| |
Statens samlede inntekter fra utbytte anslås til 7.848 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett 2000 på 2.433 mill. kroner. Økningen skyldes i stor grad en forbedring av resultatet i Statoil. Tabell 3.3 i proposisjonen viser budsjetteringen av utbytte fra de enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.
Ved fusjonen av DnB og Postbanken som trådte i kraft 1. desember 1999, mottok staten aksjer i DnB. Disse aksjene er overført til Statens Bankinvesteringsfond. Staten mottok et kontantbeløp på 300 mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet ble saldert i budsjett 2000 inntektsført på kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS, post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB.
Kommunalbanken ble omdannet til et statlig aksjeselskap 1. november 1999. I januar 2000 solgte staten 20 % av aksjene i selskapet til KLP. På bakgrunn av at Kommunalbanken ikke er et heleid statlig aksjeselskap, kan ikke staten fastsette utbyttet. Regjeringen mener at staten som majoritetseier likevel bør signalisere hva en mener vil være riktig utbyttepolitikk for selskapet, samt hvilket avkastningskrav som stilles til den innskutte kapitalen i Kommunalbanken.
Regjeringen mener at avkastningskravet for Kommunalbanken bør settes til 3 prosentpoeng over risikofri rente på 3-års statsobligasjoners etter skatt (nominelt) av verdijustert egenkapital fra regnskapsåret 2001. Utbyttet bør settes til 5 % av verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 % av årsresultatet etter skatt fra regnskapsåret 2001 (dvs. budsjettåret 2002). Utbyttepolitikken og avkastningskravet bør i tråd med de generelle retningslinjer som er gjengitt nedenfor ligge fast over en periode på 3-5 år. Oppnådd avkastning bør måles ved hjelp av eksterne verdivurderinger som innhentes med jevne mellomrom. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjon for Kommunal- og regionaldepartementet.
Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav til oppfølgingen fra eiersiden. En sentral del av eieroppfølgingen er utbyttepolitikk og avkastningskrav.
De statlige selskapene skal, så langt det er mulig, kunne drive sin virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de konkurrerer med.
Staten bør stille krav til avkastning i de statlige selskapene. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet til avkastning bør normalt ligge fast over en periode på 3-5 år før det revideres. Avkastningskravet bør imidlertid justeres før dette dersom det skjer vesentlige endringer i de faktorene som påvirker kravet.
For børsnoterte selskaper måles oppnådd avkastning ved hjelp av markedsverdier. For ikke-børsnoterte selskaper må oppnådd avkastning måles ved eksterne verdianslag som innhentes med jevne mellomrom. For alle selskaper beregnes i tillegg regnskapsmessig avkastning.
Dersom oppnådd avkastning ikke er tilfredsstillende, bør departementet ta dette opp med styret slik at nødvendige tiltak blir gjennomført.
Det utformes en konkret utbyttepolitikk for det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken i perioden. Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd, en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse modellene.
Utbyttenivået fastsettes etter en konkret vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a tas hensyn til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til utbyttenivået i konkurrerende selskaper. Utbyttenivået bør ikke kobles til et eventuelt mål for selskapets egenkapital da dette kan skape uheldige incentiver for ledelsen. Dette utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen på selskapets egenkapitalandel.
Det er en sammenheng mellom utbyttepolitikk og avkastningskrav. For selskaper hvor det kan være vanskelig eller lite hensiktsmessig med aktiv eieroppfølging, kan utbyttepolitikken ha betydning som en konkretisering av avkastningskravet og som et bidrag til at avkastningskravet oppnås.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens omtale av avkastningskrav
og utbyttepolitikk for statlige selskaper.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar Regjeringens redegjørelse til orientering. Disse medlemmer mener det er viktig for staten som eier å ha et bevisst forhold til den kapital som er investert i statlig kontrollert virksomhet. Slik kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og utsettes for et avkastningskrav dersom man først har funnet det hensiktsmessig å gi selskapet en eierform som gjør utbytte naturlig og mulig. Avkastningskravet er en måte å sikre at selskapet forvalter statens kapital - som har mange andre, alternative bruksmåter - på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.
Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å skille mellom avkastningskravet og kravet til utbytte. Det er avkastningskravet som vil ha mest innflytelse på den måte selskapet driver sin virksomhet. Statens formue forandres i prinsippet ikke av hvorvidt kapitalen blir værende igjen i selskapet eller hvorvidt den betales til statskassen som utbytte. Blir kapitalen værende igjen i selskapet, øker selskapets verdi og kravet til fremtidig avkastning bør økes tilsvarende. Blir kapitalen tilført statskassen, kan den disponeres til andre formål, men statens formue øker ikke av den grunn.
Disse medlemmer vil peke på at potensialet for fremtidig verdiskaping likevel kan påvirkes, fordi midlene kan allokeres til andre områder der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.
Normalt vil et styre i et selskap søke å formulere en generell utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets kapital- og forretningssituasjon. Eieren vil så i generalforsamling kunne ta stilling til en slik foreslått utbyttepolitikk, og signalisere ønske om endringer i denne. Disse medlemmer mener det vil påhvile staten som eier et sterkt ansvar for å gi slike signaler til selskapene.
Samtidig kan ekstraordinære forhold påvirke utbyttesituasjonen fra ett år til et annet på like kort tid i et privat selskap som hva som blir mange statlige selskap til del gjennom Stortingets budsjettbehandling. Kravet om forutsigbarhet og generelle prinsipper må derfor til enhver tid sees i sammenheng med det enkelte selskaps særskilte situasjon.
Det er lite trolig at en generell utbyttepolitikk vil fjerne ulike politiske oppfatninger av både risikoen som ligger i en statlig kontrollert virksomhet, og det avkastningskrav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Disse medlemmer erkjenner også at det ofte vil være uenighet om staten prinsipielt sett skal være engasjert i den enkelte virksomhet. Det gjør at selv enighet om generelle prinsipper om avkastnings- og utbyttepolitikk kan gi uenighet om dens anvendelse og tolkning for forskjellige statlige selskaper.
Disse medlemmer har gjennomgått de utbytteforslag som er foreslått fra Regjeringen, og har lagt til grunn at selskapene kan grupperes i tre hovedgrupper:
| 1. | Selskap som har mer kapital enn det som er nødvendig for å løse den virksomhet man politisk sett mener selskapet skal være engasjert i. I slike tilfelle kan utbyttepolitikken brukes for å trekke inn overflødig kapital fra selskapet, bl.a for å gjøre det enklere å gi tilfredsstillende avkastning på den kapitalen som blir igjen. Dette har vært gjort tidligere, og har klare paralleller i privat næringsliv. Gjennom ekstraordinære utbytter, jevnt høye utbytter eller tilbakekjøp av egne aksjer/nedsettelse av aksjekapitalen vil private selskap ha mulighet til å tilpasse sin egenkapital til et lavere virksomhetsnivå, lavere risiko e.l. |
| 2. | Selskap som har lite kapital i forhold til de oppgaver som skal løses, eller i forhold til den risiko selskapet løper. I slike tilfeller vil lavt eller intet utbytte være et alternativ til å tilføre virksomheten kapital fra den løpende budsjetteringen. Et slikt lavt utbyttekrav må likevel gjøres til gjenstand for den samme vurdering av alternativ kapitalbruk som tilførsel av ny kapital ville forutsette. Uansett om kapitalen holdes tilbake i selskapet eller bevilges særskilt, har staten de samme alternative formål å bruke midlene på. Som nevnt forandres heller ikke statens formue av hvorvidt det betales utbytte, eller om midlene holdes tilbake i selskapet. |
| 3. | Selskap som vurderes å kunne holde en jevn utbyttepolitikk, der risiko og selskapets drift gjør det naturlig å gi en nokså stabil ramme for utbyttepolitikken, på linje med den selskapet ville møtt med en privat eierform, eller på linje med den andre selskap i bransjen møter. |
Disse medlemmer vil peke på at det vil kunne være politisk uenighet om hvilken kategori et selskap bør falle inn under.
