Innst.O.nr.93 (1996-1997)
Innstilling fra næringskomiteen om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven).

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, støtter hovedhensikten med loven. Målet er å forebygge økonomiske uregelmessigheter og kriminalitet innen serveringsbransjen, samtidig som de seriøse aktørene i bransjen sikres en forsvarlig drift under stabile og forutsigelige rammebetingelser og reell konkurranse. Videre har det vært et mål at kommunene får en bedre oversikt og kontroll med bransjen.

       Bakgrunnen for forslaget er den økende kriminaliteten som har vært innen deler av serveringsnæringen, særlig forhold knyttet til økonomisk kriminalitet og konkursgjengangere. Komiteen ønsker å fremheve at de fleste aktørene i bransjen er seriøse utøvere.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget i all hovedsak bygger på Hotellovutvalgets utredning, hvor særreguleringen av overnattingsbransjen fjernes og at bevillingssystemet for serveringsbransjen opprettholdes.

       Komiteen er enig i at det bare er den forretningsmessige del av virksomheten det skal stilles krav til i denne loven. Service er ikke det offentliges ansvar, mens hygienekrav ivaretas gjennom næringsmiddellovgivningen.

       Komiteen viser til at det i høringene har kommet fram merknader knyttet til serveringsstedenes åpningstider. Dette gjelder spesielt de såkalte « morgenklubber » hvor næringsorganisasjonene i høringen hevdet at det foregår bruk av lettere narkotiske stoffer tidlig på morgenen. Komiteen vil peke på at disse forhold bør vurderes nærmere.

Bevillingshavers rettigheter og plikter. Krav til bevillingshaver

       Komiteen er enig i at retten til å etablere serveringssteder fortsatt skal være betinget av bevilling fra kommunen. Bevilling skal gis når lovens krav er oppfylt. Komiteen vil framheve at hovedpoenget med et bevillingssystem med klare lovbestemte kriterier for å drive serveringssteder, er å ivareta næringens, de ansattes og samfunnets behov for klare og forutsigbare rammebetingelser og kjøreregler. Rettssikkerheten for utøverne i bransjen øker og gjør det mer attraktivt for seriøse drivere. Dette forhindrer den konkurransevridning som har funnet sted til fordel for de useriøse aktørene i bransjen.

       Komiteen mener det er positivt at kravene som stilles til bevillingshaver klart kommer fram i den nye loven. Lovforslaget viderefører dagens krav om at serveringsbevilling skal gis til den hvis regning virksomheten drives for, og at serveringsstedet skal ha en styrer og en stedfortreder.

       Komiteen er enig i at det skal stilles krav til kvalifikasjoner hos daglig leder. Manglende kunnskap hos aktørene samt manglende yrkesstolthet kan være en medvirkende årsak til de problemer bransjen står overfor i dag.

Etablererprøve

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter innføringen av etablererprøve for styrer før vedkommende får serveringsbevilling. Dette vil sikre at bevillingshaver har en basiskunnskap om sine forpliktelser. Dette inkluderer blant annet skatte- og avgiftslovgivning og kunnskaper om regnskapsplikt. Videre innebærer det kunnskaper om annen lovgivning som er av betydning for hvordan serveringsvirksomhet skal utføres som for eksempel alkoholloven, næringsmiddellovgivningen og arbeidsmiljøloven. Flertallet vil i den anledning vise til den positive holdning Reiselivsbedriftenes Landsforening har til å øke kunnskapsnivået i bransjen, og deres tilbud om å arrangere kurser for utøverne til etablererprøven.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen foreslås at serveringsstedets styrer må gjennomføre en etablererprøve. Etablererprøven skal sikre at vedkommende har visse grunnleggende kunnskaper om lovgivning av betydning for hvordan et serveringssted skal drives, samt økonomistyring. Disse medlemmer viser til at dette tiltaket innebærer en skjerping i forhold til dagens kvalifikasjonskrav.

       Disse medlemmer stiller seg positiv til forslaget om å innføre en etablererprøve. Disse medlemmer viser til at også næringen selv er positivt innstilt til at kvalifikasjonskravene i næringen skjerpes, og at de ønsker å engasjere seg sterkt i den praktiske utformingen av dette.

       Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette må være en test på vesentlige områder knyttet til driften av serveringsstedet og ikke en eksamen med krav om kjennskap til detaljer i et meget omfattende lovverk som gjelder for bransjen; Serveringsloven, Alkoholloven, Arbeidsmiljøloven, Næringsmiddellovgivningen, Skatte- og avgiftslovgivningen, Konkurslovgivningen, Brannlovgivningen og HMS/ Internkontroll.

