| |
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2001. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 15 mill. kroner i 2001.
Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden m.v. For de fleste industriprodukter var nedtrappingen fullført pr. 1. januar 1999. For kjemi, tekstil- og jern- og stålprodukter i vedleggene 2B, 2C og 2D fortsetter nedtrappingen fram til 1. januar 2004. En del av disse produktene kan allerede være tollfrie eller ha redusert tollsats i forhold til tollnedtrappingsplanen som følge av særskilte tollreduksjoner som har vært gjennomført de siste årene. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.
Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 å fjerne tollsatser under 3 % på industrivarer. Det gjenstår fortsatt enkelte varenumre med tollsatser som er under 3 %. Enkelte av disse er såkalte spesifikke tollsatser, dvs. kroner pr. kg, men satsene er så lave at tollbelastningen må antas å ligge under 3 % av varenes importverdi. Som en oppfølging av vedtaket for 1997 foreslås det derfor å avvikle all slik toll. Tiltaket foreslås utfra hensynet til administrativ forenkling. Tollstrukturen er til tross for forenklingstiltak som er gjennomført de siste årene, fortsatt komplisert og uoversiktlig. Tiltaket har lite omfang og vil ikke ha nevneverdige provenykonsekvenser. Vareomfanget framgår av vedlegg 3.3 til proposisjonen. Det vises til forslag til vedtak I bokstav E.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I bokstavene D og E i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2001.
WTOs ministerkonferanse i Seattle i slutten av 1999 skulle etter planen ha fastsatt et mandat for en bred forhandlingsrunde i WTO, men medlemslandene klarte ikke å bli enige. Prosessen mot innledning av en ny forhandlingsrunde fortsetter gjennom bilaterale konsultasjoner og i uformelle prosesser bl.a i Genève. Det kan imidlertid ikke forventes at nye forhandlinger blir innledet før tidligst medio 2001. I tillegg til prosessen mot en ny runde er det innledet forhandlinger om tjenester, landbruk og beskyttelse av intellektuell eiendomsrett. Forhandlingene på disse områdene er en forpliktelse fra WTO-avtalen fra 1994.
Fra norsk side arbeider man for at en ny bred forhandlingsrunde skal inkludere tollforhandlinger for alle industrivarer. Tollnedtrapping som følge av en ny WTO-avtale vil være av stor interesse for norske eksportbedrifter i markeder utenfor Europa, og for enkelte sektorer også i Europa. Dette gjelder f.eks. fisk og fiskeprodukter, samt tekovarer. Fra norsk side er det et sentralt mål å få redusert tollbarrierene som norske varer møter i utlandet. Forhandlinger om tollreduksjoner for industrivarer vil også være et sentralt bidrag for å bedre utviklingslandenes markedsadgang både i industrilandene og i øvrige utviklingsland.
For Norges vedkommende har WTO-avtalen lagt effektive begrensninger på mulighetene til subsidiert eksport av ost. Dette har ført til en viss nedtrapping av melkeproduksjonen. Gjennomføringen av WTO-avtalen har i liten grad brakt de ordinære tollsatsene for landbruksvarer ned på et nivå som har gitt reelle importmuligheter. Den faktiske importen av landbruksvarer har også etter 1995 i stor grad skjedd etter ordinære lave tollsatser, administrative tollnedsettelser og bilaterale og regionale preferanseavtaler. Tollkvotene for minimum markedsadgang som ble opprettet som en del av WTO-avtalen, har ført til en del import, men utnyttelsesgraden har vært varierende, jf avsnitt 4.8.2 i proposisjonen.
Etter at landene ikke lyktes med å komme til enighet om et mandat for en bred forhandlingsrunde i Seattle, danner artikkel 20 i den eksisterende Landbruksavtalen i WTO grunnlaget for forhandlingene på landbruksområdet. Iht. artikkel 20 er målet med forhandlingene betydelige, gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltak, samtidig som det skal tas hensyn til såkalte ikke-handelsmessige forhold.
