| |
Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2001 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) på om lag 196,1 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 14 % av forventet brutto nasjonalprodukt for 2001. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 84 % av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en vekst på 9,2 % sammenliknet med saldert budsjett for 2000 målt i løpende priser, eller ca 16,5 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 13,3 mrd. kroner. Korrigert for økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2000, forventet pris- og lønnsvekst fra 2000 til 2001 og enkelte tekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 8,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2000. Av denne realveksten utgjør folketrygden om lag 6,4 mrd. kroner. Etter saldert budsjett er anslagene for folketrygdens utgifter satt opp samtidig som det er vedtatt tilleggsbevilgninger i særlig grad til sykehus. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000 representerer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 6,6 mrd. kroner, hvorav ca 5 mrd. kroner under folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Kristoffersen, Lian, Skogholt og Øyangen, understreker målet om rettferdig fordeling og likeverdige tilbud. Budsjettet skal bidra til å sikre stabilitet, lav rente og fortsatt gode fellesskapsløsninger. Disse medlemmer legger vekt på det overordnede målet å holde arbeidsstyrken høy og arbeidsledigheten lav. Velferdsordningene skal gi flest mulig anledning til ut fra egne evner å delta i arbeids- og samfunnsliv.
Disse medlemmer legger vekt på at utjamning av levekår også bidrar til bedring av folkehelsen, og ser at det haster med å få lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet basert på Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga. Disse medlemmer ser alvorlig på at en mindre gruppe mennesker, særlig familier med barn, har blitt hengende etter den allmenne velstandsutviklingen.
Disse medlemmer følger også i budsjettet for 2001 opp satsingen på oppfølging av de omfattende handlingsplanene for eldre, psykiatri, kreft og utstyr til sykehusene. Disse medlemmer støtter utvidelse av Handlingsplanen for eldre med ytterligere 5.000 sykehjemsplasser/omsorgsboliger i 2002 og en noe forsert driftsoppbygging innen psykiatri i primærkommunene. Disse medlemmer har registrert en samlet vekst på 6.060 nye årsverk i løpet av 2 år til primærkommunenes pleie- og omsorgstjenester og understreker fortsatt satsing på rekruttering og utdanning av helsepersonell for å nå handlingsplanenes mål for personellvekst.
Disse medlemmer understreker at behandling og omsorg skal ytes etter behov. Privat etterspørsel skal verken avgjøre hvor i landet helsetilbud skal være tilgjengelig, eller hvem som skal få behandling. Disse medlemmer ser at budsjettet innebærer en vesentlig styrking av offentlig sektor. Disse medlemmer mener at vi trenger et høyt nivå på offentlige helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer legger vekt på å reformere og fornye tjenestene, slik at helse- og sosialtjenestene blir mer brukervennlige og tjenestenes omdømme bedres. Disse medlemmer mener at skal det lykkes, må tjenestene også bli bedre organisert.
Disse medlemmer vil særlig vise til at det tas sikte på statlig eierskap til sykehusene, og at disse skal styres etter foretaksmodellen. Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en vekst i pasientbehandlingen på 2 %. Disse medlemmer mener det er nødvendig at finansieringsordningene for sykehusene gjennomgås, herunder håndtering av investeringsutgifter. Forskning innenfor medisin og helse styrkes med om lag 45 mill. kroner. Disse medlemmer mener en slik satsing er nødvendig for å styrke kompetansen ved regionsykehusene og å sikre uavhengig forskning innen feltet.
Disse medlemmer legger vekt på at iverksetting av de fire helselovene og fastlegeordningen vil gi bedre koordinerte tilbud av helsetjenester på tvers av forvaltningsnivåer.
Disse medlemmer vil påpeke at de viktigste ressursene i helse- og sosialtjenesten er personellets kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlige egenskaper. Disse medlemmer understreker at fornyelse av norsk helse- og sosialvesen må sikre rettferdig personelldekning og tilgang på kvalifisert personell, klar ledelse og brukerrettet samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Ved politisk styring og bedre utnyttelse skal flere få nytte av tjenestene.
Disse medlemmer viser til at utgiftene til folketrygd har økt med 8,5 % innen sosiale formål og 12,2 % innen helsevern, og ser det som viktig at tiltak for å få mennesker til å bli i arbeid eller til å vende tilbake til arbeid videreutvikles og styrkes. Disse medlemmer antar at når utgiftene til syke- og uføretrygd har økt, er dette et tegn på et hardere arbeidsliv. Disse medlemmer legger vekt på å følge opp arbeidslinjen i det videre arbeid med Sandman-utvalgets utredning om sykefravær og uførepensjonering.
Disse medlemmer vil ha et samfunn der vi kan hindre at mennesker får økonomiske bekymringer på toppen av sykdom, og vil derfor ikke ha en brutal omlegging av sykelønnsordningen. Disse medlemmer satser på en aktiv linje ved utforming av trygderettighetene, slik at flest mulig skal klare å kvalifisere seg for arbeidslivet. Disse medlemmer legger vekt på utforming av velferdsordninger som gjør det lettere å kombinere arbeid og barn. Disse medlemmer ønsker en ytterligere intensivering av innsatsen for å tilbakeføre uføretrygdede til arbeidslivet og forutsetter at det må bygge på en obligatorisk deltakelse i aktuelle grupper og bedre muligheter for å kombinere arbeid og trygd.
Disse medlemmer vil understreke behovet for tverrfaglig samarbeid om individuelle planer for pasienten i rehabiliterings- og attføringsarbeidet. Disse medlemmer legger til grunn at forbedring av enkelttiltak som undervisningstolk for døve, trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte, tilskott til arbeidsreiser og aktive tiltak for å etterprøve tilståtte ytelser, samlet bedrer menneskers mulighet til yrkesdeltakelse.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk grunntrygghet, trygghet for tilvendt inntektsstandard og at tjenestepensjonssystemet utformes som gode, supplerende ordninger for alle. Disse medlemmer viser til at pensjonistorganisasjonene og Regjeringen har fått på plass et godt forhandlingssystem for trygdeoppgjørene og gjennomført en økning av gjennomsnittlig grunnbeløp som er noe mer enn årslønnsveksten for yrkesaktive.
Disse medlemmer understreker målet om å sikre befolkningen i alle deler av landet rimelig tilgang på effektiv medisinsk behandling utenfor institusjon og medisiner. Disse medlemmer ser at skjerming mot høye egenandeler for funksjonshemmede og kronisk syke er noe bedret, men at et godt system for å skjerme disse grupper med en frikortordning, som omfatter ulike tjenester fra forskjellige offentlige tjenesteleverandører, er vanskelig å konstruere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, mener at et godt velferdssamfunn bygger på et likeverdig tjenestetilbud for hele befolkningen uavhengig av bosted eller økonomiske forutsetninger.
Disse medlemmer vil understreke at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten og ligger i bunnen som en garanti for vår velferd. Det er en stor utfordring å finne løsninger slik at folketrygden også i framtiden kan være et sikkerhetsnett for vår velferd. Disse medlemmer mener at Sandman-utvalgets innstilling må følges opp ved at det våren 2001 legges fram forslag med sikte på å få redusert sykefraværet og veksten i antall uføre. Det legges til grunn at tiltak kan iverksettes allerede i 2001.
Disse medlemmer vil peke på at Norge bruker store summer på helse- og sosialomsorgtjenester, men allikevel er helsekøene lange, og mange eldre får ikke nødvendig hjelp i hjemmet eller sykehjemsplass. Disse medlemmer mener en hovedutfordring i norsk helsetjeneste er bedre organisering og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Dette er et arbeid som må foregå kontinuerlig.
Disse medlemmene vil understreke viktigheten av at opptrappingsplanen i psykiatri følges opp med tilstrekkelige midler. Disse medlemmer vil vise til at opptrappingsplanens mål er at driftsutgiftene skal øke med 4.600 mill. kroner fra 1999 til 2006. I perioden 1999-2001 har driftsutgiftene økt med vel 1.000 mill kroner. Disse medlemmer vil understreke at dette krever en sterk vekst i satsingen på psykisk helse de nærmeste årene. Disse medlemmene er bekymret over at kommunene foreløpig har vist liten interesse for å bygge omsorgsboliger innen psykisk helsevern.
Disse medlemmer har merket seg at kreftplanen og utstyrsplanen for sykehusene følges opp i årets budsjett. Disse medlemmer vil peke på at 2001 er siste året innen handlingsplanen for eldreomsorg og har merket seg at Regjeringen følger opp planen. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen foreslår å utvide investeringsdelen av eldreplanen med 5000 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Disse medlemmer vil avvente søknadsfristen 1. juli 2001 før de konkluderer med hvor mange boliger totalt som må bygges innen eldreplanen.
Disse medlemmer slutter seg til at bevilgningene til Glittreklinikken økes med 10 mill. kroner slik at de nye behandlingsplassene kan tas i bruk fra nyttår. Disse medlemmer ser det som positivt at alle opptreningsinstitusjonene får like egenandeler, men vil peke på at det er stor fare for at mange institusjoner kan få store problemer ved at det bl.a ikke tas hensyn til økte lønnskostnader i 2001 ved fastsettelse av tilskudd. Disse medlemmer viser til at det gjennom budsjettforliket med Arbeiderpartiet har blitt flertall for å øke bevilgningene til disse institusjonene.
Disse medlemmer vil arbeide for å få redusert antall uønskede svangerskap og aborter og vil derfor øke bevilgningen til AAN og til forebyggelse av uønskede svangerskap.
Disse medlemmer mener det er en viktig målsetting å gi funksjonshemmede muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med funksjonsfriske og mener det bør satses mer målrettet mot dette blant annet ved mer bruk av personlige assistenter. Det er også viktig at det fysiske miljø tilrettelegges for de bevegelseshemmede. Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å prisjustere vertskommunetilskuddet og foreslår å øke bevilgningen til disse med 26 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til at Utjamningsmeldingen viste at det store flertall i Norge har hatt tatt del i en økonomisk vekst, men den viste også at et mindretall på 10 % ikke følger med i velstandsutviklingen. Velferdsordningene må målrettes mer inn på å bedre levekårene for disse. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å tilrettelegge for at alle må få mulighet til å delta i arbeidslivet og ha en inntekt som er tilstrekkelig til å ha en selvstendig økonomi. Disse medlemmer vil peke på at ved behandlingen av Utjamningsmeldingen i Stortinget ble det vedtatt en utredning om samordning av trygde- og sosialytelser i en ordning med garantert minsteinntekt. Disse medlemmer mener det må settes fortgang i dette arbeidet slik at en utredning kan presenteres i 2001. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Utjamningsmeldingen følges opp av en handlingsplan som systematiserer tiltak som skal føre til at flere skal få del i en økonomisk vekst.
Disse medlemmer har som mål at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår. Disse medlemmer vil arbeide for et solidarisk og humant samfunn der den enkelte viser omsorg og omtanke for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for kommende generasjoner.
Disse medlemmer viser til at selv om flertallet av befolkningen har en god og i mange tilfeller økende levestandard, er det grupper som faller utenfor velstandsutviklingen. Forskjellene i samfunnet øker, og det er etter disse medlemmers mening en utvikling som ikke er verdig et rikt land som Norge. Disse medlemmer viser bl.a til at 70.000 barn lever under fattigdomsgrensen, og forventer at Regjeringen tar dette forholdet opp når den til våren legger fram en plan for å redusere forskjellene på en måte som gir alle en mulighet til å delta i samfunnet på likeverdige vilkår.