Krav til vandel

       Lovforslaget innebærer også at det skal stilles krav til vandel overfor bevillingshaver og andre sentrale personer ved serveringsstedet. Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet støtter dette. Ved å stille krav om økonomisk vandel vil en blant annet kunnet bidra til å forebygge konkursrytteri innen bransjen. Vandelskravet knyttes opp mot straffbare handlinger som er uforenlige med drift av serveringssted. Dette er i tråd med Hotellovutvalgets tilrådning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen foreslås å stille krav til vandel til drivere i næringen. Vandelskravet retter seg mot brudd på straffelovgivningen som er uforenelig med drift av serveringssted. Dette omfatter blant annet brudd på den alminnelige straffeloven som f.eks. økonomisk kriminalitet, forbrytelser i gjeldsforhold, voldskriminalitet o.l. Også straffbare brudd på spesiallovgivningen omfattes av vandelskravet. Brudd på skatte- og avgiftslovgivningen og regnskapslovgivningen nevnes eksplisitt.

       Disse medlemmer mener det er uheldig med spesielle krav til vandel i en særskilt bransje, selv om det i lengre tid har vært problematiske kriminelle forhold i denne bransjen. Disse medlemmer vil gå imot forslaget om vandelsattest, og fremhever at arbeidet med håndheving av gjeldende lover må prioriteres, jf. karantenebestemmelser m.v. Disse medlemmer viser i denne problemstillingen til de respektive partiers standpunkt i forbindelse med ny alkohollov, jf. Innst.O.nr.59 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sitt standpunkt mot innføring av vandelsattest, men registrerer at flertallet ønsker innføring av en slik attest.

       Disse medlemmer viser også til at et slikt krav ble innført i forbindelse med behandlingen av alkoholloven for kort tid siden, jf. Ot.prp.nr.7 (1996-1997) og Innst.O.nr.59 (1996-1997). Disse medlemmer understreker viktigheten av at kravene som stilles til vandel er sammenfallende etter de to lover, slik at behandlingen av henholdsvis serveringsbevilling og skjenkebevilling kan foregå på en god og rasjonell måte. Disse medlemmer advarer mot en utforming av kravene som resulterer i to runder med behandling, fordi vandelskravene avviker.

Kommunens retter og plikter

       Komiteen viser til at kommunene har plikt til å gi serveringsbevilling når kravene for å få dette er innfridd. Kommunen blir pålagt å innhente uttalelse fra politiet før bevilling gis. Videre har andre offentlige instanser plikt til å melde fra til kommunen hvis de avdekker forhold av betydning for bevillingen. Dette gjelder blant annet skatte- og avgiftsmyndighetene. Dette utvidete samarbeid mellom kommunene og andre offentlige myndigheter vil medføre en bedret kommunal kontroll med at lovens krav til en hver tid er oppfylt. Komiteen mener dette vil virke forebyggende på kriminalitet.

       Komiteen er positiv til at en søknad om serveringsbevilling skal behandles så raskt som mulig og innen 60 dager hvis ikke særlige grunner taler mot det.

       Komiteen har merket seg at vilkårene for kommunens adgang til å suspendere og tilbakekalle serveringsbevillinger er gjort klarere. En tilbakekalling knyttes nå opp mot brudd på de kravene loven til en hver tid krever. Det er de samme kravene som gjelder ved drift av stedet som ved etablering.

       Videre støtter komiteen forslaget om at politiets adgang til midlertidig stengning utvides fra en dag i gjeldende lov til 4 dager. Dette kan synes nødvendig for å avverge kriminalitet, samt at det kan gi kommunen anledning til å vurdere suspensjon eller tilbakekall av bevilling før serveringsstedet åpnes igjen. Komiteen støtter også forslaget om bøtehjemmel for forsettlig eller uaktsomt overtredelse av enkelte bestemmelser i loven.

Utøvelse av skjønn ved tildeling av serveringsbevilling

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen sies at:

       Disse medlemmer viser til at dette forslaget stammer fra Hotellovutvalget som i sin innstilling uttaler at

       og foreslår at det også skal være anledning til å vektlegge forhold som ikke har ført til domfellelse. Disse medlemmer viser videre til at det i proposisjonen sies følgende:

       Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet til denne saken uttaler:

       Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn Regjeringens forslag om bruk av skjønn i vurderingen av tildeling av serveringsbevilling, og mener dette vil svekke rettssikkerheten.