| |
Forslaget til endringer i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap (partnerskapsloven) går ut på å endre vilkårene om tilknytning i lovens § 2 tredje ledd. I henhold til denne bestemmelsen kan registrering av partnerskap bare skje dersom en av eller begge partene har bopel her i riket, og minst en av dem har norsk statsborgerskap. Det foreslås at det i tillegg innføres adgang til å registrere partnerskap dersom en av partene har hatt bopel i landet de siste to år før registreringen. Bestemmelsen foreslås også endret slik at statsborgerskap i Danmark, Island og Sverige, likestilles med norsk statsborgerskap. I tillegg foreslås det en forskriftshjemmel som åpner for å likestille norsk statsborgerskap med statsborgerskap i et annet land dersom dette landet har en lovgivning som tilsvarer den norske.
Behovet for en koordinering av partnerskapslovgivningen i de nordiske land ble tatt opp på et sosialpolitisk ministerrådsmøte i 1996.
Partnerskapslovene i Danmark og Sverige ble endret henholdsvis våren 1999 og våren 2000.
Den norske partnerskapsloven trådte i kraft 1. august 1993. Loven bygget i stor grad på den danske partnerskapsloven av 1989.
Ifølge de innkomne høringsuttalelsene, synes det å være stor tilslutning til en oppmykning av tilknytningsvilkårene. Uttalelsene går i hovedsak ut på at det er for strengt å stille et absolutt krav til statsborgerskap hos en av partene og at Norge burde legge seg nærmere opp mot løsningen i Danmark, og det svenske forslaget.
Slik dagens regler fungerer oppstår det ifølge Barne- og familiedepartementet situasjoner der nordiske statsborgere ikke kan registrere partnerskap verken i det landet de er statsborgere i eller i det landet de er bosatt i til tross for at begge landene har partnerskapslovgivning. Dette finner departementet uheldig. Departementet foreslår derfor å endre vilkåret om at minst en av partene må være norsk statsborger slik at statsborgerskap i Danmark, Island eller Sverige likestilles med norsk statsborgerskap.
Departementet mener at også utlendinger som ikke er statsborgere i Danmark, Island eller Sverige, men som har sterk tilknytning til landet, med rimelighet bør kunne la sitt partnerskap registrere her. I dag kan for eksempel ikke en utlending som er vokst opp i Norge registrere partnerskap her når han eller hun ikke er norsk statsborger.
Departementet fremmer forslag om adgang til registrering av partnerskap når en av partene har hatt bopel i landet de to siste år før registrering. Det bør imidlertid stilles visse krav til tilknytningen til Norge. Partnerskap inngått i landet får som regel ikke rettsvirkninger utenfor landet og inngåelse av partnerskap bør derfor være motivert av at det får rettsvirkninger her til lands.