|
For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 166,8 mill. kroner for 2001 mot 160,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 158,6 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at økningen
under post 1 skyldes bl.a økt husleie, 2 nye stillinger samt økte
lønnsutgifter i forbindelse med lønnsoppgjørene i 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 600 post 1 reduseres med
2 mill. kroner og bevilges med 158,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å effektivisere og modernisere offentlig forvaltning, samt behovet for å prioritere pasientrettede tiltak fremfor byråkrati og administrasjon. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 600 post 1 reduseres med 9,3 mill. kroner og bevilges med 150,9 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 96,9 mill. kroner for 2001 mot 94,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 93,6 mill.
kroner.
Komiteen sier seg fornøyd med at det også siste år har vært en økning i antall frivillighetssentraler. Men komiteen registrerer at målsettingen om en videre utvikling av frivillinghetssentraloppbyggingen ikke er lagt inn for 2001. Komiteen mener at man så langt råd er må stimulere til at ønsker om nyetablering av slike sentraler blir fulgt opp og virkeliggjort.
Komiteen er kjent med at det er ønske om å opprette mange nye sentraler, og vil understreke at udisponerte midler bør prioriteres til opprettelse av flere sentraler i kommuner og bydeler uten tilbud.
Komiteen understreker i tillegg at det
er viktig med forskning og evaluering av hele frivillighetsfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil som tidligere år understreke det positive i at offentlig sektor, frivillige organisasjoner og enkeltstående frivillige gjennom frivillighetssentralene legger opp til og utfører et uvurderlig arbeid for deltakelse og omsorg. Med dette som utgangspunkt vil flertallet påpeke at Frisam kontaktforum er en viktig og interessant drøftings- og møteplass for medlemsorganisasjonene. Berørte departement har møte-, tale- og forslagsrett, og det er viktig at Frisam kontaktforum har en mest mulig selvstendig stilling for å skape en åpen dialog mellom det offentlige og frivilligheten.
Flertallet viser til at antall
frivillighetssentraler har økt fra 86 i 1995 til dagens 236.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som utføres gjennom frivillighetssentralene. Dette medlem ser verdien av å styrke dette arbeidet ytterligere, slik at antall sentraler kan økes både landsdekkende og med mulighet for flere sentraler i større byer.
Dette medlem fremmer forslag om at
kap. 604 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 57,8 mill. kroner.
Komiteen ser arbeidet i Statens eldreråd som viktig i forhold til en bedre utvikling av eldres kår, at dette følges opp i forhold til FNs prinsipper for eldre generelt, og at man spesielt følger opp gjennomføringen av Handlingsplan for eldreomsorgen.
Statens råd for funksjonshemmede har en viktig funksjon i forhold til funksjonshemmedes livs- og levekår. Komiteen ser at det fortsatt gjenstår oppgaver for å skape bedre forhold totalt sett når det gjelder bolig- og omsorgstilbud, bedre økonomi og et bedre tilbud om utdanning og arbeidstilknytning.
Koordinering av landsdekkende tiltak for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger er et viktig arbeid for de mange smågruppene som ellers kan ha vanskelig for å nå fram. Komiteen er glad for at det i 1999 ble etablert en gratis informasjonstelefon for dette området, og komiteen vil støtte at informasjonen til disse gruppene styrkes.
Komiteen er glad for at tilbudet innen oralmedisin nå blir styrket, og ser også med interesse på at Frambu blir utviklet for å gi flere diagnosegrupper et tilbud.
Brukerøkningen når det gjelder Trenings- og RådgivningsSenteret (TRS) viser at dette senteret har en berettigelse som tilsier styrket informasjon og tilretteleggelse for flere diagnosegrupper.
Komiteen mener at den rådgivende
gruppen som skal følge praktiseringen av sosialtjenestelovens kap. 6A, har
en meget viktig oppgave.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil avvente
en odelstingsproposisjon fra departementet med vurdering av en eventuell
forlengelse av virketiden for kap. 6A i Sosialtjenesteloven og gruppens
funksjonstid.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for mer effektiv drift av offentlig forvaltning og administrasjon. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 604 post 1 reduseres med 6 mill. kroner og bevilges med 36,1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 81,6 mill. kroner for 2001 mot 139,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000.139,4 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 600, 612, 614 og 1610.
Komiteen viser til at Rusmiddeldirektoratets virksomhet skal være å bidra til å forebygge rusmiddelproblemer ved forvaltning av og tilsyn med lovregulerte tiltak, og ved å fremme rusfri livsstil gjennom å ha ansvaret for enkelte nasjonale forebyggingsoppgaver. Rusmiddeldirektoratets arbeidsoppgaver vil for 2001 bl.a omfatte forvaltningsoppgaver etter alkoholloven, herunder å utøve bevilgningsmyndighet, tilsyn og kontroll med bevilgningsordningen for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk.
Komiteen har merket seg at det er foretatt en betydelig omorganisering av Rusmiddeldirektoratet. Dette som en følge av den generelle omorganisering av statlig arbeid med forebygging av rusproblemer, og av at en rekke arbeidsoppgaver som tidligere lå i Rusmiddeldirektoratet, er overført til andre instanser. Komiteen har også registrert at antall ansatte i Rusmiddeldirektoratet fra 1. januar 2001 er redusert fra 53 stillinger til 25 stillinger. Komiteen har ingen merknad til de satsingsområder som er fastlagt for Rusmiddeldirektoratet for 2001, men komiteen vil understreke viktigheten av at Rusmiddeldirektoratet på sitt område deltar i kompetanseutvikling med veiledning og informasjon til berørte sektorer og yrkesgrupper samt frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til at formålet med
bevilgningen under post 70 er å fremme rusfri livsstil og rusfrie miljøer.
Posten omfatter drifts- og prosjekttilskudd til rusmiddelpolitiske
organisasjoner, driftstilskudd til alko-kutt og AKAN. Komiteen er kjent med
det viktige arbeidet som Marita-stiftelsen driver i tråd med formålet under
denne post, og ber om at tildelingskriteriene om nødvendig endres, slik at
Marita-stiftelsen kan få tilskudd under post 70, selv om den er organisert
som stiftelse. Tilsvarende bør også gjelde f.eks. Kom og Dans/Vær Sammen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ønsker å styrke de frivillige rusforebyggende organisasjonene,
spesielt de som jobber rettet mot ungdom, samt tilskuddsordningen for å
fremme etablering av rusfrie fritidsmiljøer. Oppvoksende generasjoner må på
gode måter, med ulike tiltak og tilnærminger, få informasjon om rusmidler.
Styrking av tilskudd til allaktivitetshus for ungdom og tiltak for rusfrie
ungdomsmiljøer må prioriteres ytterligere. Det er samtidig viktig på ulike
måter å informere og ansvarliggjøre foreldre, både i forhold til egne
drikkevaner og i forhold til åpenhet og samtaler med egne barn.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 610 post 1 reduseres med
0,2 mill. kroner og bevilges med 27,18 mill. kroner, og at kap. 610 post 70
økes med 4 mill. kroner og bevilges med 58,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en betydelig mer effektiv drift av Rusmiddeldirektoratet, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 610 post 1 reduseres med 6 mill. kroner og bevilges med 21,38 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er nødvendig
å styrke det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet, og foreslår derfor
at kap. 610 post 70 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 58,2 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 610 post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 55,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 21,2 mill. kroner for 2001 mot 8,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 8,0 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 610.
Komiteen mener det er viktig å ha et
statlig institutt som følger utviklingen på alkohol- og narkotikaområdet.
Komiteen har merket seg at Statens institutt for alkohol- og
narkotikaforskning nå foreslås omdannet til Statens institutt for
rusmiddelforskning. Dette er en konsekvens av omorganiseringen av
Rusmiddeldirektoratet. Det opplyses at instituttets formål og
hovedprioriteringer er å utføre vitenskapelige undersøkelser om bruk og
misbruk av rusmidler.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 612 post 1 reduseres med
0,1 mill. kroner og bevilges med 21,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Det foreslås bevilget 234,0 mill. kroner for 2001 mot 238,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000.232,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert midler fra kap. 610 og til kap. 572.
Komiteen har merket seg at bl.a følgende tiltak vil bli prioritert innenfor post 63 utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak:
| - | forebyggende rusmiddelarbeid |
| - | legemiddelassistert rehabilitering, som videreføres på samme nivå som i 2000 |
| - | lavterskel helsetiltak |
| - | forsøk med aktivisering av langtids sosialhjelpsmottagere og tiltak overfor boligløse |
Komiteen støtter reorganiseringen av
Rusmiddeldirektoratet og den økte innsatsen i det lokale rusforebyggende
arbeidet gjennom de lokale kompetansesentrene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) hvor det foreslås at kap. 614 post 63 reduseres med netto 24
mill. kroner. Flertallet har vurdert konsekvensene og vil tilbakeføre 10
mill. kroner og foreslår at kap. 614 post 63 reduseres med netto 14 mill.
kroner og bevilges med 148,7 mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med konkretisering av den lokale satsingen med
eventuelle forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger, når
kompetansesentrene har fått lagt sine planer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener at det rusforebyggende arbeidet og innsatsen for å gjøre flest mulig rusfrie er svært viktig. Overfor rusmisbrukerne er det nødvendig å sikre et godt og helhetlig behandlingsopplegg. For noen vil imidlertid den beste løsningen være tilbud om legemiddelassistert rehabilitering for å sikre bedre livskvalitet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta
initiativ til at det blir gitt tilbud om legemiddelassistert
rehabiliteringsopplegg til de rusmiddelmisbrukere som etter en
medisinsk-faglig vurdering kan ha nytte av dette, og at det åpnes for at
spesialister i allmennmedisin, etter søknad, kan forskrive slike
medikamenter til pasienter. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001 bes Regjeringen gi Stortinget en framstilling av de økonomiske
konsekvensene og redegjøre nærmere for den praktiske gjennomføringen av
ordningen. Det vises for øvrig til gjeldende retningslinjer for
legemiddelassistert behandling. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at hovedproblemet knyttet til behandling av rusmiddelmisbrukere i dag mangelen på et helhetlig rusmiddelfritt alternativ som innebærer så vel medisinsk oppfølging i behandlingen av rusmiddelavhengigheten, samt mest av alt, et manglende tilbud i ettervernsfasen etter utskrivning fra institusjon.
Behandlingen av rusmiddelmisbruk er en oppgave for fagutdannet personell med spesialkompetanse på området. Denne kompetansen finnes knapt på noen fagområder innen medisinen dersom den aktuelle legen ikke selv har tatt tilleggsutdannelse spesielt rettet inn mot narkotikaomsorgen. Eksempelvis stiller spesialiteten innen allmennmedisin ingen spesielle faglige krav til kunnskaper på området narkotikaomsorg, og det er dermed ikke noe som skulle tilsi at allmennpraktikere har spesielt gode forutsetninger for å kunne tildeles spesialoppgaver innen dette feltet. Derimot er det et problem at vanedannende medikamenter, såvel B- som A-preparater til dels forskrives på så liberale vilkår av enkelte allmennpraktiserende leger at det oppstår et press om økt forskrivning hos disse legene fra personer som har rusmiddelproblemer. Dette problemet vil etter disse medlemmers syn forsterkes dersom det tilrettelegges for at forskrivning av narkotiske stoffer som metadon og buprenorfin skal skje i regi av spesialist i allmennmedisin. I stedet bør slik forskrivning etter disse medlemmers syn skje i regi av spesialutdannet personell ut fra overordnede nasjonale kriterier for på hvilke vilkår slik behandling skal kunne gis.
Disse medlemmer vil vise til artikkelen « Kampen mot overdosedødsfall - politiske og faglige føringer » av leder i Forbundet mot Rusgift, Knut T Reinås, i bladet « Mot Rusgift » nr. 62, mai 1999. Når det gjelder forskrivning av buprenorfin og metadon i regi av allmennleger, skriver Reinås:
| « Det er vist at buprenorfin i høy dosering ser ut til å være likeverdig med metadon både på godt og vondt, bortsett fra at det i liten grad har evne til å framkalle overdoser alene. Men sammen med alkohol, benzodiazepiner eller Rohypnol, som de norske heroinmisbrukerne også er storforbrukere av, vil det være et effektivt overdosefremkallende medikament, noe rapporter fra Frankrike også viser. Det er også vist at utdeling av metadon fra private leger uten aktiv oppfølging har liten positiv effekt på atferd og livskvalitet. Det er vist at Buprenorfin (Subutex) forskrevet av allmennleger i Frankrike, ikke fører til at stoffbrukere avslutter injeksjonsbruken og at de fortsatt utgjør en del av narkotikascenen. Det er liten grunn til å legge seg på et lavere kontrollregime for dette stoffet enn for metadon. » |
Disse medlemmer vil ut fra ovenstående
argumentasjon holde fast ved at det skal foreligge et nasjonalt
handlingsprogram for bruk av så vel metadon som bupenorfin, og at tildeling
av disse narkotiske stoffer kun skal skje av spesielt autorisert personell
som er gitt godkjenning for denne spesielle oppgaven.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader hvor disse medlemmer
har styrket medisinsk forskning i Norge og forbedret tilbudet om behandling
for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke tilskuddet til frivillige organisasjoner og private stiftelser som tilbyr institusjonsbehandling og ulike former for individrettet bistand til rusmiddelmisbrukere i nærmiljøene. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 614 post 63 reduseres med 22,5 mill. kroner og bevilges med 140,2 mill. kroner, og viser til forslag under post 70 om å øke den posten med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg at
departementet tar sikte på å innføre statlig veiledende normer for utmåling
av stønad til livsopphold med virkning fra 1. januar 2001, som en oppfylling
av flertallets merknader i
Innst.S.nr.222
(1999-2000) om utjevningsmeldingen. Disse medlemmer viser til sine
merknader i refererte innstilling, og advarer mot å utvikle et omfangsrikt
byråkratisk apparat for « nødvendig informasjon og opplæring for å sikre at
kommunene tar normene i bruk », all den stund dette er veiledende normer som
ikke forplikter kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at boligtilbudet kommunene i dag gir tidligere rusmiddelmisbrukere, må bedres betydelig. I dag gis i overveiende grad tilbud om plass i hospits eller kommunal bolig, hvor det bor aktive rusmiddelmisbrukere, og hvor det er lett å havne rett tilbake der tidligere misbruker var før. Om det gis etableringstilskudd til en ny start, avhenger ofte av den enkelte kommune og det enkelte sosialkontor. Tiltaket som nå igangsettes i forhold til vanskeligstilte boligløse, er positivt, og er en forutsetning ut fra Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga.
Flertallet vil spesielt vise til
komiteens flertallsmerknader i
B.innst.S.nr.11
(1999-2000) hvor det ble påpekt at slike botilbud ikke kun må gis til de som
får metadonbehandling. En rekke rusmiddelmisbrukere blir også rusfrie etter
opphold i kollektiv/institusjoner, og disse har også behov for bistand til
bolig etter endt opplegg.
Komiteen viser til at komiteen også påpekte at aktive rusmiddelmisbrukere i de aller fleste tilfeller ender opp med en økonomisk situasjon med stor gjeld og økonomisk mislighold. I tillegg til privatøkonomisk gjeld har mange også gjeld til sosialkontorer ved lån til depositum på leiligheter de har leid mens de har vært rusmiddelmisbrukere, sosiallån til innbo etc. For å endre situasjonen for tidligere misbrukere må det også etter komiteens syn settes inn tiltak for å bidra til gjeldssanering/gunstige nedbetalingsavtaler.
Regjeringen ble bedt om å ta initiativ til at det gis økonomiske midler til hele tiltakspakker som dekker skole, arbeidstiltak, etablering i ny bolig i rusfritt miljø, terapeutisk behandling uten egenandel, hjelp til gjeldssanering/nedbetalingsavtaler og andre nødvendige tiltak for å bedre den helhetlige situasjonen.
Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette følges opp slik at rusmiddelbrukernes problemer håndteres på en helhetlig måte.
Komiteen mener også at tilbudet til rusmiddelmisbrukere fortsatt må være variert. De siste par årene har mye av oppmerksomheten vært rettet mot metadonbehandling, og tunge rusmiddelmisbrukere blir stående i kø til metadonprosjekt fremfor å få tilbud om andre avvenningsmåter.
Komiteen viser til at midler knyttet til kommunale prosjekter innenfor handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje - kunnskap og brubygging - ikke vil bli videreført i 2001 med bakgrunn i økningen i kommunenes frie inntekter.
For å sikre virksomheten ved det
nystartede ettervernstiltaket i Stavanger, vil komiteen be departementet
sørge for at det økonomiske grunnlaget er til stede slik at drifta blir
videreført.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nye ettervernshuset er et viktig ledd i tiltakskjeden for unge mennesker fra hele Nord-Jæren, som har vært i behandling for rusproblem. Litt lenger fram i tid kan det også bli en møteplass for metadonbrukerne. Når huset nå endelig er på plass etter flere års forsinkelser, er det i strid med nær sagt alt som finnes av politiske føringer på dette feltet å legge det ned igjen.
Dette medlem viser til at situasjonen er kritisk også for andre lignende tiltak andre steder i landet fordi midlene er trukket tilbake ett år før tiden. I siste instans går det ut over brukerne, og det er paradoksalt når ettervern skulle være et spesielt satsingsområde for Regjeringen i 2000. Satsingen må også videreføres med tiltak utover selve satsingsåret.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 614 post 63 økes med 72,5 mill. kroner, fordelt med 32,5 mill. kroner til ettervern og 40 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte bostedsløse, og bevilges med 235,2 mill. kroner.
Komiteen viser til at BrukerForeningen
gjennom sitt arbeid yter bistand til narkotikamisbrukere og tidligere
narkotikamisbrukere som er avhengig av legemidler for å fungere i hverdagen,
og til privatpersoner, helsevesenet, sosialkontor og en lang rekke
offentlige instanser. Komiteen viser til den store innsatsen
BrukerForeningen nedlegger og foreslår at foreningen tildeles 0,5 mill.
kroner til sitt arbeid i 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 614 post 70 økes med 6,15
mill. kroner og bevilges med 38,3 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil be om at
Regjeringen i sin fordeling av midlene for 2001 yter tilskudd til bl.a.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Rus-Nett og
dagsenter for oppfølging av metadonbrukere (T5-Arendal). Dette flertallet
mener dagsenteret for oppfølging av metadonbrukere (T5-Arendal) skal ha
minimum kr 150.000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke tilskuddet til frivillige organisasjoner og private stiftelser som tilbyr institusjonsbehandling og ulike former for individrettet bistand til rusmiddelmisbrukere i nærmiljøene. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 614 post 70 økes med 6,5 mill. kroner og bevilges med 38,65 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 23,6 mill. kroner for 2001 mot 23,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 22,8 mill.
kroner.
Komiteen viser til at Statens klinikk
for narkomane har hatt en reduksjon av antall klienter de senere åra.
Komiteen ber departementet vurdere institusjonens drift med sikte på å få en
bedre tilpassing av driftsutgiftene i forhold til antall klienter.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 616 post 1 reduseres med
0,1 mill. kroner. Flertallet foreslår videre å redusere driftsutgiftene med
3 mill. kroner grunnet nedgangen i klienter og fordi de siste tall som er
innhentet, viser at institusjonen ikke har snudd denne utviklingen. Videre
har institusjonen høy bemanningsfaktor sett i forhold til andre
institusjoner den kan sammenlikne seg med. Flertallet foreslår på denne
bakgrunn samlet reduksjon slik at kap. 616 post 1 reduseres med 3,1 mill.
kroner og bevilges med 20,53 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en relativt stor andel av klientene ved Statens klinikk for narkomane fullfører behandlingen, men for mange svikter likevel oppfølgingen utenfor institusjon. Det er positivt at SKN selv vil påta seg en mer aktiv rolle i tiden etter utskriving, men kommunene må også ta ansvar for å følge opp med den type tiltakspakker komiteens flertall var enige om i B.innst.S.nr.11 (1999-2000). Det er særdeles utilfredstillende for brukerne når opphold på SKN fungerer bra mens de er der, men ikke kan videreføres etter avsluttet opphold. Fordi det er behandling av familier med barn, er det særlig viktig å videreføre behandlingen.
Det foreslås bevilget 1.003,0 mill. kroner for 2001 mot 1.022,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 1.053,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at formålet med krigspensjon er å gi uførepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenning under krigsdeltakelse, politisk fangenskap, sjøtjeneste m.v. Pensjonsordningen gir også rett til ytelser for etterlatte etter krigspensjonister eller krigsskadde personer.
Komiteen viser til at under behandlingen av statsbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget bl.a følgende, se B.innst.S.nr.11 (1999-2000):
| « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med en vurdering og kostnadsoverslag for en eventuell innrømmelse av full pensjon til alle krigspensjonister. » |
Rikstrygdeverket har opplyst at det per 1. april 2000 var i alt 1.563 krigsinvalidepensjonister som hadde løpende delpensjon. De største gruppene er 902 personer med 20 % krigspensjon, 179 personer med 30 % og 244 personer med 50 % pensjon.
Komiteen vil peke på at gruppen som har fått fastsatt en invaliditetsgrad på 20 %, omfatter i alt vesentlig personer som er i fullt arbeid, eller som har vært i arbeid med normal lønn fram til pensjonsalderen. Pensjonene til denne gruppen ytes etter hovedlovens bestemmelser idet tilleggslovens krav om minst 50 % arbeidsuførhet ikke er oppfylt. Komiteen vil bemerke at også hovedlovene av 1946 har krav om arbeidsuførhet som hovedregel, men det er tilføyet at det « kan også tas særskilt hensyn til skadens medisinske art og størrelse ». Det kan altså gis en ménerstatning for medisinske plager som søkeren har selv om krigsskaden ikke har hatt økonomiske følger for ham. Det dreier seg som regel om mindre fysiske skader eller om moderate psykiske plager, som for eksempel episodiske søvnvansker og mareritt med krigsinnhold.
Komiteen har merket seg at en invalidepensjon på 20 % utgjør etter satser pr. 1 mai 2000 kr 43.524 per år for militære og sivile i gruppe 1. Den er skattefri idet de første 20 % av invalidepensjonen regnes som skattefri ménerstatning.
Komiteen viser til at gjeldende krigspensjonering, slik den er vedtatt av Stortinget, bygger på det prinsipp at pensjonene skal være en erstatning for de skader krigsdeltakeren og hans/hennes etterlatte har fått i tjeneste for landet eller eventuelt som tilfeldig krigsskadet. Komiteen understreker at det forhold at en person har gjort en stor og fortjenstfull krigsinnsats eller har vært utsatt for store krigspåkjenninger, er således ikke tilstrekkelig til at krigspensjon kan tilstås.
Komiteen vil peke på at gjeldende lovgivning om krigspensjonering gir rett til uførepensjon til den som har fått mén eller nedsatt arbeidsevne under krigen. Uførepensjon gis ved tap av ervervsevnen og utmåles i forhold til grad av uførhet. De som har vært i arbeid fram til vanlig pensjonsalder, kan få 20 % i form av mén for psykiske problemer (angst, søvnløshet m.m.).
Komiteen viser til at systemet med graderte pensjoner også gjelder i folketrygden, og i de aller fleste offentlige og private tjenestepensjonsordninger. En omlegging til full krigspensjon til alle med delpensjon vil bryte med gjeldende prinsipp for uføre- og etterpensjonering.
Komiteen finner på bakgrunn av de forhold som her er redegjort for, ikke å kunne tilrå full pensjon for alle krigspensjonister.
Komiteen vil peke på at utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2000, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgifter til enkepensjoner m.v. inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slekninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene. Komiteen har merket seg at utgiftene er anslått til 293 mill. kroner for 2001.
Komiteen viser til at antall invalidepensjonister viser en jevn synkende tendens. Komiteen har merket seg at utgiftene er anslått til 710 mill. kroner for 2001.
Komiteen viser til at det fra 1. januar 2000 ble innført direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter. Som følge av dette er denne posten oppført med 0 for 2001.
Det foreslås bevilget 3.505,7 mill. kroner for 2001 mot 2.762,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 675, 739 og 2600.
Komiteen viser til at det nå i Stortinget behandles to store saker som omhandler tiltak for eldre, nemlig St.meld. nr. 28 (1999-2000), Omsorg 2000 og St.meld. nr. 34 (1999-2000), Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år. Komiteen mener at fordelingen for 2001 kan følge Regjeringens opplegg.
Komiteen viser til at Regjeringen gir løpende orientering om status for gjennomføring av handlingsplanen for eldreomsorg gjennom kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet og i egne statusrapporter, og komiteen ber Regjeringen gi oversikt over søknadsinngangen i Husbanken etter fristen 30. juni 2001 og en vurdering av en eventuell videreføring av handlingsplanen for eldreomsorgen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Komiteen legger til grunn at sykehjem
og omsorgsboliger areal- og driftsmessig tilrettelagt for heldøgns
tjenestetilbud prioriteres foran omsorgsboligbygging uten slik
tilrettelegging. Komiteen vil påpeke viktigheten av at alle boenhetene blir
innrettet slik at det kan settes inn heldøgns pleie- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil bemerke at videreføringen av eldreomsorgen må vurderes
nærmere når man ser hvor stort behovet er for videre utbygging og utvikling
når kommunenes endelige planer foreligger 30. juni 2001 ved søknadsfristen
for prosjekter til handlingsplanen.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det geriatriske området blir styrket når det gjelder både forskning,
kompetanseheving og informasjon. Komiteen viser for øvrig til behandlingen
av de to nevnte Stortingsmeldingene når det gjelder tiltak for mer forskning
innen eldreomsorgen, kompetanseheving, personellrekruttering, fysisk og
tjenestemessig utbygging og utvikling, samt kvalitetssikring for hele
området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag gis et oppstartingstilskudd på 175.000 kroner pr. omsorgsbolig og 375.000 kroner pr. sykehjemsplass. Det har vist seg at mange kommuner velger å bygge omsorgsboliger fordi driften av disse faller billigere for kommunen.
For å sikre at det bygges ut tilbud med heldøgns pleie og omsorg , vil disse medlemmer be departementet vurdere å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Samtidig kan man opprettholde oppstartingstilskuddet på 175.000 kroner til omsorgsboliger som blir betjent av hjemmehjelp/hjemmesykepleie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001
med en vurdering av å gi et høyere oppstartingstilskudd til omsorgsboliger
med tilknyttet personale, på linje med tilskuddet til sykehjem, slik at
disse kan gi tilbud om heldøgns pleie og omsorg. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for å styrke kvaliteten i
eldreomsorgen slik at pleietrengende eldre blir sikret et verdig og godt
tilbud med utgangspunkt i individuelle behov. Disse medlemmer mener at det
å skille mellom bestiller- og utførerrollene gjennom konkurranseutsetting
vil være et vesentlig bidrag til en bedre eldreomsorg. Disse medlemmer
viser til at FAFO i en rapport om konkurranseutsetting av pleie- og
omsorgstjenester har pekt på at konkurranseutsetting fører til at kommunene
blir mer opptatt av å dokumentere kvaliteten på tjenestene innenfor dette
området, både i kommunenes egne institusjoner og i institusjoner som er
privat drevet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader hvor disse medlemmer foreslår å godkjenne ytterligere 5.000 sykehjemsplasser og opprettelse av 1.000 nye hjelpepleierstillinger i eldreomsorgen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta
initiativ til opprettelse av ytterligere 1.000 hjelpepleierstillinger i
eldreomsorgen i tillegg til den vedtatte opptrappingsplan. »
Det foreslås bevilget 1.153,8 mill. kroner for 2001 mot 1.210,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 1.216,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert midler fra kap. 572 og 674 og til kap. 571.
Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å skjerme de 33 vertskommunene mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssystemet. Det meste av statlige midler til tiltak for psykisk utviklingshemmede overføres nå gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen har merket seg at i henhold til avtalen mellom SHD og LVSH skal tilskuddet justeres hvert fjerde år, og at 2001 er tidspunktet for en slik justering. Komiteen har videre merket seg at den foreslåtte nedjustering på 63,67 mill. kroner er beregnet ut fra opplysninger fra vertskommunene om flyttinger og dødsfall innen gruppen psykisk utviklingshemmede. som inngår i beregningsgrunnlaget for tilskuddsordningen.
Komiteen viser til sin merknad i innstillingen til budsjettet for 2000, jf B.innst.S.nr.11 (1999-2000):
| « Komiteen viser til de store utfordringer de 33 vertskommunene står overfor, og ser det som viktig at det skapes en bedre forutsigbarhet for disse kommunenes økonomi. Komiteen mener derfor det må finnes frem til en ordning som sikrer at vertskommunetilskuddet årlig blir pris- og lønnsjustert så lenge ordningen med et slikt tilskudd varer. » |
Komiteen konstaterer at departementet ikke har fulgt dette opp i forslaget til budsjett for 2001, med henvisning til at kommunenes frie inntekter er justert for pris- og lønnsveksten. Komiteen peker på at det i realiteten betyr at vertskommunetilskuddet svekkes, samtidig som det skapes uheldig uforutsigbarhet for vertskommunene, som med bakgrunn i innstillingen om budsjettet for 2000 måtte forvente at dette tilskuddet ble foreslått prisjustert for 2001.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn at kap. 673 post 61 økes med 26 mill. kroner og bevilges med 860,3 mill. kroner.
Komiteen er kjent med at Sosialministeren leder en sentral samarbeidsgruppe hvor KS, NFU og LVSH er med. Komiteen mener at det gjennom dette samarbeidet må kunne foreslås løsninger som sikrer en bedre økonomisk forutsigbarhet for de 33 vertskommunene, og at nødvendig lønns- og prisjustering blir en del av dette.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag :
« Stortinget ber Regjeringen foreslå løsninger som sikrer en bedre økonomisk forutsigbarhet for de 33 vertskommunene for de tidligere store HVPU-institusjonene i Norge. Full lønns- og prisjustering skal være en del av dette.
Saken forelegges Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2002. »
Komiteen har merket seg at erfaringene fra 2000, som er det første året for det nye systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet, viser at det fortsatt er behov for å sette av et beløp til å løse overgangsproblemer, Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5 mill til dette formålet.
Komiteen er enig i at den særskilte rapporteringen om antall psykisk utviklingshemmede til bruk i inntektssystemet videreføres i 2001.
Komiteen er opptatt av å sikre en god livssituasjon for psykisk utviklingshemmede og er tilfreds med at Norges forskningsråd har utarbeidet et forskningsprogram for å følge opp tidligere evalueringer av ansvarsreformen og ta opp nye problemer som kan oppstå for denne gruppen.
Komiteen har merket seg at alternative botilbud for dem som bodde på HVPU institusjoner, med få unntak er sluttført. Komiteen vil understreke at det er viktig å få en fortgang i å bygge opp alternative botilbud til voksne utviklingshemmede som fremdeles bor hos foreldre eller andre pårørende, for å sikre en god livskvalitet og et forsvarlig habiliterings- og helsetilbud. Komiteen legger vekt på at det blir bygget ut et tilfredsstillende dag- og fritidstilbud for denne gruppen, og at det i tillegg blir tilrettelagt gode skole- og fritidstilbud. Den enkelte psykisk utviklingshemmede må få et best mulig tilrettelagt tilbud og så langt det er mulig inkluderes i samfunnet.
Komiteen vil videre understreke at
tilbudet om alternative botilbud ikke bare må bli en boreform, men at
psykisk utviklingshemmede sikres muligheter for et sosialt fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer øker vertskommunetilskuddet.
Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å stimulere kommunene til å gi yngre funksjonshemmede som bor i alders og sykehjem som ønsker det et alternativt tilbud om bolig og tjenester innen 2005. Midlene skal benyttes til igangsetting og drift av det nye tjenestetilbudet.