Disse medlemmer vil understreke at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten, og ligger i bunnen som en garanti for vår velferd. Disse medlemmer legger til grunn at folketrygden fortsatt skal være det bærende elementet i vårt samlede pensjons- og stønadssystem. Disse medlemmer vil understreke at det gir trygghet for den enkelte, samtidig som det jevner ut forskjellene i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på forslaget i Utjamningsmeldingen om å øke det inntektsavhengige barnetillegget i folketrygdpensjonen. Disse medlemmer anser at dette tiltaket særlig vil komme mange av de 70.000 barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge til gode.
Disse medlemmer viser til at den overordnede målsettingen med helse- og sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Disse medlemmer viser til at det nærmest er blitt automatikk i det å øke egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig de med dårligst råd i samfunnet. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen ikke fortsetter med automatiske økninger i egenandeler på helsetjenester som ikke har andre enn samfunnsøkonomiske begrunnelser. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har funnet en ordning med et egenandelstak II, som skulle skjerme storforbrukerne av helsetjenester. Disse medlemmer mener at det må være mulig å finne ordninger som gjør at storforbrukere av helsetjenester, som ofte også har lav inntekt, ikke får stadig økende kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettforslaget peker på at et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Disse medlemmer understreker at det økende behovet for helse- og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats på helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at vi sannsynligvis har et stort uutløst potensial i å bedre folkehelsen og redusere behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester ved å øke innsatsen i forebyggende sektor. Disse medlemmer ser her at det frivillige organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren, kan spille en betydelig og verdifull rolle for øke bevisstheten hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en god helse i et langt livsløp.
Disse medlemmer viser til at livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Disse medlemmer ser det som en utfordring å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter disse medlemmers mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid.
Disse medlemmer viser til at private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Disse medlemmer mener at det er en forutsetning at slike tilbud skal inngå i de offentlige helseplanene slik f.eks. mange private, ikke-kommersielle. ideelle institusjoner gjør. Disse medlemmer ser at privatisering av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi, og mellom pasienter i by- og distriktskommuner. Disse medlemmer vil understreke at dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene i helse- og sosialpolitikken, som er at alle skal sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Disse medlemmer mener at et helsevesen underlagt offentlig styring er den beste garantien for å nå dette målet.
Disse medlemmer ser at utviklingen av det psykiatriske behandlingstilbudet lider under mangel på fagpersonell og et utilstrekkelig behandlingstilbud, også når det gjelder akuttilbud på andrelinjenivå. Disse medlemmer peker på at utbyggingen av kommunepsykiatrien er prioritert i psykiatriplanen, men gjennomføringen ser ut til å ta lengre tid enn ønskelig både fordi det tar tid å utvikle og iverksette kommunale psykiatriplaner, men også fordi det er vanskelig å rekruttere nødvendig fagpersonell. Disse medlemmer vil peke på at erfaringene fra HVPU-reformen tilsier at en må være varsom med å redusere satsning innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener at de psykiatriske sykehusene og de distriktspsykiatriske sentrene må fortsatt utvikles gjennom at det stilles nødvendige ressurser til rådighet for fylkeskommunene.
Disse medlemmer ser med bekymring på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i Norden. Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker. Argumentene som brukes er bl.a behovet for å redusere grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Disse medlemmer vil påpeke at det er helt entydige forbindelser mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det vil etter disse medlemmers mening uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk påfører samfunnet, enten det er fysisk og/eller psykisk sykdom, og/eller omfattende problemer i familier. Dette medlem vil derfor videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken i form av salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter og reklameforbud.
Disse medlemmer viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekruttering er synlig redusert. Disse medlemmer er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av ecstacy har allerede vist seg å føre til store og langvarige psykiske problemer hos mange ungdommer, og det er økende etterspørsel etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt plan. Disse medlemmer vil trekke fram behovet for og betydningen av forebyggende arbeid. Disse medlemmer mener forebygging gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår- og livsmiljø må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.
Disse medlemmer vil peke på at 52 % av alle innbyggere mellom 60 og 67 år var ute av lønnet arbeid i 1998, ifølge St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kommunaldepartementet. Disse medlemmer vil peke på de utfordringer som ligger i det å sørge for at eldre arbeidstakeres erfaring og kompetanse blir brukt til beste for arbeidstakerne, bedrifter og samfunnet.
Disse medlemmer viser til at hensikten med den nye apotekloven var å bedre apotekdekningen på landsbasis og redusere prisene på de fleste varene i apotekene på sikt. Disse medlemmer er bekymret over eierkonsentrasjonen i apotekkjedene og over at etableringen av nye apotek skyter fart i sentrale strøk med god apotekdekning fra før.
Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen nøye slik at liberaliseringen innen apotekområdet ikke fører til skjerming og et dårligere tilbud for brukerne i store geografiske områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, vil vise til at Fremskrittspartiet betrakter helse- og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som må prioriteres. Disse medlemmer er meget skuffet over det fremlagte forslag til statsbudsjett for helse- og sosialsektoren, da dette bare synes å bekrefte at Fremskrittspartiet fortsatt står alene om å prioritere helse og omsorg i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer vil vise til at det i denne regjeringens tiltredelseserklæring ble lovet en sterk satsing på helse og omsorg. Disse lovnader er blitt gjentatt i ulike sammenhenger, både av statsminister og helseminister. De har sågar lovet at problemene i helsevesenet skulle løses i løpet av en toårs periode. Når en så sammenlikner de ulike utsagn som er kommet fra regjeringspartiet, med det forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem, så konstaterer disse medlemmer at denne satsingen synes å være fullstendig fraværende. Etter disse medlemmers oppfatning er det i beste fall en « triksing med tall » når det hevdes at helse- og sosialbudsjettet har en realvekst på 4,6 %. I denne prosentregningen har Regjeringen bevisst eller ubevisst sett bort fra den tilleggsbevilgningen som norske sykehus fikk i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, og som naturlig nok er videreført i inneværende budsjettproposisjon. Disse medlemmer vil vise til at dersom en så legger inn lønns- og prisjusteringen og i tillegg det driftsunderskudd som de fleste sykehus har pådratt seg i inneværende driftstermin, så vil resultatet måtte bli at sykehusene for 2001 vil få en enda strammere og vanskeligere driftssituasjon enn for 2000. Dette kan med respekt å melde ikke kunne sies å være en satsing på helsevesenet.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiet og sentrumspartiene har dessverre ikke tilført helse- og sosialvesenet større ressurser. Den foreliggende finansinnstilling viser liten solidaritet med syke, kronikere og lavt bemidlede. Dette vil i særlig grad få konsekvenser for kreftomsorgen, psykiatrien og anskaffelse av medisinsk teknisk utstyr til våre offentlige sykehus. Det er bekymringsfullt at det i inneværende år er avdekket betydelige mangler knyttet til den kreftplanen som Stortinget vedtok for ca 1H år siden. Disse medlemmer vil også vise til at det samme gjelder for psykiatrien hvor en har betydelige økende ventelister særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Disse medlemmer viser til at den vedtatte utstyrsplanen som er et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene når det gjelder medisinsk-teknisk utstyr, viser med all tydelighet at fylkeskommunene ikke er i stand til å dekke sine 40 % av utstyrsinvesteringene slik at dette har medført at de statlige midlene ikke har kunnet blitt benyttet. I kreftomsorgen er det for inneværende år avdekket alvorlige mangler når det gjelder lindrende strålebehandling av kreftpasienter, men dette til tross er det i det foreliggende budsjett kun foreslått innkjøp av 2 strålemaskiner, og med den innkjøpstakten som det her legges opp til, vil det vedtatte antallet på 36 strålemaskiner ikke kunne bli oppfylt frem til 2005.
Det har også vist seg at det ved flere sykehus har vært problemer med å få behandlet nyoppdagede krefttilfeller innen en forsvarlig tidsfrist. En rekke sykehus i Norge sliter med gammelt utstyr som er lite driftssikkert, og har et stort behov for å kunne anskaffe nytt og moderne utstyr slik at norske pasienter kan få glede av den medisinsk-tekniske utviklingen som har vært. Dette er utstyr som er mer driftssikkert, mer presist, og som i mange sammenhenger gir flere muligheter til behandling enn gammelt utstyr gir. Det er også dårlig tilgang på reservedeler til det gamle utstyret som gjør at man ikke kan diagnostisere tilfredsstillende, og man får mange feildiagnoser på grunn av bruk av utrangert medisinsk-teknisk utstyr. Disse medlemmer mener at denne situasjonen ikke kan fortsette, og ønsker derfor at fordelingsnøkkelen mellom stat og fylkeskommunen endres fra 60-40 til 90-10. Disse medlemmer finner også grunn til å nevne at innkjøp av denne typen utstyr har liten eller ingen innvirkning på norsk økonomi da mesteparten av dette må kjøpes i utlandet, men innkjøp av nytt medisinsk-teknisk utyr vil kunne få stor betydning for norske pasienter. Oppgaver for 35 norske offentlige sykehus som disse medlemmer har innhentet, viser at disse sykehusene hadde et behov for å kjøpe nytt medisinsk teknisk utstyr for hele 700 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til at innføringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) i det norske helsevesenet har ført til at det har blitt større behandlingskapasitet og et betydelig antall flere behandlede pasienter. Det er imidlertid rom for betydelige forbedringer innenfor dagens ordning. Disse medlemmer har tatt på alvor sykehusledernes signaler om at den innsatsstyrte prosentandelen som per i dag er på 50 % må økes til 60 %. Det er videre viktig at dagens kryptak fjernes. Dette kryptaket fungerer på en slik måte at når et sykehus har behandlet et visst antall av en spesiell diagnose, eksempelvis hofteoperasjoner, og møtt kryptaket, så vil dette sykehuset tape penger på hver eneste av de neste operasjoner i denne kategorien som de utfører. Dette har også medført at flere sykehus, etter at taket er nådd, har sluttet å foreta enkelte behandlinger på grunn av budsjettsituasjonen et stykke ut i driftsterminen. Disse medlemmer mener at kryptaket er et rammetak og en hemsko for sykehusene, og foreslår derfor at dette fjernes. Dette vil i særlig grad stimulere og hjelpe de største sykehusene, fortrinnsvis regionsykehusene som da kan få full betaling for det antall pasienter som behandles. Det er også verdt å merke seg at en fjerning av kryptaket ikke vil få noen vridningseffekt i forhold til mindre sykehus. Det er videre viktig at de statlige midler som skal tilføres sykehusene, både rammeoverføringer og den innsatsstyrte delen, skal gå direkte til det enkelte sykehus og ikke via den enkelte fylkeskommune.
Disse medlemmer sier seg glad for at helseministeren og regjeringspartiet nå omsider har tatt det samme standpunkt som Fremskrittspartiet har hatt i en årrekke om at staten skal ta over ansvaret for sykehusene. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at det på dette tidspunkt ikke er blitt signalisert hvilken organisasjonsmodell helseministeren tenker seg, men helseministeren har varslet at en statlig overtakelse skal finne sted 1. januar 2002. Disse medlemmer ser frem til behandlingen av denne saken når den fremlegges for behandling i Stortinget, og disse medlemmer vil i den sammenheng legge vekt på en modell som vil medføre at det ikke lenger er en boligadresse som er avgjørende for om en får den optimale behandling eller ikke. Disse medlemmer forventer at det legges opp til en modell der sykehusene blir langt mer fristilt enn det som er tilfelle med dagens system. Disse medlemmer er også av den oppfatning at dersom en skal kunne få en optimal organisasjonsmodell for sykehusene, så må en klart skille mellom bestillerrollen og produsentrollen. Disse medlemmer mener også at den innsatsstyrte finansieringen (ISF) må økes til 80 %, og at disse midlene tilføres sykehusene direkte fra folketrygden.