For mange selskap vil det være mulig å legge til grunn en alternativ markedsverdi. I slike tilfelle bør det etter disse medlemmers oppfatning være markedsverdien, og ikke en bokført egenkapital, som ligger til grunn for utbyttekravet. Det er disse medlemmers oppfatning at markedsverdien i slike tilfelle representerer den alternative verdien av statens kapitalbinding i selskapet, og dermed de verdiene som kunne ha vært satt inn på å løse prioriterte oppgaver det offentlige har ansvaret for.
Oversikt over budsjettkapitler og poster1 i rammeområde 24
| Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 og Tillegg nr. 10 |
|---|
| Inntekter under departementene | |||
| 5316 | Kommunalbanken AS | 27.000.000 | |
| 70 | Garantiprovisjon | 27.000.000 | |
| Renter og utbytte m.v. | |||
| 5616 | Renter og utbytte i Kommunalbanken AS | 16.560.000 | |
| 81 | Aksjeutbytte | 16.560.000 | |
| 5620 | Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf kap. 2420) | 955.000.000 | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen | 175.000.000 | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen | 30.000.000 | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest AS | 30.000.000 | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen | 5.000.000 | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen | 715.000.000 | |
| 5623 | Aksjer i SAS Norge ASA | 50.000.000 | |
| 80 | Utbytte | 50.000.000 | |
| 5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as | 19.000.000 | |
| 80 | Utbytte | 19.000.000 | |
| 5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet | 42.202.000 | |
| 80 | Statens overskuddsandel | 42.200.000 | |
| 81 | Utbytte | 2.000 | |
| 5651 | Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet | 21.500.000 | |
| 80 | Utbytte | 21.500.000 | |
| 5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | 8.500.000 | |
| 80 | Utbytte | 8.500.000 | |
| 5656 | Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning | 1.377.000.000 | |
| 80 | Utbytte | 1.377.000.000 | |
| 5670 | Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS | 95.000.000 | |
| 80 | Renter | 55.000.000 | |
| 81 | Utbytte | 40.000.000 | |
| 5680 | Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | 812.500.000 | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 250.000.000 | |
| 81 | Utbytte, Statkraft SF | 562.500.000 | |
| 5685 | Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s | 4.000.000.000 | |
| 80 | Utbytte | 4.000.000.000 | |
| 5691 | Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 1.217.276.000 | |
| 80 | Avkastning på bevilget kapital | 1.217.276.000 | |
| 5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 52.000.000 | |
| 80 | Utbytte | 52.000.000 | |
| Sum inntekter rammeområde 24 | 8.693.538.000 | ||
| Netto rammeområde 24 | -8.693.538.000 |
| 1 | 90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. |
Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Etter omdanningen betaler Kommunalbanken AS bare garantiprovisjon på lån opptatt før omdanningen. Innbetaling av garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen i 2000 på 0,1 %, er det anslått at det vil bli innbetalt 27 mill. kroner i garantiprovisjon i 2001 jf utkast til vedtak VI.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 2000, jf vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70 på 27 mill. kroner.
Utbytte som Kommunalbanken AS skal betale til staten i 2001 blir fastsatt med utgangspunkt i anslag på bankens overskudd for 2000 og en statlig eierandel på 80 %. Utbytte betales etterskuddsvis.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81 på 16,560 mill. kroner.
Det ble opprinnelig vedtatt et utbytte på 86 mill. kroner til utbetaling i 2000. Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett våren 2000 ble bevilgningen endret til 131 mill. kroner, jf St.prp. nr. 61/Innst.S.nr.220 (1999-2000). Dette er videreført for 2001. Det har vært lagt til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 % av selskapets overskudd etter skatt. På grunn av planlagte omstillingstiltak er det betydelig usikkerhet omkring selskapets resultat for 2000, og om det er grunnlag for utbetaling av utbytte i 2001. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om dette. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.
I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det ført opp forslag om utbytte for 2000 på kap. 5618 post 80 på 131 mill. kroner. Samtidig er det opplyst at det på grunn av planlagte omstillingsvedtak er betydelig usikkerhet omkring Posten Norge BAs resultat for 2000, og om det er grunnlag for utbetaling av utbytte i 2001.
