| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, vil understreke viktigheten av et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø for elever og studenter. Uten et godt læringsmiljø er det vanskelig for elever og studenter å få utbytte av undervisningen og nå de kunnskapsmål som er satt.
Som et ledd i arbeidet med å bedre læringsmiljøet på skolene tilbyr Regjeringen skolene 15 mrd. kroner i rentefrie lån til utbedring og rehabilitering av skolebygg. Videre arbeider Utdannings- og forskningsdepartementet med lovendringer i opplæringsloven og universitetsloven og komiteen vil i den sammenheng vise til brev fra statsråd Norman fra 15. januar 2002 der det står følgende:
| « Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) sendte 23. april 2001 ut høringsforslag om nye reglar om arbeidsmiljø for elevar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova). Departementet tek sikte på å fremme eit lovforslag for Stortinget i løpet av 2002 på bakgrunn av tilbakemeldinga frå høringsrunden. |
| Fleire høringsinstansar tok opp spørsmålet om å innlemme elevane i arbeidsmiljølova. Frå fagleg hold vart det pekt på at lova regulerer forholdet mellom arbeidsgivar og arbeidstakar, og at det lett kan oppstå situasjoner der interessene til disse partane går på tvers av interessene til elevane. Vidare viser undersøkingar frå Sverige at elevane ikkje når fram som likeverdige partar gjennom arbetsmiljölagen. |
| Forslag
til endringar i lov om universiteter og høgskoler 12. mai 1995 nr. 22 (universitetslova)
har nyleg vore ute på høring. KUF foreslår å ta inn reglar om arbeidsmiljø for
studentar i universitetslova fordi dette synast mest formålstenleg. Målsetjinga
med arbeidsmiljølova er å regulere forhold i arbeidslivet mellom arbeidsgivar
og arbeidstakar, og lova er i heile sin struktur bygd opp omkring dette. I forholdet
mellom utdanningsinstitusjonen og studentane gjeld det andre omsyn. Både i forhold
til forståinga av arbeidsmiljølova og universitetslova synast det mest formålstenleg
om studentars læringsmiljø tas inn i universitetslova. » |
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti mener på denne bakgrunn at arbeidet med å bedre
elevenes og studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø er i godt
gjenge og finner det ikke hensiktsmessig å realitetsbehandle forslagene i
Dok.nr.8:01
(2001-2002).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til oppmodingsvedtak av 18. mai 2000 der Stortinget ba Regjeringen om å legge frem forslag til lovregler om arbeidsmiljø for elever og studenter. Flertallet har merket seg at arbeidet er satt i gang, og at høringsrunde har vært gjennomført.
Flertallet viser videre til Ot.prp.nr.40 (2001-2002) som blant annet omfatter arbeidsmiljøbestemmelser for studenter.
Etter flertallets mening er det tre
prinsipper som må ligge til grunn for at arbeidsmiljøbestemmelser skal ha
effekt: Bestemmelsene må inneholde konkrete bestemmelser om det fysiske og
psykososiale arbeidsmiljø, de må inneholde en medvirkningsordning og de må
inneholde bestemmelser om en uavhengig tilsynsordning med
sanksjonsmyndighet. Flertallet mener disse prinsipper må legges til grunn
ved utarbeidelsen av bestemmelser for elever og studenter. Flertallet mener
videre at Regjeringens forslag ikke er godt nok fordi medvirkningsordningen
er for svak, læringsmiljøbestemmelsene ikke er konkrete nok og det ikke
finnes et uavhengig tilsynsorgan med sanksjonsmyndighet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at
fremdriften i forhold til vedtak i 2000 ikke har vært særlig god. Disse
medlemmer aksepterer at arbeidsmiljøloven blir vurdert som et virkemiddel
for at elever og studenter skal sikres et godt fysisk og psykisk
arbeidsmiljø som forankres i lovverk. Men disse medlemmer viser til at det
allerede finnes forskrifter for skoler og barnehager som omhandler elevers
rettigheter innenfor dette området. Dette er de såkalte HMS-forskriftene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener i utgangspunktet at disse
forskriftene vil kunne være tilstrekkelig, hvis de blir fulgt opp i større
grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil spesielt understreke at elevene tilbringer store deler av sin tid i en skole der oppholdet er obligatorisk, ikke valgfritt.