Disse medlemmer vil vise til at da Arbeiderpartiet satt i opposisjon, så gikk det sterkt ut mot regjeringen Bondeviks flere påplussinger av egenandelene i helsevesenet. Det er jo da med stor undring at en må konstatere at regjeringen Stoltenberg i dette budsjettet nå legger opp til en økning på nær alle områder i helsevesenet tilsvarende ca 4,5 % i gjennomsnitt. Dette vil til sammen i økninger tilsvare 250 mill. kroner som blir belastet syke mennesker som har altfor høye egenandeler i utgangspunktet. Denne økningen i egenandelene tilsvarer det som Regjeringen bevilger i friske penger til den innsatsbaserte finansieringen ved offentlige sykehus. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at syke mennesker i dette landet stadig selv må betale mer for en behandling i det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer viser til at egenandelene over en 4-års periode har økt med over 40 %.
Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 fattet vedtak om at Regjeringen skulle igangsette en gjennomgang i bruken av egenbetaling for å finne frem til ordninger som bedre skjermet kronikere. Det skulle i den forbindelse vurderes et tak 2 for utgifter funksjonshemmede og kronisk syke har utover det som dekkes av frikortordningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen finner det for komplisert å utforme en målrettet ordning med egenandelstak for tjenester som ikke omfattes av dagen takordning. Disse medlemmer aksepterer at dette er komplisert, men det vil ikke si det samme som at det ikke skal gjøre et forsøk på å utrede en slik takordning. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen følge opp Stortingets vedtak på dette området. Fremskrittspartiet vil gå imot enhver økning av egenandelene som det legges opp til i dette budsjettet. I dag er blant annet egenandelene for medisin på blå resept 340 kroner for hver ekspedisjon, og disse blir nå økt til 360 kroner. Dette kan ikke Fremskrittspartiet akseptere da disse egenandelene allerede i dag har medført at svakt bemidlede minstepensjonister og kronikere ikke har kunnet ta ut sine medisiner på grunn av dårlig økonomi. Det kan etter disse medlemmers syn ikke være slik i et av verdens rikeste land.
Disse medlemmer vil vise til at Norge ligger dårlig an når det gjelder å bevilge penger til medisinsk forskning; dette være seg både innen basisforskning og klinisk forskning. Vårt naboland Sverige bruker ca tre ganger så mye penger som Norge på medisinsk forskning pr. innbygger, og Danmark bruker ca dobbelt så mye som Norge på dette feltet. Dette finner Fremskrittspartiet svært urovekkende og vil i denne budsjettproposisjonen fremme forslag om en generell økning av medisinsk forskning på en rekke områder innen helse og omsorg. Fremskrittspartiet ønsker også å endre holdningen blant norske politikere og myndigheter i forhold til farmasøytisk industri som tross alt står for en betydelig del av den kliniske forskningen ved norske sykehus og norske institusjoner. Det er viktig at det offentlige går inn i et fruktbart samarbeid med den farmasøytiske industri for å tiltrekke seg forskningsmidler, noe som er helt alminnelig i andre europeiske land, og særlig i land hvor den farmasøytiske industrien har etablert seg med store produksjonsenheter.
Det er bekymringsfullt sett med Fremskrittspartiets øyne at rekrutteringen til norske medisinske forskningsmiljøer er på et lavmål, og at en i øyeblikket mangler 50 forskerstillinger ved våre universiteter. Flukten fra forskerstillingene skyldes ene og alene at det ikke finnes midler å forske for, og at den kliniske forskning stort sett må skje på fritid i tillegg til vanlig arbeidsdag i våre sykehus. Fremskrittspartiet mener at den tid er forbi at en kan forvente at norske klinikere skal bruke sin fritid på å forske. På bakgrunn av dette må man legge forholdene bedre til rette i våre sykehus slik at man kan etablere deltidsstillinger hvor man kan kombinere pasientbehandling og forskning innen vanlig arbeidstid.
Med tanke på den revolusjonen som vil skje innen gen- og bioteknologien de nærmeste år, er det særdeles viktig at det stilles nok forskningsmidler til rådighet i vårt helsevesen, slik at våre kliniske forskere kan ligge fullt på høyde med internasjonal forskning på dette feltet. Dette er ikke minst viktig for det politiske miljøet i Norge slik at en kan støtte seg på norsk ekspertise når man skal ta standpunkt til de etiske problemstillingene rundt denne teknologien. Disse medlemmer vil foreslå at bevilgningene til forskning på ulike områder økes betydelig utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen går inn for å øke antall boenheter i eldreomsorgen utover eldreplanen med 5.000 boenheter. Fremskrittspartiet vil imidlertid sterkt advare mot at det blir en overvekt av omsorgsboliger som prioriteres og ikke sykehjemsplasser. Disse medlemmer viser ellers til at det tidvis fremkommer rapporter, både offentlige og andre, om uverdige forhold innen eldreomsorgen og særlig i våre sykehjem. Dette tilskrives for lav bemanning i sykehjemmene, og Fremskrittspartiet er enig i denne vurderingen idet vi i dag har en pleiefaktor i snitt på 0,65 som er en ubetydelig økning i forhold til bemanningen på syttitallet da gjennomsnittsalderen på pasientene lå på 70-75 år. Gjennomsnittet i dag i de offentlige sykehjemmene ligger i alderen 85 til 87 år som da betinger en langt høyere pleiefaktor. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at et opprettes 1.000 nye hjelpepleierstillinger. Noen vil nok i denne sammenheng hevde at disse stillinger ikke finnes, men dette er Fremskrittspartiet helt uenig i. Vi vet allerede at 70 % av hjelpepleierne i dag går i brøkstillinger, og til dels små brøkstillinger. Fremskrittspartiet tror derfor at det ikke vil bli noe problem å få tilsatt tilstrekkelig med hjelpepleierstillinger hvis forholdene legges til rette, og hvis kommunene får tilstrekkelig med midler for å tilsette nye hjelpepleiere.
Fremskrittspartiet er i likhet med de andre partier særdeles bekymret for det økende sykefraværet vi har i Norge, som påfører folketrygden betydelige merutgifter. Likeledes er Fremskrittspartiet også bekymret for en sterk økning av uføretrygdede, særlig av unge mennesker. I denne sammenheng vil Fremskrittspartiet bemerke at en føler seg utrygg på den praksisen som Trygderetten nå har lagt til grunn ved å akseptere diagnosen fibromyalgia som kriterie for tilståelse av uføretrygd og det særlig blant unge mennesker. Fremskrittspartiet har nøye studert Sandman-utvalgets innstilling med tanke på å redusere sykefraværet og rekrutteringen til uføretrygd. Fremskrittspartiet finner mange positive trekk i innstillingen, men kan ikke på dette tidspunkt ta endelig standpunkt til det reelle innholdet og vil avvente høringsuttalelser og fremleggelse av saken for Stortinget fra departementets side. Fremskrittspartiet har på bakgrunn av den utviklingen vi har sett i det stadig økende sykefraværet, lagt til grunn at det innføres 2 karensdager og deretter 80 % lønn ved sykefravær, og hvor innsparingen i sin helhet skal tilfalle folketrygden. Fremskrittspartiet legger også til grunn at kronikere skal skjermes slik at denne gruppen ikke kommer spesielt uheldig ut i denne sammenheng.
Disse medlemmer mener at bruk av Subutex i rehabilitering av narkomane er et viktig tiltak som kan hjelpe mange misbrukere å komme på rett vei, og er derfor av den oppfatning at omfanget av dette tilbudet bør økes betydelig. Disse medlemmer mener det bør åpnes for å la allmennleger ute i distriktene administrere og tilby slike prosjekter. Norge har fortsatt meget høye overdosedødsfall blant narkomane, og dette må det gjøres noe med straks. Det er etter disse medlemmers mening ingen grunn til å avvente prosjektet på Ullevål Sykehus i Oslo og evalueringen av dette. Det må snarest settes inn de tilgjengelige hjelpemidler for å redde flest mulig narkotikamisbrukere fra et liv i elendighet eller - enda verre - overdosedødsfall. Disse medlemmer mener at kriteriene for å få hjelp med Subutex og Metadon må mykes opp, og det må samtidig tilføres mer midler til gjennomføring av hjelpetiltak for denne gruppen. Disse medlemmer mener at flest mulig må få denne muligheten til å få et bedre liv. Disse medlemmer er meget bekymret for det nye rundskrivet som Sosial- og helsedepartementet har vedtatt skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2001 når det gjelder medikamentell behandling av narkomane. De nye forskriftene vil føre til at mange allmennleger som i dag behandler heroinmisbrukere, vil måtte slutte med dette, og pasientene vil gå en meget usikker fremtid i møte, og en kan frykte at antallet overdosedødsfall vil øke betydelig. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at allmennleger fortsatt skal kunne gi medikamentell behandling til narkomane.
Disse medlemmer viser til at med
dagens budsjettopplegg er det ikke lenger den enkelte fagkomité som styrer
budsjettprosessen innen sitt fagfelt, men at det er finanskomiteen som har
den overordnede styringen. Dagens budsjettopplegg gjør det heller ikke
mulig for komiteen å se rammene 15 og 16 under ett. Når finanskomiteen har
avgitt sin innstilling, er det ikke mulig å endre på rammene slik at den
enkelte komité da må sørge for å fordele de rammene som de har fått tildelt
fra finanskomiteen. Disse medlemmer mener at de rammene som er tilført
sosialkomiteen, ikke er tilstrekkelige til å kunne løse de problemer som en
har innen dette fagfeltet. Fremskrittspartiet har i sitt alternative
forslag til statsbudsjett lagt til grunn betydelig større rammer for helse-
og sosialsektoren. Disse medlemmer vil på bakgrunn av de uforsvarlig lave
rammer som flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har bevilget til helse- og sosialformål, ikke
fremme eget forslag til budsjett innenfor rammene.