Komiteen er tilfreds med at det i 1999 ble fattet vedtak for utflytting og ytt tilskudd til utflytting av 71 personer. Det statlige tilskuddet, som var ment å være midlertidig, har vist seg å være et godt virkemiddel for å få fortgang i å gi denne gruppen alternative bo- og tjenestetilbud. Komiteen viser til at 256 har kommet ut av sykehjem, og 51 har søkt. Komiteen vil imidlertid påpeke at det fremdeles er mange som ennå ikke har fått noe tilbud .
Komiteen viser til brev fra sosialministeren til saksordfører datert 22. november 2000 hvor det opplyses at departementet i disse dager gjennomfører en ny spørreundersøkelse i kommunene som omfatter yngre funksjonshemmede som fortsatt bor i alders- og sykehjem. I undersøkelsen skal også bo- og tjenestetilbudet kartlegges for de 250 personene som det siden 1996 er innvilget utflyttingstilskudd for.
Det vises til at resultatene fra denne undersøkelsen vil foreligge i løpet av året, og komiteen ber om å bli orientert om resultatene i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Komiteen henstiller til Regjeringen fortsatt å være en pådriver overfor kommunene for å få en fortgang i å skaffe til veie alternative botilbud.
Komiteen er blitt gjort kjent med at mange unge funksjonshemmede opplever at de ikke har en reell valgmulighet når det gjelder bolig . Enkelte opplever at de presses inn i omsorgsboligkomplekser og bo- og servicesentra sammen med eldre og sterkt pleietrengende pasienter. Komiteen mener dette er svært uheldig og bidrar til å redusere livskvaliteten og gir ingen bedring av deres sosial situasjon. Komiteen vil derfor understreke at det må tilstrebes å gi et botilbud i vanlige bomiljøer.
Komiteen har merket seg at det er stilt til rådighet midler til fylkeskommunen for å styrke rådgivning og støtte til kommunene i forbindelse med utflytting, og komiteen vil understreke nødvendigheten av en slik satsning.
Komiteen ser svært positivt på at det
tas sikte på å igangsette et toårig regionalt bo- og rehabiliteringstilbud i
samarbeid med fire rehabiliteringsinstitusjoner, og støtter at det settes av
11 mill. kroner til dette formålet i 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om at kvalifiserte
søknader for 2000, som av budsjettmessige grunner ikke kan innvilges, blir
innvilget som et toårig tilskudd med 400.000 kroner i 2001 og 600.000 kroner
i 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer øker bevilgningen til utskriving av unge uføre fra institusjonene.
Komiteen viser til lov og forskrifter om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning som er vedtatt som en midlertidig lov av 3 års varighet.
Komiteen støtter Regjeringens forslag
om at midlene på samme måte som i 1999 og 2000 fordeles til kommunene i
forhold til antall psykisk utviklingshemmede over 16 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har med tilfredshet merket seg bl.a gjennom høringer og ved en artikkel i FOs fagtidsskrift Embla nr.1/2000 om tvang og psykisk utviklingshemmede, at den nye lovgivningen har bidratt til å senke tvangsbruken. Det vises til at loven har bidratt til å bevisstgjøre kommunene i forhold til deres bruk av tvang, både omfanget og innholdet i begrepet.
Det vises videre til i artikkelen at den nye loven skjerper inn på kvalitetsikringen, og at den stiller strengere krav til jussen, byråkratiet og fagligheten. De nye rettsreglene gir innsyn og klagerett til pårørende, verger og hjelpeverger. Det fremheves at loven tydeliggjør hva brukeren har krav på, hvilke tiltak kommunen har plikt til å gjennomføre, og at det settes fokus på personalkompetanse.
Flertallet er svært tilfreds med denne utviklingen og virkningene av loven.
Flertallet har imidlertid merket seg FOs høringsuttalelse til komiteen som viser at det finnes eksempler på kommuner som ikke følger opp. Begrunnelsen hos de enkelte kommuner er at det er svært kostbart å følge lovverket, og flertallet ber derfor departementet være spesielt oppmerksom på dette forholdet.
Flertallet viser til at det fra 2000 er satt i gang et forsøk med å overføre øremerkede tilskudd til rammebevilgning i 20 kommuner, og at tilskuddet til begrenset bruk av tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning er et av tilskuddene som omfattes av prøveordningen.
Flertallet ber departementet følge
nøye med at det blir satt av tilstrekkelige midler til gjennomføring og
evaluering.
Komiteen ser det som viktig at departementet innhenter rapporter fra fylkesmennene og den rådgivende gruppen for sosialtjenesteloven 6 A om praktiseringen av reglene, og ser spesielt på eventuelt behov for regelendring.
Komiteen er tilfreds med at det er
satt i gang forskningsprosjekter i forhold til gjennomføring av loven.
Lov om begrenset bruk av tvang er midlertidig og skal gjelde fram til 1. januar 2002. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at den rådgivende gruppen har foreslått at virketiden bør forlenges med to år fram til 1. januar 2004, og at gruppens funksjonstid bør forlenges til 1. juli 2002.
Flertallet har merket seg at
departementet vil fremme en odelstingsproposisjon om forlengelse av
virketiden for kap. 6 A og gruppens funksjonstid så snart som mulig, og
flertallet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med
behandlingen.
Komiteen ser positivt på at departementet planlegger en nordisk konferanse om bruk av tvang i omsorgen for psykisk utviklingshemmede høsten 2001.
Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å støtte kommuner som har etablert kostnadskrevende tiltak for å ivareta omsorgen for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Kommunene får 100 % refusjon av sine utgifter. Ifølge departementet ble det i 1999 gitt tilskudd til 26 kommuner, og foreløpige tall viser at det er søkt støtte til i alt 25 personer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at ordningen blir revurdert i forbindelse med innføring av et nytt særreaksjonssystem.
Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert et kompetansesystem for døvblinde og en sentralenhet med et landsdekkende koordineringsansvar.
Komiteen mener dette er særdeles viktig for å få et samordnet og brukerrettet tilbud med klare faglige og økonomiske styringslinjer og nødvendige avgrensninger i forhold til kommunale og fylkeskommunale arbeidsoppgaver.
Komiteen har merket seg at styret for Statlige spesialpedagogiske støttesystem er delegert driftsoppgaver overfor kompetansesystemet, og skal gi et helhetlig tilbud både på helse- og sosialsektorens og skolesektorens område.
Komiteen ser det som en klar målsetting å videreutvikle kompetanse i forhold til hele døvblindegruppen og koordinering av tjenestetilbudet og slutter seg derfor til Regjeringens forslag til oppfølging.
Komiteen viser til at Conrad Svendsens Senter (CSS) gir bo-, omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstilbud til en gruppe voksne døve og døvblinde med ulike medisinske og psykologiske tilleggsvansker og med svært ulik språkforståelse. CSS er nå et spesialsykehjem på Oslos helseplan.
Komiteen har merket seg at opphold for beboere fra andre fylker har vært dekket av vedkommende fylkeskommune og/eller kommune. Det vises til at sosialkomiteen har forutsatt at SHD finner fram til en finansieringsordning som sikrer driften av CSS, og at hoveddelen av de utgiftene det offentlige skal finansiere, knytter seg til tjenester som primærkommunene har ansvaret for.
Komiteen har merket seg at CSS har en fagavdeling med høyt kvalifisert tverrfaglig personell som utreder og behandler brukere og gir veiledning til det øvrige personalet og til personell og brukere fra andre deler av landet.
Komiteen vil understreke at det er viktig å ta vare på og utnytte denne kompetansen. Dette er svært spesialiserte tjenester, og komiteen er enig i at det ikke er naturlig å finansiere disse over midler fra gjestepasientordningen og kommunene.
Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om at det bevilges 7,9 mill. kroner fra staten direkte til dekning av denne delen av CSSs virksomhet.
Komiteen støtter videre Regjeringens
forslag om at SHD garanterer for eventuelt inntektsbortfall med inntil 5
mill. kroner når plasser ved botilbudet ved Hjemmet for døve og ved
Døveblindesenteret i Nord-Norge blir stående tomme med inntil 2 mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har som målsetting å styrke tilgangen på tolkehjelp til døve, døvblinde og døvblindblitte, og stiller seg positive til tiltak som bidrar til dette. Flertallet viser til at antallet timer tolkehjelp til dagliglivets gjøremål ble økt fra 60 til 70 timer pr. år fra 1. juli 2000. Dessuten ble antallet timer med lese- og sekretærhjelp til organisasjonsarbeid, politisk eller sosialt arbeid økt fra 30 timer pr. år til 30 timer pr. måned i 2000.
Flertallet viser videre til at i
budsjettforslaget for 2001 er foreslått bevilget 17,3 mill. kroner over
trygdeetatens driftsbudsjett til styrking av undervisningstolketjenesten for
hørselhemmede studenter. Bevilgningen er foreslått brukt til å tilby
undervisningstolker permanent ansettelse ved hjelpemiddelsentralene. Disse
tolkene arbeider i dag på lite attraktive frilanskontrakter, og det er fare
for at mange vil forlate yrket om forholdene ikke endres. Tiltaket bidrar
derfor til å sikre stabil tilgang på undervisningstolker, noe som igjen gjør
at forholdene legges bedre til rette for hørselshemmede som ønsker å
gjennomføre høyere utdanning.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at når det
gjelder spørsmålet om taket på tolketimer til døve, døvblinde og
døvblindblitte bør oppheves, er det ikke i en situasjon med mangel på
godkjente tolker gitt at et slikt tiltak ville føre til at hørselhemmede får
tilgang til flere tolketimer. En oppheving av taket nå vil kunne føre til
en skjevfordeling blant brukerne av tolketjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener taket på antall tolketimer må oppheves, slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. Kostnaden ved å oppheve dette taket vil sannsynligvis ikke være stor, men betydningen for døvblinde, døvblindblitte og døve vil være enorm - både med hensyn til menneskeverd og i praksis.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utforme de
nødvendige endringer i folketrygdloven for å oppheve tak på tolketimer for
døve, døvblinde og døvblindblitte, og komme tilbake til Stortinget med
økonomiske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for år
2001. »
Komiteen mener at familiemedlemmer i noen grad kan erstatte profesjonelle tolker, ikke minst i sosiale sammenhenger. Det er etter komiteens mening et uutnyttet potensial til tolkning for døve, døvblinde og døvblindblitte i nærfamilien/nærmiljø. Komiteen mener at det er behov for å vurdere å øke utdanningskapasiteten og tilby videreutdanning for pårørende/nærstående til døve. Det vil i noen grad bidra til økt tolkekapasitet for den døve. Komiteen mener at det også burde vurderes å rekruttere familiemedlemmer til å bidra som tolker.
Komiteen mener at det også er behov for å øke antallet profesjonelle døvetolker ved å utdanne flere døvetolker og samtidig øke taket for tolketimer i takt med at antallet døvetolker økes.
Komiteen vil henstille til Regjeringen
å vurdere en økning i antallet døvetolker, en heving av taket på tolketimer,
og foreslå en ordning der pårørende/nærstående til døve får økonomisk
kompensasjon for en del av sin tolkevirksomhet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknader i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) angående tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte.
Komiteen vil understreke verdien og viktigheten av likemannsarbeidet. Likemennenes arbeid med å etablere kontakt mellom foreldre som har fått et funksjonshemmet barn og foreldre med erfaring, besøkstjeneste fra erfarne funksjonshemmede til nyblitte funksjonshemmede, selvhjelpsgrupper og støttegrupper for funksjonshemmede under yrkesmessig attføring og jobbsøkerklubber, er av uvurderlig betydning for den enkelte det gjelder og for samfunnet.
Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om at tilskuddsordningen videreføres på samme måte som i 2000.
Komiteen viser til at formålet med tilskuddet er å styrke brukerorganisasjonenes muligheter for å drive interessepolitisk arbeid og gi service til egne medlemmer. Komiteen vil fastslå at virksomheten er sentral for å sikre brukermedvirkning i utvikling av tiltak og tjenester og fremme funksjonshemmedes interesser i samfunnet. Komiteen har merket seg at det har vært en økning i antall organisasjoner som mottar tilskudd, fra 99 i 1999 til 103 i 2000.
Komiteen viser til at regjeringen Bondevik i budsjettet for 2000 foreslo å gradvis avvikle ordningen med direkte tilskudd til FFO. Stortinget sluttet seg ikke til dette forslaget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000, men ba departementet utrede en ordning med støtte til funksjonshemmedes organisasjoner og at forslaget skulle legges fram i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteen har merket seg at departementet nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede tilskuddet til paraplyorganisasjonene. Utredningen ble avgitt i april 2000. Gruppen som utredet spørsmålet, kom ikke fram til noen felles løsning. En samlet arbeidsgruppe anbefalte imidlertid at hele den statlige tilskuddsordningen skulle gjennomgås i en bredere utredning enn det arbeidsgruppen hadde mandat og tidsramme til. Det ble videre anbefalt å utrede konsekvensene av ulike modeller.
Komiteen har merket seg at det er uenighet mellom organisasjonene om tilskuddsordningen, og har forståelse for at dette arbeidet tar tid. Komiteen mener det er av stor betydning at organisasjonene selv bidrar til å komme fram til en løsning. Komiteen er tilfreds med at departementet har satt et eget utvalg til å forestå dette arbeidet, og at det har skjedd i samarbeid med brukerorganisasjonene. Utvalget vil i september 2001 avgi sin rapport som deretter vil bli sendt på høring blant organisasjonene.
Komiteen vil på denne bakgrunn gi sin tilslutning til at tilskuddsordningen videreføres på samme nivå som i 2000. Komiteen er innforstått med at dette vil føre til redusert tilskudd til den enkelte organisasjon fordi antallet tilskuddsberettigede brukerorganisasjoner har økt.
Komiteen vil peke på at de frivillige
organisasjoner utfører et betydelig arbeid som inkluderer de som trenger
hjelpetiltak, og sikrer brukermedvirkning, og sikrer at det ikke bare er
profesjonelle og faglige innspill til det offentlige hjelpeapparatet.
Komiteen ber Regjeringen følge arbeidet i de frivillige organisasjoner, og
vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig for å sikre at det frivillige
arbeidet videreføres og videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at når antall
tilskuddsberettigede brukerorganisasjoner har økt, må ikke det føre til at
den enkelte organisasjon får mindre midler. Det arbeidet disse
organisasjonene gjør, er viktig for store grupper mennesker, og
organisasjonene fungerer også som « vaktbikkjer » i forhold til samfunnet og
politiske myndigheter.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader med forslag om økning
av bevilgningen til funksjonshemmedes organisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 673 post 75 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 89,62 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 86,6 mill. kroner for 2001 mot 91,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 673 og 675.
Komiteen viser til at de viktigste satsningsområdene i handlingsplanen er tilgjengelighet, planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter, samt en særlig tiltaksplan for å øke yrkesaktiviteten.
Komiteen har med tilfredshet merket seg at en rekke departementer har iverksatt og/eller gjennomført tiltak for å nå målet om et mer tilgjengelig samfunn. Komiteen vil spesielt peke på de tiltak som er satt i verk for å øke tilgjengeligheten til universitet og høyskoler og for å bedre mulighetene for funksjonshemmede ungdommer til å fullføre videregående opplæring fram mot studie- eller yrkeskompetanse. Komiteen er svært positiv til at det er gitt midler til Norges forskningsråd til et prosjekt for å øke tilgjengeligheten til ny teknologi.
Komiteen har merket seg de større tiltak som kommer inn under SHDs ansvarsområde og vil understreke at dette er viktige tiltak for å bedre funksjonshemmedes situasjon.
Komiteen viser til
Innst.S.nr.178
(1998-1999) og
B.innst.S.nr.11
(1999-2000) Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede hvor komiteen ber
Regjeringen i løpet av 2000 vurdere å igangsette en modell for utprøving av
en landsdekkende kompetanseenhet med regionale konsulenter for døvblinde og
pårørende.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, kan ikke se at en slik vurdering er blitt gjort.
Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at « det vil bli arbeidet med
spørsmål knyttet til utprøving av et kompetansenettverk for døvblitte og
sterkt tunghørtblitte og deres pårørende ». Flertallet er ikke tilfreds med
fremdriften i forhold til å komme i gang med en utprøving av en
landsdekkende kompetanseenhet. Flertallet vil bemerke at elleve års
utredningsarbeid har dokumentert at denne gruppen har et stort behov for
rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en vurdering er i gang i departementet vedrørende igangsetting av en modell for utprøving av en landsomfattende kompetanseenhet med regionale konsulenter for døvblitte og pårørende.
Komiteen vil påpeke at tilbudet til denne gruppen er svært mangelfullt, ansvarsforholdene er uklare og koordineringen av tiltakene er fraværende. Situasjonen er ifølge Norges Døveforbund like dårlig som for elleve år siden. På denne bakgrunn og med henvisning til tidligere merknader og vedtak i Stortinget, mener komiteen at en modell for utprøving av en landsdekkende kompetanseenhet med regionale konsulenter nå må utredes.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en
modell for utprøving av en landsomfattende kompetanseenhet med regionale
konsulenter for døvblitte og pårørende og ber om at saken legges fram for
Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2002. »
Komiteen viser til at målet med personlige assistenter er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for en sterk funksjonshemning. Tjenesten er en del av det samlede kommunale omsorgstjenester, knyttet til personen og ikke til boligen.
Komiteen er tilfreds med at ordningen med brukerstyrt personlig assistent nå er lovregulert fra 1. mai 2000 og er en ordning kommunene plikter å ha på linje med andre lovregulerte tjenester. Komiteen har registrert at departementet har sendt ut et rundskriv om informasjon om hvordan ordningen er ment praktisert.
Komiteen har merket seg at det er en økende interesse for ordningen, og at det i 2000 var 225 nye brukere. Totalt er det nå 687 brukere fordelt på 257 kommuner i alle fylker.
Komiteen viser til at for noen psykisk
funksjonshemmede som flyttet ut av institusjon, er livskvaliteten redusert
på grunn av ensomhet og isolasjon. I noen tilfeller har denne isolasjonen
ført til utagering med behov for forsterkede omsorgstiltak. For å motvirke
ensomhet og isolasjon og bedre livskvaliteten har ordningen med personlige
assistenter for funksjonshemmede virket meget bra, og bør utvides slik at de
som har behov for slik assistanse, kan få det.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 45
mill. kroner for 2001 til videreføring av godkjente brukere, samtidig med at
det vil gi rom for nye brukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i det foreliggende budsjettforslag ikke er lagt inn tilstrekkelige midler til å øke antallet assistenter, noe disse medlemmer ikke kan akseptere, og disse medlemmer foreslår derfor en tilleggsbevilgning til personlige assistenter for funksjonshemmede med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Det foreslås bevilget 87,6 mill. kroner for 2001 mot 61,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 60,8 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 670, 674 og 718 og til kap. 229 og 329.
Komiteen har merket seg de
satsingsområder og mål som er trukket opp i budsjettdokumentet, og komiteen
gir sin tilslutning til disse. Komiteen vil i denne forbindelse spesielt
peke på viktigheten av satsingen på rekruttering og kvalifisering av
personell innen pleie- og omsorgssektoren. Komiteen ser positivt på at
dette rekrutteringsarbeidet skal skje på flere områder, og vil spesielt peke
på betydningen av å rette rekrutteringstiltak inn mot ungdom for å styrke
søkningen til helse og sosialfag ved videregående skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 675 post 50 reduseres med
1 mill. kroner og bevilges med 23,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Det foreslås bevilget 117,9 mill. kroner for 2001 mot 69,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 2711.
Komiteen er tilfreds med at det foreslås en opptrapping av bevilgningene til Det nasjonale kompetansenettverket for autisme. Komiteen mener at dette nettverket er meget viktig for at personer med autisme skal få tilgang til den spesialkompetanse de har behov for, uavhengig av bosted, alder og funksjonsnivå. Komiteen ser det som viktig at dette kompetansenettverket så snart det er praktisk mulig, kommer i virksomhet ut fra de vedtatte forutsetningene.
Komiteen har merket seg at departementet heller ikke på budsjettet for 2001 følger opp Stortingets vedtak fra 1998 om å oppjustere tilskudd til driften av Landsbystiftelsens steder. Det foreslås derimot at Landsbystiftelsens steder overføres til kap. 676 post 70. Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å « legge fram et forslag til opplegg i forbindelse med RNB 2001 ». Komiteen vil understreke viktigheten av at institusjonene fortsatt får 100 % statsstøtte til driften.
Komiteen mener Landsbystiftelsen gjør en svært god og uegennyttig jobb for sine brukere. Imidlertid er det som tidligere vedtatt god grunn til å heve det offentliges tilskudd slik at det iallfall kommer i nærheten av hva det offentlige selv mener er nødvendig i kommunalt drevne boliger.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 233,6 mill. kroner for 2001 mot 220,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 217,1 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at Helsetilsynets kontrollvirksomhet av sykehusene avdekker mangler ved infeksjonskontrollprogrammene og manglende håndhygiene. Dette er forhold som vil ramme pasienten på en uheldig måte, og som burde være enkle å rette på.
Komiteen har også merket seg et tilsynelatende vedvarende korridorpasientproblem på flere områder og fortsatt rekrutteringsproblem av ulike typer helsepersonell og i særlig grad legespesialister innen psykiatri og geriatri.
Komiteen ber departementet vurdere særlige tiltak for å rekruttere helsepersonell til de mest utsatte områder, og viser for øvrig til helsepersonellplanen.
Komiteen har merket seg og er tilfreds med at Helsetilsynet og fylkeslegene vil arrangere veiledningsprogram for turnusleger i de deler av landet der allmennlegedekningen er svak.
Komiteen har merket seg at
fylkeslegenes tilsyn med smittevern i sykehus viste mangler ved
infeksjonskontrollprogrammene og internkontrollsystemet. Mange sykehus har
ikke skriftlige retningslinjer og gode rutiner for å forebygge
antibiotikaresistens, og ikke tilfredsstillende isolasjonsmuligheter.
Helsetilsynets tilsynsmelding 1999 har påvist at 80 % av de indremedisinske
avdelinger regelmessig har korridorpasienter. Komiteen vil påpeke at
korridorpasienter representerer en fare for sikkerheten i sykehus, samt økt
risiko for infeksjoner og feilbehandling, i tillegg til at situasjonen er
uverdig med hensyn til privatliv. En omorganisering av sykehusvesenet må
etter komiteens mening ta fatt i dette problemet umiddelbart.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 700 post 1 reduseres med
2,1 mill. kroner og bevilges med 230,95 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å effektivisere offentlig forvaltning og administrasjon samt å prioritere pasientbehandling og forskning. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 700 post 1 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 203,05 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 169,8 mill. kroner for 2001 mot 139,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000.121,6 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at en rekke
tiltak gjennomføres for å bidra til kvalitetsutvikling av helsetjenestene,
utvikling av nye tiltak og en betydelig dokumentasjons- og
informasjonsvirksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er tilfreds med at « henvisningsprosjekt » for kiropraktorer og
fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi nå vil komme i gang
slik at en får utprøvd en mer målrettet bruk av helsepersonell,
forhåpentligvis til nytte for befolkningen og til samfunnsmessig besparelse.
Komiteen har merket seg at det tas sikte på å få videreutviklet en god legemiddelstatistikk, bl.a som grunnlag for tiltak som skal hindre feilbruk av legemidler.
Komiteen har ingen innvendinger til at
det statlige beredskapslageret som Medisinaldepotet hadde ansvaret for fram
til omdannelsen av selskapet, nå blir lagt ut på anbud blant grossistene hva
angår etablering og drift av lageret.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil bemerke at Sosialistisk Venstreparti gikk inn for at Norsk
Medisinaldepot skulle forbli i statlig eie, og dette medlem gikk mot
omdannelsen til selskap. Begrunnelsen var at et medisinaldepot må sees i
sammenheng med det offentlige helsetjenestetilbudet, der en god
beredskapsfunksjon av medikamenter må ansees som en del av et velfungerende,
offentlig helsevesen. Når omgjøringen til selskap nå har funnet sted,
finner dette medlem det imidlertid lite hensiktsmessig også å skulle gå mot
de delprosesser som skjer som en konsekvens av selve selskapsdannelsen.
Komiteen har merket seg at oppfølgingen av utredningen om alternativ medisin nå er godt i gang.
Komiteen støtter den foreslåtte
forskning på eventuell helserisiko forbundet med fremstilling og bruk av
organismer eller produkter hvor gen- og bioteknologien benyttes, særlig hva
angår mat og legemidler.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, gir også sin støtte til et næringsrettet bio- og
genteknologiprosjekt, og mener det er viktig at en også i Norge deltar i
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil anmerke at den
raske utviklingen innen bio- og genteknologi stiller oss overfor en rekke
vanskelige etiske valg, ikke minst når det gjelder lovgivning. Disse
medlemmer ser betydelige etiske betenkeligheter med en sammenblanding av
nasjonale helseregistre og private foretak som ledd i næringsrettet
utnyttelse av personbasert informasjon. Et eksempel på slik uheldig
sammenblanding finnes på Island, der prosjektet DeCode medfører at en stor
nasjonal database gjøres tilgjengelig for kommersielle interesser. Etter
disse medlemmers syn bør myndighetene bidra til å gi befolkningen et vern
mot kommersiell utnyttelse av opplysninger av personlig karakter om
arveegenskaper.
Komiteen vil peke på det prinsipielt uheldige i at de regionale forskningsetiske komiteene administrativt sorterer under de medisinske fakulteter, og at dette innebærer at komiteenes utgifter inngår som en uspesifisert del av universitetenes budsjetter. Komiteen viser til at en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst.S.nr.110 (1999-2000) sa at disse komiteene må få selvstendige budsjett og tilføres økte økonomiske ressurser, og at departementet vurderer ulike modeller som kan gi komiteene selvstendige budsjetter, med sikte på å legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2002.
Komiteen har merket seg at programmene
for alternativ medisin og klinisk pasientrettet forskning er slått sammen
under kap. nr. 739 post 50, og at feltet alternativ medisin foreslås styrket
med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, mener at når den samlede bevilgning under denne
post økes totalt med 2,3 mill. kroner, blir det lite igjen til pasientrettet
klinisk forskning, som skulle være satsingsområde.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 701 post 21 reduseres med
7 mill. kroner og bevilges med 129 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer
prioriterer medisinsk forskning i Norge med til sammen 72 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
at kap. 701 post 21 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 126 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, vil understreke at det for tida er betydelige
rekrutteringsvansker av tannleger til deler av den offentlige
tannhelsetjenesten. Flertallet forutsetter at departementet nøye vurderer
denne utviklingen og om mulig foreslår tiltak for å bedre situasjonen.
Komiteen vil påpeke at utviklingen av den offentlige tannhelsetjenesten er foruroligende, og der det er klare paralleller til de rekrutteringsvansker man har sett knyttet til kommunehelsetjenesten. Det er etter komiteens syn nødvendig å se på en rekke virkemidler knyttet til den offentlige tannhelsetjenesten. Etter komiteens syn bør alternative modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste utredes.
Komiteen ser særlig for seg muligheten for kombinasjonsstillinger med privat praksis, der den offentlige tannhelsetjenesten ivaretas gjennom deltidsstillinger på timebasis, på linje med den modellen det er lagt opp til for allmennpraktiserende leger innen kommunehelsetjenesten som mottar driftstilskudd. Tilbudsforskjellene er nå blitt så store at det etter komiteens syn bør igangsettes tiltak og eventuelt utarbeides en egen Stortingsmelding knyttet til tannhelsetjenesten der ulike modeller som kan tenkes å virke rekrutterende og geografisk fordelende, blir utredet.
Komiteen viser til at
Dok.nr.8:60
(1999-2000) om en offentlig tannhelsereform er til behandling i komiteen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ellers vise til forslag i Dok.nr.8:60 (1999-2000) som dette medlem har fremmet, og som komiteen fortsatt har til behandling, angående en offentlig tannhelsereform.
Dette medlem vil i den forbindelse vise til de langsiktige positive ringvirkningene som etableringen av Universitetet i Tromsø har hatt for rekruttering av fagutdannet personell til landsdelen. Ikke minst har medisinerutdanningen i vesentlig grad bidratt til at så vel ungdommer fra landsdelen som fra andre deler av landet har blitt i nord-norske kommuner etter endt utdanning. Tiden er etter dette medlems syn nå kommet for også å etablere tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø, som ledd i også å kunne oppnå bedret rekruttering av tannhelsepersonell, og oppnå en geografisk bedre spredning av tannleger.
Dette medlem vil uttrykke glede over at avtalen om en fastlegereform er brakt i havn, og at ordningen skal tre i kraft fra 1. juni 2001. Dette medlem ser det som viktig at det stilles midler til rådighet for differensierte virkemidler som ledd i å rekruttere leger til fastlegestillinger, og da særlig i de kommuner som ved oppstart har store rekrutteringsvansker. Dette medlem vil derfor foreslå at det settes av 10 mill. kroner til ekstra rekrutterings- og stabiliseringstiltak i forbindelse med innføring av fastlegeordningen.
Dette medlem foreslår at kap. 701, post 21 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 146 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 5,8 mill. kroner
for 2001 mot 5,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteen viser til at Bioteknologinemnda er et frittstående organ som gir råd til norske myndigheter. Komiteen er kjent med at det ble oppnevnt ny nemnd våren 2000 som nå er i ferd med å prioritere sine oppgaver. Komiteen peker på at Bioteknologinemnda vil ha økende betydning i samfunnsdebatten om den raske utviklingen innen bioteknologi med store etiske og økonomiske konsekvenser for mennesker og samfunn.
Komiteen vil peke på at bioteknologien er et område i rivende utvikling som kan gi nye muligheter og økt økonomisk vekst innenfor landbruk, havbruk, helse og miljø. Bioteknologien utvikler seg raskt og reiser ofte etiske spørsmål både for fagfolk og befolkningen ellers. Det er viktig at staten bidrar til å styrke forskning på området og sørge for en forsvarlig regulering.
Komiteen mener at Bioteknologinemndas
arbeid både åpner mulighetene for nyskapning og vurderer grensene for hva vi
finner etisk forsvarlig. Komiteen er sikker på at behovet for debatt og
opplysningsvirksomhet vil øke, og ønsker at Bioteknologinemnda bidrar til en
balansert og åpen debatt omkring ulike sider av bioteknologien, og bringer
temaene ut til arenaer med bred deltakelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil særlig trekke fram området genmat, der vi fremdeles har
behov for mer kunnskap om hvordan genmat vil påvirke mennesker, dyr og
miljø. Det er kjent at det på det internasjonale markedet kommer stadig nye
produkter som er genmanipulert, eller som inneholder genmanipulert
materiale.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil peke på at genmanipulerte matvarer ikke er godkjent for salg i Norge.
Dette flertallet viser til at EU ikke
har godkjent nye genmanipulerte levende organismer innen EU-området siden
1998 som en konsekvens av økende bevissthet på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at spørsmålet om et eventuelt moratorium mot genmodifisert mat i den senere tid har blitt tatt opp i mange fora. Flertallet vil i den sammenheng vise til det ekspertutvalget som ble oppnevnt av Bondevik-regjeringen, og som nylig har lagt fram rapporten NOU 2000:29 GMO-mat. Dette utvalget ble nedsatt som ledd i forberedelse av Regjeringens behandling av sak om implementering av EU-forordningen om genmodifiserte næringsmidler, den såkalte Novel Foods-forordningen.
Flertallet forutsetter at det legges
opp til en grundig behandling av denne saken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at genmanipulerte matvarer ikke er godkjent for salg i Norge, men at det finnes mange produkter som er genmanipulert, i salg allikevel, fordi produsentene og distributørene ikke opplyser om dette.
