| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, viser til at Regjeringen Stoltenberg nå fremmer forslag til endring i partnerskapsloven, etter at det tidligere har vært gjennomført en høringsrunde vedrørende endringer og harmonisering med lovgivning i andre nordiske land.
Flertallet viser til at situasjonen i dag er en annen enn da Stortinget i 1993 vedtok den norske partnerskapsloven. Den gang var det kun Danmark, som eneste andre land i verden, som hadde slik lovgivning. Av de nordiske land har i dag også Sverige, Grønland og Island fått partnerskapslovgivning, og utenom de nordiske land har Nederland, Frankrike og Tyskland fått liknende lovgivning. Samtidig pågår arbeid i en rekke andre land rundt om i verden for å få vedtatt liknende lovgivning som de nordiske land har fått.
Flertallet viser til at det er naturlig å korrigere lovverk som dette når man finner svakheter eller mangler. Når departementet vurderer situasjonen slik at adgangen til registrering av partnerskap bør utvides, har det bakgrunn i de erfaringer man har gjort siden loven trådte i kraft 1. august 1993 vedrørende kravet om norsk statsborgerskap.
Flertallet er enig i at det ikke er hensiktsmessig at personer som ikke har tilknytning til Norge eller annet land med noenlunde tilsvarende lovgivning kan inngå partnerskap i Norge. Avgjørende må være om inngåelse av partnerskap vil få noen betydning for partene, ikke hvilket statsborgerskap de har. For personer som er bosatt i Norge vil inngåelse av partnerskap ha betydning i forhold til skattelovgivning, trygdelovgivning, ved skilsmisse og dødsfall. Det er derfor viktig at personer med oppholdstillatelse i Norge får adgang til å inngå partnerskap. Flertallet kan heller ikke se noen avgjørende argumenter mot at disse skal få adgang til dette.
Flertallet vil påpeke at mennesker fra
andre land må ha bodd 7 år i Norge før de kan søke om norsk statsborgerskap,
og noen vil av ulike årsaker ikke søke om norsk statsborgerskap. Det er
helt urimelig at disse ikke skal ha adgang til å inngå partnerskap. I
høringsuttalelsen til de foreslått lovendringene sier Landsforeningen for
Lesbisk og Homofil frigjøring at organisasjonene i årene etter at
partnerskapsloven ble vedtatt, har hatt kontakt med lesbiske og homofile par
med lovlig opphold, uten statsborgerskap, men med ønske om å inngå
partnerskap. Med de foreslåtte endringene vil det bli mulig for disse å
inngå partnerskap.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T Lånke, viser til Regjeringens forslag til endringer i partnerskapsloven som vil føre til en større grad av likebehandling for de som er bosatt i Norge og ønsker å inngå partnerskap.
Disse medlemmer viser til at Kristelig
Folkeparti gikk imot lov om registrert partnerskap da denne lov ble vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer imidlertid gikk inn for ordninger gjennom lov om husstandsfellesskap for homofile par og andre som lever sammen. Den foreslåtte endring i loven berører ikke disse prinsipielle spørsmål, men er en naturlig likebehandling av mennesker bosatt i Norge.