| |
Privat arbeidsformidling er med visse unntak forbudt. Departementet viser til at gjeldende forbud mot privat formidling synes lite tilpasset behovene i dagens arbeidsmarked. Det er videre en rekke avgrensnings- og håndhevingsproblemer ved regelverket. Det er også reist tvil om det norske regelverket er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Dersom Norge ønsker å ratifisere ILO-konvensjon nr 181, må dagens forbud mot privat arbeidsformidling og arbeidsutleie endres slik at dette blir lovlig. I tillegg må begrensningen på innleie ikke bli for omfattende.
Etter departementets vurdering er dagens måter å avgrense og regulere arbeidsutleie på lite hensiktsmessig.
Etter at reglene ble utformet, har det også vært store endringer i måten å organisere arbeidet på. Det kan være vanskelig å avgrense utleie mot andre former for arbeidsorganisering, som tradisjonelle entrepriser, konsulentvirksomhet og diverse nye samarbeidsformer i næringslivet.
Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Erna Solberg og Sverre J Hoddevik la 27. oktober 1997 fram to Dok.nr.8-forslag om endring i sysselsettingsloven slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft og slik at det i større grad blir tillatt å drive privat arbeidsformidling, jf Dok.nr.8:12 (1997-1998) og Dok.nr.8:13 (1997-1998).
I kommunalkomiteens innstilling til de to Dok.nr.8-forslagene gir representantene fra de forskjellige partiene på noe ulikt grunnlag støtte til en slik gjennomgang, jf Innst.S.nr.88 (1997-1998).
Utvalget for å vurdere regelverket for arbeidsformidling og arbeidsleie (heretter kalt « Arbeidsformidlings- og arbeidsleieutvalget ») ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. mars 1998.
Utvalgets utredning ble overlevert Arbeids- og administrasjonsministeren den 8. september 1998. Utvalgets utredning er trykt som NOU 1998:15 Arbeidsformidling og arbeidsleie.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte 14. september 1998 utvalgets utredning på høring. Høringsfristen var 14. desember 1998.
Uttalelsene fra høringsinstansene er omtalt i proposisjonen.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår også enkelte andre endringer i sysselsettingsloven.
Ut fra endringer i arbeidslivet og ønske om at arbeidsmarkedsetaten skal betjene hele arbeidsmarkedet, er det ønskelig med en utvidet representasjon fra arbeidslivets parter. På denne bakgrunn foreslår departementet en lovendring som innebærer at Arbeidsdirektoratets styre gjøres om til et rådgivende organ og med bredere representasjon fra arbeidslivets parter.
I tillegg foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å endre sysselsettingsloven § 11 slik at departementet kan bestemme at arbeidsmarkedsetaten kan kreve betaling for enkelte av sine tjenester.
Komiteen tar dette til etterretning.