Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.6 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområdene 21 (eksportgarantier m.v.) enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon) enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond


oversikt første forrige neste

1. Rammeområde 21 enkelte kapitler under nærings- og handelsdepartementet

       Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Tabell 1.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 21

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Utgifter i hele kroner
Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1.
     Nærings- og handelsdepartementet
971   Eksportfinans ASA 20.100.000
  70 Tilskudd 20.100.000
    Statens forretningsdrift
2460   Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf kap. 5460) 45.000.000
  24 Driftsresultat : 0
    1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond -38.500.000
    2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 38.500.000
  50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 45.000.000
    Sum utgifter rammeområde 21 65.100.000


Inntekter i hele kroner
     Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5460   Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf kap. 2460) 326.300.000
  50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 5.000.000
  71 Tilbakeføring fra gammel portefølje 321.300.000
    Sum inntekter rammeområde 21 326.300.000
    Netto rammeområde 21 -261.200.000

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

       Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensus-avtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

       108-ordningen administreres av Eksportfinans ASA. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene som tilbys eksportørene ikke fullt ut dekker innlands- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Utgiftene vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlandene og valutabevegelser.

       Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2001 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2001, jf Forslag til vedtak II, 2.

       Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 18,7 mill. kroner for 1999.

       Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA for 2001. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1999 på 18,7 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakt under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

1.2.1.1 Garantirammer
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

       GIEK har følgende økonomisk atskilte virksomhetsområder: Forretningsdelen, Samfunnsdelen, SUS-Baltikum-ordningen, Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje. I tillegg administrerer GIEK Statens varekrigsforsikring, avvikling av Anbudsgarantiordningen og Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer A/S. GIEK skal normalt følge bestemmelsene i statens økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav. Fordi GIEKs garantitilbud skiller seg fra mer ordinær statlig garantivirksomhet og av hensyn til at norske eksportører skal gis konkurransedyktige betingelser, er GIEK gitt fullmakt til å kunne fravike de funksjonelle kravene på flere punkter, bl.a krav om simpel kausjon, risikofordeling på pro rata basis, innbetaling av garantipremie som et engangsbeløp, garantere for lån i fremmed valuta, begrense garantiansvaret til et maksimalt beløp i forhold til renter og omkostninger og lineær nedtrapping av garantiansvaret.

       Forretningsdelen omfatter kommersiell risiko på de fleste OECD-land med kredittid inntil to år. Forretningsdelen forutsettes skilt ut som eget aksjeselskap i 2001. Samfunnsdelen omfatter politisk risiko, kommersiell risiko på land utenfor OECD og politisk risiko og kommersiell risiko utover to år innenfor OECD-området. SUS/Baltikum-ordningen omfatter risiko knyttet til eksport til landene i det tidligere Sovjetunionen inkludert de baltiske stater. Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ble opprettet i 1989 med en prøveperiode på fem år og gjort permanent fra og med 1997. Gammel portefølje består av gammel alminnelig ordning og tidligere særordning for utviklingsland, som opphørte 1. januar 1988. Det gis ikke nye tilsagn under disse ordningene. GIEK forestår oppfølgingen av løpende poliser og utestående krav med sikte på å begrense tap. Virksomhetsområdene er nærmere omtalt under kap. 2460.

       Som nevnt ovenfor, forutsettes Forretningsdelen videreført i et eget selskap fra 2001. Dette innebærer at Stortinget ikke lenger skal fatte garantivedtak om Forretningsdelen. Forretningsdelen, Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning har i inneværende år en felles ansvarsramme på inntil 30 mrd. kroner. Selv om forretningsdelen ikke lenger forutsettes å belaste denne rammen, foreslås ansvarsrammen videreført på uendret nivå for Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning. Dette innebærer en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under Samfunnsdelen og gammel alminnelig ordning på 30 mrd. kroner, jf forslag til vedtak III, 2 Rammen for SUS/Baltikum-ordningen foreslås videreført på samme nivå som for inneværende år, dvs. med en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf forslag til vedtak III, 3 Rammen for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ble utvidet fra 0,9 til 1,5 mrd. kroner ved Stortingets behandling av Revidert budsjett 2000. Den utvidede rammen foreslås videreført i 2001, dvs. med en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner, jf forslag til vedtak III, 4.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at garantirammen for Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning videreføres innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf Forslag til vedtak A III, 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

       Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om at garantiordningen for SUS/Baltikum videreføres innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3,0 mrd. kroner, jf forslag til vedtak A III, 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av de ulike garantiordningene innenfor GIEK for å vurdere hvorvidt de fungerer etter hensikten.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen merker seg at departementet har foreslått en viss økning av de økonomiske ressursene til satsing for eksportnæringene. Dette medlem mener at det fremdeles er stor politisk risiko forbundet med eksport til SUS/Baltikum. Dette medlem vil peke på den store betydningen dette markedet har for fiskeindustrien i kyst-Norge og synes risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere en økning i forbindelse med Revidert budsjett for 2000. Det er viktig at GIEK påtar seg det reelle ansvaret for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den enkelte eksportør og dennes bankforbindelse.

1.2.1.2 Kap. 2460 post 24 Driftsresultat
Sammendrag

       GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås å øke administrasjonsbevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til 2000, fra 34,5 til 38,5 mill. kroner. Økningen har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i utstyr og utvikling av dataprogram som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement. På den annen side reduseres bevilgningen som følge av at lønnsutgifter for Forretningsdelen skilles ut ved opprettelse av GIEK Kredittforsikring AS. Dette omfatter ca 10 årsverk. For øvrig er det lagt opp til at det nye selskapet skal kjøpe kontortjenester av GIEK.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 24, som innebærer at GIEKs administrasjonsbevilgning økes med 4 mill. kroner fra 2000 til 2001.

1.2.1.3 Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet

       SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy i de fleste berørte landene at ordningen er en forutsetning for at eksportører skal ha et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås å øke bevilgningen til risikoavsetningsfond med 10 mill. kroner i forhold til 2000, dvs. til 45 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke næringssamarbeidet mellom norsk, spesielt mekanisk industri i Nord-Norge, og russisk næringsliv. GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 2460 post 50.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 2460 post 90 (ny) Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS og trekkfullmakter post 94-97 til merknader under avsnitt 3.14.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

       Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001.

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel portefølje

       Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2000 til at man fra Gammel alminnelig ordning årlig skal tilbakeføre hele fjorårets overskuddslikviditet ut over 25 mill. kroner. 1. januar 2000 utgjorde ordningens likviditet ca 346,3 mill. kroner. For Gammel særordning for utviklingsland er det forutsatt at all overskuddslikviditet skal benyttes til å nedbetale trekket på trekkfullmakten under ordningen, og at overskytende likviditet løpende skal tilbakeføres til statskassa. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av likviditet fra denne ordningen i 2001. Det vil eventuelt bli gjort i forbindelse med endringsproposisjon på statsbudsjettet våren eller høsten 2001. På dette grunnlag foreslås det inntektsført 321,3 mill. kroner fra gammel portefølje for 2001 som i sin helhet er knyttet til Gammel alminnelig ordning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71.

       Komiteen viser når det gjelder post 90 Tilbakeføring fra Forretningsdelen, til merknader under kap. 4 nedenfor.

1.3 Tilråding

       Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 28. november 2000, er endelig satt til -261.200.000 kroner, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001). Komiteen viser til at komiteens bevilgningsforslag under rammeområde 21, jf forslag A I under kap. 10 Komiteens tilråding, er i samsvar med denne rammen, jf Stortingets forretningsorden § 19.



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon