| |
Departementet foreslår at det gis adgang til å få redusert den pensjonsgivende inntekten dersom denne er vesentlig høyere enn en antatt normallønn for arbeidsdeltagelsen i selskapet. Forslaget omfatter delvis pensjonerte bedriftseiere som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr. 4 eller nr. 5, jf. § 57 og § 58.
Som bakgrunn for forslaget vises det til at enkelte delvis pensjonerte bedriftseiere som en følge av delingsmodellen har en pensjonsgivende inntekt som er fastsatt mer ut fra eierandelen i bedriften enn ut fra arbeidsdeltakelsen. Dette kan gi enkelte uheldige utslag ved avkorting av folketrygdens pensjoner, fordi den pensjonsgivende inntekten ikke alltid blir lavere selv om vedkommende arbeider mindre. Vedkommende kan da få avkortet pensjonen på bakgrunn av en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn det den faktiske deltakelsen i selskapet skulle tilsi.
Det vises i proposisjonen til tidligere behandling av spørsmålet i Stortinget, seinest i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:39 (1996-1997) da det ble fattet følgende vedtak:
| « I. |
| Stortinget
ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt
for uførepensjonister (og alderspensjonister), slik at ikke beregnet personinntekt
brukes som grunnlag for pensjonsgivende inntekt for disse. Derved blir det ikke
tatt hensyn til slik inntekt ved inntektsprøving av uførepensjon (og alderspensjon).
Endringene skal gjelde aktive eiere etter skatteloven § 55 nr. 3, 4 eller 5.
|
| II. |
| « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister) slik at trygdeutbetalinger ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt for disse. Endringen av bestemmelsene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt kan gis virkning fra 1. januar 1992 for pensjonister som setter fram krav om endring av ligningen for de aktuelle årene. » |
Departementet finner det ikke tilrådelig med noen generell fravikelse av bestemmelsene om pensjonsgivende inntekt som grunnlag for avkorting av pensjons- og trygdeytelser for bedriftseiere som fortsatt deltar aktivt i driften etter pensjonering, men finner det hensiktsmessig med en unntaksregel for delvis pensjonerte bedriftseiere som fortsatt er aktive medeiere i aksjeselskap eller ansvarlige selskap, og som får fastsatt arbeidsinntektsdelen ut fra eierandelen i selskapet. Departementet foreslår derfor at disse pensjonistene kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned.
Departementet vil fraråde en tilsvarende unntaksregel for næringsdrivende med beregnet personinntekt fra enmannsforetak, jf. skatteloven § 55 nr. 3, jf. § 56, slik stortingsvedtaket synes å forutsette. Det uttales at delingsmodellens sondring mellom kapitalinntekt og verdien av eneeierens arbeidsinnsats skulle gi et tilfredsstillende uttrykk for inntekt fra foretaket. Etter departementets oppfatning er lovendringen i regelverket for uførepensjon fra 1992 her av større betydning enn delingsmodellen. Departementet vil presisere at regelverket for uførepensjon - såvel før som etter lovendringene i 1992 - tilsier at uføregraden skal fastsettes i forhold til inntekt fra eget arbeid eller egen virksomhet og ikke i forhold til utført arbeidsinnsats.
Forslaget til unntaksregel omfatter pensjoner etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 og 19. Unntaksregelen forbeholdes således pensjonister, og ikke mottakere av korttidsytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Departementet uttaler at det av praktiske hensyn ikke er mulig å gi endringen virkning tilbake til inntektsåret 1992 slik Stortingsvedtaket forutsetter, og foreslår at unntaksordningen gis virkning tilbake til inntektsåret 1995.
Rikstrygdeverket legger til grunn at den foreslåtte unntaksregelen i praksis vil omfatte om lag 100 delvis pensjonerte bedriftseiere. Det antas at merutgiftene vil utgjøre 2-3 mill. kroner i året, økende til 3-4 mill kroner etter 10 år. Forslaget innebærer merarbeid både for skatteetaten og trygdeetaten.
Komiteen tar til etterretning
departementets vurdering om at dagens regler generelt sett fungerer
tilfredsstillende for delvis pensjonerte bedriftseiere som aktivt deltar i
driften av foretaket. Komiteen støtter forslaget om en unntaksregel på de
vilkår som ligger til grunn for departementets vurdering av forslaget slik
de fremkommer i
Ot.prp.nr.24
(1997-1998).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen arbeide videre for å fremme
disse partiers intensjoner fra behandlingen av St.meld. nr. 35 (1994-1995)
Velferdsmeldingen og
Dok.nr.8:39
(1996-1997) med en mer likestillet situasjon for arbeidstakere både i både
små og store virksomheter og en bedre likestilling mellom arbeidstakere og
selvstendige næringsdrivende, også de som har personinntekt fra
enmannsforetak.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet har merket seg at departementet frarår en tilsvarende
unntaksregel for næringsdrivende med beregnet personinntekt fra
enmannsforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre er ikke
enig i departementets fortolkning av stortingsvedtaket når det gjelder
fastsettelsen av hvilken inntekt som skal bestemme uføregraden. Beregnet
personinntekt i delingsmodellen er uttrykk for en teoretisk inntekt - ikke
en faktisk inntekt. Intensjonen i
Dok.nr.8:39
(1996-1997) var at delvis uføretrygdede ikke skulle oppleve at
trygdeutbetalinger ble avkortet på bakgrunn av den teoretisk beregnede
personinntekten. Disse medlemmer kan ikke se at departementets tolkning
tilfredsstiller denne intensjonen og ber departementet snarest legge frem
lovregler som følger opp stortingsvedtaket på dette punkt.
Komiteen tar til etterretning departementets begrunnelse for at det av praktiske hensyn ikke er mulig å gi endringen virkning tilbake til inntektsåret 1992.
Komiteen legger til grunn at unntaksregelen i praksis vil omfatte om lag 100 delvis pensjonerte bedriftseiere med beregnet personinntekt fra ansvarlig selskap eller aksjeselskap.
Komiteen støtter forslaget i proposisjonen.