B.innst.S.nr.1 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

3. Indirekte skatter

3.1 Skatter og avgifter for lastebilnæringen

Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 2000 la Regjeringen fram en vurdering av de økonomiske rammebetingelsene for lastebilnæringen og de samfunnsøkonomiske kostnadene som transporten medfører. En hovedbegrunnelse for drivstoffavgiftene er at transportører skal belastes de kostnadene som de påfører samfunnet ved bruken av kjøretøy. Avgiften bidrar dermed til en samfunnsøkonomisk riktig avveining mellom de ulemper som transport på veg medfører og nytten av transport for den enkelte bruker.

       I Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble det vist til en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) med oppdaterte anslag over gjennomsnittlige marginale eksterne kostnader, dvs. ulemper som den enkelte trafikant påfører andre, og som trafikanten ikke tar hensyn til, jf TØI-rapport 464/1999. Anslagene tydet på at kostnadene for godstransport er drøyt 60 % høyere enn avgiftene de betaler. Underdekningen for godstransport på veg øker med vekten på kjøretøyet. I prinsippet bør de samfunnsøkonomiske kostnadene ved all transportaktivitet prises, herunder også kostnader knyttet til annen transport enn vegtransport. TØIs rapport viser bl.a at dette ikke er tilfelle for godstransporten i dag.

       Skatter og avgifter er en viktig del av de økonomiske rammevilkårene for godstransport på veg. En stor del av avgiftene i yrkesmessig vegtransport er avgift på autodiesel. Basert på en tidligere undersøkelse av lastebilkostnader fra TØI, kan det anslås at utgifter til drivstoff utgjør om lag 25 % av samlede bilkostnader i langtransport. Dette er om lag samme andel som lønnskostnader til sjåfør. Dette innebærer at drivstoffavgiftene utgjør om lag 15 % av kostnadene pr. vognkilometer i denne type transport.

       Nest etter Storbritannia har Norge det høyeste avgifts- og prisnivået på diesel i Europa. Andre land i Europa har betydelig lavere dieselavgift enn Norge. Ulikheten i avgiftsnivå vil imidlertid ikke gi ulike konkurransevilkår utfra kjøretøyets registreringsland. Det skyldes at transportører i langtransport uansett vil velge å tanke i det landet det er billigst. Både norske og utenlandske lastebiler som fyller drivstoff i Norge må betale norske avgifter, innenfor gjeldende regler for tillatt mengde i drivstofftanker ved grensekryssing.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper, pkt. 6, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001) avsnitt 3.1.2.1.1.

       Flertallet viser videre til forslag i denne sammenheng under kap. 5543 post 71, jf avsnitt 3.10.

       Flertallet tar for øvrig redegjørelsen i proposisjonen til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen registrerer at Regjeringen legger til grunn at en hovedbegrunnelse for drivstoffavgiftene er at transportørene skal belastes de kostnadene som de påfører samfunnet ved bruken av kjøretøy. Disse medlemmer vil påpeke at de totale avgifter ved kjøp, registrering og bruk av kjøretøyer langt overstiger de kostnader kjøretøyene påfører samfunnet.

       Norge har de nest høyeste drivstoffavgifter i Europa, bare Storbritannia har høyere drivstoffavgifter. Selv i de sentrale deler av Europa med tett befolkningskonsentrasjon og korte avstander er avgiftene langt lavere enn i Norge. Dette fører selvfølgelig til at kostnadene for innenlands transport blir langt høyere i Norge enn i sammenlignbare land i Europa. Disse kostnadene blir selvfølgelig overført til den enkelte kunde, noe som igjen fører til høyere pris på de forskjellige varer og tjenester. For enkelte landsdeler som ligger langt fra grensen til Sverige vil dette slå ekstra hardt ut, fordi lastebileiere i grensenære strøk har muligheter til å fylle drivstoff i Sverige eller i Danmark. De store forskjellene fører også til at vogntog og lastebiler med store drivstofftanker, og som derved slipper å fylle drivstoff i Norge kan utføre kabotasje-oppdrag i Norge på turer til og fra Norge med varer. Dette fører til at lokale transportører som ikke har muligheten til å fylle rimelig drivstoff i Sverige eller Danmark taper i konkurransen med andre transportører. De forskjellige årsavgifter rammer også næringen i negativ retning, og påfører enkelte transportører store kostnader, avhengig av hvilken motor og hvilket fjæringssystem den enkelte lastebil/vogntog har. Enkelte transportgrener kan ikke bruke luftfjæringer og den ekstra avgiften som påføres disse vil derfor være en ren fiskal avgift. Utskiftingen av vognparken vil skje i en naturlig syklus, hvis ikke transportørene blir påført for høye kostnader. Samlet fører dette til at biler uten luftfjærer og med motorer som ikke oppfyller EURO-kravet får store avgiftsulemper. Disse medlemmer er redd for at disse avgiftene er med på å svekke lønnsomheten for denne delen av bransjen slik at utskiftningstakten reduseres, noe som er direkte miljøfiendtlig. For øvrig viser disse medlemmer til omtale under de forskjellige avsnitt der særavgiftene blir behandlet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til i tillegg til drivstoffavgiftene og de forskjellige årsavgiftene utgjør omregistrering en stor kostnad for transportnæringen, omregistreringsavgiften koster langt mer enn de reelle kostnadene ved å omregistrere en lastebil. Dette finner disse medlemmer forunderlig i og med at Regjeringen selv sier at drivstoffavgiften skal dekke kostnadene som transportørene påfører samfunnet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at rammevilkårene for norsk lastebilnæring på grunn av høyere avgifter enn konkurrenter fra andre land, kan være vanskelige. Men dette medlem understreker at norsk avgiftsnivå ligger vesentlig under de beregnede marginale kostnader lastebiltrafikken påfører samfunnsøkonomien. Med de store miljøproblemene vi opplever i norske byer er det liten grunn til å redusere avgiftene for forurensende virksomhet. Dette medlem viser for øvrig til merknader under de aktuelle avgiftsområder nedenfor.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de aktuelle avgiftsområder nedenfor.

3.2 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

3.2.1 Innledning

Sammendrag

       Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 %. Den generelle avgiftssatsen foreslås ikke endret for 2001. Regjeringen fremmer i Ot.prp.nr.2 (2000-2001) forslag til endring av merverdiavgiftsloven. Forslaget innebærer generell avgiftsplikt på tjenester som vil få virkning fra 1. juli 2001. For enkelte av tjenestene er det foreslått at det innføres en lav sats. Det vises også til omtalen av merverdavgiftsreformen i kapittel 1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til respektive komitemerknader i det følgende og i Innst.O.nr.24 (2000-2001), jf Ot.prp.nr.2 (2000-2001).

       Komiteen viser videre til at avgiftsforslag under dette punkt. er fremsatt samlet under avsnitt 3.2.7.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 4, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1, hvor det er foreslått å øke den generelle momssatsen til 24 % fra 1. januar 2001, jf forslag under avsnitt 3.2.7.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der det er flertall for store endringer i momssystemet. Matmomsen halveres og investeringsavgiften fjernes. Det innføres ikke moms på kultur, reiseliv og persontransport. Fornøyelsesparker, sirkus og alpinanlegg unntas også moms. Prinsippet om at tjenester skal innlemmes i momssystemet gjennomføres. Omleggingen foretas fra 1. juli 2001. Den generelle momssatsen økes fra 23 til 24 % fra 1. januar 2001.

       Disse medlemmer mener også det er positivt at det skal være en nærmere vurdering av hvordan utvidet momsgrunnlag vil påvirke konkurransevridningen mellom privat og offentlig sektor og hvilke konsekvenser det vil få for frivillige lag og organisasjoner.

       Disse medlemmer viser til at reiselivet er en viktig næring, spesielt for arbeidsplasser i distriktene. Moms på reiseliv ville gått hardt ut over denne næringen. Moms på persontransport, inkludert kollektivtrafikk, ville også fått negative konsekvenser for en næring som trenger skikkelig satsing. Det er derfor viktig at det ikke blir innført moms på reiseliv og persontransport.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er skuffet over at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene velger å øke den generelle merverdiavgiftssatsen til 24 %. Denne økningen gir isolert sett et bidrag til å øke prisveksten i 2001 med hele 0,7 prosentenheter. Sammenlignet med en situasjon der man for eksempel hadde funnet tilsvarende inndekning gjennom reduserte offentlige utgifter vil økningen i merverdiavgiftssatsen gi klart høyere prisvekst enn ellers, og dermed bidra til å øke risikoen for enda høyere rente.

       Disse medlemmer viser også til at økningen av merverdiavgiftssatsen rammer alle, uansett inntekt, og dermed har en helt annen fordelingsprofil enn det forlikspartene liker å skryte av i festtaler. Det er ikke slik at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene fører en politikk der de tar fra de rikeste for å gi til de med lavere inntekt. Økningen i den generelle merverdiavgiftssatsen viser nok et eksempel på at det som framstilles som fordelingspolitikk i realiteten er å ta fra alle, for å bruke enda mer penger på offentlig sektor og på offentlig byråkrati.

       Disse medlemmer kan ikke slutte seg til økning av den generelle merverdiavgiftssatsen.

3.2.2 Forslag om redusert sats på enkelte tjenester

Sammendrag

       Regjeringen foreslår at det innføres merverdiavgift på persontransport og romutleie i hotellvirksomhet m.v. med en redusert sats på 12 %. En redusert sats på 12 % vil gi en forholdsvis liten merbelastning for disse næringene samlet. For personbefordring med luftfartøy er det foreslått en særordning med nullsats, jf omtale under kapittel 3.19 i proposisjonen. Regjeringen foreslår samtidig at viktige deler av kollektivtransporten blir kompensert ved økt direkte støtte.

       Regjeringen foreslår at formidling av persontransport og romutleie i hotellvirksomhet m.v. også blir omfattet av ordningen med en redusert sats på 12 %. Bakgrunnen for dette er den nære sammenhengen mellom formidlingstjenesten og disse to tjenesteområdene. Regjeringen foreslår dessuten at transporttjenester som består i ferging av kjøretøyer skal omfattes av den reduserte satsen på 12 %. Fergene blir kompensert ved økt budsjettstøtte.

       I Ot.prp.nr.2 (2000-2001) er det gitt en nærmere begrunnelse og redegjørelse for forslaget om å innføre redusert sats på enkelte tjenesteområder. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av de enkelte områdene hvor det foreslås en ordning med redusert sats.

       Forslagene om redusert sats på 12 % på ovennevnte tjenesteområder nødvendiggjør endringer i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v I § 2.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 4, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1.

       Flertallet viser til at som en følge av budsjettavtalen om at romutleie m.v, persontransport unntatt luftfarten, samt formidling av slike tjenester skal unntas fra merverdiavgiftsplikten, foreslår flertallet at Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v I § 2 utgår.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under 3.2.1

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til Regjeringens forslag til endring av gjeldende system for merverdiavgiftsinnkreving. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag går ut på å speilvende dagens prinsipper, slik at utgangspunktet skal være at alle varer og tjenester skal være avgiftspliktige, men at unntakene spesifiseres i loven. I realiteten betyr dette forslaget innføring av merverdiavgift på tjenester som frem til i dag har vært unntatt for avgift.

       Prinsipielt mener disse medlemmer at slike omfattende reformforslag først bør behandles av Stortinget gjennom en generell melding hvor Stortinget inviteres til å ta stilling til hovedprinsippene, slik at man i neste statsbudsjett kan foreta eventuelle endringer av satser og grunnlag. Det er det ikke flertall for at Stortinget skal gjøre i denne omgang. Dermed tvinges også Fremskrittspartiet inn i en realitetsbehandling av reformen. Fremskrittspartiet vil gå imot hele omleggingen, og dermed også alle de konkrete endringsforslagene som Regjeringen har fremmet. Det virker som om reformarbeidet har vært preget av hastverk og at Regjeringen dermed heller ikke har tenkt gjennom konsekvensene en slik omlegging vil få på en rekke næringer. Både svekkes inntektsgrunnlaget for mange bedrifter og næringer og det vil oppstå konkurransevridning mellom bedrifter i samme type næring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot endringer i hvilke næringer som skal omfattes av merverdiavgiften. Disse medlemmer mener en slik omlegging må utredes bedre, gis en forsvarlig behandling med høring og deretter legges frem for Stortinget i form av en melding. Disse medlemmer går følgelig også imot innføringen av merverdiavgift med redusert sats.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader til merverdiavgiften i Innst.O.nr.24 (2000-2001) kap. 1, der det gås inn for nullsats med fradragsmulighet for merverdiavgift på overnatting, persontransport og reisebyråer. Det innebærer at dette medlem støtter komiteens flertall om at I § 2 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. må utgå.

       Komiteen viser for øvrig til respektive komitemerknader i Innst.O.nr.24 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001, avsnittene 2.3, 2.4 og 2.5.

3.2.3 Budbiltjenester omsatt av statens postselskap

Sammendrag

       Regjeringens forslag til generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tjenester innebærer blant annet at omsetning av posttjenester blir avgiftspliktig, jf Ot.prp.nr.2 (2000-2001). Gjeldende bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2, om unntak fra avgiftsplikt for statens postselskaps omsetning av tjenester foreslås opphevet. De foreslåtte endringene i merverdiavgiftsloven vil tre i kraft 1. juli 2001.

       I Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v for budsjetterminen 2000 del I § 2 er det gitt en bestemmelse om at ovennevnte unntak i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 ikke gjelder for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Bestemmelsen er gitt av nøytralitetshensyn. Avgiftsplikten for postens bilbudtjenester, og for såvidt de øvrige posttjenestene, vil etter iverksettelsen av endringene i merverdiavgiftsloven følge direkte av loven. Etter 1. juli 2001 vil det derfor ikke være behov for gjeldende bestemmelse om avgiftsplikt for statens postselskaps bilbudtjenester i avgiftsvedtaket. For nærmere omtale om generell avgiftsplikt på posttjenester vises det til Ot.prp.nr.2 (2000-2001).

       Det foreslås derfor at bestemmelsen om avgiftsplikt for statens postselskaps bilbudtjenester i Stortingets vedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 bortfaller med virkning fra 1. juli 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve bestemmelsen om avgiftsplikt for statens postselskaps budbiltjenester i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001, med virkning fra 1. juli 2001, jf forslag til vedtak II nr. 8 I § 3 under rammeområde 23 under kapittel 14 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under pkt. 3.2.2 og går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under 3.2.1

3.2.4 Fritak for investeringsavgift ved kjøp av varebiler og ved næringsdrivendes kjøp av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet

Sammendrag

       I avsnitt 3.5.3 i proposisjonen er det gitt en nærmere omtale av omleggingen av engangsavgiften på motorvogner fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet.

