsippene om en mer rettferdig fordeling, nøytralitet, en effektiv beskatning av kapitalinntekter og en tilnærming mellom beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen kan avvikles.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslo redusert skatt på arbeidsinntekt gjennom en økning i øvre grense i minstefradraget. Det gjør det mer lønnsomt å arbeide for personer med relativt lave inntekter. Disse medlemmer viser til at dette sammen med økt skatt på aksjeutbytte og innstramminger i delingsmodellen, bidrar til at skatteopplegget samlet sett har en meget god fordelingsprofil. De med lav og middels inntekt får redusert eller om lag uendret skatt. Gruppen med mellom 450.000 kroner og 600.000 kroner i bruttoinntekt får i gjennomsnitt en skatteøkning på om lag 1.200 kroner. Gruppen med over 600.000 kroner i bruttoinntekt får derimot en gjennomsnittlig skatteøkning på om lag 13.600 kroner. Disse medlemmer viser til at dette i sin helhet skyldes endringene i næringsbeskatningen.

       Disse medlemmer viser til at det norske momssystemet stort sett har vært uendret siden det ble innført 1970. I dag legges det moms på omsetning av varer, mens omsetningen av tjenester som hovedregel ikke er pålagt moms. Dette innebærer at varer og tjenester behandles forskjellig, uten at det er gitt noen god begrunnelse for det.

       Disse medlemmer viser til at merverdiavgiften er en av de viktigste kildene til å finansiere vårt felles velferdstilbud. Tjenestene utgjør en stadig økende andel av forbruket. For å unngå at grunnlaget for momsinntektene blir mindre, er det nødvendig at også omsetningen av tjenester blir fanget opp av momssystemet.

       Disse medlemmer viser til at en generell avgiftsplikt på tjenester gjør at regelverket blir enklere og mer oversiktlig. Regelverket vil samsvare bedre med regelverket i andre land. Alle andre OECD-land som har moms, har generell moms på tjenester.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det blir innført generell moms på tjenester fra 1. juli 2001 og at momssatsen skal holdes på 23 %.

       Disse medlemmer viser til at innføring av moms ikke betyr at kostnadene øker tilsvarende. Bedriftene får samtidig rett til å trekke fra den moms som de selv betaler på sine innkjøp. Regjeringen foreslår kompensasjon til lokale bussruter og tog, mens trikk antas å komme ut uten vesentlig merkostnad. Statlig virksomhet og kommunene blir i Regjeringens forslag kompensert for merutgiftene.

       Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innebærer endringer i momssystemet som sammenliknet med Regjeringens opplegg bl.a reduserer momssatsen på matvarer til 12 % og unntar reiseliv og persontransport (med unntak av luftfart) fra merverdiavgiftssystemet. Den generelle merverdiavgiftssatsen heves til 24 %.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslo en konjunkturavgift på 1,5 % som skulle betales av bedrifter og næringsdrivende på grunnlag av bedriftenes lønnskostnader og av næringsinntekt. På denne måten kunne presset der det er størst, i arbeidsmarkedet, dempes. Og presset i privat sektor reduseres, slik at det ble rom for å styrke fellesgodene.

       Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen for 2001 i hovedsak erstatter konjunkturavgiften med andre former for tiltak overfor næringslivet samt økt moms fra 1. januar 2001. De nye tiltakene som reduserte satser på saldoavskrivninger, en egen konjunkturavgift for næringsbygg og fjerning av muligheten for å få doble rentefradrag for bl.a banker som har filial i utlandet, ivaretar mye av de samme hensynene som Regjeringens forslag til konjunkturavgift. Til tross for at det er « flyttet » store beløp på inntektssiden mener disse medlemmer at hovedinnretningen i Regjeringens forslag til skatte og avgiftsopplegg for neste år er godt ivaretatt i den budsjettavtalen som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der sentrumspartiene har fått stort gjennomslag for sin politikk. Det er foretatt omprioriteringer på nærmere 22 mrd. kroner. Flere store og viktige prioriteringer fra sentrumspartiene er sikret flertall.

       Det blir flertall for en momsreform som har vært et av sentrumspartienes mål. Matmomsen blir halvert og investeringsavgiften fjernes. Det blir ikke flertall for forslaget om en ny konjunkturavgift som i realiteten ville vært en økning av arbeidsgiveravgiften. Det blir heller ikke flertall for fjerning av aksjerabattene eller 80-prosentregelen.

       Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om en ny skattereform som innebærer et nøytralt, mer rettferdig skattesystem med tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital der delingsmodellen fjernes. Dette vil kunne innebære en kraftig økning av bunnfradragene slik at de som tjener minst vil få de største lettelsene på arbeidsinntekt. En slik skattereformen vil dermed også kunne bli en reform for bedre fordeling og sosial utjevning.

       Disse medlemmer vil peke på at sentrumspartienes har fått flertall for store endringer i momssystemet: Matmomsen halveres. Det innføres ikke moms på kultur, reiseliv og persontransport. Fornøyelsesparker, sirkus og alpinanlegg unntas også moms. Prinsippet om at tjenester skal innlemmes i momssystemet gjennomføres, og den generelle momssatsen økes fra 23 til 24 %. Omleggingen foretas fra 1. juli 2001.

       Disse medlemmer viser til at redusert matmoms er et viktig utjevningsgrep som bl.a vil bidra til å styrke lavinntektshusholdninger og barnefamilienes økonomi, slik det framkommer av beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå.

       Reiselivet er spesielt viktig for distriktsarbeidsplasser. Moms på reiseliv ville gått hardt ut over denne næringen. Det er derfor viktig, spesielt for mange arbeidsplasser i distriktene, at det ikke innføres moms på reiseliv. Det samme gjelder for persontransport. Kollektivtransporten trenger en skikkelig satsning. Disse medlemmer mener også det er positivt at det skal være en vurdering av hvordan utvidet momsgrunnlag vil påvirke konkurransevridningen mellom privat og offentlig sektor og hvilke konsekvenser det vil få for frivillige lag og organisasjoner.

       Sentrumspartiene har videre fått flertall for å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2002. Fjerning av investeringsavgiften på 7 % vil være viktig for arbeidsplasser og nyskapning i næringslivet. Reformen innebærer lettelser på ca 6,5 mrd. kroner. Investeringsavgiften er fragmentert, rammer tilfeldig og har store innkrevingskostnader. Fjerning av investeringsavgiften vil også være et viktig skritt i retning av Et enklere Norge.

       Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å endre Regjeringens forslag til midlertidig utbytteskatt slik at satsen settes til 11 % og det innføres et bunnfradrag på 10.000 kroner. Disse medlemmer viser til at utbytteskatten kun skal gjelde for 2001 og erstattes av et nytt skattesystem fra og med 2002. Det nye skattesystemet skal bygge på følgende prinsipper:

       Tilnærming av skattesatsene på arbeid og kapital vil gi et enklere og mer rettferdig skattesystem med fjerning av delingsmodellen.