Disse medlemmer har registrert økende skepsis blant folk både i Norge og i Europa for øvrig mot genmanipulert mat. Disse medlemmer viser til at EU ikke har godkjent nye genmanipulerte produkter innen EU-området siden mai 1998 som en konsekvens av økende bevissthet blant forbrukerne. Også i USA er det meldt om økende bevissthet på dette området, og skepsis til genmanipulerte matvarer.
Disse medlemmer mener at genmanipulert mat ikke bør godkjennes på det norske markedet, inntil man vet mer om hvilke implikasjoner genmanipulert mat har på mennesker, dyr og miljø, og viser i denne forbindelse til at Landsbruksministeren i Stortinget 20. oktober 2000 uttalte:
| « Jeg vil tro at det vil være viktig også for Regjeringen å se på hvordan vi kan følge opp utredningen på en slik måte at vi også kan involvere Stortinget i en aktiv debatt om de utfordringene som er knyttet til GMO. » |
Disse medlemmer vil vise til merknaden fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med sosialkomiteens budsjettbehandling for år 2000 der det het
| « at Regjeringen bør vurdere, innenfor rammene av de folkerettslige forpliktelsene Norge har, å ikke gi godkjenning til omsetning av genmodifisert mat på det norske markedet, inntil man vet mer om hvilke implikasjoner genmodifisert mat har på mennesker. » |
Disse medlemmer vil si seg helt enig med Arbeiderpartiets landsmøte når det uttrykker følgende:
| « Når det gjelder beslutninger om anvendelse av bio- og genteknologiske oppfinnelser, vil Arbeiderpartiet legge til grunn et føre var-prinsipp og la tvil komme naturen og mennesket til gode. Genmanipulert mat tilbys på verdensmarkedet, men er foreløpig ikke godkjent for salg i Norge. Arbeiderpartiet vil at vi skal tenke oss godt om før vi eventuelt åpner for salg av slike produkter. Vi har til enhver tid bare mulighet til å teste genmanipulerte produkter for eventuelle skadevirkninger som vi fra før av har innsikt til å forestille oss. Et midlertidig forbud vil sikre tid til diskusjon og utredning, og dermed beskytte mennesker og miljø mot uopprettelige skadevirkninger. » |
Disse medlemmer vil også peke på at et lekfolkspanel bestående av femten personer på en konferanse arrangert av Bioteknologinemnda, Teknologirådet og NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap, forskning og teknologi) den 16. november 2000 la fram en uttalelse til myndighetene hvor det ba om at det blir innført et midlertidig forbud mot genmat. Lekfolkspanelet skriver blant annet i sin uttalelse:
| « Lekfolkspanelet har vurdert flere varianter av et moratorium, samt sak til sak godkjenning. Føre var-prinsippet har vært vårt utgangspunkt og dannet grunnlaget for diskusjonen. Vi har vurdert nåværende praksis med sak til sak godkjenning og kommet fram til at et moratorium vil gi oss tid. Tid til å få ny viten. Tid til å samordne og forbedre lover og regler. Tid til å forstå langsiktige konsekvenser. » |
Disse medlemmer mener at dette er vurderinger som det er vel verdt å lytte til. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen vil gi saken om et midlertidig forbud mot genmat en grundig vurdering som inkluderer betraktningene fra lekfolkspanelet, og at Regjeringen vil legge fram dette for Stortinget så raskt som mulig.
Det foreslås bevilget 68,8 mill. kroner for 2001 mot 66,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 67,3 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er betydelige helsemessige problemer blant innsatte i norske fengsler. Dette gjelder både psykiske og somatiske lidelser, alkohol- og stoffmisbrukrelaterte sykdommer. Komiteen har merket seg at det fortsatt i snitt er fra 5 til 8 innsatte med alvorlige psykoser som oppfyller kravene i lov om psykisk helsevern for tvangsinnleggelse. Komiteen vil bemerke at selv om ventetiden for behandling av psykotiske innsatte er gått ned, er det ikke etter komiteens mening tilfredsstillende at en fortsatt skal ha mennesker med alvorlige psykiske lidelser sittende i fengsel, heller ikke for kortere tid. Komiteen er tilfreds med at det ved utbyggingen av tjenestetilbudet som skal skje innen opptrappingsplanen for psykiatrien, også blir et vesentlig styrket behandlingstilbud for innsatte med psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke at dette tilbudet må konkretiseres, og samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner må betydelig bedres slik at en rask tilgang til behandling sikres for de innsatte.
Komiteen vil for øvrig bemerke at det ikke i budsjettproposisjonen er sagt noen ting om det spørsmål som komiteen reiste i B.innst.S.nr.11 (1998-1999) vedrørende ivaretagelse av mennesker som dømmes til behandling istedenfor fengselsstraff.
Komiteen vil påpeke at en sikringsdom er en rettsavgjørelse som vil ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte kommune som berøres, men uten at domsavgjørelsen innebærer en realvurdering av den enkelte kommunes muligheter til å bære kostnadene for gjennomføring av sikringen.
Komiteen vil be Regjeringen vurdere en større statlig medvirkning til dekning av kostnadene ved gjennomføring av sikring.
Det foreslås bevilget 12,0 mill.
kroner for 2001 mot 9,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 704 post 1 reduseres med 0,1 mill. kroner og bevilges med 11,9 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 133,5 mill. kroner for 2001 mot 127,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000.128,1 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at forutsetningen for å få gjennomført de vedtatte reformer og opptrappingsplaner innen helse- og omsorgstjenesten er økt tilgang på helsepersonell. Komiteen har merket seg at blant utfordringene er stabilitet i stillingene, stor andel deltidsansatte og usikkerhet om framtidig rekruttering blant annet på grunn av små ungdomskull. Komiteen vil derfor peke på at det fortsatt er stort behov for opplæring av ufaglærte og videreutdanning av høyskoleutdannet personell.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en ny handlingsplan med ytterligere rekrutterings- og stabiliseringstiltak
for sykepleiere og annet helsepersonell samt tiltak for å fremme mer
fleksibel arbeidsdeling mellom personellgrupper. Handlingsplanen må også
inneholde tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere tilbake til
sykepleieryrket.
Stortinget ber Regjeringen foreta en snarlig evaluering av erfaringene med overføring av videreutdanninger i somatisk sykepleie til høgskolesystemet. »
Komiteen har merket seg at det innen helse- og omsorgssektoren er flest ubesatte stillinger for sykepleiere. Komiteen vil peke på at det er anslått at ca 14.000 utdannede sykepleiere ikke arbeider som sykepleiere. Samtidig er det i de senere år dokumentert en betydelig vekst i antall utførte sykepleierårsverk, samtidig som f.eks. antall hjelpepleiere er redusert i sykehusene. Komiteen mener det er grunn til å anta at det både er potensial for å rekruttere flere sykepleiere til pasientrettet arbeid og i tillegg avlaste allerede ansatte sykepleiere for bl.a administrative oppgaver ved bruk av andre personellgrupper. Komiteen mener det er behov for ytterligere tiltak utover de som er gjennomført og planlagt i henhold til Regjeringens handlingsplan for helsepersonell. Komiteen vil be om at Regjeringen utarbeider tiltak som direkte bidrar til å styrke rekruttering av helsepersonell, og i tillegg indirekte reduserer sykepleiermangelen ved å satse på mer fleksible løsninger for arbeidsdeling mellom personellgrupper.
Komiteen ser det som positivt at det i 2000 ble bevilget midler til desentralisert sykepleieutdanning for 445 nye studieplasser. Komiteen har merket seg at denne utdannelsen er spesielt tilrettelagt for erfarne hjelpepleiere.
Komiteen vil vise til at vi har en generell mangelsituasjon når det gjelder leger, me at dette vil bedre seg framover nå fordi antall studieplasser er blitt betydelig økt på 90-tallet. Komiteen ser det som positivt at det har vært rekruttert 230 leger fra EØS-landene gjennom legerekrutteringsprosjektet i Arbeidsdirektoratet og samtidig har en del leger fra ikke-EØS-land fått norsk konsesjon.
Komiteen har merket seg at Aetat gjennom språkopplæring i utlandet og kurs i nasjonale fag i Norge sørger for at utenlandske leger lærer norsk språk. Komiteen er tilfreds med at Helsetilsynet vil kartlegge hvilke krav som stilles ved legeansettelser, både faglige og språklige kvalifikasjoner. Komiteen vil understreke at det er svært viktig at utenlandske leger med utstrakt pasientkontakt behersker norsk språk i så stor grad at de på en trygg måte kan kommunisere med pasienten.
Komiteen er bekymret over at rekrutteringen til allmennleger er svak, samtidig som gjennomsnittsalderen øker. Komiteen vil peke på at veiledning av turnuskandidater og tilskudd til videreutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin er viktig for å bedre rekrutteringen av allmennlege. God rekruttering av allmennleger er viktig for å kunne dekke opp behovet for allmennleger i fastlegeordningen og for å få en god dekning over hele landet. Komiteen vil peke på at også legevaktsamarbeid og utvikling av ressurskommuner i Nord-Norge er viktig for rekruttering av allmennleger.
Komiteen har merket seg at det er behov for å øke utdannelseskapasiteten for tannleger.
Komiteen ser frem til forslag til ny organisering og administrasjon av turnusordningen. Komiteen ser positivt på at obligatorisk turnustjeneste i psykiatri vurderes som er tiltak for at flere velger å spesialisere seg innen psykisk helsevern. Komiteen mener at det er helt avgjørende for kommunene /institusjoner som tar imot turnusleger at turnusordningen er forutsigbar og tilpasset fastlegeordningen.
Komiteen vil vise til at det har vært tilfredsstillende vekst i antall spesialsykepleiere. Komiteen har merket seg at man i 2001 blant annet vil satse på utdanning av sykepleiere i nyfødtmedisin.
Komiteen vil peke på at forslaget til alternativ modell for utdanning av stråleterapeuter er blitt godt mottatt. Komiteen vil understreke at det er viktig at ikke mangelen på stråleterapeuter skal hindre oss å nå målene i kreftplanen.
Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-1998) vedtok at den bedriftsinterne videreutdanning og etterutdanning i sykepleie skulle overføres til høyskolene. Ifølge de opplysninger komiteen sitter inne med, har denne nyordningen ikke fungert tilfredsstillende. Dette finner komiteen beklagelig fordi sykepleiere med spesialutdanning innen anestesi, barnesykdommer, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleiere er nøkkelpersonell i våre sykehus. Fra fylkeskommuner hvor ordningen med etterutdanningen via høyskolesystemet er etablert, er komiteen kjent med at det er til dels store variasjoner med hensyn til varigheten av denne etterutdannelsen, og den varierer mellom 60-74 uker. Komiteen vil presisere at intensjonen ved å overføre etterutdannelsen til høyskolesystemet var å sikre god kvalitet, nasjonal standard og utdanningskapasitet, uavhengig av de enkelte fylkeskommuners økonomi.
Komiteen vil henstille til departementet å følge opp denne saken og vurdere om den overføringsmodellen som Stortinget vedtok, virker etter intensjonene.
Komiteen viser til at Stortinget har
vedtatt store ambisiøse helsereformer innen eldreomsorg, kreftomsorg og
psykiatri. Skal disse reformene kunne gjennomføres, mener komiteen det er
nødvendig å få tilført helsevesenet flere fagfolk, ikke minst gjelder dette
sykepleiere og spesialsykepleiere. Etter komiteens mening er det ikke
generelt mangel på sykepleiere i Norge i dag, da det er mellom 10-15.000
utdannede sykepleiere i dag av ulike grunner arbeider utenfor helsevesenet.
Slik komiteen ser det, må det være en oppgave for det offentlige, for våre
sykehuseiere, å medvirke til å tilbakeføre sykepleiere som i dag arbeider i
annen virksomhet, til helsevesenet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at det er det foreslått bevilget 16,2 mill. kroner til bedriftsintern videreutdanning, hvorav 7 mill. kroner til utdanning av sykepleiere i nyfødtomsorg. Flertallet har merket seg at det skal lages en plan for hvilke yrkesgrupper som skal komme inn under denne ordningen, og en nærmere konkretisering av formålet. Det er derfor grunnlag for i 2001 å kunne redusere bevilgningen med 3 mill. kroner og likevel opprettholde tilskudd til utdanning av sykepleiere i nyfødtomsorgen
Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 705 post 62 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 33 mill. kroner.
Flertallet viser til at en
prøveordning med nedskriving av studielån over fem år i områder av landet
med stor ledighet og mangel på stabil lege og tannlegedekning, ikke har
virket etter intensjonene. Regjeringen har derfor foreslått ny vurdering av
tiltak etter- evalueringen av de øvrige igangsatte stimuleringstiltakene.
Utsettelsen innebærer en innsparing på 1 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår på denne
bakgrunn at kap. 705 post 71 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 13
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har med tilfredshet merket seg
at det fra 1. juli 2000 er åpnet for privat utleie av arbeidskraft, og at
dette også omfatter helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse
partiene tidligere har tatt opp forslag til en bedring av turnustjenesten
for sykepleiere, og at denne bør legges opp mer i tråd med ordningen for
skiftarbeidere i industrien.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes inn målrettede tiltak for å rekruttere flere sykepleiere og hjelpepleiere tilbake til omsorgsyrkene, og fremmer som ledd i dette forslag om 10 mill. kroner i bevilgninger til dette formålet.
Dette medlem foreslår at kap. 705, post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 45,1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 320,1 mill. kroner for 2001 mot 305,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000.303,0 mill.
kroner.
Komiteen viser til at Statens institutt for folkehelse har som mål å bedre befolkningens helse og bidra til en god forvaltning av samfunnets ressurser i helserelaterte spørsmål. Komiteen sier seg enig i følgende hovedmål for Statens institutt for folkehelse:
| - | Å forebygge og bekjempe sykdommer som skyldes mikroorganismer |
| - | Å forebygge sykdommer og helseskader som skyldes kjemiske og fysiske miljøfaktorer |
| - | Å hjelpe samfunnet å treffe beslutninger om forebygging og behandling |
Komiteen er enige i en styrking av
Folkehelsas arbeid med næringsmiddelbårne infeksjoner. Stor mobilitet og
økende globalisering av matvaremarkedet gjør dette arbeidet mer og mer
viktig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser også utviklingen
med genmodifisert mat og fôr som en potensiell helserisiko for befolkningen,
og Folkehelsa må kontinuerlig vurdere genmat og genfôr og framtidige følger
for folkehelsen i Norge.
Komiteen er kjent med at en nasjonalt dataregistreringsprogram for sykehusinfeksjoner er tatt i bruk av enkelte sykehus. Komiteen vil peke på at det må være et mål at alle sykehus inngår i denne registreringen for å få et helhetlig bilde av sykehusinfeksjonssituasjonen, og øke smittereduksjonsberedskapen der problemene viser seg å være størst.
Komiteen er kjent med en pågående evaluering av Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien 1996-2000 og en studie av HIV/AIDS-politikken i 28 europeiske land, og komiteen mener at HIV/AIDS-politikken i Norge må justeres etter disse erfaringene.
Komiteen viser til den europeiske studien om astma og allergi hos barn (ISAAC) der en ser på årsaken til ulikheter i forekomst. Komiteen ønsker at departementet melder tilbake dersom resultatene i denne undersøkelsen kan brukes til tiltak for å redusere antallet barn som får astma eller allergi, eller redusere risikofaktorer for å utvikle astma/allergi.
Komiteen er kjent med at nasjonalt helseindikatorsystem (Norgeshelsa) har vært operativt fra i år, og skal gi en samlet oversikt over de viktigste helsedataene i samfunnet på en brukervennlig måte via internett.
Komiteen støtter oppbyggingen av det laboratoriebaserte epidemiologiske tuberkolosearbeidet med sikte på å møte den økende trusselen som tuberkulose utgjør, herunder multiresistente tuberkelbasiller.
Komiteen vil trekke fram betydningen
av arbeidet med å sikre tilfredsstillende vannforsyning til befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 710 post 1 reduseres med
2,5 mill. kroner og bevilges med 199,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å omprioritere midler fra forvaltning til behandling og forskning, og foreslår at kap. 710 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 191,6 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 52,2 mill. kroner for 2001 mot 57,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte og behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 51,1 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til Justisdepartementets budsjett.
Komiteen har merket seg at
instituttets resultater fra 1999 bekrefter en bekymringsfull trend i
veitrafikksaker med økt frekvens av rusmiddelfunn og større grad av
blandingsbruk. Komiteen har merket seg at finansieringen av denne type
analyser fra 2000 er flyttet ut til det enkelte politidistrikt, og at
bevilgningene er redusert tilsvarende det tidligere overførte beløp fra
Justisdepartementet til dekning av et grunnbeløp av politidistriktenes
rusmiddelanalyser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 711 post 1 reduseres med 0,3 mill. kroner og bevilges med 45,86 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 47,9 mill. kroner for 2001 mot 40,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte og behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 46,3 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 739.
Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe etter en omfattende høringsrunde konkluderer med at de fremtidige helseundersøkelsene bør videreføres etter den modell som er foreslått av Statens helseundersøkelser, men at Statens helseundersøkelser bør knytte til seg et fagråd med representanter fra de ulike epidemiologiske miljøer. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg for øvrig til de
satsingsområder som er anført i proposisjonen for år 2001, og komiteen vil
spesielt henlede oppmerksomheten på den økningen en har hatt også i år 2000
når det gjelder nyoppdaget tuberkulose. Komiteen stiller seg også positivt
til et samarbeid for å forske internasjonalt, særlig i områdene
Nordvest-Russland og Baltikum når det gjelder forekomsten av tuberkulose.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 712 post 1 reduseres med 0,3 mill. kroner og bevilges med 46,47 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 36,8 mill. kroner for 2001, det samme som i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 36,6 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 716.
Komiteen merker seg at Statens råd for
ernæring og fysisk aktivitet blir stadig viktigere i forhold til arbeidet
for større fysisk aktivitet og forebygging av livsstilsykdommer i
befolkningen. Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at folkeopplysning og
forebyggende virksomhet ivaretas på alle plan, fra helsestasjon og skole til
frivillige organisasjoner og nasjonale kampanjer.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 713 post 1 reduseres med
0,3 mill. kroner og bevilges med 36,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 713 post 1 reduseres med 13 mill. kroner og bevilges med 23,8 mill. kroner. Disse medlemmer er enig i at riktig ernæring er viktig i kampen mot kreft, men viser til at Statens ernæringsråd er tilført betydelige midler de siste år, og mener at en raskere opptrapping av bevilgningene til kreftforskning og økt strålekapasistet vil være en riktigere prioritering.
Det foreslås bevilget 42,7 mill. kroner for 2001 mot 41,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 41,6 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at Tobakksskaderådet har følgende hovedmål for sitt arbeid: 1. Tobakksfrie barn og unge 2. Røykfritt inne 3. Tobakksfrie voksne 4. Tobakksfritt samfunn
Komiteen er tilfreds med at
Tobakksskaderådet vil satse sterkere på lokale tiltak, bl.a med egne
forebyggingsrådgivere i hvert fylke.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 714 post 1 reduseres med
0,3 mill. kroner og bevilges med 42,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens tobakksskaderåd har blitt
tilført betydelig økte ressurser de siste årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 714 post 1 reduseres med 12 mill. kroner og bevilges med 30,7 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 80,9 mill. kroner for 2001 mot 45,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte og behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 45,9 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 739.
Komiteen vil understreke betydningen av at vi i Norge har et strålevern som representerer en viktig fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Behovet for dette ser en ut fra uforutsette hendelser i landets nærområder.
Vi har en økende bruk av strålekilder i forskjellige virksomheter, bl.a innen fysikk og medisin og andre områder, der kontroll og bistand fra en kompetent myndighet er meget viktig.
Komiteen har også merket seg at
Statens strålevern har fått økte oppgaver som en følge av at ny lov om
strålevern stiller strengere krav til alle bruker av strålekilder. Komiteen
understreker den betydning det har at forskningen på området prioriteres
slik at en kan skaffe seg ny og bedre viten om strålevern og
strålevirkninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 715 post 1 reduseres med
0,3 mill. kroner og bevilges med 47,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet sier seg enig i de hovedmål som Statens strålevern har satt seg for år 2001, nemlig å bistå stråleterapienheter med kvalitetssikring, samarbeid med Russland når det gjelder undersøkelse av radioaktiv forurensning i nordområdene, og videre vil disse medlemmer understreke nødvendigheten av at det utarbeides beredskapsplaner og foretas øvelser for anløp av reaktordrevne fartøy til norske militære havner. Disse medlemmer ser det også som særdeles viktig at det foretas kompetansehevende tiltak i forhold til helsepersonell som vil bli satt inn i den første fase ved eventuell stråleskade. Disse medlemmer vil også understreke og gi sin fulle støtte til hovedmål fire, hvor Statens strålevern deltar i internasjonalt forskningsarbeid bl.a gjennom EUs femte rammeprogram når det gjelder forståelse av radioaktive stoffers vandring i miljøet og bestråling av planter, dyr og mennesker.
Det foreslås bevilget 32,8 mill. kroner for 2001 mot 28,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte og behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 31,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 713 og 739.
Komiteen noterer seg at Kreftregisteret også i det kommende året vil stå overfor et registreringsarbeid av betydelig omfang ut fra de føringer som er lagt i Nasjonal kreftplan. Som ledd i kartleggingen av risikofaktorer for kreftutvikling og betydningen av diagnostikk og behandling for forløpet av ulike kreftsykdommer skal det iverksettes og videreføres viktig forskning.
Komiteen har merket seg at
Kreftregisteret i 2001 skal utføre oppgaver i forbindelse med
mammografiscreeningprogrammet i fylkene, og at midler omdisponeres til dette
formålet. Komiteen merker seg også at Regjeringens budsjettforslag for 2001
medfører en styrking av Kreftregisteret, og ser positivt på dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 716 post 1 reduseres med
0,2 mill. kroner og bevilges med 31,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og understreker at mangelen på strålemaskiner og lindrende strålebehandling må fjernes.
Det foreslås bevilget 11,4 mill. kroner for 2001 mot 115,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 572 og 675.
Komiteen har merket seg gjennomføringen av en rekke prosjekt på området samtidig som St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring. Mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk, har fått stor betydning for rehabiliteringsarbeidet og tiltakene.
Komiteen ser at departementet har startet arbeidet med en nasjonal plan for rehabilitering.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.11 (1999-2000) om at Regjeringen følger opp med tiltak for å bedre funksjonshemmedes muligheter for deltakelse og likestilling og tiltak for å fremskaffe personell som kan sikre videreutvikling av Petø-metodikk.
Komiteen er tilfreds med at departementet ser behovet for å benytte ulike behandlingsmetoder i rehabiliteringen av hjerneskadde barn, også Doman-metoden. Barn er forskjellige, det samme er familiene, og de har ulike behov og ressurser. Derfor vil nytten av de ulike habiliteringsopplegg variere. Komiteen vil understreke at det må tilstrebes en valgfrihet for foreldre i forhold til de ulike behandlingsopplegg.
Komiteen har merket seg et brev fra overlege Knut Risberg ved barneavdelingen, Seksjon for habilitering ved Sentralsykehuset i Akershus datert 14. juli 2000 til Harald Ruud, tredje avsnitt:
| « Når
det gjelder rehabilitering etter ervervede hjerneskader finnes det sparsomt med
vitenskapelig dokumentasjon om optimal intensivbehandling og langsiktige effekt
av forskjellige metoder. På nåværende tidspunkt har vi ved Seksjonen for habilitering
i Akershus eller i landet for øvrig, ikke tilbud om intensiv rehabilitering over
tid til barn med medfødte eller ervervede hjerneskader. De foreldre som ønsker
en langvarig intensiv behandling for sitt barn, kan ikke få ivaretatt dette behovet
innenfor dagens første- eller annenlinjetilbud i det offentlige helsevesen. Noen
få velger alternative løsninger og den egeninnsats som disse metodene krever.
De utløser dermed mindre offentlige ressurser enn forutsatt, og man må kunne
vurdere å støtte disse familiene generelt, også økonomisk. » |
På denne bakgrunn ber komiteen Regjeringen vurdere å etablere et behandlingstilbud/ressurssenter for Domanmetoden for hjerneskadde barn i Norge
Det foreslås bevilget 116,1 mill. kroner for 2001 mot 121,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteen har merket seg den satsing
som har vært på styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Dette
arbeidet vil også i årene framover være av stor viktighet for å kunne gripe
fatt i den bredde av helseproblemer barn og unge utsettes for eller allerede
har. I lang tid har det vært påvist spiseforstyrrelser, dårlig kosthold,
økende psykiske plager samt økende inneklimaproblemer i form av allergi og
astma hos barn og unge i skolepliktig alder. I denne sammenheng vil
helsestasjonene og skolehelsetjenesten spille en viktig rolle. For at
personellet som arbeider innen skolehelsetjenesten, skal kunne ivareta barns
og unges interesser samt kunne kartlegge helseproblemer på en
tilfredsstillende måte, krever det at personalet gis muligheter til
skolering og faglig oppdatering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å styrke Ammehjelpen og foreslår på denne bakgrunn at kap. 719 post 21 økes med 0,2 mill. kroner og bevilges med 35,7 mill. kroner.
Flertallet vil vise til Innst.S.nr.22 (1999-2000) fra sosialkomiteen om fordeling av inntekt og levekår i Noreg (Utjamningsmeldinga) om de særlige problemstillingene knyttet til levekår i indre Finnmark. Komiteens flertall uttalte følgende:
| « Flertallet vil vise til at undersøkelser som er gjort i indre Finnmark synliggjør tilsvarende levekårsproblemer i dette området som i indre Oslo øst. Det er derfor etter dette flertallets syn viktig å rette en særlig oppmerksomhet mot dette området, på linje med oppmerksomheten som meldinga retter mot indre Oslo øst. Til tross for levekårsproblemene har omstillingsregionen hatt en positiv utvikling. Kommunene har satt i gang en rekke tiltak lokalt. Videreføringen av omstillingsarbeidet avsluttes inneværende år. Med de utfordringer regionen står overfor er det nettopp i årene som kommer at man etter flertallets syn har behov for å følge opp omstillingsarbeidet (...) |
| Dersom dette skal lykkes, er man etter flertallets syn avhengig av en forståelse for situasjonen, og statlige tiltak i denne regionen må samordnes med de tiltak man søker å realisere lokalt. » |
Flertallet registrerer at det ikke er
bevilget penger for 2001 til videreføring av omstillingstiltakene, men at
man skal bruke det ordinære virkemiddelapparatet. Flertallet er kjent med
at handlingsplanen for Utjamningsmeldinga skal utarbeides våren 2001, og at
de første operative tiltakene først kan regnes igangsatt mot slutten av
2001. Flertallet vil understreke oppfordringen fra komitéflertallet under
behandlingen av Utjamningsmeldinga om at statlige tiltak i regionen må
samordnes, og at omstillingstiltakene som er igangsatt, og som anses som
hensiktsmessige, skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader hvor disse medlemmer prioriterer skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at Norge skal opp på OECD-nivå når det gjelder forskning. Det krever at det også settes inn økte midler til medisinsk forskning. Norge har over mange år ligget lavt i forhold til resten av OECD når det gjelder forskningsmidler pr. innbygger generelt, og når det gjelder medisinsk forskning spesielt. Det vedtak Stortinget har gjort vedrørende OECD-nivå for norsk forskning, krever et kraftig løft slik at ikke medisinsk forskning blir liggende etter i utviklingen.
Komiteen viser ellers til sine fellesmerknader i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) vedrørende planmessig opptrapping av både klinisk forskning og grunnforskning og hva slik opptrapping må innebære.
Komiteen vil peke på at det er viktig at vi på nasjonalt plan sikrer at vi får noen eksempler på særlig kvalifisert forskning, som kan virke inspirerende på andre forskere, og sette norsk forskning på dagsordenen internasjonalt.
Komiteen vil trekke fram
Toppforskningsprogrammet som har som formål å gi landets beste og yngre
forskere innen medisinsk forskning rimelig gode og langsiktige arbeidsvilkår
for sin grunnforskning. Komiteen mener Norges forskningsråd bør prioritere
Toppforskningsprogrammet, som vil gi førsteklasses forskningsresultater,
være et eksempel og et incitament for andre forskere, og sannsynligvis heve
kvaliteten på forskningen generelt. Komiteen mener at det er en nasjonal
oppgave særlig å prioritere grunnforskning. Anvendt forskning skal også
prioriteres, men har mange flere alternative finansieringskilder og
interessenter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 719 post 50 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 25,9 mill. kroner.
Komiteen er gjort kjent med at Handlingsplanen mot HIV/AIDS-epidemien 1996-2000 er prolongert ut 2001. Komiteen mener at det er viktig at dette arbeidet videreføres, selv om handlingsplanen utløper. De satsningsområdene som skisseres for 2001, blir viktig å følge opp i forhold til de gruppene det gjelder, slik at de selv også gis mulighet til å drive god forebygging.
Komiteen mener det er viktig med fortsatt statlig engasjement, styring og midler i forhold til HIV/AIDS-epidemien, og det bør vurderes om det ikke er nødvendig med en ny handlingsplan som trekker linjene videre. Det er viktig å ivareta den kompetanse som innehas av Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, og de frivillige organisasjoner som jobber i forhold til HIV/AIDS. Her har man gjennom mange år bygget opp kompetanse og erfaring som også vil være viktig å bygge videre på, og som har vært en vesentlig årsak til at epidemien i Norge har fått et så begrenset omfang.
Komiteen har merket seg at det i 2001 skal satses spesielt på HIV-positive kvinners situasjon. I denne sammenheng vil det være særlig viktig å nå fram til gruppen fra høyendemiske land, hvor antall kvinner med HIV nå er i ferd med å passere antallet menn.
Komiteen viser til at det er en tendens i både Norge og Sverige til at flere smittes av seksuelt overførbare sykdommer. Det viser at mange har ubeskyttet sex, og til tross for informasjonsarbeidet om HIV/AIDS, ikke tar hensyn til smittefaren. Komiteen peker på at det sannsynligvis har oppstått en « informasjonstrøtthet » hos mange av de som tradisjonelt er regnet for å tilhøre risikogrupper for HIV/AIDS-smitte, samtidig som informasjonen ikke har nådd tilstrekkelig ut til andre grupper. Komiteen vil derfor understreke at innsatsen på dette området ikke må reduseres, men at Regjeringen må bidra til at informasjonsarbeidet gjøres på en slik måte at folk får en tilstrekkelig mengde informasjon, som samtidig er riktig framlagt og distribuert. Komiteen mener at i kampen mot HIV/AIDS har de frivillige organisasjonene sannsynligvis den beste kompetansen til å avgjøre hvordan informasjonsarbeidet best vil nå ut til de som er antatt å være mest smitteutsatt. Når det gjelder de som ikke er oppmerksom på smittefaren i tilstrekkelig grad, må Regjeringen ta et initiativ og tilrettelegge informasjon som når ut til folk, for eksempel gjennom Folkehelsa eller andre statlige aktører.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil
påpeke at kvinners selvbestemmelse er sikret gjennom lov om
svangerskapsavbrudd. Komiteen mener at en reduksjon i antall uønskede
svangerskap og aborter best kan oppnås ved å øke kunnskapen og bruken av
prevensjon.
Komiteen har merket seg at
handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003
skal bidra til å gi god informasjon om seksualitet til barn og unge, samt gi
ungdom opplæring og formidling av verdier vedrørende samliv og seksualitet.
