Innst.O.nr.12 (1995-1996)
Innstilling frå finanskomiteen om skatteopplegget 1996 - lovendringar

13. TILRÅDING FRÅ KOMITEEN

       Komiteen syner til proposisjonen og til det som står ovanfor og rår Odelstinget til å gjere følgjande

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 26 første ledd bokstav f nytt punkt syv skal lyde:

       7. Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap.

§ 44 sjette ledd nytt åttende punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når den ene av ektefellene har underskudd i næring, og ikke har annen arbeidsinntekt.

Nåværende åttende og niende punktum blir henholdsvis niende og tiende punktum.

§ 44 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i innntektsåret.

§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.600 og ikke høyere enn kr 29.800.

§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:

       Fradrag kan kreves for i inntektsåret betalt:

       1. Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet.

§ 44 sjette ledd skal lyde:

       Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.900. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 4.900. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har underskudd i næring, og ikke har annen arbeidsinntekt. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 19.300 for ett barn, og til kr 23.100 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e l har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

§ 44 syvende ledd skal lyde:

       Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.900. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 4.900. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 19.300 for ett barn, og til kr 23.100 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

§ 59 nr. 4 skal lyde:

       Dersom to eller flere skattytere utøver aktivitet i forskjellige selskaper som helt eller delvis eies gjennom felles eierselskap, skal den enkelte aktives aksjer eller andeler i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eiet av de øvrige aktive. Slik identifikasjon gjelder også om en eller flere av skattyterne utøver aktivitet i det felles eierselskap. Ved indirekte eie gjelder nr 2 og 3 tilsvarende.

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 23.300 kroner i klasse 1 og 46.600 kroner i klasse 2.

§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 64.700 for enslige og kr 100.900 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.

       Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1993.

       Endringene under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1995.

       Endringene under III trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

B.

vedtak til lov

om endring i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven).

       I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 16-3 første ledd nye syvende, åttende og niende punktum skal lyde:

       Arbeidsgiveravgift betales ikke for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, når lønnen ikke er fradragsberettiget for arbeidsgiveren og arbeidet ikke omfattes av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter foregående punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr 30.000 i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter de to foregående punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.

C.

vedtak til lov

om endring i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:

§ 10-8 nr. 1 første punktum skal lyde:

       1. Den som ikke leverer oppgaver etter §§ 6-16c og 6-13 nr. 3 innen 31. januar eller unnlater å gi opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 innen fristen i samme bestemmelse nr. 3, kan ilegges et gebyr.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1995.

D.

vedtak til lov

om endring i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-7 nr. 1 skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt.