| |
Jeg viser til mitt brev av 27. oktober d.å til Arbeiderpartiets stortingsgruppe og til pressemelding av samme dato vedrørende lempninger i beskatningen av kostbesparelse for skattytere som får dekket kost etter regning eller som er undergitt administrativ forpleining på reiser med overnatting:
| « 1. | Administrasjonsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene har som kjent inngått en ny avtale om regulativet for reiser innenlands og utenlands. Av de nye regulativene følger det at statens satser for kostgodtgjørelse skal være satser som bare dekker utgifter til kost utover de utgiftene tjenestemannen villa ha hatt ved å bo hjemme. |
| Dersom en skattyter får dekket kost etter regning på reiser med overnatting, skal det foretas beskatning av kostbesparelsen fra første døgn og det uansett om det beløpet det er krevd fradrag for ikke overstiger statens satser for kost. Det samme gjelder for skattytere som får gratis forpleining på reiser med overnatting. I slike tilfeller vil skattyter få dekket alle utgiftene til kost og skal følgelig beskattes for besparelsen han har hatt ved ikke å spise hjemme. Særlig skattytere som gjennom for eksempel administrativ forpleining får dekket et stort antall kostdøgn kan ha en betydelig besparelse ved å ikke spise hjemme. |
| 2. | Jeg har imidlertid forståelse for at ikke alle skattytere som får dekket kost etter regning eller er undergitt administrativ forpleining bør beskattes for dette fra første døgn. En slik beskatning kan blant annet medføre merarbeid og ekstra omkostninger for arbeidsgiver. |
| Jeg er derfor innstilt på å foreta en regelendring på dette punktet. |
| Lempingen av beskatningen for skattytere som får dekket kost etter regning kan gjennomføres på flere måter. Et alternativ kan være å gi en regel om at et visst antall døgn skal være unntatt fra beskatning. Dersom for eksempel de første 50 døgn var unntatt fra beskatning, ville de aller fleste med ordinær reisevirksomhet være unntatt fra fordelsbeskatningen. En annen mulighet er å unnlate beskatningen av kostbesparelse for alle som reiser på regning eller er undergitt administrativ forpleining, så lenge refundert beløp er lik eller lavere enn statens satser for kostgodtgjørelse. Det må særskilt vurderes om også næringsdrivende skal unntas fra fordelsbeskatningen, og et slikt unntak vil uansett kreve en forskriftsendring. |
| Jeg tar sikte på at slike nye regler for kostbesparelse skal gjøres gjeldende fra 1. oktober 1995 så langt det er praktisk mulig, slik tilfelle er for statens nettosatser. » |
Finansdepartementet har nå foretatt en nærmere vurdering av gjennomføringen av lempningen i beskatning av kostbesparelse for disse skattytergruppene.
Jeg tar sikte på følgende opplegg:
For lønnstakere på tjenestereise er det allerede bestemt at det fra 1. oktober 1995 ikke skal regnes med skattepliktig kostbesparelse, når dekningen skjer etter statens satser og vilkår. Det samme bør av likhetshensyn gjelde når dekningen skjer etter regning eller ved gratis kost (administrativ forpleining). Skattefritaket bør også på dette område gjelde uten noen døgnbegrensning. For å oppnå dette vil jeg fremme kgl res om endring av forskrift av 2. september 1977 om skattefrie naturalytelser mv. Ikrafttreden vil bli fra 1. oktober 1995.
Systemet vil frita arbeidsgiverne fra å måtte registrere og innberette antall reisedøgn. For inntektsåret 1995 må en imidlertid fastholde disse pliktene på grunn av ulike regler for ulike deler av året. Av kontrollhensyn må en også varig videreføre plikten til å innberette sum diettgodtgjørelse etter sats (uten legitimasjon), selv om beløpet under normale forhold ikke vil lede til beskatning.
Dersom det utbetales ulegitimerte diettgodtgjørelser over det aksepterte nivå (bl a statens satser), blir det overskytende skattepliktig. Det er viktig å fastholde et legitimasjonskrav (regning) for høyere beløp som vilkår for ikkebeskatning. Skattemyndighetene vil for øvrig følge med i om mulig misbruk av systemet med skattefri dekning av kost bør lede til ytterligere kontrolltiltak.
For næringsdrivende dreier det tilsvarende skattespørsmål seg ikke om fordelsbeskatning, men om begrensning av fradragsretten for dokumenterte kostutgifter under yrkesreise. Ut fra likhetsbetraktninger i forhold til lønnstakerbeskatningen bør de næringsdrivende kunne få fullt fradrag for slike ekstra kostutgifter, uten tilbakeføring av noe kostbesparelseselement. Dette bør løses ved en lovendring, som jeg vil foreslå i en senere proposisjon i høst. Jeg tar her sikte på ikrafttreden fra og med inntektsåret 1996. Dette skyldes at en omlegging allerede fra 1. oktober 1995 for de næringsdrivende synes mindre påkrevet, og ville innebære en uheldig oppdeling av regnskaps- og oppgjørsregler mv for samme inntektsår.
Jeg vil presisere at lempningene bare gjelder kost på tjeneste- og yrkesreiser. I andre situasjoner der arbeidsgiver holder ansatte med mat, f eks for restaurantpersonale som spiser på arbeidsplassen, for ukependlere som innkvarteres gratis på arbeidsstedet osv, vil slik kostdekning fortsatt være skattepliktig. I slike tilfeller vil også bespisningen gjerne være mer regelmessig og omfattende på årsbasis, enn ved de typiske mønstre for tjenestereiser. For ukependlere med kostdekning skjer det imidlertid en samordning med fradragsretten for merutgifter til kost og for småutgifter i tillegg til ordinært kostbehov. Det skjer derfor ingen spesifikk inntektsføring av kostbesparelse for ukependlere med fri kost o l. Dette vil bli videreført.
Det vil naturligvis heller ikke gjelde noen fradragsrett for næringsdrivendes private kostutgifter, og heller ikke for regulær representasjon.
Ved servering under møter, tilstelninger osv i yrkesmessig sammenheng er skattefrihet det vanlige, uansett om deltakerne er på reise eller ikke. Dette forutsettes videreført.
Kopi av dette brev er sendt Skattedirektoratet.