B.innst.S.nr.1 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

6. Rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren) under finanskomiteen

6.1 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kommunal- og regionaldepartementet

Tabell. Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2000 og 2001

       Tabellen viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 2000 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning for 2001 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser anslag på tildeling for 2000 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oppgaveendringene det er korrigert for, er nærmere omtalt nedenfor. Kolonne 3 viser Regjeringens forslag til bevilgning for 2001.

       I St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. foreslo Regjeringen at skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skulle økes til 50 % i løpet av perioden 2002-2006, mot at kommunesektorens rammeoverføringer ble redusert tilsvarende. Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 sluttet et flertall av kommunalkomiteen seg til Regjeringens forslag om opptrapping av skatteandelen. Flertallet av kommunalkomiteen gikk imidlertid inn for at man skulle ha en opptrapping av skatteandelen fra 44 til 46 % allerede i 2001. Som følge av målsettingen om økt skatteandel til 46 % i 2001 er rammetilskuddet til kommunesektoren redusert fordi 5.000 mill. kroner er overført fra rammeoverføringene til skatt, jf nærmere omtale under pkt. 2.4 i proposisjonen.

       Den reelle nedgangen i rammeoverføringene er på 4,0 mrd. kroner. Nedgangen er fordelt med 2,8 mrd. kroner til kommunene og 1,2 mrd. kroner til fylkeskommunene.

       Når det gjelder de enkelte poster, vises det til omtale av inntektssystemet under programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kommunal- og regionaldepartementet, side 163.

       Det er i proposisjonen også redegjort for endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd osv.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rammene for kommunesektoren for år 2001 reelt sett vil øke inntektene til kommunene med 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i år slik det er anslått i kommuneøkonomiproposisjonen. Regjeringen har i tillegg foreslått å gi kommunene full kompensasjon for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere med til sammen 3,4 mrd. kroner. Etter budsjettavtalen med sentrumspartiene vil også kommunene få kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer at budsjettavtalen med sentrumspartiene sikrer viktige velferdsordninger i kommunene, slik Regjeringen la opp til i sitt forslag til budsjett for 2001.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre kommunene rammer som styrker lokal handlefrihet. Gjennom å redusere de øremerkede tilskuddene gir en kommunene større muligheter for selvstendige prioriteringer og dermed bedre tilpasninger til lokale forhold. Disse medlemmer viser til at det for neste års budsjett innlemmes øremerkede tilskudd med om lag 1,1 mrd. kroner, noe som vi gi kommunene større handlefrihet.

       Disse medlemmer vil understreke at et likeverdig tjenestetilbud over hele landet er målet og viser i denne sammenheng til tidligere behandlingen av Rattøsutvalgets innstilling i Stortinget. Det vises videre til at gjennom behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2000 sluttet et flertall seg til flere endringer i inntektssystemet med virkning fra 2002, samt endring av skatteandel til 46 % fra 2001.

       Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen som innebærer at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 vil foreta en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen i kommunesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at kommunene og fylkeskommunene er samfunnets viktigste produsenter av velferdstjenester. For disse medlemmer er det derfor en prioritert oppgave å sørge for at rammevilkårene til kommunesektoren gjør det mulig å løse disse oppgavene. For å få til dette er kommunenes inntektssystem en bærebjelke. Det overordnede målet for inntektssystemet må være å bidra til et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud i alle deler av landet. Kommunene er de siste årene blitt pålagt mange nye oppgaver uten at inntektene har økt tilsvarende. Dette har ført til større utfordringer i å få en innretning på kommuneøkonomien som setter kommunene i stand til å løse pålagte oppgaver og realisere lokale prioriteringer.

       Disse medlemmer er tilfreds med at budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer en styrking av kommunenes økonomi med 1,25 mrd. kroner til fondsavsetning. Dette skal dekke økt avsetning som følge av endringer i barne- og etterlattepensjonen. Det vil hindre at kommuner blir tvunget til tilsvarende kutt i tjenestetilbudet.

       Videre vil disse medlemmer vise til at gjeldsbelastningen i de kommunale budsjettene er svært tyngende. Kommunesektorens nettogjeld anslås til å være om lag 95 mrd. kroner ved utgangen av 2001. Da er fordringer knyttet til aksjer og andeler i kommuneforetak og utlån til kommuneforetak holdt utenom. Tar en hensyn til disse fordringene er nettogjelden 67 mrd. kroner. Av denne totale gjelden tilhører ca 80 % primærkommunene og ca 20 % fylkeskommunene. Gjeldsbelastningen er for mange kommuner tyngende og den legger beslag på driftsmidler som trengs til å opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette tilsier at det vurderes tiltak som kan redusere gjeldsbelastningen for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor det framgår at Regjeringen skal komme tilbake i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002 med en gjennomgang og drøfting av gjeldssituasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (2000-2001).

       Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ som overfører finansieringsansvaret for kjerneområdene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansieringsordning. Denne ordningen vil føre til at tilbudet vil bli tilnærmet likt over hele landet på disse viktige områdene.

       Disse medlemmer viser til at inntektssystemet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet ikke er enig i, men legger dagens system til grunn.

       Disse medlemmer foreslår å redusere kommunesektorens frie inntekter over rammetilskuddene med 4.918.348.000 kroner.

       Av denne reduksjonen foreslåes 2.857.200.000 kroner øremerket til økning av innsatsbasert finansiering av sykehusene, samt fjerning av kryptaket.

       I tillegg vil fylkeskommunene få en innsparing på 375.000.000 kroner som følge av forslag om endring av finansieringsnøkkelen for innkjøp av sykehusutstyr. Til sammen 3.232.200.000 kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å omgjøre hovedstadstilskuddet til et storbytilskudd, og øker dette med 317.752.000 kroner til 500.000.000 kroner, som fordeles skjønnsmessig mellom de største byene.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å øke skattøret for kommunene med 1,0 og for fylkeskommunene med 0,45, noe som vil gi kommunesektoren 5.000.000.000 kroner i økte skatteinntekter, og føre til at skatteandelen øker fra 44 til 46 % i 2001, men mener at ambisjonsnivået er for lavt og at økningen burde vært større.

       Nettokuttet på kommunesektorens rammetilskudd blir med Fremskrittspartiets forslag 1.686.148.000 kroner, eller ca 0,75 % av sektorens samlede inntekter.

       Den dynamiske virkningen av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil mer enn kompensere for dette inntektstapet gjennom redusert prisvekst og redusert lønnsstigning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 følger opp forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Her ble Høyre og Arbeiderpartiet enige om å øke kommunesektorens reelle inntekter med 4,0 mrd. kroner eller 1,25 %. Halvparten av denne veksten kommer som frie inntekter. I tillegg foreslår Regjeringen nå å øke inntektene med ytterligere 1 mrd. kroner for å kompensere for økte utgifter til innføring av den femte ferieuken og økte lønninger for lærerne.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til inntektsramme for kommunesektoren. Når Høyre har et lavere beløp i rammeoverføringer enn Regjeringens forslag skyldes det følgende forhold:

       Disse medlemmer viser til at omleggingene som Høyre fikk gjennomslag for ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i vår, legger viktige føringer for kommuneøkonomiopplegget årene fremover og innebærer gjennomslag for omlegginger Høyre lenge har tatt til orde for.

       Disse medlemmer understreker at det er viktig å redusere antallet øremerkede tilskudd og omgjøre disse til frie inntekter. I budsjettet for 2001 innebærer det at et betydelig antall øremerkede tilskudd blir omgjort til frie inntekter. Høyre vil arbeide for at flere øremerkede tilskudd blir omgjort til frie inntekter.

       Disse medlemmer viser til at skatt utgjør om lag 44 % av kommunesektorens totale inntekter i 2000. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 fikk Høyre gjennomslag for at den skal økes til 46 % neste år. Dette bryter med den trenden vi har sett de siste årene, der forlik mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har ført til reduksjon av kommunenes skatteandel. Forslaget for 2001 innebærer en økning i skattøret med 1 % for kommunene og 0,45 % for fylkeskommunene i 2001. Dette er første skritt på veien mot Høyres mål om at over 50 % av kommunenes inntekter skal komme fra egne skatteinntekter. Høyre ønsker også at tapskompensasjonsordningen skal fases ut.

       Disse medlemmer viser til at det i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 var flertall for å arbeide med forbedringer i overføringssystemet til kommunesektoren med sikte på å oppnå større grad av objektivitet. Det skal arbeides med å endre inntektsutjevningen slik at utjevningen blir mer trinnvis jo nærmere inntektene når 100 % av gjennomsnittet. Videre skal det utredes om dagens system godt nok fanger opp problemene med spredt bosetning i fylkeskommunene. Det skal også utredes om vekstkommunene på grunn av høye kapitalutgifter har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av overføringssystemet. Det skal samtidig vurderes om fraflyttingskommuner har tilsvarende problem.

       Selv om det er klart at det er noen særlige utgiftsforhold som ligger til grunn for å ha regionaltilskudd, Nord-Norge-tilskudd og hovedstadstilskudd, så bør nivået og begrunnelsen for disse ordningene klarere utredes. Slik tilskuddene nå fremstår har de ingen klar målbar begrunnelse, men er enten et resultat av kompensasjon for en tidligere inntekt eller basert på politisk synsing. Det skal derfor utredes hvilke utgiftselementer Nord-Norge-, regional- og hovedstadstilskuddet skal dekke og gis en faglig vurdering av om nivået på tilskuddene er riktige, og om kriteriene for hvem som får tilskuddene bør endres med bakgrunn i den faglige gjennomgangen.

