| |
I proposisjonen foreslås endring i lov om rettsgebyr. Forslaget gjelder differensiering av rettsgebyret i sivile saker ut fra hovedforhandlingens varighet ved herreds- og byrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Rettsgebyrloven § 1 definerer et grunngebyr kalt rettsgebyret (R). Fra 1. januar 2001 er dette kr 655. Det betales i dag et fast gebyr for domstolenes behandling av tvistemål. Satsen er 6R for søksmål til herreds- og byrettene og 25R for ankesak ved lagmannsrettene og Høyesterett.
Justisdepartementet foreslår en differensiering av rettsgebyret slik at hovedforhandlinger i herreds- og byrett som gjennomføres i løpet av en dag, blir noe rimeligere enn i dag. Deretter vil gebyret økes suksessivt. Med forslaget ønsker departementet at rettsgebyret i større grad skal avspeile ressursbruken i saken, og gi partene et incitament til å unngå unødvendig lange hovedforhandlinger.
I høringsbrevet fra Justisdepartementet ble det foreslått at det i herreds/byretten skulle påløpe 5R første dag av hovedforhandlingen i sivile saker, og deretter 2R for hver dag til og med dag fem. Deretter påløper 4R for hver dag.
I ankeinstansene ble det foreslått å opprettholde 25R første dag av hovedforhandlingen, men deretter beregnes 2R for hver dag til og med dag fem. Deretter påløper 4R for hver dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales 12,5R.
Departementet vurderte om det var behov for å gjøre unntak fra reglene om differensiering for enkelte typer saker, men fant ikke grunn til det. Det vises til at rettsgebyrloven § 10 hjemler gebyrfritak for visse sakstyper uavhengig av partenes økonomi. Også lov om fri rettshjelp gir en hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelplovens vilkår er oppfylt.
Differensieringsreglene ble foreslått å få tilsvarende anvendelse for skifterett og namsrett. Ved anke over dom eller rettsforlik fra forliksrådet foreslås differensiert gebyr tilsvarende ordinær behandling i herreds- og byrett. For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål foreslås betalt 5R, dvs. en reduksjon med 1R. Departementet fant heller ikke grunn til å differensiere gebyret i oppfrisknings- eller gjenopptakelsessaker.
Der saken heves, trekkes eller forlik inngås under hovedforhandling, uteblivelsesdom avsies eller dom blir avsagt på grunnlag av partenes enighet, ble det foreslått fortsatt halvparten av fullt gebyr, men nå beregnet ut fra de differensierte satsene.
Dagens regler om forskuddsvis betaling av gebyret, med unntak for advokater og offentlige organer ble foreslått videreført.
Blant høringsinstansene er synet på forslaget delt. Tolv høringsinstanser er positive til hele eller deler av forslaget eller støtter dets intensjoner, mens ti er negative eller har betydelige innvendinger.
Uttalelsene gjennomgås på side 5-7 i proposisjonen.
Den første hovedinnvendingen fra høringsinstansene - at økningen i rettsgebyret vil virke rettsfornektende - har en side mot Den europeiske menneskerettskonvensjon, og kravet om en reell og effektiv adgang til domstolene, jf artikkel 6. Dagens rettsgebyrordning er klart nok ikke i strid med konvensjonen, og etter departementets syn vil heller ikke forslaget om differensiering være det. Er saksøkeren slik stilt at gebyret utgjør en uoverstigelig hindring for å benytte domstolene, vil vedkommende kunne søke om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr iht. rettshjelploven.
Når det gjelder den andre hovedinnvendingen mot forslaget - at det ikke vil ha noen betydning som incitament til kortere hovedforhandlinger fordi stigningen i gebyret er for liten, foreslår departementet å gjøre kurven for differensiering noe brattere enn i forslaget i høringsnotatet.
Det foreslås etter dette at det skal påløpe 5R første dag av hovedforhandlingen i herreds/byrett, og deretter 3R for hver dag til og med dag fem. Deretter beregnes 4R for hver dag. For ankesakene foreslås 24R første dag av hovedforhandlingen og deretter 3R for hver dag til og med dag fem. Deretter beregnes 4R for hver dag.
Departementet holder fast ved dagens ordning når det gjelder forskuddsvis/etterskuddsvis betaling av gebyret.
Departementet antar forslaget vil kreve noe mer arbeid fra domstolenes side, men så vidt begrenset at det ikke skulle medføre behov for økte ressurser.
Et grovt overslag over de utgifter staten har i forbindelse med tvistemål viser at behandlingsgebyrene i dag bare dekker ca 10 % av de totale utgifter.
Det antas at forslaget vi kunne gi rundt 6,3 mill. kroner i merinntekter pr. år.