Partene er ikke pålagt konkrete forpliktelser verken med hensyn til framdriften eller resultatet av forhandlingene. Det er dessuten grunn til å tro at framdriften vil avhenge av drøftelsene om en bred runde. Selve forpliktelsen til å forhandle for å fortsette reformprosessen innebærer imidlertid at partene må forventes å gå lenger enn de eksisterende forpliktelsene. Det er enighet om at konkrete forhandlingsforslag skal legges fram innen utgangen av året.
For Norges vedkommende byr forhandlingene på store utfordringer både når det gjelder å skape forståelse for de spesielle vilkårene og hensynene som ligger til grunn for norsk landbrukspolitikk og når det gjelder å balansere våre synspunkter på landbruksområdet mot andre forhandlingsinteresser. I den såkalte « friends of multifunctionality"-gruppen samarbeider Norge nært med EU-kommisjonen, Japan, Korea og Sveits, som også legger stor vekt på landbrukets ulike roller utover det å produsere mat. Gruppen har også søkt å videreutvikle kontakten med utviklingsland, blant annet ved avvikling av en internasjonal konferanse i Ullensvang. Cairnsgruppen av landbrukseksporterende industri- og utviklingsland stiller vidtgående krav til videreføring av reformprosessen og utgjør en motpol i forhandlingene. En rekke utviklingsland og USA støtter Cairnslandene. Utviklingslandenes nærmest unisone krav om bedre markedsadgang og MULs krav om nulltoll, vil utgjøre viktige utfordringer i forhandlingsprosessen.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det
er viktig at vi fra norsk side fremmer hensynet til de fattige u-land i de
kommende WTO-rundene ved siden av å fremme norske interesser. Samtidig
mener disse medlemmer at spørsmål knyttet til miljø, standarder i
arbeidslivet og menneskerettigheter blir hensyntatt i disse
forhandlingsrundene og da på en måte som ikke medfører økt proteksjonisme
mot de fattige land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet er uenig i det Regjeringen kaller « spesielle vilkår og hensyn » som ligger til grunn for norsk landbrukspolitikk, men ser på landbruket som matprodusenter på linje med produsenter av andre varer og tjenester.
Disse medlemmer kan derfor ikke støtte
Norges deltakelse i den såkalte « friends of multifunctionality"-gruppen som
arbeider for å hindre utviklingslandenes markedsadgang og nulltoll som er
til nytte for utviklingslandene selv, og for norske forbrukere. Disse
medlemmer ser på fri markedsadgang for utviklingslandene som den beste form
for u-hjelp. Fri markedsadgang for utviklingslandenes varer vil kunne legge
grunnlaget for en utvikling som gjør landene selvhjulpne, og ikke som i dag,
passive mottakere av pengeoverføringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for Norge, med en liten og meget åpen og utadvendt økonomi, har det multilaterale handelsregelverket stor betydning. Det er i vår interesse at WTOs regelverk videreutvikles og styrkes. Disse medlemmer mener at Norge må være en aktiv pådriver for liberalisering og bedre markedsadgang for industrivarer, og at Norge må arbeide for en ny, bred forhandlingsrunde WTO.
Disse medlemmer understreker betydningen av at Norges gjennom forhandlingene bidrar til bedre markedsadgang for varer fra utviklingslandene. Som et minimum bør Norge støtte EUs forslag om nulltoll for alle varer fra MUL-landene. Samtidig er det viktig å yte handelsrelatert faglig bistand til utviklingslandene og styrke deres muligheter til å bruke WTOs tvisteløsningsmekanisme. Disse medlemmer viser til merknader og forslag under kapittel 4.7, om GSP-ordningen.
Disse medlemmer viser til at økningen i utenlandske direkte investeringer er større enn økningen i den internasjonale handelen. Det finnes imidlertid ikke noen felles grunnregler som skal gjelde i denne voksende delen av den internasjonale økonomien; investeringer på tvers av landegrenser skjer i dag på grunnlag av omlag 1800 bilaterale investeringsavtaler. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å få i gang forhandlinger om et internasjonalt regelverk for investeringer.
