Innst.O.nr.12 (1995-1996)
Innstilling frå finanskomiteen om skatteopplegget 1996 - lovendringar

11. FORSLAG TEKNE OPP UNDER BEHANDLINGA I KOMITEEN

11.1 Bustadskatt

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under pkt. 4.3.4 i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer foreslår å prisjustere beløpsgrensene for fordelsbeskatningen med 2,5 %

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 b nr. 1 annet punktum skal lyde:

       For den del av ligningsverdien som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 %

§ 42 b nr. 2 første punktum skal lyde:

       Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 51.250 i ligningsverdien.

§ 42 b nr. 8 første punktum skal lyde:

       - 2,5 % av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 %. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det ikke lenger er grunn for å ha en egen inntektsbeskatning av fordel av det å eie egen bolig. Disse medlemmer har derfor som målsetning å fjerne hele fordelsbeskatningen av egen bolig. Disse medlemmer viser til at de i sitt budsjettopplegg i B.innst.S.nr.1 har foreslått at man i 1996 starter nedtrapping av fordelsbeskatning av bolig ved å halvere fordelsbeskatningen. I 1995 ble det innført et nytt progressivt trinn i boligskatten samt at Regjeringen fremmet forslag om å øke bunnfradraget til 55.000 kroner. Disse medlemmer gikk imot innføring av et nytt progressivt trinn og var enig i Regjeringens forslag om at bunnfradraget for beregnet inntekt for egen bolig skulle øke til 55.000 kroner. Disse medlemmer vil derfor totalt foreslå følgende endringer i boligskatten i 1996:

       Disse medlemmer tar derfor opp følgende forslag:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42 b nr. 1, annet punktum oppheves.

§ 42 b nr. 2, første punktum skal lyde:

       Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 55.000 i ligningsverdien.

§ 42 b nr. 8, første punktum skal lyde:

       1,5 % av andelen av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2.

§ 42 b nr. 8, annet punktum oppheves. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ovenfor.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1995-1996), hvor dette medlem foreslo full avvikling av fordelsbeskatning av egen bolig. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 42, niende ledd og § 42 b oppheves. »

       Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ovenfor.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, vil avvente den stortingsmeldinga om skattlegging av bustad som Regjeringa har varsla.

       Fleirtalet meiner på bakgrunn av dette at det ikkje skal gjerast endringar i skattlegginga av bustad frå 1995 til 1996.

11.2 Frådrag for innbetalt fagforeiningskontingent

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradrag for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at opprettholdelsen av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmer en fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1995. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 fjerde ledd nr. 1, fjerde ledd, 2. punktum oppheves. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld frådraget for innbetalt fagforeiningskontingent.

11.3 Skattelovens § 77 nr. 1 - Særfrådrag for alder

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at manglende inflasjonsjustering av særfradraget for alder medfører en automatisk skatteskjerpelse. Disse medlemmer vil foreslå at særfradraget for alder inflasjonsjusteres og foreslår å forhøye særfradraget for alder til kr 18.000. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 77 nr. 1 første ledd, 1. punktum skal lyde:

       Fra og med den måneden skattyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.500 pr. påbegynte måned. »

       Fleirtalet i komiteen , alle unnateke medlemmene frå Høgre, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld særfrådrag for alder, og viser til at ein spesiell skattereduksjonsregel sikrar at nivået på særfrådraget ikkje vil ha noko å seie for skatten til pensjonistar med lågare eller midlare inntekter og formue.

11.4 Forsørgjarfrådraget

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i budsjettopplegget for 1996 prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi i klar kontrast til Regjeringens budsjettopplegg som betyr en faktisk innstramning for barnefamiliene. Disse medlemmer ønsker å inflasjonsjustere forsørgerfradraget både for barn over og under 16 år som ett av tiltakene i Høyres barne- og familiepakke. Disse medlemmer foreslår at forsørgerfradraget økes til 1.856 kroner pr. barn under 16 år, både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende og at forsørgerfradraget for ungdom mellom 16 og 18 år gis med satser henholdsvis 2.590 kroner, 1.754 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 10. desember 1976 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Forsørgerfradraget skal være kr 1.856 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.

§ 3, første punktum skal lyde:

       Fra og med det år barnet fyller 16 år, til og med det år barnet fyller 18 år skal forsørgerfradraget være kr 2.590. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under pkt. 4.2.8 i B.innst.S.nr.I (1995-1996). Disse medlemmer foreslår å prisjustere foreldrefradraget for aldersgruppen mellom 16 og 18 år. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endring:

§ 3 skal lyde:

       Fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det år barnet fyller 18 år, skal forsørgerfradraget være kr 2.610. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld forsørgjarfrådraget.