| Kap. | Post | Merknad | Endring |
|---|
| 600 | Sosial- og helsedepartementet | ||
| 1 | Driftsutgifter Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det nødvendig og forsvarlig å redusere departementets budsjettpost - « driftsutgifter » med 2 mill. kroner tilsvarende to nye stillinger som søkes opprettet. Disse medlemmer mener at knappe ressurser til helse og omsorg fortrinnsvis må benyttes i direkte pasientbehandling og omsorg på bekostning av et redusert byråkrati. Denne regjeringens utsagn om å effektivisere og rasjonalisere offentlig forvaltning må også gi utslag i kutt av stillinger i departementene, også i Sosial- og helsedepartementet | -2.000.000 | |
| 604 | Etat for rådssekretariater | ||
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært imot å etablere paraplyorganisasjon for FRISAM som brukes som overstyring av frivillighetssentralene. Disse medlemmer har ikke skiftet mening i så måte, og finner ingen dokumentert god nok grunn til at post 1 tilskudd til FRISAM skal økes i neste årsbudsjett, og foreslår derfor å redusere posten med 5 mill. kroner. | -5.000.000 | |
| 70 | Tilskudd til frivillighetssentraler Disse medlemmer mener det er positivt med frivillig innsats på forskjellige samfunnsområder og ønsker ytterligere å stimulere til etablering av flere frivillighetssentraler. Posten foreslås øket med 5 mill. kroner tilsvarende kuttet på post 1 med samme beløp til FRISAM. | +5.000.000 | |
| 612 | Statens institutt for rusmiddelforskning | ||
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer sier seg tilfreds med den reorganiseringen av Rusmiddeldirektoratet som er gjennomført, men disse medlemmer kan ikke se at de tilleggsoppgavene som er tilført Statens institutt for rusmiddelforskning skal kunne gi et behov for 8 nye stillinger. Også indre departementale etater må ta del i en sterkere offentlig effektivisering med kutt i byråkratiet. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte 4 av de 8 nye stillinger ved Statens institutt for rusmiddelforskning; dette tilsvarer et beløp på 3 mill. kroner. | -3.000.000 | |
| 614 | Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.m. | ||
| 50 | Norges forskningsråd Disse medlemmer viser til at Norge bruker svært lite penger på medisinsk forskning og særlig klinisk forskning i forhold til sammenlignbare land i Europa og Skandinavia. I Skandinavia ligger både Sverige og Danmark langt over Norge når det gjelder bruk av midler til medisinsk forskning. Disse medlemmer er tilhengere av en utvidet medikamentell assistert rehabilitering for narkomane, og i den anledning mener disse medlemmer at forskningen rundt medikamentell assistert rehabilitering bør intensiveres. Det foreslås derfor å øke overføringen til Norges forskningsråd med ytterligere 2 mill. kroner utover forslaget i statsbudsjettet. | +2.000.000 | |
| 63 | Rusmiddeltiltak Disse medlemmer finner tilbudet om metadon- og subutex-assistert rehabilitering til narkomane for dårlig ute i regionene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sosialministeren nå tar til orde for å myke opp kriteriene for medikamentell assistert rehabilitering. Skal denne oppmykingen av kriteriene få noen konsekvens, det vil si at flere får tilgang på metadon eller subutex, må bevilgningen økes vesentlig utover forslaget i det foreliggende statsbudsjett. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets standpunkt om at bruk av buprenorfin, eller bedre kjent som subutex, skal kunne administreres og tilbys pasientene av allmennleger. Disse medlemmer finner ingen grunn til å avvente en evaluering av subutex-prosjektet som er etablert ved Ullevål sykehus, men finner det fullt ut forsvarlig å la allmennlegene ute i distriktene administrere subutex-behandling spesielt i forhold til relativt unge misbrukere. Disse medlemmer forutsetter selvfølgelig at det skal være en kommunal oppfølging av den enkelte pasient slik også sosialloven pålegger kommunene. | +40.000.000 | |
| 670 | Tiltak for eldre | ||
| 61 | Tilskudd til omsorgstjeneste Disse medlemmer sier seg glad for at departementet vil godkjenne ytterligere 5.000 boenheter utover det som ligger i eldreplanen, men disse medlemmer konstaterer dessverre at det fra departementets side ikke er foretatt en styrking av bemanningen av våre sykehjem som var i drift før eldreplanen ble iverksatt. I snitt har våre offentlige sykehjem i dag en pleiefaktor på 0,65 årsverk pr. pasient og viser bare en ubetydelig økning de seneste fem år til tross for at alderssammensetningen og pleietyngden de siste fem årene er vesentlig endret i våre sykehjem. Alderssnittet på innlagte sykehjemspasienter på slutten 70-tallet var fra 70 til 75 år, mens snittet i dag er på over 85 år. Fremdeles avdekkes det uverdige forhold i mange offentlige sykehjem som direkte kan tilbakeskrives til for knapp bemanning i sykehjemmene. Disse medlemmer vil derfor gjenta forslaget fra inneværende årsbudsjett, nemlig om å øke bevilgningen på denne posten med 200 mill. kroner tilsvarende 1.000 nye hjelpepleierstillinger i våre offentlige sykehjem. Disse medlemmer vil sterkt advare mot at eldrereformen kun skal bli en boreform, og at kvaliteten på omsorgen skal bli dårligere særlig i omsorgsboligene, og foreslår derfor en økning av bemanningen. I motsetning til andre mener disse medlemmer at det ikke vil være problemer med å få besatt 1.000 nye hjelpepleierstillinger da hele 70 % av nåværende hjelpepleiere som er i tjeneste. går i brøkstillinger med til dels svært små brøker. | +200.000.000 | |
| 70 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner Disse medlemmer viser til at det heller ikke i dette statsbudsjettet er foreslått en økning av tilskuddet til pensjonistorganisasjonene. Det var heller ikke noen økning i budsjettene for 1998-1999 eller år 2000. Tar man i betraktning lønns- og prisøkning, er tilskuddet til pensjonistorganisasjonene redusert de seneste år, og det mener disse medlemmer er svært uheldig fordi pensjonistorganisasjonene gjør et særdeles godt og nyttig arbeid for et stadig økende antall pensjonister. Disse medlemmer foreslår at posten økes med 2 mill. kroner. | +2.000.000 | |
| 673 | Tiltak for funksjonshemmede | ||
| 61 | Oppfølging av ansvarsreformen for
mennesker med psykisk utviklingshemming Disse medlemmer ønsker ikke en reduksjon av vertskommunetilskuddet og mener dette fortsatt bør utbetales utenfor inntektssystemet dersom midlene skal bli benyttet til det opprinnelige formålet. |
+36.860.000 | |
| 62 | Tilskudd til utskriving av unge
funksjonshemmede Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har vært en pådriver for at unge funksjonshemmede ikke skal ha varig opphold i eldreinstitusjoner. Disse medlemmer beklager å måtte registrere at kun 251 yngre funksjonshemmede har flyttet ut i egne botilbud siden 1996. Med den utflyttingsraten som foreløpig er gjennomført, vil ikke Stortingets vedtak kunne bli oppfylt, nemlig at alle unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjonene innen år 2005. Etter disse medlemmers menig må utflyttingstakten økes, og for å stimulere dette mener disse medlemmer at engangsbeløpet første året bør økes fra 400.000 til 600.000 kroner. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at bevilgningen på kap. 673 post 62 for år 2001 er redusert. Dette kan disse medlemmer ikke akseptere, og disse medlemmer foreslår derfor å øke post 62 med 30 mill. kroner som vil gi rom for femti nye utflyttinger i år 2001 med et første engangsbeløp på 600.000 kroner pr. klient. | +30.000.000 | |
| 75 | Tilskudd til funksjonshemmedes
organisasjoner Tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner har nærmest stått stille de seneste år til tross for lønns- og prisstigning. Brukerorganisasjonene for funksjonshemmede har over lang tid gjort en fantastisk innsats og gitt støtte til funksjonshemmede og deres pårørende, og det er nedlagt en betydelig frivillig innsats fra de ulike organisasjonene. Bevilgningen bør etter disse medlemmers mening nå økes, og disse medlemmer foreslår en økning på til sammen 2 mill. kroner. |
+2.000.000 | |
| 674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | ||
| 60 | Tilskudd til personlige assistenter
for funksjonshemmede Disse medlemmer viser til at for et betydelig antall psykisk funksjonshemmede som ble flyttet ut av de sentrale institusjonene, er livskvaliteten vesentlig redusert på grunn av ensomhet og isolasjon. I svært mange tilfeller har denne isolasjon også ført til utagering med behov for forsterkede omsorgstiltak. For å motvirke ensomhet og isolasjon og bedre livskvaliteten har ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede virket meget bra, og den bør etter disse medlemmers mening betydelig utvides slik at alle som har behov for slik assistanse, kan få det den nærmeste tiden. Det er i det foreliggende budsjettforslag ikke lagt inn midler til å øke antallet assistenter; noe disse medlemmer ikke kan akseptere, og disse medlemmer foreslår derfor en tilleggsbevilgning til personlige assistenter for funksjonshemmede med 10 mill. kroner. | +10.000.000 | |
| 675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | ||
| 70 | Tilskudd til spesielle formål Disse medlemmer foreslår en øremerket tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til Kirkens SOS slik at denne telefontjenesten kan videre utbygges. Disse medlemmer er kjent med at Kirkens SOS har store problemer med å dekke sin egenandel som er ca 20 % av driftsutgiftene. Kirkens nødtelefon er særdeles viktig i forebyggingen av selvmord og har sin naturlige plass i opptrappingsplanen for psykiatri. De mange telefonoperatørene rundt omkring i landet bruker en betydelig fritid for å betjene telefonene, og det er særdeles nødvendig for selve tjenesten at rekrutteringen til telefonoperatørtjenesten ikke svekkes. | +1.000.000 | |
| 700 | Statens helsetilsyn og fylkeslegene | ||
| Disse medlemmer er ikke fornøyd med tilsynsarbeidet som fylkeslegene utfører i forhold til offentlige kommunale sykehjem og vil sterkt henstille til Statens helsetilsyn å pålegge fylkeslegene hyppigere tilsynsbesøk i offentlige sykehjem og da fortrinnsvis uanmeldte besøk. Disse medlemmer viser videre til en nylig utgitt rapport fra Statens helsetilsyn (IK-711) som indikerer at eldre syke og eldre kronisk syke ikke får en forsvarlig oppfølgelse i offentlige sykehus, og at sykehusene i den sammenheng ikke synes å bruke tid til å undersøke disse eldre pasientene for multiple lidelser, noe som er svært uheldig og fører til hyppige reinnleggelser. | |||
| 701 | Forskning og forsøksvirksomhet | ||
| 21 | Spesielle driftsutgifter Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har gått imot innføringen av fastlegereformen, og vil derfor redusere dette kapitlet med 16 mill. | -16.000.000 | |
| 50 | Norges forskningsråd Disse medlemmer vil påpeke at norsk medisinsk forskning, både basisforskning og klinisk forskning, ligger svært tilbake i internasjonal målestokk. Av våre nærmeste skandinaviske naboland bruker Sverige tre ganger så mye ressurser til medisinsk forskning som Norge, og Danmark dobbelt så meget. En konsekvens av denne uforsvarlige satsingen på medisinsk forskning er at en de seneste år har hatt en særdeles dårlig tilgang på nye forskere, og svært mange av de forskerne man har hatt, har sluttet i jobben på grunn av mangel på ressurser. Disse medlemmer vil særlig vise til den revolusjonerende utviklingen en nå vil få innen gen- og bioteknologien som gjør det helt nødvendig at de medisinske forskermiljøene styrkes, slik at norske forskere kan være på høyden med internasjonal forskning på dette viktige fagfeltet i årene som kommer. Det er også viktig at det legges til rette for klinisk forskning, særlig ved våre regionsykehus. Dette gjelder ikke minst utviklingen av nye legemidler. Slik disse medlemmer ser det, er det nå definitivt slutt på den tiden hvor den vesentligste kliniske forskning i våre offentlige sykehus skjedde på legenes fritid, og det må derfor tilrettelegges mer spesielle ressurser slik at legene kan fritas for klinisk arbeid for et visst antall timer om dagen til å utføre både basalforskning og klinisk forskning i våre offentlige sykehus. Disse medlemmer foreslår en øremerket bevilgning på 20 mill. kroner til Norges forskningsråd som fortrinnsvis skal brukes til forskning i forbindelse med utviklingen av den nye gen- og bioteknologien. Fremtidens moderne medisin vil etter disse medlemmers mening være sterkt preget av den nye gen- og bioteknologien, og norske forskere og norske klinikere må få delta på internasjonalt nivå i denne sammenheng for å kunne tilby de beste tjenestene som kommer ut av denne teknologien til våre egne pasienter. Disse medlemmer mener at våre sykehus må innta en annen holdning når det gjelder f |
+20.000.000 | |
| 716 | Kreftregisteret | ||
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer viser til at de fleste kreftformer har økt den siste femårsperioden, og sannsynligvis vil også denne økningen fortsette i årene fremover om ikke forskningen innen gen- og bioteknologi kan reversere denne utviklingen, noe mange mener er mulig. Disse medlemmer viser videre til at den kreftplan som Stortinget tidligere har vedtatt, ikke synes å være tilfredsstillende idet det stadig avdekkes alvorlige mangler både når det gjelder behandlingskapasitet, og ikke minst når det gjelder lindrende strålebehandling for langtkomne kreftpasienter. Dette er en utvikling som disse medlemmer ikke kan akseptere, og som det må gjøres noe med allerede fra år 2001. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen i det foreliggende statsbudsjett har lagt inn tilstrekkelige tilleggsmidler for å rette opp noen av de problemene som er avdekket inneværende år, når det gjelder manglende strålekapasitet. Det er heller ikke lagt inn ekstra midler for å få gjennomført mammografiscreeningen raskere enn det planen forutsetter. En konsekvens av det siste vil være at svært mange kvinner i fylkene som ikke har eller får mammografiscreening 2001, kanskje må bøte med livet for dette. Disse medlemmer vil sterkt henstille til helseministeren på nytt å vurdere hvorvidt den av Stortinget vedtatte kreftplan er tilstrekkelig oppdatert i forhold til utviklingen av nye krefttilfeller og nåværende behandlingskapasitet og lindrende smertebehandling for langtkomne kreftpasienter. I den anledning mener disse medlemmer det er viktig å vurdere om en ikke bør forsere anskaffelse av strålemaskiner i noe raskere tempo enn det som er forutsatt i den vedtatte kreftplanen, eller kjøpe slike tjenester i utlandet. En betydelig del av Kreftregisterets arbeidsoppgave er forskning. Disse medlemmer mener derfor at forskningen i Kreftregisteret må styrkes vesentlig. | +10.000.000 | |
| 719 | Helsefremmende og forebyggende arbeid | ||
| 21 | Tilskudd til helsefremmende og
forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren Disse medlemmer finner det særdeles viktig at skolehelsetjenesten blir vesentlig styrket i vårt land, og denne tjenesten må derfor videre utbygges, både kvantitativt og kvalitativt. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at forebyggende helsearbeid tverrfaglig i skolen kanskje er den viktigste innsatsen som kan gjøres når det gjelder forebygging av sykdom, både av somatisk og psykisk art, hos barn og ungdom. Disse medlemmer foreslår i tråd med dette, en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner øremerket skolehelsetjenesten. | +5.000.000 | |
| 50 | Norges forskningsråd Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2001 gjennomgående vil styrke all forskning innen helse- og sosialområdet. Disse medlemmer finner i den sammenheng å ville påpeke at forskning også er særdeles viktig når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. Viktig er det også etter disse medlemmers mening, å forsere forskningen når det gjelder resistente bakteriestammer, som etter hvert gjør seg gjeldende også i vårt land med alvorlig komplikasjoner. I tråd med dette fremmer disse medlemmer en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på post 50 til Norges forskningsråd. | +10.000.000 | |
| 72 | Stiftelsen AAN Disse medlemmer viser til at AAN-kontorene gjør et viktig abortforebyggende arbeid omkring i landet, og disse kontorene bør derfor styrkes. Disse medlemmer forslår en tilleggsbevilgning til AAN-kontorene på 1 mill. kroner. | +1.000.000 | |
| 730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | ||
| 60 | Innsatsstyrt finansiering Disse medlemmer vil bemerke at lovnaden både fra nåværende regjeringssjef og helseminister, om å satse på helsevesenet, og lovnaden om at problemene i helsevesenet skulle bli løst i løpet av en toårs periode, dessverre ikke gjenspeiles i det foreliggende statsbudsjett når det gjelder ressurstilgang til sykehusdriften i fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at sykehusene i inneværende driftstermin har hatt en meget vanskelig driftssituasjon av mangel på ressurser. Den tilleggsbevilgning som Stortingets flertall vedtok i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 til sykehusdrift, dekket på ingen måte opp for de utgifter som sykehusene og fylkeskommunene har hatt i inneværende driftsår for å opprettholde en kapasitetsøkning på 2 % som Stortinget har forutsatt. Med den bevilgning som nå foreslås i statsbudsjettet for 2001, vil etter disse medlemmers skjønn sykehusdriften bli enda vanskeligere i år 2001, og det er overveiende sannsynlig at både de prioriterte og uprioriterte ventelistene bare vil øke. Disse medlemmer har registrert at Helseministeren argumenterer med at det ikke nytter med økte ressurser til helsevesenet, men at en må se på den interne organisering i de offentlige sykehus for bedre å utnytte de ressursene som til enhver tid er tilgjengelig. Disse medlemmer er enig i at det trenges en betydelig reorganisering internt i sykehusene for å få bedre effektivitet og større behandlingskapasitet, men disse medlemmer mener at en må gjøre begge deler samtidig hvis ikke pasienter skal bli skadelidende. Disse medlemmer vil i den sammenheng også peke på at det er særdeles vanskelig å få til en reell reorganisering av den interne sykehusdrift med 19 ulike sykehuseiere. Dette kan best gjøres når vi får et enhetlig statlig ansvar for sykehusdriften i Norge, og disse medlemmer er særdeles skuffet over at forslag om statlig overtagelse av de offentlig sykehus ikke foreligger i budsjettproposisjonen. | ||
| Underfinansieringen av sykehusdriften kan ikke organiseres bort, og derfor mener disse medlemmer at sykehusene må få en betydelig tilleggsbevilgning til driften for år 2001 om Stortingets målsetting om en 2 % økning i behandlingskapasiteten skal kunne oppfylles. Disse medlemmer vil tilføre sykehusene større driftsmidler i form av å øke den innsatsbaserte finansieringsdelen fra 50 til 60 %, og i tillegg fjerne kryptaket. Disse medlemmer finner det helt meningsløst at en skal opprettholde ordningen med kryptaket, slik at faktisk mange sykehus reduserer antall behandlinger av høyt prioriterte pasientgrupper, som eksempelvis hoftepasientene. Disse medlemmer foreslår konkret å øke prosentsatsen for den innsatsbaserte finansieringen fra 50 til 60 %. Dette tilsvarer en tilleggsbevilgning på innsatsbasert finansiering på 2,5 mrd. kroner. Tilsvarende beløp går til reduksjon i rammeoverføringen i kommunalbudsjettet. | +2.507.200.000 | ||
| +350.000.000 | |||
| 61 | Refusjon poliklinisk virksomhet Disse medlemmer ønsker ikke en økning av egenandelene og øker posten med 20 mill. kroner. |
+20.000.000 | |
| 62 | Tilskudd til regionsykehus I tråd med Fremskrittspartiets prioriterte satsning på medisinsk forskning i kommende års statsbudsjett foreslår disse medlemmer en tilleggsbevilgning øremerket medisinsk forskning på til sammen 30 mill. kroner til våre regionsykehus, statssykehus og Ullevål sykehus. Bevilgningen må gjøres øremerket for å få kontroll med at midlene brukes til medisinsk basisk og klinisk forskning og således ikke går med i det store slukket til driften. Så langt har disse medlemmer registrert at det har vært vanskelig å føre kontroll med at den delen av regiontilskuddet som skulle omfatte også forskning virkelig er brukt til forskning fullt ut. |
+30.000.000 | |
| 64 | Tilskudd til utstyr på sykehus Disse medlemmer vil bemerke at fordelingsnøkkelen med 60 % statsfinansiering og 40 % fylkeskommunal finansiering for innkjøp av medisinsk-teknisk utstyr ikke har fungert. Det har vist seg helt siden utstyrsplanen ble godkjent, at fylkeskommunene ikke makter sin egenandel på 40 %, og dermed har ikke sykehusene kunnet anskaffe det medisinsk-tekniske utstyr som man er i behov for for å gi pasientene den beste oppdaterte behandling som måtte finnes. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette, og disse medlemmer er særdeles skuffet over at dette problemet ikke tas opp i den foreliggende budsjettproposisjonen, men at man kun overfører penger til en fordeling mellom fylke og stat slik utstyrsplanen forutsetter; en plan som ikke virker. Disse medlemmer foreslår at fordelingsnøkkelen mellom stat og fylkeskommuner når det gjelder innkjøp av medisinsk-teknisk utstyr, endres slik at staten skal dekke 90 % av kostnadene etter en på forhånd godkjent utstyrsliste, og at fylkeskommunene kun får en egenandel på 10 %. Denne endringen i fordelingsnøkkelen betinger en tilleggsbevilgning på post 64 på 1.250.000.000 kroner for år 2001. |
+1.250.000.000 | |
| 731 | Rikshospitalet | ||
| 50 | Statstilskudd Disse medlemmer foreslår en tilleggsbevilgning øremerket til operativbehandling av døvfødte barn og Parkinson-pasienter. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at Rikshospitalet har faglig ekspertise og kapasitet til å operere alle døvfødte barn, men har måttet redusere virksomheten på grunn av pengemangel, og det samme har vært tilfelle med operativ behandling av Parkinsons sykdom. En tilleggsbevilgning på nevnte beløp vil lang på vei kunne dekke behovet for denne type implantat-operasjoner. |
+20.000.000 | |
| 738 | Helsetjenesten på Svalbard | ||
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer viser til at det er fremkommet et sterkt ønske fra de fastboende i Ny Ålesund om å få en fast helsebetjening på stasjonen. I dag er helsetjenesten i Ny Ålesund underlagt Longyearbyen sykehus med visse planlagte og sporadiske besøk av helsepersonell fra Longyearbyen til Ny Ålesund. Dette finner disse medlemmer ikke faglig forsvarlig idet det har oppstått flere kritiske situasjoner de seneste år med akutt sykdom blant turister på cruise-skip, men særlig blant fiskeflåten i området. Transporten mellom Ny Ålesund og Longyearbyen må skje enten med fly eller helikopter, og disse medlemmer viser til at vær og føreforhold til tider kan være av en slik art at syketransport mellom Ny Ålesund og Longyearbyen ved akutte tilfeller og hvor tidsfaktorene er avgjørende, ikke kan gjennomføres. Disse medlemmer viser til at det foregår en betydelig forskning både nasjonalt og internasjonalt på Svalbard, og særlig er forskningsstasjonen i Ny Ålesund hyppig besøkt fra tidlig på våren og til et stykke ut på høsten. Ny Ålesund hadde således i 1998 hele 2.300 overnattingsbesøk. Det er i alt 24 fastboende i Ny Ålesund, og disse medlemmer mener det er uansvarlig at Norge, som utøver av suverenitet over Ny Ålesund, ikke har sørget for en minimum av fast helsetjeneste i Ny Ålesund. Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes en sykepleierstilling som skal være fast stasjonert i Ny Ålesund. På post 1 foreslår disse medlemmer en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til en sykepleier i Ny Ålesund. Dette beløpet skal dekke en fast ansatt sykepleier, vikartjeneste, utstyr og husleie. Disse medlemmer beklager at Stortinget ikke gav sin tilslutning til opprettelse av en sykepleier i Ny Ålesund da en behandlet Svalbardmeldingen tidligere i inneværende år. | +1.000.000 | |
