| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at ved en differensiering av gebyret, avhengig at sakens varighet, vil partene i sivile saker få et incitament for å redusere omfanget av prosessen. Komiteen har merket seg at gebyret ved behandlingen av sivile saker som bare går over en dag vil bli lavere, og mener at forslaget ikke vil innebære rettsfornektelse selv om totalprovenyet av rettsgebyr vil øke.
Komiteen mener at lovforslaget klart ikke krenker Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6, nr. 1 om den enkeltes krav på adgang til domstolene (« access to court »).
Komiteen vil likevel understreke at lovendringen ikke må resultere i at parter med svak økonomi forhindres fra å føre sin sak i full bredde. De eksisterende muligheter for fritak for rettsgebyr må benyttes for å hindre at disse partene rammes av økt gebyr ved langvarige saker, jf rettsgebyrloven § 10 og rettshjelplovens fritaksbestemmelser.
Komiteen har også vurdert spørsmålet
om å knytte rettsgebyret til tvistegjenstandens verdi, men finner av
rettstekniske grunner at den foreslåtte løsning er å foretrekke. Komiteen
vil likevel påpeke at det hadde vært ønskelig, i ressurskrevende og
langvarige saker - særlig mellom næringsdrivende, at prosesskostnadene for
domstolene i større grad ble reflektert i rettegebyret. Komiteen er kjent
med brev fra Stavanger byrett til Justisdepartementet så tidlig som 11. juni
1993 om dette, og de intensjoner som der trekkes frem berøres også i
høringsuttalelsen fra Asker og Bærum herredsrett. Den senere tids
rettsutvikling med mange ressurskrevende sivile saker, tyder på at denne
problemstilling fortsatt er aktuell og på ny bør gjennomgås av
departementet. Komiteen vil derfor be om at departementet kommer tilbake
til Stortinget vedrørende dette, alternativt via tvistemålutvalgets arbeid
med gjennomgangen av den sivile rettergangsordning.
Komiteens flertall, alle untatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er etter dette enig i de foreslåtte
endringer i lov om rettsgebyr, og støtter den modellen for differensiering
som departementet foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at en differensiering av rettsgebyrene i noen sammenhenger kan få uheldige utslag. Dette gjelder spesielt i saker som vedrører personskader og saker der enkeltpersoner anlegger sak for å få overprøvet et forvaltningsvedtak.
Disse medlemmer har merket seg at saker vedrørende personskader erfaringsmessig varer i flere dager. Dette er også saker som er svært viktige for den det gjelder. Det vil være svært uheldig dersom rettighetstap i slike saker skyldes vegring pga. rettsgebyrene. Disse medlemmer ser også at domstolsprøving av forvaltningsvedtak er en viktig sikkerhetsventil i forholdet mellom enkeltmennesket og det offentlige. Når det offentlige er den sterke motparten, fremstår det som urimelig dersom rettsgebyrene virker som et hinder for å hevde sin rett. Her må enkeltmenneskets mulighet til å få prøvet sin rett ha forrang fremfor det offentliges ønske om å verne sine interesser. All den tid mange av sakene mellom enkeltmennesker og det offentlige uansett er gebyrfrie, vil dette knapt være merkbart på inntektssiden i budsjettet, men merkbart for den enkelte innbygger som omfattes.
Disse medlemmer fremmer derfor forslag til endring i rettsgebyrloven § 8 første ledd i tråd med dette.