B.innst.S.nr.6 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende rammeområdene 21 (eksportgarantier m.v.) enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon) enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, fullmakt til å ta opp innenlandske og utenlandske statslån, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

2. Rammeområde 22 finansadministrasjon

Tabell 2.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

(90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf kap. 4600)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 23.228.000.000 kroner, som er 182.900.000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum. Disse medlemmer har foreslått at kap. 1600 post 1 skal bevilges med 175.000.000 kroner som er 18.200.000 kroner lavere enn foreslått av Regjeringen.

       Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i Finansdepartementet, og mener at det foreslåtte kutt må anses å være svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp 186.200.000 kroner under post 1.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett på 13,4 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp 179.800.000 kroner under kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Post 21

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Post 45

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 4610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001) avsnitt 3.1.2.1.1. I avtalen var det enighet om å redusere post 1 med 10 mill. kroner, som en oppfølging av avtalens punkt om reversering av kompensatoriske tiltak - forebygging og kontroll. De kompensatoriske tiltakene var knyttet til Regjeringens forslag om å redusere avgiften på brennevin.

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det er gode grunner til å intensivere grensekontrollen, gjennom å styrke toll- og avgiftsetaten, selv om avgiften på brennevin ikke settes ned. Undersøkelser viser at grensekontrollen er viktig for å redusere ulovlig vareimport, og at den har god preventiv effekt. Disse medlemmer vil derfor isteden redusere 10 mill. kroner på kap.1618 post 22.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer har vært mot opprettelsen av småbåtregisteret, og gjentatte ganger har foreslått nedleggelse av registeret. Disse medlemmer konstaterer at første skritt mot avgiftslegging av båter nå er tatt, gjennom innføringen av småbåtavgift som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre nå går inn for, jf omtale under kap. 4610.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre under behandlingen av Ot.prp.nr.80 (1999-2000) Om lov om endringer i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter, jf Innst.O.nr.11 (2000-2001), fremmet lovforslag om å legge ned det sentrale småbåtregisteret. Disse medlemmer er selvsagt også imot den foreslåtte båtavgiften.

       Disse medlemmer viser til at småbåtregisteret fra 2001 er foreslått å være selvfinansierende gjennom det nye båtavgiften. Disse medlemmer vil i tråd med dette fjerne bevilgningene til båtregisteret på inntekts- og utgiftssiden på hhv. 13,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener videre det er behov for å øke innsatsen knyttet til grensekontroll, og går derfor imot kuttet på 10 mill. kroner som det var enighet om i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Disse medlemmer har etter dette ført opp 807.800.000 kroner under post 1 i sitt alternativ for rammeområde 22, dvs. 13,5 mill. kroner mindre enn etter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad og forslag under avsnitt 2.2.2.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det fremkommer at disse medlemmer ikke foreslår endringer i forhold til Regjeringens opplegg på kap. 1610. Disse medlemmer registrerer at det i budsjettforliket ble funnet forsvarlig å kutte etaten med kr 10.000.000. Disse medlemmer mener at Toll- og avgiftsetaten utfører en rekke viktige oppgaver og er opptatt av at etaten skal ha tilstrekkelig med ressurser til å utføre disse. Disse medlemmer støtter derfor ikke flertallets forslag, men registrerer at dette forslaget er trukket tilbake.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt opprettholde styrkingen av Toll- og avgiftsetatens arbeid mot illegal brennevinsomsetning, som foreslått av Regjeringen. Dette medlem mener det er av stor betydning for muligheten til å opprettholde den norske alkoholpolitikken at støtten i befolkningen opprettholdes. En forutsetning for dette er at de politiske virkemidlene har effekt. Dersom omsetningen av illegalt brennevin er så omfattende som Regjeringen beskriver i St.prp. nr. 1 (2000-2001), er det viktig å sette inn tiltak mot dette. En kombinasjon av lavere brennevinsavgifter og sterkere kontrollinnsats vil være det mest effektive i denne sammenheng.

       Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av Toll- og avgiftsetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

       Dette medlem er glad for at sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har gått bort fra forslaget i forliket om å kutte denne bevilgningen.