| 739 | Andre utgifter | ||
| 50 | Norges forskningsråd I tråd med den generelle satsningen på mer forskning innen helse- og sosialsektoren foreslår disse medlemmer at post 50 tilskudd til Norges forskningsråd øker ytterligere med 10 mill. kroner som øremerkes til videre forskning innen geriatri og Alzheimers sykdom. Midlene skal i sin helhet disponeres av stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (UNIFOB(?)) og Institutt for samfunnsmedisinske fag, Geriatrisk seksjon ved Universitetet i Bergen. Disse medlemmer finner det særdeles viktig at en styrker den basale og kliniske forskningen i forhold til Alzheimers sykdom, som i dag belaster samfunnet med betydelige utgifter og skaper svært vanskelige og problematiske forhold både for pasient og nærmeste pårørende. | +10.000.000 | |
| 61 | Driftsavtaler Disse medlemmer har registrert at det fortsatt er stort behov for å utvide antall driftsavtaler for legespesialister og psykologer; særlig innen psykiatrien synes behovet å være størst. Disse medlemmer finner det derfor helt nødvendig å foreslå en betydelig økning av ressursene for etablering av nye driftsavtaler både med leger, psykologer og fysioterapeuter og foreslår en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner. Flere driftsavtaler vil kunne redusere ventelistene. | +20.000.000 | |
| 65 | Kreftbehandling Disse medlemmer viser til at forekomsten av ulike kreftsykdommer har økt betydelig de seneste år, og at kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Hvert år dør omtrent 10.000 norske borgere av sykdommen kreft, og dette tilsier at innsatsen for bekjempelse av kreft og behandling av kreft må intensiveres, noe også Stortinget tidligere har gjort ved å vedta en egen kreftplan. Slik disse medlemmer ser det, er det den vedtatte kreftplanen ikke à jour med virkelighetens verden når det gjelder ressurstilgang for behandling og innkjøp av medisinsk-teknisk utstyr. Flere steder i landet registreres at ventetiden for operativ behandling av kreft er uakseptabelt lang. Derfor må etter disse medlemmers skjønn sykehusressursene økes med tanke på raskere behandling av kreftpasienter. Disse medlemmer viser til at det i kreftplanen er tatt høyde for at en ved planens utløp i 2003 skal ha på plass 36 strålemaskiner. I dag har man 24 slike maskiner, og i budsjettproposisjonen er det foreslått anskaffet 2 strålemaskiner til. Med denne anskaffelsestakten vil det ikke være mulig å oppnå et totalt antall på 36 strålemaskiner om denne utbygningstakten skal følges. Disse medlemmer er fullt klar over at det tar tid å lage bygninger og bunkerser for bruk av strålemaskin, men det må kunne forseres noe i tid utover det som foreløpig er gjort fra departements side. Disse medlemmer mener at inntil behandlingskapasiteten er tilstrekkelig ved norske sykehus for kreft og strålebehandling, bør disse tjenestene kjøpes i våre nærmeste naboland. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å tilleggsbevilge 100 mill. kroner til kreftomsorgen som kan disponeres av departementet til kjøp av utstyr, større behandlingskapasitet ved offentlige sykehus eller kjøp av tilleggstjenester i utlandet. | +100.000.000 | |
| 66 | Mammografiscreening Mammografiscreeningen bør etter disse medlemmers mening forseres slik at alle fylkeskommunene i den grad det er teknisk mulig, kan få gjennomført mammografi innen utgangen av år 2001. Det er meningsløst at en skal måtte vent helt frem til år 2003 før mammografiscreening er et tilbud i hele landet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Stortingets vedtak om at fylkeskommunene i den grad det er mulig, søker samarbeid med private røntgeninstitutter for å få gjennomført mammografiscreening så raskt som mulig. Disse medlemmer er usikre på om det etablert et godt nok samarbeid mellom ulike fylkeskommuner og de private røntgeninstituttene så langt. | +20.000.000 | |
| 743 | Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern | ||
| 62 | Tilskudd til psykiatrien i kommunene Disse medlemmer viser til at heller ikke innen psykiatrien er det foretatt noen ekstra satsing fra departementets side i den foreliggende budsjettproposisjonen, men at departementet kun følger opp den psykiatriplan som Stortinget tidligere vedtok uten hensyn til de store problemer en i dag har avdekket særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien og psykiatrien i kommunene. At den til hver tid sittende regjering følger opp de prioriterte planer Stortinget har vedtatt på ulike felt, er vel og bra, men hvis det under planperioden avdekkes forhold som gjør det nødvendig å revurdere Stortingets vedtatte planer, mener disse medlemmer det er Regjeringens plikt å komme tilbake til Stortinget med forespørsel om revisjon av planene eller at Regjeringen på eget initiativ sørger for å følge opp med sterkere ressurstilgang der hvor flaskehalsene synes å avdekkes under planperiodene. Ingen av delene har denne Regjeringen gjort, og derfor er det ingen ny satsing innen psykiatrien så langt disse medlemmer er i stand til å forstå. Disse medlemmer foreslår konkret å styrke kommunepsykiatrien med 50 mill. kroner. | +50.000.000 | |
| 63 | Tilskudd til styrking av psykisk
helsevern i fylkene Disse medlemmer foreslår en økning til psykiatrien i fylkene med 150 mill. kroner som skal gå til videreutbygging. | +150.000.000 | |
| 65 | Utbygging av psykisk helsevern
for barn og ungdom Disse medlemmer viser til at kapasiteten innen barn- og ungdomspsykiatrien er særdeles dårlig med de konsekvensene dette får for barn og ungdoms fremtidige problemer med sin psykiske helse. Etter disse medlemmers skjønn må det her gjøres en ekstra innsats i 2001 for å øke behandlingskapasiteten både når det gjelder innleggelser og poliklinisk tilbud. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til en rapport fra Statens helsetilsyn som utkom inneværende år hvor det er konstatert at behandlingskapasiteten ved de psykiatriske poliklinikker er særdeles lav i forhold til den behandlingskapasitet som utøves av private psykiatere og psykologer. Disse medlemmer mener at departementet ved Statens helsetilsyn må gå inn i disse poliklinikkene for å finne årsaken til den lave utnyttelsesgrad man har av fagpersonellet både i de psykiatriske poliklinikkene og i psykiatrien generelt. Dette må imidlertid skje samtidig med at ressurstilgangen til psykiatrien øker og særlig innen barn- og ungdomspsykiatrien. | +100.000.000 | |
| 70 | Tilskudd til forskning og videre-
og etterutdanning I tråd med den generelle styrking av forskning innen helse- og sosialsektoren foreslår disse medlemmer at også post 70 under kap. 7.43 blir økt med 5 mill. kroner. Dette for å øke forskningsaktiviteten på alle områder når det gjelder psykiske lidelser. Forskningen skal etter disse medlemmers skjønn øke kunnskapen blant fagpersonell, noe som igjen vil medvirke til bedre og økt rekruttering av fagpersonell til psykiatrien. Disse medlemmer finner det særlig viktig å påpeke at forskningen på schizofreni som utføres i Rogaland fylkeskommune, bør intensiveres og styrkes. | +5.000.000 |
| Kap. | Post | Merknad | Endring |
|---|
| 2600 | Trygdeetaten | ||
| 1 | Driftsutgifter | ||
| Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ikke er enig i innføringen av en fastlegeordning, og vil påpeke at det fremdeles er for få leger til å kunne dekke behovet for fastleger. Dette vil føre til at mange kommuner ikke kan oppfylle kravene. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme forslag om at fastlegeordningen utsettes inntil det blir mulig å gi like tilbud i hele landet. På denne bakgrunn reduseres denne posten med 98,4 mill. kroner. | -98.400.000 | ||
| Disse medlemmer vil hevde at det innenfor trygdeetaten er betydelig rom for å kunne rasjonalisere og effektivisere. Disse medlemmer vil bl.a vise til at det foreslås å bevilge 251,5 mill. kroner i forbindelse med at trygdeetaten selv skal utføre tjenester i tilknytning til formidling, resirkulering og vedlikehold av hjelpemidler. Disse medlemmer mener det er fornuftig med en gjennomgang av dette området, men stiller seg spørrende til om dette er en ordning som vil være lønnsom i områder med få brukere. Disse medlemmer er av den oppfatning at det både innenfor dette området og innenfor driftsbudsjettet må være rom for en mer effektiv og rasjonell drift. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 10 mill. kroner. | -10.000.000 | ||
| Disse medlemmer vil vise til den meget gode effekten av ordningen med kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Disse medlemmer vil vise til at det i proposisjonen bekreftes at denne ordningen ikke fører til nedprioritering av andre søkere/mottakere av helsetjenester. Disse medlemmer vil derfor styrke dette området med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2001. | +25.000.000 | ||
| 21 | Spesielle driftsutgifter | ||
| Disse medlemmer er av den oppfatning at flere av de prosjekter og forsøksvirksomhet som dekkes under denne posten bør avsluttes, eller ikke iverksettes. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 5 mill. kroner. | -5.000.000 | ||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser Disse medlemmer ønsker at en skal foreta en kritisk gjennomgang av hvilke større utstyrsanskaffelser som er hensiktsmessige, og på hvilken måte en kan klare å få ned kostnadene. Disse medlemmer vil derfor redusere denne posten med 15 mill. kroner. | -15.000.000 | |
| 50 | Norges forskningsråd Disse medlemmer er av den oppfatning at det i Norge brukes for lite til forskning, og vil derfor fremme forslag om at denne posten økes med 5 mill. kroner. | +5.000.000 | |
| 70 | Tilskudd m.v. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre med 8,2 mill. kroner, og begrunner dette med den avviklingsplan som foreligger. Denne planen har som utgangspunkt at denne virksomheten stort sett skal opprettholdes ut år 2001, or deretter skal alle distriktskontor utenfor Oslo legges ned. Disse medlemmer vil vise til at denne kuratortjenesten er til stor hjelp for de personer som dette gjelder, og disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at denne tjenesten skal fortsette også utover 2001. | ||
| 2650 | Sykepenger | ||
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere Disse medlemmer vil vise til at på tross av alle tiltak og utredninger som er satt i verk på dette feltet, så fortsetter likevel sykefraværet å stige i et faretruende tempo. Det eneste snart som ikke har blitt forsøkt, er å endre selve sykelønnsordningen. Disse medlemmer ønsker å innføre 2 karensdager og 80 % sykelønn. Dette vil etter disse medlemmers mening føre til økt produktivitet i næringslivet og en sterkere bevissthet hos arbeidstakere på å ta vare på sin egen helse. Disse medlemmer vil også påpeke at kronisk syke må skjermes fra en slik ordning, slik at disse ikke kommer særdeles uheldig ut, og ekskluderes fra en deltakelse i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor redusere denne posten med kr 2.863.000.000. | -2.863.000.000 | |
| 2660 | Uførhet | ||
