B.innst.S.nr.1 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

8. Rammeområde 20 (tilfeldige utgifter og inntekter)

Oversikt over budsjettkapitler og poster² i rammeområde 20

8.1 Ymse utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001)

       Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 8,8 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

       Det er ikke avsatt midler på Nærings- og handelsdepartementets budsjett til videreføring av den kontraktsregulerte verftsstøtten på Nærings- og handelsdepartementets programområde, fordi den ifølge foreliggende EU-forordning skal avvikles pr. 31. desember 2000. Saken er imidlertid ikke endelig avklart i EU, og i påvente av dette er midler (687,5 mill. kroner, tilsvarende bevilgningen for 2000), avsatt på ymseposten i statsbudsjettet for 2001.

       Regjeringen foreslår at det innføres en konjunkturavgift på 1,5 % av utbetalt lønn og næringsinntekt i 2001. Avgiften vil innebære økte lønnskostnader for statlig forvaltning. Økningen er anslått til samlet å utgjøre 555 mill. kroner. Anslaget er basert på samlet lønnsbevilgning over statsbudsjettet. Økte lønnskostnader for Rikshospitalet, Radiumhospitalet og universiteter er imidlertid inkludert ut fra brutto lønnskostnader selv om disse bare mottar et netto tilskudd for å dekke driftsunderskuddet over statsbudsjettet. Det er avsatt reserver under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter for å kompensere statlige etater for merkostnadene. Regjeringen ber i denne proposisjonen om fullmakt til å fordele denne kompensasjonen på departementer mot en tilsvarende reduksjon av kapittel 2309, jf forslag XI til vedtak under Finansdepartementet.

       Regjeringen fremmer en egen odelstingsproposisjon om Merverdiavgiftsreformen 2001. Basert på beregninger som Finansdepartementet har fått gjennomført, er merkostnadene for offentlig forvaltning som følge av reformen, anslått til å være i størrelsesorden 700 mill. kroner på årsbasis. Statsforvaltningen er anslått å få om lag 420 mill. kroner i økte kostnader, mens kostnadene i kommuneforvaltningen kan øke med om lag 280 mill. kroner. Som følge av at merverdiavgiftsreformen først trer i kraft fra 1. juli 2001, er behov for kompensasjon i 2001-budsjettet halvparten av disse beløpene. Regjeringen har foreslått at kommuner og fylkeskommuner får økte rammetilskudd på til sammen 140 mill. kroner som kompensasjon for merverdiavgiftsreformen i 2001. Det er avsatt reserver på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter for å kompensere statlige etater for økte driftsutgifter som følge av reformen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til fordeling av den anslåtte kompensasjonen på 210 mill. kroner på departementer etter at reformen er behandlet i Stortinget og senest våren 2001.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2000-2001)

       Regjeringa har i haust fremma i alt 10 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (2000-2001). Samla sett gjev desse proposisjonane og forslag i denne proposisjonen ein auke i inntektene på statsbudsjettet på 656,7 mill. kroner. Utgiftene er foreslått auka med 266,2 mill. kroner. Stortinget sin administrasjon har gjort departementet merksam på manglande løyvingar i budsjettforslaget under kap. 3051 Riksrevisjonen. Det er utelate inntekter under post 02 Refusjon utland og post 03 Kantinesal på høvesvis 300.000 kroner og 200.000 kroner. Ein foreslår derfor å løyve 300.000 kroner på kap. 3051 post 02, og 200.000 kroner på kap. 3051 post 03 i dette tilleggsnummeret.

       Samla sett gir forslaga i tilleggsnummera ein reduksjon i det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet på i alt 390,5 mill. kroner. Auka netto tilbakebetaling av lån på til saman 80,0 mill. kroner er ikkje medrekna.

       Regjeringa gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2309 Tilfeldige utgifter blir auka slik at budsjettet blir gjort opp med det same oljekorrigerte budsjettunderskotet, som i framlegget i Gul bok 2001. Overføringa frå Statens petroleumsfond som skal dekke det oljekorrigerte budsjettunderskotet, på kap. 5800, blir da som forslått i Gul bok 2001. Samla løyving under kap. 2309 Tilfeldige utgifter blir etter dette 9225,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til økte utgifter på rammeområde 1 og 3, kap. 1530 støtte til politiske partier og kap. 335 post 76, og ønsker å redusere kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter med kr 14.945.000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at budsjettavtalen gjør det nødvendig med en del endringer på ymseposten. For det første bortfaller kompensasjon for innføring av konjunkturavgiften for statlig forvaltning på 555 mill. kroner. Derfor er det heller ikke behov for forslag XI Omdisponering fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet. For det andre er det ikke lenger behov for kompensasjon på 50 mill. kroner til jernbanen for innføring av moms på persontrafikk. For det tredje legges en innsparing som følge av effektivisering av offentlig innkjøp foreløpig på dette kapittelet. Flertallet viser forøvrig til svar fra departementet på spørsmål 157 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 18. november 2000. Flertallet foreslår at det bevilges kr 8.261.353.000 under kap. 2309 post 1.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001.

       Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309. »

       Flertallet foreslår etter dette at kap. 2309 post 1 bevilges med kr 8.261.353.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under pkt. 2.9 og til pkt. 3.2.20.2 i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og går imot Regjeringens forslag til fullmakt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag til moms på kollektivtrafikken. Dette medlem mener Regjeringens forslag er uheldig fordi det rammer både urettferdig og upresist. For det første gis det kompensasjon kun til buss og NSB, noe som medfører at Oslo Sporveier, som i tillegg driver trikk og T-bane, vil få en ekstrakostnad på 45 mill. kroner. For det andre er det langt fra sikkert at kompensasjonen vil være tilstrekkelig. Dette medlem foreslår i stedet at det innføres en null-momssats for kollektivtrafikk, slik luftfartsselskapene har i dag. Dette innebærer at kollektivselskapene blir spart for økte kostnader, samtidig som de får rett til fradrag på inngående moms. Dette innebærer en betydelig økonomisk styrking av selskapene.

       Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til å fordele kompensasjon til statlige etater i forbindelse med innføring av konjunkturavgift.

       Dette medlem foreslår bevilget under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, 9.015.353.000 kroner.

8.2 Ymse inntekter (kap. 5309)

8.2.1 Inntekter ved tildeling av konsesjoner

8.2.1.1 Innledning

Sammendrag

       Regjeringen har i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2001 vurdert mulighetene for inntekter til statskassen ved tildeling av enkelte konsesjoner. Tradisjonelt har konsesjoner blitt tildelt uten et vederlag til statskassen som gjenspeiler knappheten (knapphetsrenten) som finnes for en del av disse. Konsesjonærene har på denne måten fått overført en økonomisk verdi fra fellesskapet, i den grad knapphetsrenten ikke er tatt ut ved at staten har satt særskilte vilkår som har vært bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Konsesjonærene har i tilfelle generelt fått en økonomisk fordel i forhold til aktører som ikke har vunnet fram med sine ønsker om konsesjon. I siste instans er det eierne av bedriftene som har fått konsesjon, som kan ta ut økonomiske verdier som følge av tildelingen.

       Uansett tildelingsmåte for konsesjoner kan staten sette særskilte krav ved tildelingen. Slike krav vil imidlertid normalt redusere verdien av konsesjonen for de aktuelle aktørene, og dermed redusere også de beløpene som ved knapphet kan innhentes til statskassen i forbindelse med konsesjonene. Innhenting av inntekter til statskassen ved tildelingen av konsesjoner kan enten skje ved å kreve en forhåndsfastsatt tildelingsavgift for konsesjonene, eller ved å auksjonere disse ut. Ved bruk av forhåndsfastsatt tildelingsavgift kan det være flere som ønsker konsesjon enn det er tilgjengelige konsesjoner, og fordelingen av konsesjonene skjer administrativt etter offentliggjorte kriterier (ofte kalt « skjønnhetskonkurranse »). For eksempel skal det ved tildelingen av fire konsesjoner for tredje generasjons mobilsystem senere i år, betales en engangsavgift på til sammen 800 mill. kroner, samt en årlig avgift som i 2001 er foreslått på til sammen 80 mill. kroner.

       Ved auksjon konkurrerer søkerne med hvor mye de er villige til å betale for konsesjonene, gitt de særskilte krav myndighetene har satt i utlysningen. Konsesjonene tildeles de av søkerne som har høyest betalingsvillighet, under forutsetning av at kravene er oppfylt. Myndighetene slipper da å angi størrelsen på en tildelingsavgift før tildelingen foretas og den økonomiske verdien av konsesjonene viser seg. En fordel sett fra søkernes side ved auksjon er at tildelingsprosessen vanligvis vil være mer åpen enn ved en administrativ tildeling delvis basert på skjønn, hvor den nærmere presiseringen og veiingen av kriteriene ikke nødvendigvis er klargjort.

       Auksjoner kan utformes på ulike måter, og erfaringer internasjonalt viser at valg av auksjonsform kan være viktig. Generelt er det nødvendig for et vellykket resultat at auksjonen utformes og gjennomføres slik at det blir reell konkurranse mellom et tilstrekkelig antall aktører. En aktuell auksjonsform som kan passe på flere områder er auksjon med budrunder, jf omtale i boks 5.1 i proposisjonen.

       Auksjoner er vanlige i mange sammenhenger, f.eks. i boligmarkedet. Norske myndigheter benytter i dag auksjon bl.a ved tildeling av tollkvoter, jf kap. 4 i proposisjonen.

       Departementet anser tildeling av konsesjoner ved auksjon hvor inntektene går til statskassen uten noen form for øremerking, som en form for skattlegging som bør følge prosedyrene i Grunnloven § 75a. Det foreslås derfor at auksjonsordningene hjemles i et eget plenarvedtak for budsjetterminen. I plenarvedtaket tas det også inn en fullmakt om å fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføringen av auksjonene. Det vil i denne forbindelse dessuten bli tatt stilling til hvem som skal ha ansvaret for den konkrete utformingen og den praktiske gjennomføringen av selve auksjonene. Hjemmel for å utlyse og tildele konsesjonene på de ulike områdene vil fremgå av særlovgivningen. Nødvendige endringer i de respektive særlovgivninger vil bli nærmere vurdert av fagdepartementene. Dette gjelder lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. §§ 3 til 6 under Fiskeridepartementet, lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 2-1 under Kulturdepartementet og lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon §§ 2-1 til 2-3 under Samferdselsdepartementet.

       Regjeringen legger opp til å auksjonere ut nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, andre generasjons mobilfrekvenser og landsdekkende reklamefjernsyn. Auksjonen for konsesjon for landsdekkende reklamefjernsyn vil bli gjennomført etter en prekvalifiseringsrunde. Auksjonene vil bli gjennomført i 2001 og vil gi påløpte og bokførte inntekter dette året. Det er budsjettert med 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra auksjonene og inntekter fra salg av Oslo Børs under kap. 5309 Ymse inntekter. Det vises også til omtale i Fiskeridepartementets, Samferdselsdepartementets og Kulturdepartementets fagproposisjoner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til inngått budsjettavtale og fremmer følgende forslag:

       Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

       For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

       Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

       Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapitlene 8.2.1.2, 8.2.1.3 og 8.2.1.4, og fremmer følgende forslag:

       Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

       For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner ved auksjon. Auksjonsbeløpet skal innbetales til statskassen.

       Departementet gir forskrifter om auksjonen og om innbetaling og oppkreving av auksjonsbeløpet.

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avvikling av konsesjonsordningen for oppdrett av laks, ørret og andre fisketyper, slik at det kun er regler som følger av veterinære- og forurensningsmessige hensyn som legges til grunn for etablering av slike oppdrettsanlegg. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 8.2.1.2, 8.2.1.3, 8.2.1.4 og 8.2.3, og fremmer følgende forslag:

       « Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

       For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

       Departementet gir forskrifter om betaling og oppkreving av beløpet.»

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer Arbeiderpartiets og sentrumpartienes forlik knyttet til inntekter ved tildeling av konsesjoner. Dette medlem vil komme tilbake til disse forslag når det fremmes som egen sak av Regjeringen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Vedtak om avgift på konsesjon for oppdrett av fisk m.v.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen for konsesjon til å drive fiskeoppdrett m.v. Avgift betales for følgende konsesjoner og etter følgende satser:

       Departementet kan gi forskrifter om omfanget av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

       Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

       Regjeringens forslag til Andre avgiftsvedtak, Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309) § 1 bokstav a (oppdrett av laks og ørret), bortfaller.

       Avgift på riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn

       For 2001 skal det betales avgift med 170 mill. kroner for konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn.

       Departementet kan fastsette bestemmelser om innbetaling og oppkreving av avgiften.

       Regjeringens forslag til Andre avgiftsvedtak, Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309) § 1 bokstav c (riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn), bortfaller. »

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

8.2.1.2 Konsesjoner for oppdrett av laks og ørret

Sammendrag

       Siden 1973 er all oppdrett av fisk og skalldyr i Norge avhengig av offentlig tillatelse. I dag er det lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (oppdrettsloven) som regulerer tildelingen av konsesjoner.

