Komiteen viser til at det kan oppstå situasjoner der et barn trenger nye omsorgspersoner fordi den ene eller begge foreldrene som har bodd sammen med barnet, dør. I disse tilfellene kan slektninger eller andre tilkjennes foreldreansvaret i medhold av barnelovens § 36 og § 37. Komiteen har i Ot.prp.nr.56 (1996-1997) gått inn for at andre enn biologiske foreldre kan reise sak innen seks måneder med begjæring om å overta foreldreansvaret dersom begge foreldrene eller den ene av foreldrene med foreldreansvar dør. En slik tildeling av foreldreansvar etter barnelovens § 36 og § 37 gir ingen rettigheter etter arbeidsmiljøloven eller folketrygdloven. Komiteen støtter derfor departementets forslag om at tildeling av foreldreansvar etter barnelovens § 36 og § 37 skal sidestilles med adopsjon når det gjelder retten til permisjon etter arbeidsmiljølovens § 32 og stønad etter folketrygdlovens §§ 14-14 til 14-20. Forutsetningen for dette er at barnet skal bo sammen med den eller de som får foreldreansvaret, og at det må foreligge et omsorgsbehov. Komiteen støtter også at personer som overtar foreldreansvaret i medhold av barnelovens § 36 og § 37 skal ha rett til engangsstønad på linje med de som adopterer. På denne måten vil personer som overtar foreldreansvaret, men som ikke har rett til lønnet permisjon, være sikret en form for økonomisk støtte i tillegg til de støtteordningene som gjelder for småbarnsforeldre.
Komiteen er enig at det foretas endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven slik at personer som overtar foreldreansvaret ved dødsfall, skal få rett til lønnet permisjon på linje med adopsjon. Komiteen vil vise til at begrunnelsen for at man ønsker å innføre bestemmelser som gjør at omsorgspersoner får rett til permisjon og ytelser fra folketrygden, må være at man ønsker å legge forholdene til rette slik at den fremtidige omsorgsperson får anledning til å etablere et forhold til ett eller flere barn og hvor et slikt forhold ikke tidligere er etablert. På samme måte som for barn som blir adoptert, vil det foreligge et slikt behov for å ivareta hensynet til barnet. Lovforslaget omfatter ikke situasjoner der foreldreansvaret blir overtatt av en gjenlevende biologisk forelder. Argumentet er først og fremst at det synes urimelig å yte adopsjonspenger til personer som tar omsorg og ansvar for egne barn. Komiteen vil vise til at de biologiske foreldre som ikke har etablert et faktisk nettverk til barnet/barna fordi de har hatt en beskjeden eller ingen samværsordning, må få muligheten til å motta adopsjonspenger. Bakgrunnen for at samværsordningen har vært beskjeden eller ikke har vært tilstede, behøver ikke å skyldes den gjenlevende av de biologiske foreldrene, men kan skyldes først avdødes manglende vilje til å slippe lengstlevende til i forhold til barnet/barna.
Komiteen er av den oppfatning at det retningsgivende for retten til permisjon og ytelser fra folketrygden må være om det foreligger et etablert og nært forhold til barnet eller ikke. Komiteen mener at skillet ikke må gå på biologi, idet dette vil kunne innebære at lengstlevende forelder til tross for at denne har utmerkede forutsetninger for å ta omsorgen, ikke vil vinne frem i « konkurranse med » onkler, tanter m.v. Biologiske foreldre kan også ha behov for å knytte bånd. Komiteen støtter for øvrig departementets forslag.