| |
Komiteen har merka seg reaksjonane,
både frå forslagsstillaren og også andre, på mange av aksjeopsjonsordningane
som har vorte oppretta blant anna for enkelte leiarar i næringslivet. Desse
ordningane er både reelt og formelt svært ulike. Enkelte av opsjonsavtalene
inneber liten eller ingen risiko for den som er tilgodesett, men kan gi
store gevinstar. I andre opsjonsavtaler kan det vere snakk om å ta risiko,
men der det er usikker eller liten utsikt til gevinst. Enkelte av
ordningane er vedtekne i generalforsamling slik at det er fullt innsyn, og
ordningane gjeld gjerne alle tilsette. Andre ordningar er det vanskeleg å
få kjennskap til, dei ligg på grensa til det juridisk akseptable og kan
gjelde berre leiinga i bedriftene. Komiteen er svært kritisk til fleire av
dei opsjonsordningane som er etablerte.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
Sosialistisk Venstreparti, ser likvel òg at ein del opsjonsordningar kan ha
positiv verdi for næringslivet. Opsjonsordningar kan få inn aksjonærar som
er villige til å gjere ein innsats og å ta risiko. I enkelte situasjonar
kan opsjonsordningar vere med å hindre at bedrifter og arbeidsplassar blir
nedlagde. Når arbeidstakarar gjennom opsjonsavtaler blir medeigarar i sin
eigen arbeidsplass, kan dette vere med å skape auka tryggleik og også
sterkare kjensle av ansvar for eigen arbeidsplass.
Eit anna fleirtal, alle unnateke
Høyre, vil peike på dei konsekvensane utbreidd bruk av opsjonar kan få for
lønsutviklinga. Grupper av arbeidstakarar kan ved opsjonsordningar få
økonomiske fordelar som kan sjåast på som eit lønstillegg i form av aksjar.
Men desse økonomiske fordelane blir ikkje rekna med ved lønsoppgjer. Dette
vil endre den fordelingsprofilen som lønsoppgjera tek sikte på.
Av di ordningane er svært ulike og enkelte av dei etter eit anna fleirtal, alle unnateke Høgre og Sosialistisk Venstreparti, si meining er uynskte ordningar, må det vurderast korleis dei uynskte ordningane kan motverkast. Komiteen har lagt Dok.nr.8:18 (1995-1996) fram for Justisdepartementet for vurdering, og departementet si uttale følgjer som vedlegg til innstillinga. Dette fleirtalet deler departementet sine vurderingar av framlegget i Dok.nr.8:18 (1995-1996) om at dette framlegget ikkje vil dekke opp for alle aksjeopsjonsordningane. Dette fleirtalet deler òg departementet sine vurderingar om at dei uynskte ordningane må motverkast, men at dette truleg best kan gjerast gjennom skattlegging og lovendringar der opsjonsordningane blir regulerte. Dette fleirtalet viser til brevet frå departementet der det blir gjort greie for lovarbeid som er i gang og lovarbeid som vil bli sett i gang, der ulike sider av opsjonsordningane vil bli vurdert. I dette arbeidet bør det leggast vekt på at når opsjonsavtaler blir inngått, skal dei vere opne for innsyn. Det skal vere lett tilgang på informasjon. Opsjonsavtalene bør heller ikkje omfatte berre leiarane i bedriftene.
Framlegget i
Dok.nr.8:18
(1995-1996) inneheld konkret forbod mot opsjonsavtaler i børsnoterte
aksjeselskap. Framlegget er såleis svært avgrensa og vil få verknad for ein
liten del av næringslivet utan at ein nødvendigvis får bort uønska
opsjonsavtaler. Men som forslagsstillaren også viser til i dokumentet, har
ein del opsjonsavtaler i nettopp store eller børsnoterte selskap vekt sterke
reaksjonar når avtalene har vorte kjende. Dette fleirtalet utelukkar ikkje
at det i dei lovarbeida som pågår også kan vere naturleg å vurdere
lovendringar som inneber visse avgrensingar i retten til å inngå
opsjonsavtaler.
Komiteen sine medlemer frå
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gjer etter dette
følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa arbeide for
å få bukt med uheldig opsjonskultur. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at avtaler om lønns- og
arbeidsvilkår i utgangspunktet er en sak mellom arbeidstager og
arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at opsjoner kan fylle viktige
funksjoner ved driften av en virksomhet. Ordningene kan f.eks. spille en
rolle ved aksjeemisjoner, ved å gi de ansatte en andel i selskapets
overskudd eller ved å bidra til å beholde nøkkelpersonell i virksomheten.
Disse medlemmer vil understreke at ulike former for å gjøre ansatte til
medeiere i virksomheten er positivt. Opsjoner kan være et viktig
virkemiddel for å oppnå et slikt medeierskap. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at det er åpenhet omkring de ordningene som
etableres. Disse medlemmer mener det skal være offentlighet omkring alle
spesielle avlønningsformer for ledelsen i aksjeselskap i tråd med
prinsippene for offentliggjøring av « fallskjermer » som Høyre fremmet i
Dok.nr.8:05 (1992-1993).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at inntekt og formue har blitt skjevere fordelt de senere årene: De 5 % med høyest bruttoinntekt mottar 91 % av alt utbytte, de 25 prosentene med høyest bruttoinntekt mottar 46 % av renteinntektene og de 10 % rikeste disponerer hele 60 % av finansformuen. Opsjonsordningene er etter dette medlems vurdering med på å forsterke disse forskjellene, og bidrar til å undergrave solidariteten i lønnsoppgjørene. Frynsegoder, som opsjonsavtaler ofte må karakteriseres som, er minst like skjevt fordelt som lønnsgodene, slik at lønnsforskjellene reelt sett er enda større enn det som framgår av statistikkene.
Opsjonsordningene for ledere som har skapt stor mediadebatt, og utløst indignasjon fra et bredt spekter i det politiske miljø, vil fortsette dersom det ikke finnes politisk vilje til å utøve annet enn indignasjon overfor disse ordningene. De gunstigste opsjonsordningene innehas hovedsakelig av toppsjefer og styreledere i næringslivet, og er med på å befeste en utvikling der kapitaleierne mottar en stadig større andel av de verdiene som skapes. Eksempelvis er eiernes inntekter økt med 94 % siden 1988, mens lønnsutbetalingene kun har vokst med 20 %.
Dette medlem mener den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virkningene av slike opsjonsavtaler, er å forby at det skal være mulig å motta lønn i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger. Hverken som en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Dette medlem vil presisere at lønn bør betales ut som lønn, og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på vanlig måte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Trontalen høsten 1995 fremmet forslag om å innføre forbud mot at aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger kan være en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar.
Dette medlem støtter intensjonen i
forslaget i
Dok.nr.8:18
(1995-1996), men kan ikke se noen rimelig grunn til å begrense reglene til å
gjelde børsnoterte selskaper. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot at aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger kan være en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. »