       Disse medlemmer vil peke på at det nåværende skattesystemet har store svakheter i de store forskjellene i skatt på arbeid og kapital. Gjennom tilnærming mellom skattesatsene på arbeid og kapital vil delingsmodellen kunne fjernes. Redusert marginalskatt og økte bunnfradrag vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og øke arbeidstilbudet. Økning i bunnfradrag vil sikre god fordeling, og sosial profil. Økte bunnfradrag vil først og fremst komme dem med de laveste inntektene til gode. Samtidig beholdes nøytraliteten i skattesystemet med lik beskatning av ulike typer kapitalinntekt. Disse medlemmer legger vekt på disse hensynene i den nye skattereformen som skal innføres fra og med 2002.

       Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen er enighet om at forslaget om å øke arbeidsgiveravgiften med 1,5 %, konjunkturavgiften, ikke innføres. Det offentlige var tenkt kompensert for konjunkturavgiften, mens det private og frivillige Norge ville fått økte kostnader. Avgiften ville virket direkte inn på norske arbeidsplassers konkurranseevne, og spesielt ramme konkurranseutsatt næringsliv. Sysselsettingen ville blitt redusert. Den tredje sektor har sine største kostnader til lønn, og aktiviteten ville svekkes ved innføring av konjunkturavgift. Frivillige organisasjoner ville alene fått økte kostnader på 100 mill. kroner. Økte kostnader for næringslivet ville gitt økte priser. Den økte arbeidsgiveravgiften ville dermed svekke både næringslivet og det frivillige Norge.

       Disse medlemmer viser til at det i stedet for økt arbeidsgiveravgift er flertall for en konjunkturavgift på næringsbygg. En avgift på næringsbygg vil være målrettet og redusere presset i en næring med stor mangel på arbeidskraft.

       Disse medlemmer viser videre til at det er enighet om at det ikke skal strammes inn i takene for ikke-liberale yrker og identifikasjonsreglene i delingsmodellen. Sentrumspartiene aksepterer innstramming i kapitalavkastningsgrunnlaget og risikotillegget som en del av budsjettavtalen med Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer viser til at delingsmodellen allerede i dag gir uheldige for en del aktive eiere. Innstramming i delingsmodellen gjennom å heve taket for ikke-liberale yrker og å endre identifikasjonsreglene, ville forverret vilkårene for mange av de som arbeider i egen bedrift.

       Store innstramminger i delingsmodellen ville ha medført en svekkelse av rammebetingelsene for aktive eiere og gått ut over konkurranseevne, arbeidsplasser og nyskapning, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er enige om å fremme en skattereform der delingsmodellen fjernes fra 2002, slik det er omtalt over.

       Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i Revidert nasjonalbudsjett 2000 ba Regjeringen legge fram forslag om fritak for formueskatt for næringsaktiva. Det framlagte forslaget er begrenset og gir bare lettelser for en mindre del av de ikke-børsnoterte selskapene. I tillegg finansieres dette gjennom å oppheve aksjerabattene og 80-prosentsregelen. Dermed ville det blitt skatteskjerpelse for de fleste av bedriftene, ikke bedre rammebetingelser slik stortingsflertallet ba om. Forslaget om fjerning av aksjerabattene og 80-prosentsregelen vil føre til en svekkelse av næringslivet, sysselsettingen og nyskapningen. Det har derfor etter disse medlemmers syn vært bedre å beholde dagens system for formuesskatt enn å gå inn på forslagene i statsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er blitt enighet om at det ikke foretas endringer i formuebeskatningen på dette tidspunkt. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til forslag til fritak for formuesskatt på næringsaktiva.

       Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å øke el-avgiften med 1 øre utover Regjeringens forslag samt tilsvarende økning av grunnavgiften på fyringsolje. Forbruket av elektrisk kraft blant vanlige forbrukere er voksende, og det er nødvendig med økte incentiver til energiøkonomisering. Økt el-avgift vil stimulere til energiøkonomisering og utvikling og bruk av nye fornybare energikilder. Prisen på elektrisk kraft i Norge vil også etter en økning i el-avgiften med 2,5 øre ligge lavere enn i våre naboland, dels betydelig lavere. Prisen vil også ligge under nivået i 1996-97.

       Det er også enighet om at den foreslåtte el-avgiften på industrien på 1 øre ikke skal innføres. Derimot er det enighet om å innføre full el-avgift for industriens bruk av strøm til alt annet enn produksjon, bl.a administrasjonsbygninger.

       Det er også enighet om å følge opp Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett om å frita fjernvarmeprodusenter for el-avgift. Fritak for el-avgift vil styrke fjernvarmens konkurranseevne som et godt miljøvennlig alternativ.

       Det er videre flertall for å innføre 0-sats for moms på el-biler. Dette vil gjøre det langt mer interessant å velge miljøvennlige bilalternativer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger som savner sidestykke i norsk historie. Disse skatte- og avgiftsøkningene beløper seg til mer enn 12 mrd. kroner i 2001. Regjeringen har selv gitt uttrykk for at bakgrunnen for den dramatiske økningen i skatter og avgifter er ønsket om å frigjøre arbeidskraft i privat sektor for bruk i offentlig sektor. Dette betyr i realiteten at Regjeringen ønsker å nedlegge arbeidsplasser i privat sektor, enten gjennom at bedrifter legger ned på grunn av dårlig lønnsomhet eller at de rett og slett går konkurs. Fremskrittspartiet tar avstand fra en slik måte å frigjøre arbeidskraft på.

       Disse medlemmer vil vise til at konkurranseutsatt privat sektor er i kontinuerlig konkurranse, og at en derved vil ta ut effektiviseringsgevinster hele tiden. I offentlig sektor eksisterer ikke noen form for konkurranse, en får derved ikke hentet inn en effektiviseringsgevinst. Det er derfor Fremskrittspartiets syn at frigjøring av arbeidskraft kan og bør skje i offentlig sektor, og i den del av privat sektor som ikke er konkurranseutsatt. Derfor er det etter disse medlemmers syn ingen grunn til å påføre næringsliv og privatpersoner et dramatisk høyere skatte- og avgiftstrykk.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der en ønsker å gå motsatt vei av Regjeringen. Fremskrittspartiet legger opp til omfattende strukturendringer i offentlig sektor og for skjermet privat sektor. Dette vil frigjøre arbeidskapasitet som kan brukes innenfor offentlig sektor, og da spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag vil gi en skatte- og avgiftsreduksjon på i overkant av 40 mrd. kroner. Fremskrittspartiet avviser alle Regjeringens forslag om skatte- og avgiftsskjerpelser, så som mva på tjenester, el-avgift for industrien og økning for husholdningene, konjukturavgiftene etc. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet at de forskjellige skatter og avgifter ikke prisjusteres.

