|
Ved lov av 30. juni 1995 nr. 44 ble skatteloven § 59 endret. Forarbeidene til lovendringen er Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) og Innst.O.nr.72 (1994-1995).
Endringen innebar en utvidelse av identifikasjonsregelen i skatteloven § 59. Etter den nye bestemmelsen i § 59 nr. 4 skal eierkravet anses oppfylt dersom deltakerne i et eierselskap er aktive i ulike selskaper som eies av eierselskapet og ingen av de aktive deltakerne alene eier to tredjedeler eller mer av eierselskapet. Dersom deltakere som er aktive i ulike selskaper identifiseres med hverandre ved eie av aksjer eller andeler i eierselskapet, kan hver av deltakerne bli tilordnet personinntekt fra det selskap hvor han er aktiv. En slik identifikasjon mellom eierne i eierselskapet er nødvendig for å unngå uheldige tilpasninger.
Lovteksten ble noe upresist formulert, idet det kan se ut som det kun er de tilfeller der deltakerne er aktive i ulike datterselskaper, som er omfattet av bestemmelsen. Ut fra formålet med bestemmelsen må det imidlertid være klart at også de tilfeller der en eller flere deltakere er aktive i et felles eierselskap og en eller flere er aktive i datterselskaper som eies gjennom eierselskapet, skal være omfattet av bestemmelsen.
På denne bakgrunn fremmer departementet nå forslag om at lovteksten blir presisert, slik at det kommer klart fram at også aktivitet i eierselskapet skal omfattes av regelen. Dette innebærer at deltakerne i eierselskapet identifiseres dersom de samlet enten er aktive i ulike datterselskaper, eller i eierselskapet og ett eller flere datterselskap.
Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 59 nr. 4. Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1996.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemmene frå Høgre, sluttar seg til framlegget til presisering av
identifikasjonsregelen i skattelova § 59 nr. 4, og at endringa blir sett i
verk frå inntektsåret 1996.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) stemte imot § 59 nr. 4, fordi Finansdepartementet i sin evaluering av delingsmodellen ikke kunne godtgjøre at tilpasninger av denne typen faktisk har forekommet.
Disse medlemmer viser til at den empiriske evaluering i SNF rapport 93/94 konkluderte med « at det ikke har vært mulig å identifisere selskaper der endringer i konsernstrukturen førte til at næringsinntekt ble skjermet mot beregning av personinntekt i 1992. Resultatet er usikkert ».
Disse medlemmer mener det ikke bør
være tilstrekkelig at man har en teoretisk omgåelsesmulighet for at
identifikasjonsreglene bør utvides. Slike utvidelser bør vurderes i lys av
hvilke negative konsekvenser de kan ha, etter disse medlemmers mening har §
59 nr. 4 flere negative konsekvenser som oppveier behovet for å stoppe en
teoretisk omgåelsesmulighet. Identifikasjonsregelen rammer en rekke selskap
som basert på forretningsmessige vurderinger bl.a. gjennom landsomfattende
sammenslåinger har bygget opp en konsernstruktur. Regjeringens forslag til
utvidelse av § 59 nr. 4 innebærer at man innfører en regel som klart
motvirker at ansatte i holdingselskapet får anledning til å bli medeiere i
selskapet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget om
endring av § 59 nr. 4 og fremmer følgende forslag.
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 59 nr. 4 oppheves. »