| 70 | Grunnpensjon Disse medlemmer ønsker å gi gifte pensjonister hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Disse medlemmer ønsker at denne reformen skal gjennomføres over 2 år, og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes fra 75 % av G for hver pensjonist til 87,5 % av G fra 1. mai 2001, og til 100 % av G fra 1. mai 2002. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med 204 mill. kroner. | +204.000.000 | |
| 72 | Særtillegg Disse medlemmer øker denne posten med 10 mill. kroner som en konsekvens av merknaden under post 70. | +10.000.000 | |
| 2663 | Medisinsk rehabilitering m.m. | ||
| 75 | Bedring av funksjonsevnen Disse medlemmer ønsker ingen økning av egenandelene på denne posten. | +16.000.000 | |
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon Disse medlemmer viser til sin merknad under kap. 2660, post 70 der en viser til at disse medlemmer ønsker å gi gifte pensjonister hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Disse medlemmer øker derfor denne posten med kr 1.088.000.000. | +1.088.000.000 | |
| 73 | Særtillegg Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2660, post 70, og øker derfor denne posten med 66 mill. kroner. | +66.000.000 | |
| 2683 | Stønad til enslig mor og far | ||
| 70 | Overgangsstønad Det vises til at disse medlemmer var imot at denne ordningen skulle utvides utover minstepensjonsnivå, og ønsker å tilbakeføre overgangsstønaden til samme nivå som minstepensjon, slik det var før 1999. Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn posten med 60 mill. kroner. | -60.000.000 | |
| 73 | Utdanningsstønad Disse medlemmer ønsker ikke at det skal gis spesielle og gunstige vilkår for enslige forsørgere når det gjelder støtte til utdanning, og mener at denne gruppen må finansiere sine studier på samme måte som andre studenter. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 149 mill. kroner. | -149.000.000 | |
| 2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten | ||
| 70 | Refusjon spesialisthjelp Disse medlemmer er meget bekymret over de høye egenandelene som preger norsk helsevesen, og frykter at en rekke personer i dette land ikke har økonomi til å kunne oppsøke lege dersom behovet skulle melde seg. Dette gjelder i særlig grad eldre minstepensjonister, som også ofte er den gruppen som har et stort behov for denne typen helsetjenester grunnet sin høye alder. Disse medlemmer er av den oppfatning at det nå må bli slutt på at syke mennesker i dette landet stadig skal bli pålagt økninger i egenandelene. Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å øke egenandelen på dette feltet med 4,5 %. Disse medlemmer øker derfor denne posten med 15 mill. kroner. |
+15.000.000 | |
| 75 | Opptreningsinstitusjoner Disse medlemmer ser på opptreningsinstitusjonene som en særdeles viktig faktor innen norsk helsevesen. Det er derfor etter disse medlemmers mening viktig at kapasiteten ved disse institusjonene utnyttes fullt ut. Dette er i dag ikke tilfelle. Disse medlemmer er gjort kjent med at både Nordagutu og Muritunet opptreningsinstitusjoner har mulighet for å øke sin kapasitet. Disse medlemmer vil vise til at Muritunet kan øke fra 60 til 72 plasser dersom dette godkjennes av departementet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om at kapasiteten ved disse institusjonene utnyttes fullt ut. Disse medlemmer øker bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil også uttrykke glede over at CatoSenteret nå ser ut til å få de nødvendige midler til å opprettholde aktiviteten. | +5.000.000 | |
| 2750 | Syketransport | ||
| 77 | Syketransport Regjeringen foreslår å øke egenandelene til syketransport. Disse medlemmer vil i dette budsjettforslaget ikke støtte noen økninger av egenandeler på helsetjenester og øker posten med 50 mill. kroner. | +50.000.000 | |
| 2751 | Medisiner | ||
| 70 | Legemidler Disse medlemmer ønsker ikke en heving av « taket » for egenandeler og vil heller ikke støtte en økning av egenandelene generelt i helsevesenet. Disse medlemmer øker derfor denne posten med 40 mill. kroner. | +40.000.000 | |
| 2752 | Refusjon av egenbetaling | ||
| 70 | Refusjon av egenbetaling Disse medlemmer ønsker ingen økning av egenandelen. | -20.000.000 | |
| 2755 | Helsetjenesten i kommunene | ||
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp Disse medlemmer ønsker ingen økning i egenandelene. | +50.000.000 | |
| 71 | Refusjon fysioterapi Disse medlemmer ønsker ingen økning av egenandelene og øker posten med 10 mill. kroner. |
+10.000.000 |
For Høyre er det en offentlig
kjerneoppgave å sikre folk trygghet for behandling ved sykdom og ytelser ved
alderdom, funksjonshemming, kronisk sykdom og bortfall av inntekt.
Innbyggerne skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenester av høy
kvalitet er tilgjengelige når de trenger det. Det krever et godt offentlig
finansiert tilbud, hvor pasienter og pleietrengende kan få hjelp uten å
måtte vente lenge i kø. Kvaliteten i eldreomsorgen må styrkes, for å sikre
den enkelte et godt tilbud i tråd med forskjellige individuelle behov.
Høyre vil sikre trygghet for behandling ved sykdom gjennom et nasjonalt,
statlig ansvar for sykehusene og en pasientrettighetslov med rett til
behandling innen medisinsk forsvarlige frister, om nødvendig ved private
institusjoner eller i utlandet for det offentliges regning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (2000-2001). De omdisponeringer som er gjort i Høyres alternative budsjett, innebærer en prioritering av behandling og forskning på bekostning av byråkrati og administrasjon.
Høyres alternative budsjett gir for rammeområde 15 en netto bevilgning på 33.467.921.000 kroner. Det er en økning på 2.534.000.000 kroner sammenlignet med Regjeringens forslag, og en økning på 2.623.200.000 kroner i forhold til forliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
For rammeområde 16 innebærer Høyres alternative budsjett en netto bevilgning på 154.101.900.000 kroner. Det gir en reduksjon på 6.847.000.000 kroner sammenlignet med Regjeringens forslag, og en reduksjon på 6 731.200.000 kroner i forhold til budsjettforliket.
Høyres alternative budsjett inneholder følgende satsinger:
| - | 2,5 mrd. kroner ekstra til innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Dette er midler som foreslås overført fra rammebevilgningen til fylkene. Høyre foreslår å øke refusjonssatsen i den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 60 %, samt at stykkprisen skal gå direkte til sykehusene og ikke til fylkeskommunene. |
| - | 150 mill. kroner til raskere opptrapping av kreftplanen. Høyre peker spesielt på behovet for å øke strålekapasiteten og å styrke forskningsinnsatsen. |
| - | 50 mill. kroner i økte bevilgninger til opptreningsinstitusjonene. |
| - | 35 mill. kroner til økt satsing på kjøp av helsetjenester til sykemeldte. |
| - | Folketrygdens utgifter til alderspensjon øker med 60 mill. kroner som følge av forslag om å øke grensen for hvor mye pensjonister mellom 67 og 70 år kan tjene uten avkorting i pensjon, fra 1 G til 2 G. |
| - | 10 mill. kroner til å styrke den frivillige innsatsen for rusmiddelmisbrukere. |
De viktigste kutt i Høyres alternative budsjett er sammenlignet med Regjeringens forslag:
| - | 465 mill. kroner kuttes i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler under rammeområdene 15 og 16. |
| - | Folketrygdens utgifter til sykelønn reduseres med 5,906 mrd. kroner som følge av å innføre en egenandel i sykelønnsordningen. |
| - | Folketrygdens utgifter til uførepensjon reduseres med til sammen 502 mill. kroner som følge av å iverksette Sandman-utvalgets forslag når det gjelder endringer i ordningen med uførepensjon. |
| - | 150 mill. kroner spares inn ved gjennomgang og forbedringer av rutinene for innkjøp av sykepleiemidler og tekniske hjelpemidler. |
| - | 75 mill. kroner kuttes ved at ordningen med utdanningsstønad til enslige forsørgere fjernes med virkning fra 1. juli 2001. |
Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler for Høyres disponeringer innenfor de vedtatte budsjettrammer.
Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av pasientrettighetsloven gikk inn for å lovfeste pasientenes rett til nødvendig helsehjelp innen individuelle frister som skal fastsettes på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes, skal pasienten tilbys helsehjelp ved privat institusjon eller i utlandet for det offentliges regning. Pasientrettighetsloven skal tre i kraft fra nyttår, med en rettighetsbestemmelse som ble vedtatt av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, og som overlater til departementet å fastsette innholdet i retten til behandling gjennom forskrifter. Disse medlemmer vil likevel understreke at et bredt flertall i innstillingen om pasientrettighetsloven og i en interpellasjonsdebatt reist av Annelise Høegh 10. februar 2000 ga klare føringer for utformingen av pasientenes rett til helsehjelp:
| - | Retten til behandling bør ikke knyttes til ventetidsgarantiordningen. |
| - | Pasienten skal få nødvendig helsehjelp innenfor en tidsfrist knyttet til forsvarlig medisinskfaglig skjønn. |
| - | Pasienter i Lønning II-utvalgets prioriteringsgrupper I og II skal ha rett til nødvendig helsehjelp, samtidig som det må avklares i hvilken grad pasienter i prioriteringsgruppe III også skal omfattes av rettighetsbestemmelsen. |
Disse medlemmer ser med glede på at et bredt flertall i Innst.S.nr.24 (2000-2001) gikk inn for å gi pasienter som står i kø, tilbud om behandling i utlandet for det offentliges regning, og at det ble bevilget 1 mrd. kroner til dette formålet gjennom en overførbar bevilgning over 2000-budsjettet.
Selv om pasienter bør få tilbud om utenlandsbehandling når kapasiteten i Norge ikke strekker til, må målet være at flest mulig skal kunne få et godt tilbud innen medisinsk forsvarlige frister i Norge. Det er ikke tilfelle i dag. Ifølge Norsk pasientregister ventet til sammen 290.000 pasienter på behandling. Av disse har ca 90.000 ventet mer enn tre måneder, mens ca 40.000 har ventet mer enn et halvt år på behandling.
For å øke kapasiteten i norsk helsevesen er det nødvendig med omfattende reformer. Manglene i helsevesenet er åpenbare: Organiseringen er preget av uklare ansvarsforhold og bidrar til at ressursene som settes inn, både menneskelige, økonomiske og tekniske, utnyttes dårlig. Sammenlignet med andre land er antall leger pr. innbygger i Norge høyt. En undersøkelse OECD har foretatt som er gjengitt i det danske Sunhedsministeriets rapport « Sygehusvæsenet - en dansk og international sammenligning », viser at antall sykepleiere pr. innbygger er over dobbelt så høyt som i andre europeiske land som Danmark og Frankrike - som ifølge WHO har « verdens beste helsevesen ». Annenhver sykepleier arbeider deltid, og mange utdannede sykepleiere arbeider utenfor helsetjenesten. Kostbart medisinsk utstyr står ubrukt store deler av døgnet.
Disse medlemmer viser til at Høyre vil overføre ansvaret for sykehusene til staten, og at partiet fremmet forslag om dette da den nye lov om spesialisthelsetjenesten ble behandlet våren 1999. I dagens system er ansvaret for sykehussektoren delt mellom fylkeskommunene og staten. Det gir uklare ansvarsforhold og bidrar til at pasientene blir kasteballer i et spill hvor de ulike forvaltningsnivåene drar økonomiske midler til seg, og skyver ansvar fra seg. Disse medlemmer mener det er gledelig at Arbeiderpartiet nå også går inn for statlig overtakelse av sykehusene. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at denne prosessen ville blitt enklere dersom man også fulgte Høyre når det gjaldt nedleggelse av fylkeskommunen.