       Disse medlemmer vil understreke at det må arbeides videre for å øke objektiviteten i overføringssystemet for kommunesektoren. På denne bakgrunnen ønsker Høyre at forhold knyttet til rus og sosiale problemer blir utredet og lagt inn i kriteriesystemet. Høyre vil fremme forslag om dette ved behandlingen av Kommunaldepartementets budsjett for 2001.

       Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har muligheter til å øke produktiviteten ved å ta i bruk konkurranseutsetting i nye sektorer. Enkelte kommuner begynner nå å få erfaringer med å benytte konkurranseutsetting innen helse- og omsorgssektoren. Erfaringene viser at det er mulig å få langt mer helse og omsorg for de pengene man har til rådighet ved å ta i bruk konkurranseutsetting. Disse medlemmer advarer mot konjunkturavgiften som utelukkende rammer privat virksomheter og dermed vil gjøre det vanskeligere å konkurranseutsette og effektivisere offentlige tjenester. Tilsvarende vil innføring av merverdiavgift på tjenester bidra til uheldige konkurransevridninger mellom offentlige og private tjenesteprodusenter dersom ordningen med momskompensasjon ikke samtidig utvides til de nye avgiftsområdene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at alle mennesker skal ha lik tilgang til viktige velferdstjenester uavhengig av inntekt, sosial status eller bosted. Et godt og likeverdig velferdstilbud forutsetter en sterk offentlig sektor og en sterk kommuneøkonomi.

       Kommuneøkonomien er viktigst for de som har minst, og skal disse få det bedre, må kommuneøkonomien være god og sikre at skolen er gratis, at barnehageplassen og skolefritidsordninger er trygg og billig, at fritidstilbud er gratis, og at kommunene kan yte en sosialhjelp som gjør det mulig å leve et normalt liv. Med stor statlig og privat rikdom blir den kommunale fattigdommen mer og mer synlig. Dette undergraver tilliten til det arbeidet kommunene utfører.

       Dette medlem viser til at kommunene de siste årene har vært nødt til å legge ned velferdstilbud som skoler og fritidsaktiviteter, redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren, øke foreldrebetalingen i barnehager og skolefritidsordninger osv, for å saldere budsjettene sine. Dette vil også være virkeligheten i 2001 om ikke overføringene økes. Det er derfor en prioritert oppgave for dette medlem å bedre kommuneøkonomien, slik at disse viktige velferdstjenestene blir opprettholdt og styrket. En økning i de frie midlene vil også sette kommunene i stand til å løse behovet for økt boligsatsing.

       Dette medlem går inn for et opplegg for kommuneøkonomien som skal sikre:

       Dette medlem vil understreke at situasjonen i norsk økonomi er sterk, og likevel øker skeivfordelingen mellom folk, og mellom offentlig og privat forbruk. Mange viktige samfunnsoppgaver går på sparebluss, mens flere av de tingene vi kunne ha klart oss med mindre av, båter, biler, luksushytter osv, har fått en sterk vekst. Vi ser også at det private næringsliv er i stand til å tilby noen av sine tilsatte adskillig mer i lønn enn kommuner og stat er. Forskjellen mellom folk øker i et stadig større tempo. Dette medlem er glad for at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har tatt opp flere forslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti tidligere, som vil bidra til bedre fordeling.

       Dette medlem vil hevde at det ikke er grunnlag for å omtale en vekst i overføringene til kommunene neste år, men at det tvert imot er en inndraging av frie, disponible inntekter fra kommunesektoren, gjennom de utgifter som det ligger til grunn at kommunesektoren skal løse gjennom inntektsrammene gitt i statsbudsjettet

       Dette medlem vil vise til at det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de frie inntektene, noe som vil gi kommunene rom til å opprettholde og styrke tjenestetilbudet, og vil gi kommunene i langt større grad anledning til selv å satse ut fra lokale prioriteringer av tjenestetilbud. En viser til omtale under de enkelte rammeområdene. Økte rammer vil også medføre en reell desentralisering av makt, og reell mulighet for kommunene å ta selvstendige politiske valg. Lokaldemokratiet må tas på alvor, og lokalpolitikerne våre vet best hvor skoen trykker.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen mener at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige for sin velferd og funksjon.

       Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig løses.

       Dette medlem vil derfor senere foreslå at bevilgningen under kap. 571. Rammetilskudd til kommuner postene;

       Dette medlem vil senere foreslå av bevilgningene under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner postene;

       Dette medlem foreslår en utgiftsramme på 55.277.000 kroner, som er 1.200.000.000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Øremerking

       Komiteen viser for øvrig til at omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd og fullmakt i forbindelse med forskudd på rammetilskudd, vil bli behandlet i B.innst.S.nr.6 (2000-2001) fra finanskomiteen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at avtalepartene er enige om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

6.2 Oversikt over forslag til bevilgninger

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til bevilgninger under rammeområde 19. Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 14. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 9.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

       Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene på poster der det er avvikende forslag til bevilgning under rammeområde 19. Endringer i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)