| |
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet - at retten til rovvilterstatning fastsettes som ny § 12a i viltloven. Departementet viser til at forslaget er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvalting, jf. Innst.S.nr.301 (1996-1997).
Departementet foreslår at bestemmelsen om ny § 12a skal hjemle full erstatning til dyreeier for tap og følgekostnader når husdyr eller tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, med nærmere bestemmelser om dette i forskrift fastsatt av Kongen. Det foreslås også at Kongen kan gi forskrift om tilbakekreving av uriktig utbetalt beløp, dette anses som et reelt behov på bakgrunn av erfaringer med den någjeldende erstatningsordningen.
Forslaget til forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, samt retningslinjer for praktisering av forskriftene, følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Departementet vil i løpet av 1999 starte arbeid med gjennomgang og utredning av nye erstatningsregler for rovvilttap innenfor reindriftsnæringen.
Det er i proposisjonen gitt en omtale av enkelte tema som er en del av forskriftene, bl.a vurderingen av hvilke husdyrarter som skal inngå i erstatningsordningen. Departementet foreslår at ordningen skal omfatte sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver. Forutsetningen for at de nevnte typer brukshunder skal kunne erstattes er at de er gjenfunnet, og at undersøkelse foretatt av fylkesmannen, eller den fylkesmannen bestemmer, viser sannsynlighetsovervekt for at hunden er drept eller skadet av en rovviltart som omfattes av ordningen (gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn). Eventuell utbetaling fra forsikringsselskap og eventuelt offentlig tilskudd til innkjøp og opplæring av gjeterhunder og vokterhunder vil komme til fradrag i erstatningen. Ved vurderingen av om slike brukshunder skal erstattes har departementet lagt vekt på synet til mange høringsinstanser om at dette vil kunne ha en stor konfliktdempende virkning med små kostnader for myndighetene.
Departementet foreslår i proposisjonen at erstatningsmyndigheten fortsatt bør ligge hos fylkesmannen med Direktoratet for naturforvaltning som klageinstans. Kommunene vil bli trukket aktivt inn i arbeidet med å fremskaffe et godt grunnlagsmateriale for fylkesmennenes behandling av erstatningssøknader, og departementet vil fortsette arbeidet med å trekke kommunene mer aktivt med i rovviltforvaltningen. Det vises i den forbindelse til det pågående forsøket med kommunal forvaltning av midler til forebyggende tiltak og betingede fellingstillatelser, samt forsøksordninger med gaupe- og jervenemnder.
Departementet viser til at utkast til forskrift og retningslinjer er sendt på høring sammen med utkastet til lovbestemmelse for at høringsinstansene skal kunne se hele erstatningsordningen i sammenheng. Det vedlagte forslaget er endret i tråd med departementets vurderinger av de innkomne høringsuttalelser.
Det er i proposisjonen gjort rede for utarbeiding og høring både når det gjelder ny § 12a erstatningsordningen, samt eventuell overføring av erstatningsmyndigheten til kommunene og vurdering av hensiktsmessig klageinstans. Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger er gjengitt i proposisjonen.