| |
Forslagsstillerne viser til at kommuneloven § 10 nr. 2 har følgende ordlyd:
| « Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. » |
Forslagsstillerne peker på at i enkelte kommuner griper formannskapet ofte inn og omgjør vedtak fattet i slike utvalg. Det er slik Fremskrittspartiet ser det i strid med intensjonene i kommuneloven.
Har først kommunestyret/fylkestinget vedtatt å overføre avgjørelsesmyndighet til et annet utvalg opprettet av den selv, må en ut fra alminnelige delegasjonsprinsipper kunne utlede at denne myndighet er eksklusiv, og at det dermed kun er en adgang for kommunestyret/fylkestinget selv til å omgjøre vedtak fattet i slike utvalg (i kraft av sitt overordningsforhold).
Andre organ, f.eks. en egen klagenemnd eller formannskapet, skal ha slik omgjøringsmyndighet og kommunestyret/fylkestinget må gjøre særskilt vedtak om dette.
Forslagsstillerne peker dessuten på at bestemmelsen i § 10 nr. 2 praktiseres ulikt fra kommune til kommune, og at det derfor er behov for en presisering.
På denne bakgrunn fremmes det i
dokumentet følgende forslag:
« Lov om endring i lov av 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
I lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:
§ 10 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom kommunestyret eller
fylkestinget delegerer et slikt utvalg avgjørelsesmyndighet, er
kommunestyret/fylkestinget det eneste overordnede organ, så fremt ikke annet
blir bestemt i delegasjonsreglement eller vedtak i forbindelse med
delegasjonsfullmakten.
Loven trer i kraft straks. »