Det har vært lagt til grunn at det skal betales et utbytte på 30 % av selskapets overskudd etter skatt. Posten har opplyst at en regner med avsetninger på omkring 1.200 mill. kroner på regnskapet for 2000 til de omstillingstiltak for de nærmeste årene som nå er kjent. Posten regner derfor med et betydelig underskudd i 2000. På denne bakgrunn foreslås det at inntektsanslaget på kap. 5618 post 80 nedsettes fra 131 mill. kroner til null.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2000-2001) om at inntektsanslaget for 2001 under kap. 5618 post 80 nedsettes til kr 0.
SND kan foreta innlån fra statskassa til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2420 post 91 ovenfor. Statens renteinntekter fra innlån knyttet til risikolåneordningen er anslått til 175 mill. kroner, mens renteinntektene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen foreslås budsjettert med 425 mill. kroner i 2001 mot henholdsvis 140 og 360 mill. kroner i Revidert budsjett 2000. De betydelige økningene skyldes høyere anslåtte rentesatser i 2001 enn det som er lagt til grunn for 2000. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.
Nærings- og handelsdepartementet legg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001) fram forslag til harmonisering av låneordningane under tidlegare Statens landbruksbank (SLB) med andre låneordningar i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SDN).
Ved handsaminga av Innst.S.nr.89 (1998-1999) vedtok Stortinget at SLB og delar av Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) skulle slå seg saman med SND. Saka blei handsama av Stortinget gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1999-2000), jf B.innst.S.nr.8 (1999-2000). Dei to organisasjonane blei slått saman 1. januar 2000. Det blei varsla at ein tok sikte på å harmonisere låne- og rentesystema fram mot statsbudsjettet for 2001. Stortinget slutta seg til at vilkåra for ei harmonisering skulle vere at kundane skulle « komme ut om lag likt før og etter integreringen », og at drifta skulle bli effektivisert.
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for forslaget og for dei budsjettmessige verknadene for 2001.
Etter forslaget vil inntektene under post 86 auka med 290 mill. kroner i høve til framlegget i Gul bok, dvs. til i alt 715 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 175 mill. kroner under post 81 og 715 mill. kroner under post 86.
Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør ca 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til 75 % av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1999 betalte SND et utbytte til staten på 32,8 mill. kroner i 2000, som er maksimalt utbytte som staten kan ta etter gjeldene retningslinjer. Statens utbytte i 2001 for regnskapsåret 2000 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner.
SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND. Selskapet skal foreta langsiktige investeringer og utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter. SND Invest AS har pr. i dag en grunnkapital på 1810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om lag 2,5 mrd. kroner. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier. Summen av selskapets innskudd av aksjekapital og ansvarlig lånekapital i et selskap skal bare unntaksvis overstige 35 %, og ikke i noe tilfelle overstige 49 % av egenkapitalen. Det kan ikke investeres for mer enn 50 mill. kroner i ett selskap.
SND Invest AS hadde ved utgangen av 1999 en gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene på 18 %. Selskapet er vanligvis representert i styrene i de bedriftene hvor fondet har investert, enten med egne representanter eller representanter utpekt av SND Invest AS.
Styret har vedtatt at SND Invest AS skal ha en likviditetsreserve som utgjør minst 20 % av forvaltningskapitalen, dvs. minst 500 mill. kroner. Pr. 31. desember 1999 hadde SND Invest AS en likviditetsreserve på i overkant av 1 mill. kroner. Likviditetsreserven har som formål å gjøre selskapet i stand til å gjennomføre nye investeringer og følge opp investeringer i eksisterende bedrifter selv om det skulle oppstå en kortsiktig nedgang i aksjemarkedet. I 1999 ble det investert for 220 mill. kroner mot 213 mill. kroner i 1998. Ved utgangen av 1999 hadde selskapet investert i 158 bedrifter. Ved utgangen av 1999 var over 65 % av engasjementene i bedrifter med mindre enn 50 ansatte og om lag 45 % av investeringene var i kategorien nyetableringer/nyskaping, hvor det er relativt mangel på kompetansekapital og stor risiko involvert. Et nytt resultatrapporteringssystem for SND Invest AS er under utarbeidelse.