       Disse medlemmer mener at skattebyrden for lave og middels inntekter stadig øker, og utgjør en større del av byrden for den enkelte lønnsmottaker. Fremskrittspartiet ønsker derfor at skatteletten i hovedsak skal gis slik at alle som betaler skatt skal få ta del i skattereduksjonen. Derfor foreslår disse medlemmer at minstefradraget økes fra 40.600 kroner til 46.000 kroner og at personfradraget økes fra 28.800 kroner i skatteklasse 1 til 35.000 kroner, og fra 57.600 kroner i skatteklasse 2 til 70.000 kroner.

       Fremskrittspartiet registrer også at særfradraget for eldre ikke har vært justert opp på mange år, og foreslår derfor at fradraget økes fra 17.640 til 20.640.

       Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten fra 289.000 kroner til 310.000 kroner i skatteklasse 1 og fra 342.000 kroner til 367.000 kroner i skatteklasse 2. Dette sikrer at arbeidere med en gjennomsnittlig lønnsinntekt på 310.000 kroner i 2001, ikke må betale toppskatt.

       Disse medlemmer mener formuesskatten er en ekstra skatt på allerede beskattede midler og foreslår derfor å heve fribeløpet til 540.000 kroner i klasse 1 og til 580.000 kroner i klasse 2. I tillegg reduseres satsen ned fra 0,4 til 0,3 %. Arveavgiften er også en skatt på allerede beskattede midler, og kan få dramatiske konsekvenser på bl.a generasjonsskiftet i bedrifter. Fremskrittspartiet foreslår derfor at avgiften reduseres med 25 %.

       Fremskrittspartiet ønsker å redusere bensin- og dieselavgiften med henholdsvis kr 3,47 pr. liter for bensin og kr 2,86 pr. liter for diesel. I tillegg reduseres årsavgiften med 300 kroner og engangsavgiften for personbiler med 1,5 mrd. kroner. For å redusere smugling, hjemmebrenning og grensehandel foreslår Fremskrittspartiet å redusere avgiftene på alkohol ned til svensk nivå, og å redusere tobakksavgiftene med 20 %. I tillegg til dette foreslår Fremskrittspartiet å halvere matmomsen.

       Avgifter på flyging er en stadig større del av hva den enkelte betaler for en flybillett, Fremskrittspartiet foreslår derfor at avgiften halveres.

       Disse medlemmer mener det ikke finnes gode begrunnelser til at det skal være et fradrag for betalt fagforeningskontingent og foreslår derfor at dette fradraget fjernes.

       Disse medlemmer viser til tabeller over utslag og satser i disse medlemmers skatteforslag.

Skattelettelser i inntektsskatten, virkninger av endrede fradrag og toppskatt

Nedgangen i utlignet skatt er prosentvis størst for de laveste inntektene.

Inntektsskatt - oversikt over satser og beløpsgrenser

       Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen: kl. 1: kr 1.736/kl. 2: kr 3.472.

       I tabellen under vises disse medlemmers forslag til avgiftsreduksjoner:

       Disse medlemmer viser for øvrig til de respektive avsnitt om de forskjellige skatter og avgifter i dette dokument.

       Disse medlemmer kan ikke se at verken Regjeringens opprinnelige forslag eller budsjettforliket fører til en mer rettferdig fordeling, og disse medlemmer har heller ikke registrert hva avtalepartnerne mener med rettferdig fordeling. I det minste burde dette kunne tolkes til at det i større grad skal være mulig å leve av lønnet inntekt, og at overføringer fra det offentlige som skyldes en vanskelig livssituasjon, er til å leve av. Videre registrerer disse medlemmer at det for avtalepartnerne er viktig med stabile rammevilkår. Det er en gåte at man da kan tillate seg å foreslå skatteskjerpelser som i tillegg får tilbakevirkende kraft.

       Det hevdes videre at budsjettavtalen gir en bedre situasjon for bedrifter og arbeidsplasser samt en styrket fordelingsprofil. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en gal beskrivelse av budsjettforliket, som verken bedrer bedriftenes situasjon eller fører til en såkalt styrket fordelingsprofil.

       Disse medlemmer merker seg med undring at sentrumspartienes resultat av budsjettsamarbeidet med Arbeiderpartiet bl.a innebærer;

       Disse medlemmer konstaterer at valget mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene består i valget mellom mer skatt og enda mer skatt, og mellom dårlig kommunalt tilbud og enda dårligere kommunalt tilbud. Disse medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene ved å søke en forsvarlig løsning uten Arbeiderpartiet ville ha kunnet oppnå både skattelettelser og styrkede kommunale tilbud.

       Disse medlemmer mener at arkitektene bak budsjettavtalene bør være svært varsomme med å fremstille seg som noen slags moderne « Robin Hood ». Fordelingsvirkningene av budsjettavtalen er udiskutable. De svakeste rammes hardest. Disse medlemmer viser her til Finansdepartementets egne beregninger som viser at husholdningene med de laveste inntektene rammes mer enn dobbelt så hardt av økningene i el-avgift og fyringsoljeavgift enn husholdningene med midlere inntekter.

       Disse medlemmer viser også til at det er de med dårligst råd som rammes hardest av utvidelsen av momsgrunnlaget og økningen i momssatsen. Det er også et merkverdig utslag av momsreformen slik den nå gjennomføres, at staten direkte går inn og styrer folks kulturpreferanser i tillegg til de svært selektive ordninger som gjennomføres over kulturbudsjettet. Det er vanskelig å se begrunnelsen for et skarpt skille mellom sirkus og tivoli. Det er for øvrig interessant å merke seg at de såkalte distriktsvennlige partiene ønsker fritak for merverdiavgift for fornøyelsesparker, som i realiteten er et stort faststasjonert tivoli, og da i sentrale områder i landet, mens ordinære tivoli som gir distriktsbefolkningen et tilbud må svare merverdiavgift, dette er for disse medlemmer uforståelig.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettforslaget skriver at elektrisk kraft som benyttes i industri m.v. ikke betaler el-avgift. Fritaket er avgrenset etter SSBs standard for næringsgruppering. Bedrifter som er fritatt fra avgift får fritak for all elektrisk kraft som benyttes til den angitte næringsproduksjon, herunder elektrisk kraft som benyttes til administrasjon. Administrasjon m.v. skilles altså ikke ut i strømforbruket. En slik avgrensning må i så fall basere seg på en konkret vurdering av hver enkelt bedrift for å skille mellom de egentlige produksjonslokalene og lokaler av mer administrativ karakter. En effektiv kontroll med ordningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser/målere for de ulike lokaler/formål. Etter departementets oppfatning ville praktiseringen av et slikt skille mellom avgiftsfritt og avgiftspliktig forbruk av elektrisk kraft komplisere avgiftssystemet betydelig. En slik differensiering ville bli administrativt kostbar og krevende og neppe stå i rimelig forhold til gevinstene. Etter departementets oppfatning bør det derfor ikke oppkreves en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes i administrasjonsbygg m.v. hvor virksomheten som sådan er tilgodesett med fritak eller lavere avgiftssats.