Slikt arbeid vil være et viktig bidrag i forhold til utviklingen av
aborttallene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ser positivt på det arbeidet som gjøres i regi av
SUSS-telefonen for ungdom og Rådgivningstelefonen Seksuell helse.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 719 post 71 økes med 2
mill. kroner og bevilges med 18,65 mill. kroner. Dette flertallet vil vise
til at tilleggsbevilgningen på 2 mill. kroner skal benyttes til å videreføre
tilskuddsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som meget positivt at Statens helsetilsyn vil videreføre stimuleringstiltak for å fremme samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste og ungdomshelsestasjonen. Flertallet ser det som viktig at det i alle kommuner tilrettelegges for en ungdomshelsestasjon og er glad for at det utarbeides en veileder for ungdomshelsestasjonene.
Flertallet har merket seg at tiltak
for å forebygge repeterende aborter er under kartlegging hos Sintef Unimed,
og mener det er viktig å sette inn forbedrede tiltak for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det offentlige må ha
hovedansvaret for at de som søker råd og veiledning i abortspørsmål, får
nøytral og god informasjon. Disse medlemmer ønsker midlene til denne type
arbeid i størst mulig grad inn i det offentlige apparatet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at midlene til organisasjonene, og særlig de organisasjonene som ikke aksepterer loven, bør utgå for å styrke den offentlige veiledningstjenesten etter gjeldende norsk lovgivning.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 719 post 71 økes med 8,75 mill. kroner og bevilges med 25,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 719 post 72 økes med 1
mill. kroner og bevilges med 11,75 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, er uenig i at det er et motsetningsforhold mellom AANs overordnede målsetning om å verne det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som målet for rådgivningssamtalene skal gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag for valget den enkelte skal ta. Dette flertallet vil understreke at det også er en nasjonal målsetning gjennom handlingsplanen å forebygge abort gjennom å sikre gode rutiner for informasjon og sikre et godt tilbud om veiledning. Dette flertallet finner derfor ikke noen motsetning mellom AANs formål og formålet i den nasjonale handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort.
Dette flertallet er enig i at det er store forskjeller mellom sykehusene i rutiner for å organisere informasjonsvirksomheten, og vil minne om at tidligere undersøkelser viser at ved mange sykehus fungerer den dårlig.
Dette flertallet vil vise til at evalueringer av AANs arbeid viser at det utføres et kvalitativt godt arbeid. Dette flertallet har merket seg at antall brukere har økt med 8 %. Dette flertallet ser det som meget betydningsfullt at man gis mulighet til samtale både før og etter valget om svangerskap eller abort.
Dette flertallet vil understreke at
AAN som frivillig organisasjon gjør et meget viktig arbeid og er helt uenig
i at denne type rådgiving kun skal skje i behandlingsapparatet. Dette
flertallet vil understreke den betydning de mange frivillige organisasjonene
har i vårt samfunn som et supplement til offentlig virksomhet. Dette
flertallet vil understreke at dette også gjelder AAN.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det spenningsforhold
som ligger i organisasjonen AANs målsetning; det overordnede mål om å verne
det ufødte liv og redusere antall aborter, samtidig som målet for
rådgivingssamtalene er å gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag for det
valg som kvinnen eller paret skal ta. Disse medlemmer har merket seg at det
er store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder rutiner for og
organisering av informasjonsvirksomheten. Disse medlemmer mener at det må
være et klart mål at denne informasjonen blir mest mulig ensartet, og at
ressursene som knyttes til informasjonen, i størst mulig grad tilføres
behandlingsapparatet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) vedrørende AANs virksomhet. Dette medlem ønsker en informasjon som er mest mulig ensartet og i tråd med gjeldende lovgivning om rett til selvbestemt abort, og mener derfor at ressursene som knyttes til informasjonen tilføres behandlingsapparatet, og ikke AAN som frivillig organisasjon på siden av behandlingsapparatet. Dette medlem ønsker derfor å avvikle bevilgningen til AAN.
Dette medlem fremmer forslag om at bevilgningen under kap. 719 post 72 på 10,75 mill. kroner utgår.
Det foreslås bevilget 18.744,2 mill. kroner for 2001 mot 16.610,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av St.prp. nr. 47 (1999-2000) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 17.089,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 731 og 743.
Komiteen har merket seg at budsjettet først og fremst rettes inn mot de viktige refusjonsordningene, innsatsstyrt finansiering og poliklinikk, samt utstyrs- og kreftplanen.
Komiteen ser positivt på at det opprettes et rådgivende utvalg for ISF-registrering, et ikke-partssammensatt utvalg oppnevnt på faglig grunnlag som kan gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget.
Komiteen vil vise til at Stortinget vedtok å be Regjeringen om å etablere en konsultasjonsordning for løpende oppfølging av sykehusøkonomien. Komiteen har merket seg at det første møtet er avholdt og at Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett vil bli orientert om dette arbeidet.
Komiteen vil vise til at det er gjennomført effektivitetsstudier av sykehusene som viser at ressursutnyttelsene kan bli bedre.
Komiteen vil peke på at det fortsatt
er uløste problemer knyttet til den innsatsstyrte finansiering som ikke bare
er spørsmål om koding og registrering. Komiteen forutsetter at ordningen
evalueres fortløpende, og at man også ser på problemstillingen at
regionsykehusene ofte får de dyreste pasientene innen de enkelte
diagnosegruppene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener at det med grunnlag i bedre registrering nå må gå mot en
fjerning av kryptaket.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener det bør tas hensyn til økning i pasienttyngde som
skyldes endring i registreringspraksis.
Komiteen er enig i at gjestepasientordningen omlegges til DRG baserte kostnader, men vil peke på at heller ikke denne form for finansiering vil være gunstig for alle pasientgrupper, for eksempel kronisk syke pasienter som trenger tverrfaglig behandling og lang liggetid. Komiteen vil be om at disse pasienter tas spesielt hensyn til ved omlegging av betalingsordninger.
Komiteen er enig i den foreslåtte
interimsløsning med tanke på sykestuene i Finnmark inntil man får en samlet
løsning fra år 2002.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) der kompensasjon for konjunkturavgift på lønn/godtgjørelse
bortfalt, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 730 post 60 reduseres med
108 mill. kroner og bevilges med 12.422 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine generelle merknader der disse medlemmer fjerner « kryptaket » og øker den innsatsbaserte finansieringen fra 50 til 60 %.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fjerne
« kryptaket » for den innsatsbaserte finansieringen i sykehus. »
Disse medlemmer mener det er behov for forbedringer i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene, for å sikre at den i større grad virker etter hensikten og belønner sykehusene for økt aktivitet. Høyre foreslår som et første skritt å øke stykkprisandelen fra 50 til 60 %, og at den innsatsstyrte finansieringen skal gå direkte til sykehusene. Stykkprisandelen bør etter hvert økes ytterligere, og det bør vurderes å utvide omfanget av sykehusenes oppgaver som omfattes av den innsatsstyrte finansieringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sette
refusjonssatsen i ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehusene til
60 %. Refusjonen skal gå direkte til de enkelte sykehusene. »
Disse medlemmer viser til at disse partier i forbindelse med behandlingen av pasientrettighetsloven gikk inn for å lovfeste pasientenes rett til nødvendig helsehjelp innen individuelle frister som skal fastsettes på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes, skal pasienten tilbys helsehjelp ved privat institusjon eller i utlandet for det offentliges regning. Pasientrettighetsloven skal tre i kraft fra nyttår med en rettighetsbestemmelse som ble vedtatt av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, og som overlater til departementet å fastsette innholdet i retten til behandling gjennom forskrifter. Disse medlemmer vil likevel understreke at et bredt flertall i innstillingen om pasientrettighetsloven og i en interpellasjonsdebatt reist av Annelise Høegh 10. februar 2000 ga klare føringer for utformingen av pasientenes rett til helsehjelp:
| - | Retten til behandling bør ikke knyttes til ventetidsgarantiordningen. |
| - | Pasienten skal få nødvendig helsehjelp innenfor en tidsfrist knyttet til forsvarlig medisinskfaglig skjønn. |
| - | Pasienter
i Lønning II-utvalgets prioriteringsgrupper I og II skal ha rett til nødvendig
helsehjelp, samtidig som det må avklares i hvilken grad pasienter i prioriteringsgruppe
III også skal omfattes av rettighetsbestemmelsen. |
Disse medlemmer ser med glede på at et
bredt flertall i
Innst.S.nr.24
(2000-2001) gikk inn for å gi pasienter som står i kø tilbud om behandling i
utlandet for det offentliges regning og at det ble bevilget 1 mrd. kroner
til dette formålet gjennom en overførbar bevilgning over 2000-budsjettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den innsatsstyrte finansieringen synes å bidra til en kostnadsutvikling innen sykehussektoren som står i et misforhold til ressursinnsatsen. Dette medlem vil vise til at flere undersøkelser i regi av Sintef Unimed har vist et relativt produksjonstap sett i forhold til økningen i personellressurser gjennom de siste årene. Dette har skjedd parallelt med innføring av den innsatsstyrte finansieringen, noe som bør være til ettertanke for de partier som tar til orde for en ytterligere utvidelse av ordningen.
Selv om dette medlem mener at det er riktig å finne fram til incentiver som kan bidra til økt pasientbehandling, er det også viktig å sikre en ramme for sykehusdriften som skaper forutsigbarhet. Det er etter dette medlems syn ingen rimelig grunn til å anta at en ytterligere utvidelse av den innsatsstyrte finansieringen vil bidra til økt effektivitet og ressursutnyttelse, mens en lavere andel derimot kan bidra til en bedret rammefinansiering av de ulike sykehusenhetene. Dette medlem går derfor inn for at den innsatsstyrte finansieringen reduseres fra 50 til 45 %, og at de frigjorte midlene i stedet brukes til en bedret ramme for sykehusdriften, samt til tiltak innen andre deler av helsesektoren som kan redusere behovet for sykehusinnleggelser.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 60 reduseres med 1.145 mill. kroner og bevilges med 11.385 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) der kompensasjon for konjunkturavgift på lønn/godtgjørelse
bortfalt, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 730 post 61 reduseres med 27
mill. kroner og bevilges med 3.173,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke den polikliniske virksomheten ved sykehusene, også for å muliggjøre økt aktivitet ved de ulike poliklinikkene utover vanlig arbeidstid. Dette medlem har gått mot prioritering av sykemeldte i helsekø ut fra rent etiske betraktninger av at et arbeidsforhold alene ikke skal gi rettigheter som alderspensjonister, uføre eller arbeidsledige ikke har. Men økte ressurser til poliklinisk virksomhet vil kunne bidra til at en eventuell restkapasitet utnyttes til alle pasientgrupper uavhengig av om det for hver enkelt foreligger en tilknytning til arbeidslivet eller ikke.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 61 økes med 47 mill. kroner og bevilges med 3.247,5 mill. kroner.
Komiteen vil peke på at regionsykehusene har spesialiserte og krevende oppgaver som krever høy kompetanse og som kan medføre store utgifter. På denne bakgrunn er det viktig at regionsykehustilskuddet er målrettet og blir brukt i henhold til intensjonene. Komiteen vil i den forbindelse peke på betydningen av å sikre at tilskudd til forskning og undervisning blir benyttet til disse formål. Dersom disse tilskuddene går inn i regionsykehusenes andre oppgaver, vil dette redusere sykehusenes lovpålagte mulighet til å drive forskning og undervisning, samtidig som det vil maskere et reelt behov for tilskudd til sykehusenes øvrige oppgaver.
I lys av den stadig økende betydning
av medisinsk forskning, og av at dette er et vedtatt satsingsområde, vil
komiteen be Regjeringen vurdere en gradvis oppbygging av forskningsdelen av
regionsykehustilskuddet over en 5 års periode i samsvar med
Forskningsmeldinga
St.meld. nr. 39 (1998-1999).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) der kompensasjon for konjunkturavgift på lønn/godtgjørelse
bortfalt, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 730 post 62 reduseres med 15
mill. kroner og bevilges med 1.870 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet fordeler tilskuddet til forskning mellom regionsykehusene som selv må prioritere mellom enkeltprosjekter. Dette er midler som sykehusene mottar direkte fra staten med anbefaling om at sykehusene innhenter råd hos samarbeidsorganene mellom sykehusene og universitetene ved fordeling av midler. Dette er en praksis disse medlemmer fullt ut støtter.
Dette flertallet viser til at det for 2000 vil bli krevd regnskap og rapportering for bl.a å se til at midlene brukes etter intensjonene.
Dette flertallet viser til at
undervisningstilskuddet fordeles mellom regionsykehusene og sykehus med
universitetsklinikkfunksjoner på basis av normtall.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til Helseministerens svar av 27. november 2000 til Høyres stortingsgruppe om den prosentvise fordelingen av regionsykehustilskuddet på henholdsvis basiskostnader, særskilte funksjoner, forskning og undervisning. Det fremgår at bare 2-4 % går til forskning, mens 13-14 % går til undervisning.
Flertallet viser også til høringsmøte
med dekanene for de medisinske fakultetene der det ble uttrykt bekymring for
at en så liten del av regionsykehustilskuddet faktisk går til å dekke
forskning og undervisning. Det er opprettet samarbeidsutvalg i alle
regioner som skal gi råd om bruk av tilskuddet til forskning og
undervisning, samt rapportere om hvordan disse midlene er brukt. Dette blir
lite meningsfylt så lenge tilskuddet utgjør en så marginal del av
regionsykehustilskuddet. Flertallet deler den bekymring dekanene ga uttrykk
for, og vil be departementet vurdere å lage en opptrappingsplan slik at
forskning og undervisning gis en langt større del av bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og vil påpeke
viktigheten av at man får klarlagt hvordan regionsykehustilskuddet benyttes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regionsykehusene gjennom en årrekke har opparbeidet til dels betydelige underskudd, ikke minst betinget av en underregulering av regionsykehustilskuddet. Over tid rammer dette særlig forskning og undervisning ved de sykehusenhetene som i særlig grad skal utføre denne typen oppgaver. I tillegg mangler den innsatsstyrte finansieringen den tilpasningen til pasientseleksjonen som skjer mellom lokal-, sentral- og regionsykehus, der pasienttyngden blir større på regionsykehusnivå grunnet seleksjon av særlig krevende tilstander til dette nivå uten en tilsvarende kompensasjon ut fra den innsatsstyrte finansieringen. Som en konsekvens av det anførte ønsker dette medlem å styrke regionsykehustilskuddet med 215 mill. kroner.
Dette medlem fremmer forslag om at
kap. 730 post 62 økes med 215 mill. kroner og bevilges med 2.100 mill.
kroner.
Komiteen viser til at den funksjon Influensasenteret i Bergen har i henhold til beredskapsplanen mot influensaepidemi/pandemi, på mange områder er på siden av vanlige universitetsoppgaver, og Universitetet i Bergen får ikke driftstilskudd spesifisert til disse formål.
Komiteen er kjent med at det verken foreligger noen særskilt bevilgning til Universitetet i Bergen eller til Haukeland sykehus for å videreføre arbeidet ved det etablerte influensasenteret. Det er viktig for komiteen å understreke at Norge i likhet med andre land hvor slike sentre finnes, rapporterer direkte til WHOs hovedkvarter i Genéve, og likeledes er det viktig å understreke at samarbeidet mellom Statens institutt for folkehelse og influensasenteret i Bergen er det beste.
Komiteen viser videre til følgende enstemmige komitémerknad i B.innst.S.nr.11 (1999-2000):
| « Komiteen viser til at økende problemer med både « gamle » og « nye » infeksjonssykdommer, til dels forårsaket av multiresistente mikrober, tilsier at medisinsk mikrobiologi og infeksjonsmedisin vil få økende betydning i fremtiden. Komiteen ser det derfor som viktig å opprettholde og styrke de små og sårbare norske forskningsmiljøene på dette området, og ber departementet medvirke til dette. I denne forbindelse vil komiteen vise til arbeid med nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og den kompetanse som innehas ved Influensasenteret ved avdeling for mikrobiologi og immunologi ved Universitetet i Bergen. » |
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, fra og med
statsbudsjettet for 2002, å sørge for at Influensasenteret i Bergen blir
sikret finansiering i statsbudsjettet. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) der disse medlemmer argumenterte sterkt for å opprettholde influensasenteret ved Universitetet i Bergen/Haukeland sykehus. Disse medlemmer anførte bl.a i sin merknad i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) følgende:
| « Disse medlemmer ser det også som særdeles viktig at Norge har en godt oppdatert influensaberedskap i form av effektiv vaksine. Disse medlemmer viser imidlertid til at Norge er et lite land, og at vi må utbygge vår influensaberedskap i nært samarbeid med andre land og Verdens helseorganisasjon. Disse medlemmer viser til at en ved Universitetet i Bergen kanskje har den fremste influensakompetanse med lang erfaring fra vaksinefelt og fra epidemiologisk overvåking med stor kontaktflate med de fremste utenlandske fagmiljøene og Verdens helseorganisasjon. » |
Disse medlemmer er gjort kjent med at Universitetet i Bergen og heller ikke Haukeland sykehus har fått tilført midler til å drive forskningen ved influensasenteret, og at forskningen i dag stort sett utføres på fritid under ledelse av professor Lars R. Håeim. En slik driftsform mener disse medlemmene at man ikke kan fortsette med, og det er derfor etter disse medlemmers mening nødvendig at influensasenteret ved Universitetet i Bergen/Haukeland sykehus får statlig driftstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at de fleste fylkeskommunene har valgt en
raskere investeringstakt enn departementets plan legger opp til og har
derved forskuttert midler som kommer til utbetaling senere. Flertallet
viser til at departementet har rettet forespørsel til fylkeskommunene om det
ligger til rette for utstyrskjøp utover utstyrsplanens rammer som kan gi økt
pasientbehandling. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget i høst når mere informasjon foreligger.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at
departementet gjennom
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) varsler at en vil komme tilbake til
saken i forbindelse med oppfølgingen av utstyrsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer øker bevilgningen til sykehusutstyr med 1.250 mill. kroner og endrer fordelingsnøkkelen for finansiering av sykehusutstyr til 90 % for staten og 10 % for fylket, i motsetning til dagens 60/40 deling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at fordelingen av utgiftene til investering i medisinsk teknisk utstyr i
sykehus blir 90 % på statens og 10 % på fylkets hånd. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at mens driftsutgiftene til sykehussektoren har opplevd en eksplosiv vekst gjennom siste tiår (ca 6 milliarder prisjusterte kroner fra 1990 til 1999 ut fra tall fra Sintef Unimed), preges såvel en god del av bygningsmassen som utstyret av manglende vedlikehold og fornyelse. Som ledd i å oppnå nødvendig fornyelse bør bevilgningene til utstyr etter dette medlems syn styrkes. Dette medlem mener også at den statlige andelen av utgiftsdekningen bør økes fra dagens 60 % til 80 % av utstyrskostnadene.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å ta
initiativ til at statens andel av kostnadene til utstyrsinnkjøp ved
sykehusene økes til 80 % av totalkostnadene. »
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 64 økes med 255 mill. kroner og bevilges med 1.019 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at når ny lov om spesialisthelsetjenesten trer i kraft i 2001, blir det innført en ny bestemmelse som sier at sykehusene skal gi opplæring til pasienter med kroniske sykdommer og deres pårørende. Komiteen vil peke på at dette medfører et stort behov for informasjon og veiledning for landets sykehus. Komiteen vil peke på at det er viktig at de erfaringer og den kompetansen man har fått ved Lærings- og mestringsenteret ved Aker sykehus benyttes over hele landet og støtter at Aker sykehus etableres som nasjonalt kompetansesenter. Komiteen har merket seg at man også ved Sentralsykehuset i Vest-Agder er i gang med å starte opp et lærings- og mestringsenter etter modell fra Aker sykehus.
Komiteen slutter seg til forslaget om at landsfunksjonen for de kompliserte ryggsykdommene lokaliseres til Trondheim.
Komiteen ser det som viktig at lindrende behandling ytes også andre pasientgrupper enn kreftpasienter og at deres kompetanse øker. Komiteen støtter forslaget om å styrke enhetene som arbeider med lindrende behandling.
Komiteen har merket seg at kompetansesentret for reumatikere ved Diakonhjemmet i Oslo forutsettes å komme i full drift i 2001. Ikke desto mindre er forslaget til bevilgning til drift og støtte til investeringer i kompetansesentret og tilskudd til landsfunksjoner redusert fra 5 mill. kroner i 2000 til 4,3 mill. kroner i 2001. Komiteen har videre merket seg at Helseministeren i brev har orientert komiteen om at Diakonhjemmet kan videreføre driften i 2001 innenfor en ramme på 9,5 mill. kroner, og at Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige tilleggsbevilgninger senest i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteen er kjent med at program for
aldersforskning har vært etablert og i drift i fem år ved Regionsykehuset i
Tromsø, knyttet til Universitetet i Tromsø. Programmet for aldersforskning
ved Regionsykehuset i Tromsø er tverrfaglig sammensatt og omfatter hele 23
enkeltprosjekter som styres av en styringsgruppe av fageksperter. Det
opplyses fra styringsgruppens leder, professor Peter F. Hjort, at programmet
ved Regionsykehuset i Tromsø har maktet å skape et tverrfaglig samarbeid og
et forum for aldersforskning som er og vil være til uvurderlig hjelp i årene
fremover.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, legger vekt på å styrke Ryggnettverkets budsjett med 0,5 mill.
kroner. Dette kan gi mulighet for å øke aktiviteten bl.a når det gjelder
utarbeidelse og implementering av retningslinjer.
Komiteen viser til at Ryggforeningen
gjennom sin særlige kompetanse på brukersida er med i arbeidet i
Ryggnettverket. Komiteen ber departementet sikre Ryggforeningen et
nødvendig økonomisk grunnlag for å kunne delta i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, ønsker å
sikre videreføring av Program for aldersforskning i Tromsø og styrker denne
bevilgningen med 1,5 mill. kroner. I tillegg ber flertallet om at
Regjeringen foretar visse omdisponeringer for å sikre at programmet
videreføres på nåværende nivå. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at
kap. 730 post 67 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 46,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en tilleggsbevilgning på 3 mill. til program for aldersforskning i Tromsø på kap. 730 post 67.
Dette medlem viser til komiteens merknad i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) og vedtak XV angående sikring av videre drift ved sykestuer med akuttfunksjon. Dette medlem mener at de 6 mill. kroner som er bevilget, ikke sikrer driften som forutsatt, og vil i den forbindelse vise til fylkesrådens innstilling overfor fylkestinget i Finnmark der det er gitt en tilråding om ytterligere reduksjon av sykestueplasser fra 42 til 30 plasser. Dette medlem mener at den videre driften av sykestuene bør skje gjennom statlig fullfinansiering, og foreslår derfor en økning på 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer ut fra dette forslag om at kap. 730 post 67 samlet økes med 18 mill. kroner og bevilges med 62,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke den generelle driftsrammen for øvrige sykehus utenom regionsykehusene, og ønsker opprettet en egen post til dette formålet.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 730 post 68 bevilges med 220,1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1.068,6 mill. kroner for 2001 mot 1.162,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen for statsansatte, behandling av St.prp. nr. 47 (1999-2000) og behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 1.224,8 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 730 og 739.
Komiteen viser til at Rikshospitalets (RH) hovedoppgaver er pasientbehandling, forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå, med pasientene i sentrum og i overensstemmelse med de overordnede helsepolitiske målsettinger.
Komiteen viser også til at RH er universitetssykehus og regionsykehus for helseregion Sør, og at det i tillegg dekker landsfunksjoner i tillegg til sentralsykehusfunksjon for Akershus og Oslo innen visse spesialiteter. Sykehuset er også sentralt i forhold til utprøvende behandling og forskning.
Komiteen har merket seg at 1999 var preget av den planlagte flyttingen til Gaustad, som ble gjennomført i mai 2000. Komiteen er tilfreds med at sykehusets samlede aktivitet når det gjelder pasientbehandling, har vært høyere enn tidligere selv midt oppe i planleggingen av flyttingen. Komiteen har også merket seg at RH har foretatt en omfattende opprydding i ventelistene og sørget for at antallet pasienter som har ventet på undersøkelser eller behandling, ble kraftig redusert i 1999.
Komiteen vil allikevel anmerke at det fremdeles er brudd på ventetidsgarantien for en del pasienter.
Komiteen viser til at RH har en landsfunksjon for behandling av organ- og stamcelletransplantasjon, og at det i 1999 ble utført flere organtransplantasjoner enn noen gang. Komiteen er blitt gjort kjent med mangelen på tilgjengelige organer for nyre-, lunge- og hjertetransplantasjoner. 15 % av de som venter på en hjerte- eller lungetransplantasjon, dør i påvente av at et passende organ skal bli tilgjengelig. Pasienter opplever sterkt psykisk press i ventetiden, og det er betydelig usikkerhet knyttet til om transplantasjon kan skje i tide.
Komiteen vil i den forbindelse vise til Dok.nr.8: 5 (2000-2001) fra Høyres representanter Solberg, Sjøli og Sjaastad som ligger til behandling i sosialkomiteen, hvor det blir bedt om at Regjeringen må iverksette nødvendige tiltak for å bedre tilgangen til transplantasjonsorganer i Norge.
Komiteen har merket seg at RH i 1999 hadde et underskudd på 95 mill. kroner, og at bakgrunnen for underskuddet både har sammenheng med utsatt flytting, overgang til ny finansieringsordning og svakheter ved økonomistyringen.
Komiteen har registrert at det for 2000 er gjennomført vesentlige bedringer i økonomistyringen og regnskapsrutinene.
Komiteen har merket seg at nedgangen i pasientbehandlingen etter innflytting har vært mindre enn planlagt, men at tilpasninger til de nye lokalene skaper usikkerhet i forhold til hvilket omfang pasientbehandlingen vil ha for resten av 2000 og i 2001.
Det ligger an til at driften av RH i inneværende år vil medføre et betydelig underskudd, og komiteen har i den forbindelse merket seg at SHD vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med forslag til håndtering av underskuddene.
For å sikre den forutsatte vekst i pasientbehandlingen vil komiteen minne om at det i 1999-2000 ble bevilget 40 mill. kroner og i tillegg 40 mill. kroner til ferdigstillelse av nytt RH.
Komiteen har merket seg at RH etter
flyttingen til Gaustad mangler kontorplasser for funksjonærer og
støttepersonell, og leier derfor kontorplasser og komiteen mener det er et
tankekors at det ved dimensjoneringen av RH ikke ble tatt høyde for å være
« selvforsynt » med nødvendig kontorplass.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at det fra 1. januar 2000 ble etablert et
prøveprosjekt over 2 år med felles ortopedisk enhet for RH og Ullevål
sykehus, og at det er igangsatt en løpende evaluering av tiltaket og at
eventuell permanent drift vil bli vurdert i løpet av 2001.
Komiteen har merket seg at det ved RH neste år er en del utfordringer knyttet til etterarbeid av tekniske anlegg, omlegging til mer dagbehandling og poliklinikk, ny organisering av operasjonskapasiteten og poliklinikkene og bruk av nytt sykehotell. Komiteen viser også til at RHs rammebetingelser er under endring, og at samordningen av regionsykehusavtalen med Oslo og Akershus får stor betydning for pasientgrunnlaget ved RH. Departementet har lagt til grunn at Akershus fortsatt skal bruke behandlingskapasiteten ved RH.
Både fritt sykehusvalg og økende andel innsatsstyrt finansiering vil naturlig nok gi RH en del utfordringer når det gjelder å styre aktiviteten.
Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) ble stilt effektiviseringskrav på 20 mill. kroner for 2000. Begrunnelsen var en forutsetning om at det nye sykehuset skulle gi grunnlag for en betydelig effektiviseringsgevinst. Komiteen har merket seg at denne innsparingen ikke har vært mulig pga. forhold i forbindelse med flytteprosessen.
Komiteen viser videre til at det for 2001 også er lagt inn et krav om en effektiviseringsgevinst på 20 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det nå pågår et arbeid med sikte på å omdanne RH til et statsforetak, og at det i den forbindelse vil bli foretatt en bred gjennomgang av sykehusets ressurssituasjon, Gjennomgangen skal være avsluttet i 2001. Komiteen har videre merket seg at gjennomgangen vil bli presentert sammen med framlegget om statsforetak i 2001, og at prioriteringsspørsmål og effektiviseringskrav vil bli vurdert. Også i etterkant av flyttingen vil det bli foretatt en gjennomgang av sykehusets økonomi. Komiteen vil understreke nødvendigheten av å få en slik gjennomgang og slutter seg derfor til Regjeringens fremgangsmåte.
Komiteen viser for øvrig til sin merknad til kap. 739 post 70 Behandlingsreiser til utlandet der det foreslås at behandlingsreiser til utlandet ikke flyttes til kap. 731, men opprettholdes som en egen post på statsbudsjettet under kap. 739. Komiteen foreslår som en konsekvens av dette at kap. 731 post 50 reduseres med 53,5 mill. kroner og bevilges med 1.015,1 mill. kroner.
Komiteen viser til den usikkerhet det
har vært rundt tilbudet for transseksuelles behandlingsbehov.
Rikshospitalet er tillagt landsfunksjonen for disse pasientene. Hospitalet
har imidlertid gitt uttrykk for at det ikke kan videreføre tilbudet uten å
få øremerkede midler. Komiteen forutsetter at departementet klargjør
overfor Rikshospitalet at landsfunksjonen fortsatt skal ivaretas innenfor
budsjettets rammer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at
departementet klargjør overfor Rikshospitalet at landsfunksjonen for
psykiatrisk behandling av transseksuelle også skal ivaretas av sykehuset.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil foreslå at sykehusets budsjett styrkes med 5 mill. kroner
til dette formålet, og fremmer forslag om at kap. 731 post 50 reduseres med
48,5 mill. kroner og bevilges med 1.020,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generelle merknader der disse medlemmer øker bevilgningen til operativbehandling av døvfødte barn og Parkinson-pasienter.
Det foreslås bevilget 298,6 mill. kroner for 2001 mot 297,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000.284,2 mill.
kroner.
Komiteen konstaterer at Radiumhospitalet er landets spesialsykehus for diagnostikk, behandling, pleie og omsorg ved kreftsykdom. Sykehuset er også universitetssykehus med tilhørende forskningsoppgaver på høyt internasjonalt nivå.
Komiteen konstaterer at ventetida ved innleggelse normalt er 2 til 4 uker, men at ventetida for lindrende behandling er betydelig lengre. Dette er bekymringsfullt. Det er også bekymringsfullt at sykehuset har måttet avvise pasienter og la disse bli fulgt opp ved henvisende sykehus.
Komiteen har merket seg at tilbud
innen genetisk veiledning blir gitt til familier med arvelig brystkreft,
eggstokkreft og tarmkreft. Det er videre oppstartet et prosjekt med
oppsøkende virksomhet. Det er også tilfredsstillende at
stråleterapikapasiteten vil øke i 2001. Det blir også rom for økt
poliklinisk utredning og behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er uforsvarlig av departementet ikke å foreslå å styrke Radiumhospitalets budsjett neste år når sykehuset må avvise pasienter og har en ventetid på opptil 4 uker for innleggelse og betydelig lenger for lindrende behandling.
I svar av 27. november 2000 til Høyres stortingsgruppe opplyser helseministeren at tidsplanen er at en stråleterapimaskin skal ferdigstilles i 2005 og ytterligere en maskin i 2006. Disse medlemmer finner at det er vanskelig å avfinne seg med at forklaringen er at
| « tidsplanen er betydelig forskjøvet fordi Statsbygg ønsker mer tid til totalprosjektering av et nybygg som også innebefatter andre funksjoner ... » |
Disse medlemmer er glad for at statsråden i svarbrevet til Høyres stortingsgruppe opplyser at
| « Departementet vil ta kontakt med DNR for å se på muligheten for å forsere sykehusets tidsplan, slik at de to maskinene som sykehuset har behov for kan ferdigstilles innenfor tidsrammen av kreftplanen, altså i løpet av 2003 ». |
Disse medlemmer viser til at
Radiumhospitalet må avvise pasienter pga. kapasitetsproblemer og ennå ikke
har kommet i gang med bygging av bunkers og innstallering av to nye
strålemaskiner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 734 post 50 økes med 70
mill. kroner og bevilges med 368,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Det foreslås bevilget 132,3 mill. kroner for 2001 mot 123,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000.121,1 mill.
kroner.