       Dette medlem støtter Regjeringens forslag om 10 mill. kroner til innsats mot illegal brennevinsomsetning. Det oppnås ved alternative kutt på kap. 1600 post 1 på 13,4 mill. kroner. Disse midlene nyttes til å styrke kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 med 3,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag og kap. 1618 Skatteetatens post 1 med 6,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Dette medlem fører i sitt forslag for ramme 22 opp 772.600.000 kroner under kap. 1610 post 01.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre gikk mot opprettelsen av fritids- og småbåtregisteret. Dette medlem mener registeret bør vurderes organisert som et frivillig register basert på forsikringsordninger gjerne i regi av forsikringsbransjen, tilsvarende den modellen som Sverige har valgt.

       Dette medlem mener det vil være behov for en evaluering av båtregisteret etter at det har fungert en tid. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått at det foretas en evaluering etter båtsesongen 2000, slik at Stortinget kan evaluere ordningen senest i vårsesjonen 2001.

Øvrige poster

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

       Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av krav i konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf kap. 4618)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 23.228.000.000 kroner, som er 182.900.000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum.

       Disse medlemmer har foreslått at kapittel 1618, post 1 skal bevilges med 2.700.000.000 kroner som er 174.700.000 kroner lavere enn foreslått av Regjeringen.

       Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i skatteetaten, og mener det foreslåtte kutt må anses å være moderat og uproblematisk å gjennomføre.

       Disse medlemmer viser til merknader under kap. 1610 og 4618 og har dermed et behov for inndekning til disse tiltakene innenfor den vedtatte rammen. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1618 post 1 med kroner 10.800.000. Disse medlemmer har etter dette ført opp kroner 2.863.900.000 under post 1 i sitt alternativ for rammeområde 22, som er 10.800.000 kroner mindre enn Regjeringens forslag, men likevel kr 163.900.000 høyere enn det disse medlemmer opprinnelig foreslo.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig rom for å hente ut effektiviseringsgevinster i skatteetaten, jf blant annet omtalen av omorganisering av ligningsetaten. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for omdisponering innenfor den vedtatte ramme, og foreslår å redusere bevilgningen på post 1 med 10,8 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i 1999 ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 % av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.

       Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å være hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene.

       Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på denne bakgrunn å avsette 10 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 3,3 mill. kroner, og delvis ved å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 6.700.000 kroner. Dette medlem fører i sitt forslag for ramme 22 opp 2.881.400.000 kroner under kap. 1618 post 1.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og til den som er nevnt over, og foreslår derfor at bevilgningen til skatteetaten økes med kr 2.600.000.

       Dette medlem foreslår at bevilgningen til kap 1618 post 1 økes med kr 2.600.000 i forhold til Regjeringens forslag.

Postene 21 og 45

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21 og 45.

       Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av krav i konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

Post 22

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad under kap. 1610 post 1 og vil redusere post 22 med 10 mill. kroner til 284,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til en noe utsatt framdrift for to av skatteetatens IT-prosjekter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer i sine respektive forslag til rammevedtak har ført opp samme beløp som Regjeringen under post 22.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 4620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

Øvrige poster

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.1, jf forslag til vedtak B IV nr. 1 under kap. 11 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag

       I Gul bok 2001 er det gitt en omtale av ulike utredninger og tiltak som er iverksatt eller planlegges for å styrke økonomiforvaltningen i staten (jf kap. 7). Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i statlige virksomheter, å legge til rette for en best mulig utnyttelse av ressursene i sektoren og å videreutvikle et tjenestetilbud internt i staten som er godt tilpasset de statlige virksomhetenes behov. Bakgrunnen for tiltakene er blant annet de svakheter i statlig regnskapsføring og økonomistyring som ble påpekt av Riksrevisjonen i forbindelse med antegnelsene til statsregnskapet for 1998.

       For 2001 foreslås det en bevilgning på 8 mill. kroner under kap. 1630 til arbeidet med å styrke den statlige økonomiforvaltningen. Tiltak som er til nytte for alle departementer vil bli prioritert.

       Stortinget vedtok under behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2000, jf Innst.S.nr.220 (1999-2000), å øke bevilgningen på kap. 1600 post 21 med 4,5 mill. kroner. Økningen var knyttet til tiltak for å styrke den statlige økonomistyringen. Posten ble samtidig gjort overførbar, da en del av tiltakene vil kunne strekke seg over lengre tid. På tilsvarende måte foreslås det at stikkordet « kan overføres » tilføyes kap. 1630 post 21 i budsjettet for 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 21.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen punkt 6, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001) hvor det heter: « Partene ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 komme tilbake med en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester ».