Disse medlemmer viser til at mange
utviklingsland ser på et regelverk for arbeidsstandarder som en mulig skjult
form for proteksjonisme der en del WTO-medlemmer vil søke å komme til livs
det komparative fortrinnet mange utviklingsland har i form av billig
arbeidskraft. Disse medlemmer viser videre til at medlemmene i WTO har
forpliktet seg til å overholde internasjonale anerkjente arbeidsstandarder
og fastslått at ILO er det kompetente organet til å fastsette slike
standarder. Disse medlemmer mener Norge på denne bakgrunnen ikke bør kreve
at grunnleggende arbeidsstandarder blir en del av WTO-forhandlingene, men
mener Norge bør støtte opp om ordninger som øker samarbeidet mellom ILO og
WTO på dette området.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at det i 1999 ikke ble igangsatt en full, ny forhandlingsrunde i WTO. Deler av grunnlaget for en ny forhandlingsrunde møtte stor motstand, var dårlig organisert og ble forhindret av demonstrasjoner i Seattle i staten Washington i USA. Disse medlemmer ser det som positivt at sentrale personer innen både WTO og andre internasjonale institusjoner har sagt at det må tas større hensyn til de kritiske røstene mot de negative sidene ved den økonomiske globaliseringen. Særlig er det viktig med større åpenhet omkring prosessene i Verdens Handelsorganisasjon.
Disse medlemmer vil understreke at det er i norske interesser at spørsmål knyttet til miljø, standarder i arbeidslivet og menneskerettigheter kommer høyt på dagsorden i forhandlingene i WTO. Slike forhold må i stigende grad bli tatt inn som en viktig premiss for avtaler om en friere verdenshandel. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og bedrifter må kunne stille krav om akseptable forhold på de nevnte områder. De må også underordnes internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema. Disse medlemmer vil særlig peke på at TRIPS-avtalen må underlegges FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Disse medlemmer vil også peke på den omfattende internasjonale skepsisen mot å ta inn store nye områder i WTO-forhandlingene uten først å ha evaluert konsekvensene av eksisterende avtaler. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette be Regjeringen om å arbeide for at investeringer ikke blir inkludert i den kommende forhandlingsrunden. Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere hvorvidt det bør utredes nærmere om offentlige innkjøp og tjenester bør være del av mandatet for en ny forhandlingsrunde.
Regjeringen gav sin tilslutning til frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Makedonia 19. juni 2000. Avtalen omfatter med få unntak handel med alle industrivarer og foredlede landbruksvarer i tillegg til fisk og andre marine produkter. Hovedmålet med frihandelsavtalen er å medvirke til økonomisk utvikling og politisk stabilitet i Makedonia gjennom bedre vilkår for samhandelen. Frihandelsavtalen vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2001. Det vises til forslag til vedtak II.
Forhandlingene mellom EFTA-landene og Jordan er ferdigstilte, men ratifikasjonsdato er ennå ikke fastlagt. Når ratifikasjonen er i orden har EFTA-landene inngått frihandelsavtaler med 16 land utenfor EU.
Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår mellom EFTA-landene og Canada, Kypros, Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige. Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses før avtalen med Canada kan undertegnes. Det vises til forslag til vedtak II.
I tillegg til eksisterende forhandlinger er arbeid med å forhandle en frihandelsavtale med Mexico påbegynt. Det er også ventet at forhandlinger vil bli igangsatt med Chile og eventuelt Kroatia og Sør-Afrika i løpet av 2000.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II om tollavgifter for budsjetterminen 2001 om fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Makedonia, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.
Tollvernet og jordbruksavtalen gir muligheter for et høyere prisnivå på jordbruksråvarer i Norge. Tollvernet innebærer at norske jordbruksråvarer gis en preferanse og slik sett sikrer avsetning av disse. Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien baserer sin virksomhet hovedsakelig på omsetning og foredling av norske landbruksråvarer. Industrien er til dels svært råvareintensiv, og prisen på ferdigvarene er derfor i stor grad avhengig av råvarekostnadene.
Alle landbruksvarer har en bundet tollsats i landbruksavtalen i WTO. Disse tollsatsene ble i utgangspunktet fastsatt ut fra prisforskjellene i perioden fra 1986 til 1989.
I protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EU av 1973, sist revidert i 1996, er EU innrømmet tollpreferanser for industrielt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) sammenlignet med de andre medlemslandene i WTO. Tollsatsene ble fastsatt med utgangspunkt i forskjellene i råvareprisene mellom Norge og EU i 1994.
Verdien av produksjonen av RÅK-produkter (inkl. bryggerivarer) i norsk næringsmiddelindustri i 1999 er anslått å ligge på over 20 mrd. kroner. Fra 1996 til 1999 økte importen med 27 %, mens det anslås at verdien av totalmarkedet for RÅK-produkter i samme periode økte med 10-15 %. Dette viser at importerte RÅK-varer tar markedsandeler fra norske varer. Importen av RÅK-varer var i 1999 på om lag 3,5 mrd. kroner, mens eksportverdien var på om lag 0,9 mrd. kroner, som er samme nivå som i 1995.
Siden tollsatsene er faste, mens råvareprisene i Norge og EU er variable, vil tollsatsene ikke nødvendigvis gjenspeile forskjeller i råvarekostnader mellom Norge og EU. Siden 1996 har norske råvarepriser stått stille eller økt, mens de er redusert noe i EU. Denne utviklingen har gjort næringsmiddelindustrien mer konkurranseutsatt. Den store økningen i importen kan neppe bare forklares ut fra endringen i tollbeskyttelsen. Det kan også skyldes endringer i markedet, for eksempel forbrukstrender og nye eiermønstre og lokaliseringsvalg på produsentsiden.
Protokoll 3 til EØS-avtalen omhandler bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men i tillegg kan avtalepartene anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvaren.
Protokoll 3 var ikke ferdigforhandlet da EØS-avtalens trådte i kraft 1. januar 1994. Drøftelsene om protokoll 3 ble utsatt pga. norske forhandlinger om medlemsskap i EU og endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Norge og EU ble enige om at det ville være mest hensiktsmessig å først implementere WTO-avtalen gjennom å revidere protokoll 2 til hvert enkelt EFTA-lands frihandelsavtale med EU.
Forhandlingene om protokoll 3 ble gjenopptatt i januar 1999, og i juli 1999 ble EFTA/EØS-landene og Kommisjonen enige om en skisse til forhandlingsløsning. Det har imidlertid på EU-siden ikke vært mulig å oppnå den nødvendige tilslutning til den skisse som ble forhandlet fram. Kommisjonen presenterte ytterligere krav i juli i år. Dette kravet vurderes på norsk side og det vil sannsynligvis bli ytterligere møter med Kommisjonen om saken i løpet av høsten.
Komiteen tar dette til orientering.
Artikkel 19 i EØS-avtalen fastslår at det skal føres bilaterale konsultasjoner mellom partene med sikte på å utvide handelen med ubearbeidede landbruksvarer. Forutsetningen er at en økt handel vil være til gjensidig fordel, og forenlig med den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk. De pågående forhandlingene mellom Norge og EU ble innledet i 1995. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Forhandlingene har i praksis blitt stilt i bero i påvente av en løsning på protokoll 3 til EØS-avtalen og vil kunne bli gjenopptatt forutsatt at man kommer fram til en løsning på protokoll 3.
Komiteen tar dette til orientering.
GSP-ordningen innebærer tollpreferanser for import fra utviklingsland. Ordningen er et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte tollpreferanser innenfor GSP-systemet. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer.
Som ledd i arbeidet med å styrke Norges samhandel med utviklingslandene ble GSP-ordningen revidert med virkning fra 1. januar 2000. Unntakslistene for industrivarer er betydelig redusert, slik at varetilbudet nå omfatter de fleste varer, med unntak av enkelte tekstiler, klær og sko. Utenriksdepartementet vil videre øke innsatsen for å få til en bedre utnyttelse av ordningen, blant annet vil informasjonsarbeidet overfor utviklingslandene bli styrket.
Komiteen tar dette til orientering.