Komiteen er enig i at det bevilges 2
mill. kroner til forprosjekt for en ny intensiv observasjonspost i 2001.
Komiteen vil også peke på at sengeavdelingene til dels er av dårlig standard
(brakker), og vil be Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
vurdere å avsette midler til forprosjektering av nybygg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 735 post 1 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 128,44 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 44,2 mill. kroner for 2001 mot 42,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 42,1 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at det fortsatt er god etterspørsel etter behandlingsplasser både ved Voksentoppen og Geilomo. Komiteen har videre merket seg at begge våre barnesykehus har en sterk ekstern informasjonstjeneste til pasienter og pasientenes pårørende og finner dette særdeles positivt og nødvendig.
Komiteen har igjen registrert at det ikke har lykkes å få tilsatt fast legepersonell ved Geilomo barnesykehus og finner dette uheldig. Komiteen vil derfor henstille til departementet å tre støttende til for at man får en fast tilsatt legebemanning ved begge våre barnesykehus.
Komiteen er tilfreds med at
professoratet i pediatrisk allergologi og lungemedisin som det ble bevilget
midler til i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, omsider ble utlyst
høsten 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 737 post 1 reduseres med 0,3 mill. kroner og bevilges med 43,18 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 12,5 mill. kroner for 2001 mot 11,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 11,1 mill.
kroner.
Komiteen har i forbindelse med komiteens besøk i Ny-Ålesund notert seg den utrygge situasjonen som oppstår blant beboerne når sykdom eller skader plutselig oppstår, fordi det mangler et fast stedlig helsetjenestetilbud. Etter komiteens syn er det nødvendig å bedre denne beredskapen f.eks. med tilgang på helsepersonell og telemedisinsk utstyr.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen treffe
tiltak som bedrer den akuttmedisinske beredskapen i Ny-Ålesund. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det vil være hensiktsmessig og ønskelig såvel med fast tilgang på sykepleier i Ny-Ålesund som telematikktjenester som muliggjør bistand for sykepleier fra annet medisinsk personell via bildesamband når behov for dette oppstår. Dette vil muliggjøre direkte kontakt så vel med Longyearbyen sykehus som eventuelt Regionsykehuset i Tromsø, som begge allerede har godt utviklede telematikktjenester.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen opprette
fast stilling for sykepleier i Ny-Ålesund. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 880,2 mill. kroner for 2001 mot 848,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av St.prp. nr. 47 (1999-2000) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000.844,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert midler fra kap. 670 og til kap. 712, 715, 716 og 731.
Komiteen er enig i at 4 mill. kroner overføres i forbindelse med avviklingen av geriatriplanen til styrking av Nasjonalt formidlingssenter for geriatri. Komiteen er gjort kjent med at det i dag bare er 70 geriatere blant våre 16.000 leger. Komiteen mener det er en stor utfordring å styrke rekrutteringen til geriatrien i takt med at andelen eldre i befolkningen øker.
Komiteen ser det som viktig at det utvikles gode kvalitetsindikatorer ved sykehusene. For at pasienter skal ha nytte av fritt sykehusvalg, må det være mulig å få opplysninger om kvaliteten på behandlingen ved de enkelte sykehus, slik at man kan sammenligne sykehus og sykehusavdelinger. Komiteen har merket seg at eksisterende lovgivning kan være til hinder for å benytte dødelighet som en løpende indikator i et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, og ber departementet vurdere lovendring.
Komiteen viser til at det er besluttet
opprettet et Nasjonalt medisinsk museum i den gamle administrasjonsbygningen
for Rikshospitalet i Pilestredet. Komiteen har merket seg at departementet
vil arbeide videre med prosjektet, og er enig i at alternative
kostnadsrammer vurderes og legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Det forutsettes at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett klargjør når
Nasjonalt medisinsk museum tenkes realisert. Videre vil komiteen be
Regjeringen sikre fremdriften i en sak som er av stor kulturhistorisk verdi.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen i denne sammenheng vurdere en
prosjektorganisering med egen prosjektleder som kan sikre fremdriften.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 739 post 21 reduseres med 4,95 mill. kroner og bevilges med 85,25 mill. kroner.
Komiteen viser til at midlene på denne posten administreres av Norges forskningsråd i tråd med vedtatte programplaner, og bruken av midlene bekjentgjøres gjennom årsrapportene fra Norges forskningsråd.
Komiteen har merket seg at det i proposisjonen gjøres rede for et eget forskningsprogram for pasientnær klinisk forskning og program for alternativ medisin samt omfattende program innenfor kreftforskning, som gjelder både grunnforskning, klinisk forskning, epidemiologisk forskning og forskning på forebyggingsstrategier.
Komiteen har også merket seg oppmerksomhet mot den helseøkonomiske forskningen, noe som er viktig for politikkutformingen og beslutningstaking når større forandringer skal gjennomføres bl.a innenfor finansieringssiden i norsk helsevesen, fastlegeordningen og tiltak på legemiddelsiden.
Komiteen mener at en i samsvar med
Forskningsmeldinga også må øke bevilgningene til den kliniske forskningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
det i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) er foreslått bevilget 25,6 mill. kroner og
ytterligere 10 mill. kroner i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001). Sammen med et kutt i
budsjettforhandlingene mellom Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet på 1 mill.
kroner på denne posten blir det samlede bevilgningsforslaget på kap. 739
post 50 34,6 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det ikke redegjøres for hva som er tenkt bevilget til henholdsvis klinisk forskning og forvaltnings- og politikkutforming, slik komiteen ba om i fjorårets budsjettinnstilling.
Dette flertallet minner derfor om sin merknad i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) der det bl.a heter:
| « Det er dessverre et faktum at offentlig støtte til norsk medisinsk klinisk forskning er på et lavmål i forhold til de land det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener derfor at en langt større del av bevilgningene til Forskningsrådet bør gå til klinisk forskning - ikke til forskning for å bedre grunnlaget for politikkutforming og nasjonale forvaltningsoppgaver. » |
Dette flertallet ber derfor igjen om
at det i fremtidige budsjetter gjøres rede for hva som er tenkt bevilget til
klinisk forskning, og hva som går til forvaltnings- og politikkforskning.
Komiteen har merket seg at
departementet mener at forskningsinnsatsen på kreftsykdommer må spenne vidt
og inkludere både grunnforskning, klinisk forskning, epidemiologisk
forskning og forskning om hvilke forebyggingstiltak som virker og hvordan
disse kan og bør implementeres.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er i tvil om det er
fornuftig å spre den lille offentlig finansierte kreftforskningen på en slik
måte. Internasjonalt er det nå erkjent at man har nådd så langt i mengden
av informasjon om forebyggingsstrategier for kreft og epidemiologiske
studier at det ikke svarer seg å gå videre. Det viktigste nå er å
iverksette det man vet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at midlene til kreftforskning i regi av Kreftplanen skal gå til
klinisk forskning. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke de offentlige bevilgningene til klinisk kreftforskning og foreslår på denne bakgrunn at kap. 739 post 50 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 65,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteen viser til at Stortinget har gitt sin tilslutning til bygging av RIT 2000 og fjorårets reviderte avtale mellom Staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Komiteen merker seg at helseminister Tønne har igangsatt en ny gjennomgang av prosjektet som vil medføre en utsettelse av byggetrinn 1. Hovedformålet er å få avklart om det foreligger nødvendig trygghet for å be Stortinget gi klarsignal for byggetrinn 1. Departementet peker videre på at gjennomgangen har vist at så vel det driftsfaglige opplegget som driftsøkonomien i det valgte Senterkonseptet må avklares nærmere. Departementet mener likevel at det ikke er grunn til å forlate avtalens forutsetning om at senterkonseptet legges til grunn for RIT 2000.
Komiteen har videre merket seg at departementet foreslår at behandling av byggetrinn 1 og 2 gjøres samtidig selv om det medfører en utsettelse av planlagt oppstart for byggetrinn 1. Komiteen er enig i dette og er tilfreds med at Helseministeren har tatt et direkte ansvar for å sikre seg at prosjektet har realistiske økonomiske rammer.
Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) gjør klart at det vil bli lagt fram en egen sak om RIT 2000 for Stortinget så tidlig i 2001 at Stortinget har grunnlag for behandling og vedtak i vårsesjonen 2001. Komiteen støtter dette og legger til grunn at byggetrinn 1 og 2 omfattes av dette.
Komiteen vil sterkt understreke nødvendigheten av, og behovet for, at bygging av et nytt regionsykehus i Trondheim så snart som mulig igangsettes. Komiteen vil imidlertid si seg enig med Helseministeren i at det var nødvendig å gjennomgå prosjektet « RIT 2000 » på nytt for nærmere å klargjøre sentrale forhold ved prosjektet både når det gjelder økonomien og gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til den uheldige byggefasen en har hatt ved det nye Rikshospitalet hvor økonomistyringen og oppfølgningen av prosjektet kom helt ut av styring.
Komiteen er enig med helseministeren i
at første og annet byggetrinn prosjekteres samtidig, og at dette
forprosjektet blir sluttført og godkjent før byggestart selv om dette
nødvendigvis vil måtte føre til en utsettelse av planlagt oppstart av første
byggetrinn.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, sier seg i den sammenheng enig med
Helseministeren i at en kortere utsettelse av byggestart som nødvendigvis må
føre til større belastning på prosjektorganisasjonen, likevel ikke skulle
lage unødvendige ulemper som ikke burde være håndterbart, særlig med
utgangspunkt i at en utsettelse i tid ville gi nødvendige avklaringer både
når det gjelder investeringsutgiftene for hele prosjektet, og de nødvendige
avklaringer i forhold til driften av sykehuset.
Komiteen vil dog understreke at
fristen for fremleggelse av prosjektet for godkjenning i vårsesjonen, ikke
må oversittes slik at det oppstår ytterligere forsinkelse av
byggeprosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
St.prp. nr. 28 (2000-2001) Om endringer under enkelte kapitler på
statsbudsjettet for 2000 under Sosial- og helsedepartementet, der
Regjeringen varsler at statlig eierskap til de fylkeskommunale sykehusene
forberedes, og at en sak om dette vil bli fremmet for Stortinget i
vårsesjonen. Flertallet viser til at staten bærer et betydelig økonomisk
ansvar for prosjektet, og i praksis tilnærmet all risiko for eventuell
økonomiske overskridelse. I denne situasjonen bør det nøye vurderes hvilke
styringsmessige tiltak som er nødvendige.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ber departementet vurdere om staten bør inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tidligere overtakelse av utbyggings- og driftsansvaret for sykehusene og RIT 2000 enn hva som vil følge av en samlet statlig overtakelse av sykehusene. Dette flertallet legger til grunn at eierskapet til sykehusene i Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke blir endret, og at eierskapsforholdet først kan endres etter lovendringer i Stortinget.
Flertallet, legger derfor til grunn at
forhandlingene om statlig overtakelse av eierskapet til disse sykehusene må
skje parallelt med de andre fylkessykehusene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere om staten bør inngå
avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tidligere overtakelse av
utbyggings- og driftsansvaret for sykehusene og RIT 2000 enn hva som vil
følge av en eventuell samlet statlig overtakelse av sykehusene. Disse
medlemmer legger til grunn at eierskapet til sykehusene i Sør-Trøndelag
fylkeskommune ikke blir endret, og at eierskapsforholdet først kan endres
etter lovendringer i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at
forhandlingene om eventuell statlig overtakelse av eierskapet til disse
sykehusene må skje parallelt med de andre fylkessykehusene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
staten snarest bør overta ansvaret for utbyggingen av RIT 2000, og viser til
at staten etter statlig overtakelse av sykehusene vil måtte bære hele den
økonomiske risikoen knyttet til prosjektet. Disse medlemmer vil imidlertid
advare mot at staten overtar driftsansvaret for sykehusene i Sør-Trøndelag
før man overtar eierskapet, slik at staten blir ansvarlig for drift av
sykehus som fortsatt eies av fylkeskommunen. Disse medlemmer viser til at
statlig overtakelse av sykehusene krever lovendringer, og mener at man i en
slik prosess hvor sykehusene også skal fristilles, må gå gjennom forhold
knyttet til finansieringen og organisering av sykehusene. Disse medlemmer
mener statlig overtakelse må skje samlet for alle sykehusene, og mener det
vil være uheldig dersom man gjør unntak for enkelte sykehus, uten at
nødvendige juridiske, organisatoriske og økonomiske avklaringer er gjort.
Komiteen forutsetter at psykiatrisenteret skal inngå som en naturlig del av prosjektet, og er kjent med at dette planlegges for gjennomføring i annen fase. Komiteen er videre kjent med at fylkeskommunen er i ferd med å regulere psykiatrisenteret innenfor reguleringsgrensene for RIT 2000 på Øya.
Komiteen legger videre til grunn at de forutsetninger Stortinget tidligere har trukket opp for RIT 2000, samt de justeringer som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) legges til grunn i det videre arbeid.
Komiteen vil sterkt understreke at byggestart må settes i gang så raskt som mulig etter Stortingets vedtak, og senest høsten 2001.
Komiteen peker på at helseregionen har
behov for en moderne og fremtidsrettet universitetsklinikk, ikke minst for å
rekruttere kvalifisert personell som kan gi pasientene en behandling på høyt
nivå.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også
understreke betydningen av å utvikle et sykehus som gjennom selve
organiseringen av tjenestetilbudet i sterkere grad setter pasientene i
sentrum.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre minner om sine merknader til RIT 2000 i
B.innst.S.nr.11
(1999-2000) der disse medlemmer uttrykte tvil om den utbyggingsstrategien
som er valgt. Problemene og usikkerheten omkring prosjektet viser at
fylkeskommunene ikke er egnet til å drive frem så store prosjekter.
Utbyggingen av Rikshospitalet viser at heller ikke staten nødvendigvis
makter å styre store sykehusprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at departementets gjennomgang av prosjektet har avdekket det forhold at det i øyeblikket ikke er regulert areal til psykiatrisenteret selv om dette inngår i planene for RIT 2000. Heller ikke synes det å fremgå av proposisjonen at sykehusorganisasjonen har sikret seg tilstrekkelig areal i tilknytning til det som forbrukes for utbygging av prosjektet med tanke på fremtidige behov. Disse medlemmer vil sterkt understreke det som anføres i proposisjonen, nemlig at fylkeskommunen må se på muligheter for supplerende arealer med tanke på å møte eventuelle fremtidige og økte behov.
Disse medlemmer vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at et nytt psykiatrisenter utmerket godt kan plasseres ved tomten til Brødset psykiatriske sykehus hvor det etter det kjennskap disse medlemmer har, finnes tilgang på tilstrekkelig areal i fylkeskommunens eie.
Komiteen viser til at opptrappingen av
den nasjonale kreftplanen fortsetter om lag som forutsatt. Unntaket er
bevilgningene til forskning og de forskjellige utdanningstiltakene som etter
3 av planens 5 år foreslås bevilget med mindre enn 50 %. Samlet bevilgning
de to første årene var 420 mill. kroner. For 2001 foreslås totalt bevilget
325 mill. kroner. Det gjenstår således 735 mill. kroner de 2 siste årene i
handlingsplanen, dvs. om lag 338 mill.kroner pr. år.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at det fortsatt er vanskelig
å lese ut av budsjettet hvordan status i forhold til målet/full utbygging
er. Flertallet gjentar derfor sin anmodning fra i fjor om at man i kommende
budsjetter klart redegjør for den foreslåtte økning fra året før og hvor
langt man er kommet i forhold til målet, slik det er gjort i
tabelloversikten i svar til Høyres stortingsgruppe på spørsmål 23a av 6.
oktober 2000:
« Spesifisering av utgifter til kreftplanen
| Kap./post | Tiltak | 1999 | 2000 | 2001 | Akku- mulert sum 2001 | Mål 2003 |
|---|
| Drift: | ||||||
| 713.01 | Ernæring | 5.000 | 13.000 | 13.000 | 31.000 | 57.000 |
| 714.01 | Tobakk | 3.000 | 10.000 | 10.000 | 23.000 | 43.000 |
| 581.71 | Radon | 5.000 | 10.000 | 10.000 | 25.000 | 60.000 |
| 739.65 | Prostataregister | 3.000 | 3.000 | 3.000 | 9.000 | 15.000 |
| 739.65 | Arvelig kreft | 5.000 | 20.000 | 25.000 | 50.000 | 100.000 |
| 739.65 | Genterapi | 5.000 | 20.000 | 23.000 | 48.000 | 95.000 |
| 739.65 | Lindrende beh. | 5.000 | 20.000 | 8.000 | 33.000 | 50.000 |
| Øvrige driftsutgifter | 16.000 | 42.700 | 90.500 | 149.200 | 480.500 | |
| Forskning: | ||||||
| 739.65 | Forskning, SMM | 3.000 | 4.000 | 4.000 | 11.000 | 25.000 |
| 739.50 | Forskning, NFR | 5.000 | 10.000 | 10.000 * | 25.000 | 75.000 |
| Sum drift | 55.000 | 152.700 | 196.500 | 404.200 | 1.000.000 | |
| Investeringer: | ||||||
| 739.65 | Strålemaskiner | 80.000 | 132.300 | 128.500 | 340.800 | 480.000 |
| Sum drift og investeringer | 135.000 | 285.000 | 325.000 | 745.000 | 1.480.000 |
*) I Tilleggsnr. til St.prp. nr. 1 (2000-2001) vil det bli foreslått overført kr 10.000.000 fra 739.65 Øvrige driftsutgifter til NFR, kap. 739.50, til totalt kr 20.000.000 for 2001. Dette betyr at akkumulert sum for 2001 til forskning i regi av NFR vil bli kr 35.000.000 i stedet for kr 25.000.000.
Merknad:
Som det framkommer av tabellen er midlene til forskning fordelt
mellom Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) og Norges forskningsråd
(NFR). Bevilgningen totalt til forskning blir 100 mill. kroner i løpet av
handlingsplanperioden. »
Når det gjelder
strålebehandlingskapasiteten, viser komiteen til at departementet redegjør
for at indikasjonene for strålebehandling har økt siden Stortinget vedtok
kreftplanen - bl.a pga. mammografiscreening og brystbevarende kirurgisk
kreftbehandling. Komiteen er tilfreds med at departementet tar sikte på
fullfinansiering av en tredje strålemaskin og -bunkers ved Ullevål sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti finner det imidlertid foruroligende at departementet ennå ikke har inkludert enda en maskin ved Radiumhospitalet og en maskin i Helseregion Vest slik behovet tilsier. Det vil bli vanskelig å « oppnå full behovsdekning innen stråleterapi i løpet av 2003 » slik det heter i helseministerens skriftlige svar av 29. september 2000 til Olav Gunnar Ballo, dersom det ikke raskt tas beslutning om å utvide Kreftplanens indikasjon for stråleterapi.
Disse medlemmer viser til dette og
fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2001 legge frem forslag og bevilgning til å utvide
Kreftplanen slik at stråleterapikapasiteten ved Radiumhospitalet/Helseregion
Sør og Helseregion Vest dekker det økte behovet ved kreftplanens avslutning
i 2003. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at det i budsjettet gjøres greie for at kreftplanen følges opp i samsvar med vedtatt plan innenfor en samlet ramme på 2,05 mrd. kroner, der bl.a strålemaskiner og bunkerser dekkes 100 % av staten og bygningsmessige investeringer omfattes av kapitalrefusjonsordninga, dvs. 37,5 % statlig dekning av investeringskostnadene.
Flertallet viser til at handlingsplanen utføres i tråd med de fylkeskommunale planer.
Flertallet viser til at utbyggingen av
strålekapasiteten er ett sentralt punkt i kreftplanen.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at
planene for fremdrift i stråleterapiutbyggingen ikke tilsier at det er behov
for å fremme forslag om bevilgninger utover kreftplanens rammer for å
finansiere ekstra strålemaskiner i 2001, men at dette kan være aktuelt i
2002.
Komiteen er kjent med at Helseregion
Vest har gjort vedtak om å søke om midler til en ekstra maskin i regionen,
men at det ikke er behov for ekstra midler før i 2002, eventuelt i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er også kjent med at Det norske radiumhospitalets tidsplan for to strålemaskiner er satt til 2005 og 2006, og at Ullevål sykehus' ekstra maskin utenom kreftplanens ramme synes å være aktuell for innkjøp i 2003.
Flertallet forutsetter at kreftplanen
og utvidelsen av ramme for strålemaskiner følges opp i samsvar med
ovenstående.
Komiteen viser til at arbeidet med
oppbyggingen av kompetansesenteret for lindrende behandling ved samtlige
regionsykehus nå er i gang i samsvar med vedtak i Stortinget med en ramme på
50 mill. kroner for perioden 1999-2003. Av dette er nå bevilget, inkludert
forslaget for 2001, 33 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at kreftplanen også inneholder et tydelig løft for kreftforskning med en samlet ramme på 100 mill. kroner i planperioden, og at gjennomføringen er lagt opp i samråd med bl.a. Norges forskningsråd. Bevilgningene er så langt gjennomført med 35 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd og videre planlagt med 20 mill. kroner i hver av de to siste årene i planperioden. Samtidig vil Senter for medisinsk metodeforskning (SMM) få en samlet bevilgning på 25 mill. kroner i planperioden fordelt over årene 2001, 2002 og 2003 i samsvar med SMMs planer.
Flertallet er tilfreds med at
opptrappingen av bevilgningene er lagt opp i tråd med forskningsorganenes
egne planer.
Komiteen er kjent med at Den norsk kreftforening årlig yter store beløp til kreftforskning. Norsk kreftforskning hadde stått på et langt lavere nivå i dag dersom ikke Den norske kreftforening hadde tatt et så stort ansvar for kreftforskning, noe som har kommet våre pasienter direkte til gode i form av høykompetent behandling.
Komiteen forutsetter at departementet før denne kreftplanens utløp, vil legge frem en vurdering av og forslag til videre forskningsinnsats.
Komiteen viser til at lindrende
behandling er et av tre hovedmål i Kreftplanen fordi det dreier seg om å gi
kronisk, langtkommede og terminalt syke kreftpasienter en verdig tilværelse
den tid de har igjen. Det er derfor avgjørende at det bygges opp slike
tilbud i tråd med Kreftplanen slik at sykehusene ikke skal måtte velge
mellom å gi kurativ eller lindrende behandling.
På denne bakgrunn er komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, overrasket over at departementet i omtalen av hovedmålene for kreftplanen har utelatt at lindrende behandling er ett av planens tre hovedmål.
Flertallet mener det er
bekymringsfullt at utdanningstiltakene ifølge departementets egen
oppstilling av gitte bevilgninger hittil bare er bevilget med 30 % av
planen, da gjennomføringen av mange av de øvrige tiltakene i kreftplanen er
avhengig av økt tilgang på personell.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte alternative modellen for stråleterapiutdanning der videreutdanningen modulbaseres og føres inn i høyskolesystemet. Slik vil utdanningen forhåpentligvis være mer tilgjengelig for flere.
Komiteen er av den oppfatning at
kreftforskning er et spesielt viktig satsingsområde innen kreftplanen fordi
offentlig finansiering av norsk medisinsk forskning dessverre ligger på et
svært lavt nivå så vel i nordisk som i internasjonal sammenheng.
I motsetning til de andre områdene
innen kreftplanen der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti deler departementets oppfatning av at det er
riktig med en gradvis opptrapping av handlingsplanen, gjelder dette ikke
tilskuddene til kreftforskning. Disse medlemmer er derfor bekymret for at
man - med forslag til budsjett 2001 - tre år ut i prøveperioden - bare
ligger an til en samlet bevilgning på 46 mill. kroner til kreftforskning når
man ser post 50 og 65 i sammenheng. Det gjenstår derfor over halve
bevilgningen i de to siste årene av planperioden.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
derfor forslag om å øke bevilgningen til klinisk kreftforskning med 30 mill.
kroner bevilget over kap. 739 post 50 Norges forskningsråd.
På bakgrunn av de svært begrensede offentlige tilskuddene til kreftforskningen så vel tidligere som til neste år, synes komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti det er lite passende når det i budsjettkommentarene også for 2001 heter at « ... departementet ser det som vesentlig at kreftforskningen skjer på et faglig og uavhengig grunnlag og ikke i uheldig grad styres av næringsinteresser ». Eksempler på ikke-offentlige bidrag til kreftforskningen er Den norske kreftforening som årlig yter ca 100 mill. kroner til kreftforskning. Betydelige bidrag kommer også fra forskjellige legemiddelprodusenter. Siden norsk kreftforskning så å si ville vært ikke-eksisterende uten slike private tilskudd, bør departementet heller konsentrere seg om å innfri egne bevilgningsforpliktelser enn å komme med kritiske merknader til andres bidrag.
Disse medlemmer viser til at det er
uklart om Kreftplanens mål om en bevilgning på 100 mill. kroner til
kreftforskning skal videreføres som en årlig bevilgning etter Kreftplanens
utløp i 2003. Disse medlemmer vil understreke at dersom offentlig
finansiert kreftforskning skal være en langsiktig investering og ikke bare
et enkeltstående krafttak, må bevilgningen videreføres. Dette vil også
kunne være et bidrag til Stortingets vedtak om at Norge skal ha som mål å
komme opp på OECD-nivå i bidrag til forskning. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at Kreftplanens mål om en bevilgning på 100 mill. kroner til
kreftforskning innen 2003 videreføres som en årlig bevilgning i årene
deretter. »
Komiteen har merket seg at det tas
sikte på å etablere et Nasjonalt screeningssenter for kreft ved
Kreftregisteret for å øke mulighetene for bedre helbredelse ved tidlig
diagnose. Arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til funksjoner la frem sine
forslag i november 1999. Det er etter komiteens oppfatning viktig at dette
nå kommer i gang ved at departementet legger frem forslag til finansiering
så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer forserer gjennomføringen av kreftplanen og øker bevilgningen med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det anskaffes ytterligere to strålemaskiner til kreftbehandling i
2001. »
Komiteen er tilfreds med at tidlig diagnostikk ved hjelp av mammografiscreening kan tyde på at målet om å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 % for kvinner mellom 50 og 69 år ser ut til å nås. Komiteen slutter seg til at bevilgningen økes med vel 27,7 mill. kroner neste år slik at de siste tre fylkene kan komme i gang med arbeidet.
Komiteen har merket seg at det skal
vurderes å ta i bruk digital teknologi i mammografiscreeningen. Komiteen
har også merket seg at det skal settes i gang et europeisk prosjekt der
Norge skal delta for å vurdere screening for aldersgruppen 40-49 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og påpeker viktigheten av at det legges opp til et samarbeid mellom private og offentlige institutter slik at den samlede kapasitet kan utnyttes fullt ut.
Komiteen har merket seg at det
foreslås å flytte posten til kap.731 post 50 Rikshospitalet siden
administrasjon og faglig ansvar for behandlingsreisene allerede ligger hos
Rikshospitalet. Komiteen mener likevel det er mest hensiktsmessig at
behandlingsreiser til utlandet opprettholdes som en egen post på
statsbudsjettet. Det er ønskelig at bevilgningene til dette formål er
synlige i budsjettet, og de er heller ikke en naturlig del av
Rikshospitalets virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer derfor forslag om at kap. 739 post 70 bevilges med 63,5 mill. kroner, at kap. 3739 post 2 bevilges med 6 mill. kroner og kap. 3739 post 3 bevilges med 4 mill. kroner.
Flertallet viser for øvrig til forslag
under kap. 731 Rikshospitalet om å redusere post 50 tilsvarende med 53,5
mill. kroner.
Komiteen har for øvrig merket seg at fordelingen av de ca 2.500 pasientene på henholdsvis revma-, psoriasis- og astmaprogrammet blir det samme som i 2001, og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med fordelingen senere. Komiteen viser til at det har vært sendt en prøvegruppe med pasienter som lider av ulike nevromuskulære sykdommer for å evaluere virkningen for dem av klimabehandling.
Komiteen viser til at NOU 2000:2 Behandlingsreiser til utlandet har vært på høring og er til vurdering i departementet. Komiteen forutsetter at Stortinget får seg forelagt en sak om dette slik at en kan vurdere igangværende programmer og ta stilling til om nye grupper bør inkluderes i ordningen.
Komiteen har merket seg at
departementet vurderer å sende prøvegrupper til Igalo i Montenegro.
Komiteen støtter dette ut fra de gode erfaringene en hadde med
behandlingsreiser dit før krigshandlingene startet i regionen og
umuliggjorde å sende pasienter til Igalo. Komiteen vil understreke at når
freden nå igjen er opprettet, vil det at norske myndigheter igjen tar i bruk
Igaloinstituttet, være et lite bidrag til å støtte landet og en støtte til
stabilisering av freden i området. Komiteen mener at aller viktigst sett ut
fra norske helsemyndigheters ståsted, er det gode helsetilbudet norske
pasienter kan forvente å få.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil under henvisning til den gledelige utvikling i regionen be departementet
vurdere om det er nødvendig med et nytt prøveprosjekt, eller om en kan gå
direkte inn på ei permanent ordning på linje med andre alternativ.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er grunn til å vurdere å utvide omfanget av behandlingsreiser til utlandet for alle aktuelle grupper ut fra behandlingsbehov og forventet effekt og det faktum at slik behandling er langt billigere enn tilsvarende behandling i Norge. Alder alene må ikke være eksklusjonsgrunnlag.
Det foreslås bevilget 24,3 mill.
kroner for 2001 mot 20,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteen vil understreke viktigheten av at alle kontrollkommisjonene for institusjoner innen psykisk helsevern oppnevner minimum ett medlem som representerer brukernes interesser.
Komiteen viser til at det er utarbeidet maler for årsrapportering fra kontrollkommisjonene. Komiteen finner det ikke tilfredsstillende at enkelte kontrollkommisjoner ikke har levert årsrapporter, og vil påpeke at det er ikke bra at man må purre opp en slik viktig rapport. Komiteen støtter forslaget om å benytte de årlige kontrollkommisjonskonferansene som et virkemiddel til å øke bevisstheten om hvordan kontrollkommisjonene skal arbeide.
Komiteen har merket seg at
departementet mener at et mer moderne regelverk som vi finner i ny psykisk
helsevernlov, vil bidra til å gi kontrollkommisjonene en klarere kompetanse
i klagesaker og derved bedre kvaliteten på saksbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 742 post 1 reduseres med 0,1 mill. kroner og bevilges med 20,4 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 2.033,6 mill. kroner for 2001 mot 1.750,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 1.712,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 730.
Komiteen vil understreke at det er viktig å følge opp opptrappingsplanen for psykisk helse. Komiteen vil vise til at planen innebærer at det i perioden 1999-2006 skal investeres for 6,3 mrd. kroner, og at driftsutgiftene skal økes med til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Komiteen vil peke på at Regjeringens budsjettforslag fører til at driftsutgiftene øker med 992 mill. kroner i forhold til utgiftsnivået i 1998. Komiteen vil understreke at det i de nærmeste årene er nødvendig med en langt sterkere satsning på psykiatrien for å nå målene for opptrappingsplanen.
Da det tar lengre tid å ferdigstille prosjekter enn tidligere anslått, slutter komiteen seg til at man for å få et bedre forhold mellom bevilgning og antatt behov for utbetaling til investeringsformål i 2001 omdisponerer 54 mill. kroner til drift. Komiteen slutter seg til at det utarbeides et opplegg med tilsagnsstyring av investeringene i opptrappingsplanen for å kunne gi fylkeskommunene klarsignal om videre utbygging utover det som vil være bevilgningsbehovet for det enkelte året.