       Selv om departementet skriver dette blir Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enige om å skille el-avgiften for produksjon og administrasjon.

       Disse medlemmer konstaterer dermed at landets elektrikere blir fullt opptatt med å strekke nye ledninger og montere nye målere i landets industribygg. Deretter kommer « wattpolitiet » og sjekker at ikke « administrative kontorlamper » tjuvkobles i avgiftsfrie stikkontakter i rommet ved siden av. Disse medlemmer konstaterer videre at departementet er i bakvendtland. Det er ikke snakk om å innføre et fritak, men å innføre en ny avgift. Dermed får bedriftene først kostnadene ved nyinstallasjon av elektrisk anlegg, og deretter utgiften til el-avgift for den avgiftsbelagte delen av anlegget. Dette er ikke et spørsmål om gynger og karusell; bedriftene taper på alle kanter. Disse medlemmer mener det ikke er noen stor seier for sentrumspartiene at de har oppnådd å påføre nok en ny skatt på kapitalinntekter. Hele forskjellen mellom forliket og Regjeringens opprinnelige forslag, er 3 prosentpoeng og et minimalt bunnfradrag som ikke vil påvirke provenyanslagene nevneverdig. Når man i budsjettforliket ikke har tatt tak i også andre elementer knyttet til Regjeringens forslag, betyr det i realiteten at man også omfavner regelendringer som i realiteten fører til at distriktsbedrifter blir tappet for egenkapital. Realiteten er at det nå blir en reell forskjell mellom ikke likvide og likvide aksjer knytte til annenhåndsomsetning. For likvide aksjer blir satsen 28 %, mens det for andre aksjer blir 35,2 %.

       Mange små og mellomstore bedrifter sliter for å få tilgang til egenkapital. Når de nå må sannsynliggjøre en avkastning på 7 % mer enn eksempelvis Orkla, Hydro og andre selskaper med omsettelige aksjer må, forverrer dette rammebetingelsene. Etter disse medlemmers oppfatning er det også uheldig at partier, som hele tiden hevder at det er viktig med forutsigbare rammebetingelser, slutter seg til Regjeringens forslag til endring av RISK-regler som skal ha tilbakevirkende kraft helt til 1992.

       Skattevedtaket i denne saken betyr at de som skaper verdiene i selskapene, må betale en høyere pris enn de som eventuelt kjøper opp selskaper og tar ut verdiene av dem uten å bli tilsvarende skattlagt. I alle år har man ønsket å motivere bedriftene til å beholde verdier i selskapene, mens dette vedtaket betyr at de som har tømt selskaper for fri egenkapital, kan fortsette uforstyrret videre. Det å ha investeringer i eget navn betyr ordinær beskatning på 28 %, mens det å investere i eget selskap betyr økt beskatning. Dette er forskjellsbehandling som ikke bidrar til å styrke næringsgrunnlaget og tilgangen på risikovillig egenkapital i bedriftsfloraen.

       Disse medlemmer har hele tiden vært motstander av å innføre en generell konjunkturavgift, som i realiteten ikke er noe annet enn en ekstra arbeidsgiveravgift. Således er det fornuftig at dette nå er forkastet. Men det er derfor med betydelig undring disse medlemmer registrerer at man i stedet har forhandlet seg frem til å innføre konjunkturavgift på næringseiendommer. Dette betyr økt skattebyrde med 1,6 mrd. kroner i henhold til departementets beregninger. Disse medlemmer mener at innføring av konjunkturavgift på alle investeringer i næringsbygg med 10 % verken er nødvendig eller ønskelig. Disse medlemmer viser videre til at endringene i RISK-reglene kombinert med forslag om reduserte avskrivningssatser i alle saldogrupper, ikke er et håndslag til næringslivet, men en forverring av dagens rammebetingelser.

       Reduserte saldoavskrivningsmuligheter øker selskapenes resultat før skatt, og dermed deres skattebyrde til staten med 2,6 mrd. kroner. Dette er nok en forverring av rammebetingelsene, og også her foreslår avtalepartnerne tilbakevirkende kraft. Med andre ord ser vi nok et eksempel på at det er forskjell mellom retorikk og handling når man ikke lenger er opptatt av stabile rammevilkår for næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at Norge allerede har betydelig høyere samlet beskatning av næringsinvesteringer enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene. Disse medlemmer registrerer at avtalepartnerne forsøker å isolere hver enkelt økning fra hverandre, men det er totalen som er avgjørende og for Norges del må man altså inkludere bedriftsskatten, utbytteskatten, aksjegevinstskatten og formuesskatten. Sammen med forverringer av avskrivningssatser og dobbeltbeskatning av utbytte, blir altså skattebyrden urimelig høy sammenlignet med et gjennomsnitt for EU. Da blir det, etter disse medlemmers oppfatning, umulig for avtalepartnerne å forsvare at de ønsker å føre en politikk som skal gjøre norske bedrifter konkurransedyktige og bringe pris-, kostnads- og lønnsveksten ned i forhold til de samme land.

       Fremskrittspartiet har lenge ment at investeringsavgiften er en foreldet avgift som burde avvikles. Disse medlemmer vil derfor støtte avviklingen av investeringsavgiften, men avventer det konkrete tiltaket fra Regjeringens side.

       For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader i avsnitt 3.1.2.1.2 i B.innst.S.nr.I (2000-2001).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger på mer enn 12 mrd. kroner i 2001. Økningen er dermed av en størrelsesorden som mangler sidestykke i nyere norsk historie. Både omfanget av og innretningen på skatte- og avgiftsforslagene bærer vitnesbyrd om et klart politisk kursvalg der privat næringsliv skal bygges ned og offentlig sektor bygges opp. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har som uttalt målsetning at offentlige sektor skal fortrenge husholdningenes, bedriftenes og de frivillige organisasjonenes andel av realressursene i økonomien. Ved på denne måten å angripe verdiskapingen i små og store bedrifter over hele landet, undergraver Regjeringen selve grunnlaget for privat og offentlig velferd. I stedet for å øke tilgangen på arbeidskraft og legge til rette for næringsutvikling, reduserer skatteforslagene innsatsviljen, investeringene og nyskapingen i norsk næringsliv. Til syvende og sist rammer skatte- og avgiftsøkningene hver enkelt gjennom høyere priser, redusert lønnsvekst og utrygge arbeidsplasser. Når dette kombineres med tiltak som hindrer modernisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor betyr det et alvorlig tilbakeslag for den nødvendige fornyelsen av det norske samfunnet. Summen er et vekstdrepende og visjonsløst budsjett. Ikke på et eneste område anviser regjeringen Stoltenberg løsninger på de mange utfordringene samfunnet står overfor.