Stortinget besluttet gjennom behandlingen av St.meld. nr.51 (1996-1997) at egenkapitalordningen (nå SND Invest AS) skulle betale utbytte til staten fra og med regnskapsåret 1998. Utbyttet er fastsatt til 75 % av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1999 betalte SND Invest AS i 2000 et utbytte til staten på 39,6 mill. kroner. Statens utbytte i 2001 for regnskapsåret 2000 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
foreslår at kap. 5620 post 84 bevilges med 90 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner.
SNDs innlån for å finansiere utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. SND skal normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassa. Netto rentemargin for regnskapsåret 2000 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner som inntekt i statsbudsjettet for 2001. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner.
Staten ved Samferdselsdepartementet eier 50 % av aksjene i SAS Norge ASA, tilsvarende 23.500.000 aksjer á kr 10. De øvrige aksjene eies av private. Videre oppnevner staten halvparten av styremedlemmene. For 1999 mottok staten i 2000 et utbytte på kr 3,75 pr. aksje, tilsvarende 88,125 mill. kroner. Budsjettforslag 2001 er teknisk basert på samme utbytte som lagt til grunn i saldert budsjett for 2000. Det understrekes at faktisk utbytte fra SAS Norge ASA vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.
Regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner for 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 5623 post 80.
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbytte fastsettes til 80 % av årsoverskuddet. Ifølge prognose pr. 30. mars 2000 anslås årsoverskuddet å bli om lag 11,2 mill. kroner. Dette gir et forventet utbytte for regnskapsåret 2000 på om lag 9 mill. kroner. Selskapet har over tid bygget opp en solid egenkapitalandel. I tillegg til ovennevnte er det derfor innarbeidet et forslag om et engangsutbytte på 10 mill. kroner i 2001. Endelig vedtak om utbytte for 2000 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
bevilgning under kap. 5630 post 80 på 19 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under avsnitt 7.2.10.2 og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner under kap. 5630 post 80.
Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2500 kroner som tilsvarer 5 % av aksjekapitalen på 50.000 kroner.
Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2001 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 % av resultatet i 2000, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 2000 er på bakgrunn av budsjettert omsetnings- og resultatutvikling i 2000 og en andel av overskuddet på 40 % foreslått fastsatt til 42,2 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2000 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2001 høyere enn 42,2 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.
Forslaget til statens andel i overskuddet for 2001 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, bl.a i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. A/S Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen bør være omlag 35 %. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 % mens den pr. 31. desember 1999 hadde økt til 25,7 %. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80 på 42,2 mill. kroner, og til vedtak III under rammeområde 24.
A/S Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen av 1999 kr 50.000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 % aksjekapitalen og utgjør kr 2500.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81.
Det fremmes forslag om en bevilgning under posten på 21,5 mill. kroner knyttet til utbytte fra aksjeselskap under Landbruksdepartementet, jf omtale nedenfor.
Selskapet blei i 1998 omdanna til eit allment aksjeselskap. Stortinget ga i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 1999 fullmakt til sal av inntil 49 % av aksjane i selskapet, jf Innst.S.nr.236 (1998-1999). I desember 1999 blei 20 % av aksjane i selskapet seld for 140 mill. kroner.
I 1999 var konsernet gjennom ei omfattande restrukturering. 100 % av Stormøllen AS og 50 % av aksjene i Statkorn AS blei selde, medan Statkorn Holding ASA skaffa seg aksjemajoriteten i NorAqua AS. I 2000 har selskapet kjøpt Ewos-selskapa av Danisco. Selskapet har arbeidd vidare med den framtidige strategien for selskapet og gjort framlegg om ein retta emisjon mot eigarane for å gjennomføre strategien. Departementet vil komme tilbake til denne saka og børsnotering av selskapet i ein proposisjon hausten 2000.
Det er budsjettert med 20 mill. kroner i utbytte frå selskapet. Endeleg vedtak om utbytte vil bli fastsett av generalforsamlinga.
Statens skogplanteskoler AS, som er 100 % statseigd, eig 56,5 % av aksjane i Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS og 100 % i Sønsterud Planteskole AS. Konsernet hadde i 1999 driftsinntekter på 17,9 mill. kroner og eit årsresultat etter skatt på 0,9 mill. kroner. Utbyttet blei fastsett til 0,35 mill. kroner.