       Dagens engangsavgift som oppkreves ved innførsel inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Etter forslaget til omlegging vil registreringsavgiften ikke inngå i grunnlaget for beregningen av merverdiavgiften, ettersom selve registreringen i seg selv ikke utløser plikt til å svare merverdiavgift. For å unngå et vesentlig provenytap som følge av dette, har departementet foreslått at satsene i engangsavgiften økes tilsvarende bortfallet av merverdiavgiften. Dette vil imidlertid medføre en avgiftsskjerpelse for næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av kjøretøy. Dette vil først og fremst gjelde næringsdrivendes kjøp av varebiler til godstransport og næringsdrivende som anskaffer personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

       For å motvirke en slik effekt foreslår departementet at det gis fritak fra plikten til å svare investeringsavgift ved anskaffelse av varebiler og ved næringsdrivendes anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. Det foreslås ikke tilsvarende fritak for investeringsavgift ved anskaffelse av kombinerte biler. Et slikt fritak for investeringsavgift vil etter departementets mening være et treffsikkert virkemiddel for å motvirke økt avgiftsbelastning som følge av omleggingen av engangsavgiften. Det vises til omtalen i avsnitt 3.5.3 i proposisjonen.

       Fritaket fra plikten til å svare investeringsavgift ved anskaffelse av slike kjøretøy foreslås gjennomført ved en utvidelse av eksisterende fritak for investeringsavgift på lastebiler m.v, jf vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v II § 10. Det foreslås at fritaket trer i kraft samtidig med omleggingen til registreringsavgift dvs. fra 1. april 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf forslag til vedtak II nr. 8 II § 10 under rammeområde 23 under kapittel 14 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag under avsnitt 3.2.7.

3.2.5 Redusert moms på matvarer

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 4, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1.

       Flertallet viser til at det i budsjettavtalen er lagt til grunn at matvarer fra 1. juli 2001 får redusert merverdiavgift med 12 %.

       Flertallet viser til at en ordning med lav sats på matvarer medfører avgrensningsproblemer i forhold til hvilke varer som skal omfattes av den reduserte satsen. De nærmere avgrensninger må avklares i forskrift. Det vises til forslag under avsnitt 3.2.7.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at sentrumspartiene i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet har sikret flertall for å redusere moms på mat til 12 %.

       Disse medlemmer viser til at redusert matmoms er et viktig utjevningsgrep, som bl.a vil bidra til å styrke lavinntektshusholdninger og barnefamilienes økonomi, slik det framkommer av beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen går inn for å halvere matmomsen.

       Dette først og fremst for å redusere forskjellen i matvarepriser mellom Norge og våre naboland. Det er bare Danmark som har høyere moms på matvarer enn Norge. Storbritannia har eksempelvis null matmoms, mens Sverige har halv matmoms.

       Halvert matmoms gir som effekt at matvareutgiftene reduseres med ca 9 %. Det reduserer grensehandelen og øker inntjeningen i varekjeden gjennom økt kapasitetsutnyttelse. I tillegg kommer en slik reduksjon alle forbrukere til gode, men betyr relativt sett mest for de med lavest inntekt og familier med mange barn. En reduksjon fører også til at det generelle prisnivået reduseres.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslaget om redusert merverdiavgift på matvarer er et lite målrettet tiltak, enten målet er å støtte barnefamiliene, redusere grensehandelen eller å støtte landbruket. Uansett hva man ønsker å oppnå finnes det langt mer målrettede og bedre alternativer enn å sette ned merverdiavgiften på matvarer til 12 %.

       Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, men viser til at reduksjonen av matmomsen er en del av en samlet skatte- og avgiftsøkning på 12 mrd. kroner. Det er dermed ikke slik at redusert matmoms innebærer noen avgiftslettelse, kun en omfordeling av hvordan avgiftsinntektene skal innbetales, og der økningene på andre områder langt overstiger lettelsene som gis gjennom matmomsen. Prisen for redusert matmoms viser seg nå å være at alle andre varer og flere tjenester blir dyrere, gjennom økt generell merverdiavgiftssats og utvidet avgiftsgrunnlag. I tillegg må folk betale langt mer i blant annet el-avgift og boligskatt, i tillegg til at næringslivet rammes hardt av bedriftsfiendtlige skatteskjerpelser.

       Disse medlemmer viser til at forslaget om redusert matmoms vil ha som viktigste effekt at man utsetter helt nødvendige omstillinger i landbruket. Det er paradoksalt at stortingsflertallet i en tid med økende internasjonal konkurranse kan gi den mest skjermede av alle næringer; landbruksnæringen, en kraftig avgiftslettelse gjennom lavere matmoms, mens konkurranseutsatt næringsliv skal betale regningen gjennom økte skatter og avgifter. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og sentrumspartiene med dette viser at de står for en politikk for å undergrave verdiskapingen i landet, og dermed undergaver disse partiene også velferden i årene som kommer.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at redusert merverdiavgift på mat er et svært upresist fordelingspolitisk virkemiddel. Det store provenytapet dette medfører kunne med en alternativ anvendelse gitt svært merkbare forbedringer på mange viktige områder i det norske samfunnet. Dette medlem minner om at avgiftsreduksjoner flest styrker avansen til produsenter og mellomledd i omsetningen, i tillegg til å redusere prisene. Det er derfor god grunn til å tro at en vesentlig andel av dette provenytapet i realiteten vil være støtte til landbruket og dagligvarenæringen.

3.2.6 Fjerning av investeringsavgiften

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 4, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1 og Innst.O.nr.24 (2000-2001), avsnitt 4.7, jf Ot.prp.nr.2 (2000-2001) Merverdiavgiftsreformen 2001, hvor flertallet går inn for å fjerne investeringsavgiften fra 2002.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift. Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å avvikle avgiften. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til forslaget om å avvikle investeringsavgiften fra 1. januar 2002.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der det er sikret flertall for å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2002. Fjerning av investeringsavgiften på 7 % vil være viktig for arbeidsplasser og nyskapning i næringslivet. Reformen innebærer lettelser på ca 6,5 mrd. kroner på årsbasis. Investeringsavgiften er fragmentert, rammer tilfeldig og har store innkrevingskostnader. Fjerning av investeringsavgiften vil også være et viktig skritt i retning av « Et enklere Norge ».

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 3.2.1

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er prinsipielt for videreføring av investeringsavgiften. Oppheving av denne medfører en betydelig avgiftsreduksjon for næringslivet, på bekostning av det offentlige. Dette vil derfor bety redusert tilbud av offentlige velferdsstjenester, eller økt avgiftsbelastning for andre grupper.

       Dette medlem understreker at de mange unntakene fra investeringsavgiften har medført at denne skaper betydelige tilpasningsproblemer i økonomien. Det bør derfor foretas en gjennomgang av investeringsavgiften med sikte på en provenynøytral omlegging der man utvider avgiftsgrunnlaget og reduserer satsen.

3.2.7 Forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I § 1 nr. 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det betales 24 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

I § 2 skal lyde:

       Fra og med 1. juli 2001 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.»

       Flertallet viser at forslaget til vedtak om merverdiavgift for 2001 i sin helhet er inntatt som forslag II nr. 8 under rammeområde 23 kapittel 14 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

       «Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I § 2 skal lyde:

       Fra og med 1. januar 2001 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.

I § 3 skal lyde:

       Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II § 10 første ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

III utgår. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 6984 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5521 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin prinsipielle holdning vedrørende behandlingen av merverdiavgiftsreformen. Disse medlemmer går inn for en speilvending av avgiftsplikt for tjenester, uten at tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige. Disse medlemmer vil understreke at en speilvending av loven bør holdes fullstendig adskilt fra diskusjonen om hvilke områder som fortsatt skal unntas fra merverdiavgiftsplikt. Disse medlemmer er av den oppfatning at man først bør vedta prinsippene og ikke slik Regjeringen legger opp til, behandle merverdiavgiftsreformen som en del av budsjettet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I § 2 utgår.

I § 3 skal lyde:

       Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

       « Det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjennomgå investeringsavgiften med sikte på en provenynøytral omlegging der man utvider avgiftsgrunnlaget og reduserer satsen. »

3.3 Avgift på alkohol, kap. 5526

3.3.1 Produktavgift på brennevin og vin m.m. (post 71)

Sammendrag

       Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2000 at den vil se endringer i særavgifter på enkelte varer som er spesielt utsatt for grensehandel i sammenheng med merverdiavgiftsreformen. Det foreslås uendrede nominelle avgifter på alle alkoholholdige drikkevarer fra 1. januar 2000, og at avgiften på brennevin blir redusert med vel 15 % i forbindelse med merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. Avgiften på brennevin blir dermed reelt 17,5 % lavere enn i 2000, og avgiftsforskjellen til Sverige blir om lag halvert. Tabellen nedenfor viser avgiftssatsene i kroner pr. volumprosent og liter.

       Det foreslås presisert at drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol reguleres av regelverket for avgift på alkoholfrie drikkevarer, jf omtale under denne avgiften. All annen alkoholholdig drikk reguleres av Stortingets vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 4, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1, hvor flertallet går inn for at avgiften på brennevin beholdes nominelt uendret i likhet med forslaget for svakvin og sterkvin. Flertallet viser til forslag under avsnitt 3.3.3.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at det høye avgiftsnivået på brennevin, vin og øl er en medvirkende årsak til den store handelslekkasjen til Sverige og Danmark, samt til en storstilt smugling og ulovlig produksjon av hjemmebrent.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere alkoholavgiftene med i alt 17,5 % fra 1. juli 2001. Disse medlemmer vil i motsetning til Regjeringen, gi alle typer alkoholholdige drikkevarer samme lettelse i avgiften. En slik lettelse i alkoholavgiftene vil motvirke den stadig økende grensehandelen og redusere lønnsomheten av smugling. Sverige økte sine innførselskvoter av alkohol fra 1. juli 2000 fra resten av EU. Dessuten har Sverige fått pålegg fra EU om at avgiftene på øl og svakvin må behandles likt. Dette medfører at avgiftene på svakvin ventelig senkes med ca 10 kroner pr. flaske fra 1. juli 2001. Sammen med andre tilpasninger i det svenske avgiftsnivået vil dette føre til økt innførsel av alkohol fra Sverige til Norge. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å holde alkoholavgiftene nominelt uendret fra 1. januar til 1. juli 2001.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag under avsnitt 3.3.3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiftene på brennevin, vin, øl, tobakk, sigaretter og snus ligger skyhøyt over det nivået som er i våre naboland. Det særnorske avgiftsnivået på disse produktene er viktige grunner til at handelslekkasjen til Sverige og Danmark er så stor.

       Smugling av brennevin og sigaretter, samt hjemmebrenning av brennevin har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem. De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser et stort fortjenestepotensial ved smugling av disse produktene. Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer med muligheter til store fortjenester.

       Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon i avgiftene. For alkohol foreslås avgiftene redusert til svensk nivå. En slik reduksjon vil ifølge Finansdepartementet føre til at den lovlige avgiftsbelagt omsetningen av øl og vin vil øke med ca 20 pst, og brennevin med ca 30 %. Denne økningen vil komme på bekostning av handelslekkasje til Sverige og Danmark, samt at salg av smuglervarer og hjemmebrenning vil reduseres.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag under avsnitt 3.3.3.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at høye alkoholavgifter er en sentral del av norsk alkoholpolitikk. En langsiktig politikk for å opprettholde det høye avgiftsnivået forutsetter imidlertid at politikken er effektiv, i den forstand at de høye avgiftene faktisk fører til lavere forbruk og problemer, og at den har oppslutning i befolkningen. Pga. problemene knyttet til illegalt omsatt brennevin foreslo Regjeringen en pakke der man kombinerte reduserte brennevinsavgifter med en satsing på økt kontrollvirksomhet og informasjonstiltak. Til sammen skulle disse bidra til økt legitimitet til grunnleggende trekk ved alkoholomsetningen.

       Dette medlem mener det er en uansvarlig alkoholpolitikk å forkaste disse tiltakene som er en sentral del av det langsiktige arbeidet for å sikre den beskyttende norske alkoholpolitikken, i en situasjon der presset utenfra vil øke. Dette medlem vil derfor opprettholde Regjeringens opprinnelige forslag.

3.3.2 Produktavgift på øl (post 72)

Sammendrag

       Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 at den vil se endringer i særavgifter på enkelte varer som er spesielt utsatt for grensehandel i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen. Regjeringen har vurdert å innføre en lav avgift på øl med alkoholstyrke mellom 2,5 og 3,75 volumprosent. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til dette. Det foreslås å holde avgiftene på alkoholholdig øl nominelt uendret fra 1. januar 2001. Avgiftssatsen vil da bli som i tabellen nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under pkt. 3.3.1 og foreslår å redusere avgiftene på alkoholholdig øl med 17,5 % fra 1. juli 2001. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vurderer å redusere avgiften på øl med alkoholstyrke mellom 2,5 og 3,75 volumprosent.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiftene på øl ligger skyhøyt over det nivået som er i våre naboland. Det særnorske avgiftsnivået på disse produktene er viktige grunner til at handelslekkasjen til Sverige og Danmark er så stor.

       Smugling av brennevin og sigaretter, samt hjemmebrenning av brennevin har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem. De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser et stort fortjenestepotensial ved smugling av disse produktene. Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer med muligheter til store fortjenester.

       Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon i avgiftene. For alkohol foreslås avgiftene redusert til svensk nivå. En slik reduksjon vil i følge finansdepartementet føre til at den lovlige avgiftsbelagt omsetningen i Norge av øl med ca 20 %. Denne økningen vil komme på bekostning av handelslekkasje til Sverige og Danmark, samt at salg av smuglervarer vil reduseres.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 3.3.3.

3.3.3 Forslag til vedtak om avgift på alkohol

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknader under avsnitt 3.3.1 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgifter på alkohol for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

II utgår. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under avsnittene 3.3.1 og 3.3.2 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2001 med følgende endringer:

Nytt II skal lyde:

       Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd nr. 1-4 være:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnittene 3.3.1 og 3.3.2 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2001 med følgende endringer:

I § 1 første ledd nr. 1-4 skal lyde:

II utgår. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 3065 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene 70 og 71 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 3.3.1 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgifter på alkohol for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

3.4 Avgift på tobakksvarer, kap 5531, post 70

Sammendrag

       Det foreslås en prisjustering av avgiftene på tobakksvarer for 2001. Avgiftssatsene i 2001 vil da bli som i tabellen nedenfor:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at de skyhøye avgiftene på tobakksvarer, sammen med avgiftsnivået på alkohol er en av hovedårsakene til problemene med smugling, og en stadig mer omseggripende grensehandel med nabolandene. Smugling av brennevin og sigaretter, samt hjemmebrenning av brennevin har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem. De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser et stort fortjenestepotensial ved smugling av disse produktene. Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer med muligheter til store fortjenester.

       Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon i avgiftene. For tobakksvarer en reduksjon på 20 %. En slik reduksjon vil ifølge Finansdepartementet føre til at den lovlige avgiftsbelagt omsetningen av tobakk i Norge vil øke med ca 6 %. Denne økningen vil komme på bekostning av handelslekkasje til Sverige og Danmark. Det vises for øvrig til våre generelle merknader i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og våre merknader og forslag i avsnitt 1 i B.innst.S.nr.1 (2000-2001)

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på tobakk for 2001 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1080 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

3.5 Motorvognavgiftene, kap. 5536

3.5.1 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536, post 71)

3.5.1.1 Endring i definisjonen av varebiler

Sammendrag

       Varebiler klasse 2 ilegges en engangsavgift på 20 % av avgiften på personbiler. Den lave avgiften gir grunn til å tro at transportører kjøper varebiler selv om de i liten grad har behov for et kjøretøy til godsbefordring. De avgiftsmotiverte kjøpene knytter seg først og fremst til stasjonsvognvarianten av varebilene. Det anslås at om lag 25 % av varebiler klasse 2 er stasjonsvogner. Ved å endre de tekniske definisjonene vil en kunne unngå at stasjonsvogner med én seterad blir avgiftsbelagt som varebil klasse 2.

       Det foreslås innført et krav om at alle varebiler klasse 2 skal kunne laste inn en tenkt kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm. Dette vil i større grad sikre at det her er tale om en bil hvor lasterommet har en viss størrelse. I disse målene er det tatt hensyn til at typiske kassebiler, budbiler m.m. som primært er innrettet for godsbefordring, ikke faller utenfor definisjonene.

       Det foreslås å opprettholde kravet om én seterad og innmontert skillevegg. Kravet til volum i lasterom gjør det imidlertid unødvendig å ha krav til totalvekt mellom 2.200 kg og 3.500 kg eller nærmere spesifisering av høyde.

       Strengere krav til størrelsen på lasterommet vil føre til at en del av kjøpene av varebil klasse 2 vil rettes mot personbiler som har vesentlig høyere avgifter. Det foreslås at endringen skjer sammen med omleggingen av engangsavgiften fra 1. april 2001. Forslaget vil gi om lag 30 mill. kroner i økte inntekter på 2001-budsjettet. Endringen foreslås iverksatt ved en endring av den avgiftsmessige klassifiseringen av varebil klasse 2 i forskrift

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at i Revidert budsjett i vår gjennomførte flertallet en kraftig skjerpelse av avgiften på de populære kombibilene. Disse medlemmer viser videre til at økt avgift og nå den foreslåtte endring av de tekniske definisjoner, vil dette føre til kjøp av større bil enn hva behovet tilsier.

       Disse medlemmer viser til at ca 70 % av alle varebilregistreringer gjelder næringsdrivende. Forslaget vil derfor forverre rammebetingelsene for mange småbedrifter og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise Regjeringens forslag til endringer i definisjonene av varebiler klasse 2 fra 1. april 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at varebiler først og fremst brukes i forbindelse med næring. Forslaget til at alle varebiler klasse to skal kunne laste inn en tenkt kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm vil ramme den gruppen som i størst utstrekning bruker varebiler klasse 2, nemlig de små og mellomstore bedrifter, samt selgere som reiser landet rundt med en forholdsvis beskjeden last med seg. For disse selgerne er bilen deres arbeidsplass der de tilbringer store deler av året. En slik omklassefisering fører til at disse må kjøpe varebiler som i langt større utstrekning er beregnet på større varetransport. Dette medfører langt dårligere kjørekomfort og derved en dårligere arbeidsplass. Disse medlemmer går følgelig imot å forandre dagens regler. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 3.5.1.6.

3.5.1.2 Minibusser

Sammendrag

       Under Stortingets behandling av budsjettet for 2000 ble det vedtatt at minibusser må ha minst 10 seter montert i fartsretningen for å komme inn under den reduserte avgiftssatsen. Samtidig ble minibussene overført fra avgiftsgruppe b til en egen avgiftsgruppe j. Det foreslås presisert at minibusser som ikke oppfyller vilkårene i avgiftsgruppe j faller inn under avgiftsgruppe a, og skal betale avgift som personbil.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.5.1.3 Kjøretøy uten katalytisk avgassrensing

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.1 (1999-2000) ba finanskomiteens flertall om at departementet utreder tiltak som forhindrer at biler som er registrert første gang etter 1989 utenfor Norges grenser, innføres uten katalytisk avgassrensing.

       Tekniske krav til bruktimporterte biler framgår av Vegdirektoratets forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 1-7 . Av bestemmelsen går det fram at kjøretøy som tidligere har vært registrert eller tatt i bruk uten registreringsplikt i et annet land, skal tilfredsstille de krav som gjaldt i Norge på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert eller tatt i bruk i annet land.

       I Norge ble det innført strenge US-baserte avgasskrav for bensindrevne, lette personbiler fra 1. januar 1989. For dieseldrevne personbiler, varebiler og kombinerte biler ble kravene innført fra 1. oktober 1990. Det er derfor bare bruktimporterte biler som ble registrert eller tatt i bruk i utlandet før disse tidspunktene som kan innføres uten å oppfylle de strenge avgasskravene. I tillegg kommer kjøretøy innført etter unntaksbestemmelsene for bevaringsverdige kjøretøy og kjøretøy innført som flyttegods.

       Etter kjøretøyforskriften er det ikke krav om at bilene skal være utstyrt med katalysator. Avgasskravene er imidlertid så strenge at bilene i hovedsak bare kan oppfylle disse med treveiskatalysatoranlegg. Finansdepartementet anser i samråd med Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet at det ikke er grunnlag for å iverksette ytterligere tiltak på dette området. Dagens regelverk synes tilstrekkelig for å hindre at biler registrert etter 1989 innføres uten katalytisk avgassrensing.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

3.5.1.4 Hybridbiler

Sammendrag

       Det følger av avgiftsvedtaket § 3 fjerde ledd bokstav d, at for motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift, inngår ikke effekten knyttet til den elektriske motoren i avgiftsgrunnlaget. Vekten av elektromotor og batteripakke inngår heller ikke ved fastlegging av hybridbilens vektavgiftsgrunnlag. Dette foreslås presisert.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.5.1.5 Vrakpantavgift

Sammendrag

       Gjeldende oppsamlingssystem for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av bilvrak. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag personbiler, varebiler og kombinertbiler med totalvekt opp til 3.500 kg, beltemotorsykler, minibusser og campingbiler. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn bilvrak.

       For å styrke motivasjonen til innlevering av kjøretøy, ble vrakpanten økt med 500 kroner i 1999 til 1500 kroner pr. kjøretøy som blir levert til vraking. For å finansiere økningen i vrakpanten ble vrakpantavgiften økt med 300 kroner til 1.200 kroner pr. kjøretøy. I 2000 ble avgiften økt til 1.300 kroner for å dekke inn økte driftstilskudd til biloppsamlingsordningen. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2001.

       Finansdepartementet har i samarbeid med Miljøverndepartementet gjort foreløpige vurderinger av behovet for å utvide vrakpantordningen til også å omfatte større kjøretøy som busser og lastebiler. Forslaget har vært forelagt berørte instanser, og har vist seg å kunne være praktisk vanskelig å gjennomføre på kort sikt. EU vil i nær framtid vedta et direktiv om utrangerte kjøretøy. Når direktivet er vedtatt, bør en vurdere om det norske pante- og avgiftssystemet for bilvrak skal endres og tilpasses et produsentansvarssystem slik det legges opp til i EUs direktiv. I denne forbindelse kan det være aktuelt å også vurdere nærmere om det er hensiktsmessig å innlemme tyngre kjøretøy i en slik ordning i Norge. Dette vil kreve en miljøfaglig vurdering av dagens avfallshåndtering for tyngre kjøretøy. En kartlegging av omfanget av miljøproblemet med hensatte vrak av tyngre kjøretøy vil kreve en større utredning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vrakpantavgift for 2001, jf § 2 i vedtaket om engangsavgift.

3.5.1.6 Omlegging av engangsavgiften fra en innførselsavgift til en registreringsavgift og forslag til avgiftsvedtak for 2001

Innledning

       Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 vedtok Stortinget å be Regjeringen legge om engangsavgiften på motorvogner f.o.m. 1. juli 2000 fra å være en innførselsavgift til en avgift som betales på registreringstidspunktet. Formålet med endringen er å forenkle avgiftsbehandlingen av motorvogner og fjerne flere av svakhetene ved dagens ordning.

       Våren 2000 var et utkast til regelendringer på høring. Fordi det var ønskelig å se nærmere på enkelte sider av omleggingen, ble det i Revidert nasjonalbudsjett 2000 foreslått å utsette omleggingen. Stortinget gav sin tilslutning til dette.

       I proposisjonen fremmes konkrete forslag til omlegging av dagens engangsavgift på motorvogn. Forslaget er en systemteknisk endring, og det er ikke lagt opp til å gjøre endringer i det samlede nivået på avgiftene som oppkreves ved førstegangsregistrering av motorvogner. De systemtekniske endringene som følger av at oppkrevingen av engangsavgiften ikke lenger vil følge tollprosedyrene er omfattende. Selv om det også etter dagens regelverk er mulig å utsette avgiftsinnbetalingen til etter innførsel av kjøretøyene, må det etableres en rekke nye prosedyreregler for oppkreving av den nye registreringsavgiften

       Det er i proposisjonen gitt nærmere beskrivelse av forslaget.

       Omleggingen av engangsavgiften innebærer som nevnt store tekniske og rutinemessige omlegginger både for avgifts- og vegmyndighetene og for de avgiftspliktige. På bakgrunn av tilbakemeldingene i høringsrunden er det foretatt til dels omfattende endringer i forhold til det utkastet som ble sendt på høring. Endringene må gjennomgående betegnes som fordelaktige for de avgiftspliktige. Både veg- og avgiftsmyndighetene, samt aktørene i markedet vil ha behov for tid til å tilpasse sine rutiner og utarbeide informasjon. Omleggingen foreslås derfor iverksatt fra 1. april 2001.

       I forskrift vil det bli fastsatt en overgangsordning for fortollede motorvogner i ubrukt stand som ønskes gjenutført, jf gjeldende vedtak § 7.3.5.4.

Komiteens merknader

Engangsavgift fra 1. januar 2001

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til engangsavgift for perioden 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001, jf kap. 14 Komiteens tilråding, rammeområde 23, forslag nr. 11AIA.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å evaluere og utrede engangsavgiftssystem for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av år 2003. Det forutsettes at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral ramme. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgifter på personbiler som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet på oppdrag av AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter både når det gjelder miljø og kollisjonssikkerhet samt samfunnsøkonomi generelt. Disse medlemmer viser til at det er ulike meninger om nivået på og utformingen av systemet for engangsavgiften. Disse medlemmer vil understreke at det uavhengig av disse meningsforskjellene er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming utredes og belyses grundig, slik at avgiftssystemet får en positiv effekt på sikkerhet og miljø i trafikken. Disse medlemmer mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt har bekreftet behovet for en slik utredning.

       Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering av det gjeldende og alternative system for beregninger av engangsavgiften på personbiler, bl.a med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk institutt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at engangsavgiftssystemet er bygd opp med en meget sterk progresjon, noe som blant annet gjør kraftige utslag for familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler.

       Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

       Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov den enkelte har. Fremskrittspartiet ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker partiet å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for. I disse medlemmers opplegg er kombinertbilen fjernet, bakgrunne for dette er at disse medlemmer senker avgiften så mye at dagens kombinertbiler vil bli billigere enn med dagens avgift.

       Disse medlemmer viser til at motorsykler er et fremkomstmiddel som både dekker et transportbehov, men som langt på vei også er et rekreasjonsmiddel. Det er etter Fremskrittspartiets syn ingen grunn til at norsk avgiftsnivå på motorsykler skal ligge i verdenstoppen. I Norge brukes motorsykkel av klimatiske grunner bare deler av året, det er derfor ingen grunn til at engangsavgiftene på motorsykler skal være så høye som de er i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at engangsavgiften for motorsykler halveres.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 1500 mill. kroner på å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner m.m I A Engangsavgift på motorvogner m.m for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

       Avgiftsgruppe d utgår.

Avgiftsgruppe f:

       Motorsykler:

       kr 4258,00 pr./stk. (stykkavgift)

       dessuten:

       kr 0,00 pr. cm³ av de første 125 cm³ av slagvolumet,

       kr 14,62 pr. cm³ av de neste 775 cm³ av slagvolumet,

       kr 32,07 pr. cm³ av resten (slagvolumavgiften)

       dessuten,

       kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

       kr 189,50 pr. kW av resten (motoreffektavgiften). »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1727 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5536 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

Engangsavgift fra 1. april 2001

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til engangsavgift fra 1. april 2001, jf forslag til vedtak 11AIA, § 1 under kapittel 14 Komiteens tilråding.

       Komiteen tar til orientering den skisse til nye regler knyttet til « oppbygging av motorvogn ». Komiteen registrerer det engasjement som knytter seg til utforming av forskrifter. Komiteen forutsetter i denne sammenheng at utkast til forskrift på ordinær måte legges ut til høring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at oppbygging av motorvogn er også omhandlet som en del av omleggingen av engangsavgiften. Dette har vært ute til høring. I høringsutkastet var det foreslått at en skulle betale full oppbyggingsavgift hvis mer enn 25 % av kjøretøyet måtte repareres. Dette har nå Regjeringen foreslått å lempe på ved at denne grensen er hevet til 50 %. Det betyr at hvis et kjøretøy er mer skadet enn 50 % vil en måtte betale full engangsavgift til staten hvis en reparerer kjøretøyet. Dette finner disse medlemmer urimelig. Når et kjøretøy er importert til landet og det er betalt full avgift må det være kostnaden for reparasjonen som avgjør om en reparasjon er lønnsom eller ikke.

       Disse medlemmer vil vise til at den skjerping av regelverket som er foreslått vil ramme de som har biler og motorsykler til hobby spesielt hardt. Ofte er slike biler sterkt angrepet av rust, som igjen fordrer at store deler av karosseri eller ramme må skiftes, noe som vil kunne utløse full engangsavgift. Disse medlemmer ber derfor om at eksisterende regelverk videreføres.

       Motorsykler, hvor rammen utgjør en betydelig del av kjøretøyet vil rammes spesielt hardt etter de foreslåtte regelendringene. Disse medlemmer er bekymret for at en innskjerpelse av regelverket vil føre til farlige reparasjoner for å innordne seg regelverket. Dette vil kunne føre til at sikkerheten blir satt til side for at regelverket skal kunne følges.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.220 (1999-2000) der det påpekes at omlegging av engangsavgiften til en avgift som betales på registreringstidspunktet kan føre til økt avgiftsbelastning for næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift på engangsavgiften. Disse medlemmer viser videre til at omlegging av engangsavgiften kombinert med innføring av merverdiavgiftsreformen, vil ramme bilutleiebransjen særlig hardt. I løpet av 2001 vil bransjen måtte forholde seg til 3 forskjellige regelverk. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at de som i dag har fradragsrett for inngående merverdiavgift ikke får en økt avgiftsbelastning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de har vært en pådriver for å få omlagt dagens engangsavgiftssystem fra å være en innførselsavgift til en registreringsavgift. Disse medlemmer ser ingen grunn for at det nye systemet ikke skal virke fra 1. januar 2001 og foreslår dette i sitt forslag overfor til avgiftssatser foran.