Tabell 4.3 i proposisjonen viser hvor stor del av den i utgangspunktet tollpliktige importen fra GSP-landene som kan få tollpreferanser under GSP gitt at kravene til opprinnelse og dokumentasjon er oppfylt og hvor mye av denne importen som importørene faktisk krever tollpreferanse for. Forskjellen reflekterer dels at ikke alle varene som importeres oppfyller kravene til opprinnelse i GSP-regelverket. For enkelte landbruksvarer kan administrative tollnedsettelser også gjøre det overflødig å kreve GSP-behandling. Bare 16 % av alle varer importert fra GSP-landene i første halvår 2000 fikk tollpreferanser gjennom GSP. Den viktigste årsaken er at en stor andel av varene som importeres fra GSP-land er tollfrie i utgangspunktet. (Omregistrering av skip fra utenlandske registre regnes i denne sammenheng som import, og denne har betydelig verdi i fra ordinære utviklingsland).
Som følge av endringene i unntakslisten for industrivarer fra 1. januar 2000 har andelen av tollpliktige klær som kan få GSP-behandling økt fra 14 % i første halvår 1999 til 56 % i første halvår 2000. Andelen av tollpliktige klær som faktisk fikk GSP-behandling økte fra 11 % i første halvår 1999 til 37 % i første halvår 2000. Utnyttelsesgraden av GSP-ordningen gikk m.a.o. noe ned for klær. Dette kan ha sammenheng med at endringene i ordningen ikke var fullt ut kjent i markedet
Det var en markert økning i importen av landbruksvarer med tollpreferanse fra MUL fra 1994 til 1997, men importen har flatet ut de siste årene. Importen av storfekjøtt fra MUL er en viktig del av denne importen. Importen av dette storfekjøttet har vist en nedgang i første halvår 2000. GSP-importen av landbruksvarer fra alle GSP-land, inklusive MUL, viste en svak økning i 1999. Økningen i GSP-importen i andre halvdel av 90-tallet kan ses i sammenheng med omleggingen av importbetingelsene i 1995, både som følge av overgangen til et tollbasert importvern og endringer i GSP-systemet.
Finanskomiteen ba i B.innst.S.nr.1 (1999-2000) departementet om å komme tilbake til Stortinget i budsjettet for 2001 med en vurdering av om innføring av ordinær toll på fiskenett importert fra ordinære GSP-land (dvs. eksklusive MUL) har medført store og utilsiktede endringer for GSP-landenes totale eksport av fiskenett til Norge. Fram til 1. januar 2000 var det innenfor GSP-ordningen i utgangspunktet toll kun for import fra Hong Kong.
Importstatistikken viser en dobling av importverdien for fiskenett fra ordinære GSP-land fra første halvår 1999 til første halvår 2000. Økningen i denne importen er langt sterkere enn for den totale importen av fiskenett. Det er grunn til å anta at en del av importen i første halvår 2000 ble bestilt før endringene i importbetingelsene var kjent av næringen. Det er derfor noe tidlig å vurdere om endringene har fått virkning for GSP-importen.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteen ser det som viktig at import
fra de minst utviklede landene i verden ikke er belagt med unødige
handelshindringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil be Regjeringen komme til Stortinget med forslag om ytterligere nedtrapping av tolltariffene fra de såkalte MUL-land.
Disse medlemmer ber videre om å heve
taket for tollfri import av storfekjøtt fra de samme landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke at det må være samsvar mellom det Norge står for i bistandssammenheng og den handelspolitikken vi fører. En bedre markedsadgang for u-landene på internasjonale markeder er et viktig bidrag til fattigdomsreduksjon i verden. Norge bør, som et av verdens rikeste land, strekke seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel med utviklingslandene.
Disse medlemmer mener Norge må akseptere nulltoll på alle varer fra MUL-landene, slik EU-kommisjonen har fremmet forslag om i forbindelse med WTO-forhandlingene. I tillegg bør GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme fjernes. Det bør også innføres tollfrihet for flere landbruksvarer gjennom GSP-ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen
fjernes.