Komiteen har merket seg at det har
vært problemer i samarbeidet mellom den kommunale helse- og sosialtjeneste
og arbeidsmarkedsetaten. Komiteen ser meget positivt på at departementet
har opprettet et prosjekt i samarbeid med Stavanger kommune og Fontenehuset
i Stavanger om å utvikle Fontenehus-modellen i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeid og sysselsettingstiltak er en viktig del av opptrappingsplanen og at ulike tiltak er satt i gang, eller vil bli iverksatt. Flertallet viser til at det er en økning fra 1998 til 1999 på 555 mennesker med psykiske lidelser som mottok tiltak fra Aetat. Dette svarer til en økning på 6 %.
Flertallet viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i budsjettproposisjonen for 2001 har vurdert sosialkomiteens forslag i Innst.S.nr.222 (1999-2000) om å gjøre ordningen med lønnstilskudd for å kompensere for tidvis redusert arbeidsevne permanent, men foreslår at denne fortsatt skal være forsøk til man har fått mer kunnskap og erfaring om feltet.
Flertallet viser videre til at
arbeidsmarkedsbedriftene er blitt flinkere til å utvikle sitt
kvalifiseringstilbud for å bli interessante kvalifiseringsarenaer for
personer med yrkeshemninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ifølge tall fra Norsk Pasientregister ved tertialets sluttdato (31. august.2000) sto 7.017 pasienter på venteliste til psykiatrisk behandling. 23 % av disse har behandlingsgaranti og 7,2 % var registrert med garantibrudd (508 pasienter). Til sammenligning var det ved sluttdato til forrige tertial (30. april 2000) registrert 249 brudd. Garantibruddene fordeler seg med 23,8 % til barne- og ungdomspsykiatri og 76,2 % til voksenpsykiatri. Flest garantibrudd har institusjonene i Sør-Trøndelag (140), Østfold (65), Hordaland (63) og Buskerud fylke (50). Andelen av de nyhenviste som er tildelt behandlingsgaranti i 2. tertial, er 32 % på landsbasis. Her er det fremdeles store variasjoner fra fylke til fylke. Vestfold, Hordaland, Rogaland, Troms, Sør-Trøndelag, Østfold, Møre og Romsdal samt Akershus fylke har garantiandeler over 30 %, mens Sogn og Fjordane, Finnmark, Telemark, Hedmark samt Oppland fylke har garantiandeler under 10 %. Oslo fylke har 13 % av alle ordinært avviklede henvisninger, mens Vestfold, Østfold, Hordaland og Rogaland fylke hver har 7-10 % av alle avviklinger. Finnmark, Buskerud og Oppland fylke har hver under 2 % av totalt avviklede.
Disse medlemmer vil påpeke at det
psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn det
legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse medlemmer ser
det som spesielt viktig å styrke tiltakene overfor barn og unge, både som
ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet, og fordi tall fra Norsk
Pasientregister viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud, innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer
øker bevilgningen på kapitlet med 300 mill. kroner for å styrke psykiatrien
både når det gjelder den intermediære og barne- og ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 743 økes med 100 mill. kroner, fordelt på 25 mill. kroner til post 62 kommunene. 25 mill. kroner til post 63 fylkene og 50 mill. kroner til post 65 - barn og unge slik at kapittelet bevilges med 2.138,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil peke på at tilgangen på kvalifisert personell fremdeles er
en kritisk faktor for gjennomføringen av opptrappingsplanen, men at den
betydelig økte utdanningskapasiteten på 90-tallet er forventet til å dekke
opp behovet i løpet av opptrappingsperioden.
Komiteen har merket seg at kommunene melder om god personelltilgang.
Komiteen har merket seg at det i 2001 vil bli utarbeidet retningslinjer for behandling av schizofreni. Komiteen ser det som meget positivt at vi nå har fått det første professorat i schizofreni.
Komiteen har merket seg at det i løpet av 2001 tas sikte på full drift ved alle regionsentre i barne- og ungdomspsykiatri. Komiteen ser positivt på at det satses på økt samarbeid mellom regionssentrene og kompetansemiljøene innen barnevern. Komiteen er glad for at regionsentrene i barne- og ungdomspsykiatri skal videreutvikles, og at tilbud innen videre- og etterutdanning skal økes i samtlige fagkategorier til ansatte i psykisk helsevern for barn og unge, samt til ansatte i samarbeidende etater som barnevern.
Komiteen har merket seg at det er opprettet tre sakkyndige team for å øke kompetansen om ADHD og bedre behandlingstilbudet.
Komiteen vil peke på at
kompetansesentrene for sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri skal
koordinere og videreutvikle kompetansen og kunnskapene om vold,
aggresjonsproblematikk og seksuelle overgrep.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at overfor mennesker med psykiske lidelser er det
stort sett bare psykiatriske institusjoner som Gaustad, Dikemark og Åsgård
som har et terapeutisk tilbud med hest overfor sine pasienter. Flertallet
er kjent med at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter ønsker å bli landets
første kompetansesenter for poliklinisk terapeutisk bruk av hest rettet mot
klienter med psykiske lidelser i nært samarbeid med Lofoten sykehus.
Senteret har støtte fra sykehuset og Vestvågøy kommune. Kommunen har stilt
tomt til disposisjon. Det trengs nå støtte til å bygge en ridehall. I
tillegg til tilskudd fra kommunen, fylkeskommunen og tippemidler trengs en
statlig medfinansiering. Flertallet ser svært positivt på dette tiltaket og
mener det bør tildeles statlige midler fra kap. 743 Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helsevern for å få etablert virksomheten.
Det forutsettes at dette dekkes innenfor rammen av opptrappingsplanen for
psykiatrien. Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennom
opptrappingsplanen for psykiatrien medvirke til statlig medfinansiering av
Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy kommune
og Nordland fylkeskommune. »
Flertallet viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.11 (1999-2000) omtalte Stiftelsen Ski- og sommerfestivalen som et svært godt tiltak som motiverer mennesker med psykiske lidelser til å mestre fysisk fostring og sosialt samvær. Dette flertallet ba Regjeringen om å vurdere å bidra med ressurser til å beholde disse viktige landsomfattende aktivitetene og til eventuelt å gjøre dem ambulerende.
Flertallet vil påpeke den mangelen på ressurser som har vært i psykiatrien, og at det derfor har vært lite til fysiske aktiviteter som anses som en viktig del av behandlingsterapien. Flertallet mener videre at dette bør vurderes i den hensikt å finne løsninger som kan ivareta denne aktiviteten.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil følge opp konsolideringen av driften av de psykososiale teamene for
flyktningene. Komiteen vil vise til at det høsten 2000 vil bli fremmet en
Stortingsmelding om mottak av nyankomne flyktninger, og slutter seg til at
en bredere drøfting av tiltak for å bedre flyktningers og asylsøkeres
psykisk helse foretas i denne meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke viktigheten av å iverksette og utbygge tiltak som bidrar til å rehabilitere og styrke psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere. Dette er mennesker som i svært mange tilfeller har vært utsatt for fysiske og psykiske overgrep, tortur og grov vold, og som har store traumer de har behov for hjelp til å bearbeide.
Flertallet vil rette oppmerksomheten spesielt mot mindreårige flyktninger og asylsøkere, som sliter med mange og komplekse problemer. De skal forholde seg til tap av familie, tidligere overgrep, mulig fortid som barnesoldater eller utsettelse for seksuelle overgrep. For at disse barna skal få en så god barndom/ungdom som mulig må tiltak iverksettes så raskt som mulig etter at de har ankommet Norge.
Komiteen ser det som viktig at alle kommuner har oppdaterte planer, og er enig i at fylkeslegen i samarbeid med departementet prioriterer en nærmere oppfølging av kommunene. Komiteen slutter seg til at det tas sikte på å utvikle praktiske ordninger for omfordeling av midler fra kommuner med store ubrukte ressurser til kommuner med gode og realistiske planer. Komiteen er enig i at alle kommuner ved opptrappingsperiodens utløp skal komme opp på samme nivå.
Komiteen har merket seg at det fra kommunene er behov for en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge. Komiteen vil vise til at det i opptrappingsplanen er pekt på at 20 % av innsatsen bør rettes mot barn og unge. Komiteen slutter seg til at dette bør være et veiledende tall for kommunene når de fordeler det øremerkede tilskuddet til styrking av det psykiske tilbudet i kommunen.
Komiteen ser positivt på ønsket om å iverksette forsøk med familiesentraler i enkelte kommuner med sikte på å utvikle et helhetlig tilbud til barn og unge.
Komiteen vil understreke at det er viktig å videreføre den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Komiteen vil peke på at for å realisere en tverrfaglig videreutdanning må kommunene gi tilskudd til videreutdanning til også andre grupper enn sykepleierne.
Komiteen er bekymret over at det
satses lite fra kommunene på bygging av omsorgsboliger for personer med
psykiske lidelser. Komiteen vil peke på at mange mennesker med alvorlige
psykiske lidelser har dårlige levekår. Dette gjelder også bolig. Komiteen
vil understreke at kommunene gjennom statens satsning på bygging av
omsorgsboliger blir gitt gode økonomiske rammer for å bygge omsorgsboliger.
Komiteen ser det som viktig at det vurderes om eventuelt andre boligtiltak
kan være aktuelle for å møte behovet for boliger til mennesker med psykiske
lidelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I. (2000-2001) og foreslår på
denne bakgrunn at kap. 643 post 62 økes med 50 mill. kroner og bevilges med
873,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det i opptrappingsplanen for psykisk helsevern er pekt på at 20 % av innsatsen bør settes inn mot barn og unge. Dette medlem vil prioritere ressursbruken inn mot denne gruppen ved å foreslå en økning av bevilgningen til denne gruppen med 50 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. En vesentlig andel av dette beløpet er tenkt brukt til målrettede tiltak i de enkelte kommuner, men i tillegg ønsker dette medlem å styrke tilskuddet til psykiatri i kommunene med 25 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å styrke psykiatrien i fylkene med et tilsvarende beløp (25 mill. kroner).
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 743 post 62 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 848,5 mill. kroner.
Komiteen er glad for at alle fylkeskommunene nå har utarbeidet eller har under endelig utarbeidelse nye planer for psykisk helsevern. Komiteen slutter seg til at det også for fylkene utvikles en ordning der fylkeskommuner som kan dokumentere en raskere opptrapping av behandlingskapasiteten kan få en raskere vekst i de øremerkede tilskudd enn dagens fordelingsmåte vil gi. Komiteen vil understreke at det imidlertid også for fylkene er en forutsetning at alle kommer opp på samme relative nivå.
Komiteen mener at tempoet i økningen i behandlingskapasiteten er tilfredsstillende, men vil påpeke at det er store fylkesvise variasjoner. Komiteen vil vise til at det er foretatt en evaluering av arbeidsformer og produktivitet ved de psykiatriske poliklinikkene og at evalueringen viser betydelig forbedringspotensiale. Komiteen ser det som viktig at dette arbeidet følges opp blant annet ved hjelp an en veileder om organisering og arbeidsformer ved poliklinikk.
Komiteen ser positivt på at det er satt av midler til en forsøksordning med tannhelsetilbud til hjemmeboende personer med psykiske lidelser.
Komiteen har merket seg at det fylkene
i sine planer har investeringsplaner som er langt mer omfattende enn det som
er lagt inn i beregningsgrunnlaget for Opptrappingsplanen. Komiteen slutter
seg til at investeringer utover Opptrappingsplanen vurderes i sammenheng med
andre store utbyggingsbehov på sykehussektoren.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 743 post 63 økes med 20
mill. kroner og bevilges med 836,4 mill. kroner for å styrke barne- og
ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader under kap. 743, post 62.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 743 post 63 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 841,4 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at barne- og
undomspsykiatrien er et fagfelt som fremdeles trenger betydelig styrking.
Komiteen ser det som positivt at det har vært en økning i
behandlingskapasiteten både blant barn og unge. Komiteen har merket seg at
2,4 % av befolkningen under 18 år har fått tilbud fra psykisk helsevern.
Komiteen vil imidlertid peke på at måltallet er 5 %. Komiteen vil
understreke at barn og unge har behov for fleksible tjenester. For mange
vil andre tjenester enn døgntilbud være mer relevante tilbud. Komiteen vil
understreke at de regionale helseplanen må omfatte psykisk helsevern for
barn og unge og vise hvordan alle fylkene får dekket sine behov.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener at det er en urovekkende økning i behovet for behandling
i psykisk helsevern for barn og ungdom. Flertallet mener at samtidig med
utbyggingen av et behandlingstilbud må vi møte denne utviklingen med å satse
mer på forebyggende tiltak. Flertallet mener at tiltak som settes inn
tidlig når problemer eller problemadferd så vidt har vist seg, sannsynligvis
er både billigere og mer virksomme enn hjelp som settes inn på et senere
stadium. Her er det behov for en samordning av ressurser og felles innsats,
både innen skole, PP-tjenesten, helsesøster, og kultursektoren m.m.
Flertallet vil understreke behovet for å samarbeide på tvers av sektorer og
etater, og mellom offentlige og private organisasjoner og institusjoner.
Flertallet vil understreke betydningen av å medvirke til et nærmiljø, en
skole, og et samfunn som inkluderer, istedenfor å ekskludere, og som
ivaretar og verdsetter det enkelte barn og den enkelte ungdom ut fra deres
forutsetninger, og gir alle en mulighet til utvikling på deres egne
premisser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader under kap. 743, post 62.
Dette medlem fremmer forslag om at kap. 743 post 65 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 69 mill. kroner.
Komiteen vil peke på at blant annet Mental Helse-programmet og Helsetjenesteforskningsprogrammet bidrar til økte kunnskaper om den psykiske helse. Komiteen har merket seg at det også gis midler til TIPS-prosjektet som ser på forskjellige behandlingsmetoder for schizofreni.
Komiteen vil understreke viktigheten av at brukerne tas med på alle plan ved utformingen av eget behandlingsopplegg. Komiteen vil vise til at det er inngått avtale med Mental Helse Norge om å utarbeide et forprosjekt til et nettverk for å styrke kunnskapene om brukerelaterte områder. Komiteen har merket seg at det er et stort behov for hjelpetelefoner.
Komiteen ser det som meget positivt at det foreligger en handlingsplan mot selvmord. Komiteen vil peke på betydningen av økt forskning om selvmord, og har merket seg at landets første professorat i suicidologi er opprettet,
Komiteen er kjent med at det er
utarbeidet en strategiplan mot spiseforstyrrelser av en tverrdepartemental
arbeidsgruppe. Komiteen vil peke på at strategiplanen forutsetter at
fylkeskommunene etablerer utrednings- og behandlingstilbud til personer med
spiseforstyrrelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dok.nr.8:83 (1999-2000) fra Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli om å sette inn tiltak for å øke behandlingskapasiteten for mennesker med spiseforstyrrelser. Forslaget ligger til behandling i sosialkomiteen.
I forslaget blir det bedt om at Regjeringen setter inn tiltak for å øke behandlingskapasiteten for mennesker med spiseforstyrrelser og vurdere å gi prosjektstøtte også til andre behandlingstilbud enn de tradisjonelle. Videre at alle slike prosjekt må evalueres med sikte på å vurdere kvaliteten og effekten av behandlingen.
Komiteen vil slutte opp om at Modum bads nervesanatorium har en viktig funksjon i 2. linjetjenesten. Komiteen ser det som positivt at det arbeides med å etablere et « Modum Bad i nord », og ber Regjeringen i neste års statsbudsjett gi en vurdering av etablering av en slik institusjon i Nord-Norge.
Komiteen mener det er viktig at alle nye etableringer ses i en sammenheng med det øvrige tilbud i regionen. Komiteen mener det er viktig at det er enighet i helseregionen om hvilke tilbud som skal bygges opp og inngå i en helhetlig sammenheng. Komiteen mener det er viktig at brukerorganisasjonene tas med på råd og blir hørt i forbindelse med slike etableringer.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 104,9 mill. kroner for 2001 mot 83,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 82,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at Statens legemiddelkontroll (SLK) skal ivareta forbrukernes og helsevesenets behov for effektive og sikre legemidler. Det innebærer at Statens legemiddelkontroll skal
| - | medvirke til at brukerne skal ha tilgang til legemidler uavhengig av betalingsevne, |
| - | sikre faglig og økonomisk riktig bruk av legemidler, |
| - | arbeide for en lavest mulig pris. |
Komiteen viser til at Norge etter implementeringen av den utvidede EØS-avtalen på legemiddelområdet fra 1. januar 2000 deltar i det europeiske legemiddelsamarbeid på lik linje med EU-landene. Det betyr at SLK deltar i vurdering og godkjenning av legemidler for hele EØS-området. Etaten er styrket ved at antallet årsverk er øket fra 115 til 121. Komiteen viser til at behandlingstiden for nye søknader blir den samme som i EU-landene, og er fornøyd med at saksbehandlingstiden er redusert med én måned til 10 måneder. En annen følge som komiteen vil peke på, er at befolkningens tilgang til nye legemidler skjer raskere enn før. Det betyr bl.a at nye og strenge krav til SLKs egen kvalitetssikring er nødvendig for at Norge skal kunne ta del i den europeiske arbeidsdelingen.
Norge har relativt lave legemiddelkostnader per innbygger i forhold til land det er naturlig å sammenlikne seg med. Komiteen ser imidlertid at den kraftige veksten i kostnadene som en betydelig utfordring, og at det er viktig å prioritere nøye hvilke produkter som man ønsker å gi refusjon. Komiteen venter å se resultater som viser at en hyppigere harmonisering av legemiddelprisene til europeisk nivå faktisk vil medføre besparelser.
Komiteen vil understreke betydningen
av bivirkningsovervåking når antallet preparater på markedet øker. Etter
dereguleringen av apotekvesenet, som fører til at økonomiske interesser i
større grad vil prege kontakten med forbrukerne, vil komiteen særlig trekke
fram nødvendigheten av økt informasjonsarbeid. Komiteen er kjent med at det
pågår en prosess for å etablere en ny legemiddeletat med utgangspunkt i SLK,
jf
Innst.S.nr.220
(1999-2000).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 750 post 1 reduseres med
1,4 mill. kroner og bevilges med 98,45 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at EØS-reglene
setter en maksimal saksbehandlingstid for søknader om refusjon av nye
legemidler på 90 dager.
Komiteen viser til at norske saksbehandlingstider når det gjelder søknader og godkjennelse og refusjon av nye legemidler, er blant de lengste i Europa. En undersøkelse som er gjort av Legemiddelindustriforeningen (LMI), viser at for nye, innovative legemidler, har fristen på 90 dager bare blitt overholdt i 49 % av tilfellene.
Komiteen forutsetter at en samordning
av legemiddelforvaltningen gjennom opprettelse av et Statens Legemiddelverk
vil resultere i mer effektiv saksbehandling. Komiteen forutsetter også at
Norges deltagelse i EUs legemiddelsamarbeid EMEA vil bidra til raskere og
mer effektiv saksbehandling gjennom at man i større grad kan støtte seg på
utredninger og vurderinger som er gjort i de andre europeiske landene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å omprioritere midler fra forvaltning til behandling og forskning, og foreslår at kap. 750 post 1 reduseres med 25 mill. kroner og bevilges med 74,85 mill. kroner.
Det er budsjettert med en inntekt på
91,0 mill. kroner for 2001 mot 83,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2000.
Komiteen viser til at avgiften på farmasøytiske spesialpreparater bygger på en kombinasjon av søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 77,6 mill. kroner for 2001 mot 81,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 72,4 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har redusert apotekavansen, og vil vise til at dette vil gi en forventet innsparing på folketrygdens område på 20 mill. kroner.
Komiteen vil vise til at ved behandlingen av Ot.prp.nr.29 (1998-1999) Apotekloven, uttalte en enstemmig komite i Innst.O.nr.52 (1999-2000) følgende om apotekavansen:
| « Komiteen mener at det både for Stortinget som vedtaksmyndighet og for apoteknæringen selv er viktig med mest mulig klare retningslinjer på dette området, og ber departementet utarbeide helhetlige og mest mulig entydige regler som grunnlag for fastsetting av apotekavansen. » |
Komiteen viser til at departementet gjennomgår hva som er blitt lagt til grunn ved tidligere reduksjoner av apotekavansen, og ikke i denne omgang utarbeider klarere retningslinjer på området for fremtiden. Komiteen vil også vise til at departementet uttaler følgende:
| « Departementet vil i hovedsak legge de samme kriterier til grunn i sine vurderinger inntil ny apoteklov trer i kraft. Det legges opp til at avansen skal begrense utsalgsprisen og samtidig muliggjør en rimelig resultatutvikling. Departementet vil ikke offentliggjøre noe normtall for hvilket gjennomsnittsresultat det siktes mot. » |
Komiteen vil videre vise til at
departementet vil vurdere avansepolitikken på nytt etter at ny apoteklov har
fått virke en stund.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at
behovet for driftsstøtte har vært til dels betydelig lavere enn antatt ved
tidligere statsbudsjetter.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår på denne bakgrunn at kap. 751 post 70 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med 74,6 mill. kroner.
Det er budsjettert med en inntekt på
105,3 mill. kroner for 2001 mot 89,3 mill. kroner i saldert budsjett for
2000.
Komiteen vil vise til at det legges opp til en endring i satsene for den avgiftspliktige delen av apotekenes omsetning for 2001. Satsene for år 2000 er som følger:
| - | Av de første 17.000.000 kroner, ingen avgift. |
| - | Av de neste 8.000.000 kroner, 2,1 % |
| - | Av de neste 10.000.000 kroner, 3,5 % |
| - | Av resten, 4 % |
| - | Det gis et bunnfradrag på 6 mill. kroner til hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget. |
Komiteen vil vise til at det for år 2001 er foreslått at gjeldende satser endres til:
| - | Av de første 17.000.000 kroner, ingen avgift. |
| - | Av de neste 8.000.000 kroner, 1,5 % |
| - | Av de neste 10.000.000 kroner, 3 % |
| - | Av resten, 3,5 % |
| - | Det gis et bunnfradrag på 8 mill. kroner for hvert filialapotek i avgiftsgrunnlaget. |
Komiteen vil vise til at denne endringen er beregnet å ville innbringe 105,3 mill. kroner for 2001, mot 89,3 mill. kroner i henhold til saldert budsjett 2000. Komiteen vil videre vise til at avgiften for 2001 skal være med på å delfinansiere driften av den nye, samlede legemiddelforvaltningen. Komiteen vil videre vise til at det er selve inntektskapitlet for føringen av apotekavgiften, og vil for øvrig vise til komiteens merknader under kap. 751.
Det foreslås bevilget 12,0 mill.
kroner for 2001 mot 11,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteen har merket seg at det tas sikte på at lov om helsemessig og sosial beredskap skal tre i kraft 1. juli 2001, og at departementet vil fortsette arbeidet med å integrere beredskapsplanleggingen i departementets og sektorens ordinære virksomhet. Komiteen har videre merket seg at legemiddelberedskapen er under revisjon, samt at det er svært lite medisinsk utstyr/forbruksmateriell som produseres i Norge, noe som gjør oss helt avhengige av leveranser fra utlandet. Komiteen regner med at Regjeringen treffer de nødvendige tiltak for å sikre at landet til enhver tid har den nødvendige beredskap med hensyn til legemidler, medisinsk utstyr og forbruksmateriell.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 4.044,9 mill. kroner for 2001 mot 3.666,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av sykepengeordningen og behandling av Revidert nasjonalbudsjett og Dok.nr.8:01 (2000-2001) er bevilgningen for 2000 3.653,2 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert midler fra kap. 670, 2663 og 2691.
Komiteen viser til trygdeetatens utfordringer og hovedprioriteringer i fornyelse og utvikling i trygdeetaten. Etaten skal fortsatt behandle den betydelige økningen i saker med god kvalitet og i samarbeid med brukerne. Komiteen støtter de tiltak som er foreslått, og vil spesielt understreke betydningen av brukermedvirkning på individnivå som et nytt satsingsområde i 2001. Komiteen vil understreke at utformingen av brukermedvirkningen ikke må føre til større ulikheter enkeltbrukere i mellom. Komiteen har merket seg at alle fylker samt Folketrygdekontoret for utenlandssaker og Trygdeetatens innkrevingssentral vil være serviceerklært innen utgangen av år 2000.
Komiteen viser til at det som en del
av flere administrative tiltak for å begrense den kraftige økningen i antall
uføre, er foreslått en intensivert innsats fra trygdekontorenes side.
Komiteen legger vekt på at tiltakene ikke bare innebærer aktive tilbud om
tiltak til grupper som antas å ha mulighet til å komme tilbake til arbeid,
men også obligatorisk deltakelse fra grupper hvor det er utsikter til
tilbakeføring til arbeidslivet eller bedre utnyttelse av restarbeidsevnen.
Komiteen viser til at trygdeetaten pålegges å vurdere personer de anser som
aktuelle. Vurderinger vil innebære å etterkontrollere betingelsene for
uførhet i forhold til gjeldende lovverk.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, understreker
at trygdeetaten er pålagt og vil få mange nye og utfordrende oppgaver i 2001
der det er vanskelig å forutsi hvilken arbeidsbelastning dette totalt vil
medføre. Flertallet understreker at nivået på de administrative ressursene
må vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett bl.a på bakgrunn av antallet
personer som kontrolleres innen uførepensjonsordningen.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) der 25 mill. kroner er tilført ved omdisponering av innsparing
i uføretrygdutbetaling, og demper foreløpig konsekvensene av de generelle
driftsreduksjonene på 20,5 mill. kroner, og foreslår på denne bakgrunn at
kap. 2600 post 1 økes netto med 4,5 mill. kroner og bevilges med 3.857,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter, og legger til grunn en rasjonaliseringsgevinst under kap. 2600 post 1 på 115 mill. kroner. Høyre foreslår å styrke satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte med 35 mill. kroner neste år Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 2600 post 1 reduseres med 80 mill. kroner og bevilges med 3.773 mill. kroner.
Komiteen har merket seg oppfølgingen av at antall tolketimer til dagliglivets gjøremål ble økt fra 60 til 70 timer fra 1. juli 2000 med årsvirkning på 8 mill. Post 1 er derfor styrket med 4 mill. kroner for 2001.
Komiteen støtter at post 1 er styrket med 7 mill. kroner for 2001 til reparasjon på hjelpemidler til funksjonshemmede ved akutt behov.
Komiteen støtter en mer rasjonell
drift av hjelpemiddelsentralene ved å overføre midler fra stønad til
driftsbudsjettet slik at trygdeetaten selv kan utføre tjenester i
tilknytning til formidling, resirkulering og vedlikehold av hjelpemidler.
Prosjektet har vært prøvd i 4 fylker og foreslås utvidet til 9 nye fylker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen foreslås til 251,5 mill. for 2001.
Komiteen har merket seg forslaget om at personer som er bosatt i utlandet og arbeider på norsk kontinentalsokkel, skal være omfattet av norsk trygdelovgivning. De administrative merkostnadene som følge av lovendringen er beregnet til 7 mill. kroner.
Komiteen viser til at behandlingen av Ot.prp.nr.16 (2000-2001) er utsatt til vårsesjonen.
Komiteen har merket seg at trygdeetaten får en merutgift på 8,2 mill. kroner som en følge av en oppjustering av husleien ved opprettelse av Statens Utleiebygg fra 1. juli 2000.
Rikstrygdeverket foretar en gjennomgang av alle bidragssaker. Trygdeetatens egne kontrollrutiner har avdekket enkelte svakheter ved saksbehandlingsrutinene på dette området. Komiteen har merket seg at merutgiftene for trygdeetaten vil utgjøre 3,5 mill. kroner, mens innsparingen på kap. 2683 post 76 Forskuttering av underholdningsbidrag er anslått til 45 mill. kroner.
Komiteen ser positivt på å samordne syketransport med drosje og at det opprettes kjørekontorer i fylker som samordner drosjetransport. Det foreslås opprettet kjørekontorer i 2001 for de to fylkene som ikke har dette. Netto innsparing vil utgjøre 6,5 mill. kroner.
Komiteen er enig i at en del av frilanstolkene som tolker på universitets og høyskolenivå, ansettes permanent ved hjelpemiddelsentralene, og at driftsbudsjettet styrkes med 17,3 mill. kroner samtidig som stønaden til tolkehjelp over kap. 2663 post 73 reduseres med 7,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at
bevilgningen økes med 28,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2000. Flertallet viser for øvrig til nærmere omtale under Kap. 2650
Sykepenger.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, viser til at ordningen med kjøp av helsetjenester til
sykmeldte gir innsparing i utgiftene til sykepenger fordi sykmeldte kommer
raskere tilbake i arbeid på grunn av kortere ventetid på behandling. I en
evaluering utført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
anslås en netto innsparing på 125 mill. kroner når ordningen har et omfang
på 5.200 behandlede pasienter. I 2001 legges det opp til å behandle om lag
9.000 pasienter. Med et slikt omfang kan innsparingen ved ordningen bli
betydelig større enn anslaget i NIBRs evaluering. Dette vil imidlertid
avhenge blant annet av pasientsammensetningen og tilbudet i helsevesenet for
øvrig. Dette flertallet er enig i at det er lagt til grunn at økningen i
bevilgningen til kjøp av helsetjenester til sykmeldte fra saldert budsjett
2000 til budsjettforslaget for 2001 vil gi mindre utgifter til sykepenger på
om lag 50 mill. kroner i 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette tiltaket ble iverksatt som en prøveordning i 1997, at det i 1999 ble gjort landsomfattende, og at Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 sluttet seg til at dette skal bli en permanent ordning.
Disse medlemmer viser til at behandling tilbys sykemeldte ved å utnytte ledig kapasitet i det offentlige helsevesenet, eller gjennom kjøp av tjenester hos private. NIBR har evaluert ordningen og påvist et betydelig innsparingspotensiale for folketrygden. For enkelte pasientgrupper ble ventetiden på behandling redusert med i snitt 2 måneder, og sykemeldingsperioden med 51 dager. For den enkelte er det av stor verdi å komme seg raskt tilbake i arbeid. Langvarig sykemelding øker risikoen for senere uførepensjonering. Det er også dokumentert at tiltaket har bidratt til reell kapasitetsøkning, og ikke forringet tilbudet til pasienter i ordinær kø.
Disse medlemmer viser til at Sandman-utvalget har gått inn for å utvide ordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte slik at den gjøres gjeldende for flere sykdomsgrupper og behandlingsformer. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.
Disse medlemmer viser til sitt forslag
under behandlingen av pasientrettighetsloven om en rettighetsbestemmelse som
uavhengig av tilknytning til yrkeslivet gir alle rett til behandling innen
medisinsk forsvarlige frister, om nødvendig ved privat helseinstitusjon
eller i utlandet for det offentliges regning.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer
øker bevilgningen med 25 mill. kroner til kjøp av operasjoner utover
Regjeringens budsjettforslag for 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke satsingen på kjøp av helsetjenester til sykmeldte med 35 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at dette vil innebære en reduksjon av
utgiftene til sykepenger under kap. 2650 med 125 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper, og mener at dagens ordning må tas opp til revisjon. Dette medlem har ikke prinsipielle innsigelser mot at trygdemidler benyttes til å avvikle helsekøene, forutsatt at dette kommer hele gruppen av ventende pasienter til gode. Det er helt rimelig å forvente økonomiske innsparinger knyttet til raskere avvikling av helsekøer, men sykemelding kan ikke fungere som eneste inngangskriterium for en slik prioritering. Det vesentligste og avgjørende kriterium for enhver ventelisteprioritering, må etter dette medlems syn være pasientens medisinske tilstand, uavhengig av om vedkommende er i et arbeidsforhold eller ikke. Ordningen vil, slik den nå praktiseres, spesielt medvirke til en nedprioritering av eldre og uføre i helsekøene. Når det argumenteres med en restkapasitet som i dag er ubenyttet, blir den logiske konsekvensen etter dette medlems syn at denne restkapasiteten kommer hele gruppen av ventende til gode, også eldre og uføre.