       Den siste landsomfattende tildelingsrunden av tillatelser til oppdrett av laks og ørret ble gjennomført i 1985. På slutten av 1980-tallet ble det tildelt en del tillatelser i Troms og Finnmark. Utover dette har veksten i næringen funnet sted ved en produksjonsøking innenfor de eksisterende tillatelsene. Siden mars 1996 har produksjonsutviklingen av laks vært styrt ved at Fiskeridepartementet har fastsatt fôrkvoter for hver tillatelse, for ett år om gangen.

       Det er i dag om lag 840 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Som hovedregel er disse på 12.000 kubikkmeter. Hver konsesjon er imidlertid underlagt en produksjonsbegrensning, særlig gjennom forskriften som tildeler hver konsesjon en fôrkvote. Konsesjonen er gitt på en bestemt lokalitet, og det tillates som hovedregel ikke flytting over kommune- og fylkesgrenser. Overdragelser og eierendringer skal meldes til fiskerimyndighetene.

       Interessen for å oppdrette laks og ørret er stor, og næringen har i de senere år hatt god inntjening. Fiskeridepartementet vil derfor tildele et antall nye tillatelser i løpet av 2001. Tildelingen vil skje ved auksjon. Det vil i den forbindelse bli stilt opp visse vilkår, som for eksempel lokalisering på kommunenivå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å utvide antall konsesjoner, og at dette skal gjøres gjennom en auksjon. Fremskrittspartiet er prinsipielt imot konsesjonsordningen, og mener at det kun er forhold som følger av veterinære- og forurensningsmessige forhold som skal legges til grunn ved etablering av oppdrettsanlegg. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag under avsnitt 8.2.1.1 bokstav b.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har foreslått å tildele nye laks- og ørretkonsesjoner etter auksjonsprinsippet. Disse medlemmers prinsipielle syn er at det ikke bør legges spesielle begrensinger på nyetableringer og utvidelser innenfor oppdrettsnæringen. Høyre har derfor ønsket å erstatte dagens konsesjonssystem med en godkjenningsordning der det stilles miljø-, dyrehelse- og kompetansekrav. Med fri etableringsrett bortfaller samtidig problemstillingen om tildeling av konsesjoner. Uten konsesjonsordningen kan gründere og lokale interessenter etablere oppdrettsvirksomhet på lik linje med større og etablerte oppdrettsselskaper.

       Disse medlemmer viser samtidig til at lakseavtalen med EU gjør det nødvendig å begrense veksten innenfor lakseproduksjon. Så lenge lakseavtalen med EU gjelder, er det derfor ikke realistisk å avvikle konsesjons- og fôrkvotesystemet. Inntil videre må man følgelig forholde seg til den eksisterende konsesjonsordningen og ta stilling til hvordan de nye konsesjonene skal tildeles i 2001.

       Disse medlemmer mener flere forhold tilsier at det ikke er hensiktsmessig å dele ut nye oppdrettskonsesjoner etter et rent auksjonsprinsipp. Samtidig er det naturlig at rettighetshaverne yter et vederlag ved tildeling av eksklusive rettigheter. Disse medlemmer har merket seg at også Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå avviser auksjon og har bedt om en egen sak om tildeling av nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om kriterier og vederlag for tildeling av nye konsesjoner. Det vises for øvrig til Høyres merknader og forslag i B.innst.S.nr.8 (2000-2001).

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag i statsbudsjettet, om at nye konsesjoner for laks og ørret skal utdeles ved auksjonsprinsipp. Auksjoner vil favorisere store, kapitalsterke selskap. Små og mellomstore oppdrettere vil ikke ha økonomisk evne til å betale for en konsesjon, med de prisene vi har i dag. Auksjonsprinsippet vil forsterke de strukturendringene vi ser i dag, der noen få store selskap kjøper opp de minste, og dermed får vi også en sentralisert næring. Å betale 30-40 mill. kroner for konsesjonen, vil også tappe næringen for kapital som disse medlemmer ønsker brukt til å øke den private del av forsking og utvikling. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å bruke næringen til å opprettholde og styrke bosettingen og næringslivet i distriktene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil stille krav ved konsesjonstildeling knyttet til oppfylling av dette medlems målsettinger som utprøving/forsking på nye fôrtyper, forskning på tiltak mot rømming, lakselus, sykdommer knyttet til etablering av videreforedling (sysselsetting og miljøspørsmål), opprettholde bosettingen/næringsliv, eller det kan være forskning og utvikling på nye arter.