Arbeidet med sal av eigarinteressene i planteskolane pågår, jf vedtak VII i B.innst.S.nr.8 (1999-2000). Det er inngått avtale om sal av Sønsterud Planteskole AS og det er venta at salet vil vere avslutta i 2000. For eigarinteressene i Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS vil det ta lengre tid. Det er ikkje budsjettert med utbytte frå selskapet i 2001.
Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) hadde i 1999 ei omsetning på 137,6 mill. kroner og eit ordinært resultat etter skatt på 3,4 mill. kroner. Årsresultatet var på 0,8 mill. kroner. Dette skuldast ekstraordinær kostnad på vel 4,2 mill. kroner som følgje av nedskriving av aksjane som selskapet eig i Akvaforsk. Det blei utbetalt 1,5 mill. kroner i utbytte i 1999.
Landbruksdepartementet har lagt til grunn at utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 % av resultatet etter skatt. Det er ut frå dette budsjettert med 1,5 mill. kroner i utbytte frå selskapet i 2001. Endeleg vedtak om utbytte vil bli fastsett av generalforsamlinga.
VESO AS skal til ein kvar tid ha eit beredskapslager for viktige vaksinar og er derfor strategisk viktig i Landbruksdepartementet si verksemd på veterinærområdet. VESO AS spelar i tillegg ei viktig rolle innan forskingsformidling.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5651 post 80 på 21,5 mill. kroner.
Konsernet hadde i 1999 driftsinntekter på 246 mill. kroner og eit driftsresultatet på 11,8 mill. kroner. Årsresultatet etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 16,8 mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31. desember 1999 var 290 mill. kroner og eigenkapitalen utanom skogavgiftsfondet 186 mill. kroner. Forrentinga av bokført eigenkapital har i åra 1997-1999 vore høvesvis 7,3, 7,8 og 9,1 %. Det blei gjennomført ei verdivurdering av selskapet i 1998. Vurderinga viser ein total eigenkapitalverdi utanom skogavgiftsfondet på 215 mill. kroner. Rekna etter denne, er eigenkapitalforrentinga 7,8 % for 1999. Utbyttet for 1999 er fastsett til 10 mill. kroner.
Statskog har utarbeidd ny konsernstrategi for perioden 2000-2003. Måla er m.a. å bidra til næringsutvikling i distrikta gjennom å styrkje samarbeidet med kommunar, verksemder og frivillige organisasjonar innanfor den økonomiske ramma som blir sett av eigarens krav til avkastning og utbyttepolitikk.
Det er budsjettert med eit utbytte på 8,5 mill. kroner frå selskapet i 2001. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte våren 2001.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80 på 8,5 mill. kroner.
Det budsjetteres med 1377 mill. kroner i utbytte i 2001 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2000 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin og Telenor.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1377 mill. kroner.
I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, jf Innst.S.nr.81 (1999-2000), er de konkurranseutsatte byggene under Statsbyggs forvaltning skilt ut i et eget statsaksjeselskap. Selskapet har endret navn fra Statens utleiebygg AS (arbeidsnavn) til Entra Eiendom AS. Selskapet forvalter om lag 600.000 m2 næringslokaler. Dette er hovedsakelig kontorbygg, men også enkelte sentralt plasserte undervisningsbygg inngår i porteføljen.
Entra Eiendom AS var som forutsatt operativt fra 1. juli 2000. Selskapet er etablert med en åpningsbalanse på om lag 3,5 mrd. kroner. Selskapet har en egenkapitalandel på om lag 40 %.
Av selskapets samlede gjeld på vel 2,1 mrd. kroner utgjør statslånet 1.564.891.000 kroner på etableringstidspunktet. For 2001 budsjetteres det med 55 mill. kroner i renteinntekter fra dette lånet for 2. halvår 2000, jf at selskapet først ble etablert med virkning fra 1. juli 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner.
For 2001 legger Arbeids- og administrasjonsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 40 mill. kroner med utgangspunkt i selskapets drift annet halvår 2000. Dette utgjør 50 % av forventet resultat etter skatt. Det er da ikke beregnet utbytte av en forventet utsatt skattefordel på om lag 38 mill. kroner som skal regnskapsføres i år 2000.