3.5.2 Årsavgift på motorvogner m.v, kap. 5536 post 72

Sammendrag

       Årsavgiften pålegges en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn. Årsavgiften har først og fremst til hensikt å gi staten inntekter. Avgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser for 2000 i parentes):

       Årsavgiften forfaller til betaling 15. mars. Avgift som ikke er betalt innen forfall forhøyes med 250 kroner.

       Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke meldt om spesielle problemer i forbindelse med innkrevingen av årsavgiften for 2000 og ordningen med unnlatt beregning av tilleggsavgift synes å ha fungert tilfredsstillende.

       Det foreslås å øke satsene for årsavgiften for 2001 med 10 % utover prisjustering. Dette gir en avgiftssats på 2.265 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1.160 kroner for gruppe 2, 1.785 kroner for gruppe 3 og 1.315 kroner for gruppe 4.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen ønsker et årsavgiftssystem som i større grad tar hensyn til hvor mange måneder av året kjøretøyet brukes, og ønsker på denne bakgrunn at årsavgift kun skal betales for de kvartaler av året som bilen er registret.

       Disse medlemmer viser til at både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som betaler årsavgift ikke har kjøretøyet registret hele året, men må betale for hele året hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning der en kun betaler for den delen av året som kjøretøyet er registrert, som f.eks. at det betales årsavgift for de måneder av året kjøretøyet er registrert. Dette kan enkelt gjøres gjennom en refusjonsordning.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.

       Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om avgift på motorvogner m.m I B II Årsavgift for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       For 2001 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 601 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5536 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Disse medlemmer viser til at årsavgiften er en avgift som spesielt rammer bileiere som kjører lite. Disse medlemmer vil peke på at den kraftige økningen Regjeringen foreslår, delvis motvirker de positive effektene av reduserte avgifter på drivstoff. Disse medlemmer viser til at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved å være fleksibelt transportmiddel for familien. Disse medlemmer foreslår at avgiften reduseres med 300 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen vil peke på at relativt sett må eiere av motorsykler betale en urimelig høy årsavgift. Motorsykkelen brukes bare deler av året og skaper verken kø- eller parkeringsproblemer. Likevel utgjør årsavgiften for motorsykler over 70 % av nivået for bil. Disse medlemmer foreslår at årsavgiften for motorsykkel halveres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Når en i tillegg vet at motorsykkelen bare brukes deler av året, er nivået på årsavgiften spesielt urettferdig. Fremskrittspartiet ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes med nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for motorsykler halveres og settes til 892,50 kroner pr. år.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å opprettholde de grønne skattene på drivstoff. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til årsavgift for motorvogner for budsjetterminen 2001 med følgende endringer fra 1. juli 2001:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

       For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

       Registrert bosted pr. 1. januar 2001 legges til grunn for avgiftsplikten. »

3.5.3 Vektårsavgift, kap. 5536 post 73

Sammendrag

       Vektårsavgiften ble fra 1. juli 2000 utvidet til å omfatte 2 komponenter; en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

       Den vektgraderte årsavgiften pålegges kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over. Avgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler.

       Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften redusert til EUs minimumssatser for kjøretøy. Avgiften ble også tilpasset EUs system ved at den ble gradert etter fjæringssystem. Satsene for 2001 foreslås prisjustert.

2. Miljødifferensiert årsavgift

       Den miljødifferensierte årsavgiften differensieres ut fra vekt og utslippskrav. Det er 0-sats for kjøretøy som oppfyller klassifiseringen EURO III og en maksimalsats på 9600 for kjøretøy som ikke oppfyller det tidligste EURO-kravet og som har en totalvekt over 20 tonn. Satsene for 2001 foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Vektgradert årsavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiften for tyngre kjøretøy ble den vektgraderte årsavgiften delt inn i to, en lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy sats for lastebiler med annet fjæringssystem. Dette rammer lastebiler med andre fjæringssystemer ekstra hardt. Dette er lastebiler som enten vil bli naturlig utskiftet i de nærmeste år eller så er det lastebiler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke egner seg (anleggsbiler etc.). Denne avgiften virker derfor ikke etter sin hensikt, med mindre hensikten er økte inntekter til staten. Fremskrittspartiet mener den høye satsen rammer den delen av transportnæringen som er avhengige av slike biler unødvendig hardt og foreslår derfor at det innføres kun en lav sats, og at denne satsen settes lik lav sats for 2000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner m.m B III Vektårsavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg, etter følgende satser:

1. Vektgradert årsavgift

a. Motorkjøretøyer

Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 9 mill. kroner lavere inntekt under kap. 5536 post 73 enn etter Regjeringens forslag.

Miljødifferensiert årsavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.1 (1999-2000) og til Innst.S.nr.220 (1999-2000) hvor disse medlemmer gikk imot innføring av en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften, men at flertallet likevel innførte dette. Disse medlemmer viser til at Norge har innført en særnorsk miljøårsavgift. Disse medlemmer vil peke på at det ikke bare er infrastrukturen som er viktig for å stimulere sysselsettingen og opprettholde bosettingen. Transportavgiftene er også viktige. Disse medlemmer viser til at vektårsavgiftssytemet nå har en konkurransevridende effekt i forhold til utlandet og bør derfor harmoniseres med EU og av konkurransemessige hensyn ligge på EUs minstesatser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at vektårsavgiften, inkludert den miljødifferensierte årsavgiften, harmoniseres fullt ut med EUs minstesatser, snarest og senest i statsbudsjettet for 2002. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiftene for tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift som er delt opp i fire klasser, der biler med EURO III motorer er fritatt for avgift, mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får en langt høyere avgift. Fremskrittspartiet har registrert at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III motorer. En vil derved få en naturlig utskifting av vognparken uten at noen skal måtte betale en uforholdsmessig høy avgift. Fremskrittspartiet foreslår derfor at den miljødifferensierte årsavgiften settes ned med 50 % for de kjøretøy som i dag rammes av avgiften.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« III Vektårsavgift § 1 nr. 2 skal lyde:

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

3.5.4 Omregistreringsavgift, kap. 5536 post 75

Sammendrag

       Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er ikke pålagt merverdiavgift. Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge. Omregistreringsavgiften ble økt med 10 % fra 1. juli 2000.

       Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

       Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at omregistreringsavgiften har steget år for år, sist i Revidert nasjonalbudsjett for 2000. Omregistreringsavgiften gjenspeiler ikke kostnadene ved å omregistrere en bil eller motorsykkel, og fremstår som nok en fiskal avgift på motorvogner. Fremskrittspartiet foreslår derfor at avgiften ikke prisjusteres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« IV Omregistreringsavgift skal lyde:

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 39 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5536 post 75 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

3.5.5 Avgift på bensin, kap. 5536 post 76

Sammendrag

       Prisøkningen på råolje har ført til at bensinprisene har kommet på sitt høyeste realnivå siden 1951. Avgiften på bensin i Norge er dessuten høyere enn hos våre naboland, og kan derfor bidra til økt handelslekkasje. For å redusere handelslekkasjen og belastningen for de som er avhengige av å bruke bilen, foreslår Regjeringen å redusere avgiftene på bensin med 50 øre pr. liter nominelt fra 1. januar 2001. Dette gjøres ved at CO₂ -avgiften på bensin reduseres med 22 øre pr. liter, mens bensinavgiften reduseres med 28 øre pr. liter.

       I sammenheng med merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001 foreslås det at bensinavgiften reduseres med ytterligere 32 øre pr. liter. Til sammen gir dette en reell reduksjon i avgiftene på bensin på 97 øre pr. liter f.o.m. 2. halvår 2001, noe som vil innebære en reell avgiftsreduksjon på om lag 1,20 kroner pr. liter inkl. merverdiavgift. Avgiften på bensin i Norge kommer dermed ned på nesten samme nivå som i Sverige og lavere enn i f.eks. Tyskland, Frankrike og Nederland med dagens avgifter og valutakurser. De nye satsene i kroner pr. liter blir da:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at de høye bensinprisene er et betydelig problem både for næringslivet og husholdningenes økonomi. Særlig i områder med store avstander betyr en reduksjon av bensinavgiften mye. Disse medlemmer mener derfor det vil være uheldig å utsette en betydelig del av avgiftsreduksjonen til 1. juli slik Regjeringen foreslår. For å spare næringslivet og husholdningene for betydelige utgifter, foreslår disse medlemmer at bensinavgiftskuttet gjennomføres fra 1. januar.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner B V avgift på bensin med følgende endringer:

I § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

II utgår.»

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensinavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter Fremskrittspartiets syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Fremskrittspartiet har registrert at mange flytter fra distriktsnorge og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for bensin og derved avstandsulempene, vil det etter partiets syn i større utstrekning ligge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

       Fremskrittspartiet foreslår derfor at særavgiften for bensin senkes med 3,47 kroner pr. liter (inkl. mva.). Det er Fremskrittspartiets målsetning å oppnå en stabil pumpepris på mellom 6,50 kroner og 7,00 kroner pr. liter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner B V avgift på bensin for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

II Utgår. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 3685 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5536 post 76 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle betraktninger vedrørende grønne skatter under avsnitt 1.1 foran.

       Dette medlem understreker at det med dagens forurensingsproblemer, særlig i de store byene, er liten grunn til å redusere miljøavgifter, og går derfor imot Regjeringens forslag om reduserte bensinavgifter.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på motorvogner B V avgift på bensin for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin romertall II bortfaller.»

3.5.6 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), kap. 5536 post 77

Sammendrag

       Det vises til omtalen av spørsmålet om harmonisering av skatte- og avgiftsbelastningen for lastebilnæringen med Sverige i kapittel 3.2 i proposisjonen. For å redusere den økonomiske belastningen for transportører og transportbrukere som følge av økte drivstoffpriser, foreslår Regjeringen at dieselavgiften blir redusert med 50 øre pr. liter nominelt fra 1. januar 2001, og med ytterligere 32 øre pr. liter fra 1. juli. Dette gir en samlet reell avgiftsreduksjon på 92 øre pr. liter fra 1. juli 2001. Dette vil gi en reell avgiftsreduksjon på 1,13 kroner pr. liter inkl. merverdiavgift.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom disse partiers stortingsgrupper pkt. 16, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001), avsnitt 3.1.2.1.1.

       Flertallet viser videre til merknader under avsnitt 3.10 Svovelavgift, jf kap. 5543 post 71.

       Flertallet kan konstatere at ca 80 % av det volum diesel som nå leveres til depot i Norge, har svovelinnhold under 0,005 %. Flertallet viser til at en garantert kvalitet under 0,005 % svovel er avgjørende for å få til maksimale miljøforbedringer ved montering av CAT-filter. For ytterligere å stimulere til en full overgang til denne lavsvoveldiesel med også merking av pumper i 2001, foreslår flertallet at den ekstraordinære svovelavgift på 26 øre avvikles fra 1. juli 2001. Fra samme dato gjøres avgiftsreduksjonen på 32 øre kun gjeldende for diesel med 0,005 % svovelinnhold eller mindre.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner m.m VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende ordlyd:

II skal lyde:

       Fra 1. juli 2001 skal § 1 første ledd ny siste setning lyde:

       For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre betales avgift med kr 2,72 pr. liter. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår å redusere dieselavgiften til svensk nivå fra 1. januar 2001. Regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig til å sikre transportnæringen konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmer mener videre at det er uheldig at en stor del av avgiftsreduksjonen også for diesel utsettes til 1. juli 2001. Disse medlemmer peker på at Høyres forslag vil redusere dieselprisen reelt med 1,52 kroner pr. liter. Dette innebærer omkring en dobling av avgiftskuttet Regjeringen legger opp til fra 1. januar 2001.

       En konkurransedyktig transportnæring er nødvendig for at norske bedrifter skal kunne overvinne de store avstandene innenlands og lange transportveier til de viktigste markedene i utlandet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner m.m VI Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,42 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

II utgår. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkelt personer.

       Fremskrittspartiet erkjenner at Norges avstand til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Fremskrittspartiet erkjenner at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 0,72 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

II utgår. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1694 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5536 post 77 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle betraktninger vedrørende grønne skatter under avsnitt 1.1 foran.

       Dette medlem understreker at det med dagens forurensingsproblemer, særlig i de store byene, er liten grunn til å redusere miljøavgifter, og går derfor imot Regjeringens forslag om reduserte bensinavgifter.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner m.m VI Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,64 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

II utgår. »

       Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot den såkalte miljødieselen. Miljødiesel er en type diesel som har et langt lavere innhold av svovel enn konvensjonell diesel, noe som fører til at den lokale forurensingen blir langt mindre. Denne dieselen er ilagt en lavere avgift enn konvensjonell diesel, men denne avgiftsforskjellen reflekteres ikke i prisen til forbruker. Årsaken er at oljeselskapene etter eget utsagn ikke er i stand til å garantere at det er miljødiesel som blir solgt, og dermed selges dieselen til full pris. Dette innebærer en utilsiktet subsidie av oljeselskapene, og har åpenbart uheldige miljømessige følger.

       Industrien selv opplyser at for at miljødiesel skal ha den fulle effekten, bør den kombineres med et partikkelfilter, kalt CRT-filter. Men et slikt filter forutsetter at det er miljødiesel som blir brukt, konvensjonell diesel vil ødelegge det.

       Dette medlem merker seg altså at til tross for at miljødiesel er favorisert avgiftsmessig fra statens side, reflekteres denne forskjellen ikke for forbrukerne. Ei heller er det mulig å få full miljøuttelling for dieselen, fordi ingen vil installere CRT-filteret uten å få en garanti for at dieselen som selges er ren miljødiesel.

       På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et forbud mot salg av autodiesel med et svolvelinnhold på over 50 ppm og om å gjøre såkalt miljødiesel til gjeldende standard for kjøretøyer, gjeldende fra 1. januar 2003. »

3.6 Avgift på båtmotorer, kap. 5537 post 71

Sammendrag

       Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 2000 er satsen 121 kroner pr. hk. Satsen foreslås prisjustert til 124 kroner pr. hk for 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange, både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget et forslag til en plan for å avvikle denne avgiften.

       Disse medlemmer mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 2000.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på båtmotorer for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

       Avgiftssatsen er 121,00 kroner pr. hk. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

Andre forslag

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at avgiften på båtmotorer er en ren fiskal avgift. Avgiften er nå blitt så høy at den kan være til hinder for at gamle motorer ikke blir byttet ut med mer miljøvennlige motorer. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge fram en nedtrappingsplan for Avgift på båtmotorer. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen fremmer dessuten følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med RNB 2001, legge frem forslag om å innføre en ordning der bensin som brukes som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak. »

3.7 Avgift på elektrisk kraft, kap. 5541 post 70

3.7.1 Toprissystem for strøm

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.1 (1999-2000) ba finanskomiteens flertall Regjeringen om å legge fram vurderinger av og forslag til et toprissystem for strøm. I forbindelse med økningen i el-avgiften ble det også bedt om at eksempler som kan bedre fordelingsvirkningene og fremme energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikilder ble utredet.