11.5 Aksjesparing med skattefrådrag (AMS)

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.I hvor disse tar til orde for flere stimuleringstiltak for å styrke nasjonalt eierskap i norske bedrifter. Som et ledd i disse tiltakene ønsker disse medlemmer å utvide dagens AMS-ordning slik at større beløp kan tilføres det norske aksjemarkedet og norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår at AMS-rammen økes med kr 8.000 i skatteklasse 1 og kr 16.000 i skatteklasse 2 til henholdsvis kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Derfor tar disse medlemmer opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

       a) Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med skattereformen i Innst.O.nr.80 (1990-1991). Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling avga følgende begrunnelse for å avvikle skattesubsidiert aksjesparing:

       Disse medlemmer viser videre til at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vedtok at det skulle opprettes en ny aksjespareordning (ASG). I salderingsproposisjonen for 1992 foreslo Regjeringen å gjeninnføre AMS-ordningen. På dette tidspunktet ble det statlige inntektstap anslått til 300 mill. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen, i strid med Arbeiderpartiets standpunkt da skattereformen ble vedtatt, går inn for å utvide AMS-ordningen til å omfatte aksjer i enkeltselskaper. Disse medlemmer viderefører sitt standpunkt fra skattereformen og vil foreslå at AMS-ordningen oppheves fra 1996.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44, ellevte ledd nr. 2, oppheves. »

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld sparebeløp og sats i AMS-ordninga.

11.6 Frådrag for pensjonssparing

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta opp forslag om økt fradrag for privat pensjonssparing. Disse medlemmer mener at med de betydelige innstramninger som er foretatt i folketrygdens rettigheter de senere år bør skattesystemet inneholde sterkere stimulanser til økt pensjonssparing. Disse medlemmer vil derfor foreslå at satsen for skattefradrag for pensjonssparing økes fra 10 % til 15 % Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 annet ledd, punkt 1 skal lyde:

       Premier og tilskudd som nevnt i første ledd bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 15 pst av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskap innen selvangivelsesfristens utløp. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra disse medlemmer under kap. 5 i denne innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       1. Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 20.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld sats på skattefrådraget for pensjonssparing.

11.7 Bustadsparing for ungdom (BSU)

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det er riktig å stimulere ungdom til å spare slik at de har egenkapital til boligkjøp. Derfor vil disse medlemmer foreslå å øke den årlige maksimale sparegrensen for ungdom til kr 15.000 og maksimalbeløpet til kr 90.000 med 20 % skattefradrag. Disse medlemmer fremmer følgende lovforslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 ellevte ledd, nr. 1 b skal lyde:

       Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6 sjuende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skatteyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til disponering over avkastning på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen og skattyter disponerer midlene på en annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til opplegget frå Regjeringa når det gjeld sparebeløp og sats i BSU-ordninga.

11.8 Fridøgn i skattlegging av fordel av kostbesparelse

       Komiteen viser til brev til komiteen frå Finansminsteren av 17. november 1995. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga. Finansministeren tek i brevet opp forhold knytt til skattefritak for spart kost ved tenestereiser.

       Komiteen viser til at det etter forhandlingar mellom Administrasjonsdepartementet og arbeidstakarorganisasjonane er oppnådd semje om ein ny avtale om regulativet for reiser innanlands og utanlands. Det nye regulatiet byggjer på såkalla nettosatsar som berre dekkjer meirutgifter på tenestereiser. Etter det nye regulativet vert det dermed ikkje rekna skatt for spart kost i heimen. Den nye ordninga vart sett i verk frå og med 1. oktober 1995.

       Komiteen viser til følgjande fråsegn i brevet frå departementet:

       Komiteen har ingen innvendingar til departementet si vurdering knytt til lønnstakarar på tenestereise som får dekt utgifter etter rekning eller ved gratis kost.

       Komiteen viser til at departementet i brevet også omtaler ordninga for næringsdrivande:

       Komiteen meiner at lønnstakarar og næringsdrivande skal likebehandlast. Komiteen har merka seg at departementet på denne bakgrunnen finn det riktig å gje næringsdrivande fullt frådrag for ekstra kostutgifter. Komiteen har ingen innvendingar til dette. Komiteen har vidare merka seg at departementet vil leggje fram forslag til lovendring om dette i ein proposisjon seinare i haust.

