| |
I medhold av statsborgerrettsloven får barn født av norsk mor automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen, mens barn født av utenlandsk mor og norsk far bare får automatisk norsk statsborgerskap etter sin far i de tilfeller hvor foreldrene er gift ved barnets fødsel eller gifter seg før barnet fyller 18 år.
Et barn med utenlandsk mor og norsk far, hvis norske far ikke er gift med barnets mor, kan få norsk statsborgerskap etter søknad dersom « andre serlege grunnar er for det ». I henhold til praksis innvilges norsk statsborgerskap i medhold av denne bestemmelsen til barn under 18 år med norsk far, dersom faren bor sammen med barnet og har foreldreansvaret helt eller delvis. Det kreves videre at barnet er bosatt i Norge og at det foreligger samtykke fra foreldrene. For barn som kommer til Norge etter at de har fylt 12 år stiller man i tillegg krav til at barnet skal ha bodd en viss tid i Norge. Botidskravet øker gradvis med alderen.
I proposisjonen gjennomgås rettstilstanden i øvrige nordiske land, som har noe varierende regler.
Departementet viser til at Europarådets konvensjon om statsborgerskap vil fremme likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap.
I høringsbrevet ble det foreslått at statsborgerrettsloven får en ny bestemmelse - § 2a - som fastsetter at barn av foreldre som ikke er gift og hvor far er norsk, får norsk statsborgerskap ved melding hvis faren var norsk borger da barnet kom til, han har vedtatt farskapet eller farskapet er fastsatt ved dom og moren samtykker når hun har foreldreansvar. Har barnet fylt 15 år, må også det samtykke i at melding gis.
Blant de høringsinstansene som har uttalt seg er et klart flertall positive til departementets forslag.
Forslaget til ny § 2a i høringsbrevet satte som vilkår at barnet skulle være ugift. Etter høringen uttalte departementet at dette vilkåret ikke er forenlig med Europarådets nye konvensjon om statsborgerskap og foreslår på denne bakgrunn å sløyfe vilkåret.
Juss Buss mente at forslaget også burde fange opp unnfangelsestidspunktet, ikke bare fødselstidspunktet, og viste til at barn født i ekteskap får automatisk norsk statsborgerskap selv om far dør før fødselstidspunktet.
Departementet er enig i at dersom barnets far dør før barnet blir født, men hadde tatt på seg farskapet under svangerskapet, eller farskapet senere blir fastsatt ved dom, bør det være avgjørende om faren var norsk borger da han døde. Forslaget er endret tilsvarende.
Det var i forslaget satt som vilkår at barn over 15 år skal samtykke til at melding gis. Flere av høringsinstansene har stilt spørsmål ved om ikke 15-års grensen bør senkes til 12 år. Departementet er etter en ny vurdering enig i dette og setter grensen for barnets samtykke til 12 år.
Det følger av høringsbrevet at man tenker seg at melding gis til fylkesmannen for personer bosatt i Norge, mens melding gis til utenriksstasjonen for personer bosatt i utlandet. Det foreslås at tvils- og avslagssaker blir sendt Utlendingsdirektoratet for førsteinstansbehandling, med Justisdepartementet som klageinstans.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter videre departementet i at et barn bør kunne få norsk statsborgerskap når faren har vedtatt farskapet eller farskapet er fastslått ved dom og faren var norsk statsborger da barnet ble født. Dersom faren dør før barnet er født, kan barnet bli norsk statsborger når faren hadde tatt på seg farskapet, eller farskapet senere blir fastslått ved dom og faren var norsk statsborger da han døde. Flertallet støtter innføringen av disse vilkårene, og anser dem for å være saklige og viktige.
Flertallet er videre enig i at den eller de som har foreldreansvaret kan inngi melding om at barnet skal bli norsk statsborger, og at dersom flere har del i foreldreansvaret, må alle være enige i at melding gis.
Flertallet er tilfreds med at prinsippet om at det skal innhentes samtykke fra barnet fra det er 12 år, lovfestes.
Flertallet slutter seg til
departementets vurdering om at avgjørelsen vedrørende statsborgerskap anses
som et enkeltvedtak med klageadgang. Flertallet er videre enig i at tvils-
og avslagssaker sendes til Utlendingsdirektoratet for
førsteinstansbehandling med Justisdepartementet som klageinstans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med den regelen som i dag gjelder i forbindelse med erverv av statsborgerskap for barn med norsk far, og ser ingen grunn til å endre loven på dette punkt. Disse medlemmer vil derfor stemme imot § 2a i statsborgerrettsloven.