Styret i Entra Eiendom AS har i brev av 25. august 2000 til departementet foreslått et utbytte på 22 mill. kroner. Dette er begrunnet med at det er usikkert hvorledes likningsmyndighetene vil vurdere de skattemessige sider knyttet til likvidasjon av Statsbygg Invest AS, hvis eiendommer nå skal inngå i Entra Eiendom AS. Styret har basert sitt forslag til utbytte på en forsiktighetslinje der en forutsetter at den skattemessige transaksjonen ikke godkjennes. Videre er det lagt til grunn at utbyttet settes til 40 % av forventet resultat etter skatt.
Ut fra de opplysninger som foreligger, samt de eksterne råd som er innhentet, mener Arbeids- og administrasjonsdepartementet det er sannsynlig at den skattemessige transaksjonen godkjennes. Dersom så ikke skulle skje, vil det likevel kunne være åpning for å ta hensyn til dette i vurderingen av et framtidig utbytte fra selskapet. Styret antar at en avgjørelse i saken tidligst vil foreligge 2. halvår 2001.
På denne bakgrunn foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å budsjettere med et utbytte på 40 mill. kroner. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Entra Eiendom AS.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å
bevilge 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enig i Regjeringens forslag til utbytte fra Entra Eiendom AS.
Disse medlemmer mener at styrets vurdering bør legges til grunn og foreslår at det bevilges 22 mill. kroner under post 81.
Stortinget ga ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) tilslutning til å videreføre den gjeldende utbyttepolitikken for Statnett SF. Dette innebærer at Statnett SF for regnskapsårene 1999-2002 skal betale et utbytte tilsvarende 50 % av konsernets overskudd etter skatt. I budsjettet for 2001 legges det til grunn et utbytteanslag på 250 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre
foreslår at kap. 5680 post 80 bevilges med 390 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 250 mill. kroner under kap. 5680 post 80.
Statkraft ønsker å delta aktivt i restruktureringen av kraftnæringen. For årene frem t.o.m 2007 planlegger Statkraft å foreta nye investeringer på om lag 50 mrd. kroner i realverdi. Om lag 90 % av planlagte investeringer er knyttet til erverv av eierandeler i norske kraftselskaper og utbygging av ny kraftproduksjon i Norge. Resterende investeringer er knyttet til rehabilitering og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg og investeringer utenfor Norge.
Statkraft mener at gjennomføring av foretakets investeringsplan forutsetter tilførsel av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen. Statkraft har søkt om betydelig tilførsel av egenkapital i år, og at låne- og garantirammen utvides samtidig. Regjeringen vil senere komme tilbake til spørsmålet om innskudd av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen.
Som ledd i departementets eieroppfølging av Statkraft har to firmaer vært engasjert for å utføre eksterne verdivurderinger av selskapet; et norskbasert konsulent- og revisjonsselskap og en internasjonal investeringsbank. Verdivurderingene er nylig sluttført.
Det norske selskapet anslår markedsverdien av Statkrafts egenkapital til å ligge mellom 45 og 50 mrd. kroner.
Det internasjonale selskapet konkluderer med et verdianslag på mellom 27 og 33 mrd. kroner, forutsatt børsnotering. Ved salg til en industriell investor anslår de en merverdi på 20 %, m.a.o. et verdianslag mellom 32 og 40 mrd. kroner. For staten som eier er det mest relevant å basere seg på det sistnevnte verdianslaget.
Begge firmaenes anslag ligger betydelig over bokført verdi av egenkapitalen, som pr. 30. juni 2000 utgjør ca 22 mrd. kroner.
Det har ikke vært etablert en langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft. For regnskapsårene 1998 og 1999 har Statkraft betalt utbytter på henholdsvis 309 og 600 mill. kroner. Utbyttene for 1998 og 1999 utgjorde henholdsvis 43 og 63 % av konsernets årsresultat etter skatt.
