| |
Det fremgår av adopsjonsloven § 14 at adoptivbarnets statsborgerskap ikke blir endret ved adopsjonen. Adoptivforeldrene må søke om norsk statsborgerskap på barnets vegne i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd, der det fremgår at søker kan få norsk borgerrett når særlige grunner taler for det.
Problemstillingen ble drøftet i Ot.prp. nr. 40 (1984-1985) om lov om adopsjon. Det konkluderes her med at norsk statsborgerskap ikke bør gis samtidig som adopsjonsbevilling utstedes. I Innst.O.nr.19 (1985-1986), ber justiskomiteen likevel departementet om å utrede mulighetene for at barn under 12 år som adopteres av norske foreldre bosatt i Norge, automatisk får norsk statsborgerskap. I komiteens merknad vises det til at adoptivbarn så vidt mulig skal ha samme rettsstilling som egnefødte barn.
Forslag til endringer i statsborgerrettsloven og adopsjonsloven ble sendt på høring, og majoriteten av høringsinstansene gir forslaget sin tilslutning, eller har ingen kommentarer.
De aller fleste utenlandske barn som adopteres til Norge er under 12 år, og departementet foreslo i høringsbrevet at det gis automatisk norsk statsborgerskap til disse der en av foreldrene er norsk statsborger. Tilsvarende regler finnes i de øvrige nordiske land. Departementet mente at kontrollhensyn og hensynet til sammenhengen i loven tilsier at automatisk erverv av norsk statsborgerskap gjøres betinget av at norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke til adopsjonen.
Blant de høringsinstansene som har uttalt seg er et klart flertall positive til departementets forslag, men noen ønsker at forslaget presiseres ytterligere, eller utvides til også å omfatte adopsjoner der godkjenning skjer etter at adopsjonen har funnet sted.
Departementet mener at forslaget bør være rettet mot de ordinære utenlandsadopsjonene som skjer med forhåndssamtykke fra norske myndigheter, og opprettholder forslaget.
Enkelte høringsinstanser har bemerket at høringsbrevet ikke vurderer høringsforslaget opp mot reglene om dobbelt statsborgerskap.
I Ot.prp. nr. 40 (1984-1985) ble problematikken rundt dobbelt statsborgerskap anført som et tungtveiende moment mot at adoptivbarn automatisk får adoptivforeldrenes statsborgerskap. Departementet mener disse momentene ikke lenger er avgjørende. Synet på dobbelt statsborgerskap har de senere årene endret seg noe. Skulle automatisk erverv av norsk statsborgerskap medføre dobbelt statsborgerskap, er dette ikke i strid med norsk lov eller dagens konvensjoner. Om adoptivbarnet kommer i den situasjon at det får dobbelt statsborgerskap, vil det være samme situasjon som om barnet hadde vært født av f.eks. norsk mor og utenlandsk far.
Enkelte av høringsinstansene har påpekt at også adoptivbarn mellom 12 og 18 år bør gis anledning til å få norsk statsborgerskap på en enklere måte enn etter gjeldende praksis. I henhold til dagens praksis vil adoptivbarn mellom 12 og 18 år få norsk statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd såfremt de oppfyller kravet til botid i riket.
Departementet foreslår at adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan bli norske borgere ved melding. Barnet må samtykke i at melding gis.
De nye reglene tas inn i statsborgerrettsloven som ny § 1a.
Komiteen er tilfreds med at revisjonen medfører en forenkling av loven, og støtter prinsippet bak lovforslaget: å likestille barn født i og utenfor ekteskap så langt det er mulig.
Komiteen har merket seg departementets vurdering av dobbelt statsborgerskap som vil kunne oppstå når utenlandske barn som adopteres automatisk får norsk statsborgerskap. Norsk lov bygger på prinsippet om at man i størst mulig grad skal unngå dobbelt statsborgerskap. Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke hvis dobbelt statsborgerskap inntrer automatisk, f.eks. ved fødsel, ekteskap, e.l. Det vises videre til at der forslaget fører til dobbelt statsborgerskap ved adopsjon vil man få samme situasjon som man i dag har om barnet er født av norsk mor og utenlandsk far, og dette skaper ikke problemer sett fra norsk side.
Komiteen viser videre til at noen staters lovgivning kan medføre automatisk bortfall av adoptivbarnets statsborgerskap hvis han/hun automatisk får norsk statsborgerskap.
Komiteen støtter prinsippet om at adoptivbarn og egenfødte barn skal likestilles, og at adoptivbarn mellom 12 og 18 år bør kunne få norsk statsborgerskap uten krav til botid i riket. For å få statsborgerskap, må det gis melding til fylkesmannen, og barnet skal ha samtykket i at slik melding gis. Komiteen understreker at prinsippet om at barn i denne aldersgruppen skal ha rett til å uttrykke sin mening og bli hørt, dermed blir ivaretatt. Disse vilkårene gir også adoptivforeldrene en plikt til nøye å vurdere hva som er til barnets beste sammen med barnet.