Dette medlem foreslår at kap. 2600 post 1 reduseres med 251,8 mill. kroner og bevilges med 3.601,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at fastlegeordningen etter planen skal iverksettes
fra 1. juni 2001. Trygdeetaten har oppgaver knyttet til den praktiske
gjennomføringen av ordningen, og det er lagt inn en økning på 26,4 mill.
kroner i bevilgningen for 2001. Flertallet er enig i at samlet bevilgning
for fastlegeordningen for 2001 er 114,4 mill. kroner hvor 98,4 mill. kroner
gjelder post 1 og 16 mill. kroner kap. 701 Forskningsvirksomhet post 21
Spesielle driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utsette innføringen av fastlegeordningen til mulighetene for tilstrekkelig legedekning finnes i alle kommuner. »
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at DELTA-prosjektet er evaluert og er enig i at
dette videreføres som et permanent tiltak med en bevilgning på 8,9 mill.
kroner. Flertallet er enig i at sykefraværsprosjektet i staten fases ut fra
og med 2001, og at bevilgningen reduseres med 1 mill. kroner. Det bevilges
i alt 37,6 mill. kroner for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteen har merket seg at
bevilgningen videreføres for 2001 med 138,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteen er enig i at posten økes med 1 mill. kroner, og at midlene administreres av Norges forskningsråd. I alt bevilges 5,6 mill. kroner på posten.
Komiteen har merket seg at
arbeidsoppgavene og klientgrunnlaget for kuratorene i « Nasjonalhjelpens Fond
for krigens ofre » går ned.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig i at avviklingsplanen følges, at distriktskontorene
utenfor Oslo legges ned i 2002, og at Oslo-kontoret opprettholdes som et
informasjonskontor.
Komiteen har merket seg at tilskuddet
til Norsk Fangeregister som for 2000 var på 180.000 kroner, økes til 500.000
i 2001 på grunn av at det forventes ekstra utgifter med en ny tysk
erstatningsordning til tidligere slave- og tvangsarbeidere under den annen
verdenskrig.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig i at det bevilges 7 mill. kroner til Nasjonalhjelpens
fond for krigens ofre og 500.000 kroner til drift av Norsk Fangeregister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til Dok.nr.8:75 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene Vidar Kleppe, Harald T Nesvik, Øystein Hedstrøm, Øyvind Vaksdal, Terje Knudsen, Øyvind Korsberg og Per Owe Width om å forlenge tidsfristen for nedleggelse av Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofres kuratorkontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Arendal, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø fra 31. desember 2001 og foreløpig frem til 31. desember 2005. Disse medlemmer viser til at dette forslaget ikke oppnådde flertall i sosialkomiteens innstilling, og fremmer derfor ikke forslag om ekstra bevilgning på dette kapittel.
Komiteen er enig i at Senter for seniorplanlegging i tillegg til å forberede arbeidstakerne på pensjonisttilværelsen også fokuserer sitt arbeid på å hindre tidligavgang fra arbeidslivet. Bevilgningen er foreslått økt med 2,5 mill. kroner til 10 mill. kroner for 2001.
Det foreslås bevilget 41,0 mill. kroner for 2001 mot 37,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter endring på grunn av omlegging av
sykepengeordningen for statsansatte er bevilgningen for 2000 36,8 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg at det har vært en svært positiv utvikling i Trygderettens behandling av saker. Selv om saksmengden økte markert fra 1998 til 1999, økte også antall avgjorte saker betydelig. Målsettingene for såvel saksbeholdningen som gjennomsnittlig saksbehandlingstid er også realisert. Dette er en svært gledelig utvikling. For at retten skal kunne opprettholde sentrale mål om forsvarlig kvalitet i saksbehandlingen og korte saksbehandlingstider, slutter komiteen seg til departementets forslag om at det er nødvendig å øke lønnsnivået i Trygderetten til det sammenlignbare yrkesgrupper innen rettsapparatet har.
I dag kan Trygderetten bare endre
saker til gunst for den ankende part. Komiteen viser til at departementet
har vurdert en endring av ankereglene. og departementet foreslår en
lovendring slik at Trygderetten også kan endre saker til ugunst for den
ankende part. Departementet viser i
Ot.prp.nr.9
(2000-2001) til at denne saken har vært drøftet før, både i 1966 og i 1992.
Endringen vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser, men kan gi mindre
innsparinger for folketrygden.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at lovforslaget ikke har vært på høring. Flertallet
finner ikke grunn til å avvike fra prinsippet om at lovendringer av
materiell karakter bør sendes på høring før Stortinget får seg forelagt
lovendringsforslag.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil på denne
bakgrunn ikke nå ta stilling til realiteten i forslaget, men be
departementet sende saken ut på høring og så fremme saken på nytt. Dette
flertallet viser for øvrig til sine merknader i
Innst.O.nr.37
(2000-2001).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at Trygderetten i dag ikke kan fatte
vedtak om at en tilstått ytelse skal reduseres eller falle bort, selv om
retten finner at lovens vilkår for å gi ytelse ikke er oppfylt. Regjeringen
foreslår i
Ot.prp.nr.9
(2000-2001) at retten skal kunne treffe den avgjørelse som etter loven synes
riktig, selv om dette går i partens disfavør. Regjeringen mener at hensynet
til å sikre vedtak i samsvar med loven må gå foran hensynet til at en del
vil unnlate å anke sine saker til Trygderetten og muligens gå glipp av
ytelser de har rett til.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener prinsipielt selvfølgelig at det viktigste må være
at loven blir oppfylt enten det er til gunst eller ugunst for den det
gjelder, men det er imidlertid temmelig klart at mange vil la være å anke
til Trygderetten dersom det blir mulig å få dårligere ytelser som resultat.
Dette vil selvfølgelig kunne føre til at mange som har krav på bedre ytelser
enn dem de mottar, mister muligheten til å oppnå disse. Med bakgrunn i det
umåtelige kompliserte regelverk som ligger til grunn for de fleste saker i
folketrygden, og den komplette mangel på mulighet for den enkelte til å
forstå sin egen trygdesak fullt ut, vil disse medlemmer gå imot at
Trygderetten skal kunne avgjøre til ugunst.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil påpeke at Trygderetten skal fungere som en uavhengig
instans innen trygdeapparatet, der den ankende part gis mulighet til prøving
av vedtak fattet av trygdeetatens instanser. I den forbindelse er det
naturlig at Trygderettens saksbehandling er knyttet direkte til den klagen
som foreligger. Trygderetten skal fungere som siste mulige ankeinstans for
klager, og det er satt sperre for videre ankemulighet til rettsapparatet.
Ut fra disse premissene, som både Trygderetten og den ankende part vil være
underlagt, vil det etter dette medlems syn være klart urimelig å gi
Trygderetten anledning til å fatte vedtak som forverrer ankende parts
stilling ytterligere, all den tid ankende part vil være fratatt muligheten
til videre anke.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og
omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 2603 post 1 reduseres med
0,3 mill. kroner og bevilges med 38,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i forslaget om at det bevilges 1,8 mill. kroner for 2001 til klagenemda for bidrag til behandling i utlandet.
Disse medlemmer er også enige i at Statens helsepersonellnemnd skal være operativ fra 1. januar 2001, og at kap. 701 post 21 derfor styrkes med 3,5 mill. kroner for 2001.
Det foreslås bevilget 25.362,0 mill. kroner for 2001 mot 19.977,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 21.174,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at utfordringer og hovedprioriteringer innenfor dette feltet er å sikre inntekt ved sykdom, redusere sykefraværet og stimulere til inntektsgivende arbeid.
Komiteen ser med bekymring på den
sterke økningen i sykefraværet i andre halvdel av 1990-årene. Komiteen
understreker at det høye sykefraværet må sees i sammenheng med den høye
sysselsettingen som medfører deltakelse i arbeidslivet for alle
aldersgrupper.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til omtale
under kap. 2600 Trygdeetaten hvor det er gjennomført ulike forsøksprosjekt
og foreslått nye tiltak som kan medvirke til å redusere sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det de siste årene har vært en sterk og kontinuerlig vekst i sykefraværet. I 1994 ble 8,2 sykepengedager refundert av folketrygden pr. arbeidsgiver, i 2001 er dette tallet anslått å øke til 13,8. Dette er en betydelig økning, som også må sees på bakgrunn av at arbeidsgiverperioden i 1998 ble utvidet fra 14 til 16 dager. Det totale sykefraværet i år anslås å utgjøre 200.000 årsverk. Folketrygdens utgifter til sykepenger var i 1994 9,85 mrd. kroner. Anslaget for 2001 er på 25,36 mrd. kroner, en økning på 27 % fra 19,98 mrd. kroner i 2000. Til sammenligning utgjorde det offentliges utgifter til somatiske helsetjenester i 1998 37 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at Sintef Unimed i juni 2000 offentliggjorde en undersøkelse som viste at sykefraværet koster samfunnet totalt 85 mrd. kroner i året. 47 mrd. kroner er knyttet til tapt produksjon i privat næringsliv og offentlig tjenesteyting. Resten er folketrygdens og arbeidsgivernes utgifter til sykelønn.
Disse medlemmer viser til at Sandman-utvalget anslår en årlig vekst i sykefraværet på 5 % frem mot 2005. Folketrygden vil da dekke 16 sykepengedager pr. arbeidstaker, og folketrygdens utgifter vil øke med 8 mrd. kroner sammenlignet med 2000. Nå ligger 5 av disse 8 mrd. kroner allerede innen forslaget til budsjett for 2001.
Disse medlemmer viser til at sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelsen uten noen form for egenandel. Eksempelvis ligger de ytelsene man får på attføring etter ett år med sykelønn, eller som uførepensjonist, betydelig under den lønn man hadde mens man fortsatt arbeidet. Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig og forsvarlig å innføre en egenandel i sykelønnsordningen. Erfaringene fra Sverige viser at det å innføre en slik egenandel gir redusert sykefravær og lavere offentlige utgifter.
Disse medlemmer viser til at fraværet har økt i alle grupper arbeidstakere, ikke blant såkalte marginale arbeidstakere som har kommet inn på arbeidsmarkedet på grunn av den sterke veksten i etterspørsel etter arbeidskraft de siste årene. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001), hvor det heter:
| « Nyere studier viser at økningen i sykefraværet de siste årene ikke utelukkende skyldes at nye marginaliserte grupper har kommet inn på arbeidsmarkedet, men at sykefraværet har økt betydelig også for etablerte sysselsatte. » |
Sandman-utvalgets innstilling
bekrefter dette.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av sykelønnsordningen med innføring av 2 karensdager og
80 % sykelønn. Innsparingen tilfaller i sin helhet folketrygden. »
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å innføre en egenandel i sykelønnsordningen etter følgende retningslinjer:
| - | 1 karensdag, deretter to dager med 50 % lønn og 90 % lønn resten av sykefraværet |
| - | Full lønn ved fravær knyttet til barns sykdom |
| - | Arbeidsgiverperioden utvides til 8 uker, slik at arbeidsgiverne kommer uendret ut før en tar hensyn til virkningen av redusert fravær. Lavere sykefravær vil gi arbeidsgiverne en betydelig lettelse. |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av sykelønnsordningen slik at det innføres en karensdag, og ytes 50 % lønn de to neste dagene av fraværet. Deretter gis det 90 % lønn. Det innføres ikke egenandel for fravær under barns sykdom. »
Komiteen viser til at utvalgets
innstilling skal på høring og at Regjeringen tar sikte på å legge saken fram
for Stortinget i vårsesjonen 2001 med sikte på å redusere vekst i sykefravær
og uføretrygding.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til
budsjettavtalen mellom de tre partier og Venstre der partene ber Regjeringen
fremme konkrete forslag til hvordan veksten i sykefraværet og uføretrygding
kan reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Sandman-utvalgets innstilling, og ber om at Regjeringen snarest følger denne opp med forslag til Stortinget om endringer i sykelønnsordningen. Disse medlemmer vil peke på at Sandman-utvalget presenterer en helhetlig tiltakspakke for redusert sykefravær, hvor det ikke er mulig å velge bort et bærende element som innføring av en egenandel for arbeidstakerne.
Komiteen er enig i at det er en utfordring både for offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet å satse på forebygging og tiltrettelegging for å begrense sykefraværet. Komiteen viser til trygdeetatens forsøksprosjekter som viser at det er forbedringer å hente ved utadrettet kontakt og samarbeid med arbeidsgiver, lege og den enkelte sykmeldte. Komiteen har også merket seg at samarbeidet med Aetat på attføringsområdet og etablering av felles informasjon fra trygdeetaten og Aetat overfor sykmeldte samt behandlende leger gir avklaring og kunnskap om etatenes ulike virkeområder. Komiteen vil peke på viktigheten av at Aetat og trygdeetaten er pålagt et særlig ansvar for å sørge for relevante attføringstilbud for å forebygge varig uførhet. Det gjelder spesielt målgrupper som er under 35 år, og de under 45 år med muskel/skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Komiteen vil også understreke Sosial- og helsedepartementets samarbeide med andre departement for å bidra til at langt flere som har funksjonshemming, kronisk sykdom eller sammensatte helseproblem og/eller sosiale problem kan få bistand til å utvikle og bevare arbeidsevnen.
Komiteen vil peke på tidligere
behandling av statsbudsjettet høsten 1999 hvor sosialkomiteen ba Regjeringen
vurdere om arbeidsfravær i forbindelse med svangerskap og fødsel bør
registreres og behandles på annen måte enn sykefravær.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, ser positivt på at departementet vil samarbeide med Rikstrygdeverket for å se om det er mulig å skille mellom sykefravær som direkte eller indirekte er knyttet til svangerskap og fødsel, og sykefravær som ikke har slik tilknytning.
Komiteen viser til forslaget om å gjøre tilskudd til arbeidsreiser, der dette er et alternativ til sykemelding, uavhengig av diagnose. Støtte til ekstra transport skal fortsatt være midlertidig. En slik utvidelse foreslås også å gjelde personer som har brukt opp sykepengeretten og har rett til rehabiliteringspenger.
Komiteen er gjort kjent med at Regjeringen arbeider med et opplegg for arbeidsreiser som vil bli lagt fram på nyåret uavhengig av Oppgavefordelingsutvalgets innstilling.
Komiteen viser til at Regjeringen i Ot.prp.nr.9 (2000-2001) foreslår at det kan ytes reisetilskudd til arbeidsreiser istedenfor sykepenger - uavhengig av diagnose. I dag er det anledning til å yte tilskudd til arbeidsreiser på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Komiteen vil vise til at forslaget går ut på at det kan ytes tilskudd til reise i alle tilfeller der dette kan erstatte sykefravær (sykemelding) uavhengig av diagnose. Regjeringen regner med å spare 10 mill. kroner på denne ordningen. Komiteen har tidligere mottatt henvendelser i forbindelse med reisetilskudd istedenfor uføretrygd, og komiteen er av den oppfatning at dette bør vurderes nøyere. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag til endringer.
Komiteen viser til at Stortinget i
forbindelse med behandlingen av Utjevningsmeldingen våren 2000 enstemmig
vedtok å be Regjeringen fremme lovforslag for å sikre funksjonshemmedes rett
til å få dekket transportutgifter til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan
benytte kollektivtransport eller funksjonshemmingen gjør egentransport (bil)
umulig. Komiteen er kjent med at funksjonshemmede som ikke kan kjøre bil
selv eller benytte kollektivtrafikk, har vurdert om de i det hele tatt har
råd til å være i arbeid på grunn av manglende støtte til arbeidsreiser.
Alternativet blir da uførepensjon. For disse er dagens ordninger ikke
tilstrekkelige slik Regjeringen, på tross av Stortingets vedtak i
forbindelse med Utjevningsmeldingen, fremholder i proposisjonen. Komiteen
mener det bør kunne gis varig støtte til arbeidsreiser for funksjonshemmede
som ikke kan benytte kollektivtrafikk, og som ikke er i stand til å kjøre
bil selv, og ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:02 (2000-2001).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, har merket seg at ordningen med kjøp av helsetjenester til
sykmeldte gir innsparing i utgifter til sykepenger. Flertallet har også
merket seg at ordningen ikke fører til nedprioritering av andre
søkere/mottakere av helsetjenester. Dette skyldes at alle utredninger og
operasjoner finner sted utenfor det ordinære systemet for pasientbehandling,
bl.a som kvelds- og helgearbeid.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at
bevilgningen økes med 28,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000
på 46 mill. kroner og 15,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad til kap. 2600 der dette medlem påpeker det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens felles merknader knyttet til B.innst.S.nr.11 (1999-2000) angående sykefravær i svangerskapet, der komiteen ba Regjeringen om å vurdere om arbeidsfravær i forbindelse med svangerskap og fødsler burde registreres og behandles på annen måte enn ordinært sykefravær. Disse medlemmer mener at de plager som oppstår i et svangerskap, og som er til hinder for at den gravide kan forbli i et arbeidsforhold, bør registreres på annen måte enn som sykefravær, idet dette fraværet ellers urettmessig framstår som årsak til høyere sykelighet blant kvinner enn blant menn.
Det foreslås bevilget 35.297,0 mill. kroner for 2001 mot 33.106,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett og
St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 33.344,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at utfordringene og hovedprinsippene er å sikre inntekt ved uførhet, stimulere til inntektsgivende arbeid og kompensere for visse ekstrautgifter. Komiteen vil peke på at med bakgrunn i befolkningsutviklingen og utviklingen av tilgang av nye søkere anslås antall uførepensjonister ved utgangen av 2001 å utgjøre om lag 293.000 personer. Komiteen har merket seg at tiltakene som ble gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 om økt bruk av unntaksbestemmelsene for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger slik at personer som har utsikt til bedring får lengre tid til avklaring av sin helsetilstand.
Komiteen vil understreke viktigheten av at tiltak settes inn for å gi mulighet for å beholde eller komme tilbake til arbeid. Komiteen viser for øvrig til resultater av de mange attføringstiltak som settes i verk.
Komiteen vil peke på at økningen i uførepensjoneringen av personer 16-34 år har vært betydelig større enn blant personer 35 år og eldre i årene 1992 og frem til og med 1999. De medisinske årsaker til innvilgede pensjoner var oftere psykiatriske lidelser i 1997 enn i 1992. Komiteen ser med bekymring på økningen av diagnostisering av psykiske lidelser og adferdsvansker blant ungdom. Komiteen har merket seg at Rikstrygdeverkets undersøkelse « Uførepensjonering av unge mennesker i Norge » ikke kan gi noe svar på om dette skyldes en reell økning i sykdomsforekomst i yngre årsklasser, eller om problemet avdekkes i større omfang i forbindelse med et stadig mer krevende arbeidsmarked.
Komiteen har også merket seg det store omfanget av sykdommer i skjelett/muskelsystemet og bindevevet og psykiske lidelser blant både menn og kvinner.
Komiteen viser til at uføregraden i utgangspunktet blir fastsatt etter hvor mye arbeidsevnen er nedsatt. Komiteen har merket seg at de fleste får sin uføregrad fastsatt ut fra en vurdering av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, men de som har vært hjemmearbeidende, vil få uføregraden dels fastsatt ut fra evnen til å uføre arbeid i hjemmet. Komiteen er betenkt over at de som er både yrkesaktive og hjemmearbeidende, får uføregraden dels fastsatt ut fra inntektsevnen og dels ut fra arbeidsevnen i hjemmet. For de som helt eller delvis skal vurderes mot arbeid i hjemmet, er det mer vanlig å få en gradert pensjon. Komiteen har merket seg at det er nedgang i andelen med uføregrad mellom 70 og 99 %, mens andelen uføretrygdede med uføregrad mellom 50 og 69 % går opp. Komiteen er usikker på om dette skyldes at kvinner i mindre grad får uførepensjon med kombinert vurdering. Menn har gjennomgående høyere uføregrad enn kvinner.
Komiteen har også merket seg at uførepensjonistene i svært liten grad øker sin arbeidsinnsats i så stor grad at uføregraden reduseres. Det er også svært få personer som går helt tilbake til arbeid. I 1997 var det 0,2 %. Komiteen vil også peke på at det er flere kvinner enn menn som går fra uførepensjon til fullt arbeid, henholdsvis 325 kvinner og 295 menn.
Komiteen viser til at det er store
variasjoner mellom fylkene i antall uførepensjonister og i tilgangen av nye
uførepensjonister. Komiteen har merket seg at fylker med høy uføretilgang
ofte har lavt utdanningsnivå og høy dødelighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Sandman-utvalgets forslag til endringer i uførepensjonsordningen. Mange uførepensjonister har en betydelig restarbeidsevne som de ønsker å bruke i inntektsgivende arbeid. Det må i større grad legges til rette for å utnytte den arbeidskraftreserven disse representerer. Disse medlemmer viser til at Sandman-utvalget har foreslått at varig uførepensjon bare skal gis til personer som er 100 % uføre uten utsikt til bedret arbeidsevne. For uførepensjonerte med restarbeidsevne skal grunnlaget for uførepensjoneringen vurderes jevnlig. Utvalget mener det må bli enklere å kombinere arbeid og trygd, og vil endre reglene for hvor mye man kan tjene ved siden av uførepensjonen, slik at uførepensjonen reduseres gradvis i takt med arbeidsinntekten. Dagens ordning med en friinntekt på 1 G har uheldige terskelvirkninger, og motvirker at uførepensjonister øker arbeidsinnsatsen utover 1 G.
Disse medlemmer ber Regjeringen
snarlig legge frem forslag for Stortinget om endringer i
uførepensjonsordningen i tråd med Sandman-utvalgets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer øker diverse kapitler og poster som en konsekvens av at disse medlemmer ønsker at gifte pensjonister skal ha hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at gifte pensjonister
får hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt uten avkorting basert på
sivilstand. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en innsparing når det gjelder utgifter til uføretrygd på 502 mill. kroner som følge av å iverksette slike endringer fra 1. april 2001. Denne innsparingen utgjør 27 % av økningen i utbetalingene Regjeringen legger til grunn, og forutsetter at tiltakene gir en reduksjon i antallet nye uføre i 2001 på 50 %
Komiteen viser til at tilstrømmingen av nye uføre har tiltatt kraftig, fra om lag 20.000 i første halvdel av 1990-tallet til om lag 30.000 personer nå. Antallet uførepensjonister er høyere enn noensinne. Det er anslått at antallet uførepensjonister vil være nær 280.000 ved utgangen av året, mens det for 5 år siden var vel 235.000.
Komiteen vil påpeke viktigheten av å gi de grupper som har restarbeidsevne og utsikter for tilbakeføring til arbeidslivet, en bedre mulighet for dette ved at det settes inn flere tiltak i bl.a trygdeetaten.
Komiteen viser videre til at Regjeringen i forbindelse med St.prp. nr. 61 (1999-2000) varslet at en ordning med revurdering av uførepensjoner for enkelte grupper skulle vurderes. Formålet var bl.a å gi tilbud om aktive tiltak til grupper som antas å ha mulighet for å komme tilbake i arbeid. Denne ordningen er ikke igangsatt ennå, men det er gjort forberedelser, jf forslag om tilleggsbevilgning i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001). Komiteen viser til at det i forberedelsene har blitt lagt til grunn at tilbudet om reaktivisering skulle baseres på frivillighet. Komiteen legger til grunn at en ytterligere intensivering av innsatsen, forutsettes å bygge på obligatorisk deltakelse fra uførepensjonister som etter trygdeetatens vurdering har utsikter til tilbakeføring til arbeidslivet eller bedre utnyttelse av restarbeidsevnen. Komiteen mener at innsparinger kan realiseres ved at trygdeetaten pålegges å vurdere personer som de anser som aktuelle. Komiteen legger til grunn at vurderingen vil innebære å etterkontrollere betingelsene for uførhet i forhold til gjeldende lovverk, og at det derfor ikke er behov for lov- eller forskriftsendring.
Komiteen har merket seg at for eksempel en gjennomsnittlig reduksjon av den tidligere fastsatte uførheten med 15 % for om lag 10.000 uføre ved redusert uføregrad eller tilbakeføring til arbeidslivet, vil gi en innsparing på om lag 75 mill. kroner i 2001. Helårsvirkningen vil være det dobbelte. Komiteen forutsetter at et slikt tiltak i tillegg kan bidra til at flere uføre kan få kombinere trygd og arbeid i større grad.
Komiteen vil understreke at det å
gjennomføre tiltaket innebærer en utfordrende, ny oppgave som må settes i
gang raskt og med tyngde for å oppnå ønsket effekt. Komiteen legger til
grunn at det innebærer at de administrative ressursene i trygdeetaten må
økes betydelig, anslagsvis 25 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001), og foreslår på denne bakgrunn at kap. 2660 post 70 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 12.734 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det
budsjetteres med 18.449 mill. kroner for 2001.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 2660 post 71 reduseres med 45 mill. kroner og bevilges med 1 8404 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det budsjetteres med 1.276 mill. kroner for 2001.
Komiteen vil peke på at satsene foreslås hevet med 2 % fra 1. januar 2001. Den nåværende ordning med grunnstønad til mobiltelefon som gis som spesialutstyr til bil foreslås avviklet og dette kun gjelder for nye tilfeller. Mindreutgiftene vil utgjøre ca 1 mill. kroner. Komiteen støtter dette og har merket seg at det budsjetteres med 1.281 mill. kroner på post 74 for 2001.
Komiteen vil peke på at satsene heves med 2 %. Fra 1. januar 2001. Komiteen har merket seg at det budsjetteres med 1.395 mill. kroner for 2001.
Komiteen viser til at det er innført en forsikringsbasert, arbeidsgiverfinansiert refusjonsordning for folketrygdens utgifter ved yrkesskade. En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade - for tilfeller konstatert etter 1. januar 1991 - vil etter hvert bli tilbakeført trygden gjennom refusjonsordningen. Komiteen har merket seg at de totale utgifter til ménerstatning ved yrkesskade er anslått til 132 mill. kroner i 2001, men dette er utgifter som kan påløpe noe tilfeldig.
Det foreslås bevilget 76,0 mill. kroner for 2001 mot 83,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av
St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 86,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at hovedtrekkene ved regelverket er at ytelser etter denne lov gis til skadetilfeller som er inntruffet før 1. januar 1971. Posten gjelder utbetaling av uførepensjoner, barnetillegg, enkepensjoner, barnepensjoner og ascendentpensjoner. Komiteen vil peke på at uføre-, enke- og barnepensjoner endres prosentvis i takt med grunnbeløpet i folketrygden. Komiteen har merket seg at utgiftene vil synke med 9,3 % årlig, regnet i fast grunnbeløp, og at det budsjetteres med 76 mill. kroner for 2001.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 8.688,3 mill. kroner for 2001 mot 7.686,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 7.554,0 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert
midler til kap. 2600.
Komiteen har merket seg de ordninger som kan iverksettes for å bedre livskvaliteten hos mennesker i en rehabiliteringssituasjon, og eventuelle forsøk på å få flest mulig tilbake til inntektsgivende arbeid.
Hjelpemidler er for mange viktig, og
ofte en forutsetning. Rehabiliteringstiltak er omtalt både i
Attføringsmeldingen (1991-1992), Velferdsmeldingen (1994-1995),
Opptrappingsplan for psykisk helse (1997-1998) og Rehabiliteringsmeldinga
(1998-1999). Komiteen er opptatt av at alle foreslåtte tiltak kan
koordineres og komme den enkelte til nytte.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener det er mulig å oppnå betydelige
besparelser når det gjelder anskaffelse av tekniske hjelpemidler ved
gjennomgang av innkjøpsrutinene på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 2663 post 75 reduseres med 30,8 mill. kroner og bevilges med 2.631,2 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 66.606,0 mill. kroner for 2001 mot 63.400,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 65.327,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt til personer som har fylt 67 år. Komiteen vil peke på at alderspensjonen er en ytelse som er basert på opparbeidede rettigheter. Pensjonen kombinerer grunntrygghet (minstepensjon) til alle pensjonister uavhengig av tidligere yrkesdeltakelse og arbeidsinntekt. Komiteen vil bemerke at denne ordningen er en solidaritetspensjon som gjelder kun i de nordiske land.
Komiteen har merket seg at det er
budsjettert med 26.858 mill. kroner for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil legge de økonomiske forholdene bedre til rette for eldre som ønsker å yte en arbeidsinnsats ved siden av pensjonen. Dagens stramme regler som begrenser hvor mye pensjonister mellom 67 og 70 år kan tjene ved siden av pensjonen før denne blir avkortet, føles som et hinder for mange eldre som fortsatt ønsker å bidra i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener grensen for
arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten avkorting av
pensjon, bør heves fra 1 til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og viser til
sitt lovforslag om dette i forbindelse med behandlingen av
Ot.prp.nr.9
(2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
på denne bakgrunn at kap. 2670 post 70 økes med 60 mill. kroner og bevilges
med 26.918 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.
Komiteen har merket seg at det budsjetteres med 34.225 mill. kroner for 2001. Komiteen vil peke på at denne ordningen kun gjelder personer som har deltatt i yrkeslivet og opptjent egne pensjonspoeng og rettigheter i folketrygden.
Komiteen har merket seg at det budsjetteres med 178 mill. kroner for 2001.
Komiteen har merket seg at det budsjetteres med 5.345 mill. kroner for 2001. Komiteen vil understreke at denne ordningen er en del av solidaritetspensjonen som ytes til personer som av ulike årsaker ikke har deltatt i lønnet arbeid og kunnet opptjene egne pensjonspoeng og rettigheter i folketrygden.
Det foreslås bevilget 2.156,0 mill. kroner for 2001 mot 2.193,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av
St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 2.260,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at det ved forsørgertap er regler for pensjon eller overgangsstønad som skal sikre inntekt og bidra til hjelp til selvhjelp når forsørgeren dør dersom gjenlevende ikke er i stand til å forsørge seg selv og eventuelle barn. Denne pensjonen eller overgangsstønaden er inntektsprøvet og blir redusert på grunnlag av arbeidsinntekt. Pensjonen skal ikke bare reduseres på grunnlag av faktisk arbeidsinntekt, men også på grunnlag av forventet arbeidsinntekt.
Formålet med pensjon eller overgangsstønad til tidligere familiepleiere er å sikre inntekt for enslige som har vært familiepleiere, og som ikke kan forsørge seg selv når pleieforholdet er opphørt.
Formålet for barnepensjon er å sikre
inntekt for barn når en av foreldrene eller begge dør.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til behandlingen av Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995), jf Innst.S.nr.180 (1995-1996). Et flertall bestående av Arbeiderpartiet og Høyre pekte på at behovet og begrunnelsen for etterlattepensjon i fremtiden ville reduseres som følge av at yrkesaktiviteten blant kvinner økte sterkt på 70- og 80- tallet, kombinert med gradvis effekt av ordningen med opptjening av pensjonspoeng for omsorg i hjemmet. Dette flertallet mente at etterlattepensjonen i en del tilfeller ville hemme incentivene til yrkesaktivitet blant kvinner på grunn av at avkortingen mot egen inntekt gjorde det lite lønnsomt å være yrkesaktiv. Dette flertallet fant det rimelig at en justering av regelverket i retning av at avdøde ektefelles tilleggspensjonspoeng skulle få mindre betydning som følge av at stadig flere kvinner opparbeider egne pensjonspoeng.