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at merverdiavgiftsreformen som flertallet har vedtatt, vil forsterke konkurransevridningen mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av de samme tjenestene fra private næringsdrivende. Blant annet økonomisk og administrativ tjenesteyting, juridisk tjenesteyting, tjenester knyttet til IKT og vakttjenester er eksempler på områder der utvidelsen av merverdiavgiftsområdet vil kunne føre til nye tilfeller av konkurransevridning. Siden disse områdene i dag ikke har merverdiavgift, har det ikke vært aktuelt å innlemme disse i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til nå. Det kan i denne sammenheng for eksempel vises til at Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1995-1996) bruker som argument at vakttjenester i all hovedsak er utenfor merverdiavgiftsområdet, og at det derfor ikke er grunn til å innlemme vakttjenester i kompensasjonsordningen. Når nå flertallet vil innlemme vakttjenester i merverdiavgiften faller argumentet mot å innlemme vakttjenester i kompensasjonsordningen bort.

       Disse medlemmer har også mottatt signaler om at arbeid på bygg og anlegg, som allerede er inne i kompensasjonsordningen, vil få økt konkurransevridning etter merverdiavgiftsutvidelsen.

       Disse medlemmer viser også til at økningen av den generelle merverdiavgiftssatsen til 24 % ytterligere vil forsterke problemene med konkurransevridning.

       Disse medlemmer mener det er av stor betydning at merverdiavgiftssystemet ikke er til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan velge å organisere sin virksomhet på den måte de selv finner best, enten dette er å utføre arbeidet i egenregi eller å kjøpe tjenestene fra private. På berørte områder der det ikke gis kompensasjon i dag, vil kommunal virksomhet kunne drives inntil 24 % mindre effektivt enn tilsvarende privat virksomhet, før det blir lønnsomt for kommunen å sette tjenesten ut på anbud.

       Disse medlemmer konstaterer at kommunenes og fylkeskommunenes valgfrihet i realiteten vil bli redusert dersom ikke merverdiavgiftskompensasjonen utvides i takt med merverdiavgiftsområdet, og at avgiftssystemet ikke gir incentiver til å velge de mest effektive løsningene. Dette vil blant annet være en alvorlig hindring for arbeidet med en mer effektiv offentlig forvaltning.

       Disse medlemmer viser også til Innst.O.nr.25 (1994-1995), der komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen gikk inn for at kompensasjonsordningen skulle gjøres generell, dvs. omfatte alle områder der det foreligger konkurransevridning. Subsidiært mente mindretallet den gang at ordningen i det minste også burde omfatte renhold, slik det var foreslått av departementet, men som flertallet gikk mot.

       Disse medlemmer mener fortsatt det vil være riktig å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon generell, og at den vedtatte utvidelsen av merverdiavgiftsområdet, sammen med satsøkningen, ytterligere forsterker behovet for forbedringer av kompensasjonsordningen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, legge frem forslag til endringer i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Endringene skal innebære at ordningen gjøres om til en generell kompensasjonsordning for alle områder der merverdiavgiften fører til konkurransevridning mellom kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon i egenregi og kjøp av tjenester fra private næringsdrivende. Endringene skal tre i kraft fra 1. juli 2001, samtidig med den vedtatte utvidelse av merverdiavgiftsområdet. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre går inn for at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon gjøres generell for å sikre lik konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet. Dette medlem vil peke på at behovet blir ytterligere forsterket ved innføring av generell moms på tjenester. Dette medlem viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet der Regjeringens skal komme tilbake med nærmere vurdering i Revidert Nasjonalbudsjett 2001. Dette medlem vil derfor ikke fremme forslag om generell merverdiavgiftskompensasjon nå, men komme tilbake til spørsmålet i RNB 2001. Dette medlem vil også peke på betydningen av at virkningen av momsreformen for frivillige organisasjoner vurderes i denne sammenheng.

2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 4634)

Sammendrag

       Ansvaret for Statens innkrevingssentral blir overført fra Justisdepartementet til Finansdepartementet fra og med 1. januar 2001. Bevilgningen tidligere gitt under kap. 449 Statens innkrevingssentral føres derved opp under nytt kap. 1634 Statens innkrevingssentral.

