| |
I proposisjonen fremmes forslag om endring av straffeloven § 292 om grovt skadeverk, som opprinnelig ble lagt fram i Ot.prp.nr.72 (1996-1997). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av det daværende Storting, og forslaget ble fremmet på nytt i Ot.prp.nr.18 (1997-1998).
Det foreslås i proposisjonen å heve strafferammen i straffeloven § 292 fra 4 til 6 år. Bakgrunnen for forslaget, som ble fremmet etter initiativ fra påtalemyndigheten, er i første rekke at departementet vurderer ildspåsettelse av kirker som en alvorlig forbrytelse der det er behov for å kunne ilegge streng straff. Endringsforslaget gjelder grovt skadeverk generelt, og strafferammen vil etter endringen komme på linje med andre praktisk viktige formuesforbrytelser som f.eks. tyverier og underslag.
Etter gjeldende rett rammes ildspåsettelse av en kirke av straffeloven § 291 om skadeverk, men ofte vil en kirkebrann volde betydelig skade og dermed bli henført under § 292 som grovt skadeverk. I praksis ligger straffutmålingen for overlagt ildspåsettelse av kirker gjerne fra 6 måneder til 3 års fengsel.
I noen tilfeller kan straffeloven § 292 brukes sammen med straffeloven § 152 b tredje ledd nr. 3 (generalklausulen mot miljøkriminalitet) eller kulturminneloven § 27 som beskytter fredete kulturminner. Anvendt sammen med straffeloven § 292 gir disse reglene en strafferamme på hhv. 9 år og 6 år. Det er ellers noe uklart om den såkalte mordbrannparagrafen i straffeloven § 148 rammer ildspåsettelse av kirker. Strafferammen etter denne bestemmelsen er fengsel fra 2 til 21 år.
De aller fleste høringsinstanser støtter forslaget; bare Den Norske Advokatforening går imot. Advokatforeningen har liten tro på at en heving av strafferammen vil ha noen effekt, og mener man bør være tilbakeholdende med å øke strafferammen som et kriminalpolitisk virkemiddel overfor typer av lovovertredelser som tidvis blusser opp, uten at reelle hensyn og moden overveielse tilsier det. Kirkerådet og Riksantikvaren mener på sin side at forslaget ikke går langt nok.
Departementet påpeker at forslaget har fått bred støtte, og viser ellers til at det har oversendt et brev til Straffelovkommisjonen der det tas til orde for en generell gjennomgåelse av forholdet mellom allmennfarlige og økonomiske forbrytelser.
Det er ikke grunn til å tro at forslaget vil få store økonomiske eller administrative konsekvenser.