       En interdepartemental arbeidsgruppe med deltakelse fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet har utredet praktiske og fordelingsmessige konsekvenser av en progressiv (flerleddet) el-avgift. Arbeidsgruppen har også vurdert prinsipielle spørsmål knyttet til en slik avgift. Arbeidsgruppen frarår at det blir innført en progressiv el-avgift. Gruppen viser bl.a til at en progressiv avgift vil lede til en dårligere utnyttelse av kraftressursene ved at ulike kunder blir stående overfor forskjellige kraftpriser på marginen.

       Selv om en progressiv avgift vil ramme husholdninger med høy inntekt sterkere enn husholdninger med lav inntekt, vil en progressiv avgift også kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. For eksempel vil husholdninger som er bosatt på landet blir sterkere rammet av en slik avgift enn husholdninger som bor i byer, og barnefamilier vil bli rammet hardere enn husholdninger uten barn.

       Arbeidsgruppen peker på at det er mer hensiktsmessig å oppfylle fordelingspolitiske mål gjennom generelle og mer målrettede virkemidler som inntektsbeskatning og overføringer.

       Et progressivt element i el-avgiften vil komplisere avgiftssystemet, og det vil være høye administrative og kontrollmessige kostnader forbundet med en progressiv el-avgift. Omgåelsesmulighetene kan være store, og det må påregnes stor aktivitet blant forbrukerne for å unngå et progressivt ledd i avgiften.

       Departementet er enig i arbeidsgruppens vurderinger om at det er betydelige ulemper ved et toprissystem for strøm. Departementet vil derfor ikke foreslå en slik omlegging.

       Det vises for øvrig til St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken hvor bl.a de praktiske og fordelingsmessige konsekvensene av en flerleddet el-avgift ble vurdert. Konklusjonen var også her at de administrative kostnadene var uforholdsmessig store i forhold til den fordelingsgevinsten som eventuelt kunne oppnås.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen foran til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens vurderinger om at det er betydelige ulemper ved et toprissystem på strøm og at det derfor ikke bør innføres.

3.7.2 Økt og utvidet forbruksavgift

Sammendrag

       Veksten i el-forbruket og den moderate veksten i ny produksjonskapasitet på 1990-tallet, har ført til at Norge fra 1993 har et el-forbruk som overstiger produksjonen i år med normale nedbørs- og tilsigsforhold. Det er begrenset hvor mye ny vannkraft som kan bygges ut, samtidig som økt bruk av fossil energi vil gjøre det vanskelig å innfri forpliktelsene i Kyoto-protokollen. På kort og mellomlang sikt ventes det at nye fornybare energikilder vil spille en relativt beskjeden rolle. For å dempe veksten i energiforbruket og stimulere til økt bruk av nye fornybare energikilder, ble det i Energimeldingen foreslått å trappe opp avgiftene på elektrisitet og fyringsolje over en tiårsperiode, jf St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om Energipolitikken. For forbruk som i dag omfattes av el-avgiften, foreslås det en reell økning av satsen med 1,5 øre til 10,30 øre pr. kWh i 2001.

       Industrien og veksthusnæringen er i dag fritatt fra forbruksavgift på elektrisk kraft, mens resten av næringslivet og husholdningene betaler avgift. Dersom el-avgiften skal ha som formål å begrense det samlede elektrisitetsforbruket bør avgiften omfatte alle brukere. Dette vil sikre at el-forbruket blir redusert der det koster minst, samtidig som kraften tilfaller brukere med størst betalingsvilje. På bakgrunn av dette foreslås det at industri, bergverk og veksthus ilegges avgift med en sats på 1 øre pr. kWh. Dette er lavere nominell sats enn industrien hadde tidlig på 1990-tallet. Forslaget vil gi et påløpt proveny på om lag 480 mill. kroner og om lag 360 mill. kroner på 2001-budsjettet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalens pkt. 15, hvor Regjeringens forslag om el-avgift på industrien ikke støttes med unntak av forbruk knyttet til administrasjon og annen virksomhet.

       Videre fritas fjernvarmeprodusenter for el-avgift. El-avgiften til alminnelig forbruk økes med 1 øre utover Regjeringens forslag.

       Flertallet viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet er enighet om å øke el-avgiften med ett øre ut over Regjeringens forslag samt tilsvarende økning av grunnavgiften på fyringsolje. Forbruket av elektrisk kraft blant vanlige forbrukere er voksende, og det er nødvendig med økte incentiver til energiøkonomisering. Økt el-avgift vil stimulere til energiøkonomisering og utvikling av nye fornybare energikilder. Prisen på elektrisk kraft i Norge vil også etter en økning i el-avgiften med 2,5 øre ligge lavere enn i våre naboland, dels betydelig lavere. Prisen vil også ligge under nivået i 1996-1997.

       Det er også enighet om at den foreslåtte el-avgiften på industrien på 1 øre ikke skal innføres. Derimot er det enighet om å innføre full el-avgift for industriens bruk av strøm til alt annet enn produksjon, bl.a administrasjonsbygninger. Disse medlemmer går også inn for at det utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar miljødifferensiering, og der avgift på produksjon vurderes som alternativ til forbruksavgift.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at Regjeringens forslag innebærer en økning av el-avgiften på 17,5 %. Samtidig foreslår Regjeringen å innføre el-avgift på industri og veksthusnæringer med 1 øre/kWh. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslås en ytterligere økning i forbruksavgiften på 1 øre/kWh, dvs. en samlet økning på 2,5 øre/kWh. Disse medlemmer avviser disse forslagene.

       Disse medlemmer er av den oppfatning av at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen. Økt el-avgift rammer i første rekke barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk og bidrar ikke til en bedre fordelingsprofil. Disse medlemmer viser videre til at i tillegg rammes næringslivet og særlig kraftkrevende industri rammes hardt. El-avgiften for industrien har vært fjernet siden tidlig på 1990-tallet og Grønn skattekommisjon som foreslo en rekke miljøavgifter argumenterte mot el-avgift på industrien. En slik avgift vil svekke norske bedrifter i den internasjonale konkurransen og den vil ikke ha noen effekt på kraftforbruket i industrien.

       Disse medlemmer viser til at det for disse medlemmer ikke er et selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøkonsekvenser knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Derimot er det en rekke negative miljøkonsekvenser knyttet til ulike produksjonsformer for elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensningen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av all elektrisk kraft.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at Stortinget har vedtatt at Norge skal oppfylle sine forpliktelser mht. klimagasser gjennom et system med omsettelige utslippskvoter.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot den foreslåtte økningen i el-avgiften og innføringen av el-avgift på industri- og veksthusnæringen.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at avgiften på elektrisk kraft beholdes på 2000-nvå, og at det ikke innføres el-avgift på industri og veksthus.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om heving og utvidelse av el-avgiften. Dette er et nødvendig tiltak for å stimulere forbrukere og industri til å sette i gang energiøkonomiserende tiltak. Dette er nødvendig for å unngå import av forurensende kullkraft, gasskraftverk eller nye vannkraftutbygginger.

       Dette medlem påpeker samtidig at innføring av el-avgift for industrien er en reell svekkelse av rammevilkårene for mange bedrifter i distriktene. For å motvirke denne uheldige effekten av økt el-avgift, ønsker dette medlem å opprette et ENØK-fond på 200 mill. kroner for prosjekter som kan redusere elforbruket i industrien. Dette vil følgelig bidra til å forsterke stimulansen for redusert elforbruk. Det vises i denne sammenheng til forslag i budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

3.7.3 Strømforbruk til administrasjon m.v.

Sammendrag

       I B.innst.S.nr.1 (1999-2000) ber finanskomiteens flertall Regjeringen om å vurdere hvordan de bedrifter som er fritatt fra el-avgift til industriproduksjon kan bli pålagt avgift for forbruk til administrasjon og annen virksomhet.

       Elektrisk kraft som benyttes i industri m.v. betaler i dag ikke el-avgift. Fritaket er avgrenset etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Bedrifter som er fritatt fra avgift får fritak for all elektrisk kraft som benyttes til den angitte næringsproduksjon, herunder elektrisk kraft som benyttes til administrasjon.

       Administrasjon m.v. skilles altså ikke ut i strømforbruket. En slik avgrensing må i så fall basere seg på en konkret vurdering av hver enkelt bedrift for å skille mellom de egentlige produksjonslokalene og lokaler av mer administrativ karakter. En effektiv kontroll med ordningen vil forutsette at det installeres særskilte kurser/målere for de ulike lokaler/formål.

       Etter departementets oppfatning ville praktiseringen av et slikt skille mellom avgiftsfritt og avgiftspliktig forbruk av elektrisk kraft komplisere avgiftssystemet betydelig. En slik differensiering ville bli administrativt kostbar og krevende og neppe stå i rimelig forhold til gevinstene.

       Etter departementets oppfatning bør det derfor ikke oppkreves en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes i administrasjonsbygg m.v. hvor virksomheten som sådan er tilgodesett med fritak eller lavere avgiftssats. Departementet viser også til forslaget om at industrien og veksthusnæringen får en el-avgift på 1 øre pr. kWh i 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalens pkt. 15 innebærer at det ikke skal innføres avgift på industrien på 1 øre, men at det innføres ordinær el-avgift på industriens forbruk av kraft til administrasjon og annen virksomhet.

       Flertallet viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens vurdering om at det ikke bør oppkreves en særskilt avgift på elektrisk kraft som benyttes i administrasjonsbygg m.v.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 3.7.2.

3.7.4 Fjernvarmeanlegg

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 ba Stortinget Regjeringen legge fram forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft i forbindelse med budsjettet for 2001, jf også Stortingets anmodningsvedtak av 16. juni 2000. Komiteen viste til at norske fjernvarmeprodusenter i dag må betale forbruksavgift på elektrisk kraft, mens andre miljøvennlige energiprodusenter som energigjenvinningsanlegg, har fritak fra avgiften.

       Energi som produseres i og leveres fra fjernvarmeanlegg er ikke avgiftsbelagt. Ved produksjon av fjernvarme benyttes det i første rekke avfall, men også elektrisitet, flis, olje og gass m.v. Et eventuelt el-avgiftsfritak for fjernvarmeprodusenter vil innebære fritak for elektrisitet som benyttes i varmeproduksjonen.

       Elektrisk kraft som er produsert i energigjenvinningsanlegg er i dag fritatt fra avgift, jf vedtakets § 2 bokstav b. Fjernvarmeanlegg produserer ikke elektrisk kraft, men energi i form av vannbåren varme. Et eventuelt avgiftsfritak for fjernvarmeprodusenter vil innebære at det blir gitt avgiftsfritak for bruk av elektrisk kraft for å produsere varme. Et slikt avgiftsfritak kan ikke sammenlignes fritaket for kraftproduksjon fra energigjenvinningsanlegg.

       Brukerne av fjernvarmen kunne alternativt brukt strømmen direkte på en mer effektiv måte, men ville i tilfelle ikke fått et tilsvarende avgiftsfritak. Det er derfor neppe grunn til å favorisere bruk av elektrisitet i fjernvarmeanlegg på bekostning av bl.a avfall. Det er i dag ingen energiprodusenter som er fritatt fra forbruksavgift på elektrisk kraft som benyttes som innsatsfaktor i produksjonen.

       For øvrig vises det til at fjernvarmeanlegg i likhet med annen alternativ energiproduksjon fikk fritak for investeringsavgift fra 1. januar 1999. Regjeringen antar ut fra dette at Stortingets intensjon er ivaretatt, og fremmer derfor ikke forslag om endringer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalens pkt. 15 og foreslår at fjernvarmeprodusenter gis fritak for el-avgift. Flertallet viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til Innst.S.nr.220 (1999-2000) hvor flertallet gikk inn for fritak av forbruksavgift på elektrisk kraft for fjernvarmeprodusenter fra 2001. Dette er ikke fulgt opp av Regjeringen.

       Disse medlemmer vil peke på at utbygging av fjernvarmeanlegg er det viktigste virkemidlet for å øke bruken av fornybare energikilder som avfall, bioenergi, spillvarme og varmepumper. Økt bruk av nye fornybare energikilder betyr redusert bruk av elektrisitet til oppvarming.

       Disse medlemmer er forundret over at departementet mener at fritaket fjernvarmeanlegg fikk for investeringsavgift 1. januar 1999, oppfyller intensjonen i et vedtak som ble fattet 18 måneder senere. Stortinget hadde neppe fattet sitt vedtak dersom det mente intensjonen i vedtaket allerede var oppfylt. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at Stortingets anmodningsvedtak av 26. juni 2000 dreide seg om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift, ikke for investeringsavgift. Stortingets vedtak er følgelig ikke oppfylt.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 3.7.5.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 3.7.2.

3.7.5 Forslag til vedtak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

§ 2 ny bokstav i skal lyde:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

       «Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgift betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgiften skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 8,56 øre pr. kW.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og vekstnæring. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1060 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5541 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 8,80 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

§ 2 ny bokstav i skal lyde:

       Disse medlemmer viser til at dette fritaket gir en avgiftslette på 8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader foran hvor dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til el-avgift for 2001.

3.8 Avgift på mineralolje m.v, kap. 5542

3.8.1 Grunnavgift på fyringsolje m.v, kap. 5542 post 70

Sammendrag

       Mineralolje til passasjertransport til sjøs ble belastet CO₂ -avgift. Olje til slik anvendelse er derfor ikke fritatt for grunnavgift på fyringsolje. Departementet foreslår imidlertid at det innføres fritak for grunnavgift på fyringsolje m.v. for olje til passasjertransport i innenriks sjøfart. Dette skyldes bl.a at slike anvendelser faller utenfor formålet med avgiften. Dessuten er det mulig å praktisere et slikt fritak uten betydelige kontrollproblemer og omgåelsesmuligheter. Fritaket foreslås administrativt knyttet til dagens refusjonsordning for godstransport i innenriks sjøfart og innarbeides i vedtaket § 3 nr. 3.

       Fritaket antas å ha begrensede administrative konsekvenser. Det bokførte provenytapet for 2001 er anslått til om lag 45 mill. kroner. De nærmere vilkårene for refusjonsordningen vil bli fastsatt i forskrift. De ulike refusjons- og fritaksordningene for transport til sjøs vil bli vurdert nærmere framover.