Dette flertallet viste til at etterlattepensjonen ifølge regelverket skulle graderes etter hvor stor inntekt man kan forvente at den gjenlevende kan skaffe seg. Lovens intensjon bør praktiseres slik at ikke etterlatte som har mulighet til arbeid, heller kan heve etterlattepensjon over mange år. Etterlattepensjon skulle m.a.o. i utgangspunktet ikke være den måten etterlatte i yrkesaktiv alder skaffet seg inntekt på over lang tid.
Flertallet viser videre til at det
samme flertallet mente at situasjonen for etterlatte normalt ville være
svært forskjellig avhengig av alder og derigjennom tidligere samlivsform.
Det ble vist til at middelaldrende og eldre kvinner som tradisjonelt hadde
vært hjemmearbeidende, ville ha vanskeligere for å skaffe egen inntekt, og
at det derfor ville være riktig med en viss aldersgradering, men at yngre
etterlatte kun skulle ytes etterlattepensjon i et tidsbegrenset antall år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier var uenig i de synspunkter Arbeiderpartiet og Høyre fremsatte vedrørende etterlattepensjon da Velferdsmeldingen ble behandlet i Stortinget. Regelverket om arvede tilleggspensjonsrettigheter sikrer at mange kvinner ikke blir minstepensjonister hvis de blir enker. Dagens regelverk gjør det mulig for dem å opprettholde noenlunde samme levestandard selv om de blir alene.
Disse medlemmer mener det er rimelig
at gjenlevende ektefelle får del i de pensjonsrettighetene ektefellen har
opptjent. Reduksjon i de arvede rettighetene vil i særlig grad ramme
kvinner som bare har en liten tilleggspensjon selv.
Komiteen viser til at gjenlevende ektefelle som har behov for utdanning eller opplæring for å bli selvforsørget, kan få utdanningsstønad etter samme regler som enslig mor eller far.
Komiteen viser videre til at stønad til barnepass eller flytting for å bli i stand til å komme i arbeid ytes etter samme regler som for enslig mor eller far.
Komiteen viser til at tidligere familiepleiere som er ugift og under 67 år, kan tilstås etterlatteytelse når pleieforholdet har opphørt på visse vilkår og når det synes rimelig. Også tidligere familiepleiere har rett til utdanningsstønad og tilskudd til flytteutgifter dersom dette gjør det mulig å komme i arbeid.
Komiteen viser videre til at det har vært stor nedgang i antall gjenlevende med pensjon siden 1994.
Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med sak om en mer arbeidsrelatert etterlattepensjon høsten 2000 etter at ulike alternativer har vært ute på høring høsten 1999. Det er antydet at dette ikke vil få økonomiske konsekvenser for budsjettåret 2001.
Det foreslås bevilget 4.449,5 mill. kroner for 2001 mot 5.076,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av
St.prp. nr. 77 (1999-2000) er bevilgningen for 2000 5.157,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at stønadsordningene fra folketrygden omfatter overgangsstønad, stønad til barnetilsyn , utdanningsstønad og stønad til flytting. I tillegg til ytelsene fra folketrygden får enslige forsørgere utvidet barnetrygd, bortsett fra de som lever i et stabilt samboerforhold som har vart 12 av de siste 18 måneder. Komiteen viser videre til at Stortinget ved omleggingen av stønadsordningen i 1998 ønsket å stimulere enslige forsørgere til å ta utdanning og/eller komme i inntektsgivende arbeid.
Komiteen er derfor tilfreds med at andelen enslige forsørgere som er i arbeid, har økt, og at det i 1999 var vel 57 % av stønadsmottagerne som helt eller delvis var selvforsørgende. Sammen med en mer aktiv oppfølging fra trygdeetatens side har et strammere arbeidsmarked gjort det enklere for enslige forsørgere å få innpass i arbeidslivet. Komiteen ser dette som en positiv utvikling og vil understreke at å være i inntektsgivende arbeid er et viktig virkemiddel for å utjevne de økonomiske forskjellene mellom mennesker.
Komiteen har merket seg den positive utvikling når det gjelder enslige forsørgeres utdanningsnivå, og at økningen har vært større i denne gruppen enn blant kvinner generelt.
Komiteen mener det er nødvendig å følge omleggingen av stønadsordningen nøye, spesielt i forhold til de som midlertidig har overgangsstønad som sin viktigste inntektskilde. Komiteen vil understreke at arbeidet med å stimulere til selvforsørging gjennom inntekstgivende arbeid må fortsette.
Komiteen har merket seg at behovet for brukermedvirkningsordningen har endret seg siden den ble etablert i 1998. Antallet brukerkontakter har gått ned og har sammenheng med nedgangen i antall enslige forsørgere. Komiteen er enig i at denne ordningen bør reduseres og omorganiseres. Komiteen vil imidlertid understreke behovet for en tettere oppfølging fra trygdekontoret overfor den enkelte.
Komiteen slutter seg til forslaget om å erstatte deler av brukermedvirkningsordningen med brukersamtaler og økt bruk av motivasjonskurs.
Komiteen har merket seg at Senter for samfunnsforskning i Bergen skal evaluere reformen om omlegging av stønadsordningen og at det skal tas utgangspunkt i brukernes erfaringer. Det vil gi nyttig kunnskap for å kunne vurdere nytten av reformen. Komiteen ber derfor Regjeringen orientere Stortinget om resultatet av evalueringen.
Komiteen har merket seg at det har vært en relativ stor inntektsvekst og nedgang i andelen sosialhjelpsmottagere av overgangsstønad fra 1997-98. Departementet antyder at omleggingen av stønadsordningen har bidratt til å fremme inntektssikring, selv om det hefter en viss usikkerhet om hele årsaksforholdet.
Komiteen mener det er av betydning å få en mer sikker avklaring og støtter derfor Regjeringens forslag om en dypere gjennomgang av årsaksforholdene og at det ferdigstilles til budsjettet for 2002.
Komiteen viser til at inneværende år
er det siste året hvor enslige forsørgere med ytelser fra folketrygden kan
benytte seg av overgangsordningen som ble innført ved omleggingen i 1998.
Dette vil føre til at det neste år vil være færre som får stønad. Komiteen
har merket seg at enkelte av de som i dag mottar ytelser etter
overgangsbestemmelsene, kan ha rett til ytelser etter de nye reglene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som fører til at overgangsstønaden til enslige forsørgere blir slik den var før 1999. »
Komiteen har merket seg at antall enslige forsørgere med tilsynsstønad vil være uendret fra 2000-2001 og slutter seg derfor til Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteen har merket seg at utgiftene
til utdanningsstønad vil være om lag på samme nivå som for 2000 og at
anslagsvis 30 % av utgiftene kan tilskrives ordningen med brukerkontakter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enslige forsørgere med overgangsstønad har mindre utdanning enn kvinner generelt i alderen 16-49 år. Utdanning forbedrer mulighetene til selvforsørgelse, og ensliges forsørgeres muligheter må på sikt styrkes gjennom videreutdanning.
Flertallet vil påpeke at mange enslige
forsørgere har dårlig økonomi, noe som også bidrar til vanskelige
oppvekstvilkår for deres barn. Utdanningsstønad er etter flertallets syn
ett av flere hensiktsmessige virkemidler for å styrke enslige forsørgeres
muligheter på det åpne arbeidsmarkedet, for dermed også å oppnå økonomisk
uavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utdanningsnivået hos enslige forsørgere varierer sterkt, og spesielt har de yngste kvinnene lav utdanning. Disse medlemmer har merket seg at enslige forsørgeres utdanningsnivå har økt den siste tiden og ser på dette som en gledelig utvikling.
Svært mange enslige forsørgere går etter en periode inn i et samboerforhold eller inngår ekteskap. Yrkesfrekvensen blant småbarnsforeldre er høy og kravet om utdanning gjelder uansett sivilstand. Disse medlemmer viser til at et stort antall småbarnsforeldre i dag tar utdanning, og de fleste finansierer det ved lån i Statens lånekasse. Det synes derfor etter disse medlemmers oppfatning urettferdig og tilfeldig at sivilstand under hele eller deler av utdanningen skal ha innvirkning på hvorvidt den enkelte skal tilbakebetale lån i en lang periode etter endt utdanning. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at utdanningsstønaden bør avvikles.
Det foreslås bevilget 240,3 mill.
kroner for 2001 mot 230,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteen ser det som positivt at Rikstrygdeverket har satt i gang informasjonstiltak overfor begravelsesbyråene for at de skal gi bedre informasjon til pårørende om ordningen med behovsprøvet tillegg.
Komiteen har merket seg at det er færre enn antatt som benytter seg av ordningen med behovsprøvet gravferdshjelp, og er i tvil om årsaken er manglende kjennskap eller behov for ordningen.
Det er en stor belastning når barn dør. Komiteen er enig i at det gis maksimal gravferdsstøtte uten behovsprøving verken mot foreldrenes eller mot avdøde barns formue når barnet er under 18 år.
Komiteen har merket seg at behovsprøving mot gjenlevendes inntekt oppheves, og at det innføres et fribeløp for samlet finansformue på kr 8.000 når avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer.
Komiteen har merket seg at samlet maksimalstøtte på gravferdsstønad for tiden utgjør kr 12.000.
Komiteen viser til at forslagene vil innebære noe administrativ forenkling samtidig som de samlede merutgifter blir ca 5 mill. kroner.
Det foreslås i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) bevilget 2.580,9 mill kroner for 2001 mot 2.363,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 2.282,8 mill. kroner.
For 2001 foreslås det omdisponert midler til kap. 676.
Komiteen er tilfreds med at reformen
pr. 1. juli 1998 om en ny avtalepolitikk har ført til en kraftig økning av
spesialister med avtale og nedgang for spesialister uten avtale. Dette
kommer pasientene til gode i form av lavere egenandel hos spesialist med
avtale.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer
går imot alle økninger av egenandeler i helsevesenet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis generelle merknader der det framgår at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker økning av noen egenandeler.
Dette medlem foreslår at kap. 2711 post 70 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 947 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk
Venstrepartis generelle merknader, samt til disse medlemmers merknader under
kap. 701 angående tannhelsebehandling og en egen tannhelsereform. Disse
medlemmer ønsker en betydelig styrking av refusjonene til
tannhelsebehandling som ledd i å utjevne forskjellene sammenholdt med vanlig
helsebehandling utenom munnhulen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2711 post 72 økes med 40 mill. kroner og bevilges med 310 mill. kroner.
Komiteen viser til at Glittreklinikken
driver en høyspesialisert rehabilitering av hjerte- og lungepasienter.
Klinikken har utvidet sin kapasitet gjennom nybygg og har gjennom avtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene fått 10 mill. kroner i tillegg
til opprinnelig budsjettforslag. Komiteen mener det er viktig å sikre full
drift av Glittre da mange pasienter står i kø i påvente av plass. Det
innføres ikke egenandel for pasientbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, og Senterpartiet, viser til
avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre og omtalen av denne i
B.innst.S.nr.I
(2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 2711 post 74 økes med 10
mill. kroner og bevilges med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens enstemmige merknader i Innst.S.nr.178 (1998-1999) (Ansvar og meistring - mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk) der det heter:
| « Komiteen viser til det arbeidet LHL i samarbeid med Røros kommune har lagt ned for å få etablert et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering. Komiteen ber om at dette tiltaket vurderes med sikte på tilsvarende refusjonsordning som for Glittreklinikken. » |
Disse medlemmer er kjent med fremdriften av prosjektet med ferdigstillelse årsskiftet 2002-2003 og ber i så fall Regjeringen i forbindelse med budsjettet 2003 å legge inn nødvendige beløp som sikrer driften.
Komiteen har merket seg at det nå foreslås et nytt finansieringssystem med fast egenandel på kr 190 pr. døgn for pasientene. Dermed vil bidragssatsen måtte bli ulik slik at disse avspeiler den enkelte institusjons tilbud og faktiske kostnader.
Institusjonens utgifter har økt raskere enn bidragssatsene fra staten. Dette gjør at den økonomiske situasjon er vanskelig for mange opptreningsinstitusjoner.
Komiteen har merket seg at Sosial- og
helsedepartementet vil utbetale 3,1 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd
til CatoSenteret i 2000 fra kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner, jf
St.prp. nr. 25 (2000-2001) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i
statsbudsjettet for 2000.
Videre har komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merket seg at det der også varsles at departementet vil vurdere kjøp av tjenester ved CatoSenteret i 2001 tilsvarende inntil 30 plasser. I denne sammenheng vurderes det bruk av midler som bevilges under kap. 2600 Trygdeetaten til kjøp av helsetjenester for sykmeldte, samt at det også skal vurderes om det er rom for å dekke deler av utgiftene under kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner.
Flertallet tar dette til etterretning.
Institusjonene under post 78, de 4
spesielle institusjonene, har ikke fått fullprisjustert bidragssatsene, og
dermed gir dette driftsproblemer. 4,15 mill. kroner føres over fra post 75
til post 78 for å gi en prisjustering for disse institusjonene på 4,3 %
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og omtalen av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001) og foreslår på denne bakgrunn at kap. 2711 post 75 økes med 30,85 mill. kroner og bevilges med 480,65 mill. kroner. Dette flertallet forutsetter at en får best mulig geografisk spredning av de godkjente tilbudene.
Dette flertallet vil understreke at
opphold i opptreningsinstitusjon er av stor betydning for bedring av
funksjonsevnen for mange. Slike opphold bidrar bl.a til å få pasienter
raskere tilbake i arbeid etter en operasjon.
Komiteen mener finansieringsordningen må bidra til å sikre høy kvalitet i institusjonene. Den foreslåtte finansieringsordning kan spesielt i en overgangsperiode gi uheldige utslag for enkelte av opptreningsinstitusjonene. Dagens inntektsnivå vil bl.a være avhengig av hvilke egenandeler institusjonene har tatt, selv om de reelle og sammenlignbare utgiftene i utgangspunktet burde være noenlunde like. Ulikheter med hensyn til bl.a vedlikehold, investeringer, vakante stillinger m.m. vil også bidra til at sammenlignbare institusjoner kan få ulike tilskudd fra det offentlige i 2001. Det må utarbeides en modell for beregning av kurdøgnpris pr. i dag slik at de samme forhold legges til grunn for beregning av kostnadsnivået i alle institusjonene.
Komiteen vil peke på at det også må vektlegges at enkelte institusjoner er under oppbygging. Tilskuddet i 2001 må ta hensyn til dette slik at også økt aktivitet kan bli finansiert. Det må snarest utarbeides en langsiktig plan for de økonomiske driftsvilkårene til opptreningsinstitusjonene og en modell for fremtidig finansiering som sikrer drift av god kvalitet også i fremtiden.
Komiteen viser til det arbeid som er i gang i forbindelse med godkjenning av opptreningsinstitusjoner, og forutsetter at en sikrer en best mulig geografisk fordeling av institusjonsplasser innenfor opptrening ved etablering av nye institusjoner.
Komiteen er kjent med at det arbeides med å etablere et opptreningssenter i Aust-Agder i samarbeid mellom Lillesand kommune, Bygland kommune, Norske Kvinners Sanitetsforening og Bygland Opptreningssenter AS. Senteret vil bl.a arbeide aktivt i samarbeid med arbeidskontor, trygdekontor, forsik-ringsselskap og private og offentlige bedrifter for bl.a å tilby oppfølging i forhold til personer som er i ferd med å gå over i langtidssykemeldinger og/eller uføresituasjon.
Komiteen er videre kjent med at LHL i samarbeid med Røros kommune arbeider med å få etablert et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering.
Komiteen er positiv til etablering av
slike sentra.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det statlige tilskuddet bør økes slik at institusjonene får dekket en større del av sine reelle kostnader for å sikre et forsvarlig faglig tilbud.
Disse medlemmer mener at CatoSenteret må gis godkjenning enten som opptreningsinstitusjon eller som spesiell helseinstitusjon. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i innstillingen til Dok.nr.8:06 (2000-2001).
Disse medlemmer fremmer forslag om at
kap. 2711 post 75 økes med 50 mill. kroner til 499,8 mill. kroner. Disse
medlemmer forutsetter at en del av midlene benyttes i forbindelse med
godkjenning av CatoSenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer understreker viktigheten av å utnytte kapasiteten ved Muritunet og Nordagutu opptreningsinstitusjoner fullt ut. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med ekstrabevilgninger i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2001 dersom dette blir nødvendig for full kapasitetsutnyttelse ved disse institusjonene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til sin merknad under post 75, noe som betyr at post 78
styrkes med 4,15 mill. kroner. Flertallet fremmer forslag om at kap. 2711
post 78 økes med 4,15 mill. kroner og bevilges med 108,05 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er foreslått et nytt finansieringssystem for opptreningsinstitusjonene med fast egenandel på kr 190 pr. døgn for pasientene. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener at dette ikke skal gjelde for Attføringssenteret i Rauland, Beitostølen helsesportsenter, Hernes institutt og Valnesfjord helsesportsenter. Disse medlemmer mener det er en urimelig forskjellsbehandling når pasienter ved disse institusjonene ikke må betale egenandel på linje med pasienter i de andre opptreningsinstitusjonene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere samme egenandel for pasientene ved Attføringssenteret i Rauland, Beitostølen helsesportsenter, Hernes institutt og Valnesfjord helsesportsenter på lik linje som for de øvrige opptreningsinstitusjonene. »
Det foreslås bevilget 1.895,0 mill. kroner for 2001 mot 1.785,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 1.675,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at folketrygden
dekker reiseutgifter for pasienter ut fra hva som er billigste reisemåte.
For 2001 foreslås satsen for godtgjørelse ved bruk av egen bil satt til kr
1,65 pr. km. For brukere som på grunn av sin sykdom er innvilget
spesialbil, og som skal reise over lange avstander, vil det oftest være
tryggest å bruke egen bil i stedet for fly og taxi. Dette blir imidlertid
et underskuddsforetagende med folketrygdens satser, fordi slike spesialbiler
ofte er store, tunge biler med høyt forbruk av drivstoff. Selv om disse
pasientene tilstås statens satser ved bruk av egen bil, vil det kunne føre
til en innsparing for folketrygden fordi transport med fly og taxi for
pasienten samt en ledsager faller langt dyrere. Komiteen fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere om
pasienter med spesialbil kan tilstås godtgjørelse etter statens satser ved
bruk av egen bil i tilfeller der alternativet er at trygden dekker
flyreise. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og fremmer forslag om at kap. 2750 post 77 reduseres med 40 mill. kroner og bevilges med 1.152 mill. kroner. Reduksjonen skyldes bortfall av momskompensasjonen fordi det ikke blir moms på persontransport.
Det foreslås bevilget 7.407,0 mill. kroner for 2001 mot 6.671,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 6.813,5 mill. kroner.
Komiteen ser at omsetningen av legemidler på blå resept øker hvert år. Folketrygdens utgifter har mindre økning i 1999 fordi pasientenes egenbetaling økte noe.
Komiteen slutter seg til at prisene i løpet av 2001 skal fastsettes på bakgrunn av prisene i et utvalg europeiske land for alle preparater i markedet.
Komiteen legger vekt på den brede gjennomgåelse ECON har foretatt av referanseprissystemet, og slutter seg til at dette systemet nå avvikles.
Komiteen har merket seg at nye konkurransefremmende tiltak settes inn.
Komiteen støtter at en avvikling av referanseprissystemet ledsages av at en gevinstdeling vil bli tillatt for alle preparater i markedet. Dette innebærer at minst halvparten av apotekets gevinst ved billige innkjøp tilfaller kunden. Komiteen forutsetter at slik gevinstdeling vil stimulere til innkjøpssamarbeid til beste for pasienter, apotek og folketrygd.
Komiteen ber departementet vurdere om det er behov for kjøreregler for å sikre at oppnådde rabatter kommer kunden til gode når det gjelder vertikalt integrerte grossist- og apotekkjeder.
Komiteen ber om at effektivisering
gjennomføres, slik at saksbehandlingstiden for søknader om refusjon etter
blåreseptordningen skjer innen fristen på 90 dager, slik EØS-avtalen
forutsetter.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, støtter den foreslåtte avanseendring for apotekene fra 1.
januar 2001, som bl.a har sin bakgrunn i reduserte kostnader som følge av
avviklingen av referanseprissystemet for legemidler.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at legen kan benytte seg av blåreseptforskriftens regel om individuell søknad ved medikamentell behandling på hjemstedet.
Legen kan enkelt sende søknad for sin pasient til det lokale trygdekontor, som normalt vil innvilge pasienten medisin med vanlig egenandel. Søknaden sendes en gang for hele behandlingsrekken. Dette er ikke uvanlig ved cellegiftbehandling på legekontoret når dette anses medisinsk forsvarlig.
Dette flertallet vil imidlertid be
departementet om å gjøre denne regelen i blåreseptforskriften bedre kjent.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at regelverket gjør at kreftsyke
pasienter må reise flere mil for å få behandling de kunne fått hjemme.
Regelverket krever at cellegiftbehandling må skje ved sykehus eller
sykestue; hvis ikke må pasienten betale egenandel selv. Flertallet mener
det ville være bedre for pasientene om slik behandling kan gis av lege på
hjemstedet, eller at det gis støtte til å dekke reiseutgifter for
legespesialister slik at disse kan komme til pasienten og ikke omvendt.
Etter flertallets oppfatning er det uakseptabelt at alvorlig syke pasienter
utsettes for slike tilleggsbelastninger. Endringer må også omfatte andre
pasientgrupper i tilsvarende situasjoner. Flertallet fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at pasienter som har langt å reise til sykehus eller sykestue, når
dette er medisinsk forsvarlig, kan få tilbud om medikamentell behandling på
hjemstedet uten å betale egenandel. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at sykehusenes økonomi til bl.a høykostmedisin ble styrket gjennom St.prp. nr. 47 (1999-2000), der beløpet for inneværende år til implantater og medikamenter er på 85 mill. kroner. Denne styrkingen ble gjort etter tilråding fra fagmiljøet selv.
Flertallet viser til at det i dag finnes to såkalte Anti-TNF-preparater for mennesker med alvorlig revmatisk sykdom; Enbrel og Remicade. Førstnevnte gis i hovedsak ved at pasienten selv setter sprøyter, og finansieres over RTVs budsjetter. Sistnevnte gis intravenøst på sykehus, og betales følgelig i utgangspunktet av sykehusene selv.
Flertallet har merket seg at et av de medikamentene som ble valgt ut i forbindelse med styrkingen av finansieringen av såkalt høykostmedisin, nettopp er Remicade, som det er reist spørsmål om. For disse gis nå særskilt, statlig kostnadsdekning med 50 % av innkjøpsprisen.
Flertallet konstaterer at dette har bidratt til at sykehusenes egne kostnader ved å gi Remicade er redusert. Flertallet forutsetter derfor at pasienten får de mest optimale medisiner i sin behandling.
Flertallet er kjent med at bruk av det
andre nevnte preparatet, Enbrel, finansieres over RTVs budsjett, og berøres
således ikke av bevilgningen i
St.prp. nr. 47 (1999-2000). Unntaket herfra er de tilfeller der Enbrel i en
behandlingsmessig oppstartsfase gis på sykehus. I disse tilfellene dekkes
selvsagt preparatkostnadene av sykehuset selv.
Et annet flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er fra flere pasientgrupper gjort kjent med at
enkelte sykehus ikke gir tilbud om bruk av de mest optimale medisiner i sin
behandling av enkelte pasienter fordi det fører til en for stor utgiftspost
for det enkelte sykehus' budsjett. Som et eksempel vil dette flertallet
vise til en problemstilling som Norsk Revmatikerforbund har belyst når det
gjelder medisinering av de nye Anti TNF - Alfa-medisinene for mennesker med
alvorlig revmatisk sykdom. Det finnes i dag to preparater, Enbrel og
Remicade. Det første kan gis ved at pasienten selv setter sprøyter og
dermed betales av Rikstrygdeverket, mens det andre må gis intravenøst og vil
dermed måtte gis ved innlegging på sykehus, eventuelt poliklinisk. I dette
siste tilfellet blir dette belastet sykehusets budsjett, og dette gjør at en
del sykehus vegrer seg for å bruke denne medisinen. Dette flertallet ønsker
å få belyst omfanget av denne problemstillingen slik at det kan iverksettes
tiltak med tanke på at norske pasienter skal kunne få en optimal behandling
ved landets sykehus.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang av i hvor stor grad sykehusenes økonomiske situasjon har
innvirkning på hvilke medikamenter som brukes i behandlingen, og eventuelt
iverksette tiltak som sikrer pasientene en optimal medikamentell
behandling. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at ulike refusjonsordninger for medikamenter avhengig av om pasienten befinner seg i sykehus eller ikke, også kan ha behandlingsmessige konsekvenser. Et eksempel på dette er behandling med Anti TNF-Alfapreparatene til bruk ved alvorlig revmatisk sykdom. Mens ett av preparatene refunderes av Rikstrygdeverket fordi behandlingen kan skje utenfor sykehus, må et annet, alternativt preparat gis intravenøst i sykehus, og refunderes dermed ikke av Rikstrygdeverket. Fordi medikamentet er svært kostbart, reserverer en del sykehus seg mot å ta det i bruk, og konsekvensen blir tilbudsforskjeller til ulike pasientgrupper.
Etter dette medlems syn bør
pasientenes rettigheter knyttet til medikamentell behandling være de samme
uavhengig av om behandlingen skjer i eller utenfor sykehus. Medikamenter
som forskrives på blå resept, bør som en konsekvens av dette etter dette
medlems syn dekkes av Rikstrygdeverket uavhengig av om behandlingen skjer i
eller utenfor sykehus. Medikamenter som forskrives på vanlig hvit resept
bør derimot, som nå, dekkes av sykehusene for inneliggende pasienter, mens
disse dekkes av pasientene selv når behandlingen skjer poliklinisk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det nye astmamiddelet Singulair fortsatt bare refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10). Flertallet viser til at fire professorer i lungesykdom i brev til sosialkomiteen argumenterer for at Singulair bør inn på den generelle listen etter blåreseptforskriften § 9. Det er en generell enighet blant barne- og lungeleger i Europa om at leukotrienantagonister (Singulair er en leukotrienantagonist) bør brukes i tillegg til inhalasjonssteroider for å oppnå best mulig astmakontroll. Flertallet vil understreke at dette kan bidra til å redusere bruken av kortisonholdige astmapreparater og dermed også redusere bivirkningene, benskjørhet og veksthemming blant barn som disse preparatene gir.
Flertallet ber derfor Regjeringen på
nytt vurdere å gi ordinær blåreseptrefusjon til leukotrienantagonister
(Singulair) etter forskrivning av relevant spesialist.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) fremmet av regjeringen Bondevik, hvor det redegjøres for departementets sluttbehandling av godkjenning av preparatet Singulair etter blåreseptordningen. Departementet besluttet at Singulair skal refunderes etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10 2)
Disse medlemmer ber departementet
vurdere saken på nytt dersom det er fremkommet nye faktiske kunnskaper som
gir grunnlag for en ny vurdering.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norsk Apotekerforening har
gjennomført et prosjekt med systematisk oppfølging av legemiddelbehandlingen
i forbindelse med astma, kalt SOL-Astma. Prosjektet er gjennomført som et
samarbeid mellom pasient, lege og apotek, hvor apotekfarmasøytene har gitt
veiledning og instruksjon til pasientene når det gjelder riktig bruk av
legemidler. Gjennom prosjektet har man klart å redusere feilbruk og
overforbruk av astmamedisiner betydelig, med det resultat at i en
forsøksgruppe ble antall fraværsdager pr. pasient pr. år 10 dager lavere enn
i en kontrollgruppe. I tillegg til bedre livskvalitet for pasientene viser
prosjektet at man gjennom slike tiltak kan redusere arbeidsgivernes og
folketrygdens utgifter til sykelønn. Disse medlemmer ber Regjeringen med
utgangspunkt i erfaringene fra prosjektet SOL-Astma bidra til at dette kan
bli etablert som et fast tilbud, og at man også vurderer muligheten for
tilsvarende ordninger for andre pasientgrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader der disse medlemmer går imot en heving av « taket » for egenandeler.
Det foreslås bevilget 1.795,0 mill kroner for 2001 mot 1.400,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2000 1.450,0 mill. kroner.
Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 fattet følgende romertallsvedtak:
| « Stortinget ber Regjeringen igangsette en gjennomgang i bruken av egenbetaling for å finne frem til ordninger som bedre skjermer kronikerne. I denne forbindelse skal det vurderes et utgiftstak 2 for utgifter funksjonshemmede og kronisk syke har utover det som dekkes av frikortordningen. » |
Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik i statsbudsjettet for 2000 varslet at den ville komme tilbake med analyser og forslag til konkrete tiltak i statsbudsjettet for 2001, og at Statistisk sentralbyrå har utført en kartlegging av omfanget av utgifter til helse- og sosialtjenester i befolkningen, med særlig blikk mot utgiftene blant dem som antas å være storforbrukere av disse tjenester. Komiteen har registrert at Regjeringen finner det komplisert å utforme en målrettet ordning med egenandelstak for tjenester som ikke omfattes av dagens takordning.
Komiteen er enig i dette og ber om at
det gjøres forsøk på å utrede en takordning basert på skjermingsordninger
for kronikere og storforbrukere slik Stortinget har bedt om.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers
generelle merknader, der disse medlemmer har begrunnet at de ikke ønsker
økninger av noen pasientegenandeler. Med bakgrunn i dette ønsker disse
medlemmer heller ikke at grensen for frikort økes.
Som ledd i å unngå dette fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forslag om at kap. 2752 post 70 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 1.830 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2.979,0 mill
kroner for 2001 mot 2.617,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at fastlegeordningen nå er avtalefestet og klar for
iverksetting på landsbasis 1. juni 2001.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at fastlegeordningen vil være et stort bidrag i arbeidet med å bedre helsetjenestene for innbyggerne i kommunene, og er tilfreds med at ordningen snart er i gang.
Dette flertallet viser til at det
fortsatt er betydelige problemer med å rekruttere leger til en del kommuner
i landet. Dette flertallet ser det som viktig at det fortsatt arbeides
aktivt med tiltak som kan rette på denne situasjonen, slik at innbyggerne i
alle kommuner kan få nyte godt av fastlegeordningen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers
generelle merknader, der disse medlemmer har begrunnet at disse partier ikke
ønsker økninger av noen pasientegenandeler, heller ikke av egenandeler til
allmennpraktiker eller til fysioterapeut.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2755 post 70 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 1.809 mill. kroner og at kap. 2755 post 71 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 856 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 431,0 mill. kroner for 2001 mot 390,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2000.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og Dok.nr.8:01 (2000-2001) jf. Innst.S.nr.24 (2000-2001), er bevilgningen for 2000 1.360,0 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det gis bidrag til dekning av utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i utlandet for familier med barn som har sjeldne sykdommer. Dette er positivt både som støtte til barna og til foreldrene som også har behov for å treffe og snakke med andre i samme situasjon.
Komiteen ser det også som positivt at det nå åpnes for å gi støtte til barn under 16 år med dokumentert middallergi, til madrass og putetrekk. Allergier er økende hos barn, og det er viktig å imøtekomme utgifter i denne forbindelse med fornuftige støtteordninger.
Komiteen viser til Innst.O.nr.94 (1999-2000) der komiteen ba Regjeringen vurdere å lovfeste pasientenes rett til refusjon for ortoptistbehandling. Komiteen tar opp dette ved behandling av Ot.prp.nr.9 (2000-2001). Komiteen legger til grunn at siden det allerede refunderes utgifter til slik behandling, vil lovfesting i folketrygdlovens kapittel 5 ikke medføre merutgifter. Komiteen vil på denne bakgrunn gå inn for at det gis lovhjemmel for at pasienter får rett til refusjon fra folketrygden for ortoptistisk behandling.