       Dette medlem vil innføre en arealavgift etter samme prinsipp som for kraftkommunene. Oppdrett båndlegger areal og kan komme i konflikt med fritid, fiske og rekreasjon, i tillegg til at en har ulemper som tilfeller av rømming, problem med lakselus m.m. Bruk av naturressurser skal betales kompensasjon til fellesskapet for. Videre har kommunen utgifter til utarbeidelse av kystsoneplaner, noe som er nødvendig for etablering av lokaliteter. Veterinærkompetanse/fiskehelsekandidater må også finnes i kommunen. Inntektene fra avgiften skal deles 50 % på kommunen og 50 % stat.

       Dette medlem viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at han er imot Regjeringens forslag om å selge konsesjonene for oppdrett av laks og aure ved auksjon. Dette medlem mener at oppdrettsnæringen ikke er en så spesiell næring at man bør kreve betaling for å få rett til å utøve næringsvirksomheten.

       Dette medlem vil også peke på at staten ved denne formen for salg av konsesjonene ved auksjon tar betalt for at oppdretterne skal benytte arealer som ikke tilhører staten. Sjøarealene tilhører allmennheten og nærmiljøet, ikke staten. Skulle man eventuelt ta betaling for å få båndlegge arealene som mærene opptar, bør i alle fall inntektene tilfalle rettighetshavene til disse arealene og til de personene og yrkesutøverne som får redusert sine rettigheter og inntektsgrunnlag pga. båndleggingen av sjøarealet. Oppdrettsnæringen berører i særlig grad fiskerne. Selv om dette medlem er imot hele ordningen med auksjon av lakseoppdrettskonsesjonene, mener dette medlem at når det nå innføres betaling for konsesjon, bør inntektene tilfalle kommunen og de som rammes av båndleggingen av arealet.

       Dette medlem foreslår derfor følgende subsidiært, i forhold til flertallets forslag til § 1 første punktum:

       « Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til kommunen der oppdrettsanlegget ligger, for konsesjon til å drive fiskeoppdrett m.v. »

8.2.1.3 Konsesjoner for frekvenser til andre generasjons systemer for mobilkommunikasjon

Sammendrag

       Det er i Norge i dag etablert to digitale mobiltelefonsystemer: GSM 900 og DCS 1800. Disse systemene omtales gjerne som andre generasjons mobilsystem.

       Telenor AS og NetCom GSM as ble i 1991 tildelt konsesjon for utbygging av GSM 900 mobilnett med tillatelse til å benytte bestemte frekvenser. I mars 1998 tildelte Samferdselsdepartementet tre konsesjoner til Telenor AS, NetCom GSM as og Telia AB for utbygging av DCS 1800 mobilnett med tilhørende frekvenstillatelser. På grunn av Telias kjøp av NetCom har Samferdselsdepartementet trukket Telias DCS 1800-konsesjon tilbake. I tillegg er det ytterligere ledige frekvenser i både 900- og 1800-båndet. På denne bakgrunn vil Samferdselsdepartementet i 2001 lyse ut nye konsesjoner for utbygging av andre generasjons mobilsystem med tilhørende frekvenstillatelser.

       De frekvensene for andre generasjons mobilsystem som skal tildeles i 2001, er ikke i det samme frekvensbåndet som de som vil bli tildelt senere i høst for tredje generasjons mobilsystem (UMTS). Samferdselsdepartementet utlyste 31. mai 2000 fire konsesjoner for utbygging og drift av tredje generasjons mobilsystem med minimumskrav til geografisk dekning av 12 tettsteder. Ved søknadsfristen 14. august 2000 kom det inn syv søknader. Selskapene tilbyr i søknadene en vesentlig mer omfattende geografisk dekning enn minstekravet. Det tas sikte på at tildelingen av UMTS-konsesjonene skjer i inneværende år.