       Komiteen har elles ikkje merknader til dei presiseringane av reglane for skattlegging av kost som går fram av brevet frå departementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at det er viktig at vi har et skattesystem hvor reglene ansees som rimelige av de fleste skatteytere. Dette bør innebære at skatteprovenyet av ulike skatteregler står i rimelig forhold til de merutgifter innrapporteringspliktige får ved detaljerte rapporteringskrav og ved at reglene på andre måter ikke virker unødvendig detaljerte. Disse medlemmer vil vise til at Stortingets flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, i salderingen av statsbudsjettet for 1995 ga klarsignal til at kostbesparelse for reiser skulle beskattes fra første døgn. Disse medlemmer mener dette er et klart eksempel på en slik urimelig innrapportering som beskatningsplikt. Disse medlemmer viser til departementets brev av 27. oktober og 17. november 1995 hvor Finansministeren nå er innstilt på å foreta en regelendring, men at nye regler for kostbesparelse skal gjøres gjeldende fra 1. oktober 1995. Disse medlemmer vil vise til at skatteytere og rapporteringspliktige har fått tre ulike regelannonseringer om kostbesparelse i løpet av 1995. Disse medlemmer mener disse reglene om skatteproveny ikke står i forhold til det medarbeid de skaper for bedriftene, og at fjerningen av fridøgnsregelen har skapt så store problemer og usikkerhet både for skattytere og rapporteringspliktige at en rimelig opprydding vil være å gjeninnføre fridøgnsordningen, ikke bare fra 1. oktober, men for hele 1995, og disse medlemmer anser det som urimelig å opprettholde en slik skatteordning for kun 7 måneder i 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er tilfreds med at det etter forhandlinger mellom Administrasjonsdepartementet og arbeidsorganisasjonene er oppnådd enighet om regulativet slik Senterpartiet tidligere har gått inn for. I salderinga for statsbudsjettet 1995 gikk Senterpartiet inn for at ordningen med fridøgn i fordelsbeskatningen av kostbesparelse skulle være 25 døgn fra 1. januar 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil derfor ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med fridøgn i fordelsbeskatning av kostbesparelse med 25 døgn fra 1. januar 1995. »

11.9 Skatt på aksjeutbytte og gevinst av aksjesal

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot at aksjeutbytte skulle gis skattefrihet på aksjonærenes hånd. Disse medlemmer vil trekke fram tre virkninger av den systematiske nedtrapping av utbyttebeskatningen som skjedde i tidsrommet fra 1986 til 1992:

       Disse medlemmer vil foreslå at den nåværende skattefrihet for aksjeutbytte avvikles fra 1996.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til omtale av Raud Valallianse sine skatteforslag i kap. 13.7. pkt. 2 i B.innst.S.nr.I (1995-1996). I samsvar med dette vil denne medlemmen gjere framlegg om å oppheve dei såkalla RISK-reglane i selskapsskattelova som fører til at skatteplikta for aksjeutbytte i mange tilfelle blir redusert til ein tom formalitet. Denne medlemmen vil òg foreslå å oppheve dei finurlege reglane om « godtgjørelse » i selskapsskattelova. Det er desse reglane som er årsak til at likningsprotokollane inneheld usanne opplysningar om at aksjonærar har innbetalt milliardbeløp i skatt av aksjeutbytte som på grunn av desse reglane er skattefritt. Denne medlemmen vil òg foreslå at Regjeringa skal utarbeide meir omfattande lovendringar som er slik at renter, aksjeutbytte og gevinst av aksjesal blir skattlagt på same måte som lønnsinntekt. Det vil seie at inntekt av andre sitt arbeid blir skattlagt på same måte som inntekt frå eige arbeid. Dette betyr at det skal betalast skatt og lågaste trygdeavgiftssats.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       Komiteens medlem frå Raud Valallianse gjer framlegg om følgjande:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i trygde- og skattelovgivningen som sikrer at aksjeutbytte blir skattlagt fullt ut for alle skattytere uten godtgjørelse, at gevinster av aksjesalg skattlegges fullt ut uten regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital (RISK), at renteinntekter for privatpersoner inngår i beregningsgrunnlaget for personinntekt og at aksjeutbytte, aksjegevinster og renteinntekter inngår i grunnlaget for trygdeavgift med lav sats.»

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot ovannemnde framlegg.