Regjeringen foreslår at utbyttepolitikken for Statkraft SF for regnskapsårene 2001-2003 settes til 50 % av konsernets årsresultat etter skatt. For regnskapsåret 2000 foreslår Regjeringen at utbyttet settes til 750 mill. kroner, begrenset oppad til 75 % av konsernets årsresultat etter skatt. Basert på siste resultatanslag tilsvarer dette et utbytteanslag på 562,5 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 562.500.000 kroner under kap. 5680 post 81.
Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet det enkelte år skal tilsvare 50 % av konsernets resultat etter skatt, jf St.prp. nr. 1 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1997-1998).
Utbyttepolitikken er en viktig faktor i eieroppfølgingen av Statoil. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet.
I budsjettet for 2001 legges det til grunn et utbytteanslag på 4.000 mill. kroner. Utbytteanslaget er beregnet i henhold til gjeldende utbyttepolitikk på basis av en foreløpig prognose for Statoils resultat etter skatt for 2000. Det understrekes at anslaget er usikkert og blant annet avhenger av utviklingen i oljeprisen og valutakursen. Dette medfører at faktisk resultat for 2000 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.
Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i Revidert budsjett 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 4.000 mill. kroner under kap. 5685 post 80.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke utbyttet fra Statoil med 40 mill. kroner. Dette medlem foreslår å bevilge 4004 mill. kroner under kap. 5685 post 80.
Utbytte i DnB og Kreditkassen for regnskapsåret 1999 var på henholdsvis kr 1,75 og kr 3 pr. aksje. Dette utgjør til sammen 1217 mill. kroner. Utbyttet resultatføres i Bankinvesteringsfondet i år 2000 og danner grunnlag for utbyttebetaling til staten i 2001. Statens Bankinvesteringsfond er nærmere omtalt under kap. 5352 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1.217.276.000 kroner under kap. 5691 post 80.
Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttes størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Som for 1999 legges det budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca 5,6 mill. euro for regnskapsåret 2000. Basert på valutakurser medio september 2000 føres opp 52 mill. kroner i bevilgningsforslaget for 2001.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 52 mill. kroner under kap. 5692 post 80.
Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenes § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.
Tabellen viser bevilgningsforslagene
til de ulike fraksjonene på poster der det er avvikende forslag til
bevilgning under rammeområde 24. Endringer i forhold til Regjeringens
forslag i parantes.
Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner)
| Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 og Tillegg nr. 10 | Ap, KrF, Sp og V | FrP | H | SV | SB |
|---|
| 5620 | Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf kap. 2420) | |||||||
| 84 | Utbytte fra SND Invest AS | 30.000 | 90.000 (+60.000) |
30.000 (0) |
90.000 (+60.000) | 30.000 (0) |
30.000 (0) | |
| 5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as | |||||||
| 80 | Utbytte | 19.000 | 19.000 (0) |
10.000 (-9.000) | 19.000 (0) |
19.000 (0) |
19.000 (0) | |
| 5670 | Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS | |||||||
| 81 | Utbytte | 40.000 | 40.000 (0) |
22.000 (-18.000) | 40.000 (0) |
40.000 (0) |
40.000 (0) | |
| 5680 | Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | |||||||
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 250.000 | 390.000 (+140.000) |
250.000 (0) |
390.000 (+140.000) | 250.000 (0) |
250.000 (0) | |
| 5685 | Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s | |||||||
| 80 | Utbytte | 4.000.000 | 4.000.000 (0) |
4.000.000 (0) |
4.000.000 (0) | 4.040.000 (+40.000) |
4.000.000 (0) | |
| Sum utgifter rammeområde 24 | 0 | 0 (0) | 0 (0) |
0 (0) | 0 (0) |
0 (0) | ||
| Sum inntekter rammeområde 24 | 8.693.538 | 8.893.538 (+200.000) |
8.666.538 (-27.000) |
8.893.538 (+200.000) |
8.733.538 (+40.000) |
8.693.538 (0) | ||
| Sum netto rammeområde 24 | -8.693.538 | -8.893.538 (-200.000) |
-8.666.538 (+27.000) |
-8.893.538 (-200.000) |
-8.733.538 (-40.000) |
-8.693.538 (0) |
Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 14. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall under rammeområde 24, i kap. 12.