       Disse medlemmer er skuffet over at forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene opprettholder den dramatiske økningen av skatte- og avgiftsnivået på hele 12 mrd. kroner som Arbeiderpartiregjeringen foreslo. Disse medlemmer viser til at forliket innebærer at folk flest rammes hardere, gjennom ytterligere økning av boligskatten, el-avgiften og avgiften på fyringsolje. Lettelsen i matmomsen blir mer enn tatt tilbake igjen gjennom økt merverdiavgiftssats og merverdiavgift på flere områder. Sentrumspartienes bidrag til statsbudsjettet for 2001 har dermed vært å legge ytterligere byrder på folk flest, på toppen av de mange og høye skatter og avgifter de allerede betaler.

       Disse medlemmer viser samtidig til at forliket innebærer at Regjeringens foreslåtte konjunkturavgift ikke blir vedtatt. Dessverre blir det i stedet innført en annen konjunkturavgift på investeringer i bygg og anlegg. Alle bedrifter får kraftig skatteskjerpelse ved at skattegrunnlaget utvides gjennom reduserte avskrivningssatser og redusert adgang til gjeldsrentefradrag og store deler av næringslivet vil rammes av økningen i el-avgiften og avgiften på fyringsolje. Samtidig innføres det utbytteskatt som foreslått av Regjeringen, med en noe lavere sats. Det er dermed ingen tvil om at også næringslivet rammes hardt av skatte- og avgiftsopplegget i forliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer vil spesielt understreke at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer et fundamentalt brudd på det brede, politiske forliket om skattereformen fra 1992. Innføringen av dobbeltbeskatning av utbytte er stikk i strid med skattereformens prinsipper om nøytralitet. Avskrivningssatsene var også et viktig element i skattereformen, og når Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå reduserer disse kraftig, innebærer dette at grunnlaget for enigheten om skattereformen utraderes fullstendig.

       Disse medlemmer viser til at satsene for avskrivning skal gjenspeile den faktiske verdiforringelse av kapitalen, og at det var bred enighet om dette ved behandlingen av skattereformen. Med noen få unntak har satsene vært uendret siden 1992. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå foretar store endringer i avskrivningssatsene som ledd i en politisk hestehandel for å finne inndekking på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er uforsvarlig å foreta denne type regelendringer uten at dette er saklig begrunnet. Enda verre blir det når endringene gis tilbakevirkende kraft for inneværende år.

       Disse medlemmer mener Arbeiderpartiets og sentrumspartienes innføring av utbytteskatt og konjunkturavgift på investeringer, endringene i avskrivningsregler med tilbakevirkende kraft og planene om endring av skattesystemet generelt fra 2002, innebærer en svært uheldig næringspolitikk. Næringslivets kostnader økes, i en tid med stadig sterkere internasjonal konkurranse og der våre naboland setter ned skattene i stedet for å øke dem.

       Disse medlemmer viser videre til at innføring av midlertidige ordninger som dobbeltskatten på utbytte og konjunkturavgiften samt varsling av en mulig fjerning av investeringsavgiften først om et år, innebærer at investeringsbeslutninger og beslutninger om utbytte i sterk grad vil bli påvirket av vurderinger av fremtidig politikk fremfor av hva som er økonomisk fornuftig. Dette gir et klart effektivitetstap i økonomien, og svekker verdiskapingen.

       På toppen av dette viser disse medlemmer til at de omfattende endringer i de grunnleggende prinsippene i skattesystemet, som dels gjennomføres nå uten noen form for utredning, og som dels varsles uten at det er utredet grundig om endringene vil være fornuftig å gjennomføre, innebærer at usikkerheten om hva som er og vil være norske rammebetingelser øker kraftig. Dette har i seg selv en stor kostnad, ved at investorer vil kreve en risikopremie for å ta høyde for uforutsigbare norske rammevilkår. Dette forsterkes ytterligere av at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har inngått avtale om å utforme skattesystemet seg i mellom, og at de dermed ikke legger opp til å få en bred politisk enighet om grunnleggende trekk ved skattesystemet. Dette vil føre til at skattesystemet ikke blir robust i forhold til skiftende politiske flertall. Dermed øker usikkerheten om fremtidige rammevilkår for næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår 20,1 mrd. kroner i reduserte skatter og avgifter sammenlignet med Regjeringens forslag. Budsjettvirkningen for 2001 er nesten 16,1 mrd. kroner. Høyre nullstiller Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger, og foreslår i stedet skatte- og avgiftslettelser på 8,1 mrd. kroner i forhold til en videreføring av skatte- og avgiftsreglene fra 2000. For Høyre er det et sentralt politisk mål at folk kan leve av egen inntekt. Derfor foreslår Høyre skatteletter for arbeidstakere med lave og middels inntekter. Høyres forslag gjør det mer lønnsomt å jobbe og bidrar slik til å øke tilgangen på arbeidskraft.

       Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge fremstår som et attraktivt område for nyetableringer og investeringer i næringsvirksomhet. Med de foreslåtte skatte- og avgiftsøkningene vil Norge ta opp konkurransen med Sverige om å ha det høyeste skattetrykket i Vest-Europa på aksjer og investeringer i næringslivet. Forskjellen består i at den svenske, sosialdemokratiske regjeringen i likhet med andre europeiske regjeringer, reduserer skattene, mens regjeringen Stoltenberg foreslår å øke dem. Resultatet blir at ideer og nyskapingsprosjekter realiseres i andre land og at oljeavhengigheten øker. Disse medlemmer er bekymret over at skatter og avgifter utgjør en stadig større del av brutto nasjonalproduktet. I 1998 utgjorde skatter og avgifter 47,8 % av verdiskapingen (BNP) i Fastlands-Norge, og andelen øker ytterligere med Regjeringens budsjettforslag. Konsekvensen er at verdiskapingen svekkes og at stadig flere beslutninger flyttes fra enkeltmennesker til offentlige myndigheter. Slik undergraves valgfriheten og velferden i samfunnet. Høyres budsjettforslag for 2001 vil snu denne utviklingen.

       Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten fra 289.000 til 300.000 kroner i skatteklasse 1 og fra 342.200 til 355.200 kroner i skatteklasse 2. Dette sikrer at arbeidere med en gjennomsnittlig lønnsinntekt, beregnet til 300.000 kroner i 2001, ikke må betale toppskatt. Med Regjeringens forslag vil ca 900.000 skattytere betale toppskatt i 2001. Dette er ca 170.000 flere enn da skattereformen ble gjennomført i 1992. Når betydelig mer enn halvparten av de heltidsansatte etterhvert betaler toppskatt, har toppskatten blitt en skatt som urettmessig rammer folk flest og reduserer belønningen for ekstra innsats. Resultatet er redusert tilgang på arbeidskraft. Disse medlemmer foreslår samtidig å redusere toppskatten og dermed marginalskatten for svært mange med 0,5 prosentpoeng. Høyre mener det skal lønne seg å jobbe.

