| |
Jeg viser til justiskomiteens brev 30 januar 1996.
Som tidligere uttalt av både finansministeren og nærings- og energiministeren er regjeringen svært skeptisk til en del av de aksjeopsjonsordningene og lignende som er etablert for blant annet enkelte næringslivsledere.
Slike ordninger i praksis både reelt og formelt er svært forskjelligartede. Vi finner alt fra ordninger som er vedtatt av generalforsamlingen under full åpenhet og som gir samtlige ansatte en fortjent belønning for den innsatsen som er utført, til fordekte ordninger som ligger i en juridisk gråsone og som på en urimelig måte tilgodeser ledelsen i selskapet. En svakhet ved forslaget i Dok.nr.8:18 (1995-1996) er at alle slike ordninger skjæres over en kam. Forslaget vil for eksempel innebære at generalforsamlingen i et selskap kan bestemme at investorene (dvs aksjeeierne) kan få nye aksjer til en pris lavere enn børsverdi, mens det ikke vil være adgang til å la de ansatte ta del i en slik ordning.
I forlengelsen av det som er sagt ovenfor er jeg også i tvil om et slikt forbud som foreslått i Dok.nr.8:18 (1995-1996), er en hensiktsmessig måte å motvirke de ordninger som på en urimelig måte tilgodeser ledelsen i selskapet.
I enkelte av de sakene vi har sett er det ikke selskapet som utsteder aksjene eller opsjonene, men en stiftelse. Slike ordninger vil ikke fanges opp av ordlyden i forslaget. Og selv om man utformer ordlyden slik at « stiftelsesordninger » blir omfattet, er det på dette området etter min mening svært vanskelig å utforme en lovbestemmelse som på en presis og effektiv måte rammer de ordningene man ønsker å ramme.
De uønskede ordningene bør derfor bekjempes med andre virkemidler. Skattereglene er her viktige: Som kjent har regjeringen i Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) fremmet forslag om endringer i skatteloven som innebærer at opsjonsavtaler skattemessig blir mindre gunstige. Etter min mening bør det også legges betydelig vekt på åpenhet og informasjon om de ordningene som eksisterer. Slik åpenhet vil antakelig også kunne ha den effekt at næringslivet i enkelte tilfeller avstår fra å bruke slike ordninger. Det er ingen tvil om at regelverket på dette området hittil ikke har vært tilfredsstillende. I NOU 1995:30 Ny regnskapslov har imidlertid Regnskapslovutvalget foreslått at alle « avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller styrets leder skal opplyses ». Dette forslaget er nå på høring. Videre har det såkalte Verdipapirhandellovutvalget i NOU 1996:2 foreslått at blant annet ledende ansattes opsjonsavtaler skal meldes til børsen. Dette forslaget er også på høring.
Det kan innvendes mot enkelte av de eksisterende ordningene at de bare er gjort gjeldende for ledelsen i selskapet. Landsorganisasjonen i Norge har derfor fremmet et forslag som blant annet innebærer at dersom selskapet ønsker å tilby sine ansatte aksjer til en pris lavere enn markedsverdi, så må tilbudet rettes til alle ansatte i selskapet. Forslaget er for tiden på høring, og vil bli vurdert i den proposisjonen om ny aksjelov som skal fremmes innen utgangen av 1996.
Avslutningsvis nevner jeg at enkelte av de sakene som har vært fremme i media den senere tid, har vist at enkelte sider av stiftelsesloven bør gjennomgås på nytt. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger mht hvilket formål en stiftelse kan ha. Erfaringen har vist at enkelte stiftelser har en liten samfunnsnytte eller at de blir brukt til å omgå annet regelverk. Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal gjennomgå alle sider ved stiftelsesloven, og utvalget vil bli uttrykkelig bedt om å vurdere om det bør innføres begrensninger i hvilket formål en stiftelse kan ha.