Stortinget ber Regjeringen støtte EUs
forslag i WTO om å fjerne toll- og kvotebegrensninger for alle varer
bortsett fra våpen fra MUL-landene. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at Norge har et tollpreferansesystem (GSP) overfor utviklingslandene, og de minst utviklede landene (MUL) tilbys tollfrihet for alle varer med unntak av korn, mel og fôrstoffer. Denne tollfrihet gjelder også storfekjøtt. Innslagspunktet for når sikkehetsmekanismen utløses er for storfekjøtt satt til 2700 tonn utbeinet kjøtt, et nivå som tillater større MUL-import enn det faktiske importnivået til nå.
Disse medlemmer viser for øvrig til innstillingen til jordbruksmeldingen ( Innst.S.nr.167 (1999-2000)), hvor det i denne sammenheng ble gitt støtte til norsk tilslutning til EUs null-tollforslag for verdens fattigste land (MUL) i WTO-forhandlingene for så godt som alle produkter, og at Norges preferanseordninger for disse landene må utvikles i tråd med dette.
De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf kgl.res av 30. juni 1995 nr. 600, samt en rekke forskrifter. Et unntak er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk. Disse nedsettelsene gis av Toll- og avgiftsdirektoratet.
Generelle tollnedsettelser omfatter ett eller flere tollvarenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. I 1999 ble det innrømmet 537 generelle tollnedsettelser.
Individuelle tollnedsettelser som gis i medhold av forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, gis til enkeltbedrifter eller personer for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode, normalt fra en til tre måneder. I 1999 ble det innvilget 2978 individuelle tollnedsettelser med hjemmel i forskriften om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer og i en særskilt forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter for konservesindustrien. I tillegg ble det i forbindelse med forvaltningen av tollkvotene innvilget 1086 individuelle tollnedsettelser med hjemmel i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer og i ovennevnte forskrift for konservesindustrien.
Oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser i 1999 framgår av tabell 4.4 i proposisjonen. I tillegg kommer Toll- og avgiftsdirektoratets tollnedsettelser for landbruksvarer til teknisk bruk.
Regelverket åpner også for at det kan utstedes tollnedsettelser uten kvantitativ begrensning basert på råvaredeklarasjoner fra importørene ved import av bearbeidede jordbruksvarer (protokoll 2-varer).
Det blir også utstedt individuelle tollnedsettelser for bearbeiding av ufortollede landbruksvarer.
Komiteen tar dette til orientering.
Det er over tid etablert tollkvoter for en del landbruksvarer. En del av disse kvotene fordeles ved auksjon, mens andre fordeles etter størrelsen på bedriftenes import i tidligere år. Atter andre fordeles etter søknadstidspunkt i løpet av året (« første mann til mølla »). Interessen i markedet for de ulike kvotene varierer sterkt.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for de enkelte kvotene.
For kvoteåret 2001 tar Statens landbruksforvaltning sikte på å gjennomføre endringer i fordelingsmetoden for tollkvotene for vilt i tråd med næringskomiteens innstilling ( B.innst.S.nr.8 (1999-2000), avsnitt 5.5.13). Næringskomiteen mente at systemet med auksjon av tollkvotene for vilt bør legges om slik at foredlingsbedrifter med egne foredlingsanlegg som importerer viltkjøtt for bearbeiding, skal få råstoff gjennom egne tollkvoter utenom ordningen med auksjon. Import av viltkjøtt med sikte på direkte videresalg skal fortsatt omsettes via auksjoner.
Komiteen tar dette til orientering.
Klassifisering og tariffering, dvs. hvor i tolltariffen en vare plasseres, er av stor betydning for tollbeskyttelsen ettersom tollsatsen kan variere sterkt mellom de ulike vareinndelingene i tolltariffen.
I innstilling om jordbruksoppgjøret 1999 - endringer i statsbudsjettet for 1999 m.m, ( Innst.S.nr.243 (1998-1999)) viste næringskomiteen til at det fra RÅK-industrien var blitt påpekt at uheldige tolkninger av tolltariffdefinisjoner har forverret konkurransesituasjonen for enkelte viktige varegrupper. Komiteen ba Regjeringen legge til grunn at tollsystemet forvaltes innenfor rammen av regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og på en måte som ivaretar rammevilkårene for norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri, og som er i samsvar med gjeldende politiske retningslinjer.
