| |
Komiteen syner til dei ulike partia
sine synspunkt når det gjeld opningstidslova i
Innst.O.nr.46
(1997-1998) Om lov om opningstider for utsalsstader.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, syner til at opningstidslova vart vedteken av Stortinget 4. juni 1998 og tok til å gjelda 1. januar 1999. Fleirtalet i komiteen såg det som ei overordna målsetting å avgrensa sundagshandelen og ynskte å halde på sundagen som ein annleis dag med avgrensa kommersiell aktivitet. Omsynet til dei tilsette sin rett til fritid og avgrensing av uhøveleg arbeidstid for desse, var eit anna viktig moment. Samstundes såg fleirtalet det som ynskjeleg å fortsatt kunne sikra forbrukarane eit rimeleg høve til suppleringshandel av daglegvarer utover normal opningstid.
Fleirtalet har merka seg departementet sitt forslag til endringar i opningstidslova som ikkje inneber store realitetsendringar i lova, men ei presisering av innhaldet og intensjonane, slik Stortinget tidlegare har lagt til grunn. Dei føreslegne endringane bør fjerne grunnlaget for feiltolkingar i strid med lovgjevar sine intensjonar.
Fleirtalet er samd med Regjeringa i at
det er viktig å få ein klar heimel for gjeldande praksis for opningstider på
lufthamner og har merka seg at det store fleirtalet av høyringsinstansane
stør dette synet.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til at etter at den siste lovendringa trådte i kraft, har fleire store daglegvareforretningar vore opne utover den alminnelege opningstida ut frå det som er sagt i unnataket for trafikknutepunkt i § 3 første ledd nr. 5. I ein dom frå Asker og Bærum herradsrett frå mars 1999 fekk tiltalte medhald i at to forretningar har den nødvendige tilknyting til trafikknutepunkt og at dei selde varer som dei reisande har behov for. Forretningane var på høvesvis 800 og 1200 kvadratmeter. Herradsretten syner i si grunngjeving til at det ved flyplassar gjennom ei årrekkje har utvikla seg eit omfattande og breitt tilbod av forskjellige varer til dei reisande frå klær til diverse næringsmiddel.
Dette fleirtalet er samd med Asker og Bærum herradsrett i at den praksisen som har utvikla seg på lufthamner harmonerer dårleg med intensjonen med lova. Det er difor viktig å halde oppe intensjonane i lova som trådte i kraft 1. januar 1999.
Dette fleirtalet ser at unnatak for utsalsstader i tilknyting til jernbanestasjonar og andre sentralt plasserte knutepunkt vil innebere eit heilt anna omfang.
Dette fleirtalet stør difor Regjeringa i at det ikkje er grunn til å utvide unnataket til andre transportknutepunkt enn lufthamner.
Dette fleirtalet er samd med Regjeringa i at unnataket frå dei generelle reglane for opningstider for utsalsstader på campingplassar vert avgrensa til å gjelde berre i campingsesongen. Dette fleirtalet er samd med Regjeringa i at i uttrykket « i campingsesongen » ligg krav om at campingplassen er open og har eit visst tal av campingturistar. Føresegna tek ikkje sikte på å gje unnatak for utsalsstader med tilbod og vareutval som klårt er meir tilpassa ålmenta enn campinggjestene. Som campingplassar reknast i denne samanhengen stader som er permanent opparbeidde og tilrettelagde for camping (telt, bobilar, campingvogner, campinghytter etc.). Utsalsstadene må liggje på campingplassen for å kome inn under unnataket. Med dette meiner ein at utsalsstaden må liggje inne på campingplassen sitt område, det er ikkje tilstrekkjeleg at den ligg tett ved campingplassen.
Vidare at fylkesmannen får heimel til
å kunne avgrense unnataket for typiske turiststader til avgrensa periodar av
året. Fylkesmannen sin heimel til å fastsette kva som skal reknast som ein
typisk turiststad vert etter forslaget meir fleksibel. Det nye er at
fylkesmannen ved forskrift kan avgjere at stader vert rekna som typiske
turiststader berre i avgrensa periodar av året.