       Budsjettrammen for Statens innkrevingssentral foreslås satt til 163,4 mill. kroner. Forslaget innebærer at etaten i hovedtrekk opprettholder driften på nåværende nivå.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 1.

       Komiteen viser når det gjelder forslag om merinntekts- og merutgiftsfullmakt i tilknytning til kap. 1634 til merknader under avsnitt 2.2.5.

2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) Finansdepartementet

       I år 2000 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro Produksjon a.s. for inntektsårene 1966-1992, jf omtalen i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Saken er av ekstraordinær karakter. Den er omfattende og kompleks og berører foruten selskapet også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650 postene 1, 88 og 89.

2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

       Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap.4602.

       Komiteen slutter seg også til forslaget til mindreinntektsfullmakt under kap. 4602, jf forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610 postene 1-3, 5, 11 og 13.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 4.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til merknad i avsnitt 2.1.3 og går imot forslaget til bevilgning på post 4.

Register for fritids- og småbåter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sitt alternative statsbudsjett hvor inntektsrammen til Toll- og avgiftsetaten, foreslås bevilget med 120.900.000 kroner, som er 13.500.000 kroner lavere enn Regjeringen. Disse medlemmer viser til at dette kuttet er knyttet til post 4 som er gebyr for registrering av småbåter. Disse medlemmer har flere ganger advart mot at det kom til å bli innført en årlig avgift til å dekke kostnadene for drift av det nasjonale båtregister. Dette ser nå ut til å bli en realitet. Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Ulf Erik Knudsen i Dok.nr.8:64 (1999-2000) og i Innst.O.nr.37 (1999-2000) fremmet forslag om at det nasjonale registret for fritids- og småbåter skulle nedlegges. Dette ble dessverre nedstemt i Odelstinget. Disse medlemmer har registrert at flere andre partier i etterkant har fremmet likelydende forslag, riktignok gjennom media, men regner med at partiene likevel mener det.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin merknad under 2.1.3

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf kap. 1616)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618 postene 1-6.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 7.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til behandlingen av bindende forhåndstilsagn i Innst.O.nr.23 (2000-2001), der disse medlemmer gikk inn for et lavere gebyr enn foreslått av Regjeringen. Disse medlemmer mener gebyrene bør være 750 kroner for personlige skattytere og 3.000 kroner for upersonlige skattytere.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår inntektene fra gebyrordningen til 1,9 mill. kroner. Lavere gebyrer vil isolert sett føre til lavere inntekter, men det er samtidig grunn til å tro at bruken av ordningen vil bli større når gebyrene er lavere. På usikkert grunnlag har derfor disse medlemmer redusert inntektsanslaget for kap. 4618 post 7 med 800.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag i sitt alternativ under rammeområde 22.

Omorganisering av ligningsforvaltningen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, mener det er nødvendig med fornyelse av offentlig sektor. Omorganisering av ligningsforvaltningen er et ledd i denne prosessen. Flertallet mener at omorganiseringen av ligningsetaten etter distriktsmodellen vil bidra til en mer tjenlig skatteetat overfor publikum generelt, og overfor næringslivet spesielt. Flertallet tror at denne modellen også vil være i de ansattes interesse fordi det faglige miljøet vil styrkes. Det må legges stor vekt på de ansattes trygghet og medvirkning i omstillingsarbeidet. Flertallet vil vektlegge at distriktsmessige hensyn må ivaretas ved omorganiseringen, men mener at nettopp distriktsmodellen kan ivareta at landet er forskjellig geografisk, med varierende næringsstruktur og befolkningstetthet.

       Flertallet mener at distriktsmodellen som Regjeringen foreslår vil ivareta hensynet til lokal representasjon og service, samtidig som hensynet til effektiv ressursutnyttelse og oppbygging av kompetente fagmiljøer ivaretas. Samtidig vil den nye modellen møte de utfordringer og problemer som Riksrevisjonen har pekt på i flere dokumenter til Stortinget. Flertallet viser til at omorganiseringen slik den er foreslått vil frigjøre 800 årsverk til kontroll- og ligningsarbeid.

       Flertallet er enige i at departementet fastsetter den endelige strukturen etter at de berørte partene har hatt anledning til å uttale seg.

       Flertallet mener det er viktig at den kompetansen som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner. Kommunale servicekontorer vil nå ha en unik mulighet til å inngå avtaler med skatteetaten og innlemme det nye etatskontoret for skatteetaten i sitt servicekontor.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen går imot Regjeringens forslag til endringer i strukturen for ligningskontor, fordi den etter disse medlemmers oppfatning vil føre til en omfattende nedleggelse av ligningskontorer over hele landet.