       Det legges opp til at de nye konsesjonene for andre generasjons mobilkommunikasjon auksjoneres ut og at dette skjer i 2001. En vil avklare den konkrete utformingen av auksjonen senere. De eksisterende andre generasjons mobiloperatørene er i sine konsesjoner pålagt betydelige dekningsforpliktelser og har i dag en dekning på om lag 94 % av befolkningen. Siden dekningen allerede er tilfredsstillende, vil det ikke bli stilt særskilte krav til dekning i de nye konsesjonene for andre generasjons mobilsystem. Det vil imidlertid bl.a bli satt krav til søkernes seriøsitet, kompetanse og økonomi. Konsesjonenes varighet vil være begrenset.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig med Regjeringens forslag om at tildeling av konsesjoner for frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem auksjoneres ut, og at dette skjer i 2001.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag om å auksjonere ut nye konsesjoner for frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem. Konkurransen i det norske mobilmarkedet er i dag dårlig. Det er kun to aktører med eget nett, og virtuelle operatører er ikke tillatt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å styrke konkurransen i det norske mobilmarkedet. En auksjon av de nye konsesjonene kan påføre nye aktører en betydelig konkurranseulempe i forhold til de eksisterende aktørene Telenor og NetCom, som ikke har betalt for sine konsesjoner. Resultatet vil bli redusert konkurranse og høyere priser til brukerne. Når man i sin tid valgte å tildele GSM-konsesjoner til Telenor og Netcom uten auksjon mener disse medlemmer det forplikter i forhold til senere konsesjonstildelinger. Disse medlemmer mener nye rettighetshavere bør betale en frekvensavgift tilsvarende den Telenor og NetCom betaler.

8.2.1.4 Konsesjon for landsdekkende reklamefjernsyn

Sammendrag

       Kulturdepartementet utlyste 21. september i år en konsesjon til å sende riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn via bakkesendere og satellitt. Konsesjonen vil gjelde for ti år. Dagens konsesjon benyttes av TV2 og gjelder til 31. desember 2002.

       Regjeringen foreslår at konsesjonen blir tildelt gjennom en to-trinns prosess med prekvalifisering og etterfølgende auksjon. Det vil bli satt krav til konsesjonæren om programvirksomheten, samt at hovedkontoret for virksomheten skal ligge i Bergen. To-trinnstildelingen er valgt for best å kunne kombinere ønskene om hensiktsmessige krav til programvirksomheten og konsesjonæren og økte inntekter til statskassen.

       Dagens øremerkede årlige bidrag fra konsesjonæren til Audiovisuelt produksjonsfond vil bli fordoblet til 20 mill. kroner. Dette vil stimulere norskspråklig audiovisuell produksjon.

       Utlysningen til prekvalifiseringsrunden (trinn 1) har frist 21. februar 2001. Det tas sikte på at den etterfølgende auksjonen (trinn 2) med tildeling av konsesjonen vil skje i løpet av 2. kvartal 2001. Ved utformingen og gjennomføringen av tildelingen vil det på begge trinnene bli lagt betydelig vekt på å sikre tilstrekkelig konkurranse mellom aktuelle søkere. Nedenfor beskrives opplegget for tildelingen nærmere.

Trinn 1

       Dette er en prekvalifiseringsrunde hvor søkernes tekniske erfaring, soliditet, seriøsitet m.v. vurderes sammen med deres programplaner for almenkringkasterfunksjonen. Prekvalifiseringsrunden vil ha likhetstrekk med en « skjønnhetskonkurranse », hvor de aksepterte søkerne går videre til trinn 2.

Trinn 2

       Trinn 2 er en auksjon. Den konkrete utformingen av auksjonen vil skje senere, men det kan være aktuelt å gjennomføre en auksjon med budrunder. Ved utlysningen av auksjonen setter myndighetene ett sett av krav for bruk av lisensen, bl.a på bakgrunn av informasjonen som søkerne har gitt om programplaner i trinn 1, og i lys av at auksjonen skal gi inntekter på statsbudsjettet 2001. Kravene som settes til programplaner, vil kunne være strengere enn de selskapene har redegjort for i søknadene til trinn 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig med Regjeringens forslag om at tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn via bakkesendere og satellitt skal skje gjennom utlysning av auksjon.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot Regjeringens forslag om å auksjonere ut konsesjonen for landsdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Disse medlemmer legger vekt på at valget av konsesjonær først og fremst er et spørsmål om profil når det gjelder kultur, nyhetsdekning, samfunnsdebatt etc. Auksjonsprinsippet som i første rekke er egnet til å peke ut den interessenten med størst lønnsomhetspotensiale er derfor ikke anvendelig på dette området. Disse medlemmer mener statens inntekter kan sikres ved at den årlige konsesjonsavgiften økes, og ikke lenger øremerkes film- og dramaproduksjon. Tilskuddene til disse formålene bør fastsettes i tråd med prioriteringene i den ordinære budsjettbehandlingen.

       Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag om å tildele konsesjon for landsdekkende reklamefjernsyn etter auksjonsprinsippet. Disse medlemmer vil peke på at dette vil favorisere selskap med høy betalingsevne, som i stor grad er de kapitalistiske, multinasjonale mediagigantene. Disse selskapene vil mer enn gjerne inn på det norske markedet, fordi det er et rikt marked, selv om det er lite.

       Disse medlemmer vil sikre at norske interesser innenfor en kommersiell ramme kan sikre en reklamefinansiert allmennkringkasting som kan ha ansvar for norsk kultur og språk. Disse medlemmer vil peke på at det er naturlig å forhandle med TV2, og i disse forhandlingene kreve årlig konsesjonsavgift. Denne konsesjonsavgiften skal plasseres i et fond for å sikre et løft for norsk TV- og filmproduksjon.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 8.2.1.1.

8.2.2 Omdanning av Oslo Børs til aksjeselskap

Sammendrag

       Det ble i juni i år fremmet forslag fra Stortinget om å omgjøre Oslo Børs til aksjeselskap, jf Ot.prp.nr.73 (1999-2000). Det er i denne sammenheng lagt til grunn at verdiene i Oslo Børs overføres til statskassen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det ved behandlingen av Ot.prp.nr.73 (1999-2000), jf Innst.O.nr.3 (2000-2001), ble vedtatt at den formue som oppstår ved salg av aksjer i det nystiftede selskapet skal overføres til statskassen. Det ble i Stortingets møte 3. november 1999 videre vedtatt at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 skal legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.

       Komiteen viser til merknader i Innst.O.nr.3 (2000-2001).

8.2.3 Andre inntekter og forslag til bevilgning under kap. 5309

Sammendrag

       På kap. 5309 inntektsføres også mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektsposter. Det er for 2001 lagt til grunn at inntekter ved konsesjoner, jf avsnitt 11.2.1 ovenfor og inntekter i forbindelse med omdannelse av Oslo Børs vil være av størrelsesorden 2 mrd. kroner. Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5309 er på i alt 2.055.166.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har budsjettert med 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra ulike auksjoner samt salget av Oslo Børs. Regjeringen har verken sett seg i stand til å legge frem detaljerte inntektsanslag for de enkelte auksjonene eller for salget av Oslo Børs. Samtidig har Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i Innst.S.nr.27 (2000-2001) avvist at nye konsesjoner skal tildeles gjennom auksjon og bedt Regjeringen legge frem en egen sak om tildelingskriterier for nye oppdrettskonsesjoner der også spørsmålet om vederlag for konsesjonene skal behandles. Det samlede inntektsanslaget på 2 mrd. kroner fremstår på denne bakgrunn som svært usikkert, stortingsflertallet har også slått fast at bare deler av salgsgevinsten knyttet til Oslo Børs skal tilfalle statskassen. Dette har åpenbart Regjeringen ikke tatt hensyn til i sin ramme. Disse medlemmer foreslår at det bevilges kr 2.055.166.000 under kap. 5309 post 29. Disse medlemmer understreker at det derfor heller ikke er mulig å gi noe inntektsanslag for statens samlede inntekter fra auksjonene og salget av Oslo Børs med de endringene Høyre foreslår på hvert enkelt område. Disse medlemmer forholder seg derfor inntil videre til Regjeringens inntektsanslag på ca 2 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader foran, under avsnitt 8.2.1.2 og 8.2.1.4.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til merknad under B.innst.S.nr.I (2000-2001) der dette medlem viser til at det ikke har vært mulig å få nøyaktig anslag på fordelingen innenfor rammen.

       Dette medlem foreslår at det under kap. 5309 bevilges i alt 255.166.000 kroner.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at han er imot å auksjonere bort lakse- og aurekonsesjoner og konsesjoner vedrørende landsdekkende reklamefinansiering og viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (2000-2001).

       Dette medlem foreslår at det under kap. 5309 bevilges kr 1.855.166.000.

8.3 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 20.

       Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene på poster der det er avvikende forslag til bevilgning under rammeområde 20. Endringer i forhold til Regjeringens forslag i parantes.

Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2000-2001) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.

       Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 14. De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall under rammeområde 20, i kap. 10.