Disse medlemmer mener sentralisering av det politiske ansvaret for sykehusene på statlig nivå må kombineres med fristilling som gir det enkelte sykehus utstrakt lokal frihet til å drive profesjonelt uten politisk og byråkratisk overstyring. Disse medlemmer viser til Aftenposten 2. november 2000: « Helseministeren vil ha direkte linje, tydelig styring og full kontroll ». Disse medlemmer advarer mot at man legger opp til en modell med politisk detaljstyring av sykehusene fra statlig hold. Når Høyre går inn for statlig ansvar for sykehusene, er ikke det på grunn av, men på tross av, erfaringene med statlig styring av Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Høyre vil fristille sykehusene som selvstendige juridiske enheter, som står fritt til å ta beslutninger knyttet til drift og investeringer. Sykehusene er komplekse organisasjoner som kontinuerlig må forholde seg til endringer som følger av en rask medisinsk-teknologisk utvikling og nye krav når det gjelder pasientrettigheter og brukerstyringen, f.eks. gjennom fritt sykehusvalg og finansieringsordninger hvor pengene følger pasienten. Denne utviklingen stiller krav til profesjonell ledelse og en friere stilling for sykehusene.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille ansvaret for finansiering og produksjon av helsetjenester. Høyre understreker at det skal være et offentlig ansvar å sørge for at den enkelte får rask tilgang til nødvendige helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av den enkeltes økonomi. Offentlig ansvar for å tilby helsetjenester behøver imidlertid ikke innebære offentlig ansvar for å produsere disse. Høyre vil slippe private aktører til innenfor rammen av et offentlig finansiert helsevesen, og legge til rette for konkurranse mellom private og offentlig eide sykehus. Høyre vil åpne for salg av offentlige sykehus til private. Dersom private kan drive sykehus like godt eller bedre enn det offentlige, er det i både samfunnet og den enkelte pasients interesse at de får gjøre det.
Disse medlemmer mener det er behov for forbedringer i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene, for å sikre at den i større grad virker etter hensikten og belønner sykehusene for økt aktivitet. Høyre foreslår som et første skritt å øke stykkprisandelen fra 50 til 60 %, og at den innsatsstyrte finansieringen skal gå direkte til sykehusene. Stykkprisandelen bør etter hvert økes ytterligere, og det bør vurderes å utvide omfanget av sykehusenes oppgaver som omfattes av den innsatsstyrte finansieringen.
Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en raskere opptrapping av kreftplanen gjennom økte bevilgninger til kreftomsorgen neste år. Disse medlemmer viser til at Helsetilsynet har pekt på at strålekapasiteten fortsatt er for lav, slik at 3.000 pasienter som trenger strålebehandling, ikke har fått det tilbudet de burde ha. Høyre foreslår å utvide kreftplanens investeringsramme med to strålemaskiner ekstra og at det bevilges penger til disse over neste års budsjett, slik at det skapes samsvar i forhold til det behov sykehusene har meldt inn.
Disse medlemmer viser til at i 2001, etter tre av de fem år som er tidsrammen for gjennomføringen av kreftplanen, vil bevilgningene til kreftforskning bare ha nådd 35 av de 100 mill. kroner som er forutsatt bevilget gjennom planperioden. Disse medlemmer viser til at det offentliges bidrag til kreftforskningen er svært lavt sammenlignet med de betydelig bidrag som ytes gjennom frivillige organisasjoner som Kreftforeningen. Høyre foreslår på denne bakgrunn å styrke statens bidrag til kreftforskningen med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer ser med glede på at Regjeringen foreslår å avskaffe referanseprissystemet for legemidler. Dette systemet har gjennom flere år påført pasientene høye egenandeler som ikke har blitt dekket under egenandelstaket. Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger har argumentert for å avskaffe denne ordningen, og er glad for at dette endelig følges opp.
Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i eldreomsorgen, slik at pleietrengende eldre blir sikret et verdig og godt tilbud med utgangspunkt i individuelle behov. Disse medlemmer mener at det å skille mellom bestiller- og utførerrollene gjennom konkurranseutsetting vil være et vesentlig bidrag til en bedre eldreomsorg. Disse medlemmer viser til at FAFO i en rapport om konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester har pekt på at konkurranseutsetting fører til at kommunene blir mer opptatt av å dokumentere kvaliteten på tjenestene innenfor dette området, både i kommunenes egne institusjoner og i institusjoner som er privat drevet.
Disse medlemmer vil legge de økonomiske forholdene bedre til rette for eldre som ønsker å yte en arbeidsinnsats ved siden av pensjonen. Dagens stramme regler som begrenser hvor mye pensjonister mellom 67 og 70 år kan tjene ved siden av pensjonen før denne blir avkortet, føles som et hinder for mange eldre som fortsatt ønsker å bidra i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår derfor å heve grensen for arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten avkorting av pensjonen, fra 1 til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Disse medlemmer ser med bekymring på den sterke veksten i sykefraværet. Disse medlemmer viser til at folketrygdens utgifter til sykelønn er anslått å øke med 27 % fra 2000 til 2001. Sandman-utvalgets utredning har dokumentert at Norge har Europas i særklasse beste sykelønnsordning, og at dette i Norge vel er den eneste sosiale ytelsen uten noen form for egenandel. Eksempelvis ligger de ytelsene man får på attføring etter ett år med sykelønn, eller som uførepensjonist, betydelig under den lønn man hadde mens man fortsatt arbeidet. Høyre mener Norge ville være bedre tjent med å ha verdens beste helsevesen. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra endringer i sykelønnsordningen i Sverige på 90-tallet tilsier at innføring av en moderat egenandel gir redusert fravær og reduserte utgifter for det offentlige og næringslivet. Disse medlemmer foreslår å innføre en ordning med 1 karensdag, deretter 2 dager med 50 % ytelse og 90 % av full lønn for resten av fraværet. Det bør ikke innføres egenandel for fravær under barns sykdom. Disse medlemmer foreslår å styrke ordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte, slik at flere kan bringes ut av helsekøene og raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener operasjoner og helseforsikringer som betales av arbeidsgiver, bør unntas beskatning for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Disse medlemmer følger opp Sandman-utvalgets forslag til endringer i uførepensjonsordningen. Mange uførepensjonister har en betydelig restarbeidsevne som de ønsker å bruke i inntektsgivende arbeid. Det må i større grad legges til rette for å utnytte den arbeidskraftreserven disse representerer. Høyre foreslår i tråd med Sandman-utvalget at varig uførepensjon bare skal gis til personer som er 100 % uføre uten utsikt til bedret arbeidsevne. For uførepensjonerte med restarbeidsevne, skal grunnlaget for uførepensjoneringen vurderes jevnlig. Høyre mener det må bli enklere å kombinere arbeid og trygd, og vil endre reglene for hvor mye man kan tjene ved siden av uførepensjonen, slik at uførepensjonen reduseres gradvis i takt med arbeidsinntekten. Dagens ordning med en friinntekt på 1 G har uheldige terskelvirkninger, og motvirker at uførepensjonister øker arbeidsinnsatsen utover 1 G.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til generelle fellesmerknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og vil i tillegg anføre følgende:
Dette medlem viser til at Regjeringen har signalisert at den vil foreslå statlig overtakelse av sykehusene, og registrerer at tidsplanen denne Regjeringen legger opp til, kan føre til en endring allerede i neste års statsbudsjett. Dette medlem mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale forhold. En eventuell statlig overtakelse av sykehusene vil bryte med forvaltningsprinsippet om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud må etter dette medlems mening være tilpasset ulike lokale forutsetninger som er i vårt land. Dette medlem mener at både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv ressursutnyttelse og regionalpolitiske hensyn vil kreve at sykehusene også i framtiden har en sterk forankring til regionale styringsorganer. Dette medlem vil peke på at det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte.
Dette medlem vil understreke at Norge har et godt utbygget helsevesen, og gode velferdsordninger som sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være et økonomisk og politisk selvhjulpent, selvberget og selvstendig menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en tiltakende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere disse godene. Det foregår en stor, om ikke uttalt sentralisering i samfunnet, som også gjelder helse- og sosialområdet. Dette medlem ser en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert psykiatrien, som et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette medlem vil ikke medvirke til et samfunn der sentrum utvikler seg på bekostning av distriktene, der folk som lever i lokalsamfunn opplever en reduksjon i status og tjenestetilbud.
Dette medlem viser til at Sandman-utvalgets utredning « Sykelønn og uførepensjonering - et inkluderende arbeidsliv » er lagt fram, og skal behandles i Stortinget til våren. Dette medlem er bekymret over økningen i sykefraværet og særlig at økningen i uførepensjoner er stor i gruppen under 30 år. Dette medlem vil peke på at det er en rekke tiltak som kan gjøres uten å redusere sykelønnsordningen. Det gjelder ikke minst forebyggende tiltak på arbeidsplasser, som det å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og et arbeidstempo og en arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren psykisk eller fysisk. Dette medlem vil arbeide for ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en helhetlig helsepolitikk skal ha som mål å sikre et helsetilbud til hele befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene, og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte seg av tjenestene.
Dette medlem viser til at i årets budsjettforslag fra dette medlem videreføres de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet i hele denne stortingsperioden: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak innen psykiatrien og rusvernet, og en bedret og mer forutsigbar ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 45 %. Gjennom en betydelig økt tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt mer offensiv satsing på helse muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har i år fremmet forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår dette medlem som et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 100 mill. kroner.
Dette medlem vektlegger en kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti har i hele perioden vært en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet, rusmiddelomsorgen etc.) vil dette medlem legge særlig vekt på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får større muligheter til å utvikle differensierte tilbud ut fra behovene i den enkelte kommune.
Dette medlem vil:
| - | Styrke kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle differensierte helsetilbud |
| - | Bidra med virkemidler til at fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene |
| - | Bedre mulighetene for rekruttering av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker |
Dette medlem mener at de langsiktige tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at det over tid skal bli færre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmiddelmisbruk oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet, ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk. Ved rusmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.
Dette medlem vil:
| - | Styrke ettervernet innen rusomsorgen |
| - | Styrke tiltak for vanskeligstilte boligløse |
Dette medlem mener at det psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette medlem ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk Pasientregister viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling eller helt mangler et behandlingstilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Dette medlem vil:
| - | Styrke barne- og ungdomspsykiatrien generelt med 50 mill. kroner |
| - | Styrke det psykiske helsevernet i kommuner og fylkeskommuner med 50 mill. kroner |
Dette medlem vil påpeke at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes av aktivitetsnivået. Dette medlem tror likevel at når hele 50 % av driftskostnadene er basert på innsats, bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene til disse. Dette medlem ønsker å redusere den innsatsstyrte finansieringen til 45 % (tilsvarende 1.253 mill. kroner), mens dette medlem foreslår en styrking av fylkenes frie inntekter langt utover dette kuttet (se kap. 572, post 60; Rammetilskudd til fylkeskommunene). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen, brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene, blant annet i form av 400 mill. kroner mer til utstyrsinnkjøp. Dette medlem ønsker at 80 % av dette utstyret skal finansieres av staten, og ikke 60 % slik det er i dag.
Dette medlem vil:
| - | Redusere den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 %, tilsvarende 1 ¼ mrd. kroner |
| - | Øke statens andel til ustyrsanskaffelser ved sykehus fra 60 til 80 % |
| - | Øke regionsykehustilskuddet med 200 mill. kroner |
| - | Øke rammetilskuddet til øvrige sykehus med 400 mill. kroner |
Dette medlem vil påpeke at egenandelene til helsetjenester økte gjennom hele nittitallet. Også i Regjeringens budsjett for 2001 øker egenandelene med 4,5 %, og egenandelstaket for frikort løftes ytterligere. Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet, fordi de sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk Venstreparti går derfor mot alle økninger i egenandeler som foreslås i budsjettet for 2001.
Dette medlem vil:
| - | Gå mot økning av alle egenandeler på helsetjenester i budsjettet |
| - | Beholde utgiftstaket for frikort uendret |
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en tannhelsereform, som både har som mål at forskjellene i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes, samt at den generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten skal bedres. I budsjettet for 2001 foreslår Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag (270 mill. kroner), og at dette knyttes opp til en utvidet refusjonsordning til hele befolkningen, men med størst refusjon for personer under 18 og over 67 år. Midlene er også ment å dekke særlig omfattende og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer/periodontitt).