       Disse medlemmer foreslår samtidig lavere skatt for lønnsmottakere med lave inntekter. I tillegg til å støtte Regjeringens utvidelse av minstefradraget foreslår disse medlemmer en omlegging av lønnsfradraget med en nedre grense på 31.800 kroner og en øvre grense på 41.800 kroner. Det prosentvise fradraget i lønnsfradraget settes til 24 %, mot 22 % i minstefradraget. Forslaget vil gi lavere betalt skatt for alle lønnstakere, redusert marginalskatt for inntekter under 174.000 og gjøre det skattemessig mer lønnsomt å arbeide fremfor å motta trygd. Forslaget gir størst skattelette for lønnstakere med inntekt mellom 132.000 kroner og 174 000 kroner, og er en del av Høyres tiltakspakke for å bedre tilgangen på arbeidskraft.

       I tillegg kommer reduserte utgifter for den enkelte som følge av at Høyre går imot Regjeringens avgiftsøkninger. Virkningen av å gå imot Regjeringens forslag til økt el-avgift gir alene en besparelse på 250 til 300 kroner for en vanlig husholdning. Høyres motstand mot å øke årsavgiften på biler gir ytterligere 200 kroner i sparte utgifter. I tillegg kommer Høyres forslag om å redusere bensinavgiften allerede fra 1. januar som gir en besparelse på ca 1250 kroner for en husholdning med et gjennomsnittlig bensinforbruk. I forhold til Regjeringens forslag om å redusere bensinavgiften fra 1. juli blir besparelsen per husholdning på 600 til 650 kroner. Skattytere med lave og middels inntekter kommer dermed betydelig bedre ut med Høyres opplegg. Dette forsterkes av at Høyre i motsetning til Regjeringen oppjusterer verdien av barnetrygden i tråd med prisutviklingen. Disse medlemmer foreslår også å oppjustere særfradraget for alder og uførhet og fradraget i Finnmark og Nord-Troms i tråd med lønnsutviklingen. Samlet gir Høyres skatte- og avgiftsforslag lettelser for alle inntektsnivåer både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skatteopplegget for 2000. SSB har beregnet virkningen av Høyres skatteopplegg for ulike inntektsgrupper:

Lønnstaker, enslig. Skatteklasse 1.
Skatt i alt i Høyres skatteopplegg sammenlignet med Regjeringens forslag i NB2001. Kroner.

Lønnstaker, enslig med ett barn.
Skatt i alt i Høyres skatteopplegg sammenlignet med Regjeringens forslag i NB2001. Kroner.

Lønnstaker, ektepar med to inntekter, ingen barn.
Samlet inntekt er delt i to like deler for ekteparet.
Skatt i alt i Høyres skatteopplegg sammenlignet med Regjeringens opplegg i NB2001. Kroner.

Lønnstaker, ektepar med to inntekter, 2 barn.
Samlet inntekt er delt i to like deler for ekteparet.
Skatt i alt i Høyres skatteopplegg sammenlignet med Regjeringens opplegg i NB2001. Kroner.

       Tabellene inkluderer ikke Høyres forslag til 0,5 prosentpoengs reduksjon i toppskattesatsen.

       Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag er det mest næringsfiendtlige som er lagt frem på mange tiår. Gjennom historisk høye skatte- og avgiftsøkninger rammer Regjeringen verdiskapingen i små og store bedrifter over hele landet. Disse medlemmer understreker at når statsbudsjettet gjøres opp med skatte- og avgiftsøkninger i en slik størrelsesorden, er det minst like ødeleggende for konkurranseutsatt næringsliv som en løssluppen finanspolitikk med påfølgende kostnadsvekst og renteøkninger. Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag er derfor uansvarlighet av første klasse. Disse medlemmer avviser samtlige skatte- og avgiftsøkninger for bedriftene. Det betyr at Høyre går imot dobbelt skatt på utbytte, mot forverringene i delingsmodellen, mot konjunkturavgiften, mot økningen av ligningstakstene på fast eiendom, mot økte bilavgifter og mot økningen i el-avgiften.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om dobbelt beskatning av aksjeutbytte. Skatt på aksjeutbytte gjør investeringer i norsk næringsliv til en mindre gunstig spareform enn for eksempel bank- og obligasjonssparing og investeringer i utlandet. Dermed brytes hovedprinsippet i skattepolitikken om lik beskatning av ulike typer investeringer. Forslaget vil redusere nordmenns investeringer i norsk næringsliv og bidra til at bedrifter, ideer og nyskapingsprosjekter flytter ut av landet. Blir forslaget om dobbeltbeskatning vedtatt får Norge den nest høyeste beskatningen av investeringer i næringslivet i Europa, bare slått av Sverige. I dag ligger den norske aksjebeskatningen ca 50 % høyere enn gjennomsnittet i EU-landene. Med utbytteskatten øker forskjellen til 86 %. Sammen med økningen i formuesskatten og forverringene av delingsmodellen bidrar dette til å øke det utenlandske eierskapet i norsk næringsliv. Skatt på utbytte vil samtidig øke avkastningskravet til egenkapitalfinansiering. For bedriftene og deres eiere kan det derfor bli mer lønnsomt for å ta opp lån enn å øke egenkapitalen. Disse medlemmer viser til at Norges Bank i budsjettbrevet om den økonomiske politikken i 2001 peker på at dette isolert sett vil svekke bedriftenes soliditet og øke risikoen for finansiell ustabilitet.

       Disse medlemmer advarer samtidig mot den foreslåtte omleggingen av formuesskatten. Regjeringen foreslår at personers eiendeler i næring og delingspliktige eiere i unoterte selskaper skal få fritak for formuesskatt for næringseiendeler. Samtidig foreslår Regjeringen å øke formuesskattegrunnlaget fra 65 til 100 % av ligningsverdien på unoterte aksjer og oppheve 80 %-regelen, som innebærer at ingen i utgangspunktet skal betale mer enn 80 % av samlet inntekt i skatt. Omleggingen innebærer at eiere i børsnoterte selskaper og ikke-aktive eiere i unoterte selskaper får en betydelig skatteskjerpelse, noe som er et åpenbart brudd på de forutsetningene flertallet la til grunn da Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett ba Regjeringen fremme forslag om å frita næringsaktiva for formuesskatt. Sammen med utbytteskatten fører økningen i formuesskatten til en dramatisk forverring av næringslivsinvesteringer som alternativ spareform. Konsekvensene i form av redusert tilgang på risikovillig kapital og mindre nyskaping og næringsutvikling, vil bli alvorlige. Som et første skritt på veien mot full avvikling av formuesskatten foreslår Høyre å redusere laveste sats i formuesskatten fra 0,9 til 0,8 %. For å redusere kostnadene ved generasjonsskifte i familiebedrifter foreslår Høyre i tillegg å doble fribeløpet i arveavgiften.