       Disse medlemmer går inn for at dagens modell for ligningskontorene videreføres med nødvendige justeringer. Følgende hensyn ivaretas i dagens modell:

       Det er etter disse medlemmers oppfatning en svakhet ved Regjeringens opplegg at det folkevalgte element ikke er utredet i rapportene om organisering av ligningsforvaltningen. Uansett om ligningsnemndenes funksjon skal være å ha ansvar for hele ligningen eller bare klageinstans, vil Regjeringens forslag til distriktsmodell etter disse medlemmers syn vanskeliggjøre nemndenes funksjon.

       Dersom det forutsettes at det skal være en ligningsnemnd under hvert distriktskontor, vil nemnda måtte foreta avgjørelser for skatteytere i forskjellige kommuner. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning innebære et brudd med tenkningen bak de lokale nemndene.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620 postene 1, 2 og 4.

       Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt til kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post 2, jf forslag til vedtak B VI under kap. 10 Komiteens tilråding.

       Komiteen slutter seg dessuten til forslaget til mindreinntektsfullmakt i tilknytning til kap. 4620, jf forslag B IV nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 1634)

Sammendrag

Post 2 Refusjoner

       På posten inntektsføres refusjoner for etatens utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.

Post 81 Bøter, inndragninger

       Inntektene på denne posten kommer i hovedsak fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter ilagt ved dom).

Post 82 Vegadministrasjonsgebyr

       Inntektene kommer i hovedsak fra trafikkgebyr og overlastgebyr utstedt av politiet og Statens vegvesen. Inntektsanslaget er økt, hovedsakelig som følge av forslaget om økning av satser for gebyr for visse overtredelser av vegtrafikkloven.

Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

       Inntekten kommer i all hovedsak fra bedrifter som ikke har sendt inn regnskap til Brønnøysundregistrene. Inntekter fra mulkt som Norges Bank har ilagt etter valutaloven blir også ført på denne posten, men disse inntektene er ubetydelige.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

       Innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning føres på denne posten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 2, 81, 82, 84 og 85, samt til forslag om merutgifter/merinntektsfullmakt under kap. 4634, jf forslag til vedtak B IV nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.8 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres på statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 2001 beløper seg til om lag 694 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 693,5 mill. kroner under post 30 for 2001, samt til forslaget til merinntektsfullmakt, under kap. 4634, jf kap. 1634 avsnitt 2.1.8 og forslag til vedtak B IV nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2481)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

       Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegninger er den delen av bedriftenes investeringer som ikke i det enkelte år finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes for å være gitt for en 5-årsperiode, og må deretter eventuelt fornyes. Renten på statens kapital forventes å utgjøre om lag 152 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 151.144.000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605 postene 81, 82, 83 og 86.

2.3 Forslag til rammevedtak

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2000 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 28. november 2000 ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1998-1999) er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være 1.328.399.000 kroner.

       Tabellen nedenfor viser de kapitlene/postene der fraksjonene har avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

       Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført til kapittel 10 Komiteens tilråding, forslag B I.

       De øvrige forslag er ført under kap. 9 Forslag fra mindretall.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor ramme 22 netto er foreslått bevilget med 1.158.999.000 kroner, som er 169.400.000 kroner mindre enn den vedtatte rammesum. Disse medlemmer viser til at dette rammeforslaget ble nedstemt, og har derfor omprioritert innenfor den vedtatte rammen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, der disse medlemmer foreslo å bevilge ramme 22 med netto 1.097.194.000 kroner, som var 241 mill. kroner lavere enn etter Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette rammeforslag ikke fikk flertall, og fremmer derfor i denne innstilling forslag til omdisponering innenfor den vedtatte ramme.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (2000-2001) hvor ramme 22 er foreslått bevilget med 1.388.399.000 kroner som er 60 mill. kroner mer enn den vedtatte rammesum. Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ble nedstemt, og har derfor omprioritert innenfor den vedtatte rammen.

       Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at dette medlems rammeforslag for ramme 22 ikke fikk flertall ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2000-2001). Dette medlem fremmer derfor i denne innstilling forslag til omdisponering innenfor den vedtatte ramme.