       På bakgrunn av at el-avgiften er foreslått økt med 1,5 øre pr. kWh, foreslås grunnavgiften økt tilsvarende. Det tilsvarer 11,2 øre pr. liter olje utover prisjustering.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen og foreslår at avgift på mineralolje økes tilsvarende virkningen av en ytterligere økning av el-avgiften med 1 øre.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,382 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelser, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje med 60 %. Bakgrunnen for forslaget er at kundene ikke skal gå over fra å bruke elektrisitet til å bruke olje som kilde til oppvarming når el-avgiften øker. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under pkt. 3.7.2 i denne innstillingen, og går på denne bakgrunn imot forslaget fra Regjeringen om å øke grunnavgiften på fyringsolje utover anslått prisvekst.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan benyttes som fyringsolje. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje med 60 %. Bakgrunnen for forslaget er at kundene ikke skal gå over fra å bruke elektrisitet til å bruke olje som kilde til oppvarming. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under pkt. 3.7.2 i denne innstillingen, og går på denne bakgrunn imot forslaget fra Regjeringen om å øke grunnavgiften på fyringsolje.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,19 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan benyttes som fyringsolje. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 200 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

3.8.2 Avgift på smøreolje m.v, kap. 5542 post 71

Sammendrag

       For 2001 foreslås avgiften prisjustert med 4 øre til 1,50 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås prisjustert til 1,70 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i denne innstilling, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgifter på mineralske produkter m.v C Avgift på smøreolje med følgende endring:.

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,46 pr. liter. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 71 enn etter Regjeringens forslag.

3.9 CO₂ -avgift, kap. 5508 og kap. 5543 post 70

Sammendrag

Mineralolje

       CO₂ -avgiften på mineralolje regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 2000 er avgiftssatsen 47 øre pr. liter. Det foreslås for 2001 at denne satsen prisjusteres til 48 øre pr. liter olje. CO₂ -avgiften på mineralolje har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. Sildemel-, fiskemel- og treforedlingsindustrien har halv CO₂ -avgift.

Bensin

       Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO₂ -avgift på bensin. Denne avgiften er 94 øre pr. liter bensin i 2000. Det er store ulikheter i avgiftssatsene på CO₂ -utslipp, og bensin er ilagt den høyeste CO₂ -avgiftsatsen. De store satsforskjellene bidrar til at CO₂ -utslippene ikke blir redusert til lavest mulige kostnader. Det foreslås at satsen på 94 øre pr. liter bensin reduseres med 22 øre pr. liter fra 1. januar 2000. Avgiftssatsen på bensin vil da være 72 øre pr. liter, dvs. samme nivå som for CO₂ -utslipp på sokkelen i 2001. Lavere CO₂ -avgift på bensin bidrar til lavere drivstoffpriser og til en mer kostnadseffektiv klimapolitikk.

Kull og koks

       CO₂ -avgiften for kull og koks regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 2000 er avgiftssatsen 47 øre pr. kg. Det foreslås for 2001 at denne satsen prisjusteres til 48 øre pr. kg kull og koks. CO₂ -avgiften omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til om lag 90 % av de samlede CO₂ -utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre bl.a fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca

Redusert sats

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO₂ -avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO₂ . Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Den reduserte satsen er 26 øre pr. liter mineralolje og 24 øre pr. liter bensin i 2000. Det foreslås å prisjustere denne til 27 øre pr. liter for mineralolje og 25 øre pr. liter for bensin.

       I 2000 er CO₂ -avgiften i petroleumsvirksomheten 70 øre pr. liter olje eller pr. Sm³ gass. Fra 1. januar 2001 foreslås satsen prisjustert til 72 øre.

CO₂ -avgift i petroleumsvirksomhet

       Figur 3.16 i proposisjonen viser utslipp av CO₂ i Norge fra 1973 til 1999. Utslippene av CO₂ øker og foreløpige tall viser at utslippene var 42,3 mill. tonn i 1999. Dette er en økning på drøye 19 % i forhold til utslippene i 1990, som er basisår for Kyotoprotokollen. Veksten siden 1990 har stort sett kommet på alle områder der fossile brensler benyttes. CO₂ -utslippene i 1996 var spesielt høye på grunn av en kald vinter og at høye el-priser førte til stor overgang fra elektrisitet til olje i husholdninger, industrien og andre næringer.

       Et utvalg har utredet et nasjonalt system for omsettelige klimagasskvoter med utgangspunkt i Kyotoprotokollen, jf NOU 2000:1 Et kvotesystem for klimagasser. Utvalget anbefaler at kvotesystemet omfatter så mange utslippskilder som mulig, og flertallet i utvalget foreslo at kvoteplikten skal gjelde fra 2008. Systemet vil kunne omfatte nærmere 90 % av Norges samlede klimagassutslipp, og utvalgets forslag ville innebære at dagens CO₂ -avgifter erstattes av omsettelige kvoter. Regjeringen vil følge opp utvalgets innstilling i en egen Stortingsmelding våren 2001.

       I 2000 er CO₂ -avgiften i petroleumsvirksomheten 706 kroner pr. liter olje eller pr. Sm³ gass. Fra 1. januar 2001 foreslås satsen prisjustert til 72 øre.

CO₂ -avgiften og bilaterale luftfartsavtaler

       Avtale mellom Norge, Danmark og Sverige angående samarbeid på luftfartens område av 20. desember 1950 (ratifisert av Stortinget) forutsetter at landene inngår identiske luftfartsavtaler med tredjeland. Norge og de andre skandinaviske landene har på denne bakgrunn inngått vel 70 bilaterale luftfartsavtaler som er i kraft. Et tyvetalls luftfartsavtaler som er parafert i perioden 1994-2000 er nylig undertegnet eller venter på å bli det.

       Innholdet i de bilaterale luftfartsavtalene er i store trekk identiske og er basert på et felles avtaleutkast - den såkalte skandinaviske standardavtalen. Avtalene har blant annet en bestemmelse om avgift på drivstoff til bruk i internasjonal luftfart. Bestemmelsen dannet bakgrunn for at regjeringen Bondevik valgte å foreslå en reversering av den CO₂ -avgiften på flydrivstoff til bruk i internasjonal luftfart som ble vedtatt som ledd i en grønn skattereform våren 1998. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999. Stortinget sluttet seg til forslaget.

       Beskatningsmyndigheten på dette området er særskilt bundet gjennom de bilaterale luftfartsavtalene. Regjeringen har ikke ønsket å undertegne nye fremforhandlede luftfartsavtaler før Stortinget er orientert om at luftfartsavtalenes bestemmelser om avgiftsfritak blir videreført. De bilaterale luftfartsavtalene er inngått over en lang tidsperiode. Det anses ikke mulig å reforhandle disse avtalene. For å videreføre det skandinaviske luftfartspolitiske samarbeidet er det nødvendig at også de nye avtalene som undertegnes og fremforhandles på dette område videreføres i tråd med den skandinaviske standardteksten. Forhandlinger av nye avtaler og reforhandlinger av eksisterende avtaler videreføres derfor i tråd med den skandinaviske standardteksten, inntil multilateral eller regional enighet om innføring av miljøavgifter innen luftfart oppnås.

       Regjeringen vil arbeide aktivt gjennom internasjonale organisasjoner for å få innført CO₂ -avgift på alt drivstoff til bruk i luftfart.

Komiteens merknader

CO₂ -avgift på mineralske produkter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokument og går imot å prisjustere CO₂ -avgiften. Når det gjelder reduksjonen i CO₂ -avgiften på bensin støtter disse medlemmer Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til CO₂ -avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO₂ -avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad om behovet for styrking av grønne skatter i avsnitt 1.1 foran. Det er ingenting ved forurensningssituasjonen i Norge eller globalt som tilsier at det er på tide å redusere innsatsen for å redusere utslipp, snarere tvert i mot. Særlig er miljøproblemene i mange av de store byene i landet alvorlig, noe som for en stor del skyldes økende trafikk. Også de globale miljøproblemene blir stadig tydeligere.

       Dette medlem vil derfor avvise forslaget om å redusere bensinavgiftene, også CO₂ -delen av denne, og viser i denne sammenheng til sin merknad i avsnittene 3.5.5 og 3.5.6. Dette medlem foreslår av samme grunn å øke CO₂ -avgiften i petroleumsvirksomheten.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til CO₂ -avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂ -avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

       Disse medlemmer viser til at dette ikke vil påvirke inntektene under kap. 5508 i forhold til Regjeringens forslag, jf tabell 5.5.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

3.10 Svovelavgift, kap 5543 post 71

Sammendrag

       Norge har gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å redusere utslippet av SO₂ til 22 tusen tonn i 2010. Et kostnadseffektiv alternativ for å oppfylle nye og strengere forpliktelser vil være å først øke den laveste satsen på bruk av kull og koks. Avgiften på kull og koks ble doblet fra 1. juli 2000.

       For 2001 foreslås det at satsene for kull og koks blir prisjustert.

       Fra 1. januar 2000 ble det innført en svovelavgift på 25 øre pr. liter for autodiesel med høyere svovelinnhold enn 0,005 %. Dette har bidratt til at størstedelen av omsetningen av umerket autodiesel er diesel med lavt svovelinnhold. Fra 1. januar 2001 foreslås avgiften prisjustert til 26 øre pr. liter.

       Drivstoff til fly som flyr mellom norske flyplasser belastes redusert CO₂ -avgift og svovelavgift. Drivstoff til fly i utenriksfart belastes ikke svovelavgift og CO₂ -avgift. Departementet foreslår at dette presiseres i vedtakene om svovelavgift og CO₂ -avgift.

       Svovelavgiften på kull og koks er utformet som en gradert produktavgift. Departementet utreder om avgiften kan graderes etter det faktiske innholdet av svovel. Det vurderes også andre utforminger av avgiften, herunder å fastsette avgiften som en utslippsavgift. Utkast til forskriftsendringer der den avgiftspliktige gis anledning til å velge mellom de tre nevnte beregningsmåter har vært på høring. Departementet tar sikte på å fastsette eventuelle forskriftsendringer med virkning fra 1. januar 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalens pkt. 16, jf avsnitt 3.1.2.1.1: B.innst.S.nr.I (2000-2001), hvor den ekstraordinære svovelavgift på 26 øre foreslås opphevet fra 1. juli 2001.

       Flertallet viser dessuten til avtalens pkt. 15 hvor det er enighet om å halvere den lave satsen på svovelavgiften på kull og koks.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

Nytt II skal lyde:

       Fra 1. juli 2001 skal § 1 nr. 1 bokstav a siste setning utgå. Det innsettes et romertall I foran § 1.

§ 1 første ledd nr. 1 bokstav b og c skal lyde:

       Flertallet viser også til forslag under pkt. 3.5.6.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.220 (1999-2000) hvor Fremskrittspartiet avviser forslaget om å fordoble den laveste satsen på SO₂ -avgiften fra 1. juli 2000. Disse medlemmer registrerer at næringen selv har ønske om svovelavgiften bør gå til et fond som skal brukes til miljøtiltak, blant annet til rensing av svovel.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljø forbedrende tiltak innen prosessindustrien. »

       Disse medlemmer foreslår videre at svovelavgiften for denne delen av industrien reduseres til 3 kroner pr. kilo SO₂ .

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 96 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5543 post 71 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.S.nr.220 (1999-2000) hvor Høyre avviste forslaget om å fordoble den laveste satsen på SO₂ -avgiften fra 1. juli 2000 og i stedet ba Regjeringen fremme forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO₂ -utslipp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener fortsatt det bør innføres et system med omsettelige utslippskvoter for SO₂ -utslipp. Et kvotesystem er bedre egnet enn dagens differensierte svovelavgift til å sikre at de billigste utslippsreduksjonene gjennomføres først. Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres et system med omsettelige utslippskvoter for SO₂ -utslipp fra 1. juli 2001. Samtidig foreslår disse medlemmer å reversere den økningen i svovelavgiften Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble enige om i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift for budsjetterminen 2001 med følgende endringer.

§ 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

       Stortinget ber Regjeringen innføre et system med omsettelige utslippskvoter for SO₂ -utslipp fra 1. juli 2001. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift for budsjetterminen 2001.

3.11 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545

3.11.1 Miljøavgift, kunstgjødsel, post 70

Sammendrag

       Miljøavgifta på kunstgjødsel blei fjerna med verknad frå 1. januar 2000, m.a. som ledd i arbeidet med å redusere kostnadene jordbruket og bringe avgiftsnivået meir på linje med situasjonen i andre land. Denne reduksjonen blei kombinert med vidareutvikling av andre verkemiddel i jordbruksavtalesystemet, m.a. målretting og styrking av miljøverkemidla gjennom eit heilskapleg miljøprogram og krav om miljøplanar på kvart bruk, jf St.meld. nr. 19 (1999-2000).

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

3.11.2 Miljøavgift, plantevernmiddel, post 71

Sammendrag

       Som ei oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel blei avgiftssystemet lagt om frå 1. mars 1999. Plantevernmidla blir no gruppert i avgiftsklassar basert på ibuande eigenskapar og eksponeringsbelastning. Avgifta var tidlegare basert på omsetningsverdi, medan den no er basert på normerte arealdosar differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. For at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt i høve til målsettinga for plantevernmiddelbruken, vil departementet vurdere nivået på avgifta i samband med dei årlege budsjettframlegga. Frå 1998 til 2000 er budsjetterte avgiftsinntekter auka frå 22 til 60 mill. kroner.

       For 2001 gjer departementet framlegg om å føre vidare avgiftsnivået frå 2000. Ein budsjetterer såleis med inntekter på 60 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er god grunn til å forsterke miljøinnsatsen i landbruket, bl.a for å styrke norsk landbruks tillit i markedet.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Miljøavgift på plantevernmidler økes med 245 mill. kroner til 305 mill. kroner. »

3.12 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

Sammendrag

       Avgiftssatsen på avfall levert til deponering er på 306 kroner pr. tonn i 2000. Avgiften på avfall til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 77 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 230 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad. Restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt avgift.

       Forurensede jordmasser og redeponert avfall er i utgangspunktet avgiftspliktig avfall etter § 1 i vedtaket om avgift på sluttbehandling av avfall. Flytting av avfall fra nedlagte deponier innebærer en miljømessig forbedring ved at avfall flyttes til deponier som fyller dagens miljøkrav. På bakgrunn av dette har Finansdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet gitt dispensasjon fra avgiftsplikten for slikt avfall. Dispensasjon er gitt for deponier som er avsluttet før 1999, dvs. før sluttbehandlingsavgiften trådte i kraft. Fritak er også gitt for forurensede jordmasser som legges inn på deponi. Bakgrunnen for fritaket er at avgiften ikke bør være til hinder for at det ryddes opp i såkalte « gamle synder ». Departementet foreslår at fritaket kodifiseres i vedtaket om avgift på sluttbehandling av avfall § 2 ny bokstav e. Nærmere regler om vilkår for fritak vil bli fastsatt i forskrift.

       Avgiften på sluttbehandling av avfall vil bli evaluert i sin helhet når en har hentet inn et erfaringsmateriale som belyser utviklingen i omfanget, sammensetningen og behandlingen av avfallet. Avgiften foreslås derfor videreført uten andre endringer enn en ordinær prisjustering av avgiftssatsene. Satsene for 2001 vil da bli som i tabellen nedenfor:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 8 (1999-2000) har pekt på flere forhold som kan være uheldig med utformingen av avgift på sluttbehandling av avfall. Komiteen er også kjent med at den teknologiske utviklingen på anleggssiden har gått svært raskt i retning av « renere » anlegg de siste årene, og at det nå kan være mulig å måle en stor andel av utslippene fra forbrenningsanlegg kontinuerlig.

       Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen ber Regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser i denne sammenheng til avtalens pkt. 23 vedrørende avgift på sluttbehandling av avfall.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avsnitt 1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag i avgift på sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

       På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.»

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 14 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5546 post 70 enn etter Regjeringens forslag.

3.13 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547

Avgift på trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71)

Sammendrag

       I 2000 er avgiften på trikloreten (TRI) på 50 kroner pr. kg ren TRI. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI er avgiften skalert slik at den tilsvarer 50 kroner pr. kg TRI. Eksport og internt gjenvunnet TRI er ikke avgiftsbelagt. Det gis dessuten refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner, mens salg av gjenvunnet TRI avgiftsbelegges.

       TRI er tungt nedbrytbart i miljøet og er klassifisert som miljøskadelig. TRI er også kreftfremkallende og helseskadelig. Stoffet er dessuten akutt giftig overfor vannlevende organismer. Det største bruksområde for TRI er industriell avfetting. Løsemidler, rengjøringsmidler, lim, maling- og lakkfjerning m.v. kan dessuten inneholde TRI.

       Det foreslås å prisjustere denne avgiften til 51,4 kroner pr. kg ren TRI i 2001.

       I 2000 er avgiften på tetrakloreten (PER) på 50 kroner pr. kg ren PER. For varer hvor kun en del av innholdet er PER er avgiften skalert slik at den tilsvarer 50 kroner pr. kg PER. Eksport og internt gjenvunnet PER er ikke avgiftsbelagt.

       PER er et løsningsmiddel som brukes i renseribransjen og også et aktuelt substitutt til trikloreten for maskinavfetting. PER har tilsvarende skadevirkninger som TRI. I likhet med trikloreten er PER en av de høyest prioriterte miljøgiftene. Foruten direkte vasking av tøy er det hovedsakelig hydrokarboner som i dag kan erstatte PER til bruk i renseribransjen. Hydrokarboner er et miljømessig langt bedre alternativ enn PER.

       Det foreslås å prisjustere denne avgiften til 51,4 kroner pr. kg ren PER i 2001.

Komiteens merknader

Avgiftsvedtak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftssatser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avsnitt 1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på trikolorene (TRI) og tetrakloreten (PER) for budsjetterminen 20.001 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikolorene (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

       For TRI og PER som inngår som bestandel i andre produkter, betales avgift av andel TRI og PER. Avgiften betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andel PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

       Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

       Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensninger og utfylling av regler i denne bestemmelse. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5547 post 70 og 71 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

Refusjon for avgift på tetrakloreten (PER)

       Komiteen viser til at eksport og gjenvunnet PER ikke er avgiftsbelagt. Komiteen viser i denne sammenheng til at det for trikloreten (TRI) er refusjonsordninger ved levering til profesjonell gjenvinning. Komiteen ber derfor om at det gis refusjon for avgift på tetrakloreten (PER) ved levering til profesjonell gjenvinning, og om at salg av gjenvunnet PER avgiftsbelegges.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.1 (1999-2000) hvor disse medlemmer gikk imot å innføre avgift på tetrakloreten.

       Siden avgiften nå er innført, forutsetter disse medlemmer at den samme refusjonsordning nå må gjøres gjeldende for tetrakloreten som for trikoloreten. Disse medlemmer er av den oppfatning at når en innfører miljøavgift, så må det være for å beskytte miljøet mot skadelige stoffer og ikke for å øke statens inntekter. En refusjonsordning må innføres slik at restavfallet ikke kommer på avveie.

3.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v, kap. 5555 post 70

Sammendrag

       Avgift på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer.

       For 2000 er satsen 14,17 kroner pr. kg. For 2001 foreslås satsen prisjustert til 14,57 kroner pr. kg. Satsene endres fra 1. april 2001.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til avgift for 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til tidligere merknader i budsjettinnstillinger hvor disse medlemmer har foreslått denne avgiften avviklet. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming. Det er ingen andre grunner enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Disse medlemmer viser til at denne avgiften er fjernet i Sverige og dette forsterker grensehandelproblematikken.

       Disse medlemmer viser videre til den konkurransevridningen avgiften medfører mellom beslektede produkter som dels rammes av og dels er fritatt for denne særavgiften. Dette problemet forsterker behovet for å vurdere hensiktsmessigheten av denne særavgiften.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet for 2002. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrer at Regjeringen nok en gang inflasjonsjusterer denne avgiften. Disse medlemmer mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås, og ser ingen annen enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Når en ser at avgiften utgjør 18-19 % av forbrukerens pris, samtidig som det kan konstateres at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige, forsterker bare dette grensehandelproblematikken.

       Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på sjokolade og sukkervarer for budsjetterminen 2001 med følgende endring:

II utgår. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 16 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at sjokoladeavgiften mangler en fornuftig begrunnelse i budsjettet. Særavgifter bør begrunnes med behovet for en korrigering av markedet i tråd med prinsippene bak grønne skatter. Dette medlem mener derfor denne avgiften bør avvikles.

       Dette medlem vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m I § 1 første ledd, med følgende endringer:

I § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 14,17 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

II skal lyde:

       Fra 1. april 2001 til og med 30. juni 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. »

3.15 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m, kap. 5556 post 70

3.15.1 Innledning

Sammendrag

       Avgiftene på alkoholfrie drikkevarer reguleres i dag av to avgiftsvedtak, et om avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer og et annet om avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer. For å bedre oversikten og gjøre regelverket lettere tilgjengelig, foreslår departementet at reglene om avgift på alkoholfrie drikkevarer samles i ett avgiftsvedtak. Drikke med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol omfattes av vedtaket. Sammenslåingen er i hovedsak av teknisk karakter og er ikke ment å innebære endringer i gjeldende rett.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.15.2 Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer

Sammendrag

       Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer og drikkevarer med alkoholinnhold til og med 0,7 volumprosent blir ilagt en produktavgift på 1,58 kroner pr. liter i 2000.

       For å hindre at avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket bort fra ervervsmessig framstilt mineralvann, blir det lagt en avgift på sirup brukt til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

       For 2001 foreslås avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer prisjustert til 1,62 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at mineralvann er blant de viktige lokkevarer som medfører en stadig stigende grensehandel. Utsalgsprisen på mineralvann i Sverige er 50 % av norsk pris, da slike produkter i Sverige verken er pålagt kullsyreavgift eller emballasjeavgift Disse medlemmer viser videre til at denne avgiften har økt med over 50 % de seneste årene. Disse medlemmer er av den oppfatning at avgiften bør avvikles.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer senest i statsbudsjettet for 2002. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne avgiften også er en del av grensehandelsproblematikken fordi det ikke er avgift på alkoholfrie drikkevarer med kullsyre i Sverige. Det er heller ingen emballasjeavgift på boks i Sverige, dette fører til at brus innføres til Norge i store mengder.

       Det er ikke bare privatpersoner som kjøper brus til eget forbruk, også norske butikker kjøper inn brus i Sverige for videresalg i Norge. Dette fører selvfølgelig til nedleggelse av norske arbeidsplasser. Fremskrittspartiet ønsker ikke utvikling basert på at avgiftsnivået i Norge skal være så høyt at arbeidsplasser i Norge legges ned, og foreslår derfor at kullsyreavgiften avvikles over fem år. Som et første ledd prisjusteres ikke avgiften for 2001.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. for budsjetterminen 2001 med følgende endringer.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales en avgift til statskassen på:

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 1 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5556 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 5.1.

3.15.3 Avgift på alkoholfrie kullsyrefrie drikkevarer

Sammendrag

       Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og juice er fritatt fra avgiften. I 2000 er avgiftssatsen den samme som for kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, dvs. 1,58 kroner pr. liter. For 2001 foreslås avgiften prisjustert til 1,62 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag for 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at melk og juice er fritatt for denne avgiften. Disse medlemmer mener at andre alkoholfrie, kullsyrefrie drikker bør avgiftsmessig likebehandles. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør avvikles og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002. »

3.16 Avgift på sukker m.v, kap. 5557 post 70

Sammendrag

       Avgift på sukker ble innført i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere vilkår fritatt for avgift. Sukkeravgiften er i 2000 5,49 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås prisjustert til 5,64 kroner pr. kg i 2001.

       Sukker som brukes til biavl m.v. har etter avgiftsvedtaket ikke vært fritatt fra sukkeravgiften. I stedet har det blitt etablert en ordning med avgiftsrefusjon for sukker som nyttes til dette formål. Departementet foreslår at refusjonsordningen kodifiseres i vedtaket.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag for 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften m.v.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på sukker m.v. for budsjettermin 2001 med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Fra. 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,49 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 6 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post 70 enn etter Regjeringens forslag, jf tabell 51.

3.17 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559

3.17.1 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Sammendrag

       Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer var uendret i perioden 1994-1996. I 1997 ble den økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994. I 2000 er grunnavgiften 0,81 kroner pr. enhet. For 2001 foreslås avgiften prisjustert til 0,83 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen om at grunnavgiften prisjusteres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at engangsemballasje ikke skulle bli kastet i naturen. Nå som avgiftssystemet for drikkevareemballasje er lagt om, fungerer grunnavgiften som en ren fiskalavgift. Disse medlemmer mener at denne avgiften nå bør avvikles.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokument, og går imot å prisjustere denne avgiften.

       Disse medlemmene viser til forslag under avsnitt 3.17.3.

3.17.2 Miljøavgift på drikkevareemballasje, post 71

Sammendrag

       For 2001 foreslås avgiftssatsene for drikkevareemballasje prisjustert. Avgiftssatsene i 2001 vil da bli som i tabellen nedenfor:

       Etter Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 4 første ledd skal avgiften på emballasje for vin og brennevin m.v. med alkoholstyrke over 7volumprosent, unntatt øl, ikke inngå i beregningsgrunnlagetop for merverdiavgiften. Dette er et unntak fra hovedregelen i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 18 om at toll og andre avgifter inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det vist til at departementet vurderer om det er grunnlag for å videreføre denne regelen som kun gjelder emballasje for brennevin og vin m.m.

       Etter departementets oppfatning er det ikke grunnlag for særregelen om at emballasjeavgiftene på brennevin og vin skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Det foreslås derfor at særregelen oppheves. Endringen antas ikke å ha provenyvirkninger. Det vises til at plikten til å beregne emballasjeavgift oppstår ved salg fra produsent/importør til Vinmonopolet eller restauranter. Disse vil normalt være registrerte næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Endringen får dermed ikke konsekvenser for merverdiavgiftspliktig næringsvirksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde særregelen om å holde emballasjeavgiftene på brennevin og vin utenfor beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Flertallet slutter seg videre til at avgiftssatsene prisjusteres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokument, og går imot å prisjustere denne avgiften.

       Disse medlemmene viser til forslag under avsnitt 3.17.3.

3.17.3 Forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under 3.17.1 og 3.17.2 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om avgifter på drikkevareemballasje for 2001 med følgende endringer:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. »

       Disse medlemmer viser til at dette vil gi 3 mill. kroner i reduserte inntekter under kap. 5559 posten 72 og 74, jf tabell 5.1.

3.18 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

       Avgiftsplikt inntrer ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften oppkreves med 2,5 % av salgsverdien. Hensikten med avgiften er å skaffe staten inntekter, og den har f.eks. ikke som begrunnelse å dekke kostnadene ved tinglysingskontorene. Ved overføring av hjemmel til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning av borettslag og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1.000 kroner. Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgift for 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i B.innst.S.nr.1 (1997-1998), B.innst.S.nr.1 (1998-1999) og B.innst.S.nr.1 (1999-2000) der disse medlemmer foreslo henholdsvis reduksjon og fjerning av denne avgiften. Disse medlemmene vil påpeke at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres unge mennesker i etableringsfasen. Selv om en slik avgift har en lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner dette svært urimelig, spesielt med tanke på at det offentlige gjennom husbanken i stor grad subsidierer de samme menneskene.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge frem en avviklingsplan av dokumentavgiften. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dokumentavgifta er en avgift som kun har som hensikt å skaffe inntekter til staten. Dette er en aktverdig grunn, men er etter dette medlems mening en avgift som over tid må reduseres særlig for førstegangskjøpere av bolig. Boligprisene i de større byene er så høye at det er nødvendig med en rekke tiltak for å redusere prisen for boligkjøpere, en reduksjon av dokumentavgifta er i så måte et av flere tiltak Sosialistisk Venstreparti går inn for, for å gjenetablere en sosial boligbygging. Dette medlem vil understreke at det er viktig at en reduksjon av dokumentavgifta ikke må medføre høyere honorarer for eiendomsmeglerne. Det er på mange måter et paradoks at meglerne lønnes i prosenter av salg og er i så måte kun interessert i høyest mulig pris, uavhengig hvor mye arbeid som legges ned. Dette medlem viser videre til avsløringer i media om påstått fusk i meglerbransjen, med blant annet falske bud for å drive prisene i været. Dette medlem ber derfor Regjeringa komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med et forslag om en reduksjon av dokumentavgifta for førstegangs boligkjøpere, og tiltak for å begrense eiendomsmeglernes honorarer for å sikre at gevinsten kommer boligkjøperne til gode.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2001 om reduksjon i dokumentavgifta for førstegangs boligkjøpere, kombinert med tiltak for å begrense eiendomsmeglernes honorarer. »

3.19 Avgift på flyging av passasjerer, kap. 5580 post 72 og merverdiavgift på luftfarten

Sammendrag

       Avgift på flyging av passasjerer (passasjeravgiften) omfatter i dag flyging til utlandet og flyging på hovedstrekninger i Sør-Norge. Avgift på innenlands flyging gjelder i dag bare innenlandsflyginger mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Det vil si at det ikke er avgift for eksempel mellom Bergen og Trondheim og heller ikke mellom Torp og Stavanger. Avgiftssatsen er 116 kroner, begge veier.

       Alle utenlandsreiser er avgiftsbelagt med unntak av flyginger fra Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Avgiftssatsen er 232 kroner, en vei.

       Som redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett 2000 har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) avgitt en grunngitt uttalelse om at dagens utforming av flypassasjeravgiften anses å være i strid med EØS-avtalen, jf St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Regjeringen anser at det nå er grunnlag for å anta at flypassasjeravgiften med de foreslåtte endringene vil være i overensstemmelse med EØS-avtalens art. 36, men gjør oppmerksom på at dette ikke er bekreftet av ESA. Regjeringen mener at forslaget nå vil bringe satsstrukturen i overensstemmelse med kravene i EØS-avtalen. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det foreslåtte fritaket for reiser til/fra og innen de tre nordligste fylker kan reise problemstillinger i forhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte. Dette har ikke vært tema for den verserende saken for ESA. Det vises her også til den prosessen som pågår i Storbritannia i forholdet til omfanget av det foreslåtte fritaket. Regjeringen vil følge denne prosessen og vil vurdere nærmere omfanget av fritaket for innenlandsruter.