       Disse medlemmer går videre mot Regjeringens forslag til forverringer i delingsmodellen. Forslagene innebærer en kraftig forverring av rammevilkårene for aktive eiere i små og mellomstore bedrifter. Resultatet er at arbeidsinnsatsen og investeringene i bedriftene faller. Kombinert med de siste renteøkningene fører forverringene i delingsmodellen og utbytteskatten til at vekstkraften i de mest nyskapingsorienterte bedriftene undergraves. For Høyre er det uforståelig at regjeringen Stoltenberg gjennomfører massive skatte- og avgiftsøkninger på næringslivet samtidig som den varsler en fullstendig omlegging av bedriftsbeskatningen fra neste år. Med en slik politikk blir forutsigbarheten i rammebetingelsene lik null.

       Disse medlemmer går også mot Regjeringens forslag om konjunkturavgift. Konjunkturavgiften tilsvarer en økning i arbeidsgiveravgiften på 1,5 prosentpoeng i alle soner og en tilsvarende økning i folketrygdavgiften for næringsinntekter. Konjunkturavgiften øker bedriftenes lønnskostnader med ca 6 mrd. kroner og gir en markert svekkelse av næringslivets konkurranseevne. Særlig vil arbeidsintensive næringer som reiselivsbransjen bli hardt rammet. Siden statlige og kommunale virksomheter blir kompensert for konjunkturavgiften blir det samtidig vanskeligere for private bedrifter å konkurrere om oppdrag med kommunal og statlig virksomhet. Med Regjeringens forslag får dermed konkurranseutsetting i stat og kommune et skudd for baugen.

       Situasjonen forverres ytterligere av Regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Innføring av merverdiavgift, selv med redusert sats kan få betydelige negative konsekvenser for konkurranseutsatt, tjenesteytende næringsliv. Dette er grunnen til at Høyre avviser merverdiavgift på overnattingstjenester og persontransport. Disse medlemmer mener merverdiavgiftsreformen bør utsettes slik at konsekvensene av tjenestemoms og eventuelle overgangsordninger kan vurderes adskilt fra den øvrige budsjettbehandlingen. Kortsiktige statsfinansielle hensyn må ikke få avgjøre utfallet av et så viktig spørsmål. Disse medlemmer mener merverdiavgiftsreformen reiser en rekke spørsmål som fortjener en grundigere behandling enn det Regjeringen har lagt opp til.

       Den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Økt innsats på dette området er avgjørende for å øke innovasjonstakten og nyskapingen i næringslivet. Disse medlemmer vil derfor stimulere forsknings- og utviklingsarbeidet i næringslivet ved å utvide den foreslåtte tilskuddsordningen til FoU-arbeid med et skattefradrag etter mønster av forslaget fra Hervik-utvalget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil rette oppmerksomheten mot de unike mulighetene vi har i Norge i dag. De store oljeinntektene og en god økonomisk utvikling de siste årene har gitt det store flertallet økt materiell velstand, og bedret statens finanser vesentlig. Men det er de rikeste som har tatt den største andelen av velstandsveksten. Faktisk har utviklingen i retning av større forskjeller økt i hastighet gjennom 1990-tallet. Samtidig er mange av velferdsstatens tilbud i krise. Det gjelder særlig de tilbud som kommunene har ansvaret for.

       Dette medlem påpeker at Norge i dag har meget store overskudd i utenriksøkonomien. Vi kan derfor tillate oss å redusere veksten i konkurranseutsatt sektor for å skape rom for styrking av det offentliges tilbud til svake grupper i samfunnet.

       Dette medlem er derfor enig i å øke skattebyrden for næringslivet og de mest velstående noe, og vil støtte Regjeringens forslag om innføring av enkelte skatteskjerpende grep. Dette gjelder i særlig grad skatt på aksjeutbytte, som er et særdeles presist omfordelende virkemiddel. De 5 % rikeste mottok i 1998 90 % av husholdningenes samlede aksjeutbytte. Å la være å skattlegge dette vil være en fornærmelse mot vanlige arbeidstakere som må betale inntektsskatt av all inntekt.

       Dette medlem ser at konjunkturavgiften er skatt på arbeid, og egentlig i strid med dette medlems oppfatning om at skatt på arbeid bør reduseres mens skatt på forurensing og helseskadelige produkter bør økes. I dagens situasjon med et stramt arbeidsmarked kan dette allikevel forsvares som en del av innsatsen for å frigjøre arbeidskraft til viktige oppgaver i offentlig sektor. Det forutsettes at konjunkturavgiften fjernes når situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier dette.

       Dette medlem mener det er fornuftig å innføre prinsippet om merverdiavgift på tjenester. Dette vil på sikt være med på å sikre det offentliges inntektsgrunnlag, samtidig som det bidrar til å fjerne unntaksordninger som reduserer økonomiens effektivitet. Vi vil allikevel gå inn for unntak for kollektivtrafikken og reiseliv, av hensyn til miljøet og distriktene.

       Dette medlem vil i tillegg foreslå noen nye skattegrep for å bedre fordelingsprofilen i budsjettet ytterligere, samt å skaffe rom til reformer innenfor utdanning, kommunene og kultursektoren. Dette dreier seg om å redusere innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten, et nytt trinn i formuesskatten for de aller rikeste og en økning av den alminnelige skattesatsen. Dette medlem ønsker å bruke vesentlige deler av de økte inntekter disse grepene gir til å øke minstefradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt og bunnfradraget i formuesskatten.

       Dette medlem understreker betydningen av at skattesystemet utformes slik at det i minst mulig grad bidrar til vridninger i økonomien. Det forutsetter at Stortinget er tilbakeholden med å vedta unntak og særordninger. Det innebærer også at man i større grad må ta i bruk skatter som skaper positive vridninger i markedet, som grønne skatter og avgifter på helseskadelige produkter. Dette medlem forkaster på denne bakgrunn forslaget om å redusere drivstoffavgiftene som vil skape grunnlag for en uheldig utvikling i viktige miljøspørsmål, og forslaget om å frita næringseiendom fra formuesskatt som vil skape grobunn for mye ressursbruk i næringslivet for å tilpasse seg det nye unntaket. Dette medlem støtter samtidig Regjeringens forslag om å oppheve aksjerabatten, 80-prosentregelen og innstramminger i delingsmodellen, som i tillegg til å ha en god fordelingsprofil vil tette store hull i det nåværende skattesystemet. Dette medlem understreker at man bør gå lenger langs denne linjen ved å oppheve særordningene i rederibeskatningen og alle tak i delingsmodellen. Dette medlem foreslår også å øke CO₂ -avgiften på sokkelen, og å oppheve sjokoladeavgiften som er en avgift med dårlig begrunnelse. For å motvirke de uheldige effektene av økte drivstoffavgifter i distriktene, bør årsavgiften for bil differensieres geografisk, og oppheves helt i store deler av landet.

       I stedet for å auksjonere ut konsesjonene for fiskeoppdrett og reklamefinansiert allmennfjernsyn, vil dette medlem foreslå å innføre konsesjonsavgifter på disse områdene.