En innarbeidelse i arbeidsmiljøloven kan etter disse medlemmers syn innebære at alle elever og studenter og alle ansatte innenfor undervisningssystemet får samme verdi fra et arbeidsmiljømessig synspunkt, uansett hvilken alder eller status de har.
Disse medlemmer ber derfor om at, når Regjeringen legger frem sak til Stortinget i løpet av 2002 med lovforslag om arbeidsmiljø for elever og studenter, så må denne saken også omfatte vurderinger og konsekvenser ved å la arbeidsmiljøloven gjelde elever og studenter. Disse medlemmer understreker at sammen med slike vurderinger om utvidelse av arbeidsmiljøloven må det også legges frem konkrete forslag om nødvendig tilpasning av gjeldende arbeidsmiljølov - med tilhørende forskrifter - som dekker inn særstatusen til elever og studenter. Denne særstatus fremkommer fordi elever og studenter ikke er ansatte og at de har ulik alder.
Disse medlemmer legger vekt på at ved en eventuell innarbeidelse i arbeidsmiljøloven, må elever og studenter også være sikret oppfølgning gjennom et uavhengig tilsynsorgan. Disse medlemmer forutsetter at slike vurderinger omfatter, avklarer og presiserer tilsynsmyndighetens rolle og sanksjonsmidler i forhold til arbeidsmiljølovens utvidete område.
Disse medlemmer forutsetter at elev-
og studentorganisasjoner får gi høringsuttalelse til en eventuell utvidelse
av arbeidsmiljøloven, med tilhørende regler for tilsyn og sanksjoner. Disse
medlemmer forutsetter også at utredning om utvidelse av arbeidsmiljøloven
blir foretatt av ekstern kompetanse.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til at Stoltenbergregjeringa foreslo å lovfeste rett til eit godt arbeidsmiljø for elevar og studentar. Desse medlemene vil understreke at det er viktig med gode lovføresegner og at kommunane er i stand til å setje i gang tiltak for å betre arbeidsmiljøet. I samband med dette meiner desse medlemene at regjeringa Stoltenberg si finansieringsordning for opprusting av skuleanlegg er eit viktig bidrag.
Desse medlemene viser til at
arbeidsmiljølova har lange tradisjonar og slik sett ligg til rette for å ta
avgjerder om elevar og studentar sitt arbeidsmiljø. Desse medlemene vil
likevel ikkje tilrå dette då arbeidsmiljølova er eit lovverk som regulerer
tilhøvet mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Det er heller ikkje slik at
alle delar av arbeidsmiljølova kan overførast til elevar og studentar.
Dette gjeld til dømes reglar om arbeidstid, permisjonar, oppseiingar m.m.
På denne bakgrunn vil desse medlemene tilrå at føresegner om elevar og
studentar sitt arbeidsmiljø blir heimla i anna særlov.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forrige regjerings høringsrunder knyttet til arbeidsmiljøbestemmelser der flere av høringsinstansene, blant annet elevenes og studentenes, mente at elevene og studentene burde komme inn under den ordinære arbeidsmiljøloven. Dette er også i tråd med jusprofessor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo sin anbefaling i Barneombudets rapport « Soria Moria » (1996), som også statsråd Norman i sitt brev refererer til. Jakhelln har senere foreslått at elever og studenter omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser ved å endre § 3 ved å gjøre følgende tilføyelse i siste avsnitt:
| « skal anses som arbeidstakere, når de utfører arbeid eller blir gitt opplæring eller annen beskjeftigelse i virksomhet som går inn under loven. » |
Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidsmiljølovens bestemmelser har den fordelen at de er innarbeidede, samtidig som de dynamisk utvikles ved nye forskrifter etter hvert som kunnskapen om arbeidsmiljø utvikles. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det vil være riktig å også vurdere hvordan studenter og elever kan omfattes av dagens arbeidsmiljølov når arbeidsmiljøbestemmelser skal vedtas av Stortinget.
Komiteen foreslår at Dok.nr.8:01 (2001-2002) vedlegges protokollen.