| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Bjørnar Olsen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg og fra Senterpartiet, Morten Lund, viser til Dok.nr.8:73 (1997-1998), fremmet av stortingsrepresentantene Karin Andersen og Ågot Valle, hvor de foreslår å oppheve siste punktum i kommunelovens § 35 nr. 2 som lyder:
| « Er det fremsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslagene som fikk flest stemmer ved denne. » |
Flertallet vil vise til brev av 26. mars 1998 fra statsråd Ragnhild Queseth Haarstad til komiteen. I brevet opplyser statsråden at departementet arbeider med en gjennomgang av økonomibestemmelsene i kommuneloven, herunder en vurdering av budsjettprosessen i kommunene, med sikte på en proposisjon til Stortinget. Statsråden peker i sitt brev på at det i denne forbindelse er naturlig å vurdere spørsmålet om voteringsregler ved behandling av årsbudsjettet.
Flertallet ser det også som
hensiktsmessig å behandle forslaget ut fra en helhetlig vurdering av
økonomibestemmelsene i kommuneloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, viser til kommunal- og regionalministerens brev av 26. mars 1998 til komiteen, der hun bekrefter at dagens lov kan bidra til svært belastende situasjoner og at Regjeringen derfor vurderer å finne løsninger. Disse medlemmer mener det er viktig at et flertall ikke misbruker sin makt til å presse et mindretall til å stemme for et budsjett de ikke har fått noen anledning til å påvirke. I utgangspunktet må en forutsette at det i de fleste tilfeller utøves godt politisk skjønn og at dette løses uten formaliteter. Imidlertid har praksis vist at dette ikke alltid har skjedd. Når Stortinget i sin egen budsjettbehandling ikke fant det riktig å tvinge noen representanter til å stemme på et budsjettforslag de ikke hadde hatt noen innflytelse på, viser det at en slik situasjon oppfattes som uønsket.
Disse medlemmer viser til at det ikke er lett å rekruttere folk til lokalpolitisk arbeid. Dersom praksisen med å tvinge representanter til å stemme mot sin overbevisning skulle bli vanlig, ville det bidra svært negativt til rekruttering.
Disse medlemmer er derfor positive til at kommunal- og regionalministeren vil se på saken.
Disse medlemmer er kritiske til den
løsningen som blir antydet med adgang til å stemme blankt, men er i likhet
med kommunal- og regionalministeren enige i at en ny bestemmelse må sikre at
kommunene får vedtatt budsjett innenfor gjeldende frister, og vil komme
tilbake med konkrete forslag når forslag til nye økonomibestemmelser i
kommuneloven kommer opp.
Komiteen vil på denne bakgrunn foreslå at dokumentet vedlegges protokollen.