Eit fleirtal i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, sluttar seg difor
til at unnataket for utsalsstader knytta til kommunikasjonsknutepunkt vert
oppheva. Vidare at det vert oppretta eit eige unnatak for utsalsstader på
flyplassar.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, syner til sine merknader i Innst.O.nr.46 (1997-1998):
| « Flertallet viser til at når det gjelder utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 m2 , må utsalgsstedet fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang. Dette innebærer at det ikke er anledning til ved bruk av bevegelige skillevegger e.l. å gjøre om deler av en butikk etter stengetid til en enhet som tilfredsstiller arealkravet. Utsalgssteder som ligger i butikksenter/kjøpesenter skal i forhold til loven betraktes som individuelle enheter. Kiosker og dagligvareforretninger i butikksenter/kjøpesenter som ikke har egen inngang eller fast monterte vegger, kan holde åpent utenom lovens alminnelige åpningstider forutsatt at de tilfredsstiller arealkravet, og i forhold til andre utsalgssteder fremstår som en naturlig enhet. |
| Flertallet
viser til at bensinstasjoner, som i det vesentlige selger bensin, olje og andre
varer som er nødvendige for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter,
kan ha en salgsflate på 150 m2 . I tillegg kan en selge kiosk-
og dagligvarer. Også utsalgssteder som selger bensin m.v. må i forhold til loven
fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang. »
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.O.nr.46 (1997-1998), hvor de samme medlemmer konkluderer med at den eneste løsningen for å fjerne all konkurransevridning og for best mulig måte å ivareta forbrukernes ønsker og behov på, er å oppheve hele åpningstidsloven. Disse medlemmer vil igjen presisere at de foreslåtte lovendringer er et inngrep i forbrukerens ønske om et åpent og variert åpningstidsmønster.
Disse medlemmer finner det noe kritikkverdig at Regjeringen nå ett år etter den forrige behandlingen av samme lov fremmer nye tiltak for å fjerne unntak som man på det aktuelle tidspunkt var klar over. Disse medlemmer vil her vise til at det den gang ble pekt på alle de uklarheter og åpninger for tolkninger som ligger i loven.
Disse medlemmer kan ikke se et eneste saklig argument for å forskjellsbehandle reisende med tog og fly, og igjen mener disse medlemmer at disse lovendringer vil gi et klart dårligere tilbud i distriktene.
Disse medlemmer vil vise til at noe av formålet fra flertallet i komiteen ved forrige behandling var å få lik praksis for hele landet. Disse medlemmer mener de foreslåtte endringer vedrørende fylkesmannens hjemmel vil føre til en ulik praksis og dermed bryter med noe av hensikten med lovvedtaket i 1998.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at loven i sin helhet oppheves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at åpningstidsloven oppheves. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader vedrørende åpningstidsloven. Disse medlemmer ønsker å oppheve åpningstidsloven. Disse medlemmer har tidligere påpekt at loven er uklar og åpner for tolkninger. Dette har de siste måneder til fulle bevist. Når nå Regjeringen ønsker å foreta presiseringer av loven skaper den isteden nye uklarheter. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.46 (1997-1998).
Disse medlemmer ser ikke behov for de innstramninger det nå legges opp til. Disse medlemmer kan ikke se det samfunnsmessige behovet for å hindre togpassasjerer å handle i butikker på over 100 m2 på søndager, mens flypassasjerer skal kunne handle.
Disse medlemmer vil også gå imot endringen knyttet til butikker på campingplasser, dagens unntak i loven er klart og forståelig. Disse medlemmer mener at en såkalt presisering av at butikkene bare skal kunne ha åpent i campingsesongen, skaper grunnlag for ny tolkning og vil bidra til å diskreditere åpningstidsloven ytterligere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at åpningstidsloven oppheves. »
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet syner til at dei føreslåtte endringane i opningstidslova ville vore unødvendige dersom Senterpartiet sin modell til opningstidslov hadde fått fleirtal i Innst.O.nr.46 (1997-1998).
Denne medlemen meiner dei føreslåtte
endringane i lovforslaget, slik dei går fram i
Ot.prp.nr.72
(1998-1999), nå er nødvendige for å oppnå større samsvar med det som var
intensjonen med opningstidslova. Denne medlemen støttar derfor lovendringa
og syner elles til sine merknader i
Innst.O.nr.46
(1997-1998).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.46 (1997-1998), der dette medlem fremmet følgende forslag:
| « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag for Stortinget om at utsalgssteder som i det vesentligste selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en årlig omsetning under et omsetningstak fastsatt av Regjeringa, skal være unntatt fra de alminnelige åpningstidene fastsatt i § 2. » |
Dette medlem viser også til følgende merknad fra Sosialistisk Venstreparti i samme sak:
| « Dette medlem mener at et omsetningstak må settes på et nivå som utelukker de store varekjedebutikkene fra unntaksbestemmelsene. » |
Dette medlem viser til at det er ønskelig å begrense søndagshandelen, men at dette medlem understreket at avgrensingene skulle være ubyråkratiske og lette å forstå.
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte endringene med unntak av § 3, nytt femte ledd.