Internasjonalt skjer tollklassifisering av varer i regi av Verdens tollorganisasjon (WCO). WCO har til formål å sikre rasjonell og effektiv tolladministrasjon og administrerer blant annet det harmoniserte varekodesystemet (HS-systemet). Dette systemet blir brukt av mer enn 100 land, deriblant som grunnlag for nasjonale tolltariffer og internasjonal handelsstatistikk. Neste 4-årsrevisjon av HS-nomenklaturen avsluttes i år 2002. Norge deltar i dette arbeidet.
Tollmyndighetene i Norge samarbeider med andre myndigheter og næringsorganisasjoner m.fl. også i enkeltstående tarifferingsspørsmål hvor det er ønskelig å kartlegge varers egenskaper i lys av HS-nomenklaturen og den norske tolltariffen. Et særlig samarbeid er innledet med Statens landbruksforvaltning. Det er etablert en dialog slik at de næringspolitiske konsekvenser av bestemte tarifferingsspørsmål kan bli avklart.
Komiteen tar dette til orientering.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det vedtatt at tollposisjonen for elg skulle erstattes av tre varenumre med vareinndeling etter hvilke deler av dyret som importeres. Tilsvarende oppdeling finnes også for storfe og rein og muliggjør blant annet en gradering av tollsatsene for ulike stykningsdeler.
Stortingets behandling av spørsmålet om omlegging av systemet med tollkvoter for viltkjøtt, jf avsnitt 4.8.2, har økt behovet for slike endringer. Departementet foreslår at tilsvarende oppdeling som for storfe, rein og elg gjennomføres for hjortekjøtt.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1, der det gis en oversikt over forslaget.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I bokstavB om tollavgifter for 2001, jf vedlegg 3.1.
Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for levende roser medfører usikkerhet om korrekt tariffering av varene. På denne bakgrunn foreslår departementet en redigering av tekstene og oppdelingene for levende roser. En endret struktur på oppdelingene vil dessuten forenkle bruken av administrative tollnedsettelser.
Teksten til oppdelingen « trær og busker [...] samt stauder » og ordlyden til tolltariffens varenummer 06.02.9042 (« stauder ») er i praksis blitt tolket slik at urteaktige planter omfattes. Sistnevnte vareslag hører imidlertid inn under andre oppdelinger. Dette foreslås presisert.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav C, samt til vedlegg 3.2, der det gis en oversikt over forslagene.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I bokstavC om tollavgifter for budsjetterminen 2001, jf også vedlegg 3.2.
Ved behandlingen av Innst.S.nr.167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon, sluttet Stortinget seg til at det innføres en ny markedsordning for korn basert på at den statlige kjøpeplikten oppheves og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen. Et nytt pris- og markedssystem kombineres med et tollkvotesystem.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (1999-2000) om jordbruksoppgjøret 2000 - endringer i statsbudsjettet for 2000 m.m, jf Innst.S.nr.219 (1999-2000) fra næringskomiteen, ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede den detaljerte utformingen av en ny markedsordning for korn. Utredningen forutsettes avgitt innen 15. november 2000 og det forutsettes at nødvendige vedtak om ny kornordning fra 1. juli 2001 gjøres innen 1. februar 2001. Tolltariffens innledende bestemmelser § 5 om nedsettelse av toll på landbruksvarer antas å være tilstrekkelig hjemmel for endringer i tollvernet som følge av ny markedsordning for korn.
Komiteen tar dette til orientering.
Sør-Varanger kommune og Kirkenes Utvikling AS søkte i 1999 om å få etablere en frihavn i Kirkenes etter tolloven § 55.
Frisoner og frihavner er i tolloven § 55 definert som geografisk avgrensede områder utenfor tollområdet, der varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller eventuelt bearbeides toll- og avgiftsfritt. Også reeksport kan skje toll- og avgiftsfritt, men ikke uttak og salg til vanlig bruk i Norge. Bakgrunnen for søknaden fra Sør-Varanger kommune og Kirkenes Utvikling var et behov for å legge forholdene til rette for ny aktivitet i området etter avviklingen av Sydvaranger ASA og en opptrapping av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland.
