| |
I høringsbrevet fra Justisdepartementet vises det til forslag fra Stavanger byrett om å innføre en adgang for herreds- og byrettene til å kunne styrke rettens sammensetning i tidkrevende og kompliserte sivile saker slik man har det i straffesaker. Etter straffeprosessloven kan retten i alvorlige straffesaker avvikle hovedforhandling med såkalt forsterket rett, dvs. to fagdommere og tre meddommere. Byretten anså ikke en ordning med varadommer som tilstrekkelig til å dekke dagens behov. Den direkte foranledning til lovforslaget er den såkalte Baldersaken for Stavanger byrett. Hovedforhandling skal avvikles over syv og en halv måned i 2000, fra 1. mars til 15. oktober.
Behovet for å styrke rettens sammensetning er også vurdert av Strukturutvalget for herreds- og byrettene i NOU 1999:22 . Utvalgets flertall foreslår at det bør innføres en adgang til å sette retten med tre fagdommere dersom saken er særlig omfattende eller det foreligger andre særlige grunner.
Departementet bemerker at forslaget fra Stavanger byrett i første rekke synes å være fremsatt for å fange opp tilfeller der en dommer i løpet av forhandlingene får forfall. Strukturutvalgets utgangspunkt synes på sin side å være behovet for å styrke rettens faglige sammensetning.
Alle høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, støtter at det gis adgang til å styrke rettens sammensetning i omfattende sivile saker. Det er imidlertid delte meninger om hvordan en slik regel bør utformes.
Tiden departementet har hatt til rådighet for arbeidet med endringsforslag før Baldersaken kommer opp 1. mars 2000, er knapp. Spørsmålet om en faglig styrking av rettens sammensetning i sivile saker i førsteinstans bør få grundig overveielse. Departementet mener derfor at disse spørsmålene bør vurderes av Tvistemålsutvalget, som er bedt om å avgi sin utredning innen 1. juli 2002. Departementet foreslår i denne omgang en ordning med varadommer som følger hovedforhandlingen og trer inn dersom dommeren får forfall.
Varadommeren skal ikke delta i rettens avgjørelser før fagdommeren har fått forfall, eller under saksforberedelsen, men varadommeren deltar ellers på alle trinn av hovedforhandlingen. Hvis fagdommer får forfall under domskonferansen, må varadommer tre inn og starte rådslagning på nytt.
Komiteen støtter forslaget om adgangen til å oppnevne en varadommer for rettens leder i omfattende saker, slik at behandlingen av saken kan gå som planlagt selv om dommeren får forfall underveis. Komiteen ser dette som et godt bidrag i arbeidet med å gjøre saksbehandlingen i domstolene mer effektiv. Komiteen ser behovet for en slik ordning også i større straffesaker som trekker ut i tid, og viser til departementets vurdering av dette i Ot.prp.nr.3 (1999-2000). Komiteen støtter den tekniske løsningen på hvor reglene plasseres i loven, slik at de vil kunne gjøres gjeldende for alle typer saker som er omfattende.
Komiteen vil understreke at det er avgjørende at en med en slik varadommerordning verken formelt eller reellt forrykker styrkeforholdet mellom fagdommer og meddommerne. Varadommer må derfor selvfølgelig ikke delta ved avstemminger i noen spørsmål. For å sikre at varadommeren kan ta over ledelsen av rettssaken på en best mulig måte, slutter komiteen seg til at varadommer skal delta på alle trinn under hovedforhandling, også rådslagningene underveis. Komiteen mener imidlertid at varadommeren må ha en så tilbaketrukket rolle som mulig.
Komiteen vil peke på at også rådslagningen som gjøres etter at saken er tatt opp til doms kan trekke langt ut i tid. Det vil være uheldig om man må begynne på nytt igjen med denne rådslagningen dersom rettens leder får forfall. Komiteen foreslår derfor at varadommer også rent unntaksvis kan være tilstede under rådslagning etter at saken er tatt opp til doms, men bare dersom det ser ut til at rettens arbeid etter hovedforhandlingen er omfattende og vil strekke seg over et langt tidsrom.
Komiteen vil for ordens skyld understreke at den med dette ikke har tatt stilling til spørsmålet om forsterket rett i vanskelige saker. Dette er et større og mer prinsipielt spørsmål som krever grundig utredning. Komiteen er enig i at det er et spørsmål som naturlig bør vurderes av Tvistemålsutvalget.