       Dette medlem mener at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir et dårligere statsbudsjett for neste år enn Regjeringens utgangspunkt. Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 inneholdt forslag om innstramming i privat sektor gjennom konjunkturavgiften, innføring av skatt på aksjeutbytte og endring av momssystemet ved at tjenester som hovedregel skal momsbelegges.

       Dette medlem viser til at budsjettforliket betyr at innstrammingene overfor privat sektor endres slik at vanlige forbrukere må bidra mer bl.a gjennom økt generell momssats og økt el-avgift mens næringslivet og kapitaleiere skal bidra mindre bl.a ved at forslaget om konjunkturavgift ikke får flertall og forslaget om lavere skatt på aksjeutbytte. Dette medlem påpeker at denne endringen gir en dårligere fordelingspolitikk.

       Dette medlem viser til at budsjettforliket i betydelig grad binder opp midler i statsbudsjettet for 2002. Å fjerne investeringsavgiften gir betydelig redusert proveny, og inndekning av dette forslaget er ikke anvist. Også endringene i momssatsene gir en innstramming på statsbudsjettet for 2001 som ikke kan videreføres i 2002. Det betyr at forliket innebærer en økning av statsbudsjettet for år 2002 på nærmere 9 mrd. kroner uten inndekninger. Dette vil innebære et betydelig mindre økonomisk handlingsrom i framtidige budsjetter.

       Dette medlem understreker at budsjettforliket innebærer en svekkelse av budsjettbalansen. Overføringene til kommunene som skal dekke økte krav om avsetninger til framtidige pensjonsforpliktelser, frigjør midler til andre formål i kommunal sektor. I tillegg vil flere av de foreslåtte inndekningene ikke innebære reelle utgiftskutt, men vil dreie seg om utgifter som utsettes, eller utgiftsanslag som reduseres uten at det sannsynliggjøres at utgiftene reelt vil bli mindre. Dette medlem påpeker at Regjeringen med dette har bekreftet at en mindre svekkelse av budsjettbalansen ikke vil bety en vesentlig svekkelse av norsk økonomi.

       Dette medlem viser til at det er usikkert om hele effekten av halvert matmoms vil komme forbrukerne til gode. Det er en åpenbar risiko for at produsenter eller mellomledd i omsetningskjeden vil benytte avgiftsreduksjonen til å øke sin avanse - særlig på sikt. Lavere moms på mat er et lite treffsikkert virkemiddel for mer rettferdig fordeling. Dette medlem viser til at en mer sosial boligpolitikk, nasjonale standarder for sosialhjelp og økte overføringer til kommunene som skal føre til lavere egenbetalinger i barnehage, skolefritidsordninger og fjerning av egenandeler, slik Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer, vil være langt viktigere fordelingspolitiske tiltak.

       Dette medlem viser til at budsjettforliket endrer Regjeringas forslag til statsbudsjett i en mye større omfang enn det som har vært vanlig ved tidligere forlik. Til tross for dette vil budsjettforliket ikke gjøre Norge i stand til å gå løs på de viktigste oppgavene for framtida på en mer offensivt. Budsjettforliket betyr bl.a at en helt nødvendig satsing på skole- og utdanning ikke vil skje neste år. Budsjettforliket gir ingen offensiv for å styrke kollektivtrafikken og redusere privatbilismen og dermed klimautslipp. Også etter budsjettforliket vil det viktigste virkemidlet på transportsektoren være reduserte avgifter på bensin og diesel - en oppskrift for økte utslipp. Budsjettforliket viser heller ingen vilje til å bekjempe fattigdomsproblemene som eksisterer i Norge. Dette medlem mener derfor at stortingsflertallet misbruker de mulighetene Norge har til å satse systematisk på de viktigste utfordringene for framtida.

       Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at forlikspartnerne nå åpner for innstramminger i sykelønnsordningen, som beskrevet av Sandman-utvalget. Det vil i så fall innebære at syke må betale for skattelettelser til næringslivet. Fordelingspolitisk er dette svært uheldig.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil holde fast ved egne hovedprioriteringer - og ikke foreta særlige endringer i skatte- og avgiftsopplegget på bakgrunn av forliket. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til de enkelte forslag under rammeområdene for departementene i forbindelse med den videre behandling av statsbudsjettet i Stortinget.

1.2 Fordeling og nivå på offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Sammendrag

       Tabell 4.7 i St.meld. nr. 1 (2000-2001) gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene fra stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 604,9 mrd. kroner i 2000. Staten mottar 84,6 % av de totale skatte- og avgiftsinntektene, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. 10,2 % og 5,2 %. Størstedelen av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.

       Tabellen viser videre at drøyt 36 % av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter. Knappe 23 % kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere, mens drøyt 19 % er inntektsskatt fra bedrifter og arbeidsgiveravgift fra Fastlands-Norge. Knapt 19 % av statens inntekter i 2000 kommer fra petroleumssektoren.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag

       I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. I Nasjonalbudsjettet 1999 og 2000 ble det presentert en oversikt over slike ordninger. De representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring over budsjettet. Skattelettelser som følger av unntaksordningen og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.

       Skatteutgifter kan på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer være uttrykk for politiske prioriteringer på ulike områder. For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til særskilte skatte- og avgiftsregler for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med en målsetning om spredt bosetting. Tilsvarende må også flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen, betraktes som støtte til enkelte næringer. Dette kommer også til uttrykk i avsnitt 5.2 i St.meld. nr. 1 (2000-2001). Her sammenholdes skatteutgifter knyttet opp mot næringsvirksomhet med tall for statlig budsjettmessig næringsstøtte. I tillegg er skatteutgifter for næringsvirksomhet for første gang inkludert i beregningene av effektive støtterater (« ERA-beregninger »).

       Enkelte skatteutgifter kunne alternativt vært utformet som direkte støtte over statsbudsjettets utgiftsside. En slik oversikt over skatteutgiftene bidrar dermed til at en får et mer fullstendig bilde av det offentliges engasjement på forskjellige områder.

       Beregningene av skatteutgifter i dette avsnittet er basert på skatte- og avgiftssystemet for 2000. I årets budsjett gis det imidlertid kun en beskrivelse av nye skatteutgifter (skattesanksjoner) fra 1999 til 2000, samt for skatteutgifter hvor det er gjort endringer i beregningsmetoden. Dette innebærer at de fleste skatteutgiftene for inntektsåret 2000 kun er omtalt i tabell 4.8 i meldingen. Det vises til Nasjonalbudsjettet for 2000 og vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av både tallfestede og ikke tallfestede skatteutgifter, samt hvilken metode som er lagt til grunn for beregning av skatteutgiftene. Dette vedlegget inneholder også en beskrivelse av skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.

       I avsnitt 4.8.2 i meldingen presenteres beregninger over skatteutgiftene knyttet til sentrale skatte- og avgiftsregler. I avsnitt 4.8.3 gis en oversikt over skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger. Avslutningsvis gis det i avsnitt 4.8.4 en omtale over endringer i skatteutgifter og skattesanksjoner fra 1999 til 2000.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.