Det er tidligere gitt to driftstillatelser for frisoner i henholdsvis Mo i Rana og Fredrikstad, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1996-1997). Det ble forutsatt at driften skulle være brukerfinansiert og ikke medføre utgifter over statsbudsjettet. Tillatelsene opphører etter 5 år med mindre de uttrykkelig fornyes av Finansdepartementet.
I Mo i Rana er driftsselskapet Mo i Rana Freeport AS etablert. Frihavnen er inngjerdet, men det er ikke søkt om godkjenning av sikringstiltakene. Det er heller ikke anlagt kai innenfor området. Til nå er det ingen virksomheter som har søkt om etableringstillatelse i frihavnen. I Fredrikstad er det heller ingen aktivitet i frisonen og det er ikke noen planer om dette i nær framtid. Det er ikke igangsatt fysisk tilrettelegging av området.
Kirkenes har en beliggenhet som kan være særskilt egnet for opprettelse av en frihavn. Nærheten til grensen mot Nordvest-Russland kan få en positiv effekt på næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det foreslås å opprette en frihavn i Kirkenes på samme vilkår som for Fredrikstad og Mo i Rana. Fisk som vareslag vil imidlertid i sin helhet unntas fra tillatelsen om opprettelse av frihavnen. Det vises til forslag til vedtak III.
Komiteen slutter seg til forslag om opprettelse av frihavn i Kirkenes, jf vedtak III om tollavgifter for budsjetterminen 2001.
Departementet foreslår en presisering i tolltariffens innledende bestemmelse § 11 nr.32 av hva som menes med maskiner, i samsvar med dagens praktisering. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I bokstavA om tollavgifter for budsjetterminen 2001, jf § 11nr.32.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det vedtatt å oppheve ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer.
Ordningen med administrative tollnedsettelser for landbruksvarer til teknisk bruk ble opprettholdt. Retningslinjene for slike tollnedsettelser ble imidlertid endret slik at det nå ikke er andre vilkår enn at varen anvendes til teknisk bruk. Tollnedsettelser som nevnt gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12. Reglene om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer som gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5 er ikke endret.
For å forbedre oversikten og tilgjengeligheten i regelverket foreslår departementet at det innføres en særskilt hjemmel om tollfritak for landbruksvarer til teknisk bruk og som gir departementet fullmakt til å gi nærmere forskrift. Departementet foreslår at bestemmelsen inntas som nytt punkt 33 i tolltariffens innledende bestemmelser § 11. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak I bokstavA om tollavgifter for budsjetterminen 2001, jf nytt punkt 33 i tolltariffens innledende bestemmelser § 11.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2000 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2001 kan det være behov for endringer blant annet som en følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak IV.
Det er kun endringer i tolltariffen og de innledende bestemmelser som Stortinget innbys til å fatte vedtak om i forbindelse med behandlingen av den årlige St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Bakgrunnen for at ikke konsoliderte vedtak vedtas hvert år, er særlig at tolltariffen er en detaljert og svært omfattende gruppering og angivelse av tollavgift for varer med varebeskrivelse og tilhørende nummerinndeling. Også tolltariffens innledende bestemmelser er et omfattende regelverk. En konsolidert utgave av tolltariffen i sin helhet foreligger imidlertid på internett, og er på denne måte tilgjengelig for brukerne. Departementet foreslår at det også for budsjetterminen 2001 kun er endringene i tolltariffen som vedtas, men en vil gå gjennom tolltariffens innledende bestemmelser for å bedre tilgjengeligheten av regelverket for brukerne. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med den igangsatte utredningen av den struktur og lovteknikk som fram til i dag er valgt i norsk tollregelverk - det vil si det innbyrdes forholdet mellom henholdsvis plenarvedtaket om toll, formell lov og de forskriftene som er hjemlet i disse. Departementet vil komme tilbake til saken i et senere budsjett.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak IV om tollavgifter for budsjetterminen 2001.