       Regjeringen viser til at det samtidig fremmes forslag om å innføre merverdiavgift på bl.a persontransport. Regjeringen mener det er riktig å se merverdiavgiftsreformen og omleggingen av flypassasjeravgiften i sammenheng. Merverdiavgiften gjelder bare innenlands forbruk og flyreiser til utlandet blir derfor ikke omfattet av merverdiavgiften. Et forslag om merverdiavgift vil derfor kun bli belastet innenriksflyginger.

       Det er ingen land innen EØS-området som både har merverdiavgift på flyreiser og flypassasjeravgift. Som det går fram av omtalen i Ot.prp.nr.2 (2000-2001) foreslår Regjeringen at passasjertransport med luftfartøy ilegges en nullsats. Dette innebærer at flyselskapene får full fradragsrett på anskaffelser til virksomheten, samtidig som det ikke skal ilegges utgående merverdiavgift.

       Regjeringen legger opp til at endringene av flypassasjeravgiften og innføringen av nullsats for merverdiavgift samlet skal være provenynøytral på årsbasis. Dette øker avgiftsbelastningen på innenlandsrutene med om lag 400 mill. kroner på årsbasis. Flyginger til utlandet får en tilsvarende lettelse.

       I tråd med tidligere praksis er det foreslått at endringene i flypassasjeravgiften får virkning fra 1. april 2001. Innføringen av nullsats for merverdiavgift på luftfarten vil etter forslaget skje fra 1. juli 2001. Avgiftssatsen for flypassasjeravgiften vil fra 1. april 2001 være 128 kroner, og gjelder både avgiftspliktige flyginger innenlands og til utlandet. Ved at flypassasjeravgiften legges om før innføringen av nullsats for merverdiavgiften, vil det på budsjettet for 2001 bli et bokført netto merproveny på om lag 100 mill. kroner.

       Staten kjøper i dag flyrutetjenester for å opprettholde tilbudet på ruter der det anses nødvendig med et flyrutetilbud, men der det ikke kan drives flyruter på kommersielt grunnlag. På slike anbudsruter er det bestemmelser i avtalene mellom operatørene og staten om at avtalene skal kunne reforhandles ved endringer i rammebetingelsene, f.eks. ved avgiftsendringer. Anbudsrutene i Sør-Norge vil få økt avgiftsbelastning, mens rutene i Nord-Norge vil få noe mindre belastning enn i dag. Det legges opp til å reforhandle eksisterende anbudsruter.

       En kan ikke se bort fra at omleggingen isolert sett kan føre til at enkelte flyruter i Sør-Norge kan bli ulønnsomme. Det kan derfor bli aktuelt å lyse ut noen av disse rutene på anbud.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at finansministeren ved brev 19. oktober 2000 til Stortinget har oversendt kopi av brev av 5. oktober 2000 fra ESA, hvor ESA ber om å få tilsendt informasjon som setter dem i stand til å vurdere forslaget til endringer i flypassasjeravgiften for 2001 i lys av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Brevet følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer, jf forslag II nr. 23 under kap. 14 Komiteens tilråding, rammeområde 23.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen ser på avgiften på flyging av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. Da denne avgiften ble innført var en av begrunnelsene at en skulle oppnå en miljøgevinst ved at flere skulle bruke toget. Dette har ikke skjedd. Disse medlemmer ser ikke i utgangspunktet fly som et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, og ser følgelig ikke avgiften som hensiktsmessig. Etter en dom i ESA er Norge pålagt å likestille passasjeravgiften på flyging mellom de forskjellige norske flyplassene, og mellom norske og utenlandske flyplasser. Etter forslaget fra Regjeringen fører dette til at flere flyruter i Norge blir pålagt passasjeravgift. Disse medlemmer mener at når en utvider passasjeravgiften til å gjelde flyging mellom flyplasser der det ikke er mulig å velge jernbanetransport, bortfaller begrunnelsen for passasjeravgiften. Den eneste logiske konsekvens av ESA-vedtaket vil derfor være å avvikle passasjeravgiften.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en avviklingsplan for avgiften på flyging av passasjerer. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen peker på at Høyre og Kystpartiet ikke vil gjennomføre momsreformen nå. Disse medlemmer vil likevel av hensyn til luftfartens rammebetingelser stemme for den foreslåtte ordning med nullsats på omsetning av tjenester som gjelder personbefordring med fly, jf merverdiavgiftsloven § 16 første ledd ny nr.13.

       Disse medlemmer konstaterer at ESA har konkludert med at avgiften er i strid med EØS-avtalen. Det vises videre til brev av 19. oktober 2000 fra Finansdepartementet, vedlegg 2, hvor det fremgår at ESA avviser Regjeringens forslag til endringer av flypassasjeravgiften for 2001. Disse medlemmer er av den oppfatning at man i stedet for å « flikke » videre på denne avgiften bør avvikle den.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn nedjustere avgiften til 116 kroner på både innenlands- og utenlandsreiser.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

II § 1 første ledd skal lyde:

       Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 116 pr. passasjer. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor å fjerne avgiften over 2 år, og foreslår at passasjeravgiften halveres for 2001.

       For øvrig støtter disse medlemmer Regjeringens forslag om passasjertransport med luftfartøy ilegges en nullsats.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til avgift på flygning av passasjerer for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

I Utgår.

II § 1 skal lyde:

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 64 pr. passasjer.

       Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten. »

       Komiteen viser når det gjelder forslag om merverdiavgift på luftfart til Innst.O.nr.24 (2000-2001), jf Ot.prp.nr.2 (2000-2001).

3.20 Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.

70 Avgift på kassetter

       Komiteen viser til at det er budsjettert med inntekt på kr 4.000.000 for 2001. Avgiften bortfaller 1. desember 2000.

72 Avgift for radio- og fjernsynsmateriell m.v.

       Komiteen viser til at det er budsjettert med inntekt på 22 mill. kroner for 2001. Avgiften bortfaller fra 1. desember 2000.

3.21 Avgifter i telesektoren, kap 5583 post 70

Sammendrag

       I 1998 gav Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (DCS 1800 er en tilpasning av GMS-standarden til 1800 MHz-båndet). I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med kroner 1 mill pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner hver på 12 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2001.

       Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerne. Provenyet fra dette salget anslås til 5 mill. kroner i 2001.

       Regjeringen lyste i sommer ut 4 lisenser for bruk av UMTS-systemet. Det kom inn 7 søknader. Stortinget vedtok i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 å bl.a innføre en årlig avgift og en engangsavgift på 200 mill. kroner pr. konsesjon. Den årlige avgiften foreslås satt til 20 mill. kroner pr. konsesjon i 2001. Det tas sikte på å tildele konsesjoner i inneværende år. Det er i alt budsjettert med 118 mill. kroner under post 70 for 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at Samferdselsdepartementet for året 2001 får fullmakt til å fastsette avgifter knyttet til disponering av frekvensene til drift av annen og tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem, bl.a. UMTS, samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer.

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å bevilge 118 mill. kroner som inntekt under kap. 5583 post 70.

3.22 Konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, og Venstre, viser til budsjettavtale i B.innst.S.nr.I (2000-2001) avsnitt 3.1.2.1.1.

       Flertallet foreslår pålagt en konjunkturavgift på 10 % på investeringer i næringsbygg som er omfattet av skatteloven § 14-41 første ledd bokstaven g og h, dvs. alle bygg som omfattes av bestemmelsen unntatt anlegg og elektroteknisk utrustning i kraftforetak. Avgiften vil omfatte erverv av nyoppførte næringsbygg samt påkostninger på nye og eldre bygg i nevnte avskrivningsgrupper. Tomtedelen av et bygningsprosjekt er ikke avskrivbar og inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Også erverv av eldre bygg faller utenfor avgiftsplikten.

       Med erverv forstås både erverv fra andre og tilfeller hvor erverver selv oppfører bygget. Generelt er det byggherren, ikke entreprenør, som blir avgiftspliktig. Bare skattepliktige byggherrer vil omfattes av avgiftsplikten. Dette innebærer at virksomheten i offentlig sektor som er fritatt for skatteplikt ikke vil omfattes av avgiften. Skattepliktig offentlig eid virksomhet, som for eksempel offentlig eide kraftforetak og statsforetak som statsforetaksloven gjelder for, vil omfattes.

       Det foreslås unntak fra avgiften ved erverv av eller påkostninger på næringsbygg til bruk som barnehage, omsorgsboliger og sykehjem.

       Flertallet foreslår at avgiften settes til 10 %, som anslagsvis gir et påløpt proveny på 1,6 mrd. kroner for 2001.

       Flertallet mener at byggavgiften må omfatte alle næringer, også bygg på land i fiskerinæringen. I denne næringen kan imidlertid bygnings- og anleggsmessige pålegg som følge av EØS-avtalen være særlig tyngende. Når et slikt pålegg går lengre enn det som tidligere ville blitt fastsatt som nasjonale krav til bygg og anlegg i denne sektoren, bør de byggekostnader som klart har sammenheng med pålegget fritas for konjunkturavgift. Et slikt avgrenset fritak må utformes som en fullmakt til Finansdepartementet om å kunne fastsette nærmere regler i forskrift. Forskriften bør antakelig baseres på at fiskerifaglige myndigheter attesterer de konkrete investeringer som byggherren har hatt som følge av pålegget, og at den næringsdrivende og avgiftsmyndigheten legger denne attestasjonen til grunn for avgrensningen av konjunkturavgift på det konkrete objekt.

       Avgiften vil gjelde erverv og påkostninger fra 1. januar 2001. Det er uten betydning om investeringsprosjektet er igangsatt før årsskiftet 2000/2001. Avgiftsplikten gjelder hele investeringsbeløpet, selv om noe av dette er påløpt på grunn av arbeider i 2000. Det foreslås unntak fra avgiftsplikten for investeringer som er bindende kontrahert før 18. november 2000, da forslaget ble gjort kjent. Tilsvarende fritas egen oppføring av bygg, dvs. at samme skatteyter er både byggherre og entreprenør, når oppføringen er igangsatt før 18. november 2000. Dette generelle fritaket omfatter også investeringskostnader etter denne datoen, når kostnadene må anses som en del av det kontraherte eller igangsatte prosjekt fra før.

       Avgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten går med underskudd. Avgiften kan ikke utgiftsføres direkte ved inntektsbeskatningen, men må aktiveres sammen med den aktuelle investering, som tillegg til kostprisen. Avgiften kommer dermed i tilfelle til fradrag gjennom avskrivninger. Fordi avgiften må anses påløpt i investeringsåret selv om den forfaller året etter, jf nedenfor, kan aktiveringen skje for investeringsåret (ferdigstillelsesåret). Avskrivningsfradrag for avgiften kan dermed påbegynnes for dette året. Den del av samlet saldobeløp som aktivert konjunkturavgift vil utgjøre for et næringsbygg, skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget for bygget. Avgiften vil heller ikke påvirke beregningen av merverdiavgift og eventuell investeringsavgift på bygget.

       Etter utgangen av ervervsåret skal avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegningen deklareres av de avgiftspliktige samtidig med betaling av avgiften. Fristen for dette kan fastsettes i forskrift. En tar sikte på å sette fristen til 28. februar 2002 for avgiftsåret 2001. Foretaket vil da ha god oversikt over samlede avgiftspliktige investeringer i 2001, selv om fristen for å avlegge regnskap og selvangivelse kan være forlenget utover februar 2002. Etter forskriften kan det også fastsettes oppgaveskjema m.v. som skal nyttes ved avgiftsoppgjøret.

       Også organiseringen av avgiftsmyndigheten og dens gjøremål kan fastsettes i forskrift. En mulighet er at fylkesskattekontoret skal være avgiftsmyndighet og at skattefogden skal være innkrevingsmyndighet. Men også andre alternativer vil bli vurdert.

       Avgiftsordningen foreslås fastsatt i plenarvedtak (avgiftsvedtak) etter Grunnloven § 75 a. Som supplement til avgiftsvedtak og forskrift i medhold av vedtaket vil lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjelde. Men loven står tilbake for bestemmelsene i avgiftsvedtaket og tilknyttet forskrift. Særavgiftsloven regulerer bl.a renter og tvangsinndriving ved betalingsmislighold, tilleggsavgift og straffeansvar ved uriktig eller uteblitt avgiftsoppgave m.v.

       Det vises til forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001.

       I henhold til lov av 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 % av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket.

       Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næringsbygg og påkostning på slike som går inn under skatteloven § 14-41 første ledd bokstavene g og h. Avgiftsgrunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper.

       Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet eldre næringsbygg.

       Unntatt fra avgiftsplikten er

       Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette vedtak, herunder om avgrensning av avgiftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning.»

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen går imot Arbeiderpartiets og sentrumspartienes forslag om en konjunkturavgift på 10 % på nye investeringer i næringsbygg. Sammen med de dramatiske forverringene av avskrivningssatsene for driftsmidler og den nedgangen i investeringene som må påregnes neste år fordi avviklingen av investeringsavgiften først gjennomføres fra 2002, vil forslaget føre til et markert fall i næringslivets investeringer i 2001. Budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet fører dermed til at den nødvendige fornyelsen av norsk næringsliv blir stilt i bero til 2002. Bare svært lønnsomme investeringene vil bli gjennomført. I mellomtiden risikerer konkurranseutsatte bedrifter å falle etter i utviklingen og miste verdifulle markedsandeler. Disse medlemmer advarer mot at 2001 kan bli stående som et tapt år for norsk næringsliv. Det vises videre til Finansdepartementets svar på spørsmål nr.38 fra Høyres stortingsgruppe av 18 oktober 2000 der det fremgår at:

       Disse medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at den konjunkturavgiften Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er blitt enige om er særdeles lite egnet til å redusere presset i norsk økonomi. En så stor avgift på investeringer i nye næringsbygg vil bare forsterke nedgangen i byggebransjen og øke næringslivets investeringskostnader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er viktig å sikre det offentlige inntekter. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan man oppnår dette. Skatter og avgifter medfører effektivitetstap for samfunnet, men nivået på dette kan påvirkes ved å utforming av avgiftssystemet. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine merknader til avsnitt 1.1 foran.

       Grepet som er gjort i forliket er uheldig sett i dette perspektivet. Konjunkturavgiften på arbeid var en avgift med bredt grunnlag og relativt lav sats, mens den foreslåtte avgiften på næringsbygg er en avgift med relativt smalere grunnlag og tilsvarende høyere sats. Det er etter dette medlems oppfatning, grunn til å frykte at denne avgiften vil bli møtt av omfattende avgiftsbegrunnede tilpasninger i markedet, slik at investeringer som ellers er lønnsomme vil bli utsatt i håp om at avgiften forsvinner neste år. Dette vil åpenbart være samfunnsøkonomisk uheldig.

       Dette medlem går på denne bakgrunn i mot forslaget om en konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg.

3.23 Oversikt over satsforslag

       Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiftssatser for 2000. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8. nedenfor.

Tabell 3.1

Forslag til særavgifter for 2001